Komiteen viser til
at kapitlet bl.a. omfatter den statlige virksomheten til Riksteatret,
avsetning til scenekunst under Norsk kulturfond, fire nasjonale
institusjoner, tretten region-/landsdelsinstitusjoner, en knutepunktinstitusjon,
åtte region- og distriktsoperatiltak og en rekke andre faste tiltak.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil vise til at regjeringens budsjettforslag innebærer en økning
på 106,3 mill. kroner totalt til scenekunstformål. Dette har i perioden
2006–2011 gitt scenekunstformål en økning på 690,7 mill. kroner. Flertallet er
svært fornøyd med denne satsingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker gjennomgående
en sterkere satsing på det frie scenekunstfeltet og viser til Høyres
hovedmerknad og alternative budsjett der dette kommer til uttrykk
gjennom ekstra bevilgninger til enkeltgrupper og til de relevante
postene under Norsk kulturråd.
Komiteen merker seg
at Riksteatret fortsatt opprettholder et bredt repertoar med 10–12
oppsetninger årlig på 74 faste spillesteder over hele landet. Komiteen vil
ytterligere understreke behovet for et bredt samarbeid – formelt
og uformelt – mellom Riksteateret, andre teatre og frie grupper. Komiteen understreker
Riksteatrets betydning som teater for hele landet. Komiteen vil
spesielt peke på betydningen av at Riksteatret samarbeider med andre
teatre om å bringe gode oppsetninger til et større publikum. Dette
er etter komiteens mening positivt og bidrar til
god utnyttelse av de samlede ressurser på scenekunstfeltet. Det
er i den sammenheng viktig at planlegging av turneer for Riksteatret tar
sikte på samordning med f.eks. regionteatrenes spil-le-planer, slik
at de ulike tilbud til publikum blir så komplementære som mulig.
Komiteen mener at det er svært
viktig å se helhetlig på tiltakene i det frie feltet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er viktig at Riksteateret bidrar aktivt
til å bringe det beste fra det frie feltet ut til et større publikum,
og at institusjonen kan være fødselshjelper for nye satsinger sprunget
ut fra de frie gruppene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
i sitt alternative budsjett å redusere driftsutgifter i offentlige
virksomheter. Det bør la seg gjøre gjennom effektivisering, uten
at det går nevneverdig ut over kvalitet eller kvantitet.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett der denne posten reduseres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 324 post 1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at å stimulere til skapende åndsliv innenfor kulturen,
samt skape ny og eksperimenterende scenekunst, kan gjøres med mindre
midler, uten at dette går ut over produksjon eller kvalitet. Disse
medlemmer ser nødvendigheten av nye og kreative kunstformer,
men mener at bruken av midler skal være kritisk og nyansert. Utfordringen
er at man hele tiden må holde et friskt blikk på problemstillingen
og ikke gradvis la seg blende av fagsjargong og kulturlivets egen
selvhøytidelighet.
Disse medlemmer mener at scenekunsten
og kulturlivet også kan stimuleres med andre virkemidler enn penger
fra staten. Disse medlemmer mener det fortsatt bør
være opp til Norsk kulturfond å vurdere ettårige kontra flerårige
prosjekttilskudd, og ønsker derfor å opprettholde bevilgningen gjennom
én post på statsbudsjettet. Disse medlemmer mener samtidig
det er viktig å stimulere til at man blir tvunget til å få andre
aktører inn på banen hvis man ønsker å opprettholde dagens nivå.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at avsetningen
til scenekunst under Norsk kulturfond er samlet foreslått med om
lag 99,4 mill. kroner. Midlene skal nyttes til ordningene for fri scenekunst
– teater og dans, basisfinansiering av frie scenekunstgrupper, ny
norsk dramatikk og annen scenetekst, koreografi og formidling m.m.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår å bevilge 84,319 mill. kroner på posten. Dette er en økning
på 0,500 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.
Dette flertallet viser til at
Kattas Figurteater Ensemble AS representerer et viktig kunstnerisk tilbud,
både i Vestfold og på landsbasis, og at figurteaterformen har lange
historiske tradisjoner. Kattas Figurteater Ensemble AS er landets største
selvstendige figurteater, arbeider med mange av fremste figurteaterkunstnerne
i det frie feltet og driver dessuten aktiv rekruttering til denne
scenekunstformen. Dette flertallet ønsker på denne
bakgrunn å bevilge 0,5 mill. kroner i et engangstilskudd til Tilskudd
til tiltak under Norsk kulturråd, til å videreutvikle Kattas Figurteater
Ensemble AS. Dette er også en direkte oppfølging av scenekunstmeldingen.
Der forutsettes 40 pst. regional medfinansiering.
Dette flertallet viser til at
Norsk kulturfond er økt med 21,9 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 324 post 54.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres politikk for å styrke det frie scenekunstfeltet. Disse
medlemmer vil særlig understreke behovet for å styrke ordningen
med basisfinansiering. Disse medlemmer viser i denne
forbindelse til Høyres alternative budsjett der denne posten styrkes
med 10 mill. kroner, fordelt på 9 mill. til basisfinansieringen
og 1 mill. kroner til pilotprosjekter for dans, begge deler i tillegg
til regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at dansen som kunstform fortsatt er under oppbygging i Norge.
På relativt kort tid har norsk dansekunst oppnådd anerkjennelse
nasjonalt og internasjonalt. Det er viktig fortsatt å sørge for
at dans i Norge har gode vilkår for videre utvikling, og flertallet har
merket seg at departementet vil utarbeide en strategi for utviklingen
av dans i Norge. Flertallet understreker derfor viktigheten
av at Norsk kulturråd minst viderefører avsetningene til ulike danseformål
på 2010-nivå. For 2011 mener flertallet at det er
tilskuddsordningen for dans som skal styrkes med 3 mill. kroner. Flertallet mener
at dette gir godt grunnlag for å skape forutsigbarhet for tilskudd til
danseformål. Flertallet ber Kulturrådet rapportere
bevilgningene til dansekunst årlig.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, går inn for at forvaltningen
av tilskuddet til stiftelsen PRODA profesjonell dansetrening, tidligere
Gratis Daglig Trening, legges til Dansens Hus som en egen avsetning
på 2,0 mill. kroner, og tiltaket flyttes derfor fra kap. 320 Allmenne
kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd
til kap. 320 Allmenne kulturformål, post 78 Ymse faste tiltak. Dansens
Hus skal utbetale tilskuddet til PRODA, motta rapport og regnskap
i henhold til Kulturdepartementets retningslinjer og rapportere
til departementet.
Komiteens medlemmer fra Høyre konstaterer
at dans som kunstart ikke fremstår på en selvstendig måte i budsjettet
og har i denne forbindelse merket seg feltets protester i forhold
til at de egne ordningene for dans nå er lagt under scenekunst.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 324 post 54.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres ønske om å styrke det frie feltet. Disse medlemmer viser
for øvrig til Høyres alternative budsjett der tilskuddene til de
frie gruppene under post 56 foreslås økt med 2 mill. kroner fordelt
etter Kulturrådets skjønn.
Komiteen viser til
at det nye operahuset gir store kunstneriske muligheter som betyr
et stort løft for et samlet kulturliv. Komiteen mener
av kunstneriske årsaker det er viktig at bygningens kapasitet utnyttes
godt, og at bygget fylles med kunstnerisk innhold av høy kvalitet. Komiteen peker
på betydningen av at Den Norske Opera & Ballett har et utstrakt
samarbeid med region- og distriktsoperaene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at Den
Norske Opera & Ballett foreslås å få et økt tilskudd på 48,2
mill. kroner, herunder 14,5 mill. kroner til økte kostnader i forbindelse
med endringer i overenskomstene og 20 mill. kroner til økt husleie
som gjelder vedlikehold. Flertallet er opptatt av
at tilskuddsøkninger bidrar til å styrke den kunstneriske virksomheten
i det nye operahuset, og legger til grunn at Den Norske Opera &
Ballett gis rom til ytterligere nyskaping og utvikling av ny opera. Flertallet viser
til den store suksessen åpningen av det nye operabygget har vært. Flertallet mener
det er viktig at det legges til rette for at Den Norske Opera & Ballett
kan sikre kvalitativ vekst og utvikling i årene som kommer.
Videre merker flertallet seg
at tilskuddene til Nationaltheatret, Det Norske Teateret og Den Nationale
Scene i varierende grad foreslås økt. Flertallet viser
for øvrig til de respektive partiers merknader forbindelse med Stortingets
behandling av St. meld. nr. 32 (2007–2008) Bak kulissene, jf. Innst.
S. nr. 157 (2008–2009).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet utfordrer
de nasjonale institusjonene til å finansiere større deler av sin
drift gjennom økte billettinntekter. Det finnes midler i markedet,
og disse medlemmer er kjent med at det ikke er noen
nødvendighet at kulturinstitusjoner skal gå med underskudd. Disse
medlemmer vil tvert imot hevde at økt lønnsomhet er fullt
mulig, samtidig som en også ivaretar bredden i tilbudet. Gjennom
å ha en god dekning av oppsetninger med høy inntjening i bunn, mener disse
medlemmer at institusjonene kan bygge seg opp et solid økonomisk
fundament for også å formidle bredden. Disse medlemmer vil
imidlertid fokusere på det ansvaret som hviler på både regjeringen
og institusjonene selv, for å sikre en mest mulig effektiv utnyttelse
av våre felles ressurser. Disse medlemmer minner
om at representanter for regjeringspartiene gjentatte ganger har
tatt til orde for en mest mulig effektiv bruk av skattepengene,
og mener det er naturlig at dette bør legge føringer på alle politikkområder. Disse
medlemmer mener derfor det er naturlig at også kulturinstitusjoner
må legge opp sin virksomhet etter målet om høyest mulig lønnsomhet,
for å unngå at skattebetalernes penger i unødvendig stor grad benyttes
til å subsidiere ulønnsomme prosjekter. Disse medlemmer er
samtidig store tilhengere av å stimulere til bredde i kulturutøvelsen,
men mener profesjonelle aktører må ha en sunn økonomi som grunnlag
for videre utfoldelse.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, og mener en prosentvis
fordeling av reduksjonen vil kunne la seg gjennomføre uten betydelig
svekkelse av kvalitet eller drift. Disse medlemmer mener at
den foreslåtte økning i midler til Den Norske Opera & Ballett
virker sterkt overdrevet, og minner om at fokus i kulturpolitikken
må være å stimulere til en størst mulig bredde innen kulturuttrykk
for å la flest mulig mennesker få ta del i de gleder som god kultur
kan by på.
Disse medlemmer foreslår:
«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om revurdering
av fremtidige driftsplaner for Den Norske Opera & Ballett, med
sikte på reduksjon av det offentliges bidrag.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres ønske om å prioritere det frie feltet. Høyre mener totalfordelingen
mellom institusjonene og det frie feltet er skjev, og gjør i tråd med
dette en omprio-ritering som representerer et kutt for institusjonene
på 15 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det er viktig at Den Norske Opera &
Ballett har rammer som gjør det mulig å realisere høye kunstneriske
mål. Dette medlem er opptatt av at huset fylles med
et kunstnerisk innhold som er i tråd med det en kan forvente av et
opera- og balletthus på høyt internasjonal nivå. Dette medlem mener
det er en statlig oppgave å sikre at Norge har et flaggskip innen
opera og ballett, og et miljø som også kan være en referanseramme
og et kraftsenter for operamiljøer ellers i landet. Det er derfor
viktig at det kunstneriske virke ved Den Norske Opera & Ballett
styrkes, også slik at kommersielle krav ikke går på bekostning av
den kunstneriske kvaliteten. Dette medlem vil øke
bevilgningen til kunstnerisk virksomhet ved Den Norske Opera &
Ballett, og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås 20 mill. kroner til dette formålet ut over regjeringens forslag.
Komiteen merker seg
at tilskuddene til region- og landsdelsinstitusjonene i varierende
grad er foreslått styrket for 2011. Komiteen viser
til at Agder Teater i september 2011 flytter inn i nytt felles teater-
og konserthus med Kristiansand Symfoniorkester og Opera Sør, og
at tilskuddet til Agder Teater er økt med 5,8 mill. kroner. Komiteen er
positiv til at Carte Blanche gis mulighet til å videreutvikle seg
som Norges nasjonale kompani for samtidsdans.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
utfordre region- og landsdelsinstitusjoner på å få økte inntekter
gjennom økte billettinntekter. Disse medlemmer ønsker
å redusere statens utgifter til region- og landsdelsinstitusjoner.
En moderat reduksjon bør være mulig, uten at det går nevneverdig
ut over aktiviteten, og disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres ønske om å prioritere det frie feltet. Disse medlemmer mener
totalfordelingen mellom institusjonene og det frie feltet er skjev,
og gjør i tråd med dette en omprioritering som representerer et
kutt for institusjonene på 5 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at bevilgingen
under denne posten, på om lag 3,6 mill. kroner, gjelder driftstilskudd
til Peer Gynt-stemnet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg regjeringens forslag til bevilgning for Peer Gynt-stemnet. Disse medlemmer ønsker
å stimulere til at dette i størst mulig grad blir selvfinansiert
i årene som kommer, og viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett.
Komiteen viser til
at operakreftene i Norge har etablert et samarbeidsorgan gjennom
foreningen «OperaNorge». Komiteen mener dette er meget
positivt, ikke minst fordi dette bidrar til å skape en god kontaktflate
mellom Den Norske Opera & Ballett og institusjoner over hele
landet. Komiteen peker på at OperaNorge omfatter alle
nivåer innen operafeltet i Norge. Så vel regionoperaene som distriktsoperaene
er medlemmer sammen med de fleste av de tidligere deltakerne i riksoperasamarbeidet. Komiteen mener
det er viktig med god kompetanseutveksling mellom operamiljøene
i Norge for å sikre best mulig ressursutnyttelse hva angår det kunstneriske
så vel som innenfor administrasjon, organisasjon, markedsføring,
sponsorutvikling m.m.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at departementet
legger som forutsetning for det statlige driftstilskuddet til operatiltakene
at det ordinære offentlige driftstilskuddet fordeles mellom de offentlige
tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen.
Et annet flertall, medlemmene
fraArbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet, slutter seg til de mål som er satt for 2011.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det ikke er økonomisk rom for en økning på denne posten, og ønsker
å stimulere til større grad av selvfinansiering for institusjonene. Disse
medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til foreningen Kulturelt initiativ i Vestfold som over tid har drevet
operavirksomhet i fylket. Foreningen har fått tilsagn om fylkekommunal og
kommunal støtte til virksomheten. Disse medlemmer mener
det vil være riktig å støtte dette tiltaket videre og viser til
Høyres alternative kulturbudsjett der virksomheten er lagt inn med
0,5 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti peker på det økende engasjementet for opera i
hele landet, og at det har ligget inne som en forutsetning i Bjørvika-vedtaket
at distriktsoperaene skal styrkes parallelt med satsingen på Den Norske
Opera & Ballett. Dette medlem viser til at bevilgningene
til distriktsoperaene ikke står i forhold til forventningene og
mener distriktsoperaene trenger et løft.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge
ytterligere 10 mill. kroner til region- og distriktsoperaene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, går inn for at forvaltningen
av tilskuddet til stiftelsen PRODA profesjonell dansetrening, tidligere
Gratis Daglig Trening, legges til Dansens Hus som en egen avsetning
på 2,0 mill. kroner, og tiltaket flyttes derfor fra kap. 320 Allmenne
kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd
til kap. 324 Scenekunstformål, post 78 Ymse faste tiltak. Dansens
Hus skal utbetale tilskuddet til PRODA, motta rapport og regnskap
i henhold til Kulturdepartementets retningslinjer og rapportere
til departementet.
Flertallet merker seg at en rekke
enkelttiltak under posten styrkes. Flertallet vil
i denne sammenheng påpeke at det er viktig å fremme bredden i kulturlivet,
samtidig som man også «spisser» den offentlige innsatsen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at en rekke av tiltakene på denne posten i større grad bør markedsrette
seg og finne andre finansieringskilder enn offentlige budsjett. Disse
medlemmer registrerer at regjeringen legger opp til en stor
økning på denne posten, noe som best kan karakteriseres som merkelig
og unødvendig. Disse medlemmer viser for øvrig til
Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre merker seg den jobben den ideelle organisasjonen
Kulturentusiastene gjør for å bringe klassisk musikk, dans, teater,
litteratur og kunst ut til unge mennesker. Organisasjonen styrker
interessen for utøvende og skapende scenekunst samt får barn, ungdom
og unge voksne mer interessert i den klassiske kulturarv. Arbeidet
kjennetegnes av stor grad av frivillig og deltagende engasjement.
Kulturentusiastene har et betydelig potensial i å trekke ungdom
med i frivillig og deltagende kultur, men trenger mer stabile rammevilkår.
Disse medlemmer mener at det
er på tide at Kulturentusiastene sikres stabile rammevilkår ved
at de tas inn som fast formål på posten.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at BIT – teatergarasjen
har en svært krevende plass-situasjon og at institusjonen i påvente
av nye lokaler driver uten fast spillested. Disse medlemmer mener regjeringen
bør følge utviklingen og søke å bidra til gode løsninger både i
en overgangsperiode og i forhold til fremdrift med tanke på nye
lokaler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til opplysninger fremkommet
under komiteens høring 25. oktober om at «Tromsø Dialog 2011» ikke
kan gjennomføres som opprinnelig planlagt innenfor gjeldende budsjettrammer. «Tromsø
Dialog 2011» er en internasjonal amatørteaterfestival og verdenskongress
for amatørteater arrangert av Norsk teaterråd og Hålogaland Amatørteaterselskap. Disse
medlemmer ber regjeringen bidra til å sikre en god avvikling
av arrangementet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser i den anledning til disse
partiers alternative budsjett der det foreslås å bevilge 1 mill.
kroner til festivalen ut over regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett og merknader under kap. 320 Allmenne
kulturformål, post 78 Ymse faste tiltak, der Nordic Black Theater
og Dramatikkens hus er foreslått med økte midler.