Forslagsstillerne viser til at E-valg 2011-prosjektet
i Kommunal- og regionaldepartementet skal anskaffe og innføre en
fullverdig systemløsning for elektronisk stemmegivning og valgadministrasjon
i utvalgte forsøkskommuner ved kommune- og fylkestingsvalget i 2011. Frem
mot valget i 2011 skal e-valgsløsningene utvikles og testes ut,
og det skal utarbeides rutiner for innføring i kommunene og opplæring
av valgmedarbeidere.
Hovedmål for prosjektet er å etablere en sikker elektronisk
valgløsning for stortings-, kommunestyre- og fylkestingsvalg som
gir bedre tilgang for å stemme for alle velgergrupper. Løsningen
skal sikre en rask valggjennomføring med effektiv ressursbruk i
kommunene samt legge til rette for utøvelse av direktedemokrati.
Som en del av prosjektet skal det gjennomføres med
Internett-valg hjemmefra i 2011. Ifølge prosjektbeskrivelsen har
Kommunal- og regionaldepartementet besluttet at det planlegges for
å utnytte det fulle potensialet i innføring av e-valg ved å gjennomføre
forsøk med Internett-valg hjemmefra i 2011. Beslutningen er ikke
endelig, og kan gjøres om før valget i 2011.
Prosjektet har utformet en visjon om at: «Ved stortingsvalget
i 2017 skal alle ha mulighet til å stemme elektronisk.»
Forslagsstillerne viser til at et bærende demokratisk
prinsipp er at valg skal være hemmelige. Det er den eneste måten
å sikre at ingen skal kunne presses til å stemme annerledes enn man
selv ønsker, og at ingen skal kunne dokumentere overfor andre at
man har stemt på en bestemt måte som ledd i en avtale. Forsøk med elektronisk
stemmegivning hjemmefra gjør det ifølge forslagsstillerne umulig
å sikre at et valg har vært hemmelig. Muligheten til å stemme flere
ganger, eller å stemme på nytt valgdagen, vanskeliggjør kontroll
av andre menneskers stemmegivning, men gjør den ikke umulig. Den eneste
måten å garantere at velgernes demokratiske rettigheter er ivaretatt
på, er ifølge forslagsstillerne at stemmegivningen foregår i kontrollerte
omgivelser hvor valgfunksjonærer sikrer at stemmegivningen er hemmelig.
Prinsippet om hemmelige valg er understreket blant
annet i OECDs håndbok for valgobservatører (femte utgave):
«Voting by secret ballot necessitates that voters mark
their ballots alone, in the privacy of a secure voting booth, and
in a manner that the marked ballot cannot be viewed by before it
is deposited in the ballot box and cannot later be identified with
a particular voter. The presence of more than one person in a voting
booth should not be permitted, as it compromises the secrecy of
the vote. (…) Any voting outside of a voting booth compromises the
secrecy of the vote. ”Group voting”, voting together by the family members,
open voting, or unlawful voting by proxies are violations of the
principle of voting by secret ballot.»
Både norsk lov og menneskerettighetene stiller krav
om hemmelige valg. Forslagsstillerne viser til at Høyres stortingsgruppe
på denne bakgrunn har bedt om en juridisk betenkning hvor lovligheten
av forsøket blir vurdert. Betenkningen er utført av dr. juris Eivind
Smith, professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo, og følger som
vedlegg til Dokument 8:128 S (2009–2010).
Betenkningen oppsummeres slik:
Det er på
det rene at adgang til elektronisk stemmegivning i ukontrollerte
omgivelser vil gå på bekostning av prinsippet om frie og hemmelig valg.
Det er ikke anført tungtveiende praktiske
behov bak forslaget om (gradvis) å innføre (vid) adgang til elektronisk
stemmegivning utenfor valglokale.
Det er ikke påberopt dokumentasjon som
gir belegg for å hevde at de i og for seg legitime hensyn til økt
valgdeltagelse m.v. som blir anført, vil bli ivaretatt på denne
måten.
De argumenter som blir anført for å legitimere
de planlagte inngrep i retten til frie og hemmelige valg, er lite
overbevisende.
På denne bakgrunn er det grunn til å anta
at det planlagte forsøket står i strid med gjeldende lov, særlig
rettsregler om retten til frie og hemmelige valg som Norge er bundet
av.
Det samme gjelder a fortiori slik innføring
av generell adgang til stemmegivning utenfor valglokale som Regjeringen
har satt seg som mål.
Selv om man likevel skulle være i tvil
om de foregående konklusjoner, tilsier den grunnleggende karakteren
av kravet om frie og hemmelige valg i et representativt demokrati,
i seg selv stor tilbakeholdenhet på dette punkt.»
Som det vises til i betenkningen, forventes
det ikke fra regjeringens eller prosjektets side at forsøket skal
resultere i økt valgdeltagelse. Dermed står man slik forslagsstillerne
ser det, foran et forsøk som trivialiserer demokratiske valg, svekker
sentrale og internasjonale prinsipper for gjennomføring av valg
og som det er grunn til å anta står i strid med gjeldende lov og internasjonale
rettsregler som Norge er bundet av.
Forslagsstillerne mener at det norske demokratiet
i hovedsak fungerer godt, og at det er liten grunn til å eksperimentere
med demokratiske rettigheter. Det bør være bred enighet om det norske
valgsystemet, noe som ikke synes å være tilfellet når det gjelder
denne delen av e-valg-forsøket. Når argumentene for forsøket i tillegg synes
fraværende, mener forslagsstillerne at forsøket bør stanses.
I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen stanse forsøket
med å avgi elektronisk stemme utenfor valglokale ved valget i 2011.»