9.1 Sammendrag

Den såkalte treprosentregelen går ut på at 3 pst. av netto aksjeinntekter som er fritatt for skatt under fritaksmetoden, likevel skal anses som skattepliktig inntekt. Inntektsføringen fungerer som en sjablongmessig reversering av fradragsretten selskapene har for kostnader knyttet til de skattefrie aksjeinntektene. Skattelovens utgangspunkt er at det bare gis fradrag for kostnader knyttet til skattepliktige inntekter. Bakgrunnen for at selskapene likevel gis fradrag for kostnader knyttet til inntekter omfattet av fritaksmetoden, er at det i praksis anses for komplisert å skille mellom kostnader knyttet til henholdsvis skattefrie og skattepliktige aksjeinntekter. Ved innføringen av treprosentregelen ble det lagt vekt på at en sjablongregel var betydelig enklere å praktisere enn en regel om avskjæring av fradrag for eierkostnader knyttet til skattefrie inntekter. Det ble også pekt på at flere andre land hadde tilsvarende sjablongregler.

Treprosentregelen er imidlertid en grov sjablong og kan være lite treffsikker i enkelttilfeller. Videre kompliserer den regelverket og kan hemme fornuftige omorganiseringer. I Meld. St. 11 (2010–2011) Evaluering av skattereformen 2006 ble det varslet at regjeringen ville vurdere flere endringer i regelen.

I tråd med dette legger departementet fram forslag om å avgrense treprosentregelens anvendelse mot inntekt fra gevinster, slik at regelen kun omfatter utbytter. Dette vil bidra til en forenkling ettersom man slipper gevinst- og tapsberegning på aksjer som omfattes av fritaksmetoden. Videre foreslås det at utdelinger fra deltakerlignede selskaper skal omfattes av regelen. Den lovtekniske utformingen av reglene medfører at slike utdelinger i dag utilsiktet faller utenfor treprosentregelen. Også utbytter og utdelinger til selskaper hjemmehørende i utlandet foreslås omfattet, gitt at selskapet driver skattepliktig virksomhet i Norge og aksjene er knyttet til denne virksomheten. I slike tilfeller vil selskapet ha fradragsrett for kostnader knyttet til skattefrie aksjeinntekter, og inntektene bør derfor omfattes av treprosentregelen.

Det foreslås endelig at treprosentregelen ikke skal få anvendelse i konsernforhold, verken for gevinst eller utbytte. Konsernselskaper kan i dag unngå regelen ved å velge å overføre midler som skattefritt konsernbidrag i stedet for som utbytte. I hvilken selskapsrettslig form overføringen skjer, bør ikke være avgjørende for om treprosentregelen skal komme til anvendelse eller ikke. Videre er alternativet med skattefritt konsernbidrag i hovedsak kun tilgjengelig for norske selskaper, og dette har en usikker side mot EØS-avtalen. Det foreslåtte unntaket i konsernforhold vil derfor gjelde tilsvarende for utbytte til eller fra selskaper hjemmehørende i EØS.

Det vises til forslag til endring i skatteloven § 2-38 sjette ledd ny bokstav c.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Samlet anslås de foreslåtte endringene i treprosentregelen å redusere provenyet med om lag 250 mill. kroner påløpt i 2012. Reduksjonen bokføres i 2013.

Departementet antar at det å unnta gevinster fra treprosentregelen vil representere en forenkling som letter de administrative oppgavene for skattemyndighetene og skattyterne. At treprosentregelen blir utvidet til å gjelde for utdeling på andel i deltakerlignet selskap og for utenlandske skattesubjekter som driver skattepliktig virksomhet i Norge, antas ikke å ha administrative konsekvenser av vesentlig betydning. Unntaket for anvendelse av treprosentregelen i konsernforhold antas å medføre noe ekstraarbeid for skattemyndighetene, blant annet knyttet til fastlegging av hvilke selskaper som kvalifiserer som konsernselskaper. På den annen side vil færre tilfeller av skattlegging etter treprosentregelen lette det administrative arbeidet.

Samlet sett anser departementet at endringene i treprosentregelen vil medføre en administrativ forenkling.

Ikrafttredelse

Departementet foreslår at endringene trer i kraft fra og med inntektsåret 2012.

9.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til endringene regjeringen foreslår i fritaksmetoden. Regjeringens forslag om å begrense regelen til bare å gjelde aksjeutbytte, støttes av flertallet. Dette innebærer blant annet at man slipper å foreta gevinst- og tapsberegning ved realisasjon av aksjer mv. Flertallet støtter videre at endringene om at skattefrie utdelinger på andeler i deltakerlignede selskaper blir omfattet, og at selskaper hjemmehørende i utlandet som driver skattepliktig virksomhet i Norge og har skattefrie aksjeinntekter knyttet til denne virksomheten, blir omfattet.

Utdeling på andel i deltagerlignet selskap

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre ser på flere av endringene som foretas i fritaksmodellen som positive og forenklende, og merker seg at utvidelsen til å gjelde deltagerlignede selskaper kun gjelder «skattefrie utdelinger fra deltagerlignede selskaper». Eier skattlegges vanligvis for sin andel av selskapets overskudd i disse selskapene, og disse medlemmer forstår departementet slik at det ikke legges opp til en form for dobbeltbeskatning ved overflytting av allerede beskattet kapital. Disse medlemmer har mottatt signaler om at det er en viss usikkerhet rundt dette og forutsetter at dobbeltbeskatning ikke oppstår med de foreslåtte endringer.

Utvidelse til utenlandske selskaper

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre ser det som positivt at tidligere innstramminger i fritaksmetoden nå reverseres ved at treprosentregelen oppheves helt innen konsern. Disse medlemmer ber regjeringen også vurdere å foreta samme endring for konsernselskaper som ligger utenfor EØS, men ikke i lavskatteland. For disse gjelder de samme hensyn som gjør at regelen foreslås fjernet for konsern innenfor EØS. Disse medlemmer ber regjeringen komme tilbake med en vurdering av dette.