Reglene om korreksjonsinntekt skal sikre at
all inntekt som ligger til grunn for utbytteutdelinger, er skattlagt
på selskapets hånd. Regelen er relevant i tilfeller der forskjeller
i regnskapsmessige og skattemessige tidfestingsregler leder til
at det oppstår midlertidige forskjeller mellom de regnskapsmessige
verdiene som framkommer i balansen i årsoppgjøret og selskapets
skattemessige verdier. Når de regnskapsmessige verdiene er høyere
enn de skattemessige, vil de positive midlertidige forskjellene,
fratrukket latent skatt, være fri egenkapital som kan gi grunnlag
for utbytteutdeling. Etter reglene om korreksjonsinntekt skal disse
midlene inntektsføres i selskapet før de kan deles ut som utbytte.
Korreksjonsinntekten reverseres i senere år etter hvert som inntekten
kommer til beskatning gjennom den ordinære selskapsbeskatningen.
Normalt vil det ubeskattede overskuddet uansett komme
til beskatning på et senere tidspunkt, og regelen påvirker derfor
i hovedsak bare tidspunktet for skattlegging. Unntaket er dersom selskapet
i mellomtiden går konkurs. Regelen bringer derfor ikke inn nevneverdig
proveny over tid.
Ved innføringen av reglene om korreksjonsinntekt
gjaldt godtgjørelsesmetoden for beskatning av utbytte fra norske
selskaper til norske aksjonærer. I forbindelse med skattereformen 2006
ble det i Ot.prp. nr. 1 (2004–2005) avsnitt 5.6.6 varslet en gjennomgang
av reglene om korreksjonsinntekt. I Meld. St. 11 (2010–2011) Evaluering
av skattereformen 2006, ble det vurdert om reglene burde oppheves.
Det ble varslet at departementet, ut fra hensynet til å forenkle regelverket,
tok sikte på å foreslå å oppheve reglene. Det ble lagt til grunn
at en slik endring tidligst ville bli foreslått fra 2012.
Departementet foreslår nå, i tråd med det som ble
varslet i evaluerings-meldingen, å oppheve reglene om korreksjonsinntekt
fra og med inntektsåret 2012. Det foreslås videre en overgangsregel
om at korreksjonsinntekt som er beregnet til og med inntektsåret
2011, kan reverseres i samsvar med gjeldende regler.
Departementet viser til forslag til endringer
i femte ledd i overgangsreglene til skatteloven §§ 8-14, 8-15 og
8-17.
Etter gjeldende regler kan tidligere inntektsført korreksjonsinntekt
fradragsføres senere år i den grad selskapet ikke har underdekning,
jf. skatteloven § 10-5 sjette ledd. Ved opphevingen av reglene om
korreksjonsinntekt bør adgangen til å reversere korreksjonsinntekt
som allerede er inntektsført opprettholdes. Departementet foreslår
derfor en overgangsregel om at korreksjonsinntekt som er beregnet
til og med inntektsåret 2011, skal reverseres i samsvar med gjeldende
regler. Det vil si at den reverseres etter hvert som underdekningen
utlignes. Videre foreslås det at korreksjonsinntekt som ikke er fradragsført
innen 2017, kan fradragsføres i sin helhet i 2017.
Det vises til forslag til overgangsregel ved
oppheving av skatteloven § 10-5.
Departementet foreslår at opphevingen av reglene
om korreksjonsinntekt, endringen av skatteloven § 10-1 første ledd
og endringene i femte ledd i overgangsreglene til skatteloven §§ 8-14, 8-15
og 8-17 trer i kraft fra og med inntektsåret 2012.
Reglene om korreksjonsinntekt er tekniske og kompliserte.
Departementet legger til grunn at en oppheving av reglene vil innebære
en forenkling både for ligningsmyndighetene og skattyterne.
Forslaget anslås å redusere påløpt proveny i 2012
med om lag 300 mill. kroner. Beløpet bokføres i 2013. Korreksjonsinntekten
føres til fradrag etter hvert som overskuddet skattlegges i selskapet.
Opphevingen av reglene vil dermed øke skatteinntektene senere år.
Det anslås at forslaget vil øke påløpt proveny med om lag 100 mill.
kroner hvert av årene 2013, 2014 og 2015. Nettovirkningen på påløpt
proveny i perioden 2012–2015 er dermed null. Det er denne effekten som
legges til grunn for beregninger knyttet til skatteløftet.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er et fornuftig grep å fjerne reglene om beregning av korreksjonsinntekt. Disse
medlemmer foreslo dette i representantforslag om forenklinger
i rapportering, skjemaer og regelverk for næringslivet i Dokument 8:15
S (2009–2010), jf. Innst. 137 S (2009–2010), sammen med en rekke
andre forenklingsforslag som også bør vurderes gjennomført.