1.1 Komiteens prioriteringer for rammeområde 12 Olje og energi

Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 12. oktober 2011 fått tildelt kapitler under rammeområde 12 Olje og energi, jf. Innst. 1 S (2011–2012). Ved Stortingets vedtak 24. november 2011 er netto utgiftsramme for rammeområde 12 fastsatt til kr ‑106 338 250 000, jf. Innst. 2 S (2011–2012).

1.1.1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiets hovedprioriteringer

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Bendiks H. Arnesen, Espen Granberg Johnsen, Tor-Arne Strøm, Eirin Sund og Karin Yrvin, frå Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, og frå Senterpartiet, leiaren Erling Sande, meiner vår hovudoppgåve i olje- og energipolitikken er å leggje til rette for ein heilskapleg og verdiskapande energipolitikk basert på effektiv og miljøvenleg utnytting av naturressursane. Noreg skal framleis vere ein miljøvenleg energinasjon og vere verdsleiande innanfor utvikling av miljøvenleg teknologi.

Fleirtalet deler målsettinga om at Noreg skal vere leiande i utviklinga av miljøvenleg energi. Ein stor del av vår verdiskaping og velferd er tufta på utnytting av våre naturgjevne energiressursar. Fleirtalet meiner det må førast ein målretta politikk òg i framtida som legg til rette for utvikling i energisektoren, og er av den grunn tilfreds med regjeringa si breie energipolitiske satsing.

Olje og gass

Fleirtalet vil peike på verdien av at petro-leums-verksemda i 2010 bidrog med 21 pst. av den totale verdiskapinga i Noreg. Regjeringas mål for petroleumsverksemda er å sikre langsiktig forvaltning av og verdiskaping på norsk sokkel, innanfor tryggleiks-, klima- og miljømessige forsvarlege rammer. Fleirtalet vil understreke regjeringa si målsetjing om å utvinne ressursane på sokkelen på ein mest mogleg miljøvenleg måte. Norsk petroleumsverksemd held ein høg standard med omsyn til miljø og klima.

Fleirtalet noterer seg at langvarig satsing på økt leiting og aktørmangfald har gitt gode resultat, ikkje minst illustrert ved lovande funn i modne områder i Nordsjøen og umodne områder i Barentshavet.

Fleirtalet viser til at aktiviteten på norsk sokkel er høg og at nye funn tilseier også et høgt aktivitetsnivå i åra som kjem. I 2010 utgjorde investeringane på kontinentalsokkelen om lag 130 mrd. norske kroner. Det tilsvarer om lag 26 pst. av dei samla real-investeringane i landet. Det høge aktivitetsnivået på norsk sokkel bidreg også til økt verdiskaping og sikrar sysselsetting over heile landet. I Meld. St. 28 (2010–2011) En næring for framtida – om petro-leums-virksomheten angir regjeringa ein politikk for langsiktig verdiskaping og ressursutnytting på norsk sokkel. Fleirtalet gir si støtte til denne politikken som gjenspeiles i budsjettet for 2012.

Ein parallell satsing på økt utvinning, utbygging av drivverdige funn, leiting i opna område og opning av nye område må gjennomførast for å oppretthalde eit høgt aktivitetsnivå i næringa. Fleirtalet merkar seg at regjeringa følgjer opp meldinga i årets budsjett. Med utgangspunkt i forvaltningsplanen for Barentshavet og havområda rundt Lofoten gjennomføres kunnskapsinnhenting i det nordaustlege Norskehavet og åpningsprosesser for petroleumsverksemd ved Jan Mayen og i Barentshavet søraust. Vidare satsast det på økt utvinning gjennom styrking av Petoro og vektlegging av økt utvinning i teknologiutviklinga.

Fleirtalet vil peike på at Noreg skal vere eit føregangsland i utvikling av miljøvenleg teknologi innan olje- og gassindustrien. Tryggleiken på norsk sokkel skal vere norske styresmakters høgste prioritet. Ulukka på Deepwater Horizon i Mexicogulfen i 2010 var ei kraftig påminning om det risikopoten-siale som oljeverksemd fører med seg.

Fornybar energi og innanlands energi-forsyning

I nyare tid har vasskrafta i stor grad skaffa oss den elektrisiteten Noreg har nytta på fastlandet. Dei seinaste åra har vist oss at det framleis er behov for å sikre energiforsyninga. Fleirtalet meiner at meir av Noreg sine fornybare energiressursar bør takast i bruk og er difor tilfreds med at ordninga med grøne sertifikat kjem i gang frå 2012. Fleirtalet meiner at fornybar energi må bli ei viktigare energikjelde i både samferdslesektoren og for å redusere utslepp frå industrien. Samtidig vil større mengder energi kunne opne for ei større satsing for kraftkrevjande industri.

Fleirtalet er særs nøgd med at utbygginga av elektrisitet basert på fornyeleg energi har auka betydeleg dei siste åra. I 2010 vart det satt i drift ny vasskraft og vindkraft med ei årleg produksjonskapasitet tilsvarande 0,9 TWh. Vidare vart det gitt konsesjonar til vass- og vindkraftanlegg med ei årleg produksjonskapasitet tilsvarande om lag 1,3 TWh. Det var òg gitt konsesjonar til fjernvarmeprosjekt med ei potensiell årleg produksjon på om lag 0,9 TWh.

Fleirtalet peikar på at ei effektiv utnytting av energiressursane er avhengig av eit velfungerande elektrisitetsnett. Fleirtalet er difor nøgd med at regjeringa legg stor vekt på å få gjennomført utbyggingar og utbetringar av overføringsforbindelsar. Fleirtalet merkar seg at Statnett sine investeringar i nettet har auka sterkt i dei seinare åra, og at det i 2010 utgjorde nærare 1,9 mrd. kroner.

Fleirtalet merkar seg at regjeringa framleis viser til behovet for større merksemd omkring kraftsituasjonen i enkelte område, både av omsyn til forsyningstryggleiken, og for å unngå store, langvarige prisskilnader. Regjeringa arbeider for ei meir robust kraftforsyning med auka produksjon, ei meir effektiv energibruk, og ein fortsett styrking av overføringsforbindelsane. Fleirtalet er særs nøgd med at regjeringa i budsjettforslaget følgjer opp politikken som er følgt dei seinare åra, med ein høg innsats knytt til innanlands energiforsyning.

Fleirtalet peikar på at tilskotet til utjamning av overføringstariffar doblas til 120 mill. kroner. Dette er viktig for å jamne ut nettkostnadane til forbrukarane, som varierer i dei ulike delane av landet.

Miljø- og klimaomsyn i energipolitikken

Fleirtalet viser til at Noreg skal vere i forkant når det gjeld bruk av ny teknologi som sikrar høg ressursutnytting og minst mogleg klimagass- og miljøutslepp. Kampen mot klimaendringar og utfordringane knytt til å dekke verda sin energitrong er viktige årsaker til at regjeringa satsar på fangst og lagring av CO2. Etter planen kjem Teknologisenteret på Mongstad (TCM) i drift i starten av 2012. Gassnova skal, jf. Meld. St. 9 (2010–2011), utføre ei kartlegging av moglegheitene for fullskala C02- handteringsprosjekt i Noreg utover Mongstad. Fangst og lagring av CO2 handlar ikkje berre om å få ned klimagassutsleppa i Noreg, men også om at Noreg skal bidra til å utvikle kommersiell teknologi, slik at fleire land kan bruke denne teknologien for å redusere sine utslepp i forbindelse med stadig aukande energiproduksjon. I statsbudsjettet for 2012 er om lag 2,9 mrd. kroner sett av til arbeid med CO2-handtering, det utgjer ei auke på 9,7 pst.

Fornybar energi og effektiv energibruk

Fleirtalet strekar under at Noreg har eit stort potensial for fornyelege energikjelder som til dømes små-, mini- og mikrokraftverk, vind, bioenergi, sol- og bølgjekraft. Fleirtalet peikar på kor viktig fornyeleg energiproduksjon og energieffektivisering er for å nå våre klimapolitiske mål. Overføringa til Energifondet er foreslått auka til over 1 mrd. norske kroner.

Energiomlegging og energieffektivisering er òg sentrale verkemiddel for å redusere energiforsyninga sin sårbarheit for variasjonane i nedbør og slik sikre betre balanse i energimarknaden. Fleirtalet har òg merka seg at meir effektiv energibruk og meir bruk av varme frå fornybare energikjelder er ein sentral del av regjeringa sin politikk. Det er òg store moglegheiter for ein meir effektiv energibruk i bygg, industri samt anna næringsverksemd. ENOVA sine støtteordningar og aktivitet bidreg til ein meir effektiv energibruk. Mange andre tiltak, som til dømes avgifter, standardar og merkeordningar, er og med på å byggje opp under arbeidet med energiomlegging.

Fleirtalet er svært nøgd med at ein felles sertifikatmarknad med Sverige for grøne elsertifikat vert oppretta og trer i kraft i frå 2012. Fleirtalet peiker på at marknaden vil gje eit løft for energiproduksjon basert på fornybare energikjelder. Fleirtalet vil likevel peike på det store potensialet som framleis er innan energieffektivisering i bygg og næringsliv, fornybar varme, samt at ei leiande rolle internasjonalt innan fornybar energi vil stille krav om målretta satsing på forsking og utvilking og demonstrasjon av ny teknologi. Fleirtalet viser i den forbindelse til ENOVAs viktige rolle for å få til energiomlegging og dermed viktigheita av at ENOVA sikrast ei stabil og god finansiering også i åra som kjem.

Vassressursar, flaum og skred

Fleirtalet peikar på at regjeringa har styrka arbeidet med å redusere risikoen for ulykker knytt til flaum, erosjon og skred og foreslår å vidareføre løyvingane på om lag 150 mill. kroner til flaum- og skredførebygging i 2012.

Teknologiutvikling

Fleirtalet syner til at mange av miljøutfordringane våre må løysast ved hjelp av betre teknologi og nye produksjonsmetodar. Det er også naudsynt for å bidra til ein effektivt el-sertifikatmarknad og i oppfølginga av fornybardirektivet. I petroleumssektoren bidrar forsking og utvikling til betre ressursutnytting og meir miljøvennlig og sikker teknologi. Det ligg store eksportutsikter for Noreg innan miljøteknologi og petroleumsteknologi. Ny teknologi er heilt avgjerande for at vi skal kunne ta i bruk nye energikjelder utan store konsekvensar for miljøet, og fleirtalet meiner Noreg bør ha som mål å bli ein stor eksportør av teknologi og kompetanse også innan produksjon av fornyeleg energi. Denne eksporten bidrar til sikker og miljøvennlig produksjon av energi samtidig som det bidrar til sysselsetting og verdiskaping i Noreg.

Fleirtalet er særs nøgd med at regjeringa legg grunnlaget for ei langsiktig prioritering for å gjere havvind til ei ny norsk næring, teknologisk og energimessig. Grovsiling av potensielle areal for utbygging av havvind blei gjort hausten 2010. Våren 2011 fastsette OED program for strategiske konsekvensutgreiingar, og NVE har fått i oppdrag å utføre dei. Fleirtalet vil peike på kor viktig det er å vidareutvikle den kompetansen Noreg har bygd seg opp på offshore, slik at denne også skal kunne nyttast i offshore vind.

1.1.2 Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Jon Georg Dale og Henning Skumsvoll, viser til at Norge er rikt på energiressurser. Disse medlemmer mener Norge kan legge forholdene til rette slik at Norge bedre kan utnytte sine muligheter som energistormakt. En sterk olje- og energisektor vil skape grobunn for teknologiutvikling, høy verdiskapning og god levestandard. Dette bør komme landets innbyggere og næringsliv til gode gjennom sikker tilgang til energi til en fornuftig pris.

Disse medlemmer har over flere år vært bekymret for kraftbalansen. Et stadig økende kraftunderskudd i Norge og Norden har utviklet seg under forskjellige regjeringer, og vitner om manglende politisk vilje og handlekraft til å utnytte våre enorme energiressurser. Det er dessverre lite som tyder på noen snarlig løsning med dagens politiske flertall. Disse medlemmer mener videre det er mulig å rasjonere og effektivisere byråkratiet i Olje- og energidepartementet.

Fornybar energi

Disse medlemmer mener økt bruk av nye fornybare energikilder er et viktig bidrag for å gjøre energibruken mer fleksibel. Utviklingen og produksjon av alternative energikilder har også et stort potensial når det gjelder å skape nye arbeidsplasser. Det er bra at regjeringen har gått inn for innføringen av ett system med grønne sertifikater, men det er kritikkverdig at småkraftverk bygget mellom 2004 og 2009 ble ekskludert fra overgangsordningen. Dette er et åpenbart løftebrudd og svekker tilliten mellom næring og myndigheter.

Disse medlemmer mener det er viktig å stimulere til mest mulig fornuftig bruk av energi, og stiller seg positive til kostnadseffektive tiltak som kan spare energi og omkostninger. Men det er viktig at slike tiltak har reell effekt og ikke skaper uønskede konkurransevridninger i kraftmarkedet.

Store mengder vannenergi går årlig til spille. Disse medlemmer mener at staten må stimulere til opprustning/oppgradering av eksisterende vannkraftverk. Det ligger videre store potensialer i økt utbygging av små-, mini-, og mikrokraftverk. Dette er næringsvirksomhet som i stor grad kommer distriktene til nytte. Konsesjonsbehandlingen må forenkles, slik at byråkratisk sommel ikke er til hinder for utbyggingen. Det må legges vekt på at natur og miljø ikke skal utsettes for uhensiktsmessige belastninger i energipolitikken.

Gassressurser

Disse medlemmer vil arbeide aktivt for at gassressursene tas i bruk til innenlands verdiskapning, industriutvikling og nyskapning. Myndighetene bør legge til rette for bygging av gasskraftverk med best tilgjenglig teknologi, og med rammevilkår på linje med EU. Disse medlemmer støtter arbeidet med å utvikle teknologi for CO2-rensing. Dette arbeidet må derimot organiseres slik at prosjektene på Kårstø, Mongstad og andre steder sees i sammenheng, slik at man utvikler teknologien og tester gjennom pilotanlegg før man bygger fullskala anlegg. Disse medlemmer mener at hovedinfrastrukturen for gass bør være et myndighetsansvar, og det bør opprettes et selskap for å koordinere arbeidet og sikre investering i slik infrastruktur.

Petroleumsnæringen

Disse medlemmer mener petroleumsnæringen er svært viktig for norsk økonomi. Næringen står for betydelig sysselsetting i mange regioner, og bidrar til både industriell og teknologisk utvikling av stor betydning. Det er behov for stadig kompetanse og teknologiutvikling dersom man skal opprettholde aktivitetsnivået på norsk sokkel. Det er nødvendig at petroleumssektoren har langsiktige, forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser.

Disse medlemmer mener det er beklagelig at regjeringen har lagt seg på en «vent og se» linje i petroleumspolitikken, og ikke gjør tilstrekkelige grep for å styrke konkurransen rundt teknologiutvikling, konkurranse på sokkel og mangfoldet for leverandørindustrien. Fremskrittspartiet vil gi oljeindustrien tilgang på nye prospektive arealer, også i nordområdene.

Disse medlemmer konstaterer med bekymring at regjeringens «Forvaltningsplan» i stor grad utsetter beslutninger i viktige, prospektive arealer. Teknologiutvikling innen oljebransjen er særdeles viktig for fremtidig verdiskapning for nasjonen og for den globale konkurranseevnen i næringen. Teknologiutvikling har også positive ringvirkninger for næringslivet for øvrig. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet mener staten bør ta et langt større ansvar for FoU innen petroleumsnæringen, og at det bør opprettes et energi- og petroleumsforsk-ningsfond for å sikre langsiktigheten i denne forsk-ningen. Disse medlemmer foreslår derfor å sette av 10 mrd. kroner til et fond for petroleumsforskning, og viser til Innst. 5 S (2011–2012).

Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det legges inn en økning på 270 mill. kroner til petroleumsforskning, herunder 100 mill. kroner til FME senterne.

Fremskrittspartiets alternative budsjett. Ramme 12: Energi

1.1.3 Høyres hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel og Siri A. Meling, viser til Høyres alternative statsbudsjett der det er foreslått å bevilge 31 647 520 000 kroner under rammeområde 12, som er 181 000 000 kroner mer enn det som følger av regjeringens forslag.

Disse medlemmer vil føre en fremtidsrettet og miljøvennlig energipolitikk som sikrer energiforsyningen og legger til rette for økt verdiskaping og sysselsetting i hele landet. Disse medlemmer mener kunnskap, kompetanse og forskning er viktige forutsetninger for å øke utnyttelsen av våre naturressurser på en bærekraftig måte. Disse medlemmer mener at Norge skal være en stormakt innen fornybar energi i fremtiden. Dette forutsetter store investeringer i nettet i Norge, økt produksjon av fornybar energi, bedre virkemidler for energieffektivisering og en betydelig styrking av nettkapasiteten til utlandet.

Globale perspektiver

Disse medlemmer peker på at utnyttelsen av fossile energikilder i maskiner, transportmidler og til oppvarming representerte et av de største gjennombrudd i menneskehetens historie. Få andre faktorer har bidratt mer til dagens velstand. Et moderne samfunn kan i dag ikke fungere uten en forutsigbar energiforsyning.

Disse medlemmer viser til at verdens energibehov er økende, og at sikker tilgang til energi er en avgjørende forutsetning for fortsatt økonomisk vekst og velstandsutvikling i utviklingslandene – slik det har vært i vår del av verden. Hvis den fattige delen av verden skal oppnå økonomisk utvikling og komme seg ut av fattigdom, så er sikker tilgang på energi til overkommelige priser en forutsetning.

Disse medlemmer viser til at det fortsatt er mange mennesker i store deler av verden som ikke har en sikker tilgang på energi. Om lag 1,4 milliarder mennesker – mer enn 20 pst. av verdens befolkning – har fortsatt ikke tilgang til elektrisitet. 2,7 milliarder mennesker – om lag 40 pst. av verdens befolkning – er avhengig av tradisjonell forbrenning av ved og annen biomasse for matlaging. Tall fra Verdens helseorganisasjon (WHO) viser at 1,6 millioner mennesker dør hvert år som følge av lunge- og pustebesvær på grunn av dårlig inneklima forårsaket av innendørs matlaging over åpen ild. Antall for tidlige dødsfall som følge av bruk av tradisjonell biomasse i husholdningene er høyere enn antall dødsfall fra både malaria, tuberkolose og hiv/aids.

Disse medlemmer viser til at selv om fornybare energikilder kan og må spille en viktigere rolle i verdens energiforsyning, så slår det Internasjonale Energibyrået (IEA) samtidig fast at olje og gass fortsatt vil være klart viktigste forsyningskilder i flere tiår fremover.

Disse medlemmer peker på at Norge med våre rike naturressurser, både innen olje, gass og fornybar energi, har et særlig ansvar for å møte verdens økende energibehov.

Disse medlemmer har merket seg EUs energistrategi der de blant annet ser mot nord og ønsker å utvikle infrastrukturen slik at Norge og andre nordiske land vil kunne spille en viktigere rolle for å styrke EUs forsyningssikkerhet. Disse medlemmer mener at det er viktig at regjeringen, og særlig olje- og energiministeren, har en aktiv dialog med EU for å styrke samarbeidet på energiområdet.

Energi og klima

Disse medlemmer peker på at selv om evnen til å utnytte fossile energikilder har vært den viktigste faktoren til velstandsutviklingen siden den industrielle revolusjon, er i dag utslippene fra fossil energi den største utfordringen for menneskenes livsbetingelser i fremtiden. Bruk av fossil energi er den viktigste kilden til utslipp av klimagasser som kan føre til en farlig økning i jordens gjennomsnittstemperatur.

Disse medlemmer tar den globale klimautfordringen på alvor. Skal vi unngå en økning i de globale klimagassutslippene, samtidig som utviklingsland og nyindustrialiserte land får dekket sine energibehov for å løfte sin befolkning ut av fattigdom, er det nødvendig med en kraftig satsing på fornybar energi, mer effektiv bruk av energi, samt CO2-håndtering fra fossile energikilder. Disse medlemmer mener at klimautfordringen må møtes med tiltak både nasjonalt internasjonalt. Samtidig vil disse medlemmer understreke at det er viktig å sette inn tiltak som gir mest mulig klimagevinst/best mulig resultater per investert krone og som gir norsk industri de samme rammebetingelsene som gjelder innenfor det øvrige EU/EØS-området slik at vi unngår karbonlekkasje.

Disse medlemmer vil styrke bevilgningene til det nasjonale forskningsprogrammet CLIMIT som omfatter forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologier for fossilt basert kraftproduksjon med fangst og lagring av CO2, samt øke fondskapitalen i Fond for CLIMIT. Programmet dekker hele kjeden fra langsiktig, kompetanseoppbyggende grunnforsk-ning til prosjekter som demonstrerer CO2-håndteringsteknologier. Disse medlemmer mener det bør brukes et betydelig beløp til utvikling av ny klimavennlig teknologi over de neste ti årene.

Disse medlemmer viser til klimaforliket fra januar 2008 der et viktig tiltak for å redusere de nasjonale klimagassutslippene var utfasing av oljefyr. Disse medlemmer viser til at det i henhold til plan- og bygningsloven er blitt forbud mot installering av oljekjel i nye bygninger. Disse medlemmer mener imidlertid at man samtidig må forsterke arbeide med å erstatte eksisterende oljekjeler i bestående bygg, og foreslår derfor å bevilge midler til utfasing av oljefyr i bestående bygg, og viser derfor til at det i Høyres alternative statsbudsjett for 2012 er foreslått å bevilge midler til utfasing av oljefyr i bestående bygg. Videre er det foreslått å heve grunnavgiften for mineralolje (normal sats) med 15 øre per liter utover regjeringens forslag, til 1 149 kroner per liter.

Fangst og lagring av CO2

Disse medlemmer viser til Det internasjonale energibyråets (IEA) rapport, World Energy Outlook 2011, der det fremgår at verdens energibehov kan øke med om lag 50 pst. innen 2035. Deler av veksten vil møtes gjennom satsing på ny fornybar energiproduksjon, men de fossile energikildene olje, gass og kull vil fortsatt være viktige energikilder i de kommende tiårene. I tillegg kommer utslipp fra prosesser i industrien. Det er derfor viktig å utvikle en kostnadseffektiv teknologi for fangst og lagring av CO2.

Disse medlemmer peker på at dersom teknologi for fangst og lagring av CO2 skal være et effektivt tiltak for å redusere utslipp av klimagasser må kostnadene ved å bruke denne teknologien være konkurransedyktige i forhold til internasjonale priser på klimakvoter. Disse medlemmer peker på at en vellykket satsing vil kunne gjøre fangst og lagring av CO2 til et sentralt virkemiddel i klimapolitikken. Disse medlemmer viser til at i henhold til IEA vil fangst og lagring av CO2 kunne bidra til 14–19 pst. av den nødvendige reduksjonen i CO2-utslippene i verden.

Disse medlemmer viser til at med dagens teknologi overstiger rensekostnadene for CO2 fra gasskraftverk klart tiltakskostnadene for å redusere CO2-utslipp internasjonalt, slik disse fremkommer ved prisen for CO2-utslipp i det europeiske kvotemarkedet. Det er derfor helt nødvendig å redusere kostnadene knyttet til fangst og deponering av CO2 fra fossil kraftproduksjon. Disse medlemmer er derfor tilhengere av en fortsatt sterk offentlig satsing på forskning og utvikling av renseteknologi for kraftproduksjon fra fossile energikilder.

Disse medlemmer peker på at erfaringene fra prosjektplanlegging og utredningsarbeid i Norge og andre land viser at utvikling av CO2-fangstteknologi er kostbart. Med tanke på de store, globale klimautfordringene mener disse medlemmer at Norge har et betydelig ansvar for å få på plass teknologi som kan bidra til å redusere klimagassutslipp og samtidig sikre tilgang på energi.

Disse medlemmer mener at forskning og utvikling av teknologi for fangst og lagring, samt bygging av testsenter og demonstrasjonsanlegg for slik teknologi, må ha som formål å bidra til å utvikle fremtidsrettede og effektive teknologier slik at CO2-håndtering kan realiseres nasjonalt og internasjonalt. Dette handler etter disse medlemmers mening om mer enn å fange CO2 fra gasskraftprosjekt i Norge for å møte våre nasjonale utslippskrav. Målsettingen må være å bidra til å utvikle teknologi slik at også andre land kan bruke denne effektivt som et virkemiddel til å redusere CO2-utslipp. Disse medlemmer mener at fremdriftsplan og valg av teknologiske løsninger for CO2-håndtering i Norge må legge denne målsettingen til grunn. Dette innebærer at Norges første fullskala fangstanlegg for CO2 bør realiseres der det har størst læringsverdi og lavest kostnader.

Flom- og skredforebygging

Disse medlemmer viser til at flere deler av landet i 2011 var utsatt for store flom- og skredulykker som følge av store nedbørmengder. Disse medlemmer peker på at klimaendringer vil medføre at vi etter all sannsynlighet vil oppleve mer nedbør og ekstremvær i årene fremover. Det er derfor viktig å etablere forebyggende tiltak mot flom og skred. Disse medlemmer mener at de mange flom- og skredulykkene i 2011 viser at det er et behov for å styrke satsingen på flom- og skredforebygging. Disse medlemmer peker på at vi aldri kan sikre oss hundre prosent. mot fremtidige flom- og skred-ulykker, men en styrket satsing på forebyggende tiltak kan redusere skadene og minske omfanget av nye flommer og skred.

Fornybar energi

Disse medlemmer peker på at nesten all norsk kraftforsyning er basert på fornybar vannkraft. Norge har i tillegg et stort ressursgrunnlag innen fornybar energi som fortsatt ikke er utnyttet. Det gjelder både innen vannkraft, vindkraft, bioenergi og teknologier som foreløpig er mer umodne.

Disse medlemmer peker på at selv om Norge i dag og i forutsigbar fremtid vil være selvforsynt med elektrisk kraft fra fornybare energikilder, særlig vannkraft, er det viktig å være med på utviklingen av nye fornybare energikilder. Stilt overfor klimautfordringen og verdens økende energibehov vil det være nødvendig å øke produksjonen av fornybar energi globalt sett. Satsing på ny fornybar energi har derfor også et industriutviklingsperspektiv. Disse medlemmer peker på at det er en rask teknologisk og industriell utvikling innenfor dette feltet som er viktig for Norge som energinasjon. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke forskningsprogrammet for fornybar energi, RENERGI.

Disse medlemmer peker på at en viktig forutsetning for å realisere vårt potensial for økt produksjon av fornybar energi er gode og forutsigbare rammebetingelser. Disse medlemmer har merket seg at det er inngått en intensjonsavtale med Sverige om et felles marked for elsertifikater fra 1. januar 2012. Disse medlemmer peker på at det er viktig å gi forutsigbarhet for at nye prosjekter vil komme med i et elsertifikatmarked dersom vi ikke fortsatt skal oppleve stillstand når det gjelder nye prosjekter for fornybar energiproduksjon. Disse medlemmer mener at det er viktig at et sertifikatmarked er teknologinøytralt slik at de beste løsningene som gir mest mulig fornybar energi for hver krone investert blir realisert, og vi har en reell konkurranse mellom ulike fornybar teknologier.

Disse medlemmer peker på at det er et betydelig potensial for økt produksjon av fornybar vannkraft fra mini-, mikro- og småkraftverk. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) anslår at det er et gjenværende potensial for utbygging av småkraft i Norge på ca. 18 TWh. Dette er ofte skånsomme utbygginger med små naturinngrep. Disse medlemmer vil dessuten peke på at ny teknologi gjør at vannkraft kan bygges ut langt mer skånsomt enn før. Disse medlemmer vil legge til rette for økt utnyttelse av potensialet innen småskala vannkraft, og viser til at det i Høyres alternative statsbudsjett er foreslått å heve innslagspunktet for grunnrenteskatt fra 5 MW til 10 MW. Det innebærer at alle mikro-, mini- og småkraftverk blir fritatt fra grunnrenteskatt. Disse medlemmer mener videre at det bør åpnes for konsesjonsbehandling av småskala vannkraft opp til 3 MW i vernede vassdrag.

Disse medlemmer har videre merket seg at NVE slår fast at det er et potensial for 35–40 TWh innen økt vannkraftproduksjon tilgjengelig utenom verneplaner. Disse medlemmer peker her både på opprustning og utvidelser av eksisterende vannkraftanlegg og miljøvennlig ny vannkraftutbygging.

Videre har disse medlemmer merket seg at NVE rapporterer at om lag 35–40 TWh ny vindkraftproduksjon er meldt, søkt eller fått konsesjon.

Disse medlemmer har merket seg at NVE slår fast at med utnyttelse av potensial for ny fornybar energiproduksjon innen 2020 vil kraftbalansen i Norden 2020 kunne vise et overskudd på 30–40 TWh årlig produksjon. Av dette vil Norge kunne ha et overskudd på opptil 12 TWh.

Havbasert vindkraft har et stort potensial på norsk sokkel, men disse medlemmer erkjenner at havbasert vindkraft ennå er i en umoden fase hvor kostnadene så langt ligger langt over et kommersielt nivå. Disse medlemmer mener derfor at det ikke er realistisk å se for seg en storstilt utbygging av havenergi i Norge med det første. Det er likevel viktig at Norge bidrar til å utvikle konkurranseevnen innen havbasert energi og at norske selskaper får anledning til å bygge opp kompetanse gjennom prosjekter ute. Disse medlemmer mener derfor at det bør etableres et nasjonalt test- og demonstrasjonsprogram som kan gi industrien nødvendige referanser slik at man kan bli kvalifisert for å levere til de europeiske markedene. Samtidig vil et slikt program være nødvendig for å kommersialisere og industrialisere FoU-resultatene fra forskningssentrene.

Overføringskapasitet

Disse medlemmer peker på at dersom vi skal få utnyttet vårt potensial når det gjelder fornybar energi, vil det være nødvendig å styrke overføringskapasiteten for elektrisk kraft innenlands, samtidig som hensynet til sårbare naturområder ivaretas.

Disse medlemmer peker videre på at dersom våre fornybare energikilder skal bidra til bedre forsyningssikkerhet i våre europeiske naboland og til reduserte klimagassutslipp gjennom å erstatte konvensjonell kullkraft, er det nødvendig med en kraftig styrking av overføringskapasiteten mellom Norge og det øvrige Europa. Dette vil også være nødvendig for å ha et marked for det kraftoverskudd som blant annet følger av å innfri Stortingets målsettinger om økt produksjon av fornybar energi og energieffektivisering.

Disse medlemmer peker på at en flaskehals – både for utbygging av ny fornybar energi og en styrking av overføringsnettet – er lang behandlingstid for konsesjonssaker både i Norges vassdrags- og energidirektorat og av ankesaker i Olje- og energidepartementet. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke bevilgningen til Norges vassdrags- og energidirektorat for å få en fortgang i behandlingstiden av konsesjonssøknader. Disse medlemmer peker videre på at Olje- og energidepartementet innenfor sin budsjettpost må prioritere fortgang i behandling av ankesaker på konsesjonsvedtak.

Disse medlemmer vil peke på at etter avtalen med Sverige om et felles marked for elsertifikater, er Norge forpliktet til å finansiere en kraftproduksjon på 13,2 TWh uavhengig om produksjonen faktisk skjer i Norge eller Sverige. Dersom lang saksbehandlingstid for ny kraftproduksjon eller manglende nettkapasitet medfører at det ikke blir etablert tilstrekkelig ny produksjonskapasitet i Norge, vil el-sertifikatmarkedet medføre at regjeringen vil kjøpe seg fri fra de norske fornybarforpliktelsene gjennom å finansiere kraftproduksjon i Sverige for norske strømkunders regning, siden vi uansett er forpliktet til å finansiere 13,2 TWh ny kraftproduksjon fra fornybare energikilder. Disse medlemmer peker på at det derfor er svært viktig at regjeringen legger forholdene til rette slik at ikke manglende kapasitet i kraftnettet eller lang saksbehandlingstid hos norske myndigheter gjør at det blir lavere produksjon av elektrisk kraft fra fornybare energikilder i Norge enn det markedsmessige forhold ellers tilsier.

Energieffektivisering

Disse medlemmer peker på at den billigste og mest miljøvennlige energien er den som ikke brukes. Disse medlemmer viser til at det i Norge er et stort potensial for energieffektivisering innen alle sektorer.

Disse medlemmer viser til at EU i sin energi- og klimapakke har vedtatt både at 20 pst. av EUs samlede energiforbruk i 2020 skal komme fra fornybare energikilder og at energibruken skal effektiviseres med 20 pst. i forhold til «business as usual». Disse medlemmer peker på at energieffektivisering i bygninger vil gjøre det lettere å nå disse forpliktelsene, samt de forpliktelser vi vil bli pålagt i kommende revidert utgave av EUs bygningsenergidirektiv.

Disse medlemmer peker på at innenfor energieffektivisering i privatboliger er det et uforløst potensial. Disse medlemmer viser til at private husholdninger utgjør 68 pst. av energiforbruket i Norges bygningsmasse. Derfor er det avgjørende at privatpersoner har klare incentiver til å investere i energieffektiviseringstiltak. Disse medlemmer viser til at 40 pst. av Norges netto innenlands stasjonære sluttforbruk av energi, 80 TWh, brukes til drift av bygninger og funksjonalitet for brukerne. En studie fra SINTEF Byggforsk fra 2009 viser at vi kan spare 12 TWh i bygg innen 2020. Dette tilsvarer årlig energiforbruk til 600 000 boliger. Disse medlemmer mener derfor at det bør settes i verk sterkere tiltak for å realisere dette potensialet. Dette må omfatte ytterligere krav til tiltak som optimaliserer energiforvaltningen i alle nybygg.

Disse medlemmer peker videre på at siden bygningsmassen skiftes ut svært langsomt kan vi ikke nå potensialet for energieffektivisering i bygningsmassen gjennom skjerpede energikrav til nye bygg og større rehabiliteringer alene. Vi må også utnytte potensialet for energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse. Det bør derfor også stimuleres til energieffektivisering i eksisterende boliger gjennom blant annet bruk av skatteincentiver, samt tilbud om gratis energisjekk.

Disse medlemmer mener at det er viktig med gode merkeordninger for bygg, ikke minst ved salg og utleie, slik at energieffektivitet i større grad kan gjenspeiles i salgspris eller leiepris. Disse medlemmer viser til at Stortinget vedtok å innføre en energimerkeordning for bygg gjennom endringer i energiloven våren 2009, jf. Ot.prp. nr. 24 (2008–2009). Denne energimerkeordningen kan også brukes til å stille krav til energibruk i nye bygninger. Spesielt bør offentlige byggeiere etter disse medlemmers mening gå foran. Disse må være klare forbilder for landets øvrige brukere.

Disse medlemmer mener at så vel energikrav som støtteordninger må være teknologinøytrale slik at man oppnår mest mulig energieffektivisering for hver investert krone. Disse medlemmer mener derfor at energikrav og støtteordninger må basere seg på krav til levert energi i bygningen.

Disse medlemmer peker på at elektrisitetsforbruk i Norge kommer fra ren og miljøvennlig vannkraft. Elektriske varmesystemer anvender etablert strømnett, og krever ikke en parallell infrastruktur. Nye, fornybare energikilder vil i stor utstrekning kunne transporteres og anvendes med elektrisitet som energibærer. Elvarmen kan raskt og effektivt reguleres til rett temperatur, og medfører derfor et lavt behov for levert energi til bygget.

Disse medlemmer mener det er viktig med en bred tilnærming til energieffektivisering, og at en best mulig utnyttelse av samfunnets ressurser oppnås gjennom en teknologinøytral støtteordning til energieffektiviseringstiltak.

Disse medlemmer peker videre på at automatisk avlesing av strømmålere vil kunne spille en viktig rolle for energieffektivisering i private husholdninger. Disse medlemmer viser til at nettselskap over hele verden skaffer seg i dag smarte målere for å forbedre energieffektiviseringen. Smarte målere gir sanntidsinformasjon om energiforbruk og øker forbrukernes bevissthet rundt eget strømforbruk. En kontinuerlig oppdatert oversikt over eget strømforbruk per time, dag, uke eller måned, kombinert med priser, vil gi forbrukerne innsikt i forbruk og resultat av endring i forbruk. Forbrukeren vil umiddelbart kunne se effekt av endring i strømforbruk, og dette vil motivere til økt fokus på energieffektivisering. En slik løsning vil også kunne gi motivasjon til å etablere andre enøk-tjenester og produkter. Smarte målere vil dessuten styrke effektsituasjonen gjennom bedre informasjon til forbrukerne slik at forbruket av elektrisk kraft jevner seg ut, og effekttoppene blir mindre.

Energi og industri

Disse medlemmer peker på at kraftintensiv industri står for en stor del av forbruket av elektrisk kraft i Norge sammenlignet med andre land. Disse medlemmer peker på at samtidig som «forurenser betaler»-prinsippet er et viktig prinsipp i miljøpolitikken, må vi søke å unngå at produksjonen denne industrien står for flyttes til land med dårligere miljøkrav enn Norge på grunn av dårligere rammebetingelser innen energi- og miljøområdet enn det landene rundt oss har.

Disse medlemmer mener derfor at Norge bør følge det arbeidet som gjøres i EU for å unngå karbonlekkasje, og legge seg på samme linje som EU når det gjelder tildeling av vederlagsfrie klimakvoter og i mulighetene for å kompensere industrien for høye kraftpriser som følge av EUs kvotehandelssystem.

Petroleumsvirksomheten

Disse medlemmer vil peke på olje- og gassvirksomhetens betydning for norsk økonomi og næringsliv, både finansielt og industrielt. Disse medlemmer understreker avhengigheten av fremtidige oljeinntekter i kommende offentlige budsjetter. Disse medlemmer vil her peke på at regjeringen i sine langtidsprogram også innberegner inntekter fra funn som ennå ikke er gjort. Et fortsatt høyt lete- og utvinningsnivå er derfor nødvendig for at regjeringen skal kunne innfri sine planer og løfter om økte utgifter over offentlige budsjetter og økende velferd her i landet.

Disse medlemmer viser til at norsk oljeproduksjon har vært fallende siden 2001, mens gassproduksjonen er ventet å øke enda noen år fremover. Gassproduksjonen vil derfor relativt sett bli viktigere for Norges petroleumsinntekter i årene fremover. Samtidig er det stor usikkerhet knyttet til fremtidige gasspriser. Økt utvinning av ukonvensjonelle gassressurser som skifergass har økt tilbudet, og dermed konkurransen for norsk gass, i blant annet det nord-amerikanske markedet. Mye tyder på at vi her står overfor et teknologisk gjennombrudd som kan presse prisen på norsk gass nedover de kommende årene. Samtidig spiller norsk gass en viktig rolle for å redusere de europeiske klimagassutslippene gjennom å erstatte kull i den europeiske energiforsyningen.

Disse medlemmer peker på at olje- og gassproduksjonen på norsk kontinentalsokkel er vår viktigste næringsklynge i forhold til verdiskaping i Norge. Olje- og gassutvinning til havs er et av de få områder i verden hvor Norge er teknologisk ledende. Kompetansen i denne næringsklyngen er vårt fremste konkurransefortrinn. Det er derfor viktig å tilføre miljøene innen petroleumsnæringen nye utfordringer gjennom blant annet tilgang på nye, lovende lete-area-ler. Det er gjennom nye, store utfordringer disse miljøene klarer å videreutvikle sin kompetanse.

Disse medlemmer har merket seg at 2011 har vært et godt år for norsk petroleumsvirksomhet med viktige funn både i modent område i Nordsjøen og umodent område i Barentshavet. Disse medlemmer har også merket seg at aktivitetsnivået innen petroleumsnæringen vil være høyt de nærmeste årene. Disse medlemmer mener imidlertid at skal vi på sikt klare å opprettholde aktiviteten og videreutvikle den norske petroleumsklyngen, så er det viktig å åpne nye attraktive områder for leting og utvinning av olje og gass de nærmeste årene. Disse medlemmer peker her særlig på havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen som geologisk er spesielt lovende med tanke på nye olje- og gassfunn. Disse medlemmer mener at det i disse områdene så snart som mulig bør konsekvensutredes fremtidig olje- og gassvirksomhet.

Disse medlemmer mener at det er viktig at økt petroleumsvirksomhet utenfor kysten av Nord-Norge også medfører økt lokal verdiskaping på land. Disse medlemmer har merket seg at Statoil i sine industriskisser for utbygging av Nordland VI og VII anslår at 2 000 varige arbeidsplasser – noe som er halvparten av alle varige arbeidsplasser i forbindelse med eventuell petroleumsvirksomhet i dette området – vil kunne havne i regionen dersom det blir bygget et landanlegg i forbindelse med slik petroleumsvirksomhet. Disse medlemmer vil legge til rette for å realisere dette potensialet. Disse medlemmer har merket seg at Statoil sier at det er mulig å øke ringvirkningene ved utdanning og leverandørutvikling. Disse medlemmer mener derfor at det er viktig at det lokale næringsliv i Nord-Norge settes i stand til å konkurrere om leveranser til virksomheten på sokkelen. Disse medlemmer viser til at det i Høyres alternative statsbudsjett er foreslått å sette av 200 mill. kroner til å utvikle petroleumsnæringen i Nord-Norge i forbindelse med en eventuell fremtidig petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen. Midlene er særlig ment å gå til en styrking av lokal kompetanse gjennom utdanningsinstitusjonene i regionen, slik som Høgskolen i Bodø, Høgskolen i Narvik og Universitetet i Tromsø.

Disse medlemmer peker på at Norge har en av verdens mest komplette og avanserte maritime næringsklynger. Disse medlemmer peker på at det for denne næringen er viktig at nye områder åpnes for petroleumsaktivitet for å opprettholde og videreutvikle den maritime offshorenæringen i Norge.

Disse medlemmer mener at det er viktig med mangfold og konkurranse på sokkelen der flere uavhengige miljøer i lisensene kan utfordre hverandre med ulike faglige løsninger. Disse medlemmer peker på at fusjonen mellom Statoil og Hydro har medført at Statoil har blitt en meget dominerende aktør på norsk sokkel. Disse medlemmer mener mangfold og konkurranse på sokkelen er viktige prinsipper for en god utvikling i petroleumsnæringen. I dagens situasjon mener disse medlemmer at det er viktig å styrke Petoro, slik at de kan holde et sterkt fokus på utviklingen i de ulike lisensene, ikke minst når det gjelder å sørge for en høyere utnyttelsesgrad i eksisterende felt. Disse medlemmer har merket seg at Åm-utvalget har estimert bruttoverdien av å øke utvinningsgraden i eksisterende felt til 70 pst. til å være 7 000 mrd. kroner. Disse medlemmer mener at det er viktig at Petoro har mulighet til å bygge opp nødvendig kompetanse for å være en aktiv deltager i de ulike lisensene. Disse medlemmer vil derfor styrke Petoro. Disse medlemmer mener videre at Petoro i fremtiden bør finansieres direkte over kontantstrømmen fra sokkelen fremfor bevilgninger over statsbudsjettet. Dette vil kunne gi selskapet større muskler og fleksibilitet i forhold til de viktige oppgaver Petoro har ansvar for. Disse medlemmer mener videre at det er behov for å styrke Oljedirektoratets arbeid for en bedre ressursutnyttelse på sokkelen.

Petroleumsrettet forskning

Disse medlemmer viser til at petroleumsnæringen er sentral i norsk økonomi og næringsliv, og er en viktig drivkraft i norsk teknologiutvikling. De unyttede petroleumsressursene på norsk sokkel ligger stadig vanskeligere tilgjengelig, og behovet for avanserte teknologiske løsninger blir stadig større for å kunne finne og utvinne petroleumsressursene på en kostnadseffektiv og miljøvennlig måte.

Disse medlemmer vil legge til rette for at norsk kontinentalsokkel forblir et attraktivt område for verdiskaping og investeringer for norske og utenlandske selskaper i petroleumssektoren. Disse medlemmer vil øke produksjonen ved å få mer olje og gass ut av hvert felt, og utvide olje- og gassaktivitetene til nye lovende områder. Skal man oppnå dette på en bærekraftig måte er det nødvendig å satse offensivt på forskning og utvikling.

Disse medlemmer viser til at under regjeringen Bondevik II ble de årlige bevilgningene over statsbudsjettet til petroleumsforskning økt fra 145 mill. kroner årlig i statsbudsjettet for 2001 til 412 mill. kroner i statsbudsjettet for 2006. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Bondevik II hadde et uttalt ambisjonsnivå om å øke de årlige bevilgingene til petroleumsforskning til 600 mill. kroner årlig innen 2009. Disse medlemmer mener at dette var et riktig ambisjonsnivå.

Disse medlemmer peker på at dersom norsk olje- og gassindustri skal hevde seg i internasjonal konkurranse, er evnen til å ligge i forkant med ny teknologi og kunnskap helt vesentlig. Dette er også viktig for å sikre grunnlaget for at næringen skal være konkurransedyktig i et langsiktig perspektiv, etter at petroleumsproduksjonen på norsk kontinentalsokkel faller. Vi må bygge videre på det internasjonale fortrinn vi har innenfor denne sektoren. Økt forskningsinnsats vil gi muligheter for videre utvikling av et næringsmiljø med sterke internasjonale posisjoner og vekstpotensial.

Disse medlemmer mener at som stor ressurseier påhviler det staten et spesielt ansvar å sørge for tilstrekkelig kompetanseutvikling, forskning og utvikling, slik at vi kan få maksimalt ut av ressursene våre. Disse medlemmer mener at staten bør bidra med betydelige forskningsmidler til næringen, siden størstedelen av inntektene fra petroleumsvirksomheter tilfaller staten. Økt utvinningsgrad eller mer effektiv drift betyr særdeles mye for statens inntektsside, noe også staten må investere i for å fremme.

Disse medlemmer mener at det er en bred sammenheng mellom kompetansebygging, bevilgninger til forskning og utvikling, utviklingen av petroleumsnæringen som vår fremste høyteknologiske kunnskapsindustri og størrelsen på dagens petroleumsfond. Størrelsen på petroleumsfondet i fremtiden avhenger av hvor gode vi er til å utnytte de gjenværende anslåtte nesten 60 pst. av ressursene på sokkelen.

Disse medlemmer viser derfor til at det i Høyres alternative statsbudsjett er foreslått å styrke bevilgningen til statlig petroleumsforskning over Olje- og energidepartements budsjett.

Høyres alternative budsjett. Ramme 12: Energi

1.1.4 Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås omprioriteringer innenfor rammen, og slutter seg til regjeringens forslag om at rammeområde 12 settes til 106 338 250 000 kroner.

Dette medlem vil innenfor rammeområde 12 foreslå å øke satsingen på energieffektivisering og energiomlegging, flom- og rassikring, og forskning innen fornybar energi og CO2-håndtering.

Klimaproblemet blir stadig løftet frem som en av vår tids største utfordringer. FNs klimapanel har slått fast at de globale utslippene av klimagasser må reduseres med 80 pst. innen 2050 hvis vi skal greie å unngå de verste konsekvensene av global oppvarming. I praksis er klima- og miljøpolitikken flyttet flere hakk nedover på den politiske dagsorden, og regjeringen har på nytt valgt å utsette klimameldingen – denne gangen til 2012. Regjeringen viser i statsbudsjettet for 2012 få tegn til å ta klimautfordringen på alvor, og er langt unna å realisere målsettingene i klimaforliket. I Kristelig Folkepartis alternative budsjett styrker vi den nasjonale klima- og miljøsatsingen gjennom en økt satsing på fornybar energi og energieffektivisering, og gjennom en grønnere og mer klimavennlig innretning på skatt- og avgiftspolitikken.

Dette medlem vil peke på at det er nødvendig med en sterkere satsing på energieffektivisering enn det regjeringen legger opp til. Regjeringens egen arbeidsgruppe for energieffektivisering av bygg, Arnstad-utvalget, har satt som mål å redusere levert energi til bygg med 10 TWh/år innen 2020. Dette vil kreve en sterkere satsing med langt bedre støtteordninger og høyere bevilgninger enn det regjeringen legger opp til i statsbudsjettet. Dette medlem foreslår en styrket satsing på energieffektivisering gjennom å øke den direkte overføringen til Energifondet over statsbudsjettet med 70 mill. kroner i 2012. Dette medlem foreslår samtidig å øke kapitalinnskuddet i Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering med 5 mrd. kroner i 2012. Dette vil øke avkastningen fra Grunnfondet med anslagsvis 125 mill. kroner i 2013, som gjøres tilgjengelig for utbygging av fornybar energi gjennom Energifondet.

Dette medlem viser til at saksbehandlingstiden for konsesjonssaker i NVE er altfor lang, og at det per i dag ligger mer enn 700 småkraftsaker på vent hos NVE. Med dagens saksbehandlingstid risikerer mange vannkraftprosjekter ikke å komme med i det kommende norsk-svenske elsertifikatmarkedet. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å øke bevilgningene til saksbehandling i NVE med 2 mill. kroner i 2012.

Dette medlem viser til at 2011 har vært preget av mye ras og flom i store deler av landet med massive ødeleggelser på sentral infrastruktur og private hus og eiendommer. Dette medlem viser til at regjeringen til tross for dette ikke har prioritert å øke bevilgningene til ras- og flomsikring i statsbudsjettet for 2012. Det er ventet at klimaendringer vil medføre mer og kraftigere nedbør i årene fremover, og det er ingen grunn til å tro at vi får færre flom- og rasskader. Dette medlem foreslår å øke bevilgningene til flom- og skredforebygging med 50 mill. kroner i 2012.

Dette medlem viser til at regjeringen har valgt å redusere bevilgningene til forskning på fornybar energi CO2-fangst via Forskningsrådet i statsbudsjettet for 2012. Dette medlem viser til at disse kuttene er i strid med intensjonene i Klimaforliket. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningene til RENERGI og CLIMIT med til sammen 8 mill. kroner i 2012.

Dette medlem er bekymret for utviklingen innen regjeringens prosjekter for fullskala CO2-fangst og lagring på Kårstø og Mongstad. Tidligere lovnader om rensing av gasskraftverket på Kårstø innen 2009 er skrinlagt, og hele renseprosjektet er lagt på is inntil videre. Dette medlem er kritisk til at regjeringen i statsbudsjettet opprettholder utsettelsen av fullskala rensing på Mongstad, til tross for at de helsemessige farene ved aminbasert CO2-fangst, som var begrunnelsen for regjeringens beslutning om utsettelse, langt på vei er avkreftet av Klima- og forurensingsdirektoratet. Dette medlem vil påpeke at manglende rensing på Kårstø og Mongstad undergraver målsettingene i Klimaforliket, og vil gjøre arbeidet med å innfri allerede ambisiøse målsettinger enda vanskeligere.

Dette medlem understreker at det er grunn til å være mer restriktiv enn det regjeringen legger opp til når det gjelder oljeleting i sårbare områder. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det derfor foreslås å redusere bevilgningene til kunnskapsinnhenting i det nordøstlige Norskehav og konsekvensutredning ved Jan Mayen med 30 mill. kroner, samt å redusere bevilgningen til geologiske undersøkelser, seismikk og datainnsamling i det nordøstlige norskehav og ved Jan Mayen med 100 mill. kroner.

1.1.5 Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 12

Sammenligning av primære budsjettalternativ fra de ulike partiene slik de lå til grunn for partienes primære budsjettalternativ i finansinnstillingen under rammeområde 12. Tabellen viser partienes avvik (kapitler og poster med avvikende forslag) i forhold til vedtatt ramme for rammeområde 12. Endring i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2011–2012) i parentes.

1.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler under rammeområde 12

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til forslagene i Prop. 1 S (2011–2012).

Kap. 1800 Olje- og energidepartementet

Det foreslås bevilget 239,62 mill. kroner på dette kapitlet for 2012, jf. Prop. 1 S (2011–2012). Dette er en økning på 19,6 pst. i forhold til saldert budsjett 2011.

Komiteen har merket seg at det er foreslått 239,620 mill. kroner til formåla i kap. 1800 for 2012, jf. Prop. 1 S (2011–2012). Dette er om lag 39 mill. kroner meir enn i saldert budsjett 2011.

Komiteen viser til at etableringen av et elsertifikatmarked med Sverige samt en tilslutning til EUs fornybardirektiv gir en målsetting om en kraftig økning av ny fornybarproduksjon frem mot 2020. Dette innebærer at vi må stille ytterligere krav til reduksjon i saksbehandlingstiden for klagesaker for konsesjoner på ny fornybar energi og infrastruktur. Komiteen viser til at departementet i 2012 vil prio-ritere å øke ressursinnsatsen knyttet til konsesjons- og klagebehandling og støtter dette.

Komiteen er videre positiv til at Norsk Oljemuseum får økt tilskudd, og vil understreke betydningen av det arbeidet museet gjør i sin formidling av informasjon og kunnskap om vår petroleumsvirksomhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er opptatt av å legge til rette for industriell bruk av gass i Norge og ser «Industriarenaen for gass» som et viktig instrument for å bidra til å sette fokus på denne muligheten.

Petroleumsvirksomheten

Komiteen merker seg økt innsats for å innhente kunnskap om det nordaustlige Norskehavet, konsekvensutrede petroleumsverksemd ved Jan Mayen og områda vest for avgrensingslina i Barentshavet.

Komiteen vil videre understreke betydningen av at myndighetene har vært raskt ute med oppstart av kartlegging av nye havområder etter at delelinjeavtalen med Russland i Barentshavet ble ratifisert av begge land.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil uttrykke full støtte til det planlagte arbeidet med igangsettelse av åpningsprosess inkludert konsekvensutredning (KU) og geologisk datainnsamling i Barentshavet sør.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har satt av midler i statsbudsjettet under Olje- og energidepartementet til kunnskapsinnhenting i det nordøstlige Norskehav. Dette området omfatter area-ler som hittil ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet i Nordland IV, V, VI, VII og Troms II. Det er også satt av midler til gjennomføring av en åpningsprosess inkludert konsekvensutredning (KU) for havområdene utenfor Jan Mayen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 hvor det foreslås å redusere post 1 Driftsutgifter med 7,699 mill. kroner. Dette er grunnet nødvendigheten for en generell effektivisering, som ville redusert behovet for midler.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis program for inneværende stortingsperiode, hvor partiet går inn for at det skal opprettes petroleumsfrie soner i havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen, Mørebankene og kystnære områder i Skagerak. Dette medlem ser derfor ingen grunn til å starte opp kunnskapsinnhenting og kartlegging av petroleumsressurser i disse områdene. Dette medlem viser i denne sammenheng til Kristelig Folkepartis merknader ved Stortingets behandling av Meld. St. 10 (2010–2011), Innst. 433 S (2010–2011) Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten.

Dette medlem viser videre til at regjeringen i St.meld. nr. 37 (2008–2009) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet, varslet at den ønsker å igangsette en åpningsprosess for petroleumsvirksomhet ved Jan Mayen, med sikte på tildeling av utvinningstillatelser. I statsbudsjettet for 2012 foreslås det en bevilgning på 12 mill. kroner til gjennomføring av åpningsprosessen inkludert konsekvensutredning i området ved Jan Mayen.

Dette medlem viser til at Jan Mayen er et sårbart naturområde, og vanskelighetene med å drive meningsfullt oljevern der er enda større enn tilfellet vil være utenfor Lofoten og Vesterålen. Dette medlem viser samtidig til at oljeindustrien ikke har uttrykt noe sterkt ønske om å starte petroleumsvirksomhet ved Jan Mayen.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å redusere bevilgningene til kunnskapsinnhenting i det nordøstlige Norskehav og til åpningsprosessen ved Jan Mayen med til sammen 30 mill. kroner.

Kap. 1810 Oljedirektoratet

Det foreslås bevilget 456,2 mill. kroner på dette kapitlet for 2012, som er en økning på 40,1 pst. i forhold til saldert budsjett 2011.

Under post 21 Spesielle driftsutgifter budsjetteres Undersøkelser med 150 mill. kroner i 2012, som er en økning på 130 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2011.

Det foreslås at Oljedirektoratet får fullmakt til overskride bevilgningen for 2012 med inntil 100 mill. kroner til videre seismikkundersøkelser og andre geologiske datainnsamlinger ved Jan Mayen mot tilsvarende merinntekter fra salg av innsamlede seismiske data under kap. 4810, jf. Forslag til vedtak III.

Videre foreslås det en fullmakt til å forplikte for inntil 80 mill. kroner utover forslag til bevilgning for 2012, blant annet knyttet til videre geologisk kartlegging ved Jan Mayen i 2013, jf. Forslag til vedtak VII.

Komiteen er kjent med at Oljedirektoratet har en sentral rolle i forvaltningen av olje- og gassressursene på norsk sokkel, og at direktoratet skal bidra til størst mulig verdier for samfunnet gjennom en forsvarlig ressursforvaltning – med forankring i sikkerhet, beredskap og ytre miljø. Dette innebærer bl.a. at Oljedirektoratet skal ha en pådriverrolle for å realisere verdi- og ressurspotensialet på norsk sokkel ved å legge vekt på langsiktige løsninger, oppsidemuligheter, samdrifts- og stordriftsfordeler og ikke minst sikre at tidskritiske ressurser ikke går tapt. Videre har Oljedirektoratet en viktig rådgiverrolle for Olje- og energidepartementet (OED), samt et ansvar for sammen med andre myndigheter å sikre at petro-leums-virksomheten følges opp på en helhetlig, god måte. Oljedirektoratet har en viktig oppgave i å sørge for at vedtak knyttet til de ulike faser av virksomheten blir iverksatt på en forutsigbar og kostnadseffektiv måte.

Komiteen viser til at 5,5 milliarder Sm3 oljeekvivalenter, eller 43 pst. av de totale petroleumsressursene på norsk sokkel, allerede er produsert og solgt (historisk produksjon). Det betyr at nesten 60 pst. av de totale norske petroleumsressursene gjenstår å bli produsert. 4,7 milliarder Sm3 oljeekvivalenter, eller 37 pst. av de totale ressursene, er gjenværende påviste, utvinnbare ressurser. Dette omfatter både reserver og betingede ressurser. Det vil si ressurser i funn, ressurser i felt under produksjon og kjente reserver. Komiteen understreker at det er viktig med en jevn lete- og utbyggingsaktivitet for å sikre en effektiv utnyttelse av de gjenværende ressursene.

Komiteen har merket seg at med de planene som til nå er vedtatt, er den gjennomsnittlige utnyttelsesgraden på sokkelen 46 pst. for olje. En økning på bare ett prosentpoeng i denne utvinningsgraden tilsvarer bruttoverdier på om lag 325 mrd. kroner ved dagens oljepris. Det er altså store verdier å hente gjennom tiltak for økt utvinning.

Komiteen merker seg at det var en mindre nedgang i petroleumsproduksjonen i 2010 sammenlignet med året før, og at det var først og fremst oljeproduksjonen som sank, mens gassproduksjonen økte noe. Videre viser komiteen til at mye av innsatsen for å holde oppe produksjonen og øke reserveveksten er knyttet til boring av utvinningsbrønner, og at det i de siste årene er blitt boret betydelig færre brønner enn opprinnelig planlagt av operatørene. Komiteen vil understreke betydningen av å møte utfordringene knyttet til økende reservoarkompleksitet, aldrende innretninger, riggkapasitet, behov for riggvedlikehold og økende behov for brønnvedlikehold på en aktiv og konstruktiv måte - særlig med tanke på økt ressursutnyttelse i eksisterende felt.

Komiteen viser til at Oljedirektoratet har definert fem resultatmål for arbeidet i 2012, nemlig å arbeide for langsiktig ressurstilgang, ha en effektiv ressursforvaltning knyttet til utbygging og drift, bidra til at Norge oppfyller sine miljø- og klimapolitiske målsettinger, være et nasjonalt sokkelbibliotek og spre fakta og kunnskap, samt være et kompetent, effektivt, fleksibelt og fremsynt direktorat. Komiteen støtter denne prioriteringen, og vil særlig påpeke betydningen av fokuset på økt ressursutnyttelse i eksisterende felt, samt utnyttelse av eksisterende infrastruktur og gevinstpotensialet ved samordning på tvers av utvinningstillatelser. Komiteen merker seg videre at Oljedirektoratet vil arbeide for bredere og raskere teknologiutvikling gjennom tilrettelegging for økt samarbeid i næringen og synliggjøre behovet for økt satsting på forskning og utvikling.

Komiteen er dessuten opptatt av de fremtidige mulighetene den norsk-russiske enigheten om en delelinjeavtale vil kunne gi i det østlige Barentshavet.

Komiteen har merket seg de positive leteresultatene i allerede åpnede og modne områder den siste tiden. Aldous/Avaldsnes-strukturen i Nordsjøen kan vise seg å være blant de største funnene på norsk sokkel noensinne. Det er også gjort interessante funn i Barentshavet.

Komiteen er opptatt av å utløse det store potensialet som ligger i økt utvinningsgrad.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Petroleumsmeldingen og de regulatoriske grep som tas der gjennom endring i stemmerettsregler, forlengelse av konsesjonstid og oppfølging av felt i senfase.

Flertallet er opptatt av Aam-utvalgets anbefalinger for kostnadskontroll, og viser til at regjeringen følger opp flere av disse. Flertallet vil understreke at dette arbeidet ikke må gå på bekostning av våre HMS-standarder, og at det må skje innenfor rammene av trepartssamarbeidet mellom myndigheter, industri og fagbevegelse.

Flertallet mener at tilgang til nye arealer er av stor betydning for langsiktigheten i petroleumsvirksomheten, og viser i den forbindelse til behandlingen av Meld. St. 10 (2010–2011) om oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, hvor det ble gitt tilgang til nye områder i Barentshavet og utenfor Jan Mayen. Åpingsprosessene vil avklare hvorvidt disse områdene kan åpnes for petroleumsvirksomhet innenfor miljømessig forsvarlige rammer. Samtidig fortsetter innhenting av kunnskap om havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det departementsoppnevnte Utvinningsutvalget (Aam-utvalget) i sin rapport, som ble overlevert 22. september 2010, hadde en visjon om å øke oljeutvinningen med 2,5 mrd. Sm3 oljeekvivalenter mer olje gjennom bedre utnyttelse av ressursene på norsk sokkel. Med dagens oljepris tilsvarer dette hele 7 000 mrd. kroner. De siste 40 årene har den norske oljeindustrien til sammenligning gitt inntekter på over 8 000 mrd. kroner. Disse medlemmer har merket seg at utvalget foreslo 44 ulike tiltak innenfor fem områder, som utvalget ser på som kritiske for å få realisert potensialet for økt utvinning.

Disse medlemmer peker på at det fortsatt er store muligheter på norsk sokkel, og at en av hovedutfordringene er å påvise nye ressurser, samt å sikre høyest mulig utvinningsgrad. Åpning av attraktive leteområder, forskning og forpliktende samarbeidsprosjekter er viktige elementer for å nå disse målene.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å kunne tilby oljeselskapene nye attraktive arealer for leting og utvinning av petroleumsressurser, både for å utnytte ressurspotensialet på norsk sokkel, for å bevare kontinuiteten i norsk petroleumsvirksomhet og ta vare på den kompetansen som er bygget opp gjennom denne virksomheten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre peker på at mesteparten av de uutforskede arealene med potensielle petroleumsreserver ligger i Barentshavet og det nordlige Norskehavet. Disse medlemmer vil peke på at områdene Nordland VI, Nordland VII og Troms II antas å være særlig lovende, det samme gjelder de nye norske områdene i det østlige Barentshavet.

Disse medlemmer er positive til at større deler av norske områder i nord åpnes for petroleumsaktiviteter, jf. forvaltningsplanen. Disse medlemmer vil peke på at en slik aktivitet også kan bidra til positive ringvirkninger i form av arbeidsplasser og aktivitet for lokalsamfunnene. Det er derfor svært viktig at også de nye norske områdene i Barentshavet inkluderes i den forhåpentligvis nært forestående revisjonen av forvaltningsplanen.

Disse medlemmer vil henvise til at det fremgår av IEAs World Energy Outlook for de siste 3 årene at Norge bør opprettholde sin olje- og gassproduksjon så godt som mulig, selv innen et scenario hvor man forsøker å begrense utslipp av CO2 til maks 450 ppm/2 graders oppvarming, da særlig gass fremheves som en del av både energietterspørsel- og klimaløsningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 hvor det foreslås å redusere post 1 Driftsutgifter med 11,6 mill. kroner. Disse medlemmer mener at en tydeligere politisk ledelse med en mer forutsigbar og ryddig olje- og energipolitikk ville redusert behovet for «brannslukningsarbeid» og annet ekstraarbeid i byråkratiet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2012 der det foreslås å øke post 1 Driftsutgifter med 10 mill. kroner. Dette for å styrke Oljedirektoratets viktige arbeid med økt ressursutnyttelse i eksisterende felt.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at i statsbudsjettet for 2012 får Oljedirektoratet fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1810 post 21 med inntil 100 mill. kroner til videre seismikkundersøkelser og andre geologiske datainnsamlinger ved Jan Mayen, mot tilsvarende inntekter fra salg av tidligere innsamlede seismiske data som inntektsføres under kap. 4810 post 4. Videre foreslås det at Oljedirektoratet får fullmakt til å forplikte for inntil 80 mill. kroner utover forslag til bevilgning for 2012 under kap. 1810 post 21, blant annet knyttet til videre geologisk kartlegging ved Jan Mayen i 2013.

Dette medlem viser til at Jan Mayen er et sårbart naturområde, og at vanskelighetene med å drive meningsfullt oljevern der er enda større enn tilfellet vil være utenfor Lofoten og Vesterålen. Dette medlem viser samtidig til at oljeindustrien har uttrykt liten interesse for å starte petroleumsvirksomhet ved Jan Mayen.

Med dette som bakgrunn viser dette medlem til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å redusere bevilgningene til kunnskapsinnhenting i det Nordøstlige Norskehav, og til åpningsprosessen ved Jan Mayen, med til sammen 100 mill. kroner.

Dette medlem viser for øvrig til sine merknader under kap. 1800 Olje- og energidepartementet.

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Det foreslås bevilget 800,25 mill. kroner på dette kapitlet for 2012, som er en økning på 11,8 pst. i forhold til saldert budsjett 2011.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til NVEs arbeid med å utføre tilsyn og kontroll innenfor sitt arbeidsområde. I tillegg er arbeidet med faglig saksbehandling for nye energiprosjekter svært viktig. NVE har blitt tilført økte midler de senere årene. Fleirtalet har forventninger om at saksbehandlingstiden skal bli kortere.

Flertallet har merket seg at innføring av et felles elsertifikatmarked med Sverige vil gi NVE nye oppgaver.

Medlemene i komiteen frå Fram-stegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti viser til at NVE har ei viktig rolle i å forvalte vasskraftressursane og energimarknaden på ein heilskapleg og framtidsretta måte. I tillegg har NVE ei viktig rolle i høve til beredskap mot flaum og naturskade.

Desse medlemene er uroa over den lange handsamingstida på konsesjonssøknader for ny kraftproduksjon, så vel som nettutbygging. Dette gjeld både førstegangs handsaming i NVE og ankehandsaminga i Olje- og energidepartementet. Desse medlemene har merka seg at for større nettutbyggingar har handsamingstida ved førstegangs handsaming vore 1,5–3 år dei seinare åra har, medan det for ankehandsaming har vore 1–2,5 år. Desse medlemene meiner at dette er altfor lang tid.

Desse medlemene meiner at det er stort behov for systematisk gjennomgang av rutinane slik at handsamingstida går ned, og at fleire kraftprosjekt og nettutbyggingar kan realiserast raskare. Det må leggast til rette for enklare bruk av konfliktdempande tiltak og tidleg medverking i planarbeidet ved nettutbygging. Dette kan igjen føre til raskare utbygging.

Disse medlemmer viser til at saksbehandlingstiden for konsesjonssaker i NVE er altfor lang, og at det per i dag ligger mer enn 600 småkraftsaker på vent. Med dagens saksbehandlingstid risikerer mange vannkraftprosjekter ikke å komme med i det kommende norsk-svenske elsertifikatmarkedet.

Medlemene i komiteen frå Fram-stegspartiet og Høgre ønskjer i tillegg å delegere konsesjonsmyndigheit ved mindre utbyggingar til kommunane. Det vil også redusere presset på konsesjonshandsaminga i NVE.

Medlemene i komiteen frå Høgre syner til Høgre sitt alternative statsbudsjett for 2012, der det er føreslege å auke løyvingane til NVE med 10 mill. kroner for å styrkje arbeidet med å handsame konsesjonssøknader for ny kraftproduksjon og nettutbygging.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningene til saksbehandling i NVE med 2 mill. kroner.

Flaum- og skredførebygging

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at NVE utfører et viktig arbeid som ansvarlig instans når det gjelder forebygging av skred og ras.

Flertallet viser til at NVE har en viktig rolle i å forvalte vannkraftressursene og energimarkedet på en helhetlig og framtidsrettet måte. I tillegg har NVE en viktig rolle i forhold til beredskap mot flom og naturskade.

Flertallet viser til at regjeringa har varslet en ny stortingsmelding om flom og skred våren 2012.

Medlemene i komiteen frå Fram-stegs-partiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti viser til NVE sitt ansvar for førebygging av ras og flaumsikring. I dette arbeidet skal NVE mellom anna ta omsyn til forventa verknader av klimaendringar. Desse medlemene viser til at fleire stadar i landet i 2011 var utsette for store flaum- og skredulykker som følgje av store nedbørmengder med massive ødeleggelser på sentral infrastruktur og private hus og eigedommer.

Desse medlemene meiner at dei mange flaum- og skredulykkene i 2011 viser at det er eit behov for å styrke satsinga på flaum- og skredførebygging.

Medlemene i komiteen frå Høgre og Kristeleg Folkeparti peikar på at klimaendringar vil føre til at vi kan kome til å oppleve meir nedbør og ekstremver i åra framover. Det er derfor viktig å etablere førebyggjande tiltak mot flaum og skred.

Desse medlemene viser til at regjeringen til tross for dette ikkje har prioritert å øke bevilgningene til ras- og flomsikring i statsbudsjettet for 2012.

Desse medlemene syner til Høgre og Kristeleg Folkeparti sine alternative statsbudsjett for 2012, der det er føreslege å auke løyvingane til dette føremålet med 50 mill. kroner utover regjeringa sitt framlegg for 2012.

Medlemene i komiteen frå Fram-stegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti peikar på at vi aldri kan sikre oss hundre prosent mot framtidige flaum- og skredulykker, men styrka satsing på førebyggande tiltak kan redusere skadane og minske omfanget av nye flaumar og skred.

Desse medlemene meiner at staten bør vurdere å ta eit større ansvar for ras- og flaumsikring gjennom auka førebyggande arbeid. Det vil vere god samfunnsøkonomi i å avgrense omfanget av slike hendingar, og ei unngår at dette arbeidet blir salderingspost i ein stram kommuneøkonomi.

Desse medlemene har merka seg at regjeringa har varsla ein stortingsmelding om flaumsikring i 2012, og imøteser dette.

Disse medlemmer mener det er behov for en oversikt over behovet for flom- og rassikring, med tilhørende strategi og statlig opptrappingsplan for hvordan situasjonen skal møtes. Disse medlemmer peker på at det er bedre samfunnsøkonomi og gir større trygghet for innbyggerne å bruke ressurser på forebygging, fremfor at erstatninger skal utbetales i etterkant.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en oversikt over behovet for flom- og rassikring, med tilhørende strategi og statlig opptrappingsplan for hvordan situasjonen skal møtes.»

Desse medlemene viser til gjeldande praksis der staten finansierer fullt ut dei krisetiltak som blir gjennomført for å avverje overhengande fare for menneskeliv eller skadar på større verdiar umiddelbart før, under og etter ein flaum. Når det gjeld permanente sikringstiltak som blir gjort etter ein flaum, blir dette vanlegvis finansiert på same måte som ordinære tiltak ved at staten dekker 80 pst. av kostnadene og at distriktsandelen er 20 pst. Dette kravet blir vanlegvis retta mot kommunane, som igjen kan rette dette mot grunneigarane. Eit problem i denne samanheng kan være at enkelte grunneigarar blir belasta for tiltak mange har nytte av, utan at desse deltek i finansieringa.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket for kompensasjon for flom, ras og naturskade til kommunene med sikte på at staten tar et større økonomisk ansvar når kommuner rammes uforholdsmessig hardt.»

Medlemene i komiteen frå Høgre og Kristeleg Folkeparti peiker på at eit resultat av klimaendringane kan føre til at utgifter til flomskader og naturkatastrofer for de kommuner som vert ramma, auker. Vi kan stadig oftare få oppleve tilfeller hvor kommunar rammes uforholdsmessig hardt, med den følgjen at det kan bli svært krevjande for lokale styresmakter å gjennomføre naudsynt opprydding og utbetringsoppgåver.

Desse medlemene viser til Stortinget si handsaming av St.meld. nr. 42 (1996–1997) Tiltak mot flom, jf. Innst. S. nr. 244 (1996–1997), der eit fleirtal i komiteen mellom anna uttalte at:

«Med bakgrunn i at tiltak mot flom og erosjon gir fordeler lokalt, er flertallet enig i at distriktsandelen opprettholdes. Flertallet viser til at flom- og erosjonssikringstiltak gir varige fordeler for lokale interesser, og mener derfor at de som oppnår fordeler også bidrar i finansieringen.»

Desse medlemene viser vidare til at spørsmålet om staten si dekning av distriktsandel for permanente sikringstiltak også vart handsama av Stortinget i juni 2004, jf. Dokument nr. 8:34 (2003–2004) og Innst. S. nr. 252 (2003–2004), og at den gjeldande ordninga vart oppretthalden ved Stortinget sitt vedtak av 14. juni 2004. Ein viser i denne samanheng til merknaden frå komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti, der det mellom anna var uttalt at:

«Flertallet vil videre påpeke at kravet om distriktsandel bidrar til å sikre at det er velfunderte behov som ligger til grunn for ønskede tiltak, samt bidrar til lokalt ansvar og eierskap til tiltakene.»

Desse medlemene viser i tillegg til St.meld. nr. 39 (2003–2004) Om Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid, der det står følgjande:

«Klimaendringer og økt risiko for naturkatastrofer, særlig flom og skred, vil kunne gi utfordringer for den statlige erstatningsordningen ved naturskader. Erstatningsordningen må tilpasses de krav om erstatning som klimaendringene kan forventes å føre med seg. Samtidig må erstatningsordningen utformes innenfor de praktiske og økonomiske rammer som samfunnet ønsker.»

Desse medlemene vil vidare peike på at kravet om distriktsandel bidreg til å sikre at det er godt dokumenterte behov som ligg til grunn for ønska tiltak, og at det bidreg til lokalt ansvar og eigarskap til tiltaka. Desse medlemene peikar på at det er viktig at kommunane, som ansvarleg styresmakt for arealplanlegging, også har eit finansielt ansvar i høve til førebygging av flaum- og skredskader. Desse medlemene vil likevel peike på at sjølv om distriktsandelen i utgangspunktet skal være 20 pst., bør det kunne være mogleg å avvike dette i enkelte høve der distriktsandelen vil gje urimeleg store utslag i høve til den einskilde kommune sin økonomi.

Småkraftproduksjon

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti viser til at det er eit stort potensial for småkraftproduksjon i Noreg, og at desse ressursane er viktige verkemiddel for verdiskaping i store delar av landet. Lang handsamingstid på konsesjonssøknader hos NVE er ein alvorleg flaskehals i forhold til å utløyse potensialet i småkraftproduksjon.

Desse medlemene peikar på at småskala vasskraft ofte er skånsame utbyggingar med små naturinngrep. Desse medlemene vil i tillegg peike på at ny teknologi gjer at vasskraft kan byggjast ut langt meir skånsamt enn tidlegare.

Medlemene i komiteen frå Fram-stegspartiet og Høgre meiner at det bør opnast opp for konsesjonshandsaming av småskala vasskraft opp til 3 MW i verna vassdrag.

Desse medlemene vil leggja til rette for auka utnytting av potensialet innan småskala vasskraft.

Medlemene i komiteen frå Høgre viser til at det i Høgre sitt alternative statsbudsjett for 2012 er føreslege å heve innslagspunktet for grunnrenteskatt frå 5 MW til 10 MW. Det betyr at alle mikro-, mini- og småkraftverk blir fritekne frå grunnrenteskatt.

Medlemene i komiteen frå Fram-stegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti syner til at Europa står framføre store utfordringar i energisektoren, både med å oppretthalde energiforsyninga og for å redusere klimagassutslepp. Sikker tilgang på energi er nødvendig for å sikre vidare økonomisk vekst og utvikling. Etterspørselen etter energi frå resten av Europa og frå utviklingslanda er venta å auke raskt i åra framover. På same tid er bruk av energi den viktigaste kjelda til utslepp av klimagassar.

Medlemene i komiteen frå Høgre og Kristeleg Folkeparti meiner at her kan Noreg spele ei viktig rolle for å nå klima- og fornybarmålsettingane både i Noreg og i Europa.

Desse medlemene viser til at i eit slikt perspektiv kan ikkje viktige utbyggingar stå i kø hos NVE.

Elektrisitetsnettet

Medlemene i komiteen frå Fram-stegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti meinar at dersom Noreg dei kommande åra skal kunne utnytte dei mogelegheitene ein kraftig betra kraftbalanse vil gje oss, er utbygging av overføringsnettet for elektrisk straum heilt avgjerande, samtidig som omsynet til sårbare naturområde vert ivareteke. Eit godt utbygd nett er også ein føresetnad for at potensialet for ny kraftproduksjon skal bli utløyst. I fleire delar av landet er det i dag ikkje mogeleg å realisere elles lønnsame småkraftprosjekt på grunn av manglande nettkapasitet.

Desse medlemene meiner at ei kraftig styrking av det innanlandske overføringsnettet for elektrisk straum er nødvendig, både for å sørgje for ei tilfredsstillende kraftforsyning i alle deler av landet, og for å kunne realisere prosjekt som i dag ikkje let seg gjennomføre på grunn av manglande nettkapasitet.

Desse medlemene viser til dei store konfliktane som er med utbygging av straumnettet, og meiner at det er viktig med konfliktdempande og avbøtande tiltak for å få aksept og tilslutning til naudsynte utbyggingar. Vidare er det viktig med ei målretta satsing på forsking og teknologiutvikling for å fremje nye løysingar som betre kan ivareteke både økonomiske, estetiske og leveringssikre løysingar.

Desse medlemene meiner det er nødvendig å gjennomføre ein grunnleggjande reform av den økonomiske reguleringa av nettselskapa for å gje sterkare insentiv for investeringar og vedlikehald av nettet. Dagens modell med inntektsråmer frå NVE gjev signal om å halde tilbake investeringar, og ein har over lang tid sett at det er uheldig.

Desse medlemene har registrert at regjeringa har signalisert at dei ønskjer ein felles tariffering for sentralnettet og regionalnettet. Desse medlemene har imidlertid registrert at mellom anna Norsk Industri i sin høyringsuttale er imot slik felles tariffering. Desse medlemene er oppteke av konkurransedyktige priser på energi, og leggjar dette til grunn når det gjelder tilnærminga til tariffspørsmålet. Desse medlemene ser det som naturleg at desse spørsmåla blir avklart nærare i den nettmeldinga som regjeringa har varsla at skal kome i løpet av hausten 2011.

Medlemene i komiteen frå Fram-stegspartiet og Høgre meiner at det er behov for ei strukturrasjonalisering og effektivisering av norske nettselskap. Det er i dag 72 eigarar i regionalnettet der kvart nett er eige tarifferingsområde. Desse medlemene meinar at det vil vere samfunnsmessig rasjonelt å sjå det landsomfattande sentralnettet og dei regionale netta i ein samanheng. Det kan bidra til å redusere forskjellane i nettleige, skape større likehandsaming av kundegrupper og legge til rette for effektiv utnytting av nettet.

Desse medlemene viser til at regjeringa har føreslege å doble løyvinga til utjamning av nettleige, frå 60 mill. kroner til 120 mill. kroner. Desse medlemene har merka seg at eit beløp på om lag 60 mill. kroner er tilstrekkeleg til å jamne ut nettleiga i dei delane av landet der ein har den høgaste nettleiga. Løyvingar utover dette vil omfatte så mange nettkundar at det berre vil gje ein marginal nedgang i nettleiga til den einskilde nettkunde. Desse medlemene meinar at ordninga med løyvingar til utjamning av nettleige bør vere ei målretta ordning retta mot dei områda av landet som har ein uforhaldsmessig høg nettleige.

Desse medlemene meiner vidare at auka tilskot til nettutjamning gjer eit dårlig incitament for strukturendring i bransjen.

Disse medlemmer mener at den enorme økningen i tilskudd til utjevning av overføringstariffen er med på å opprettholde den store andelen små kraftselskap. Økningen vil fjerne de små selskapenes incitament til å slå seg sammen til større mer produktive selskaper. Ordningen vil gjøre det mer attraktivt å drive ineffektivt. I det lange løp vil dette derfor ha lite uttelling for strømpriser for forbrukerne. Økningen viser i tillegg en manglende vilje til å satse på nettutbygging som vil komme forbrukerne til gode.

Desse medlemene viser til partia sine alternative statsbudsjett der det er føreslege å oppretthalde løyvinga til utjamning av nettleige på same nivå som i 2011. Det vil seie 60 mill. kroner.

Auka kapasitet til utlandet

Medlemene i komiteen frå Fram-stegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti meiner at auka fokus på fornybar energi i Europa gjev store moglegheiter for norsk energiproduksjon. Norsk vasskraft vil få auka verdi, ikkje berre ved å forsyne Europa med meir rein, fornybar energi, men også i form av reguleringsevne for å balansere den kraftige satsinga på vindkraft i resten av Europa. Desse medlemene meiner at dette vil gje norsk vasskraft ein ekstra verdi, og at det gjev store mogelegheiter for å nytte ut reguleringsevna i norske vassmagasin. Ikkje minst gjeld dette ved såkalla pumpekraftverk, der vatn kan pumpast tilbake i magasina når produksjonen av vindkraft er høg.

Medlemene i komiteen frå Høgre og Kristeleg Folkeparti peikar på at dersom våre fornybare energikjelder skal bidra til å betre forsyningstryggleiken i våre europeiske naboland og til å redusere klimagassutslepp gjennom å erstatte konvensjonell kolkraft, er det naudsynt med ei kraftig styrking av overføringskapasiteten mellom Noreg og resten av Europa. Det er etter desse medlemene si meining avgjerande at auka norsk kraftproduksjon ikkje blir «innelåst» i Noreg, men gjennom auka kraftutveksling til våre europeiske naboland bidreg til reduserte klimagassutslepp og styrka forsyningstryggleik i Europa, på same tid som det gjev gode forretningsmogelegheiter for norske selskap. Ei styrking av overføringskapasiteten til utlandet er viktig både for å styrke vår eigen forsyningstryggleik og for å gje norske energiprodusentar tilgong til ein større marknad i ein situasjon der vi ventar ei kraftig auke i produksjon av ny fornybar energi både i Noreg og Sverige, som følgje av elsertifikatmarknaden og tilslutning til EU sitt fornybardirektiv.

Desse medlemene meinar derfor at arbeidet med å byggje ut ny overføringskapasitet for elektrisk kraft til resten av Europa bør styrkjast.

Desse medlemene meinar vidare at det er viktig at Noreg har ei aktiv rolle i eit samarbeid med andre EU/EØS-land om å utvikle eit såkalla «supernett» til havs. Vi ser at utviklinga av eit offshore nettverk og forbindelser mellom Norden og kontinental Europa ligg på toppen av tiltakslista i Europakommisjonen sin «infrastrukturpakke», som vart presentert onsdag 17. november 2010.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det reviderte kvotedirektivet skal implementeres i Norge fra 2013. Direktivet gir åpning for kompensasjon for økte strømkostnader som følge av kvoteregimet. I den forbindelse vil disse medlemmer understreke at industri i global konkurranse må skjermes for karbonlekkasje, og Norge må benytte seg av beslutningen og systemet EU utarbeider, for å finne en løsning på CO2-smitten for å unngå doble, negative virkemidler som er konkurransevridende.

Automatisk målaravlesing

Komiteen peikar på at i tillegg til auka investeringar i kraftnettet, er det viktig å utnytte eksisterande infrastruktur på ein best mogleg måte. Automatisk måleravlesing vil her kunne spele ei viktig rolle. Nettselskap over heile verda skaffar seg i dag smarte målarar for å forbetre energieffektiviseringa. Smarte målarar gjev sanntidsinformasjon om energiforbruk og aukar forbrukarane sitt medvit rundt eige straumforbruk. Automatisk måleravlesing har til hensikt å styrke effektsituasjonen, ved at ein gjennom betre informasjon til forbrukarane kan syte for at forbruket av elektrisk kraft jamnar seg ut, og effekttoppane blir mindre. Når vi krev ein robust kraftforsyning for å møte våre behov fullt ut, er det nettopp effekttoppane som avgjer dimensjoneringa av kraftnettet.

Komiteen peikar på at ved å ta i bruk automatisk måleravlesing blir det lagt til rette for auka fleksibilitet hos sluttbrukar. Ein kontinuerleg oppdatert oversikt over eige straumforbruk per time, dag, veke eller månad, kombinert med prisar, vil gje forbrukaren innsikt i forbruk og resultat av endring i forbruk. Forbrukaren vil omgåande sjå effekten av endring i straumforbruk, og dette vil motivere til auka fokus på energieffektivisering. Ei slik løysing vil også kunne gje motivasjon til å etablere andre enøk-tenester og produkt.

Komiteen er difor positiv til dei varsla regelverksendringar knytt til avanserte måle- og styringssystem (AMS) for straummåling. Slike nye system vil gje både forbrukar og industri eit meir bevisst forhold til bruk og sparing av energi.

Naturgass

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at regjeringen i årets budsjett ikke bevilger midler til å fremme bruken av naturgass. Disse medlemmer mener dette er en feil prioritering av regjeringen, og mener at potensialet for verdiskapning ved innenlandsk bruk av gass fremstår som stort. Disse medlemmer mener derfor det er viktig å legge forholdene bedre til rette for bruk, og økt bruk av gass innenlands. Regjeringens naturgassavgift har vært til stor skade for utvidet bruk av naturgass ved at mange prosjekter har blitt skrinlagt.

Disse medlemmer viser til at det er en rekke forslag til bruk av gass blant annet i Grenlandsområdet, på Vestlandet og i Trøndelag. Disse medlemmer vil peke på at Industrikraft Møre i løpet av 30 måneder vil kunne ha en gasskraft i drift tilrettelagt for CCS. Dette kan oppnås bl.a. ved forenkling av regelverk og større imøtekommenhet fra sentrale myndigheters side.

Disse medlemmer viser for øvrig til tidligere Dokument 8-forslag fra Fremskrittspartiet om statlig myndighetsansvar for bygging av hovedrørledninger for naturgass, samt forslag om å tilføre 5 mrd. kroner til et statlig infrastrukturselskap ved behandlingen av gassmeldingen.

Disse medlemmer er skuffet over at regjeringen ikke følger opp Arbeiderpartiets forslag i opposisjon om å opprette og bevilge egenkapital til et statlig infrastrukturselskap. Disse medlemmer er også skuffet over at prosjektet Skanled er terminert, og mener dette kunne hatt et stort potensial for frakt og salg av gass.

Disse medlemmer vil ta i bruk økonomiske virkemidler for å støtte byggingen av infrastruktur for naturgass, og mener bevilgningene må økes. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 hvor det foreslås å øke post 74 naturgass med 20 mill. kroner.

Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energi-produksjon

Det foreslås bevilget 1 058,5 mill. kroner på dette kapitlet for 2012, som er en reduksjon på 0,6 pst. i forhold til saldert budsjett 2011.

Det foreslås bevilget 1 016 mill. kroner til post 50 Overføring til Energifondet i 2012, som er en økning på 40 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2011. Av dette kommer 956 mill. kroner fra avkastningen på Grunnfondet.

Tilsagnsfullmakten på post 50 Overføring til Energifondet på 400 mill. kroner foreslås videreført for 2012, jf. forslag Vedtak VI.

Renteinntektene fra Energifondet anslås til om lag 130 mill. kroner for 2011, midlene vil bli disponible i 2012.

De samlede inntektene til Energifondet anslås til omlag 1,93 mrd. kroner i 2012.

(Post 95 Kapitalinnskudd behandles av finanskomiteen utenfor rammeområdet).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at den foreslåtte økningen i Prop. 1 (2011–2012) på dette kapitlet er midler som settes av til en Demopark for havvindmølleteknologi.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012, hvor det foreslås å øke post 21 spesielle driftsutgifter med 16 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett der det er foreslått å etablere et fond for klimavennlig teknologi.

Fornybar energiproduksjon og energieffektiviserin-g

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at Norge har et stort potensial for fornybar energiproduksjon både innen vann, vind, bioenergi og andre fornybare kilder.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser videre til at energi- og klimautfordringen må sees i sammenheng, og disse medlemmer vil derfor understreke at fornybar energiproduksjon og energieffektivisering er viktig for å nå våre klimapolitiske mål.

Disse medlemmer etterlyser imidlertid nasjonale måltall for energieffektivisering i bygg, herunder måltall for eksisterende bygg og nye økonomiske virkemidler for energieffektivisering i eksisterende bygg. Den mest miljøvennlige energien er den som ikke blir benyttet.

Energifondet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med etableringen av et felles elsertifikatmarked med Sverige fra 1. januar 2012. Dette betyr at Enovas virksomhet vil bli konsentrert om satsingen på fornybar varme, energieffektivisering i bygg og industri, samt demonstrasjon av nye energiteknologier.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012, hvor det foreslås å be regjeringen redusere overføringen til Enova til 660 mill. kroner, og hvor midlene brukes som følger: varmesatsing – 400 mill. kroner, prosjekt i industrien – 150 mill. kroner, subsidier for ENØK – 110 mill. kroner. Post 50 Overføring til Energifondet foreslås der fjernet i sin helhet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Olje- og energidepartementet styrer Enova gjennom overordnede mål, blant annet ved å sette resultatmål for virksomheten. I tråd med dette skal Olje- og energidepartementet og Enova inngå fireårige avtaler som blant annet fastsetter resultatmål for anvendelsen av Energifondet, jf. Energifondets vedtekter. Disse medlemmer peker på at Enova er et sentralt virkemiddel i politikken for energiomlegging og energieffektivisering i Norge, og forvalter betydelige midler bevilget fra Stortinget i dette arbeidet. Innføringen av elsertifikater fra 1. januar 2012 medfører at Enova ikke lenger skal forvalte investeringsstøtte for vindkraft.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen legger opp til å trekke ut midler fra Energifondet som reflekterer satsingen på vindkraft de seneste årene, og varsler at de bevilgningsmessige konsekvensene av dette skal tas opp i revidert nasjonalbudsjett for 2012, og imøteser dette.

Disse medlemmer mener at den nye avtalen med Enova bør legges frem for Stortinget.

Disse medlemmer mener videre at regjeringen burde ha lagt frem en egen sak for Stortinget om Enovas rolle fremover.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er bekymret for de signaler som gis i budsjettet om at regjeringen legger opp til å trekke ut midler fra Energifondet, som reflekterer satsingen på vindkraft de seneste årene i revidert budsjett på grunn av oppstart av elsertifikatmarkedet. Markante kutt i overføringene til Energifondet vil dramatisk redusere mulighetene til å realisere de enkleste og mest lønnsomme nasjonale klimatiltakene, som igjen vil gjøre arbeidet med å innfri målsettingene i klimaforliket vanskeligere.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås en styrket satsing på energieffektivisering gjennom å øke den direkte overføringen til Energifondet over statsbudsjettet med 70 mill. kroner, samt å øke kapitalinnskuddet i Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering med 5 mrd. kroner i 2012. Dette vil øke avkastningen fra Grunnfondet med anslagsvis 125 mill. kroner i 2013, som gjøres tilgjengelig for utbygging av fornybar energi gjennom Energifondet.

Energisparing og energieffektivisering i husholdnin-ger mv.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at det er et stort potensial for energisparing i husholdninger, offentlig sektor, og næringslivet og industrien. Disse medlemmer mener at for å redusere utslippet av klimagasser i Norge for å nå målsettingene i Stortingets klimaforlik fra januar 2008, er det viktig med en energiomlegging som innebærer en utfasing av bruk av fossil energi til oppvarming av bygg.

Disse medlemmer viser til at det i klimaforliket var enighet om at det var behov for en handlingsplan for overgang fra fossile energikilder til fornybare energikilder til oppvarming. Videre var det enighet om at det skulle etableres en støtteordning til konvertering av oljekjeler til fornybar varme i regi av Enova. Det var enighet om å vurdere å innføre forbud mot å erstatte gamle oljekjeler med ny i bestående bygg, og å innføre forbud med hjemmel i plan- og bygningsloven mot installering av oljekjel i nye bygninger.

Disse medlemmer vil peke på at innenfor energieffektivisering i privatboliger er det et uforløst potensial. Disse medlemmer viser til at 40 pst. av Norges netto innenlands stasjonære sluttforbruk av energi, 80 TWh, brukes til drift av bygninger og funksjonalitet for brukerne.

Disse medlemmer viser til at det i Norge er et stort potensial for energieffektivisering innen alle sektorer. Potensialet er ikke minst betydelig innen byggsektoren. En studie fra SINTEF Byggforsk fra 2009 viser at vi kan spare 12 TWh i bygg innen 2020. Dette tilsvarer årlig energiforbruk til 600 000 boliger. Disse medlemmer mener derfor at det bør settes i verk sterkere tiltak for å realisere dette potensialet. Dette må omfatte ytterligere krav til tiltak som optimaliserer energiforvaltningen i alle nybygg. Siden bygningsmassen skiftes ut svært langsomt, kan vi ikke nå potensialet for energieffektivisering i bygningsmassen gjennom skjerpede energikrav til nye bygg og større rehabiliteringer alene. Vi må også utnytte potensialet for energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse. Det bør derfor også stimuleres til energieffektivisering i eksisterende boliger gjennom blant annet bruk av skatteincentiver, samt tilbud om gratis energisjekk.

Disse medlemmer viser til at EU i sin energi- og klimapakke har vedtatt både at 20 pst. av EUs samlede energiforbruk i 2020 skal komme fra fornybare energikilder, og at energibruken skal effektiviseres med 20 pst. i forhold til «business as usual». Disse medlemmer peker på at energieffektivisering i bygninger vil gjøre det lettere å nå disse forpliktelsene, samt de forpliktelser vi vil bli pålagt i kommende revidert utgave av EUs bygningsenergidirektiv.

Disse medlemmer mener at det er viktig med gode merkeordninger for bygg, ikke minst ved salg og utleie, slik at energieffektivitet i større grad kan gjenspeiles i salgspris eller leiepris. Disse medlemmer viser til at Stortinget vedtok å innføre en energimerkeordning for bygg gjennom endringer i energiloven våren 2009, jf. Ot.prp. nr. 24 (2008–2009). Denne energimerkeordningen kan også brukes til å stille krav til energibruk i nye bygninger. Spesielt bør offentlige byggeiere etter disse medlemmers mening gå foran. Disse må være klare forbilder for landets øvrige brukere.

Disse medlemmer viser til at private husholdninger utgjør 68 pst. av energiforbruket i Norges bygningsmasse. Derfor er det avgjørende at privatpersoner har klare incentiver til å investere i energieffektiviseringstiltak. Enova har i dag en sjablongbasert støtteordning for selektive energitiltak mot husholdninger. Utover dette er minstegrensen for å utløse støtte fra Enova 500 000 kWh spart energi per år. I praksis betyr dette at Enovas midler ikke er tilgjengelige for privatboliger og mindre boligselskaper.

Disse medlemmer vil peke på at det er nødvendig med en sterkere satsing på energieffektivisering enn det regjeringen legger opp til i statsbudsjettet for 2012. Regjeringens egen arbeidsgruppe for energieffektivisering av bygg, Arnstad-utvalget, har satt som mål å redusere levert energi til bygg med 10 TWh/år innen 2020. Utvalget anslo den samfunnsmessige kostnaden til tilskudd for å utløse dette målet til å være ca. 1,4 mrd. kroner per år i perioden 2010–2015, øremerket energieffektivisering i bygg. Utvalget anslo at en slik satsing kan utløse et nytt marked på ca. 80 mrd. kroner, som igjen vil utgjøre ca 80 000 nye årsverk, og som vil føre til en momsinntekt til staten på 15 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at regjeringen ikke griper muligheten til å følge opp utvalgets anbefalinger i statsbudsjettet for 2012.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at den enkelte boligeier bør gis gode incentiver til å effektivisere energibruken i egen bolig. Den enkelte boligeier bør derfor stimuleres til energieffektiviseringstiltak gjennom for eksempel skattefradrag for dokumenterte utgifter til energisparingstiltak i egen bolig. Det er en enkel, effektiv og ubyråkratisk modell, som vil utløse betydelig energieffektivisering i Norge – i segmenter i bygningsmassen som i dag har få eller ingen offentlige støtteordninger. Disse medlemmer har merket seg at skattefradrag for energieffektivisering i egen bolig er vedtatt innført i Sverige og USA.

Disse medlemmer foreslår:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak om incentiver til energisparing i husholdning og næringsliv. I saken utredes tre alternative ordninger; skattefradrag (ROT fradrag) og hvite sertifikater og en utvidet støtteordning».

Disse medlemmer mener det bør legges til rette for flere plusshus og passivhus i Norge. Bygninger som oppføres med mer miljøvennlige og energieffektive oppvarmingsløsninger enn fjernvarme må ikke bli omfattet av tilknytningsplikt for fjernvarme.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at så vel energikrav som støtteordninger må være teknologinøytrale, slik at man oppnår mest mulig energieffektivisering for hver investert krone. Disse medlemmer mener derfor at energikrav og støtteordninger må basere seg på krav til levert energi i bygningen.

Disse medlemmer peker på at elektrisitetsforbruk i Norge kommer fra ren og miljøvennlig vannkraft. Elektriske varmesystemer anvender etablert strømnett, og krever ikke en parallell infrastruktur. Nye, fornybare energikilder vil i stor utstrekning kunne transporteres og anvendes med elektrisitet som energibærer. Elvarmen medfører derfor et lavt behov for levert energi til bygninger.

Disse medlemmer mener det er viktig med en bred tilnærming til energieffektivisering, og at en best mulig utnyttelse av samfunnets ressurser oppnås gjennom en teknologinøytral støtteordning til energieffektiviseringstiltak.

Disse medlemmer vil styrke arbeidet med å skifte ut oljefyr med oppvarming basert på fornybare energikilder og få ytterligere fortgang i dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det i Høyres alternative statsbudsjett for 2012 derfor er foreslått å bevilge 40 mill. kroner til støtte til utskifting av oljefyr over kap. 1825 post 70.

Disse medlemmer viser videre til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2012 foreslår å heve grunnavgiften for mineralolje (normal sats) med 15 øre utover regjeringens forslag, til 1,149 kroner per liter mineralolje. Redusert sats opprettholdes i tråd med regjeringens forslag på 0,126 kroner per liter mineralolje. Dette vil blant annet motvirke at innføring av sertifikatplikt for elektrisk kraft vil gjøre det mer lønnsomt å bruke fyringsolje.

Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Det budsjetteres med 150,5 mill. kroner på dette kapitlet for 2012, som er en økning på 4,5 pst. i forhold til saldert budsjett i 2011. Av disse midlene budsjetteres det med gebyrinntekter på 65 mill. kroner, inntekter under oppdrags- og samarbeidsvirksomheten på 71,5 mill. kroner og 14 mill. kroner i inntekter knyttet til flom- og skredforebygging.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittpartiet viser til at det er store investeringsplaner i overføringsnettet i årene fremover. I den sammenhengen vil disse medlemmer understreke at utbyggere av ny kraft må ta nettkostnader med i regnestykket slik at landbasert kraftforedlende industri holdes skadeløse for eventuelle prisdrivende effekter og nettleieeffekter fra kabler til utlandet og elektrifisering av sokkelen.

Kap. 4825 Omlegging av energibruk og energiproduks-jon

Det foreslås 996,0 mill. kroner for 2012 på dette kapitlet, som er det samme som i saldert budsjett 2011.

Ved Stortingets vedtak av 17. juni 2011 ble post 85 Fondsavkastning redusert med 1,4 mill. kroner, jf. Prop. 120 S og Innst. 420 S (2011–2012).

Kap. 1830 Forskning

Det foreslås bevilget 758,95 mill. kroner på dette kapitlet for 2012, som er en reduksjon på 0,6 pst. i forhold til saldert budsjett 2011.

Det foreslås bevilget 718 mill. kroner til Norges forskningsråd over OEDs budsjett i 2012, som er en reduksjon på 4 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2011.

Tilsagnsfullmakten på 33 mill. kroner foreslås videreført for 2012, jf. forslag Vedtak VI.

Komiteen mener utvikling av ny energiteknologi er svært viktig for å sikre en mer robust, fleksibel og miljøvennlig energiforsyning for fremtiden. Det er viktig å utvikle/videreutvikle energikilder og ‑bærere som kan konkurrere i pris og energivolum med olje, gass og kull. En bredere tilgang til konkurransedyktige energiprodukter vil gi en mer stabil økonomi og redusere konflikter rundt energitilførsel. Tilgang til sikker og rimelig energi er en vesentlig forutsetning for å redusere fattigdom og sikre mate-riell velstand.

Komiteen er positiv til videre satsing på forsk-ningssentre for miljøvennlig energi (FME) og å styrke fagmiljøet innenfor samfunnsvitenskapelig energiforskning. Dette arbeidet må vektlegges og involvere både universitetene, forskningsinstitutter og næringslivet. Komiteen mener arbeidet rundt FME kan være et viktig bidrag for å videreutvikle ledende miljøer, og at man i den forbindelse må stimulere både de gamle, etablerte og de yngre, spirende forskningsmiljøene rundt i landet til å delta.

Komiteen mener Norge må ha som mål å være en betydningsfull energinasjon, med en bred tilnærming både innen teknologiutvikling og energiproduksjon. Satsing på forskning og utvikling har en sentral rolle for å kunne ta ut det potensialet energiområdet representerer, både industrielt og som inntektskilde til bedrifter så vel som til stat og kommuner.

Komiteen vil understreke at myndighetene bør ha en sterk satsing innen relatert forskning og teknologiutprøving, dersom Norge skal være et attraktivt land for høyteknologibedrifter i framtiden.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at bevilgningene til forskning på fornybare energikilder og CO2-håndtering ble økt med 600 mill. kroner samlet i budsjettene for 2009 og 2010, som et resultat av klimaforliket i Stortinget. Dette førte til en styrking av de meste relevante programmene i Forskningsrådet, inkludert etablering av forskningssentrene for fornybar energi (FME).

Flertallet viser til at det de siste årene har vært en betydelig opptrapping av aktiviteter innenfor Forskningsrådets RENERGI-program (Fremtidens rene energisystem). Flertallet er særlig fornøyd med at man gjennom dette programmet har klart å få på plass finansiering for en rekke pilot- og demonstrasjonsprosjekter innenfor fornybar energi. Etablering av slike prosjekter er avgjørende for å kunne ta steget fra forskning til kommersiell energiproduksjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at det må utarbeides stimulansordninger som bidrar til at prosjekter både tenkes ut og realiseres i Norge. Disse medlemmer er kritisk til at det kuttes i støtten til Norges Forskningsråd.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen har valgt å redusere bevilgningene til forskning på fornybar energi og miljøvennlig gasskraftteknologi via Forskningsrådet i statsbudsjettet for 2012.

Disse medlemmer viser til at disse kuttene er i strid med intensjonene i Klimaforliket. Disse medlemmer mener Norge som stor energinasjon innen fornybar energi, men også innen olje- og gassproduksjon, har et spesielt ansvar for å bidra til utvikling av fremtidens energiteknologier som kan tilfredsstille verdens etterspørsel etter energi samtidig som den sikrer nødvendig reduksjon i klimagassutslippene.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det er behov for å styrke innsatsen på forsk-ning, utvikling og demonstrasjon av teknologier for fossilt basert kraftproduksjon med fangst og lagring av CO2 utover regjeringens forslag. Satsing på å ut-vik-le teknologier for fangst og lagring av CO2 er viktig for å redusere klimagassutslippene. Norge har som en stor produsent av de fossile energikildene olje og gass, et viktig internasjonalt ansvar for å utvikle denne teknologien.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2012, der det er foreslått å øke bevilgningen til forskningsprogrammet CLIMIT med 15 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener videre at det er behov for å styrke forskningen på nye fornybare energikilder. Skal vi løse klimautfordringen, er det nødvendig med en overgang fra fossile til fornybare energikilder. Mange av disse teknologiene er imidlertid fortsatt umodne.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2012 der det er foreslått å øke bevilgningen til forskningsprogrammet RENERGI med 10 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningene til RENERGI og CLIMIT med til sammen 8 mill. kroner utover regjeringens forslag i 2012.

Petroleumsforskning

Komiteen viser til at myndighetene må ha en sentral rolle innen petroleumsrelatert forskning. Myndighetene er ressurseier, og har et overordnet ansvar for å sikre optimal ressursutvinning fra sokkelen. Dermed påhviler det staten et spesielt ansvar å sørge for tilstrekkelig teknologi- og kompetanseutvikling slik at vi kan få maksimalt ut av ressursene våre. I tillegg tilfaller størstedelen av petroleumsinntektene staten. Økt utvinningsgrad eller mer effektiv drift betyr særdeles mye for statens inntektsside.

Komiteen peker på at forskning og utvikling ikke bare gir grunnlag for økt lønnsomhet og aktivitet på kontinentalsokkelen. Det er også en sentral konkurransefaktor for norsk leverandørindustri, som stadig øker sin eksport og nå er landets nest største eksportnæring. Komiteen vil understreke at denne rollen må opprettholdes dersom norsk olje- og gassindustri fortsatt skal hevde seg i internasjonal konkurranse. Dette er spesielt viktig for å sikre grunnlaget for leverandørindustrien når petroleumsproduksjonen på norsk kontinentalsokkel faller. Komiteen mener nasjonen må bygge videre på det internasjonale fortrinn vi har innenfor denne sektoren. Økt forskningsinnsats vil gi muligheter for videre utvikling av et næringsmiljø med sterke internasjonale posisjoner og vekstpotensial.

Komiteen vil peke på at Norge skal være et foregangsland i utvikling og bruk av ny miljøvennlig teknologi ved olje- og gassproduksjon, og at dette kan bli en viktig eksportvare.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det i klimaforliket ble vedtatt krav om et betydelig klimafokus i petroleumsforskningen, og er tilfreds med at dette er fulgt opp gjennom den nasjonale teknologistrategien for olje- og gassvirksomheten i Norge (OG21-strategien). Satsingen på energieffektivisering i petro-leumsvirksomheten gjennom PETROMAKS-programmet står i denne sammenheng sentralt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at petroleumsnæringen er sentral i norsk økonomi og næringsliv og er en viktig drivkraft i norsk teknologiutvikling. De uutnyttede petroleumsressursene på norsk sokkel ligger stadig vanskeligere tilgjengelig, og behovet for avanserte teknologiske løsninger blir stadig større for å kunne finne og utvinne petroleumsressursene på en kostnadseffektiv og miljøvennlig måte. Disse medlemmer vil derfor understreke behovet for fortsatt satsing på petroleumsrettet forskning i Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener staten bør ta et langt større ansvar for FoU innen petroleumsnæringen, og at det bør opprettes et energi- og petroleumsforskningsfond for å sikre langsiktigheten i denne forskningen.

Disse medlemmer viser til Innst. S. nr.198 (2000–2001) hvor Fremskrittspartiet tok til orde for å ta finansieringen av energi- og petroleumsforskning ut av de årlige statsbudsjettene, og heller finansiere forskningen med avkastning av fond. Disse medlemmer mener at forutsigbarhet og grunnlag for langsiktig planlegging og gjennomføring av forsk-ningsprosjekter bedre kan sikres gjennom fondsavsetning, enn gjennom ordinær budsjettbehandling der midler til forskning må konkurrere med midler til annen virksomhet. Problemstillingen har den rød-grønne regjeringen selv illustrert gjennom sine budsjettforslag, hvor bevilgningene og innretningen på petroleumsrelatert forskning har vært svært uforutsigbar.

Disse medlemmer viser til modellen for å sikre forutsigbarhet og stabilitet som disse medlemmer foreslår i sitt alternative budsjett. I Fremskrittspartiets alternative budsjett foreslås det å sette av 10 mrd. kroner til et fond for petroleumsforskning. Avkastningen av dette skal sikre relevante og fornuftige forskningsprosjekter. Disse medlemmer mener at opprettelsen av et slikt fond vil medføre at staten tar sitt nødvendige ansvar for forskningen, og at dette i stor grad vil være utgifter til bedring av fremtidig inntekts ervervelse for staten.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012, og til post 50 Norges forskningsråd, der det settes av 100 mill. kroner mer til FME-senterne, deriblant opprettelsen av to nye. Ett av dem er tenkt å styrke Halden-miljøet som driver med styringssystemer for kjernekraftverk, og det resterende skal gå til petroleumsforskning. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der post 50 Norges forskningsråd foreslås økt med totalt 270 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å opprette et energi- og petroleumsforskningsfond på 10 mrd. kroner, hvor avkastningen benyttes til teknologisk forskning for å bedre utvinningsgraden, økonomien og sikkerheten på kontinentalsokkelen, samt andre relevante energiforskningsprosjekter.»

Komiteens medlemmer fra Høyre mener utviklingen innen statlige bidrag til petro-leumsrettet forskning ikke har gått i riktig retning, og at nivået bør økes. Disse medlemmer har som mål at statens bidrag skal ligge på minst 600 mill. kroner årlig. Disse medlemmer vil berømme industrien for å være en pådriver for petroleumsrettet forskning.

Disse medlemmer mener det er uheldig at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2012 bare gir en marginal økning til petroleumsrettet forskning. Med det inntektspotensialet en økt utvinningsgrad fra eksisterende felt representerer, er det etter disse medlemmers oppfatning kritikkverdig at regjeringen ikke i større grad retter fokus mot viktige forutsetninger for å få til økt utvinningsgrad, som blant annet petroleumsforskning representerer. Programmene Petromaks og Demo 2000 er viktige for å oppnå bedre utnyttelse av petroleumsressursene og sørge for en god teknologiutvikling.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2012, der det er foreslått å styrke petroleumsforskningen over post 50 med 75 mill. kroner.

Kap. 1832 Internasjonalisering

Det foreslås bevilget 23,7 mill. kroner på dette kapitlet for 2012, som er det samme som i saldert budsjett 2011.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig at den kompetanse som er utviklet i norsk olje- og gassnæring kan komme norske interesser til gode ved internasjonaliseringen av næringen. Dette skjer gjennom et samarbeid mellom myndighetene og næringen selv, og samtidig sterk satsing på samarbeid mellom norske bedrifter, som enten er under etablering eller er etablert i andre land med petroleumsaktivitet.

Disse medlemmer vil understreke den betydning internasjonalisering av leverandørindustrien har for verdiskaping og sysselsetting. Den petroleumsrettede leverandørindustrien er landets nest største eksportnæring, og der finnes sterke næringsklynger flere steder i landet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at stiftelsen INTSOK gjør en viktig jobb med å tilrettelegge for økt internasjonalisering, og er skuffet over at regjeringen i budsjettproposisjonen ikke foreslår en økning av bevilgningen til INTSOK for 2012.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2012, der det er foreslått å styrke bevilgning til INTSOK over post 70 med 2 mill. kroner utover regjeringens forslag.

INTPOW

Komiteen er tilfreds med at INTPOW i 2009 ble etablert som et prøveprosjekt etter modell av INTSOK, og er opptatt av at økt internasjonalt samarbeid innen den norske energibransjen kan legge grunnlaget for å sikre arbeidsplasser og øke tilgangen på klimavennlig og fornybar energi. Komiteen er opptatt av å utnytte det store eksportpotensialet hos norske bedrifter som leverer ren energi og miljøteknologi, og ser frem til den varslede evalueringen av INTPOW i 2012.

Petrad

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, ber om at støtten for 2012 opprettholdes på minst samme nivå som i 2011, for at Petrad skal kunne opprettholde sin virksomhet.

Flertallet viser for øvrig til svar fra olje- og energiminister Ola Borten Moe til komiteen datert 23. november 2011, der han understreker at Petrad har en sentral rolle i satsingen under programmet «Olje for utvikling» under Utenriksdepartementets budsjett, og at Petrad i 2011 er tildelt 2,3 mill. kroner over Olje- og energidepartementets budsjett. Petrad kan i 2012 søke på prosjektmidlene under Olje- og energidepartementets budsjett. Rammen som foreslås til denne budsjettposten er 3,2 mill. kroner, og søknad fra Petrad i tilknytning til prosjektene i Sørøst-Asia og åtteukerskursene vil bli prioritert.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti understreker viktigheten av at stiftelsen Petrad inngår som en del av norsk bistandsarbeid når det gjelder kompetansebygging på petroleumsforvaltning og administrasjon rettet mot nasjonale selskaper og myndigheter i Afrika, Asia, Latin-Amerika og tidligere deler av Sovjetunionen.

Disse medlemmer er opptatt av at Petrad skal fortsette å være en sentral aktør i bistandsprogrammet «Olje for utvikling», et program for petroleumsforvaltning og godt styresett. I tillegg ser disse medlemmer positivt på Petrads arbeid med å dele norske erfaringer med sentrale land i Asia.

Disse medlemmer vil påpeke den betydning Petrads arbeid har for kompetanseoppbygging innenfor petroleumsforvaltning i land i Afrika, Asia, Latin-Amerika og det tidligere Sovjetunionen. Dette arbeidet er viktig ut fra et bistandsperspektiv, men gir også nyttige nettverk for norsk forvaltning og næringsliv med tanke på økt internasjonalisering. Disse medlemmer vil berømme den innsatsen som legges ned i disse programmene, hvor deltagerne fra næringslivet i stor grad dekker egne kostnader og arbeider nærmest etter en dugnadsmodell.

Komiteens medlemmer fra Høyre registrerer at bevilgningene til Petrad i budsjettproposisjonen for 2012 inngår under prosjektmidler over post 70 og er ikke lenger synliggjort som egen organisasjon.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2012, der det er foreslått å styrke bevilgningen til Petrad over post 70 med 1 mill. kroner utover regjeringens forslag, for å kunne styrke aktiviteten og det høye faglige nivået.

Kap. 1833 CO2-håndtering

Det foreslås bevilget 2 843,8 mill. kroner på dette kapitlet for 2012, som er en økning på 9,7 pst. i forhold til saldert budsjett 2011.

Det foreslås bevilget 996 mill. kroner på post 21 Spesielle driftsutgifter for 2012. Midlene skal bl.a. dekke planlegging og forberedelser av fullskala CO2-fangst på Mongstad, utredning av CO2-håndteringsprosjekter i Norge utover Mongstad, og planlegging og forberedelser av transport- og lagringsløsninger for CO2 og utgifter knyttet til oppfølgingen av statens eierinteresser i teknologisenteret på Mongstad. Utgifter til ekstern bistand budsjetteres til 10 mill. kroner for 2012.

Ny post 17 Forskningstjenester, TCM DA, foreslås bevilget med 1 088,0 mill. kroner for 2012.

Det foreslås videre bevilget 577 mill. kroner for 2012 til bygging og forberedelse av teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad på post 72 Lån, TCM DA.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at satsingen på CO2-håndtering er et viktig tiltak i klimapolitikken, og det foreslås bevilget 2 843,8 mill. kroner til dette arbeidet i 2012. Dette omfatter arbeidet med prosjektene på Mongstad, forskning og utvikling, internasjonalt arbeid, Gassnova SF, ekstern bistand og arbeidet med å kartlegge og analysere mulighetsområdet for fullskala CO2-håndtering i Norge utover prosjektene på Mongstad.

Flertallet viser til at Teknologisenter for CO2-fangst på Mongstad er i ferd med å ferdigstilles. Gjennom samarbeidet ved teknologisenteret skal det vinnes viktig praktisk erfaring med fangstteknologier knyttet til design, oppskalering og drift av store CO2-fangstanlegg. Arbeidet knyttet til Mongstad fullskala skal følge normal industripraksis og er basert på den reviderte prosjektmodellen, der en først gjennomfører et teknologikvalifiseringsprogram som er anslått til å ta om lag tre år før en deretter prosjekterer selve CO2-fangstanlegget. Prosjektering er anslått til om lag to år.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter arbeidet med å utvikle fremtidsrettet CO2-rensing og utvikling av en CO2-verdikjede. Disse medlemmer vil samtidig understreke at regjeringens opplegg rundt dette preges av politiske kompromisser og ønsketenkninger fremfor faglig begrunnede vurderinger.

Disse medlemmer mener det er helt nødvendig å redusere kostnader knyttet til fangst og deponering av CO2 for kraftproduksjon fra fossile energikilder. Disse medlemmer er derfor tilhengere av en fortsatt sterk offentlig satsing på forskning og utvikling av renseteknologi for kraftproduksjon fra fossile energikilder, men en må samtidig være seg meget bevisst kostnadene før prosjekter iverksettes, og ikke minst alternativ bruk av de samme ressursene.

Disse medlemmer vil også understreke at regjeringen burde laget rammebetingelser for gasskraftverk og CO2-rensing som gjør at aktører utover Mongstad og Kårstø vet hvilke betingelser og kostnadsrammer de kan få fra myndighetene. Regjeringen har dessverre valgt en snever tilnærming til saken. Disse medlemmer viser til at en rekke aktører ønsker å bygge gasskraftverk eller mener de kan bygge CO2-renseanlegg. Regjeringens tilnærming medfører at disse aktørene blir sittende i et vakuum. Gasskraftutbyggere har CO2-rensekrav som er umulig å innfri, mens aktører som har mulig CO2-renseteknologi ikke har noen inntektsside som gjør at de vil ta risiko på å bygge sine renseanlegg. Disse medlemmer mener debatten rundt Industrikraft Møres gasskraftprosjekt i Elnesvågen og Sargas tro på egen teknologi illustrerer dette.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag om en helhetlig CO2-rensestrategi, og håper dagens situasjon gjør regjeringspartiene mer åpne for en reell behandling av saken.

Disse medlemmer mener at tiltak for å redusere CO2-utslipp må ta utgangspunkt i å få mest mulig miljø for pengene.

Disse medlemmer konstaterer at regjeringen dessverre er mer opptatt av prestisje og symbolpolitikk fremfor tiltak som faktisk har målbare effekter.

Disse medlemmer vil påpeke at det fortsatt hersker tvil om langtidsperspektivet for lagring av CO2 og mener dette er et område det bør fokuseres mer på.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 hvor det foreslås å redusere post 21 spesielle driftsutgifter med 218 mill. kroner.

Disse medlemmer vil ha gode rammevilkår på Svalbard som sikrer fortsatt aktivitet, produksjon og tilstedeværelse av selskaper, som for eksempel Store Norske Spitsbergen Kulkompani. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av en god Svalbard-politikk, som må innebære satsing på – og tilrettelegging for – næringsliv, videre satsing på kullproduksjon og annet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener at Norge, i lys av landets rolle som olje- og gassprodusent, har et medansvar for å bidra til utvikling av teknologi som reduserer CO2-utslipp fra fossil energiproduksjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti støtter arbeidet med å utvikle fremtidsrettet CO2-rensing og utvikling av en CO2-verdikjede, og viser til at et enstemmig storting gjennom flere år har støttet arbeidet med å utvikle CO2-renseteknologi for kull‑/gasskraftverk. Dette fremkommer blant annet i Innst. 295 S (2010–2011) fra energi- og miljøkomiteen om «fullskala CO2-håndtering», Innst. S. nr. 206 (2008–2009) fra energi- og miljøkomiteen om «investering i teknologisenter for CO2-håndtering på Mongstad», Innst. S. nr. 205 (2006–2007) fra energi- og miljøkomiteen om «samarbeid om håndtering av CO2 på Mongstad», og Innst. S. nr. 135 (2004–2005) fra energi- og miljøkomiteen om «innovasjonsverksemda for miljøvennlege gasskraftteknologiar mv.», behandlet under regjeringen Bondevik II.

Disse medlemmer peker derfor på at det har vært full enighet om at arbeidet som gjøres på Mongstad er av stor viktighet. Et enstemmig storting vedtok i mai 2009 prosjektet med bygging av Testsenteret på Mongstad (TCM).

Disse medlemmer mener Testsenteret på Mongstad (TCM) har en sentral rolle i Norges bidrag for å utvikle kommersiell CO2-renseteknologi. Disse medlemmer mener at dette arbeidet bør fortsette, men vil nok en gang understreke behovet for sterk kostnadskontroll.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til Det internasjonale energibyråets (IEA) rapport, World Energy Outlook 2011, der det fremgår at verdens energibehov kan øke med om lag 50 pst. innen 2035. Disse medlemmer viser til at deler av veksten vil møtes gjennom satsing på ny fornybar energiproduksjon, men de fossile energikildene olje, gass og kull vil fortsatt være viktige energikilder i de kommende tiårene. Det er derfor viktig å utvikle en kostnadseffektiv teknologi for fangst og lagring av CO2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at forskning og utvikling av teknologi for fangst og lagring, og bygging av testsenter og demonstrasjonsanlegg for slik teknologi, må ha som formål å utvikle fremtidsrettede og effektive teknologier for CO2-håndtering som kan benyttes nasjonalt og internasjonalt. Dette handler etter disse medlemmers mening om mer enn å fange CO2 fra gasskraftprosjekt i Norge for å møte landets nasjonale utslippskrav. Disse medlemmer mener at fremdriftsplan og valg av teknologiske løsninger for CO2-håndtering i Norge må legge til grunn en målsetting om å bidra til å utvikle teknologi, slik at også andre land kan bruke denne effektivt som et virkemiddel til å redusere CO2-utslipp.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at myndighetenes involvering i teknologiutvikling på Mongstad ikke må medføre at man prematurt forsøker å plukke vinnere, hvor alle midler innrettes på få aktører – og hvor skattebetalerne ender opp med all risiko. Disse medlemmer mener det må åpnes for at aktører, basert på «No Cure, No Pay», gis mulighet for å demonstrere CO2-renseteknolgi andre steder i Norge enn på Mongstad.

Disse medlemmer viser til at det de siste årene har foregått et omfattende utredningsarbeid, i regi av både den forrige og den nåværende regjering, med mål om å fremme miljøvennlig gasskraftteknologi. Det har kommet flere rapporter fra noen av våre fremste fagmiljøer – Oljedirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Gassnova – som har vurdert teknologi og kostnader ved fullskala CO2-håndtering. Disse medlemmer viser også til rapporten fra Gassteknologiutvalget – NOU 2002:7. Disse rapportene konkluderer med at det hersker stor usikkerhet om teknologi og kostnader for fullskala renseanlegg for CO2 fra gasskraftverk. Med dagens teknologi overstiger rensekostnadene for CO2 fra gasskraftverk klart tiltakskostnadene for å redusere CO2-utslipp internasjonalt, slik disse fremkommer ved prisen for CO2-utslipp i det europeiske kvotemarkedet.

Disse medlemmer mener det er helt nødvendig å redusere kostnader knyttet til fangst og deponering av CO2 for kraftproduksjon fra fossile energikilder. Disse medlemmer er derfor tilhengere av en fortsatt sterk offentlig satsing på forskning og utvikling av renseteknologi for kraftproduksjon fra fossile energikilder, men en må samtidig være seg meget bevisst kostnadene før prosjekter iverksettes – og ikke minst alternativ bruk av de samme ressursene. Norges første fullskala renseanlegg bør realiseres der det har størst læringsverdi og lavest kostnader.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen har presentert et foreløpig, grovt investeringsestimat for fullskala fangst, transport og lagring av CO2 fra kraftvarmeanlegget på Mongstad på i størrelsesorden 20–25 mrd. kroner. Blant annet som følge av mer kunnskap om ulike utfordringer knyttet til realisering av fullskala CO2-fangst, er kostnadsbildet betydelig endret siden inngåelsen av gjennomføringsavtalen i 2006. Disse medlemmer mener at investeringskostnadene må betydelig ned i forhold til dette estimatet dersom det skal være realistisk å realisere prosjektet. Disse medlemmer peker på at investeringer i en slik størrelsesorden er langt høyere enn det man opererer med i anlegg for CO2-fangst i andre land. Disse medlemmer har også merket seg at flere teknologileverandører har presentert løsninger for CO2-fangst med langt lavere investeringer enn det som her presenteres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at regjeringen vil bevilge betydelige økonomiske midler allerede i planleggingsfasen av fullskalaprosjektet. Disse medlemmer forutsetter at erfaringene fra drift av TCM legges til grunn for prosjektering og planlegging av eventuelt fullskala renseprosjekt på Mongstad.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at lederen av lavutslippsutvalget, professor Jørgen Randers, har støttet tanken om å flytte prosjektet for fullskala fangst og lagring av CO2 fra gasskraftverk fra Mongstad til et nytt prosjekt. Et aktuelt alternativ vil kunne være Industrikraft Møres planer om et gasskraftverk i Elnesvågen, men også andre alternativer bør vurderes. Disse medlemmer har merket seg at Industrikraft Møre og teknologileverandøren Siemens sammen har presentert planer om et gasskraftverk med CO2-håndtering i Elnesvågen, der gasskraftverket og renseanlegget bygges parallelt, og der de samlede investeringskostnadene ligger betydelig under anslagene per i dag for fullskala CO2-håndtering på Mongstad.

Disse medlemmer peker på at med et fullskala anlegg for CO2-håndtering ved et gasskraftverk et annet sted enn på Mongstad, vil man unngå de betydelige ekstrakostnader og teknologiske og sikkerhetsmessige utfordringene det er å bygge fullskala anlegg for fangst av CO2 i et «varmt» gasskraftverk i drift, samtidig som det fortsatt vil være banebrytende teknologisk.

Disse medlemmer har videre merket seg at Sintefs konserndirektør Torstein Haarberg i Adresseavisen 13. november 2010 uttalte at regjeringen bør droppe planene om et fullskala CO2-renseanlegg på Mongstad, og at prosjektet kan gjøres bedre og billigere i Midt-Norge. Disse medlemmer viser til at det ved Sintef forskes på renseteknologiene som skal benyttes videre ved gasskraftverket på Mongstad. Disse medlemmer har merket seg at Sintef-sjefen sier at man knapt finner et dyrere sted å bygge fullskala renseanlegg enn akkurat på Mongstad. Årsaken er blant annet at anlegget skal bygges ved et oljeraffineri, noe som gjør at man må ta ekstra hensyn til eksplosjonsfaren. I tillegg må renseanlegget integreres i et gasskraftverk i drift.

Disse medlemmer viser til at det aldri er blitt bygget et gasskraftverk med rensing, og at det første fullskala renseanlegget nødvendigvis vil bli dyrt. Det behøver likevel ikke bli like dyrt som Mongstad, hvis det bygges et annet sted. Disse medlemmer setter spørsmålstegn ved klokskapen i å bygge det første fullskala fangstanlegget for CO2 fra gasskraft på et sted hvor det samtidig er en rekke andre faktorer som gjør det svært teknologisk komplisert og dyrt. Å bygge det første fullskala fangstanlegget i verden for CO2 fra et gasskraftverk, innebærer i seg selv en betydelig teknologiutvikling uten de ekstra kompliserende faktorene på Mongstad. Det bør i den sammenheng utlyses en åpen anbudsprosess, der alle selskaper som leverer ulike renseteknologier, får mulighet til å delta, og skattebetalernes ansvar og risiko er tydelig avgrenset.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti står fast ved ambisjonen om fullskala CO2-håndtering på Mongstad, men mener samtidig at med de store utfordringer man har sett på Mongstad, både av teknologisk, helsemessig og kostnadsmessig art, som igjen har ført til flere utsettelser og usikkerhet rundt fremdriften i prosjektet, bør det første fullskala anlegget for CO2-håndtering i Norge fortrinnsvis skje et annet sted enn på Mongstad.

Disse medlemmer vil understreke at enhver lokalisering forutsetter en tilfredsstillende løsning for transport og lagring av CO2. Disse medlemmer forutsetter at ved fremtidig CO2-håndtering av større punktutslipp skal staten legge til rette for transport og lagring. Det forutsettes også at det samarbeides med petroleumssektoren for å finne gode lagringsløsninger, og med EU om å finne gode rammebetingelser for transport og lagring.

Disse medlemmer imøteser det kartleggingsarbeidet som Gassnova nå skal gjøre vedrørende mulige CO2-renseprosjekter utover Mongstad. Disse medlemmer mener dette kan gi muligheter for et større mangfold av aktiviteter innenfor dette viktige området. Disse medlemmer forutsetter at dette innebærer mulighetene for å utvikle nye gasskraftverk med CO2-rensing, så vel som rensing av eksisterende gasskraftverk og industriutslipp.

Disse medlemmer vil videre vektlegge at selv om Gassnova tildeles en viktig utredningsrolle, så må regjeringen samtidig stimulere utviklingen av teknologiaktører som opererer uavhengig av Mongstad. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Innst. S. nr. 205 (2006–2007) hvor en samlet komité uttaler:

«Komiteen anmoder Regjeringen om å legge til rette for å få frem ytterligere prosjekter for CO2-håndtering, hvor teknologiutvikling, demonstrasjon og kvalifisering av norsk teknologi kan starte raskt.»

Disse medlemmer peker på at den norske satsingen på teknologiutvikling på Mongstad, planlegging av transport og lagring av CO2, forskning gjennom programmet CLIMIT og et aktivt internasjonalt arbeid, og Gassnovas utredning av fullskala rensing utover Mongstad, vil stimulere til større bredde og flere aktører, og hvor summen av dette gjør at man potensielt kan realisere flere fullskala CO2-renseprosjekter raskere. Dette vil styrke den norske teknologiklyngen i denne næringen, samt øke sjansen for at man utvikler en vellykket demonstrasjon av fullskala CO2-renseteknologi.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er bekymret for utviklingen innen regjeringens prosjekter for fullskala CO2-fangst og lagring på Kårstø og Mongstad. Tidligere lovnader om rensing av gasskraftverket på Kårstø innen 2009 er skrinlagt, og hele renseprosjektet er utsatt inntil videre.

Dette medlem er kritisk til at regjeringen i statsbudsjettet opprettholder utsettelsen av fullskala rensing på Mongstad, til tross for at de helsemessige farene ved aminbasert CO2-fangst, som var begrunnelsen for regjeringens beslutning om utsettelse, langt på vei er avkreftet av Klima- og forurensingsdirektoratet. Dette medlem vil påpeke at manglende rensing på Kårstø og Mongstad undergraver målsettingene i Klimaforliket, og vil gjøre arbeidet med å innfri allerede ambisiøse målsettinger enda vanskeligere.

Kap. 1870 Petoro AS

Det budsjetteres med 281,2 mill. kroner til drift av Petoro AS for 2012, som er en økning på 6,5 pst. i forhold til saldert budsjett 2011.

Komiteen viser til at Petoro AS ivaretar statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE), og at selskapet skal være en aktiv partner som gjennom helhetlige vurderinger skal maksimere verdien på statens eierandeler på norsk kontinentalsokkel.

Komiteen vil understreke betydningen av det arbeidet som utføres av Petoro AS, og viser blant annet til selskapets fokus på å øke utvinningsgraden i eksisterende felt, samt deres rolle innenfor infrastrukturutvikling.

Komiteen peker på at store modne felt utgjør kjernen i SDØEs verdiskapning. I 2009 og 2010 har selskapet økt sin innsats for å bidra til økt utvinning fra de modne feltene.

Komiteen ser det som svært viktig at dette arbeidet fortsetter. En styrket innsats fra Petoro vil være med på å bidra til at flere tiltak for økt utvinning identifiseres og implementeres. Gjennomføring av tiltak for økt utvinning vil ha stor verdimessig betydning for statens eierandeler. Innretningene sin økonomiske levetid utfordres gjennom usikkerhet i reservegrunnlag og økende kostnader. Det er derfor viktig at de riktige beslutningene tas til riktig tid for å sikre mest mulig utvinning og best mulig utnyttelse av eksisterende infrastruktur. Problemstillingene som selskapene står overfor er komplekse, og det krever at Petoro nedlegger betydelig arbeid for at innspillene skal være relevante.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er opptatt av å tilføre Petoro tilstrekkelige ressurser slik at selskapet kan bidra med økt verdiskapning til staten, og støtter bevilgningsøkningen for 2012 på 17,2 mill. kroner.

Flertallet mener at det statlige budsjetteringssystemet sikrer en samlet og helhetlig vurdering av statens utgifter til ulike formål. Finansieringen av Petoro bør på linje med andre formål i statsbudsjettet underlegges dette viktige prinsippet. Det statlige budsjettsystemet er ikke til hinder for å styrke Petoro for framtida gjennom økte bevilginger eller å variere bevilgingene fra år til år i takt med behovet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at Petoro i sitt arbeid skal identifisere områder eller enkeltprosjekter der selskapet ser at det er verdiskapningsmuligheter som ikke adresseres av andre aktører, og hvor Petoro kan ha stor gjennomslagskraft. For å få gjennomslag for sine forslag er Petoro, som andre rettighetshavere, avhengig av at et flertall i interessentselskapene stiller seg bak selskapets forslag.

Disse medlemmer mener at det er viktig med mangfold og konkurranse på sokkelen, der flere uavhengige miljøer i lisensene kan utfordre hverandre med ulike faglige løsninger, og peker på at fusjonen mellom Statoil og Hydro har medført at Statoil har blitt en meget dominerende aktør på norsk sokkel. Det stilles betydelige krav til Petoro og selskapets evne til å gjøre mer selvstendige tekniske og kommersielle analyser. Disse medlemmer mener mangfold og konkurranse på sokkelen er viktige prinsipper for en god utvikling i petroleumsnæringen.

I dagens situasjon mener disse medlemmer at det er viktig å styrke Petoro ut over dagens nivå, slik at de kan holde et sterkt fokus på utviklingen i de ulike lisensene, ikke minst når det gjelder å sørge for en høyere utnyttelsesgrad i eksisterende felt.

Disse medlemmer mener at det er viktig at Petoro har mulighet til å bygge opp nødvendig kompetanse for å være en aktiv deltager i de ulike lisensene. Disse medlemmer mener at Petoro i fremtiden bør finansieres direkte over kontantstrømmen fra sokkelen fremfor bevilgninger over statsbudsjettet. Dette vil kunne gi selskapet større muskler og fleksibilitet i forhold til de viktige oppgaver Petoro har ansvar for.

Disse medlemmer mener Stortinget må ta en grundig debatt om Petoros rolle og organisering. Disse medlemmer peker på at fusjonen mellom Statoil og Hydros olje- og gassvirksomhet i 2007 har skapt betydelige utfordringer i forhold til mangfold og konkurranse på norsk kontinentalsokkel.

Disse medlemmer peker på at Statoil har fått en svært dominerende posisjon på norsk kontinentalsokkel. Utfordringene er etter disse medlemmers mening særlig knyttet til virkningene av økt markedsmakt og færre alternativer for leverandørene, redusert kreativitet når kappestriden mellom to store selskaper er blitt borte, bortfall av et stort og kreativt selvstendig letemiljø som kan føre til lavere leteaktivitet og færre funn, risikoen for redusert FoU-innsats, risikoen for vanskeligere tilgang til leteareal for mindre selskaper, og at de offentlige kontrollorganene, samt Petoro som SDØE-forvalter, vil stå overfor færre valgmuligheter.

Disse medlemmer peker på at det etter fusjonen mellom Statoil og Hydro er viktig at det finnes aktører i utvinningstillatelsene som har incentiver og styrke til å representere det nødvendige mangfoldet og være en motvekt til Statoil som dominerende operatør.

Disse medlemmer peker på at Petoro AS, som ivaretar statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) i petroleumsvirksomheten på vegne av staten, kan bidra til å være en slik motvekt. Disse medlemmer viser til at ved behandlingen av proposisjonen om fusjonen mellom Statoil og Hydro, St.prp. nr. 60 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 243 (2006–2007), uttalte stortingsflertallet, bestående av regjeringspartiene, følgende:

«Flertallet mener at i saker som er sentrale for SDØE, og hvor de øvrige selskapene ikke har sammenfallende interesser med Petoro eller velger ikke å sette inn ressurser, må Petoro etter sammenslåingen i større grad vurdere å gjøre selvstendige analyser, etablere alternative forslag, kvalitetssikre operatørens arbeid og gjøre egne utredninger knyttet til utvalgte strategiske problemstillinger. Flertallet mener en konsekvens av dette innebærer en styrking av Petoro.»

Disse medlemmer konstaterer at regjeringen ikke har fulgt opp denne anmodningen fra regjeringspartiene fra behandlingen av fusjonen mellom Statoil og Hydro, og i de påfølgende budsjett ikke har styrket Petoro i tilstrekkelig grad.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at Petoros driftsbudsjett foreslås økt for å styrke selskapets kompetanse i oppfølgingen av modne felt. Det ligger store verdier knyttet til økt utvinningsgrad i eksisterende felt, og det er viktig at selskapet har tilstrekkelig med ressurser til å kvalitetssikre operatørenes arbeid i de enkelte lisenser, kunne utforme alternative forslag samt gjøre eget arbeid knyttet til strategiske problemstillinger.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2012 foreslår å styrke Petoro med 33 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

SDØEs andel av investeringene på kontinentalsokkelen forventes for 2012 å bli om lag 25 000 mill. kroner, som er det samme som for saldert budsjett 2011.

Det er inngått kontraktsmessige forpliktelser for SDØE relatert til utbygging av nye felt, og ved utgangen av 2010 var disse investeringsforpliktelsene på 1,7 mrd. kroner.

Komiteen har merket seg at SDØEs andel av investeringene på kontinentalsokkelen for 2012 er estimert til om lag 25 000 mill. kroner, som er en videreføring av saldert budsjett 2011. Komiteen har merket seg at de største investeringene for SDØE i 2012 knytter seg til Troll, Gullfaks, Oseberg og Åsgård.

Komiteen har merket seg at det er inngått kontraktsmessige forpliktelser for SDØE relatert til utbygging av nye felt, og at disse investeringsforpliktelsene ved utgangen av 2010 var på 1,7 mrd. kroner.

Kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Komiteen har merket seg at driftsresultatet for SDØE er anslått til 111 400 mill. kroner i 2012, som er en økning på 8 400 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2011.

Kap. 2442 Disponering av innretninger på kontinentalsokkel-en

Det foreslås bevilget 2,3 mill. kroner for 2012, som er en reduksjon på 8,3 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2011.