Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen
og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert Eriksson,
Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Graham
og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen,
fra Senterpartiet, Geir Pollestad, og fra Kristelig Folkeparti,
Marion Gunstveit Bojanowski, viser til det fremlagte representantforslaget
om å oppheve den såkalte 70-års aldersgrensen i arbeidslivet. Forslaget
har vært til vurdering en rekke ganger tidligere, både i forbindelse
med Arbeidslivslovutvalgets rapport (NOU 2004:5), i forbindelse
med regjeringens stortingsmelding om seniorpolitikken (St.meld. nr.
6 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 200 (2006–2007)) og senest i forbindelse
med endringer i arbeidsmiljøloven (Ot.prp. nr. 54 (2008–2009), jf.
Innst. O. nr. 84 (2008–2009)). I samme periode har Stortinget fattet
vedtak om modernisert folketrygd, hvor ett av målene er at folk
skal bli værende lenger i arbeidslivet i takt med at folk lever
lenger og har generelt bedre helse. Gjennom endringer i folketrygdloven
har Stortinget fattet vedtak om å heve grensen for pensjonsgivende
arbeid fra 70 til 75 år. Komiteen konstaterer at
det på alle andre vis er lagt opp forsterkede incitamenter for at
eldre mennesker skal stå lenger i arbeid, enn når det gjelder den lovbestemte
aldersgrensen for opphør av arbeidsforhold uten annen årsak enn
at arbeidstageren er fylt 70 år.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at dette spørsmål ble behandlet i 2009, i forbindelse
med Ot.prp. nr. 54 (2008–2009) om endringer i arbeidsmiljøloven,
jf. Innst. O. nr. 84 (2008–2009). Flertallet er av
den oppfatning at dette er en problemstilling der flere hensyn må
veies opp mot hverandre. Av den grunn er det viktig at partene i
arbeidslivet drøfter dette spørsmålet før det gjøres lovendringer. Flertallet mener
at det er flere viktige tiltak for å sikre at ansatte står lengre
i arbeid, hvor pensjonsreformen er den viktigste. Det er avgjørende
at det utformes og etterleves god seniorpolitikk for eldre ansatte
i bedriftene og flertallet mener at dette også er et
tema som faller inn under bedriftenes arbeid med å følge opp intensjonene
i avtalen om inkluderende arbeidsliv. Det er mulig å inngå avtale om
at arbeidstaker står i arbeid utover aldersgrensen i ny arbeidsavtale
ved oppnådd alder.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er opptatt av at norsk arbeidsliv
skal reguleres etter et lovverk som er likt for alle som defineres
å være i yrkesaktiv alder. Dette syn har også kommet frem i forbindelse
med at grensen for pensjonsgivende inntekt er hevet til 75 år. Når
alder alene skal opptre som et objektivt kriterium for oppsigelse,
er dette ikke likebehandling av alle i yrkesaktiv alder. Dersom
hovedutfordringen med aldersgrensen er at arbeidsgiversiden har for
begrensede anledninger til å avslutte arbeidsforhold, kan disse
medlemmer vanskelig se for seg at dette ikke skulle gjelde
alle i yrkesaktiv alder. Regjeringen bør i sitt videre arbeid derfor
på nytt vurdere Arbeidslivslovutvalgets anbefalinger for et mer
fleksibelt arbeidsliv.
Disse medlemmer mener aldersgrenser
som system bygger på den prinsipielt uholdbare forestilling at grupper
av arbeidstakere, sett under ett, ikke kan fortsette i arbeid utover
en gitt alder. Et slikt system tar overhodet ikke hensyn til at det
er store individuelle variasjoner når det gjelder fysisk og psykisk
helse. Systemet tar heller ikke hensyn til at kravene til tjenesten,
innholdet i jobben og arbeidets art, kan endre seg betydelig over
tid.
Disse medlemmer viser videre
til statsråd Hanne Bjurstrøms svarbrev av 28. juni 2010, hvor representantforslaget
gis en vurdering. I brevet vises det til at aldersgrensen er et
sammensatt tema, hvor det er mange og til dels ulike synspunkter. Disse
medlemmer konstaterer at dette ikke skiller seg vesentlig
fra andre, viktige tema i arbeidsmiljøloven, hvor det ofte er mange
og til dels motstridende synspunkter. Statsråden mener videre at
aldersgrensene i arbeidslivet:
«bør gjennomgås i samråd med partene i arbeidslivet
og andre interesseorganisasjoner før det eventuelt gjøres endringer
i gjeldende lovverk.»
Disse medlemmer konstaterer
at dette er samme holdning til temaet som den Arbeidslivslovutvalget
hadde, da spørsmålet for første gang ble vurdert i 2004. Siden den
gang er det gått 6 år. Dette har også vært regjeringens tilbakemelding
på temaet ved hver anledning spørsmålet har vært oppe til vurdering
siden den gang.
Det er verdt å merke seg at det nå opplyses
om at en ny vurdering av spørsmålet skal sees i forhold til innfasingen
av Modernisert folketrygd fra og med 1. januar 2011. Disse
medlemmer mener imidlertid at spørsmålet om aldersgrenser
er en integrert del i pensjonsreformen, som derfor burde ha fått
sin avklaring før pensjonsreformen trådte i kraft.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til begrunnelsen i Representantforslag 142
L (2009–2010) for ønsket om å endre arbeidsmiljølovens § 13-1. Stortinget
har vedtatt en pensjonsreform som iverksettes 1. januar 2011. Reformen
vil føre til at arbeidstakere må stå lenger i arbeid for å tjene opp
pensjon tilsvarende dagens nivå. Det forutsettes at mange kan arbeide
til fylte 75 år og at det frem til denne alder kan opptjenes pensjon. Det
virker etter disse medlemmers mening svært urimelig
at arbeidsgiver ensidig skal kunne hindre en arbeidstaker i å opptjene
maksimalt pensjonsnivå.
Disse medlemmer viser til svarbrev
av 28.juni 2010 fra statsråd Bjurstrøm der det står følgende:
«Nytt pensjonssystem trer i kraft første januar 2011
med adgang til pensjonsopptjening opp til fylte 75 år, og det kan
være mange gode grunner for å vurdere aldersgrensen på 70 år i arbeidsmiljøloven
på nytt.»
Disse medlemmer er enig med
statsråden i dette utsagnet og viser til at regjeringens begrunnelse
for at man skal kunne stå i arbeid og tjene opp pensjon frem til
75 år, blant annet er at dette skal kunne kompensere for lavere
ytelser. Hvis arbeidsgiver ensidig skal kunne avslutte arbeidsforhold
ved arbeidstakers fylte 70 år, gir etter disse medlemmers mening
regjeringens løfter om mulighet til kompensasjon og fleksibilitet
ingen mening.
Disse medlemmer peker på at statsråd
Bjurstrøm i sitt svarbrev til komiteen konkluderer med følgende:
«Etter min oppfatning er aldersgrenser i arbeidslivet
et sammensatt tema som bør gjennomgås i samråd med partene i arbeidslivet
og andre interesseorganisasjoner før det eventuelt gjøres endringer
i gjeldende regelverk.»
Disse medlemmer støtter dette
utsagnet, men er forundret over at dette ikke er gjort i forkant av
endringene i pensjonssystemet slik at forutsetningene som er lagt
inn fra flertallets side i ny alderspensjon, om opptjening og muligheter til
kompensasjon ved å stå lenger i arbeid, hadde vært reelle fra iverksettelsen
av reformen.
Disse medlemmer ønsker prinsipielt
å fjerne aldersgrensen i arbeidslivet, og mener samtidig at dette
må ta form av en generell endring av arbeidsmiljøloven hvor siktemålet
er et mer fleksibelt arbeidsliv, for alle aldersgrupper. Ettersom opptjeningsrettighetene
til pensjon er endret, vil en jamføring av aldersgrensene være naturlig.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Vedtak til lov
om endring i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø,
arbeidstid og stillingsvern mv.
(arbeidsmiljøloven)
I
I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø,
arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) gjøres følgende
endringer:
§ 15-7 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Oppsigelse med fratreden før fylte 75 år som alene
skyldes arbeidstakers alder skal ikke anses å være saklig begrunnet.
§ 15-13 a Opphør av arbeidsforhold grunnet
alder skal lyde:
Arbeidsforholdet kan bringes til opphør når
arbeidstaker fyller 75 år. Lavere aldersgrense kan følge av annet
grunnlag når grensen er saklig begrunnet og ikke uforholdsmessig
inngripende, jf. § 13-3 andre ledd.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at også samfunnsutviklingen og aldringsprosessene har endret
seg betydelig gjennom mange år. I bladet seniorpolitikk.no nr. 5
– oktober 2010 uttaler forsker Arild Lian, som selv ble ufrivillig
løst fra sin jobb som forsker ved Universitetet i Oslo da han fylte
70 år og hadde 6 måneder igjen for å kunne fullføre sitt forskningsprosjekt
om eksperimentell hukommelsesforskning, at aldersgrenser er litt
gammeldags og at vi ikke bør innrette arbeidslivet etter slike rigide
grenser. Han bekrefter også hvor viktig det er å behandle folk som
individer, ikke som grupper. Arvid Lian er i dag engasjert i en
ny jobb og er svært fornøyd med det, ifølge seniorpolitikk.no. Lians
konklusjon er:
«Det skulle vært en menneskerett å få lov til å
arbeide videre så lenge man er arbeidsfør og har arbeidslyst.»
Disse medlemmer slutter seg
til Lians uttalelse og mener det er på tide at seniorer blir behandlet
som individer og vurdert ut fra individuelle egenskaper, generelle
helsetilstand og kompetanse når det gjelder å være skikket til å
stå i arbeid, ikke ut fra en lik oppnådd alder for alle.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil understreke at det i årene fremover vil være
viktig å øke arbeidsdeltakelsen blant seniorene. En heving av aldersgrensen
i arbeidsmiljøloven vil gi et positiv signal i så måte. Dette
medlem vil likevel peke på at det er hensiktsmessig å bevare
en øvre grense for pensjonering for å sikre at arbeidstakernes yrkeskarriere
kan avsluttes på en verdig måte. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti ved behandlingen av Ot.prp. nr. 54 (2008–2009),
jf. Innst. O. nr. 84 (2008–2009), fremmet forslag om å øke aldersgrensen
til 72 år, og mener dette er en hensiktsmessig grense.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Vedtak til lov
om endring i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø,
arbeidstid og stillingsvern mv.
(arbeidsmiljøloven)
I
I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø,
arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) gjøres følgende
endring:
§ 15-7 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Oppsigelse med fratreden før fylte 72 år som alene
skyldes at arbeidstaker har nådd pensjonsalder etter folketrygdloven,
skal ikke anses å være saklig begrunnet.»
Dette medlem vil subsidiært
støtte forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre.