Den såkalte treprosentregelen går ut på at 3
pst. av netto aksjeinntekter som er fritatt for skatt under fritaksmetoden,
likevel skal anses som skattepliktig inntekt. Inntektsføringen fungerer
som en sjablongmessig reversering av fradragsretten selskapene har
for kostnader knyttet til de skattefrie aksjeinntektene. Skattelovens
utgangspunkt er at det bare gis fradrag for kostnader knyttet til skattepliktige
inntekter. Bakgrunnen for at selskapene likevel gis fradrag for
kostnader knyttet til inntekter omfattet av fritaksmetoden, er at
det i praksis anses for komplisert å skille mellom kostnader knyttet
til henholdsvis skattefrie og skattepliktige aksjeinntekter. Ved
innføringen av treprosentregelen ble det lagt vekt på at en sjablongregel
var betydelig enklere å praktisere enn en regel om avskjæring av
fradrag for eierkostnader knyttet til skattefrie inntekter. Det
ble også pekt på at flere andre land hadde tilsvarende sjablongregler.
Treprosentregelen er imidlertid en grov sjablong og
kan være lite treffsikker i enkelttilfeller. Videre kompliserer
den regelverket og kan hemme fornuftige omorganiseringer. I Meld.
St. 11 (2010–2011) Evaluering av skattereformen 2006 ble det varslet
at regjeringen ville vurdere flere endringer i regelen.
I tråd med dette legger departementet fram forslag
om å avgrense treprosentregelens anvendelse mot inntekt fra gevinster,
slik at regelen kun omfatter utbytter. Dette vil bidra til en forenkling
ettersom man slipper gevinst- og tapsberegning på aksjer som omfattes
av fritaksmetoden. Videre foreslås det at utdelinger fra deltakerlignede
selskaper skal omfattes av regelen. Den lovtekniske utformingen
av reglene medfører at slike utdelinger i dag utilsiktet faller utenfor
treprosentregelen. Også utbytter og utdelinger til selskaper hjemmehørende
i utlandet foreslås omfattet, gitt at selskapet driver skattepliktig
virksomhet i Norge og aksjene er knyttet til denne virksomheten.
I slike tilfeller vil selskapet ha fradragsrett for kostnader knyttet
til skattefrie aksjeinntekter, og inntektene bør derfor omfattes av
treprosentregelen.
Det foreslås endelig at treprosentregelen ikke skal
få anvendelse i konsernforhold, verken for gevinst eller utbytte.
Konsernselskaper kan i dag unngå regelen ved å velge å overføre
midler som skattefritt konsernbidrag i stedet for som utbytte. I
hvilken selskapsrettslig form overføringen skjer, bør ikke være
avgjørende for om treprosentregelen skal komme til anvendelse eller
ikke. Videre er alternativet med skattefritt konsernbidrag i hovedsak
kun tilgjengelig for norske selskaper, og dette har en usikker side mot
EØS-avtalen. Det foreslåtte unntaket i konsernforhold vil derfor
gjelde tilsvarende for utbytte til eller fra selskaper hjemmehørende
i EØS.
Det vises til forslag til endring i skatteloven
§ 2-38 sjette ledd ny bokstav c.
Samlet anslås de foreslåtte endringene i treprosentregelen
å redusere provenyet med om lag 250 mill. kroner påløpt i 2012.
Reduksjonen bokføres i 2013.
Departementet antar at det å unnta gevinster
fra treprosentregelen vil representere en forenkling som letter
de administrative oppgavene for skattemyndighetene og skattyterne.
At treprosentregelen blir utvidet til å gjelde for utdeling på andel
i deltakerlignet selskap og for utenlandske skattesubjekter som
driver skattepliktig virksomhet i Norge, antas ikke å ha administrative konsekvenser
av vesentlig betydning. Unntaket for anvendelse av treprosentregelen
i konsernforhold antas å medføre noe ekstraarbeid for skattemyndighetene,
blant annet knyttet til fastlegging av hvilke selskaper som kvalifiserer som
konsernselskaper. På den annen side vil færre tilfeller av skattlegging
etter treprosentregelen lette det administrative arbeidet.
Samlet sett anser departementet at endringene
i treprosentregelen vil medføre en administrativ forenkling.
Departementet foreslår at endringene trer i
kraft fra og med inntektsåret 2012.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til endringene regjeringen foreslår i fritaksmetoden. Regjeringens
forslag om å begrense regelen til bare å gjelde aksjeutbytte, støttes
av flertallet. Dette innebærer blant annet at man
slipper å foreta gevinst- og tapsberegning ved realisasjon av aksjer
mv. Flertallet støtter videre at endringene om at
skattefrie utdelinger på andeler i deltakerlignede selskaper blir
omfattet, og at selskaper hjemmehørende i utlandet som driver skattepliktig
virksomhet i Norge og har skattefrie aksjeinntekter knyttet til
denne virksomheten, blir omfattet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre ser på flere av endringene som foretas i fritaksmodellen
som positive og forenklende, og merker seg at utvidelsen til å gjelde
deltagerlignede selskaper kun gjelder «skattefrie utdelinger fra
deltagerlignede selskaper». Eier skattlegges vanligvis for sin andel
av selskapets overskudd i disse selskapene, og disse medlemmer forstår
departementet slik at det ikke legges opp til en form for dobbeltbeskatning
ved overflytting av allerede beskattet kapital. Disse medlemmer har
mottatt signaler om at det er en viss usikkerhet rundt dette og
forutsetter at dobbeltbeskatning ikke oppstår med de foreslåtte
endringer.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre ser det som positivt at tidligere innstramminger
i fritaksmetoden nå reverseres ved at treprosentregelen oppheves
helt innen konsern. Disse medlemmer ber regjeringen også
vurdere å foreta samme endring for konsernselskaper som ligger utenfor
EØS, men ikke i lavskatteland. For disse gjelder de samme hensyn
som gjør at regelen foreslås fjernet for konsern innenfor EØS. Disse
medlemmer ber regjeringen komme tilbake med en vurdering
av dette.