Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen
avvikler Forskningsfondet. Regjeringens begrunnelse er at renten
på statsobligasjoner er fallende, og at avkastningen dermed vil
gå ned. Disse medlemmer viser til at Forskningsfondet
ble opprettet i 1999 med en kapital på 3 mrd. kroner, som siden
har økt til 80 mrd. kroner. Formålet med fondet har vært å sikre
langsiktighet og forutsigbarhet i forskningsbevilgningene uavhengig
av de årlige statsbudsjettene.
Disse medlemmer viser til at
avviklingen av Forskningsfondet har skapt negative reaksjoner i forskningsmiljøene.
Mange frykter at nedleggelsen vil skape usikkerhet om de fremtidige bevilgningene. Disse
medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg II har strammet
inn Skattefunn-ordningen og i budsjettet for 2012 også foreslår
å avvikle gaveforsterkningsordningen. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
fremmer flere forslag som skal styrke forsk-ningen.
Disse medlemmer vil gå imot forslaget
om å legge ned forskningsfondet, men vil foreslå en omlegging som
ytterligere vil forsterke forutsigbarheten i forskningsbevilgningene.
Fremfor å ha et eget fond for forskning, vil disse medlemmer foreslå
følgende modell: Innenfor Statens pensjonsfond utland (SPU) øremerkes
et Forskningsfond på minst 100 mrd. kroner. Hvert år kan avkastning
tilsvarende 4 pst. benyttes til forskningsformål over statsbudsjettet.
Retningslinjene for bruken av forskningspengene videreføres, men
det legges til grunn at grønn teknologi skal være et prioritert
område. Øremerking av pengene påvirker ikke forvaltningen av pengene
i SPU, men innebærer at handlingsreglens intensjon om bruken av
oljepenger i større grad oppfylles. Disse medlemmer mener
at denne modellen gir et godt svar på de innvendinger regjeringen
har hatt mot den gamle fondskonstruksjonen, og sikrer forsk-ningen
forutsigbarhet.
På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen opprettholde et forsk-ningsfond
etter følgende modell: Innenfor Statens pensjonsfond utland (SPU)
øremerkes et forskningsfond på minst 100 mrd. kroner. Hvert år kan
avkastning tilsvarende 4 pst. benyttes til forskningsformål over
statsbudsjettet. Retningslinjene for bruken av forskningspengene
videreføres, men det legges til grunn at grønn teknologi skal være
et prioritert område. Øremerking av pengene skal ikke påvirke forvaltningen
av pengene i SPU, men innebærer at handlingsreglens intensjon om
bruken av oljepenger i større grad oppfylles.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Høyesterett
23. mai 2006 avsa endelig dom (til fordel for staten) i saken om
statspensjoner hvor en rekke tidligere høytstående embetsmenn anla
sak mot staten. Bakgrunnen for søksmålet var at Stortinget våren 2000
gjorde et vedtak om en endring i lov om Statens pensjonskasse som
har ført til at en statspensjonist som gikk av 30. april 2000, får
51 pst. pensjon av sluttinntekten, mens en som gikk av dagen etter
med samme inntekt og innbetaling, får de lovbestemte 66 pst. Disse
medlemmer viser videre til at denne saken har vært behandlet
av flere ulike rettsinstanser, hvor bl.a. Oslo tingrett 25. oktober
2005 ga saksøkerne medhold begrunnet ut fra at forskjellsbehandlingen
av de to gruppene (før eller etter 1. mai 2000) bygde på en lovteknisk
feil. Disse medlemmer påpeker at antallet personer
dette dreier seg om nå er anslagsvis under halvparten av de opprinnelige
5 700 pensjonister, og at tallet vil være raskt synkende på grunn
av relativt høy alder på den gjenstående pensjonistgruppe.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige endringer
i lov om Statens pensjonskasse, slik at statspensjonister som gikk
av med pensjon før 1. mai 2000, blir likebehandlet med øvrige statspensjonister.
Ikrafttredelsen av denne endring er 31. juni 2012.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er bekymret for inntektsutviklingen
i Norsk Tipping AS, særlig med bakgrunn i de måltall og prognoser
som lå til grunn for Norsk Tipping AS sitt overskudd i Frivillighetsmeldingen.
Dersom departementets prognose for 2012 slår til, kan det få negative
konsekvenser for frivilligheten.
Disse medlemmer fremsetter derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2012 komme med en oppdatert prognose
for fremtidig overskudd i Norsk Tipping AS, samt en vurdering av
mulige konsekvenser og en eventuell kompensasjon for bortfall av
inntekter for frivilligheten.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at regjeringen
foreslår å avikle gaveforsterkningsordningen fra og med budsjettåret
2012. Begrunnelsen for dette er ifølge budsjettproposisjonen for
Kunnskapsdepartementet at
«det er usikkert i kva grad gåveforsterkningsordninga
løyser ut ekstra gåver frå det private.»
Videre har statsråd Tora Aasland bl.a. uttalt
følgende til DN 17. oktober 2011:
«Det er to viktige grunner til at vi har foreslått
å avvikle gaveforsterkningsordningen. Vi så at pengene vi bevilget
årlig, ikke ble brukt opp. For det andre er vi litt usikre på hvor
godt vi har truffet med ordningen. Det er usikkert om den har bidratt
til å øke gavene fra private givere til forskning.»
Disse medlemmer stiller seg uforstående
til påstanden om at ordningen ikke har bidratt til å øke gavene
fra private givere til forskning. Siden 2006 har privatpersoner,
bedrifter og stiftelser gitt ca. 1,289 mrd. kroner til forskning
ved ulike offentlige institusjoner. Gavene har ført til at staten
har lagt 322 mill. kroner på toppen i gaveforsterkning. Det er således
helt åpenbart at gaveforsterkningsordningen har vært essensiell
for å bidra til en rekke viktige FoU-prosjekter i Norge. I den grad
det finnes en motivasjon for å legge ned ordningen må det, etter disse
medlemmers mening, være at den rød-grønne regjeringen av
ideologiske årsaker ikke ønsker private bidrag til norsk FoU.
Disse medlemmer registrerer at
rammen for gaveforsterkningsordningen ikke har blitt benyttet fullt
ut senere år. En naturlig konsekvens av dette burde, etter disse
medlemmers mening, være å forsterke incentivene for private
givere, herunder å vurdere innretningen på beløpsgrenser mv., fremfor
å legge ned ordningen.
På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å
opprettholde gaveforsterkningsordningen, samt bevilge 60 mill. kroner
til formålet, jf. forslag i respektive partiers alternative budsjetter,
rammeområde 16 i denne innstilling.
Videre fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen opprettholde gaveforsterkningsordningen,
samt legge frem forslag om ytterligere incentiver for å øke andelen
private bidrag til norsk forskning.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til den
utfordrende omstillingsprosessen ved Oslo universitetssykehus (OUS). I
denne sammenheng vil disse medlemmer særlig bemerke
at det er kommet klare tilbakemeldinger om at det mangler nødvendig
infrastruktur, som for eksempel felles IKT-systemer. Dette er ikke
bare et problem ved OUS, men for hele helsetjenesten. Disse
medlemmer viser til at investeringsnivået på IKT i helsetjenesten
i Norge har ligget i underkant av i sammenlignbare land. Manglende
felles IKT-infrastruktur blir et stort problem når det blir større oppgavedeling
mellom sykehusene, og det hindrer samhandling mellom delene av helsetjenesten. Disse
medlemmer viser til rapporten Investeringer i spesialisthelsetjenesten
i Norge av 11. januar 2011, utarbeidet av McKinsey & Company
for Norsk Sykepleierforbund og Den norske legeforening. Der synliggjøres
det betydelige gevinstpotensial innen både pasientsikkerhet, kvalitet
og ressursutnyttelse ved et IKT-løft i helsetjenesten. Disse
medlemmer mener helseforetakene ikke alene kan bære kostnaden
med en nasjonal IKT-satsing i helsetjenesten innenfor dagens system.
Derfor bør det etableres en statlig finansieringsordning for IKT-satsing
i helsetjenesten, som innebærer at det stilles 10 mrd. kroner til
rådighet for alle helseforetakene til etablering av felles IKT-infrastruktur
og ‑tjenester i løpet av en periode på fem år, gitt i form av en
rentekompensasjonsordning. Disse medlemmer viser
for øvrig til representantforslag Dokument 8:24 S (2011–2012) om
tiltak for å sikre kvalitet og pasientsikkerhet under omstillingsprosessen
ved Oslo universitetssykehus.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at fremvoksende
markeder ble inkludert i Statens pensjonsfonds referanseindeks for
aksjer første gang i år 2000, og at man de siste år har investert
mye mer i fremvoksende markeder. Investeringer i disse markeder bidrar
til å spre risikoen mellom ulike land. Disse medlemmer minner
likevel om at man i flere år har vurdert å opprette eget fond eller
investeringsprogram for investeringer i fremvoksende og mindre utviklede
markeder, noe som er i tråd med anbefalingene til Utviklingsutvalget og
Norfund. Disse medlemmer ønsker fortgang i denne
prosessen, og at det opprettes et investeringsprogram for investeringer
i fremvoksende markeder i fattige land.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å opprette et investeringsprogram innen Statens pensjonsfond utland
(SPU), med samme krav til forvaltningen som andre investeringer
i SPU, med formål å investere i bærekraftige bedrifter og prosjekter
i fattige land og fremvoksende markeder, med en målsetting om samlet
investeringsramme opp til 10 mrd. kroner.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til enstemmig
merknad fra finanskomiteen i innstillingen om Kristelig Folkepartis
representantforslag om utvikling av nye indikatorer for samfunnsutviklingen
(Dokument nr. 8:108 (2008–2009)), hvor regjeringen ble bedt om å
«rapportere tilbake om framdrift i dette arbeidet i forbindelse
med fremleggingen av nasjonalbudsjettet for 2010». Disse
medlemmer viser også til enstemmig merknad fra finanskomiteen
i Innst. 2 S (2010–2011), der komiteen ga uttrykk for at den satte
pris på at regjeringen i nasjonalbudsjettet 2011 ga en god gjennomgang
av ulike sider ved utarbeidelsen av slike indikatorer. Disse
medlemmer viser til at komiteen understreket at «det er
behov for å arbeide videre med konkret utvikling av nye indikatorer
basert på den beste tilgjengelige forskning og erfaring, slik at
resultater av dette arbeidet kan legges frem innen rimelig tid».
Disse medlemmer mener at regjeringen
i nasjonalbudsjettet 2012 gir en god og oversiktlig fremstilling
av arbeidet med å utvikle nye indikatorer internasjonalt. Disse
medlemmer merker seg at land som Finland, Frankrike og Storbritannia
allerede har publisert, eller snart vil publisere, informasjon om
indikatorer for livskvalitet. Disse medlemmer slutter
seg til vurderingene gjort av USAs Government Accounting Office,
om at et godt indikatorsystem kan gi mer velbegrunnede politikkvalg,
økt kunnskapsnivå i befolkningen og større engasjement i samfunnsspørsmål. Disse
medlemmer ber regjeringen om å sikre at Norge er i front
internasjonalt når det gjelder utviklingen av nye indikatorer for
samfunnsutviklingen, slik at også Norge om kort tid kan publisere
slike indikatorer, til beste for norsk politikkutvikling og demokrati.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at de frivillige
organisasjonene gjør et uvurderlig arbeid i Norge. Fra statlig hold er
det derfor helt avgjørende å legge til rette for økt deltakelse
og å skape gode vilkår for frivillig innsats. Et sentralt moment
i denne forbindelse handler om å kompensere for kostnader som frivillig
sektor har til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har lovet at kompensasjonsordningen for merverdiavgift
skal «innfases jevnt» innen 2014. Blant annet skrev daværende kulturminister
Trond Giske i et brev til frivilligheten 16. juni 2009: «Ordningen
innfases jevnt med oppfølgingen av kulturløftet og skal samlet tilføres
en mrd. kroner i resten av kulturløftets perio-de 2010–2014». Disse
medlemmer vil understreke at løftet om å innfase ordningen
«jevnt» ikke kan ikke tolkes på noen annen måte enn at det skal
trappes opp hvert år.
I regjeringens forslag til statsbudsjett for
2012 styrkes imidlertid ordningen med bare 18,5 mill. kroner, mot
forventet ca. 200 mill. kroner. Den lovede opptrappingen stilles
dermed så og si i bero i 2012, og disse medlemmer er
enig med frivilligheten som selv langt på vei karakteriserer dette
som et «løftebrudd». Disse medlemmer mener det er
behov for en langt raskere opptrapping, og foreslår på denne bakgrunn
å bevilge ytterligere 200 mill. kroner til formålet.
Disse medlemmer viser til respektive
partiers forslag om dette under rammeområde 3 i denne innstilling.
Komiteen viser til
at Norges Lastebileier-forbund har pekt på at økt kabotasjekjøring
har resultert i flere utenlandskregistrerte lastebiler på veiene
og en hardere konkurranse i lastebilmarkedet. Komiteen vil
understreke viktigheten av at også utenlandske transportører overholder
de regler som gjelder for næringen. Dette gjelder blant bruk av
vinterdekk, betaling av bompenger og kvantumsbegrensningene som gjelder
for innførsel av drivstoff. Komiteen vil derfor oppfordre
regjeringen til å styrke arbeidet med å sikre bedre etterlevelse
av regelverket for transportnæringen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Dokument 8:178 S (2009–2010) som omhandlet likebehandling av
norske og utenlandske transportører på norske veier. Disse
medlemmer viser til at forslaget ville ha ført til konkurranse på
likere vilkår. Disse medlemmer understreker at Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet stemte klart imot dette forslaget.