2.1 Komiteens prioriteringer for rammeområde 13 Miljø

2.1.1 Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 12. oktober 2011 fått tildelt kapitler under rammeområde 13 Miljø, jf. Innst. 1S (2011–2012). Ved Stortingets vedtak 24. november 2011 er netto utgiftsramme for rammeområde 13 fastsatt til kr 3 608 406 000, jf. Innst. 2 S (2011–2012).

2.1.2 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiets hovedprioriteringer

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Espen Granberg Johnsen, Tor-Arne Strøm, Eirin Sund og Karin Yrvin, fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, og fra Senterpartiet, lederen Erling Sande, gleder seg over at det også i 2012 er en styrking av både Miljøverndepartementets budsjett, og den samlede miljøinnsatsen i statsbudsjettet.

Flertallet synes òg det er gledelig at det satses tydelig på klima- og miljøtiltak, og at den styrka klima- og miljøprofilen går igjen i flere av departementsområdene. Flertallet vil her spesielt løfte fram tiltak mot avskoging og skogforringelse i utvik-lingsland, omlegging av bilavgiftene i mer klimavennlig og miljøvennlig retning, styrket kollektivtrafikk og jernbaneutbygging og at sikring av naturmangfoldet prioriteres.

Klima

Flertallet påpeker at de menneskeskapte klimaendringene er den største utfordringen menneskeheten står overfor, og krever politisk handling og samarbeid, nasjonalt og internasjonalt. Flertallet er opptatt av at det oppnås enighet om en ny internasjonal klimaavtale som gjør det mulig å nå målet om å unngå mer enn to graders global oppvarming. Dette målet forutsetter at utslippene må reduseres med 50–85 pst. innen 2050.

Flertallet følger de internasjonale klimaforhandlingene, og vil understreke at Norge må bidra til en internasjonal avtale som inneholder konkrete forpliktelser til utslippsreduksjoner. Flertallet mener de rike landene i verden har et spesielt ansvar for de menneskeskapte klimaendringene, og følgelig må vise vilje til å kutte egne utslipp og betale for utslippsreduksjoner og klimatilpasning i utviklingsland. Flertallet vil understreke at det blir billigere å gjennomføre store utslippsreduksjoner dersom man starter tidlig.

Flertallet viser til regjeringens Soria Moria II-plattform, der det heter at regjeringen har som langsiktig mål at hvert menneske på jorda skal tildeles samme rett til å slippe ut klimagasser, og vil legge til at dette forutsetter store hjemlige klimagassutslipp i de rike landene.

Flertallet vil framheve viktigheten av mekanismer for utslippsreduksjoner ved å hindre hogst av regnskog. Slike virkemidler øker tilliten i de internasjonale forhandlingene og gir konkrete utslippsreduksjoner. Regnskoghogst står for ca. 20 pst. av verdens samlede utslipp, og flertallet mener det er svært viktig at Norges regnskogssatsing gir gode resultater og videreutvikles. I tråd med initiativets strategi skissert i St.prp. nr. 1 (2008–2009) skal Klima- og skogprosjektet stimulere utviklingen av nasjonale planer for å redusere avskoging og skogforringelse og belønne skogrike u-land for oppnådde resultater. For å sikre at tiltakene som støttes skal ha størst mulig langsiktig effekt, er det viktig at slike nasjonale planer har en bred forankring i mottakerlandene. Tiltakene skal også være i tråd med sentrale norske bistandsmål. Tiltak som støttes av det norske klima- og skogprosjektet skal derfor ha en klar fattigdomsorientering, utvikles i brede, deltagende prosesser i mottagerlandene, og sikre bevaring av biologisk mangfold i tillegg til reduserte klimagassutslipp.

Flertallet støtter at bevaring av naturskog er en prioritet i Norges innsats for klima og skogbevaring. Det er viktig at tiltakene bidrar til å styrke urfolks og andre lokale folkegruppers rettigheter. Flertallet mener det er viktig at det omfattende utredningsarbeidet som er gjort gjennom Klimakur 2020 følges godt opp i den varslede Klimameldinga. Flertallet vil understreke at det blir billigere å gjennomføre store utslippsreduksjoner dersom man starter tidlig. Det er også viktig å bruke ressurser på teknologiutvikling som muliggjør store reduksjoner frem i tid. Regjeringens CCS-satsing, miljøteknologifondet og de åtte forskningssentrene for miljøvennlig energi (FMEene) er eksempler på slike satsinger. Flertallet imøteser den varslede Klimameldingen som skal komme i løpet av 2012.

Flertallet vil peke på at kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet med klimagassreduksjoner, og selv har tatt initiativ gjennom KS' KLOKT-prosjekt.

Kartlegging av havbunnen

Flertallet mener det er gledelig at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til MAREANO-programmet med 36 mill. kroner i 2012 for å kartlegge det tidligere omstridte området vest for avgrensningslinjen mot Russland. Den norsk-russiske avtalen om maritim avgrensningslinje i Barentshavet og Polhavet gir nye muligheter for næringsaktivitet i det som tidligere var et omstridt havområde, og god kunnskap om topografi og bunntyper, artsmangfold og sårbare naturtyper, miljøgiftinnhold i sedimenter og effekter av fiske på havbunnen er viktig for en god forvaltning av områdene.

Naturmangfold

Flertallet er svært tilfreds med den tydelige prioriteringen av naturmangfold i budsjettet. Flertallet merker seg den styrka satsingen på de store naturvernområdene i statsbudsjettet, en økning på 132 mill. kroner. Flertallet vil peke på at vern av naturområder er et viktig virkemiddel for å stanse tapet av arter og økosystem, i tillegg til oppfølgingen av nasjonalparkplanen ligger det store utfordringer i å ta bedre vare på de områdene som allerede er vernet. Flertallet er derfor fornøyd med at midlene til forvaltning og skjøtsel i verneområdene styrkes, og at arbeidet med etablering av en ny forvaltningsmodell for verneområdene følges opp med en styrking på 17 mill. kroner, i tillegg til 8 mill. kroner til verneområdestyrene.

Flertallet er svært tilfreds med at Stortinget har inngått et nytt rovdyrforlik, som vil dempe konfliktnivået og gi en tydeligere forvaltning av store norske rovdyr, samt kongeørn, samtidig som de svært truede artene sikres.

Flertallet viser til at regjeringa bevilger 10 mill. kroner til oppfølging av rovdyrforliket og vil påpeke at rovviltforliket innebærer en styrking av Rovdata og Statens naturoppsyn, og at modellen med regional forvaltning av rovvilt blir videreført i det nye forliket. Forvaltningskompetansen hos rovviltnemndene og sekretariatene skal styrkes, og dette følges opp i regjeringas framlegg til statsbudsjett.

Flertallet er tilfreds med at det tildeles 3,5 mill. kroner til et forskningsprosjekt om tiltak for å sikre sørsamisk tamreindrift. Flertallet er tilfreds med at de siste tall viser en nedgang i antall dokumenterte rovdyrtap i sauenæringa, og mener det er viktig at denne utviklinga fortsetter.

Flertallet har merket seg det arbeidet som er gjort med ny Rødliste, hvor 2 389 arter er klassifisert som kritisk truet, sterkt truet eller sårbar. Flertallet vil peke på at naturmangfoldloven er et svært viktig redskap for å sikre mangfoldet i norsk natur. Den største delen av naturmangfoldet vil alltid befinne seg utenfor verneområdene, og med den nye loven har all norsk natur fått en beskyttelse. Flertallet er derfor glad for at arbeidet med prioriterte arter og utvalgte naturtyper styrkes. Det er et grunnleggende prinsipp at forvaltningen av naturen skal være kunnskapsbasert, og flertallet er derfor tilfreds med at Artsprosjektet og arbeidet med en naturindeks for Norge prioriteres.

Flertallet er bekymret for tilstanden til den atlantiske villaksen, og støtter at tiltak for bevaring av villaks styrkes i statsbudsjettet og vil spesielt nevne 40 mill. kroner til gyrobehandling av Vefsna i 2012. Samtidig vil flertallet understreke at regjeringen følger lakselussituasjonen nøye, og iverksette nødvendige tiltak for å begrense rømming av oppdrettslaks og spredning av lakselus.

Friluftsliv

Flertallet vil understreke betydningen av friluftslivet og viktigheten av å sikre arealer, rettigheter for fri ferdsel og tilretteleggelse for aktivitet. Friluftslivet har også stor betydning for folkehelsa. Flertallet er tilfreds med at satsinga på sikring av friluftsområder økes med 20 mill. kroner, og at områder i kystsonen med stort befolkningspress og områder i nærheten av boligområder prioriteres.

Kulturminner

Flertallet er glad for den styrka satsinga på kulturminner på ca. 16 mill. kroner, og at fredede bygninger og økt verdiskapning basert på kulturarven prioriteres. Flertallet er tilfreds med økningen de siste åra i bevilgningene og avkastningen fra Kulturminnefondet og har registrert at regjeringa har varslet ei ny kulturminnemelding, og ser fram til en god gjennomgang av, og økt fokus og debatt rundt kulturminnefeltet.

2.1.3 Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Jon Georg Dale og Henning Skumsvoll, viser til at Norge er et land med en unik natur og naturlandskap. Det er både et privat og offentlig ansvar å sikre et godt miljø og en forsvarlig utnyttelse og bruk av landets naturressurser. Fremskrittspartiet vil legge vekt på at myndighetene inntar en forvalterrolle, fremfor å bli en museumsvokter i miljøpolitikken.

Disse medlemmer viser til at til grunn for Fremskrittspartiets miljøpolitikk ligger blant annet følgende:

• Norsk industri og næringsliv skal operere under så strenge miljøkrav som det er mulig for industrien å håndtere, med den teknologi som er tilgjengelig (BAT).

• Lokale utfordringer må løses lokalt, globale utfordringer må løses globalt.

• Aktivt artsvern fremfor passivt arealvern.

• Aktive miljøtiltak fremfor passive avgiftstiltak.

Miljøavgifter

Disse medlemmer mener en stadig økende innføring av miljøavgifter som ikke knyttes direkte opp mot miljøfremmende tiltak, svekker miljøarbeidets troverdighet, ender opp i statskassen fremfor å gå til miljøtiltak. Prinsipielt mener disse medlemmer at fondsordninger burde brukes i langt større grad, hvor miljøavgifter som tas inn øremerkes til konkrete miljøformål. Nox-fondet, som Fremskrittspartiet var en pådriver for, er et godt eksempel på at dette fungerer i praksis.

Villaks

Disse medlemmer viser videre til at en bevaring og styrking av landets villaksbestander er en prioritert oppgave for Fremskrittspartiet. Det er grunn til å peke på at forsuring fortsatt forårsaker fiskedød i enkelte elver og at det fortsatt er elver som har behov for kalking, hvor kalkingsprosjekter ikke er satt i gang.

Disse medlemmer mener det er viktig at man klarer å opprettholde tempoet i bekjempelsen av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i tråd med den nasjonale handlingsplanen. Dette forutsetter en videreføring av behandlingen av mellom andre Vefsna og oppstart med bygging av fiskesperre i Driva.

Disse medlemmer ønsker fortsatt å arbeide for at våre vassdrag skal ha gode levekår for fisk og styrker derfor posten kalking og lokale fiskeformål med 10 mill. kroner.

Artsmangfold og vern

Disse medlemmer mener at en etablering av konkrete handlingsplaner for aktivt artsvern er nødvendig for å redde og styrke arter som Norge har et særskilt ansvar for å ivareta. Disse medlemmer mener dette arbeidet kunne vært ytterligere styrket i forhold til det passive artsvernet.

Når det gjelder arealvern, stiller disse medlemmer seg sterkt tvilende til om passivt arealvern er veien å gå. Det er grunn til å peke på at det har vært drevet hogst til lokal industri og eksport i Norge i århundrer og at artsmangfoldet tilknyttet norsk skog nærmest ikke er påvirket av dette. Likeens er det grunn til å peke på at norsk skogbruk har innført en «Levende skog»-standard og at endringene i skogbruket for øvrig har medført at mengden nedfallsskog og dødskog ikke har vært så stor som i dag på århundrer. Begge disse faktorene medfører at disse medlemmer nå mener man må fokusere på å ta vare på de områdene som allerede er vernet, fremfor å oppretttholde tempoet i verning av nye områder. Tiden og ressursene bør benyttes til å opprettholde kulturlandskapet, utrede miljø- og samfunnseffekt av gjennomført vern og etablere forvaltningsplaner for allerede vernede områder. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet derfor kutter kraftig i de poster på regjeringens budsjett som er avsatt til etablering av nytt vern.

Disse medlemmer viser til at det er verdt å merke seg FNs forhandlinger om biologisk mangfold i Japan i 2010, hvor man ble enig om å verne 17 pst. av landarealene. Norge er svært nær dette målet da 15,7 pst. allerede er vernet. Det understreker disse medlemmers fokus på behovet for å rette oppmerksomhet mot å ta vare på de områdene som allerede er vernet, fremfor å stadig verne nye områder. Derfor reduserer Fremskrittspartiet posten til statlig erverv, nytt skogvern med snaue 20 mill. kroner.

Rovdyr

Disse medlemmer peker på at Fremskrittspartiet, som en del av «Rovdyrforliket» forventer at en av hovedhensiktene med forliket som var å redusere tap av beitedyr, gir resultater. Derfor kan ikke disse medlemmer se at det er noen grunn til å øke posten på beitedyr, og det foreslås derfor at posten reduseres med 100 mill. kroner.

Friluftsliv

Disse medlemmer mener det ikke bør være en statlig oppgave å engasjere seg i hva voksne folk gjør på fritiden. Men i en anerkjennelse av at norsk ungdom i stadig mindre grad er fysisk aktive ute i naturen, mener disse medlemmer det er viktig å støtte tiltak som retter seg mot ungdom.

Disse medlemmer ser også viktigheten av å sørge for tilrettelegging for mennesker med fysiske og psykiske utfordringer. Mange kommuner har gjennom nasjonale verneprosesser fått beslaglagt store arealer, og i disse områdene kan det være egnet å tilrettelegge for friluftsbasert aktivitet og turisme, og slik bidra til en kompensasjon for kommunenes tapte rett til selvstendig arealdisponering.

Kulturminner

Disse medlemmer mener det er viktig å ta vare på fredede og verneverdige bygg og anlegg. Disse medlemmer har derfor tidligere vært med på å foreslå sterkere økonomiske incentiver til private eiere av fredede bygg. De kuttene som gjøres under Riksantikvaren i dette budsjettet er basert på generelle effektiviseringstiltak. En ordning med skattefradrag, fremfor tilskudd til bevaring vil heller ikke være avhengig av en sen byråkratisk behandling. Disse medlemmer tror at på den måten vil det bli enklere og «mer lønnsomt» å ta vare på verneverdig bygningsmasse, og at tapet av kulturminner dermed vil reduseres.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett øker bevilgningen til brannsikring av historisk trehusbebyggelse, samt at bevaring av maritim- og kystkultur totalt blir styrket med 21,5 mill. kroner fordelt på Brannsikring og beredskapstiltak med 15 mill. kroner og Fartøysvern med 6,5 mill. kroner.

Fremskrittspartiets alternative budsjett. Ramme 13: Miljø

2.1.4 Høyres hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel og Siri A. Meling, viser til Høyres alternative statsbudsjett der det foreslås bevilget 4 788 963 000 kroner på rammeområde 13, som er 104 500 000 kroner mindre enn regjeringens forslag. Reduksjonen må sees i sammenheng med forslag i Høyres alternative statsbudsjett om å flytte finansieringen av lokale forvaltere i verneområdene fra Miljøverndepartementets budsjettområde til Kommunal- og regionaldepartementets budsjettområde.

Disse medlemmer tar miljøutfordringene og generasjonsperspektivet alvorlig. Disse medlemmer mener at dagens generasjon har en forpliktelse til å overlate naturen i minst like god stand til neste generasjon som vi arvet den fra våre forfedre.

Disse medlemmer vil prioritere effektive og treffsikre miljøtiltak som gir reelle miljøforbedringer. Respekt for privat eiendomsrett og bruk av markedet er nødvendig for en effektiv håndtering av miljøutfordringene.

Disse medlemmer viser til at antall ansatte i statsadministrasjonen har økt betydelig under regjeringen Stoltenberg II. Disse medlemmer mener at vi hele tiden må se på hvordan penger brukes og holde kontroll med veksten i statlig byråkrati. Disse medlemmer vil derfor omdisponere midler fra administrasjon og drift av departementet og underliggende direktorater til direkte innsats for miljøet.

Klimautfordringen

Disse medlemmer viser til at trusselen om alvorlige menneskeskapte klimaendringer antakelig er den største utfordringen verden står overfor de kommende tiårene. Disse medlemmer har merket seg at FNs klimapanel slår fast at dersom vi skal unngå at klimaendringene kommer ut av kontroll, og gjennomsnittlig temperaturøkning begrenses til 2–3 grader over før-industrielt nivå, må økningen av verdens utslipp av klimagasser stanses, og snus til en nedgang innen 2015 og reduseres med 50–85 pst. av dagens nivå innen 2050. Det er derfor avgjørende at det oppnås internasjonal enighet om reduksjon i utslippene av klimagasser. Internasjonal enighet lar dessverre vente på seg, og nasjonale ambisjoner kan ikke veie opp for manglende internasjonal handling. Det vil derfor være nødvendig å intensivere arbeidet med tilpasning til klimaendringene som vil ramme Norge.

Disse medlemmer mener internasjonal avmakt ikke kan unnskylde nasjonal handlingsvegring, og understreker viktigheten av nasjonal innsats for å redusere klimagassutslippene. Disse medlemmer viser til klimaforliket i Stortinget fra januar 2008 og at regjeringen ennå ikke, snart fire år etter at klimaforliket ble inngått, har fremmet en stortingsmelding med tiltak for å nå utslippsmålsettingen fra klimaforliket. Disse medlemmer har merket seg at det i statsbudsjettet for 2012 ikke er lagt inn noen vesentlige, nye klimatiltak. Disse medlemmer viser til at det er snart fire år siden klimaforliket og snart to år siden faggruppen Klimakur 2020 leverte sin rapport om tiltak og virkemidler for å nå norske klimamål mot 2020. Disse medlemmer peker på at for hver dag som går uten at nødvendige tiltak forberedes og gjennomføres blir det vanskeligere å nå utslippsmålet i 2020. Disse medlemmer mener det kan reises spørsmål om hvordan vi skal kunne forvente at folk skal ta klimautfordringen alvorlig når regjeringen gang på gang utsetter en klimamelding om nasjonale tiltak.

Disse medlemmer viser til at Klimakur 2020 presenterte ulike valgmuligheter statlige myndigheter har for å nå målet i klimaforliket og konsekvensene av disse. Det gis ingen anbefalinger om hvilke tiltak som bør iverksettes. Analysen tar utgangspunkt i målet om nasjonale utslippskutt fra klimaforliket. Dette målet tilsier at innenlandske utslipp av klimagasser ikke skal overstige 42–44 mill. tonn i 2020. Korrigert for effekten av skogtiltak, som er beregnet å utgjøre 3 mill. tonn CO2-ekvivalenter, skal utslippene reduseres med 12–14 mill. tonn i forhold til referansebanen innen 2020. Referansebanen det tas utgangspunkt i, viser at Norges utslipp vil øke til ca. 59 mill. tonn CO2-ekvivalenter i 2020 dersom ingen nye tiltak og virkemidler iverksettes.

Disse medlemmer viser til at det i Klimakur 2020 samlet sett er identifisert 160 mulige utslippsreduserende tiltak. Flere av disse tiltakene er overlappende, men dersom en bare ser på tiltak som ikke overlapper hverandre, viser analysene et samlet potensial for utslippsreduksjoner på om lag 22 mill. tonn CO2-ekvivalenter i 2020. De samfunnsøkonomiske tiltakskostnadene er beregnet for hvert enkelt tiltak, og spenner fra bedriftsøkonomisk lønnsomt til svært høye samfunnsøkonomiske kostnader.

Disse medlemmer mener regjeringens tempo i klimapolitikken vil gjøre det svært vanskelig og dyrt å nå målet i klimaforliket. Regjeringen har tatt seg uforholdsmessig god tid til å vurdere hvilke tiltak som skal iverksettes i stedet for å utvise den nødvendige beslutningsdyktighet og handlekraft som kreves for å iverksette klimatiltak vi vet virker. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen vil fremme en stortingsmelding med politiske tiltak som skal følge opp Klimakur 2020 våren 2012. Det innebærer at konkrete klimatiltak først vil iverksettes i 2013. Da er det bare syv år igjen til 2020. Det er en meget optimistisk tidsplan, som blant annet setter næringslivets og kommunenes behov for langsiktighet og forutsigbarhet på prøve. Disse medlemmer mener denne situasjonen kunne ha vært unngått.

Disse medlemmer kan ikke se at det eksisterer noen formelle hindringer mot at regjeringen kan starte iverksetting av samfunnsøkonomisk lønnsomme og billige klimatiltak, og mener at regjeringen burde ha lagt frem forslag til slike tiltak i statsbudsjettet for 2012. I klimaforliket er det ikke tatt forbehold om at aktuelle klimatiltak må fremlegges for Stortinget i en ny klimamelding før de kan iverksettes.

Disse medlemmer mener at løsningen på klimautfordringen ligger i å utvikle ny teknologi som gir lavere klimagassutslipp. Disse medlemmer har merket seg at bl.a. Stern-rapporten slo fast at investeringer i mer klimavennlig teknologi antageligvis er den mest lønnsomme investering vi kan gjøre. Det er derfor viktig at det offentlige setter klare utslippskrav og legger til rette for at det blir lønnsomt for private å utvikle og ta i bruk miljøteknologi. Det mest effektive virkemiddelet for å oppnå dette er økonomiske rammebetingelser som kvotehandel eller CO2-avgift som setter en pris på klimautslipp og som gjør det lønnsomt å investere i teknologi som gir utslippsreduksjoner.

Disse medlemmer mener at også det offentlige må spille en viktig rolle for å utvikle miljøteknologi. Tiltak som etter disse medlemmers mening behøver statlig medfinansiering er forskning, utvikling, utprøving og investering i ny teknologi. Disse medlemmer mener derfor at det bør brukes betydelige midler over statsbudsjettet de nærmeste ti årene på utvikling og investering i klimavennlig teknologi. Disse medlemmer foreslår derfor at det opprettes et fond som skal gi investeringsstøtte til investeringer i ny klimavennlig teknologi i norske bedrifter. Dette kommer i tilegg til de foreslåtte bevilgninger til forskning og utvikling, fangst og lagring av CO2 og ny fornybar energi.

Disse medlemmer peker på at det er viktig med forskning på klimaendringer og konsekvenser av disse. Disse medlemmer har merket seg forsk-ningsmiljøenes bekymring over manglende bevilgninger til norsk klimaforskning og at statsbudsjettet for 2012 varsler kritiske år for den norske klimaforskningen. Disse medlemmer viser til at regjeringen i klimaforliket har forpliktet seg til å øke innsatsen i klimaforskningen vesentlig, men kan ikke se at dette er fulgt opp i forslaget til statsbudsjett for 2012. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke bevilgningene til klimaforskning.

Disse medlemmer viser til at mange av virkemidlene i statsbudsjettet på klimaområdet hører inn under andre departement enn Miljøverndepartementet, og at Miljøverndepartementet har en mer overordnet rolle. Disse medlemmer vil peke på forslag i Høyres alternative statsbudsjett på andre departements budsjettområder som vil bidra til reduserte klimagassutslipp:

• Økt mineraloljeavgift med 15 øre / liter – 185 mill. kroner (Finansdepartementet).

• Styrking av forskning på CO2-håndtering – 15 mill. kroner, pluss 1 mrd. kroner i økt fondsinnskudd (Olje- og energidepartementet).

• Støtte til utskifting av oljefyr – 40 mill. kroner (Olje- og energidepartementet).

• Styrking av forskning innen fornybar energi – 10 mill. kroner (Olje- og energidepartementet).

• Styrking av kollektivtrafikken – 325 mill. kroner (Samferdselsdepartementet).

• Styrking av belønningsordningen for gang-/sykkeltiltak i byene – 50 mill. kroner (Samferdselsdepartementet).

• Innføre momsfritak for leasing av batteri i el-biler – 8 mill. kroner (Finansdepartementet).

• Innføre momsfritak for leasing av el-biler – 5 mill. kroner (Finansdepartementet).

• Fjerne veibruksavgift på høyinnblandet biodiesel (B30–B100) – 2 mill. kroner (Finansdepartementet).

Biologisk mangfold

Disse medlemmer viser til at mangfoldet av livsformer er grunnlaget for menneskets eksistens, livskvalitet og velferd. Det biologiske mangfoldet er utviklet naturlig over lang tid og gjennom kulturpåvirkning. Disse medlemmer vil ta vare på det biologiske mangfoldet for kommende generasjoner, og mener at det gjøres best gjennom en kombinasjon av vern og bærekraftig bruk.

Disse medlemmer viser til at nærmere halvparten av de rundt 3 000 artene som i dag er oppført på den nasjonale rødlisten over truede arter lever i skog, og mange av disse artene er avhengige av forholdsvis gammel og tilnærmet inngrepsfri naturskog. Disse medlemmer mener derfor at vern av skog må styrkes siden det i dag er få urørte skogsområder og lite naturskog igjen i Norge.

Samtidig understreker disse medlemmer verdien av privat eiendomsrett og at grunneiere som får sin grunn vernet derfor får full erstatning for de økonomiske konsekvenser av vernevedtaket. Disse medlemmer foreslår derfor økte bevilgninger til nytt skogvern.

Disse medlemmer viser til at Norge har et særskilt ansvar for å ta vare på den nordatlantiske villak-sen. Villaksen er i dag truet fra en rekke kanter, blant annet fra lakseparasitten Gyrodactylus Salaris. Disse medlemmer foreslår derfor økte bevilgninger til bekjempelse av Gyrodactylus Salaris.

Disse medlemmer er videre bekymret for den trussel villaksen står overfor fra oppdrettsnæringen som følge av rømming av oppdrettslaks og spredning av lakselus.

Disse medlemmer foreslår dessuten å styrke bevilgningene til kalking og lokale fiskeformål.

Vern og eiendomsrett

Disse medlemmer understreker verdien av privat eiendomsrett. Disse medlemmer anser den private eiendomsretten som viktig både som prinsipp og som virkemiddel for å sikre en klok og langsiktig forvaltning av ressursene. Den private eiendomsretten skal respekteres, og disse medlemmer mener at grunneiere som får sin grunn vernet må få full erstatning for de økonomiske konsekvenser av vernevedtaket.

Disse medlemmer peker på at de siste årene er råderett over store arealer og verdier flyttet fra lokale til statlige myndigheter. Denne prosessen oppleves mange steder som en tillitskrise mellom lokalsamfunn og sentrale myndigheter. Den utfordrer en tradisjon der naturområdene har blitt forvaltet gjennom stort sett varsom lokal bruk. I økende grad oppleves vern/arealutnyttelse som et konfliktområde mellom lokale og sentrale myndigheter. Forvaltning av naturressurser og naturområder har derfor etter disse medlemmers mening ikke funnet sin endelige form i Norge.

Disse medlemmer mener at våre naturressurser må forvaltes langsiktig, men dette må ikke være til hinder for næringsutvikling som ikke går på bekostning av verneverdiene.

Disse medlemmer mener at langsiktig miljø- og arealforvaltning i større grad enn i dag må bygge på eiendomsrettslige prinsipp og lokalt selvstyre. Det er derfor behov for en ny modell for miljø- og arealforvaltningen for å skape en bedre balanse mellom statlige og lokale myndigheter, og der hensynet til enkeltpersoner og lokalsamfunn blir tatt bedre vare på enn i dag. Miljøtiltak er avhengige av forståelse og forankring for at de på lang sikt skal virke etter sin hensikt. Beslutningene bør derfor bli tatt nærmere dem det angår for å skape større legitimitet i lokalbefolkningen. En reform av miljø- og arealforvaltningen må innebære at skjønnsutøvelsen i arealforvaltningen blir flyttet fra Direktoratet for Naturforvaltning (DN) og andre statlige organ og ned til lokale, folkevalgte myndigheter. Samtidig må rammene for arealforvaltningen fortsatt legges av statlige myndigheter.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen i budsjettproposisjonen foreslår å opprette nye stillinger som lokale naturforvaltere i verneområder. Disse medlemmer vil styrke det lokale selvstyret, og mener at naturforvalterne bør være ansatt i kommunene som verneområdene omfatter og hvor forvalterne har sine virkeområder fremfor å være ansatt i staten. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett der det er foreslått å flytte bevilgningen til nyopprettede stillinger, samt som eksisterende stillinger som lokale naturforvaltere i verneområder, til økt bevilgning over rammetilskuddet til kommunene til finansiering av lokale stillinger som naturforvaltere. Disse medlemmer mener at det er viktig med god lokal forvaltning i verneområdene, og viser til at Høyre i alternativt statsbudsjett derfor i tilegg til å flytte bevilgingen fra Direktoratet for naturforvaltning til rammetilskuddet til kommunene også foreslår samlet sett økte midler til lokal forvaltning i verneområdene enn det regjeringen foreslår i proposisjonen.

Rovdyr

Disse medlemmer mener at Norge skal sikre overlevelsen av de fire store rovdyrene: bjørn, ulv, gaupe og jerv, samt kongeørn. Disse medlemmer peker på at det følger av Norges internasjonale forpliktelser i Bern-konvensjonen å ha levedyktige bestander av de store rovdyrene. Disse medlemmer understreker at vi samtidig må ta vare på menneskenes levevilkår i de berørte områdene.

Disse medlemmer mener at all forvaltning av rovdyr skal bygge på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap. Videre skal det legges vekt på regio-nal forvaltning, respekt for eiendomsretten, og enkeltmenneskers og lokalsamfunns livskvalitet.

Disse medlemmer mener at bestandenes levedyktighet må vurderes på skandinavisk nivå. Disse medlemmer understreker at rettigheter som går tapt som følge av rovdyrpolitikken må erstattes fullt ut. Disse medlemmer mener at mulighetene for felles forvaltning med tilstøtende regioner i våre naboland bør utredes, og det må bli lettere å ta ut skadedyr.

Disse medlemmer imøteser oppfølgingen av rovviltforliket fra sommeren 2011.

Friluftsliv

Disse medlemmer mener at naturopplevelser og friluftsliv utgjør viktige kilder til det gode liv for menneskene. Disse medlemmer peker på at friluftslivet har en verdi i seg selv. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningene til tiltak i friluftsområder. Disse medlemmer viser til Norges sterke friluftstradisjoner som bør bevares og videreutvikles. Denne utviklingen må skje i samarbeid med grunneierne og ved bruk av statens eiendommer, men med utgangspunkt i at allemannsretten for fri ferdsel i utmark skal bevares.

Disse medlemmer viser til at satsing på friluftsliv er viktig i det forebyggende helsearbeid. Å legge til rette for at flere tar del i friluftslivet, kommer seg ut i frisk luft og får mosjon kan gi betydelige innsparinger i forhold til senere behandling i det psykiske og somatiske helsevesenet.

Miljøgifter

Disse medlemmer er bekymret for miljøtilstanden i mange av landets fjorder, havner og innsjøer med hensyn til høye konsentrasjoner av miljøgifter. Mye av dette er historisk forurensning som representerer en betydelig belastning for naturmiljøet. Regjeringen har bebudet økt innsats for å rydde opp i denne forurensningen. Dette løftet følges ikke opp. Regjeringen foreslår i stedet en betydelig nedgang på nesten 25 pst. i forhold til bevilgningen for 2011 til dette arbeidet. Dette skjer på toppen av at det i statsbudsjettet for 2011 var en nær halvering i bevilgningene til dette arbeidet.

Disse medlemmer viser til at regjeringens forslag til reduserte bevilgninger på denne posten vil medføre at det tar lengre tid å rydde bl.a. norske fjorder og havner for farlige miljøgifter. Dette skjer til tross for at regjeringen tidligere har varslet at de store utgiftene på dette området vil komme fra 2011 etter hvert som man har kommet videre i kartleggingsarbeidet. Regjeringen har begrunnet tidligere kutt i 2008 og 2009 med å vise til at for mange av tiltaksplanområdene vil en først i 2010/2011 ha kommet langt nok til at større oppryddingstiltak kan settes i gang, og de største kostnadene vil derfor komme først i perioden fra 2011 og utover. Likevel har regjeringen valgt å kutte kraftig i statsbudsjettene både for 2011 og 2012. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke bevilgningene til oppryddingstiltak i forurensede sedimenter.

Kulturminner

Disse medlemmer mener at vern av fornminner og kulturminner er avgjørende for å forstå norsk kulturarv og historie. Vern gjennom bruk og verdiskaping er temaer på den politiske dagsorden som stadig blir viktigere. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke Kulturminnefondet.

Disse medlemmer peker på at mange private gjør en stor innsats for å ta vare på fredede bygninger og andre kulturminner. Disse medlemmer mener at restaureringsutgifter man har ved å ta vare på vår felles kulturarv må gis skattemessige fradragsmuligheter, og viser til at det i Høyres alternative statsbudsjett er foreslått å innføre regnskapsligning for eiere av private vernede bygninger slik at det blir mulig å trekke fra kostnader knyttet til restaurering av fredete bygninger på skatten. Disse medlemmer mener videre at det ikke skal være adgang for kommunene til å kreve eiendomsskatt på fredete bygninger.

Disse medlemmer mener at eiere som får bruksverdien av sin eiendom redusert som følge av fredning, skal få økonomisk erstatning.

Høyres alternative budsjett. Ramme 13: Miljø

2.1.5 Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 13 settes til 3 657 206 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 48 800 000 kroner.

Dette medlem vil innenfor rammeområde 13 foreslå endringer som bidrar til økt innsats innen kulturminnevern, friluftsliv og friluftslivstiltak, giftopprydding i grunn og sjøbunn og konfliktdempende tiltak i rovdyrforvaltningen.

Dette medlem er glad for at Stortinget i løpet av forrige periode klarte å følge opp vedtaket fra St.meld. nr. 16 (2004–2005) Innst. S. nr. 227 (2004–2005) Leve med kulturminner om å gjennomføre en opptrapping av fondskapitalen i Norsk kulturminnefond slik at fondskapitalen nå er oppe i 1,4 mrd. kroner. Avkastningen fra Kulturminnefondet bidrar med 59 mill. kroner til kulturminnetiltak i 2012, men behovet er langt større. Dette medlem vil påpeke at det er stort behov for bedre rammevilkår for vedlikehold av fredede bygg i privat eie.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det derfor foreslås å øke kapitalavsetning til Kulturminnefondet med 200 mill. kroner i 2012. Dette medlem foreslår også å bevilge 10 mill. kroner til etablering av en tilskuddsordning for utarbeidelse av kulturminneplaner i kommunene i 2012.

Dette medlem vil innføre inntektsfradrag og momskompensasjon for pliktig vedlikehold av fredede bygninger i privat eie. Dette vil frigi nærmere 85 mill. kroner til økt vedlikehold i 2012.

Dette medlem mener det er behov for et skikkelig løft for friluftslivet, og foreslår derfor å styrke det offentlige bidraget til forvaltning av skjærgårdsparker, tiltak i friluftsområder samt til friluftslivstiltak for barn og unge. Friluftslivet er ikke lenger selvrekrutterende og trenger offentlig støtte. Aktiv forvaltning og tilrettelegging i friluftområder og skjærgårdparker er viktig for å bidra til å gjøre friluftområder attraktive og tilgjengelig for allmennheten, og slik legge til rette for positive friluftsopplevelser og fysisk aktivitet for alle. Lavere deltagelse i friluftsliv er dårlig nytt for folkehelsen, og stikk i strid med målsettingen om økt fysisk aktivitet i befolkningen. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke tilskuddet til skjærgårdsparker og tiltak i friluftområder med til sammen 30 mill. kroner, og til friluftslivstiltak rettet mot barn, unge, funksjonshemmede og minoriteter med 5 mill. kroner.

Dette medlem viser til at regjeringen i Soria Moria II skriver at den vil øke midlene til forebyggende tiltak i rovdyrområder. I budsjettet for 2011 ble posten redusert med 6,1 mill. kroner, en bevilgning som er videreført i 2012. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningene til forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovdyrforvaltningen med 10 mill. kroner.

Dette medlem viser til at regjeringen i løpet av de to siste årene har halvert bevilgningene til oppryddingstiltak i grunn og sjøbunn. I statsbudsjettet for 2012 er bevilgningen redusert med nærmere 20 mill. kroner. Dette medlem vil understreke viktigheten av å prioritere opprydding av tidligere tiders forurensing av sjøbunn i havner og fjorder for å hindre opptak og spredning av farlige miljøgifter, og foreslår derfor å øke bevilgningen til oppryddingstiltak med 18,8 mill. kroner i 2012.

Dette medlem foreslår å redusere bevilgningen til erstatning for tap av beitedyr med 15 mill. kroner, og redusere bevilgningen til prioriterte arter med 5 mill. kroner.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis forslag til endringer i skatt- og avgiftsopplegget som vil bidra til å bevege samfunnet flere skritt i miljø- og klimavennlig retning. Avgiftpolitikken er et velegnet virkemiddel for å endre forbrukeratferd og påvirke folks holdninger. Den bør brukes til å flytte samfunnet i miljøvennlig retning. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås 5 års fritak for årsavgift ved kjøp av ny miljøvennlig bil. Kristelig Folkeparti foreslår å øke CO2-komponenten i engangsavgiften for å gjøre biler med høyt utslipp dyrere. Plastposer ilegges en miljøavgift på 1 krone per pose. Kristelig Folkeparti foreslår også å øke elavgiften, avgiften på mineralolje, og CO2-avgiften på sokkelen, på gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad, og på innenlands flyreiser.

2.1.6 Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 13

Sammenligning av primære budsjettalternativ fra de ulike partiene slik de lå til grunn for partienes primære budsjettalternativ i finansinnstillingen under rammeområde 13. Tabellen viser partienes avvik (kapitler og poster med avvikende forslag) i forhold til vedtatt ramme for rammeområde 13. Endring i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2011–2012) i parentes.

2.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjettk-apitler under rammeområde 13

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til forslagene i Prop. 1 S (2011–2012).

Kap. 1400 Miljøverndepartementet

Det foreslås bevilget 575,497 mill. kroner på dette kapitlet for 2012, som er en reduksjon på 0,8 pst. i forhold til saldert budsjett 2011.

Komiteen mener miljøarbeid er av avgjørende betydning for bærekraftig utvikling og forvaltning nasjonalt og internasjonalt. Miljøpolitikken må forvaltes i henhold til føre-var-prinsippet og ansvaret hver generasjon har på vegne av sine etterkommere.

Komiteen påpeker behovet for effektiv og resultatorientert forvaltning av de tilgjengelige ressursene på miljøområdet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er behov for en generell effektivisering. Det forutsettes redusert aktivitet, generelle innsparings- ogeffektiviseringstiltak, redusert reiseaktivitet, samt bedre ressursutnyttelse ogsamordning av aktiviteten. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 hvor det foreslås å redusere post 1 Driftsutgifter med 13 mill. kroner.

Disse medlemmer mener det er rom for å gjøre innsparinger på «Spesielle driftsutgifter» ved å redusere tiltak og kjøp av ulike tjenester og gjennom å redusere midlene til oppfølging av klimaløftet. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor det foreslås å redusere post 21 Driftsutgifter med 4,5 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor post 71 Internasjonale organisasjoner reduseres med 5 mill. kroner. Disse medlemmer mener at posten i stor grad handler om regjeringens egne mål for miljøtiltak. I tillegg står det 1,5 mill. kroner urørt fra 2011. Det bør kartlegges hvilke utgifter som knytter seg til internasjonale forpliktelser og hvilke som knytter seg til regjeringens egne ambisjoner.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 hvor det foreslås å redusere post 76 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak med 3 mill. kroner. Disse medlemmer understreker at dette arbeidet bør baseres på interkommunalt samarbeid og erfaringsutveksling direkte kommunene imellom. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor det foreslås å redusere post 81 Tilskudd til byutvikling og lokalt miljøvern med 23 mill. kroner.

Frivillige miljøorganisasjoner og almennyttig-e miljøstiftelser

Komiteen legger stor vekt på den verdifulle innsatsen som gjøres av engasjerte personer i miljø- og kulturvernorganisasjonene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, har merket seg at Miljøverndepartementet har endret ordningen med grunnstøtte til frivillige organisasjoner. Omleggingen innebærer blant annet at også miljøstiftelser kommer inn under grunnstøtteordningen. Flertallet slutter seg til det, og mener at det viktigste ikke er organisasjonsformen til en miljøorganisasjon, men formålet til organisasjonen og den aktiviteten organisasjonen har.

Flertallet har merket seg at omleggingen innebærer at 70 pst. av tilskuddet blir fordelt etter type organisasjon tilskuddsmottakeren er, medlemstall og -inntekter, antall givere og giverinntekter, antall lokale lag og region- og fylkeslag. De resterende 30 pst. blir fordelt etter en vurdering av den betydningen organisasjonen og stiftelsen har i samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti peker på at særlig det siste kriteriet åpner for stor grad av skjønn, og hadde ønsket seg noe større grad av objektive kriterier for tildelingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil at støtten til miljøorganisasjonene i størst mulig grad tildeles til organisasjonene med utgangspunkt i medlemstall og barne- og ungdomsaktivitet. Øvrige midler bør være støtte til konkrete prosjekter.

Disse medlemmer mener det er betenkelig at mange organisasjoner får over halvparten av sine inntekter som støtte over statsbudsjettet og at en del paraplyorganisasjoner får penger både i første og annet ledd. Av andre nye søkere bør Norsk kulturarv og Landslaget for motorhistorisk kjøretøyforening innvilges grunnstøtte.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 hvor det foreslås å redusere post 70 Grunnstøtte til frivillige miljøvernorganisasjoner med 15 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er prinsipielt uheldig at 30 pst. av støtten skal beregnes ut fra en subjektiv vurdering i departementet av organisasjonens samfunnsnytte, hvor et av kriteriene er deltakelse på høringer, noe som klart favoriserer store ressurssterke organisasjoner i hovedstadsområdet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er enig i hensikten bak den foreslåtte omleggingen av ordningen for grunnstøtte til frivillige miljøorganisasjoner, men mener regjeringens forslag gir en del uheldige utslag som det er grunn til å se nærmere på. Dette gjelder spesielt forslaget om likestilling av medlemsbaserte demokratiske organisasjoner og stiftelser med store private givere, vektleggingen av antall givere av pengegaver som grunnlag for tildeling av støtte, samt den økte byråkratiseringen som følger med innføring av særegne dokumentasjonskrav som ikke er samordnet med andre støtteordninger.

Dette medlem viser til at Grønn Hverdag er en av de organisasjonene som faller spesielt uheldig ut etter den nye ordningen. Grønn Hverdag driver handlingsorientert miljøarbeid som gjøres tilgjengelig og spres til hele befolkningen. Dette medlem mener støtten til Grønn Hverdag bør opprettholdes på samme nivå som tidligere, eller vurderes fastsatt ut fra aktive deltakere som bruker organisasjonens tilbud og tjenester.

Kap. 1410 Miljøvernforskning og miljøovervåkning

Det foreslås bevilget 548,291 mill. kroner på dette kapitlet for 2012, som er en økning på 5,0 pst. i forhold til saldert budsjett 2011.

Komiteen legger til grunn at en god og effektiv miljøpolitikk må basere seg på mest mulig kunnskap om miljøtilstanden og endringer i den. Dette forutsetter et bredt spekter av miljøovervåkingsprogrammer, oppdatert miljøstatistikk og bruk av best mulige indikatorer.

Komiteen understreker at hvis kunnskapsbaserte miljøanalyser og tilstandsrapporter skal være pålitelige, så krever dette i mange sammenhenger at en har overvåkingsprogrammer som er brede nok, og som går over et tilstrekkelig tidsspenn, slik at en på en god måte fanger opp endringer som er på gang.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at noe av forutsetningen for rovdyrforliket var at tap av husdyr og erstatningsutbetalinger skulle reduseres. Det er derfor ingen logisk grunn for å øke utgiftene til erstatning på grunn av tap.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 hvor det foreslås å redusere post 2l Miljøovervåkning og miljødata med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer vil påpeke at uten at det gis mer til forskningsprogrammene, er det ikke nødvendig å øke basistilskuddene til miljøforskningsinstituttene. Det må legges til grunn en generell effektivisering av instituttene med større fokus på innhold og virke, slik at også Nansen-senteret dekkes innenfor samme ramme som i 2011.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 hvor det foreslås å redusere post 50 Basisbevilgninger til miljøforsk-ningsinstituttene med 9 mill. kroner. Disse medlemmer vil understreke at den foreslåtte reduksjonen i basistilskuddene til miljøforskningsinstituttene er overført til forskningsprogrammene. Dette skyldes at disse medlemmer ønsker en økt satsing på forskning.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 hvor det foreslås å øke post 51 Forskningsprogrammer m.m. med 9 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er spesielt opptatt av at dokumentasjon av klimaendringer og global oppvarming krever programmer som kan avdekke endringer over lang tid.

Disse medlemmer viser til at det i klimaforliket var enighet om at den klimarelaterte forskningen i Norge skal styrkes. Disse medlemmer har imidlertid registrert at det i forskningsmiljøene innen klimarelatert forskning er en betydelig uro over mang-lende statlige bevilgninger over statsbudsjettet til klimarelatert forskning. Disse medlemmer viser blant annet til direktør Knut M. Alfsen i Cicero som i Klassekampen 12. oktober uttaler at «regjeringen setter klimaforskningen i fare» etter et statsbudsjett uten friske penger til tradisjonell klimaforskning. Alfsen påpeker videre at regjeringens retorikk om klimapolitikkens betydning ikke blir fulgt opp med nødvendige forskningsbevilgninger, og sier at:

«det har pågått en sultefôring over tid, og statsbudsjettet for 2012 varsler kritiske år for den norske klimaforskningen.»

Disse medlemmer peker på at trusselen om alvorlige menneskeskapte klimaendringer antageligvis er den største utfordringen verden står overfor i dag og mener at det er svært viktig å skaffe mest mulig kunnskap om utviklingen i klimaet.

Disse medlemmer vil igjen uttrykke bekymring over at det fortsatt registreres stort tap av tareskog langs kysten, og er glad for at man nå har kunnskap som gir grunnlag for å kunne sette i verk tiltak, men støtter at kartleggingen av tareskogen fortsetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig at klimaforlikets enighet om å styrke den klimarelaterte forskningen i Norge følges opp i de årlige statsbudsjetter. Disse medlemmer viser derfor til at det i Høyres alternative statsbudsjett for 2012 er foreslått å styrke klimaforskningen over kap. 1410 post 51 Forskningsprogrammer m.m. med 10 mill. kroner.

Kap. 1425 Vilt- og fisketiltak

Det foreslås bevilget 79,9 mill. kroner på dette kapitlet for 2012, som er en reduksjon på 0,2 pst. i forhold til saldert budsjett 2011.

Komiteen viser til at utgiftene under kap. 1425 er finansiert ved avgifter på jakt og fiske. Det budsjetteres med en reduksjon på 0,2 mill. kroner til fisketiltak, noe som skyldes mindre inntekter fra fiskeavgiftene.

Komiteen mener det er viktig at bruken av midlene skjer i dialog med representanter for brukerinteressene og lokal og regional fiske- og viltforvaltning, slik regjeringen legger opp til.

Komiteen viser til at friluftsliv og naturopplevelser er viktig sett i forhold til å fremme livskvalitet, rekreasjon og god helse.

Komiteen anser det arbeid som gjøres i forhold til en langsiktig og bærekraftig utnytting av vilt- og fiskeressursene, samt allmennhetens tilgang til disse, som svært viktig.

Komiteen mener at tilrettelegging av allmennhetens tilgang til jakt og fiske er viktig, og at dette styrker allmennhetens forståelse for naturens verdier. Komiteen er særskilt opptatt av at barn, unge og funksjonshemmede skal ha tilgang til denne form for naturopplevelser.

Kap. 1426 Statens naturoppsyn

Det foreslås bevilget 218,691 mill. kroner på dette kapitlet for 2012, som er en økning på 3,2 pst. i forhold til saldert budsjett 2011.

Komiteen viser til at det ved komiteens behandling av budsjettet for 2011 ble opprettet en ny post 21 tjenestekjøp under kap. 1426, som ble bevilget med 9 mill. kroner. 4,5 mill. kroner av dette skulle brukes til tjenestekjøp av fjellstyrene, og oppfølging av dette.

Komiteen viser til at et beløp på 4,5 mill. kroner til tjenestekjøp av fjellstyrene er videreført i budsjettet for 2012, og viser i denne sammenheng til svarbrev til komiteen fra Miljøverndepartementet ved statsråden datert 18. november 2011, der det heter:

«Budsjettforslaget for 2012 har fulgt opp Energi- og miljøkomiteens behandling av budsjettet for 2011 på den måten at post 21 videreføres under kap. 1426 Statens naturoppsyn. Posten har i 2012 endret betegnelse fra "Tjenestekjøp" til "Spesielle driftsutgifter" i tråd med retningslinjer fra Finansdepartementet for benevnelse av 21-poster. Formålet med bevilgningen er imidlertid det samme som før, slik det går fram av postomtalen. Postomtalen fastslår at posten skal dekke tjenestekjøp etter avtaler med fjellstyrene, Statskog SF og bygdeallmenningene. Forutsetningen ved opprettelsen av posten er at 4,5 mill. kroner av bevilgningen skal nyttes til tjenestekjøp fra fjellstyrene. Ved en inkurie ble dette ikke konkretisert i postomtalen for 2012-budsjettet.»

Komiteen understreker at beløpet ikke må oppfattes som et tak på omfanget av tjenestekjøp.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, viser til at Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet i eit brev av 25. november 2010, gav ei avklaring av forholdet mellom Statens naturoppsyn og fjellstyra om naturoppsynsoppdrag, og at det nå er inngått ei samarbeidsavtale mellom Statens naturoppsyn og Fjellstyresambandet, som dannar ramma for årlege avtaler mellom Statens naturoppsyn og det enkelte fjellstyret.

Fleirtalet meiner at det er svært bra at ein nå har fått til ei slik avklaring og eit grunnlag for eit godt samarbeid mellom SNO og fjellstyra. Fjelloppsynets lokale forankring og kunnskap er eit viktig bidrag i det totale oppsynet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til de oppgaver som Statens naturoppsyn (SNO) har. Det dreier seg om forebygging av miljøkriminalitet, informasjon, rettledning, registrering, dokumentasjon, skjøtsel og drift. Dette omhandler også rovviltforvaltningen, et overordnet ansvar for lakseoppsynet og oppfølgingen av Skjærgårdstjenesten. Disse medlemmer mener oppgavene er mange, og at det er nødvendig å ha et godt samarbeid med de lokale og regionale aktørene som SNO må forholde seg til. Dette gjelder både politiet, Kystvakta, Statskogs fjelltjeneste, fjelloppsynet i regi av fjellstyrene og bygdeallmenninger.

Disse medlemmer viser til at Stortinget i 1996 ved etableringen av SNO sa at eksisterende oppsyn ikke skulle legges ned eller erstattes.

Disse medlemmer legger stor vekt på det arbeidet som SNO er pålagt med å legge til rette for allmennhetens tilgang til verneområder på en bærekraftig måte. Dette dreier seg om blant annet løyper, stier, merking, tilrettelegging av parkeringsplasser, informasjonstavler osv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre legger også stor vekt på SNOs arbeid med rovdyruttak. Dette arbeidet burde kunne styrkes innenfor rammen.

Disse medlemmer peker på at SNO er omstridt i enkelte norske utmarkskommuner, og det kan være fornuftig å legge til rette for bedre dialog mellom SNO og de lokalmiljøene hvor SNO er representert. Disse medlemmer peker på at økt bidrag fra SNO ved skadefelling av rovdyr kan være en fornuftig måte å bidra til bedre dialog mellom lokalmiljøene og SNO på.

Disse medlemmer peker på at det mange steder kan være en betydelig overlapping mellom SNO, fjelloppsynet i regi av fjellstyrene, Statskogs fjelltjeneste og politiet. Disse medlemmer mener derfor det kan være et betydelig potensial for mer effektiv naturovervåking. Disse medlemmer viser til at energi- og miljøkomiteen en rekke ganger har påpekt at det er ønskelig å videreføre ordningen med fjelloppsynet som et helhetlig naturoppsyn i statsallmenningene, og at nye oppsynsbehov i disse områdene skal søkes dekket gjennom tjenestekjøp fra fjellstyrene.

Disse medlemmer viser til behandlingen av Miljøverndepartementets budsjett for 2006, jf. Budsjett-innst. S. nr. 9 (2005–2006), der en enstemmig energi- og miljøkomité anmodet departementet om å ta et større ansvar som eier av SNO, og der man legger til grunn en meget tydelig rollefordeling, spesielt i forhold til politi og fjellstyre, men også til andre involverte parter.

Disse medlemmer mener det er viktig at Miljøverndepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Justisdepartementet tydeliggjør samarbeidsbehovene og rolleforståelsen når det gjelder statlig oppsyn i statsallmenningen og forholdet mellom SNO og fjellstyrenes oppsyn.

Disse medlemmer er bekymret over den tilsynelatende gradvise økningen av SNOs utøvelse av politimyndighet. Disse medlemmer er generelt skeptiske til at andre enn politiet i utstrakt grad skal utøve politimyndighet.

Disse medlemmer viser til at fortsatt oppbygging av naturfaglig kompetanse i fjellstyrene og Fjelloppsynet bare kan sikres dersom kjøp av oppsynstjenester fra fjellstyrene sikres.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det bør settes av 3 mill. kroner av de foreslåtte midlene over kap. 1426 Statens naturoppsyn, post 1 Driftsutgifter, til godtgjørelse av lokale frivillige mannskaper for arbeid knyttet til naturoppsyn og uttak av skadedyr.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti peker på den betydelige innsats innenfor oppsynsvirksomhet og uttak av skadedyr som gjøres av frivillige. Lokale jegere bruker tusenvis av timeverk på å finne og ta ut skadedyr. Samtidig som SNOs mannskaper får full lønn, får ikke frivillige mannskaper dekket noen utgifter for sin innsats, til tross for at dette er en enorm arbeidsbelastning, særlig på dem som leder innsatsen. Dette har gitt betydelig frustrasjon blant de frivillige mannskaper. Disse medlemmer viser til at frivillig innsats er helt nødvendig for et effektivt oppsynsarbeid innen naturforvaltningen og effektivt uttak av skadedyr. Disse medlemmer ser det som et betydelig paradoks at samtidig som driftsbevilgningene til SNO jevnlig økes, så strupes det frivillige tilsynsarbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er opptatt av at de midler som blir satt av til oppsyn over norsk natur blir utnyttet på en mest mulig effektiv måte. Fjellstyrene og fjelloppsynet har over år bygget opp en meget god kompetanse på naturforvaltning og oppsyn, og vil være meget konkurransedyktig i forhold til på vegne av Direktoratet for naturforvaltning og Statens naturoppsyn å utføre oppsyn i nasjonalparker i statsallmenning.

Disse medlemmer har imidlertid også merket seg at antall ansatte i statsadministrasjonen har økt betydelig under regjeringen Stoltenberg II. Disse medlemmer mener at vi hele tiden må se på hvordan penger brukes og holde kontroll med veksten av statlig byråkrati. Disse medlemmer vil derfor omdisponere midler fra administrasjon og drift av departementet og underliggende direktorater til direkte innsats for miljøet.

Disse medlemmer viser til den betydelige overlappingen det er mellom Statens Naturoppsyn og andre organer, og mener derfor at det er grunnlag for en viss reduksjon i bevilgningene til SNO.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er viktig å redusere«Driftsutgifter» ved vurdering av aktivitet, generelle innsparings- ogeffektiviseringstiltak.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 hvor det foreslås å redusere post 1 Driftsutgifter med 6,2 mill. kroner.

For å finne rom til viktige miljøprioriteringer viser komiteens medlemmer fra Høyre til at det i Høyres alternative statsbudsjett for 2012 er foreslått å redusere bevilgningen til post 1 Statens naturoppsyn, Driftsutgifter, med 35 mill. kroner.

Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning, DN

Det foreslås bevilget 1 292,179 mill. kroner på dette kapitlet for 2012, som er en økning på 16 pst. i forhold til saldert budsjett 2011.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at regjeringen foreslår betydelige økninger til arbeidet med naturmangfold, og at deler av denne satsingen skjer over DNs budsjett. Flertallet støtter denne prioriteringen.

Medlemene i komiteen frå Fram-stegs-partiet og Høgre viser til at talet på tilsette i statsadministrasjonen har auka monaleg under regjeringa Stoltenberg II.

Desse medlemene har særleg merka seg den sterke auken i driftsbudsjettet til Direktoratet for naturforvaltning. Løyvingane over post 1 Driftsutgifter under dette budsjettkapitlet har om lag blitt dobla frå 2005 til 2011 - frå 79 mill. kroner til 156 mill. kroner. Løyvingane over post 21 Spesielle driftsutgifter har blitt meir enn 6-dobla, frå 44 mill. kroner i 2005 til 280 mill. kroner i 2011. Talet på årsverk i Direktoratet for naturforvaltning har auka frå 143,3 årsverk i 2005 til 191,3 årsverk i 2011.

Desse medlemene meinar at ein heile tida må sjå på korleis pengar vert nytta og halde kontroll med veksten av statleg byråkrati. Desse medlemene vil derfor omdisponere midlar frå administrasjon og drift av departementet og underliggjande direktorat til direkte innsats for miljøet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at man kan redusere«Driftsutgifter» ved generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, samt bedreressursutnyttelse og samordning av aktiviteter.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 hvor det foreslås å redusere post 1 Driftsutgifter med 15 mill. kroner.

Medlemene i komiteen frå Høgre viser til Høgre sitt alternative statsbudsjett for 2012 der det for å finne rom til viktige miljøprioriteringar og for å flytte råderett frå Direktoratet for naturforvaltning til lokale, folkevalde organ er føreslege å redusere løyvingane til Direktoratet for naturforvaltning over post 1, Driftsutgifter, med 81,5 mill. kroner og over post 21, Spesielle driftsutgifter, med 20 mill. kroner.

Desse medlemene vil peike på at ei løyving på 114,7 mill. kroner til driftsutgifter for Direktoratet for naturforvaltning framleis er høgare enn løyvinga i 2005, og i nominelle kroner berre litt under 2009-nivå. For spesielle driftsutgifter er det framleis ein auke frå 2011.

Miljø og arealforvaltning

Medlemene i komiteen frå Fram-stegspartiet og Høgre peikar på at dei siste åra er råderetten over store areal og verdiar flytta frå lokale styresmakter til statlige styresmakter. Denne prosessen blir mange stader opplevd som ei tillitskrise mellom lokalsamfunn og sentrale styresmakter. Den utfordrar ein tradisjon der naturområda er blitt forvalta gjennom stort sett varsam lokal bruk. I aukande grad opplevast vern/arealutnytting som eit konfliktområde mellom lokale styresmakter og sentrale styresmakter. Forvaltning av naturressursar og naturområde har derfor etter desse medlemene si meining ikkje funne si endelege form i Noreg.

Desse medlemene meiner at langsiktig miljø- og arealforvaltning i større grad enn i dag må byggje på eigedomsrettslege prinsipp og lokalt sjølvstyre. Det er derfor behov for ein ny modell for miljø- og arealforvaltninga for å skape ein betre balanse mellom statlege og lokale styresmakter, og der omsynet til enkelpersonar og lokalsamfunn blir teke vare på betre enn i dag. Miljøtiltak er avhengige av forståing og forankring for at dei på lang sikt skal fungere etter si hensikt. Avgjerder bør derfor takast nærare dei det angår for å skape større legitimitet i lokalbefolkninga. Ei reform av miljø- og arealforvaltninga må innebere at skjønnsutøvinga i arealforvaltninga blir flytta frå Direktoratet for naturforvaltning (DN) og andre statlege organ og ned til lokale, folkevalte styresmakter.

Medlemene i komiteen frå Høgre meiner at på same tid må råmene for arealforvaltninga framleis leggjast av statlege styresmakter.

Desse medlemene viser i dette høve til Dokument 8:3 LS (2010–2011) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Nikolai Astrup, Gunnar Gundersen, Svein Harberg, Trond Helleland, Frank Bakke-Jensen, Elisabeth Røbekk Nørve, Anders B. Werp, Lars Bjarne Tvete og Bjørn Lødemel om en styrking av lokaldemokratiet og eiendomsretten i miljø- og arealforvaltningen. Endringer i plan- og bygningsloven.

Lokal forvaltning av nasjonalparker og store landskapsvernområder

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil understreke at den nye lokale modellen for forvaltning av verneområder er en milepæl innenfor norsk miljø- og naturvern. Reformen vil gi økt lokal folkevalgt innflytelse på forvaltning og skjøtsel av verneområder, gi nye muligheter for lokal verdiskaping og styrke arbeidet med naturmangfold, naturopplevelse og friluftsliv.

Flertallet viser til at budsjettforslaget for 2012 innebærer økte midler til verneområdeforvaltere med 17 mill. kroner. Dette gjør at de fleste av de resterende forvalterne kan tilsettes i 2012. Verneområdestyrene får også 8 mill. kroner til disposisjon – til skjøtsel og tilrettelegging i verneområda. Det foreslås også en økning til naturoppsyn, blant annet til oppretting av to nye stillinger i Statens naturoppsyn knyttet til de nye nasjonalparkene Langsua i Oppland og Rohkunborri i Troms.

Flertallet støtter de foreslåtte økte bevilgninger, og ser fram til en fortsatt styrking av den lokale forvaltningen av verneområdene.

Flertallet viser til at budsjettet til de store naturverneområdene blir styrket med til sammen 132 mill. kroner i 2012. Av dette går 100 mill. kroner til forventede erstatningsutbetalinger til gjennomføring av nasjonalparkplanen.

Medlemene i komiteen frå Fram-stegspartiet og Høgre vil peike på at vernearbeidet i Noreg er i ferd med å bevege seg over i ein forvaltnings- og skjøtselsfase, der ein må ha større fokus på korleis ein sikrar naturverdiane i dei områda som allereie er verna.

Desse medlemene vil styrke det lokale sjølvstyret, og meiner at naturforvaltarane bør være tilsett i kommunane som verneområda omfattar og der forvaltarane har sine virkeområde framfor å være tilsett hos statlege styresmakter. Det legges til grunn at kommunene samarbeider om forvaltningen av felles naturområder. Desse medlemene meiner at forvaltninga av naturmangfaldlova framleis skal ligge under Miljøverndepartementet, som mellom anna framleis skal ha ansvar for oppretting og utviding av verneområde (vedtakast formelt av Kongen) og råmer for forvaltninga av desse.

Desse medlemene meiner likevel at sjølve forvaltninga av verneområda bør leggjast til dei kommunane som får deler av sitt areal verna.

Desse medlemene viser til at grunneigarane i Skrautvål sameige, Steinsetbygda sameige i Ton og Lenningen utmarkslag i lengre tid har arbeidd for å prøve ut ein modell med grunneigarstyrt forvaltning.

Desse medlemene viser til at den nye naturmangfaldlova legg opp til meir lokal forvaltning. Desse medlemene viser til at grunneigarane ønskjer å få høve til å prøve ut eit pilotprosjekt, Fullsennmodellen, i samarbeid med Miljøverndepartementet og andre offentlege myndigheiter som ein del av forvaltninga av den nye Ormtjernkampen nasjonalpark. Desse medlemene viser til at dette vart avvist av regjeringa då saka om Ormtjernkampen nasjonalpark vart handsama, og meiner det er beklageleg at grunneigarane ikkje fekk høve til å prøve ut denne modellen.

Medlemene i komiteen frå Høgre har merka seg at regjeringa i budsjettproposisjonen føreslår å opprette nye stillingar som lokale naturforvaltarar i verneområda, og føreslår å løyve 17 mill. kroner av driftsbudsjettet til Direktoratet for naturforvaltning til dette. Desse medlemene har vidare merka seg at regjeringa føreslår å flytte ytterlegare 16,5 mill. kroner frå kap. 1427 post 21 til den same posten. Desse midla har i 2011 gått til å dekke allereie tilsette naturforvaltarar. I tillegg føreslår regjeringa å løyve om lag 8 mill. kroner til verneområdestyra som dei kan nytte til skjøtsel og tilrettelegging i verneområda i tråd med forvaltningsplanen. Den samla løyvinga i budsjettproposisjonen til naturforvaltarane i verneområda er dermed 41,5 mill. kroner.

Desse medlemene viser til at Høgre i sitt alternative statsbudsjett for 2012 ønskjer å flytte den føreslegne løyvinga på 41,5 mill. kroner til lokale naturforvaltarar frå Direktoratet for naturforvaltning, kap. 1427 post 1, og føreslår i staden 50 mill. kroner i auka løyvingar til kommunane til lokale stillingar som naturforvaltarar over kap. 571 post 60.

Skogvern

Komiteen viser til at frivillig vern er ein viktig strategi i arbeidet med auka skogvern. Gjennom frivillig vern kan ein oppnå auka vern av verdifull skog og bevare biologisk mangfald, på same tid som konfliktar med lokalsamfunn og grunneigarar blir mindre.

Komiteen vil streke under at Noreg har eit rikt og særeiga naturmangfald som vi har eit internasjonalt ansvar for å ta vare på.

Komiteen meiner det er viktig å sikre at trua artar og naturtypar blir gjeve vern eller tilstrekkeleg beskyttelse, slik at våre etterkomarar kan oppleve det same naturmangfaldet som vi kan.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til at nær halvparten av dei rundt 3 000 artane som i dag er oppført på den nasjonale raudlista over trua arter lever i skog, og mange av desse artane er avhengige av forholdsvis gammal og tilnærma inngrepsfri naturskog.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderparti, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til målområdet «Mangfaldige skogar» (i Miljøverndepartementets Prop 1 S (2011–2012). Dette flertallet forutsetter at skogbruk følges opp i tråd med St.meld. 39 (2008–2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen, og Stortingets behandling av denne, jf. Innst. 100 S (2009–2010). Dette flertallet viser til at dette håndteres i Meld. St. 9 (2011–2012) om landbruks- og matpolitikken og i de årlige budsjettproposisjonene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det bør innføres en vernepause inntil de økonomiske konsekvenser ved ytterligere vern er gjennomført. En vernepause for produktive skogsområder er viktig for å opprettholde råvaretilgangen for norsk trelast, energiproduksjon og prosessindustri.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 hvor det foreslås å redusere post 35 Statlig erverv, nytt skogvern med nærmere 20 mill. kroner.

Medlemene i komiteen frå Høgre og Kristeleg Folkeparti meiner at vern av skog må styrkjast, då det i dag er få urørte skogsområde og lite naturskog igjen i Noreg.

Desse medlemene peikar på same tid på at det i samband med auka vern av skog er viktig å redusere konfliktnivået i naturforvaltningsarbeidet.

Desse medlemene peikar på at for å bevare det biologiske mangfaldet er det eit betydeleg behov for meir skogvern. Desse medlemene har merka seg at regjeringa i budsjettforslaget for 2012 føreslår å redusere nivået på løyvingane til nytt skogvern med 15 mill. kroner. Desse medlemene er kritiske til dette, og meiner at det i staden er eit behov for å auke løyvingane til nytt skogvern framfor å redusere dei.

Medlemene i komiteen frå Høgre viser til at for å styrke vernet av skog er det i Høgre sitt alternative statsbudsjett for 2012 føreslege å auke løyvingane til nytt skogvern over kap. 1427 post 35 med 25 mill. kroner utover regjeringa sitt framlegg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre foreslår:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding som inneholder en evaluering av de naturfaglige og samfunnsøkonomiske konsekvensene av gjennomførte og planlagte skogvernsprosesser.»

Disse medlemmer viser til at Miljøverndepartementet i budsjettproposisjonen under resultatområde 4 mangfoldige skoger skriver at:

«Utryddinga av truga arter i skog skal vera stansa og status for arter i nedgang skal vera forbetra innan 2020.»

Disse medlemmer viser videre til spørsmål fra energi- og miljøkomiteen, datert 24. november 2011, «om dette er å forstå som et signal om at skogbruket utrydder arter, og i så fall hvilken dokumentasjon underbygger utsagnet?»

Disse medlemmer har merket seg at miljø- og utviklingsministeren i svar til energi- og miljøkomiteen, datert 29. november 2011 svarer følgende:

«Målet er en videreføring av tidligere ambisjonsnivå og er ikke et signal om endret politikk, innenfor den nye resultatområdestrukturen, jf. det overordnede målet om å stanse tapet av naturmangfold samt de nasjonale målene fra Prop 1 S (2010–2011) om at arter skal forekomme i levedyktige bestander innen sine naturlige utbredelsesområder og at man skal opprettholde eller gjenoppbygge truede arter til et livskraftig nivå. Målet har også bakgrunn i vedtak om globale mål på partsmøtet under Konvensjonen om biologisk mangfold i 2010 i Nagoya i Japan, og at de nye globale målene skal implementeres i partslandenes nasjonale politikk.»

Disse medlemmer viser videre til at det i proposisjonen under samme resultatområde, pkt. 4.4 står følgende:

«Areal brukt til skogbruk skal vera forvalta berekraftig innan 2020».

Disse medlemmer viser til spørsmål fra energi- og miljøkomiteen, datert 24. november 2011 – om dette er å forstå som et signal om at skogbruket i dag ikke driver en bærekraftig næring, og i så fall hvilken dokumentasjon som underbygger utsagnet. Disse medlemmer har merket seg at miljø- og utviklingsministeren i svar til energi- og miljøkomiteen, datert 29. november 2011 svarer følgende:

«Målet innebærer ikke et endret ambisjonsnivå og er ikke et signal om endret politikk. Målet har bakgrunn i vedtak om globale mål på partsmøtet under Konvensjonen om biologisk mangfold i 2010 i Nagoya i Japan, og at de nye globale målene skal implementeres i partslandenes nasjonale politikk.»

Disse medlemmer har merket seg at det i svarene ikke vises til noen dokumentasjon som kan underbygge at skogbruket i Norge i dag utrydder arter eller at skogbruket i dag ikke driver bærekraftig, og tar følgelig for gitt at teksten i proposisjonen ikke kan tolkes i en slik retning.

Bevaring av trua artar

Komiteen har registrert at Artsdatabanken sidan oppstarten har vore svært leveringsdyktig. Komiteen ser vidare at Artsdatabanken sine produkt og tenester utgjer eit stadig viktigare grunnlag for ein kunnskapsbasert forvaltning av naturmangfaldet. Komiteen vil derfor peike på at det er viktig at dette arbeidet blir sikra tilstrekkelige ressursar framover.

Komiteen viser til at artsprosjektet no er godt forankra i Artsdatabanken, og at det hausten 2009 vart etablert eit bilateralt samarbeid med Sverige om prosjektet. Komiteen støttar ei styrka satsing på tiltak mot framande artar.

Komiteen viser til Stortinget og regjeringa si målsetting om å stanse utryddinga av artar i Noreg.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, tek funna i Dokument nr. 3:12 (2005–2006) «Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med kartlegging og overvåking av biologisk mangfold og forvaltning av verneområder», alvorleg. Fleirtalet viser til at rapporten konkluderer med at om lag 30 pst. av våre verneområde er trua.

Fleirtalet viser til betydinga av at ulike brukarar får tilgang til oppdatert kunnskap om framande artar i Noreg.

Villaks

Komiteen peikar på Noreg sitt særlege internasjonale ansvar for å ta vare på den atlantiske villaksen som i dag er trua av miljøpåverknader, og understrekar at utviklinga av oppdrettsnæringen må ta omsyn til villaksen.

Komiteen viser til at villaksen allereie er utrydda i 45 elver og trua i 150 av 400 lakseelvar i Noreg.

Komiteen viser til at levande lakseelvar er viktige for å bevare det biologiske mangfaldet, for grunneigarane og for reiseliv og turistnæringa i distrikta. Noreg har eit stort ansvar for å forvalte dei unike laksestammane våre.

Komiteen vil understreke oppdrettsnæringa sitt ansvar for å drive på ein måte som hindrar rømming av oppdrettslaks og spreiing av lakselus og andre sjukdommar, og har i denne samanhengen merka seg moglegheitene som finst for teknologiutvikling innan lukka oppdrettsanlegg.

Komiteen vil understreke at parasitten Gyrodactylus salaris (gyro) er ein av dei alvorlegaste truslane mot dei norske villaksbestandane i dag. Sidan gyroen vart introdusert er 46 vassdrag smitta, og 16 vassdrag er friskmeld etter behandling. Komiteen viser til at ein tredjedel av bestandane framleis er trua og at 45 bestandar har gått tapt.

Komiteen vil understreke at målsettinga for arbeidet med bekjemping av gyro må være å bli kvitt parasitten, slik at den ikkje lenger er ein trussel mot norske laksebestandar. Komiteen vil understreke at dette er ein miljøkamp som kan vinnast. Komiteen viser til friskmeldinga av Ranavassdraget i 2009 som et godt døme på dette.

Komiteen viser til at sur nedbør historisk har vore ein alvorleg trussel mot dei norske laksebestandane. Ifølgje Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) har 25 stadegna laksebestandar blitt utrydda som følgje av sur nedbør.

Komiteen er kjend med at når det gjeld forsuring av våre vassdrag, er det primært tilhøve utanfor norske styresmakter sin kontroll som har ført til forsuring. Det er likevel eit offentleg ansvar å bøte på skadane gjennom mellom anna kalking.

Komiteen vil understreke at det er svært positivt for tilstanden i norsk natur at utsleppa av sur nedbør som følgje av den teknologiske utviklinga og av godt internasjonalt miljøsamarbeid, særlig med omsyn til svoveldioksid (SO2), har gått kraftig ned sidan 1980. På same tid er framleis 10 pst. av norsk natur skadd på grunn av forsuring, og utslepp av nitrogenoksid (NOx) har overteke for SO2 som den viktigaste årsaka til sur nedbør. Komiteen vil derfor understreke betydinga av at det internasjonale arbeidet for å redusere NOx-utslepp lukkast.

Komiteen vil understreke at kalking er eit godt verkemiddel for å avbøte skade frå sur nedbør. Resultatet av arbeidet er at laksebestandar er reetablerte, biologisk mangfald er sikra, og at Sørlandet igjen har blitt eit viktig område for norsk villaks.

Komiteen viser til den gode utviklinga for laksen i kalkingsvassdraga på Sørlandet, noko som er ein god illustrasjon på dei positive effektane av kalkingsverksemda. Bruk av offentlege midlar til kalkingsprosjekt bidreg til å ta vare på naturmangfaldet i dei aktuelle vassdraga, i tillegg til at dette er ein god samfunnsøkonomisk investering.

Komiteen er kjend med den betydelege frivillige innsatsen som Norges Jeger- og Fiskerforbund og andre frivillige leggjer ned i arbeidet for å bekjempe forsuring.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, støtter den foreslåtte økte satsingen på 34 mill. kroner til villaksformål, der gyrobehandlingen av Vefsna er det største prosjektet. Flertallet er bekymret over situasjonen for villaksen, og er tilfreds med at regjeringen følger situasjonen i oppdrettsnæringen nøye, og vil iverksette nødvendige tiltak for å begrense rømming av oppdrettslaks og spredning av lakselus.

Medlemene i komiteen frå Fram-stegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti viser til at utviklinga gjer at lukka oppdrettsanlegg i større grad enn tidlegare er eit reelt alternativ til dagens opne merdbaserte system.

Desse medlemene peiker vidare på at det med dagens opne løysingar er viktig med gode merkeordingar som kan identifisere rømt oppdrettslaks. Dette vil muliggjere tidleg oppdaging av ein rømming, og dermed bidra til å hindre tap av verdiar og skader i lakseelvene.

Desse medlemene viser til at gyro er introdusert i norske elvar av staten, og at staten derfor har eit stort ansvar for å rydde opp. Desse medlemene viser til at effektiv bekjemping av gyro er både viktig og kostbart, og at det er behov for å styrke dette arbeidet utover det regjeringa har føreslege.

Disse medlemmer viser til at kalking har vist seg å ha en svært positiv effekt, det er viktig at fokuset på dette arbeidet opprettholdes. Jakt- og fiskeforeningenes viktige og betydelige rolle gjør det nødvendig med en økning i posten.

Desse medlemene peikar på at til tross for tidlegare lovnader frå regjeringspartia om å styrke løyvingane til kalking, er dei stort sett blitt halde på same nivå under heile denne regjeringsperioden.

Desse medlemene understrekar behovet for å oppretthalde trykket på kalking, og prioriterer dette i våre alternative budsjett.

Desse medlemene viser til at jakt- og fiskerettar er ein viktig del av den private eigedomsretten. For grunneigarane gjev desse rettane inntekter i tillegg til at dei er viktige som rekreasjonstilbod. Desse medlemene erkjenner at desse rettane ligg til grunneigarane, og ønskjer ikkje at dette blir endra.

Desse medlemene viser til at utleige av jakt og fiskerettar er viktige tilleggsinntekter for mange grunneigarar og bønder, og at desse inntektene er med på å tryggje inntektsgrunnlaget for mange gardsbruk. Desse medlemene viser til at det er stor omstilling i landbruket, og slike inntekter kan vere med på å sikre landbruksdrift i distrikta, og på den måten vere med på å bevare eit rikt bumiljø og kulturlandskap i store delar av landet.

Desse medlemene meiner at samarbeidet mellom grunneigarar og fiskarar er av avgjerande betyding for forvaltninga av norske villaksstammar. Det er også viktig for å skaffe støtte i opinionen for framleis bruk av offentlige midlar på å styrke villaksen. Desse medlemene meiner at det i vassdrag der frivillige frå lokale og nasjonale fiskeorganisasjonar har delteke i behandlinga av gyro eller forsuring, må det være ei målsetting at vassdraget i tilstrekkeleg grad blir gjort tilgjengelig for ope sal av fiskekort.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 hvor det foreslås å øke post 70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål med 10 mill. kroner.

Medlemene i komiteen frå Høgre meiner at lovfesta lokal forvaltning, med deltakingsplikt for alle valdeigarar i vassdraget, kunne sikra at det til einkvar tid blir stilt til rådvelde fiske gjennom ope sal av fiskekort.

Desse medlemene viser til Høgre sitt alternative budsjettforslag for 2012 der det er føreslege å auke løyvingane til bekjemping av lakseparasitten Gyrodactylus salaris med 7 mill. kroner over kap. 1427 post 21 utover regjeringa sitt framlegg.

Desse medlemene viser til Høgre sitt alternative budsjettframlegg for 2012 der det er føreslege å auke løyvingane til kalking og lokale fiskeføremål med 10 mill. kroner utover regjeringa sitt framlegg. Dette aukar mogelegheitene for å framskunde i oppstarta kalkingsprosjekt og starte nye prosjekt.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ser positivt på den villaksinnsatsen det legges opp til i 2012. Det er viktig at man klarer å opprettholde tempoet i bekjempelsen av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i tråd med den nasjonale handlingsplanen. Dette forutsetter en videreføring av behandlingen av Vefsna og oppstart med bygging av fiskesperre i Driva.

Videre vil dette medlem anmode regjeringen om å vurdere innføring av en forskriftsfestet ordning med dobbeltmerking av oppdrettslaks med bruk av fettfinneklipping kombinert med en form for elektronisk individmerking. Fettfinneklipping av oppdrettsfisk vil gjøre det enkelt å identifisere rømt oppdrettsfisk mens med en elektronisk individmerking vil rømt fisk kunne spores tilbake til anlegget hvor fisken har rømt fra.

Dette medlem har merket seg utviklingen når det gjelder lukkede flytende oppdrettsanlegg, og viser i den sammenheng til Dokument 8:38 S (2010–2011) – forslag fra Line Henriette Hjemdal, Rigmor Andersen Eide og Øyvind Håbrekke om forpliktende miljøtiltak for oppdrettsnæringen, og Innst. 239 S (2010–2011). I forslaget bad Kristelig Folkeparti regjeringen fremme forslag om forpliktende miljøtiltak som innebærer kraftig forbedring av miljøtilstanden i oppdrettsnæringen innen 2013, samt at det skulle legges frem en plan for overgang til en miljømessig bærekraftig oppdrettsnæring med lukkede sjøanlegg, alternativt tiltak for å oppnå et tilsvarende sikkerhetsnivå innen 2020. Stortingets flertall vedtok 21. mars 2011 at forslagene skulle vedlegges protokollen.

Rømt oppdrettsfisk og utfordringene med lakselus for de ville laksefiskene medfører behov for omfattende tiltak. Dette medlem mener regjeringen bør vurdere å innføre en miljøavgift for oppdrettsnæringen der avgiftsmidlene øremerkes nødvendige tiltak for å sikre en bærekraftig forvaltning av de ville laksefiskene.

EUs rammedirektiv for vann

I budsjettet for 2012 er det under Miljøverndepartementet foreslått bevilget til sammen 63,3 mill. kroner til å sette i verk EUs vannrammedirektiv. Dette er en økning på 9 mill. kroner i forhold til 2011, og komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter dette viktige arbeidet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det foreslås bevilget til sammen 63,3 mill. kroner til iverksetting av EUs vanndirektiv i 2012, som er en økning på 9 mill. kroner fra 2011-budsjettet.

Dette medlem viser imidlertid til at opptrappingsplanen for vanndirektivet tilsier at behovet vil være nær det dobbelte i 2012. Med de foreslåtte bevilgninger vil det verken være statlige midler til samfinansiering av prosjektlederstillinger med kommuner og fylkeskommuner, eller til kartlegging av økologisk tilstand i vannforekomstene som er helt grunnleggende for forvaltningsplan og tiltaksprogram i andre planperiode.

Dette medlem mener regjeringen i årene fremover må sørge for å øke bevilgningene til gjennomføring av vanndirektivet under kapitlene 1400, 1410, 1427, 1441 i tråd med den vedtatte opptrappingsplanen.

Prioriterte arter og utvalgte naturtyper

Komiteen viser til Norsk rødliste for naturtyper 2011, som viser at 40 naturtyper i Norge er truet.

Komiteen imøteser det videre arbeidet med både utvalgte naturtyper og prioriterte arter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med at det er avsatt 33 mill. kroner i tilskuddsordning for å følge opp handlingsplanene til de prioriterte artene og de utvalgte naturtypene, som ble vedtatt av regjeringen i vår. Flertallet er også tilfreds med at det er avsatt 47,6 mill. kroner til å utarbeide faggrunnlag for nye utvalgte naturtyper og prioriterte arter.

Flertallet viser til regjeringserklæringen, hvor det heter at regjeringen vil sikre at de mest truede naturtyper får status som utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å redusere bevilgningen til prioriterte arter med 5 mill. kroner.

Fjellrev

Komiteen er merksam på den svært kritiske situasjonen for fjellrev i Noreg. Det er i underkant av 100 voksne fjellrev igjen i norsk fauna (utanom Svalbard), og arten er klassifisert som kritisk trua. Komiteen er positiv til arbeidet som blir gjort for å bevare fjellreven, og forventar at regjeringa set i verk dei tiltak som er nødvendige for å hindre at fjellreven blir utrydda.

Komiteen viser til at det i dag føregår to viktige forsøk for å redde fjellreven i Noreg. Dette er prosjektet på Varangerhalvøya i Finnmark og prosjektet på Oppdal i Sør-Trøndelag. Komiteen understrekar betydinga av at begge disse prosjekta blir sikra videreføring på eit nivå som hindrar utrydding av fjellrev.

Komiteen viser til Prosjekt Fjellrev som eit vellukka samarbeidsprosjekt mellom myndigheitene og dei frivillige organisasjonane.

Rovviltforliket

Komiteen viser til gjennomgangen av oppfølgingen av rovviltforliket i Stortinget, oppfølging av oppmodingsvedtak nr. 687 av 17. juni 2011. Av forliket går det fram at norsk rovviltforvaltning fortsatt skal skje innenfor rammen av naturmangfoldloven, og Stortingets behandling av denne, Bernkonvensjonen og den todelte målsettingen etter rovviltforliket av 2004, og den videre oppfølginga av dette. Videre går det fram at rovviltforvaltninga er basert på en politikk der hensynet til å sikre overlevinga til alle de store rovviltartene i norsk natur må kombineres med en forvaltning som totalt sett medvirker til å dempe konflikter og motvirke utrygghet innenfor den todelte målsettingen.

Komiteen er opptatt av at det skal settes i verk nødvendige tiltak både innenfor rovdyrforvaltninga og reindrifta med sikte på å sikre situasjonen for sørsamisk tamreindrift.

Komiteen meiner at all forvaltning av rovdyr skal byggjast på vitskapeleg og røynslebasert kunnskap. Vidare skal det leggjast vekt på regional forvaltning, respekt for eigedomsretten, og det einskilde mennesket og lokalsamfunn sin livskvalitet.

Komiteen er kjent med at det i tilknytning til Bjørneparken på Flå er planlagte et rovdyrsenter. Dette senteret vil legge vekt på faglig innsikt, underholdning og kunnskapsformidling som blant annet skal bidra til konfliktdempende holdninger. Komiteen vil understreke de synergimessige virkningene rovdyrsenteret vil ha i forhold til blant annet Bjørneparken i Flå og Jeger- og Fiskeforbundets nasjonale opplæringssenter på Flå som åpner i februar 2012.

Komiteen viser videre til at det i budsjettproposisjonen varsles etablering av en sertifiseringsordning for rovdyrsentre i 2012 og støtter dette.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det i budsjettforslaget for 2012 er foreslått å bruke om lag 275 mill. kroner til rovvilt, en økning på 24,5 mill. kroner sammenlignet med 2011. Av økningen er 10 mill. kroner lagt inn som en direkte oppfølging av rovviltforliket i Stortinget våren 2011. Flertallet støtter de foreslåtte bevilgningene og tiltakene for å følge opp rovviltforliket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Rovviltforliket medfører forutsigbarhet på grunn av mulighet til raskt uttak av streifende hanndyr, og skadedyr generelt.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 hvor det foreslås å reduserepost 72 Erstatning for beitedyr tatt av rovvilt med 100 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at det planlagte rovviltsenteret vil ha en høy grad av egenfinansiering og finansiering fra private, men at det også er behov for et visst driftstilskudd fra det offentlige. Disse medlemmer har videre merket seg at det er søkt om tilskudd til investeringer til både Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen i Soria Moria II skriver at den vil øke midlene til forebyggende tiltak i rovdyrområder. I budsjettet for 2011 ble posten redusert med 6,1 mill. kroner, en bevilgning som er videreført i 2012. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningene til forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovdyrforvaltningen med 10 mill. kroner.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å redusere bevilgningen til erstatning for tap av beitedyr med 15 mill. kroner.

Nasjonalpark- og naturinformasjonssenter

Komiteen er opptatt av at naturveiledning må være av høy kvalitet, og man vil gratulere Villreinsenteret på Dovre med internasjonale priser for Nordens og verdens vakreste besøkssenter.

Komiteen viser til at Noreg er det einaste landet i Europa som har intakte høgfjellsøkosystem med villrein. Villreinen er derfor ein norsk ansvarsart. Ei vidareføring av satsing på villreinsentra blir viktig i arbeidet for å bevare villreinen.

Komiteen viser til at det er etablert to informasjons- og kompetansesenter for villrein i Noreg; på Skinnarbu og på Hjerkinn. Komiteen viser til at informasjons- og kompetansesentera for villrein formidlar kunnskap om villrein og deira leveområde, og på den måten bidreg til god forvaltning av villrein i Noreg.

Komiteen peikar vidare på at det i Noreg er 15 autoriserte nasjonalparksenter med formidlingsansvar for nasjonalparkar, store som små, med stor ulikskap i nivå frå senter til senter med omsyn til storleik, bemanning, investeringar, utstillingar, formidling og betyding for reiselivet. Sentra er eigde og drifta av kommunar og andre lokale eigarkonstellasjonar. Gjennom innhaldsrike nasjonalparksenter får lokalsamfunn og regionar eit viktig reiselivsprodukt som stimulerer anna næringsliv og reiseliv, lokalt som nasjonalt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er tilfreds med at det er avsatt 37 mill. kroner i 2012 til nasjonalpark- og naturinformasjonssenter. Naturveiledning er en sentral oppgave, som må få økt oppmerksomhet framover.

Medlemene i komiteen frå Fram-stegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti peikar på at støtta til nasjonalparksentra er storsamfunnet sitt bidrag tilbake til lokalsamfunn som får sine areal bandlagde ved opprettinga av nasjonalparken. Slik systemet er i dag får alle nasjonalparksenter i dag eit årleg grunntilskot frå staten som i budsjettframlegget for 2012 vil utgjere 750 000 kroner. Sentra som har formidlingsansvar for meir enn ein nasjonalpark, uavhengig av storleik på nasjonalparkane, storleiken på sentra, investeringsnivå, bemanning med vidare, får automatisk dobbelt tilskot. Det vil seie 1,5 mill. kroner for 2012.

Desse medlemene peikar på at det kan verke urimeleg at nasjonalparksenter får det same tilskotet frå staten uavhengig av aktivitet og storleik på sentra. Det inneber at senter som har store bygg, utstillingar og attraksjonar for publikum får same bidrag frå staten som senter som har langt lågare aktivitet og investeringar og små utstillingar.

Desse medlemene ber derfor departementet vurdere om ein ved tildelingskriteria for storleiken av det årlege statlige tilskotet til nasjonalparksentra også bør vurdere det totale aktivitets- og investeringsnivået ved kvart einskild senter. På den måten vil det statlige bidraget kunne stimulere til meir investeringar.

Desse medlemene fremmer følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa om seinast i forbindelse med framlegginga av statsbudsjettet for 2013 komme med ei vurdering om ein i tildelingskriteria for storleiken av det årlege statlige tilskottet til nasjonalparksentra også bør inkludere det totale investeringsnivået ved kvart einskild senter.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett. Disse medlemmer ønsker å styrke bevilgningene til nasjonalparksentre utover regjeringens forslag over post 76 Nasjonalparksentra og andre informasjonssentra med 2 mill. kroner. Midlene kan dekkes inn gjennom tilsvarende reduserte bevilgninger over post 1 Direktoratet for naturforvaltning, driftsutgifter.

Friluftsliv

Komiteen vil understreke betydningen friluftsorganisasjonene har i arbeidet for bedre folkehelse.

Komiteen vil understreke friluftslivet si betyding som ei kjelde til livskvalitet, og meiner at friluftslivet har en eigenverdi i seg sjølv.

Komiteen vil peike på behovet for å rette fokus mot forsvarleg drift og skjøtsel av dei offentleg eigde friluftsområda, og at dette må skje i eit nært samarbeid med dei aktuelle friluftsorganisasjonane.

Komiteen vil vidare understreke den betydinga friluftslivet har for rekreasjon og betre folkehelse og for å sikre ei bærekraftig utvikling. Det er viktig å sikre friluftslivet si utfalding gjennom areal for friluftsliv, rettar for ferdsel, aktivitetar og liknande.

Komiteen vil understreke at ein treng eit løft for folkehelsa med friluftsliv som verkemiddel.

Komiteen viser til at fysisk inaktivitet kostar det norske samfunn milliardar av kroner i form av auka sjukefråvær og meirforbruk av helsetenester, og det gjev redusert livskvalitet og levealder for den einskilde.

Komiteen vil vidare peike på at friluftsliv bi-dreg til å betre forståinga for ei økologisk bærekraftig utvikling, og er ein viktig ressurs i næringssamanheng for mange distrikt.

Komiteen viser til at friluftsliv er ein viktig del av vår kultur, som det kostar lite å leggja til rette for, og som har potensial til å aktivisere mange. Ved sida av fysisk aktivitet, gjev friluftsliv naturopplevingar, ro, stillheit og moglegheit for godt sosialt samvær slik at heile mennesket sin helse og trivsel blir fremja.

Komiteen peikar på at dei største utfordringane er overfor dei som ikkje er med i den organiserte idretten. Dei inaktive finst ikkje i idrettslaga i nokon særleg grad. Komiteen peikar på at det er dei gode lågterskeltilboda og moglegheitene for den einskilde på frivillig basis til å kunne gå seg ein tur og liknande, spesielt i nærmiljøet, som er viktig å stimulere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at omleggingen av tilskuddsordningen til miljøorganisasjoner bl.a. innebærer at utprega naturfaglige organisasjoner er flytta til post 83 under kap. 1427, og at tilskuddet til FRIFO er flyttet til post 78. Flertallet støtter denne omleggingen.

Medlemene i komiteen frå Fram-stegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti peikar på at eit døme på eit lågterskeltilbod som kan få nye grupper og einskilde personar til å ta del i friluftsliv er Wild X sitt tilbod til storbyungdom med framandkulturell bakgrunn. Wild X gjev eit tilbod til ungdom om jakt, fiske, fjellturar med vidare på ungdommen sine eiga premissar. Aktiviteten er basert på frivillig arbeid frå engasjerte enkeltpersonar. Wild X er eit døme på at ein med enkle verkemiddel og på eit ubyråkratisk vis når ut til mange ungdommar med innvandrarbakgrunn.

Medlemene i komiteen frå Høgre og Kristeleg Folkeparti viser til at sjølv om mykje av aktiviteten er basert på frivillig arbeid, er det behov for midlar til drift. Desse medlemene har merka seg at Wild X har falle mellom fleire stolar, mellom anna fordi dei ikkje er, og heller ikkje bør vere, ein medlemsorganisasjon. Desse medlemene meiner at Wild X driv eit svært viktig tilbod til si målgruppe og at det er viktig å sikre vidare drift av Wild X. Desse medlemene ber derfor departementet sikre at Wild X får dei nødvendige midla til vidare drift på dagens nivå innanfor dei føreslegne løyvingane over post 74 og 78.

Disse medlemmer mener det er behov for et skikkelig løft for friluftslivet, både når det gjelder forvaltning av skjærgårdsparker, tiltak i friluftsområder samt til friluftslivstiltak for barn og unge. Friluftslivet er ikke lenger selvrekrutterende og trenger offentlig støtte. Aktiv forvaltning og tilrettelegging i friluftsområder og skjærgårdparker er viktig for å bidra til å gjøre friluftsområder attraktive og tilgjengelig for allmennheten, og slik legge til rette for positive friluftsopplevelser og fysisk aktivitet for alle.

Disse medlemmer mener det nå er på tide med en ny stortingsmelding om friluftspolitikk, som kan legge grunnlag for en offensiv og framtidsrettet friluftspolitikk der friluftslivets potensial for trivsel og helse utnyttes til beste for enkeltmennesker og samfunnet.

Desse medlemene vil peike på at siste gangen det vart lagt fram ei stortingsmelding om friluftsliv, var under regjeringa Bondevik II i 2001. Det er etter desse medlemene si meining behov for ei ny stortingsmelding som blant anna bør handle om friluftslivet si betyding for folkehelse, sjukefråver og å få menneske raskare tilbake i jobb. Vidare bør ei ny stortingsmelding også handle om korleis friluftsliv kan bidra til betre integrering ved hjelp av tilrettelegging for innvandrarar.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en stortingsmelding om friluftspolitikk.»

Desse medlemene ønskjer vidare at friluftsliv blir gjenoppretta som eit eiga resultatområde i Miljøverndepartementet sitt budsjett, og fremjar følgjande forslag:

«Friluftsliv vert gjenoppretta som eige resultatområde i Miljøverndepartementet sitt budsjett.»

Desse medlemene meiner det er behov for å styrke det offentlige bidraget til friluftslivstiltak.

Desse medlemene er skuffa over at regjeringa i budsjettproposisjonen for 2012 ikkje har føreslege å auke løyvingane til friluftsliv.

Komiteen viser til at allemannsretten er en viktig del av norsk kultur og tradisjon.

Komiteen viser til Stortingets behandling av Prop. 88 L (2010–2011) Endringer i friluftsloven, og Stortingets vedtak i den forbindelse om at regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2013, skal foreta en gjennomgang av friluftsloven og andre tilstøtende lover og regelverk med formål å fjerne restriksjoner mot nye friluftsformer i norsk natur og åpne naturen for nye brukergrupper innenfor økologisk bærekraftige rammer. Komiteen imøteser en slik gjennomgang.

Komiteens medlemmer frå Fram-stegspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at allemannsretten oppleves i dag som truet av nye brukergrupper som ønsker å ta i bruk naturen på nye måter. I enkelte deler av Rondane er det lagt ned forbud mot terrengsykling fordi fylkesmannen mener villreinen blir redd av å se folk på sykkel. På Jæren i Rogaland er det nedlagt forbud mot å surfe langs strendene visse tider av året av hensyn til overvintrende sjøfugl. På Hardangervidda er det lagt restriksjoner på bruk av hest i følge. Ifølge reglene må det søkes om løyve fra tre ulike fylkesmenn dersom en ønsker å krysse vidda med flere hester i følge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil ha en reduksjon i støtten til friluftsorganisasjonene, da det er betenkelig at mange organisasjoner får over halvparten av sine inntekter som støtte over statsbudsjettet.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 hvor det foreslås å redusere post 78 Tilskudd til interkommunale friluftsråd og landsomfattende samarbeidsorgan for friluftsliv med 4 mill. kroner.

Medlemene i komiteen frå Høgre viser til Høgre sitt alternative statsbudsjett for 2012 der det er føreslege å auke løyvinga til friluftstiltak over post 31 med 5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2012 hvor det foreslås å øke bevilgningen til tiltak i friluftsområder med 15 mill. kroner – og til friluftslivstiltak med 5 mill. kroner.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen til skjærgårdsparker med 10 mill. kroner.

Kap. 1429 Riksantikvaren

Det foreslås bevilget 448,897 mill. kroner på dette kapitlet for 2012, som er en økning på 4,4 pst. i forhold til saldert budsjett 2011.

Komiteen peker på at Riksantikvaren er direktorat for kulturminneforvaltning og Miljøverndepartementets rådgivende og utøvende faginstans for forvaltning av kulturminner, kulturmiljø og det kulturhistoriske innholdet i landskapet. Komiteen viser til at vern av kulturminner er viktig for å forstå norsk kulturarv og historie.

Komiteen viser til at Riksantikvaren har en rådgivende funksjon overfor annen offentlig forvaltning, allmennheten og næringslivet, og skal stimulere eiere og næringsliv til økt verneinnsats og verdiskaping. Riksantikvarens virkemidler er særlig knyttet til gjennomføringen av ti bevaringsprogram for nasjonalt viktige kulturminner. Riksantikvarens virkemidler skal også stimulere til at kulturminner og kulturmiljø blir tatt i bruk i utvikling av lokalsamfunn og som grunnlag for næringsutvikling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti peker på at mange private gjør en stor innsats for å ta vare på fredede bygninger og andre kulturminner. Disse medlemmer mener regjeringen i for liten grad legger til rette for å bedre situa-sjonen for fredede bygg i privat eie, og at det bør gis insitamenter som oppmuntrer til jevnt og godt vedlikehold for å bevare slike bygninger.

Disse medlemmer mener at det bør legges opp til en ordning med et skatteinsitament for bevaring av slike bygninger, som vil gjøre det mer attraktivt og enklere for private eiere å gjennomføre nødvendig og ønsket bevaring.

Disse medlemmer mener at restaureringsutgifter man har ved å ta vare på vår felles kulturarv må gis skattemessige fradragsmuligheter. Disse medlemmer mener det ikke skal være adgang for kommunene til å kreve eiendomsskatt på fredete bygninger.

Disse medlemmer mener videre at eiere som får bruksverdien av sin eiendom redusert som følge av fredning, skal få økonomisk erstatning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at «Driftsutgifter» kan reduseres gjennom redusert aktivitet, generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, samt bedre ressursutnyttelse og samordning av aktivitet. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 hvor det foreslås å redusere post 1 Driftskostnader med 12 mill. kroner.

Disse medlemmer påpeker viktigheten av at det bør legges strengere kriterier til grunn før iverksetting av tiltak under «Spesielle driftutgifter» når det gjelder gjennomføring av konkrete vernetiltak på fredede og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer, herunder bygninger og anlegg, kulturlandskap, arkeologiske kulturminner, kystkultur og fartøyvern. I stedet bør skatte- og avgiftssystemet stimulere til privat verneinnsats for å sikre bredde og mangfold i bygningsarven. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 hvor det foreslås å redusere post 21 Spesielle driftsutgifter med 2 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at Samisk kulturminnevern må komme under samme ordning som øvrig kulturminnevern. Samisk kulturminnevern forutsettes ivaretatt under poster for øvrig kulturminnevern. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 hvor det foreslås å redusere post 50 Tilskudd til Samisk kulturminnearbeid med litt over 3 mill. kroner.

Disse medlemmer mener private eiere må kompenseres for pålagte tiltak av det offentlige. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 hvor det foreslås å øke post 72 Vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer mener det er meget viktig med brannsikring og beredskapstiltak. Disse medlemmer vil derfor ytterligere styrke brannsikring av historisk trehusbebyggelse. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 hvor det foreslås å øke post 73 Brannsikring og beredskapstiltak med 15 mill. kroner.

Disse medlemmer mener det er viktig å støtte arbeidet for å bevare de mobile og flytende kulturminnene gjennom frivillig dugnadsarbeid i organisasjoner og lag. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiet alternative budsjett for 2012 hvor det foreslås å øke post 74 Fartøyvern med 6,5 mill. kroner.

Disse medlemmer er negative til utviklingen innen vern av arkeologiske kulturminneverdier. Disse medlemmer savner en proporsjonalitetsvurdering i skjæringspunktet mellom arkeologiske kulturminneverdier og lokaldemokratiet. Bevilgningen på denne posten bør ikke øke utover bevilgningen for 2011. For øvrig må generell effektvisering og avbyråkratisering legges til grunn. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 hvor det foreslås å redusere post 78 Tilskudd til beslutningsgrunnlag for myndighetsut-øvelse innen arkeologi med 2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre foreslår:

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak om statens økonomiske ansvar for arkeologiske utgravninger når dette påkreves på privat eiendom.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at hovedtrekkene for kulturminnepolitikken ble trukket opp i St.meld. nr. 16 (2004–2005) Leve med kulturminner og Innst. S. nr. 227 (2004–2005). Disse medlemmer vil understreke betydningen av å følge opp ambisjonen om at alle fredete bygninger skal ha et akseptabelt vedlikeholdsnivå innen 2020 med tilstrekkelige ressurser.

Disse medlemmer har merket seg at Riksantikvaren i Aftenposten 7. oktober 2010 var kritisk til om regjeringens forslag til bevilgninger i statsbudsjettet for 2011 var tilstrekkelig for å oppnå dette målet. Disse medlemmer registrerer at til tross for denne kritikken fra Riksantikvaren er det ingen realvekst på kulturminneområdet i statsbudsjettet for 2012.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det i Høyres alternative statsbudsjett for 2012 er foreslått å innføre regnskapsligning for eiere av private vernede bygninger, slik at det blir mulig å trekke fra kostnader knyttet til restaurering av fredede bygninger på skatten.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til opplysninger fra Riksantikvarens utviklingsnett om at to av tre kommuner i Norge ikke har vedtatt plan med fokus på kulturminner og kulturmiljøer, og at mange av de vedtatte planene er av eldre dato. Samtidig vet vi at mange kommuner ønsker seg kulturminneplaner for bedre å kunne forvalte kulturminneverdiene i kommunen.

Dette medlem viser til at plan- og byggesaksbehandlere med en slik plan lettere vil kunne ta hensyn til disse verdiene. Med en kulturminneplan vil kultur- og skoleetatene kunne bruke kulturminnene til å skape gode opplevelser, næringslivet kan utvikle gode tilbud basert på kulturarven og eiere og andre berørte får større forutsigbarhet og muligheter for hjelp og støtte til bruk og vedlikehold. Dette medlem mener kommunene må gis sterkere insentiver til å utarbeide kulturminneplaner, og foreslår opprettelse av en ny tilskuddsordning.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjettforslag hvor det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til en ny tilskuddsordning for utarbeidelse av kommunedelplaner for kulturminner og kulturmiljø i norske kommuner.

Pilegrimsled og pilegrimssatsing

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at Miljøverndepartementet høsten 1992 startet arbeidet med kartfesting, rydding og merking av pilegrimsledene i Norge med «Prosjekt Pilegrimsleden», under ledelse av Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren. Her ble det gjort et grunnleggende og viktig arbeid, og den første leden fra Oslo til Trondheim og Stiklestad var ferdig og ble åpnet i 1997 av HKH kronprins Haakon. I 2008 ble Nidaros Pilegrimsgård etablert, og i 2010 ble fem regionale pilegrissentra opprettet i Oslo, Granavollen, Hamar, Hundorp og Dovre. Samtidig ble Pilotprosjekt Pilegrimsleden etablert som en del av Verdiskapingsprogrammet på kulturminneområdet fra 2007 til 2010. I 2011 ble Midlertidig nasjonalt senter (NPS) under Riksantikvaren opprettet i Trondheim med et budsjett på 3,1 mill. kroner finansiert i et samarbeid mellom Miljøverndepartementet/Riksantikvaren, FAD, fylkeskommuner og Trondheim kommune.

Flertallet viser til at pilegrimsledene i Danmark, Sverige og Norge fikk status som europeisk kulturvei under Europarådet i 2010, med navnet St. Olavsveiene (the Route of St. Olav Ways, Cammini de San Olav Norwegiae), etter en søknadsprosess hvor Sør-Trøndelag fylkeskommune finansierte arbeidet som ble utført av Nidaros Pilegrimsgård.

Flertallet viser til at pilegrimssatsingen kan gi inspirasjon og optimisme til å utvikle lokal natur- og kulturarv som viktige bærebjelker i utviklingen av lokalsamfunnet. Pilegrimsvirksomheten er i stor grad en kulturell aktivitet. Pilegrimsleden er veien mellom kulturminner, museer, festivaler, lokal kultur, tradisjonsmat, sentrale immaterielle verdier som vårt samfunn er tuftet på. Pilegrimsvandring er sport, idrett og friluftsliv. Nasjonalt pilegrimssenter ble tildelt Den norske friluftslivsprisen for 2011. Pilegrimsvirksomheten er avhengig av frivilligheten. Lokale lag og foreninger er avgjørende suksessfaktorer for pilegrimsleden. Flertallet mener det må sørges for ivaretakelse av statusen som europeisk kulturvei for pilegrimsledene.

Flertallet viser til at Riksantikvaren i 2011 etablerte et midlertidig, nasjonalt pilegrimssenter i Trondheim.

Flertallet viser til at det i årets budsjettproposisjon fra Miljøverndepartementet redegjøres for at det i 2010 og 2011 har vært arbeidet med å utvikle en nasjonal pilegrimsstrategi under ledelse av For-nyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Målet er at strategien skal bli ferdig i løpet av 2011. I 2012 vil det i samarbeid mellom Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og andre berørte departementer bli vurdert å etablere en varig driftsorganisasjon som skal koordinere pilegrimsarbeidet gjennom et permanent, nasjonalt pilegrimssenter.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det over noen år har blitt utviklet en mer bevisst politikk om styrking av pilegrimstradisjonene i landet vårt. Utviklingen har imidlertid ikke vært så god som den kunne og burde vært. Det er et stort potensial som ikke blir tatt ut på grunn av for liten satsing. Dette medlem mener en sterkere satsing på pilegrimstradisjonen er viktig for å synliggjøre den kristne arvens betydning i landet vårt, samtidig som det også kan gi betydelig merverdi på andre områder.

Dette medlem har store forventninger til den varslede pilegrimsstrategien, og mener det er på høy tid å få etablert en varig driftsorganisasjon og et permanent nasjonalt pilegrimssenter. Det er viktig at pilegrimssaken følges opp av flere departementer, og ikke svekkes fordi departementene ikke klarer å jobbe sammen.

Kap. 1432 Norsk kulturminnefond

Det foreslås bevilget 59,480 mill. kroner på dette kapitlet for 2012, som er det samme som i saldert budsjett 2011. Bevilgningsforslaget på post 50 Til disposisjon på kulturminnetiltak, tilsvarer den samlede avkastningen av kapitalen i Norsk Kulturminnefond som er budsjettert under kap. 4432 post 85 Avkastning fra Norsk kulturminnefond.

Post 90 Fondskapital behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Komiteen vil peke på at målet med Norsk kulturminnefond er at det skal legge til rette for økt samspill mellom offentlige og private midler til vern og utvikling av fredede og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer. Ordningen skal stimulere til økt verneinnsats fra eiere og næringsliv, og til mer effektive samarbeidsformer mellom offentlige og private aktører.

Komiteen viser til at midlene fra fondet skal komme i tillegg til de ordinære bevilgningene til kulturminneformål, og at dette vil stimulere til økt innsats for kulturminnevern fra private, men også fra næringslivet.

Komiteen viser til at kulturminner og kulturmiljø representerer store verdier både for den enkelte og for samfunnet. Komiteen viser til at kulturminnefondet skal videreføre samarbeidet med Riksantikvaren når det gjelder bevaringsprogrammet for fredede kulturmiljøer, og utvikle metoder for verdiskaping med grunnlag i kulturminner og kulturmiljøer.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2012 foreslår å styrke fondskapitalen i Norsk kulturminnefond med 100 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er glad for at Stortinget i løpet av forrige periode klarte å følge opp vedtaket fra St.meld. nr. 16 (2004–2005) Innst. S. nr. 227 (2004–2005) Leve med kulturminner om å gjennomføre en opptrapping av fondskapitalen i Norsk kulturminnefond slik at fondskapitalen nå er oppe i 1,4 mrd. kroner. Avkastningen fra Kulturminnefondet bidrar med 59 mill. kroner til kulturminnetiltak i 2012, men behovet er langt større.

Dette medlem vil påpeke at det er stort behov for bedre rammevilkår for vedlikehold av fredede bygg i privat eie. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2012 hvor det foreslås å øke kapitalavsetning til Kulturminnefondet med 200 mill. kroner, samt å bevilge 10 mill. kroner til etablering av en tilskuddsordning for utarbeidelse av kulturminneplaner i kommunene i 2012 (se kap. 1429 Riksantikvaren).

Dette medlem viser også til skatte- og avgiftsopplegget i Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å innføre inntektsfradrag og momskompensasjon for pliktig vedlikehold av fredede bygninger i privat eie fra og med 1. januar 2012. Dette vil frigi nærmere 85 mill. kroner til økt vedlikehold i 2012.

Kap. 1441 Klima- og forurensningsdirektoratet, Klif

Det foreslås bevilget 699,154 mill. kroner på dette kapitlet for 2012, som er en økning på 6,7 pst. i forhold til saldert budsjett 2011.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at «Driftsutgifter» kan reduseres gjennom redusert aktivitet, generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, samt bedre ressursutnyttelse og samordning av aktivitet. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 hvor det foreslås å redusere post 1 Driftsutgifter med nærmere 17 mill. kroner.

Disse medlemmer vil påpeke at den statlige støtten til organisasjoner er fordelt på et stort antall poster. Dette gjør at det er vanskelig å få oversikt over hvilke organisasjoner som mottar støtte. Posten på dette kapitlet må med fordel kunne flyttes til et annet kapittel hvor all organisasjonsstøtte er samlet under én post. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 hvor det foreslås å redusere post 7l Grunnstøtte til frivillige miljøorganisasjoner og informasjon og kompetanseformidling om produksjon og forbruk med nærmere 2,1 mill. kroner.

Disse medlemmer påpeker at intensjonen med miljømerking, miljøvennlig forbruk og forbrukerinformasjon er god, men dette må kunne dekkes innenfor andre eksisterende poster. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 hvor det foreslås å redusere post 80 Miljømerking, miljøvennlig forbruk og forbrukerinformasjon med 1,05 mill. kroner.

Klima

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at den antageligvis største utfordringen verden står ovenfor er trusselen om alvorlige menneskeskapte klimaendringer. Flertallet har merket seg at FNs klimapanel slår fast at dersom man skal unngå at klimasituasjonen kommer ut av kontroll, og gjennomsnittlig temperaturøkning begrenses til 2–3 grader over før-industrielt nivå, må økningen av verdens utslipp av klimagasser stanses, og snus til en nedgang innen 2015, og reduseres med 50–80 pst. av dagens nivå innen 2050. Det er derfor avgjørende at det oppnås enighet om en internasjonal avtale om reduksjon i utslippene av klimagasser. Samtidig er det nødvendig med nasjonal innsats for å redusere klimagassutslippene i tråd med klimaforliket.

Flertallet viser til målsettingen med klimaforliket på Stortinget fra januar 2008 om å redusere de nasjonale klimagassutslippene i Norge innen 2020 med 15–17 millioner tonn CO2, når opptak i skog er inkludert, i forhold til regjeringens referansebane som ble presentert i revidert nasjonalbudsjett for 2007. Dette innebærer at om lag to tredjedeler av Norges forpliktelse om å kutte de globale utslippene tilsvarende 30 pst. av Norges utslipp i 1990 skal tas nasjonalt. Flertallet understreker at dette er en krevende oppgave som krever en rekke effektive tiltak.

Flertallet har merket seg arbeidet i Klima- og forurensningsdirektoratet med å lede arbeidet med å gjennomgå tiltak som skal gjøre det mulig å oppnå målsettingene i klimaforliket. Flertallet har merket seg at dette arbeidet resulterte i en omfattende sluttrapport, Klimakur 2020, som ble publisert i februar 2010, og der det presenteres ulike valgmuligheter statlige myndigheter har for å nå målsettingene i Klimaforliket og konsekvensene av disse, men hvor det gis ingen anbefalinger om hvilke tiltak som bør iverksettes.

Flertallet viser til at regjeringen lenge har varslet at den vil komme med en stortingsmelding med politisk oppfølging av rapporten fra Klimakur 2020, der regjeringen vil presentere nødvendige tiltak for å nå utslippsmålsettingen i klimaforliket.

Flertallet mener at en viktig del av løsningen på klimautfordringen er å utvikle ny teknologi som gir lavere klimagassutslipp. Flertallet har merket seg at bl.a. Stern-rapporten slo fast at investeringer i mer klimavennlig teknologi antageligvis er den mest lønnsomme investering man kan gjøre. Det er derfor viktig at det offentlige legger til rette for at det blir lønnsomt for private å utvikle miljøteknologi gjennom økonomiske rammebetingelser som kvotehandel eller CO2-avgift, som setter en pris på klimautslipp og som gjør det lønnsomt å investere i teknologi som gir utslippsreduksjoner, samt setter utslippskrav.

Flertallet mener at også det offentlige må spille en viktig rolle for å utvikle miljøteknologi. Tiltak som etter flertallets mening behøver statlig medfinansiering, er forskning og utvikling av ny teknologi, samt investeringer i å ta ny teknologi i bruk i industrielle prosesser.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringens stortingsmelding om oppfølging av klimaforliket ennå ikke er lagt frem, og at regjeringen har varslet at den først vil komme våren 2012. Det vil da ha gått mer enn fire år siden klimaforliket ble inngått og to år fra rapporten fra Klimakur 2020 med en gjennomgang av utslippsreduserende tiltak i Norge ble presentert. Disse medlemmer vil peke på at jo lenger tid det går før utslippsreduserende tiltak settes i verk, jo dyrere og vanskeligere blir det å redusere klimagassutslippene til et bærekraftig nivå.

Disse medlemmer ser det som hevet over tvil at hoveddelen av de lønnsomme og billige tiltakene identifisert i Klimakur må gjennomføres, dersom Norge skal ha mulighet til å nå målsettingene i klimaforliket. Iverksettelse av disse tiltakene bør derfor ikke utsettes i påvente av en ny klimamelding.

Disse medlemmer viser derfor til Dokument 8:121 S (2009–2010) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Line Henriette Hjemdal, Nikolai Astrup og Borghild Tenden om rask iverksettelse av samfunnsøkonomisk lønnsomme klimatiltak fra Klimakur 2020 og oppfølging av klimaforliket. Disse medlemmer viser til at forslaget ikke ble vedtatt, og at regjeringen derfor heller ikke har fremmet de foreslåtte tiltak i budsjettforslagene – hverken for 2011 eller 2012.

Disse medlemmer mener derfor at det bør brukes betydelige midler over statsbudsjettet de nærmeste årene på utvikling og investering i klimavennlig teknologi.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det i Høyres alternative statsbudsjett for 2012 er foreslått å opprette et nytt fond som skal gi investeringsstøtte til investeringer i ny klimavennlig teknologi i norske bedrifter, og at det er foreslått å bevilge 5 mrd. kroner i fondskapital til dette i 2012. Dette kommer i tillegg til de foreslåtte bevilgninger til forsk-ning og utvikling, fangst og lagring av CO2 og ny fornybar energi.

Oppryddingstiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til den eksisterende handlingsplanen for opprydding i forurenset sjøbunn i form av de fylkesvise planene. Disse planene sikrer på en helhetlig måte opprydding av forurensning i fjorder, vassdrag og havner.

Flertallet vil understreke at prinsippet om at forurenser betaler ligger til grunn for arbeidet med opprydding av forurenset sjøbunn. I tilfeller hvor det ikke finnes en ansvarlig eller hvor det vil være urimelig å pålegge denne å dekke kostnadene fullt ut, bidrar imidlertid staten med penger. I første rekke skal altså oppryddingen finansieres på annen måte enn over statsbudsjettet.

Flertallet peker på at arbeidet med å rydde opp i forurenset jord eller sjøbunn har vist seg å være både svært komplisert og tidkrevende, og det har vært vanskelig å forutsi behovet for bevilgninger fra år til år.

Flertallet viser til at bevilgningene til oppryddingsarbeidet i 2012 er 64,7 mill. kroner. Dette bidrar til at arbeidet med å rydde opp i forurenset grunn og sjøbunn kan fortsette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti understreker viktigheten av en systematisk oppfølging av oppryddingstiltak for vann, grunn og sedimenter som er forurenset av farlige miljøgifter. Disse medlemmer er bekymret for miljøtilstanden i mange av landets fjorder, havner og innsjøer med hensyn til høye konsentrasjoner av miljøgifter. Mye er historisk forurensning som representerer en betydelig belastning for naturmiljøet. Mattilsynet advarer mot spising av fisk og skalldyr fra over 30 fjordområder langs kysten. Fjordene er forurenset med alt fra PCB til tungmetaller og dioksiner. Mange lokalsamfunn sliter med forurensede fjorder. At forurensningen får ligge, svekker også Norges omdømme som kyst- og fiskerinasjon.

Disse medlemmer ser at det må foretas nøye forhåndsvurderinger før en kan sette i gang opprydding på den enkelte lokalitet, men understreker at det er viktig at det holdes godt tempo i dette arbeidet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har bebudet økt innsats for å rydde opp i denne forurensningen. Dette løftet følges ikke tilstrekkelig opp. I stedet er det i budsjettproposisjonen foreslått en betydelig reduksjon i bevilgningene til oppryddingstiltak. Dette skjer etter en kraftig reduksjon også i statsbudsjettet for 2011. Denne reduksjonen gjør at det viktige arbeidet med å fjerne miljøgifter fra norske fjorder, havner og innsjøer blir forsinket.

Disse medlemmer har merket seg at tidligere reduksjoner i bevilgningene til oppryddingstiltak ble begrunnet med at for mange av tiltaksplanene vil en først i 2010/2011 ha kommet langt nok til at større oppryddingstiltak kan settes i gang, og de største kostnadene vil først komme i perioden fra 2011 og utover. Disse medlemmer viser her blant annet til Miljøverndepartementets budsjettproposisjon for 2010 der det heter:

«For mange av tiltaksplanene vil en først i 2010/2011 ha kommet langt nok til at det er faglig forsvarlig å sette i verk større oppryddingstiltak, og de største kostnadene vil først komme i perioden fra 2011 og utover. Tiltak i forurenset sjøbunn vil når prosessen kommer så langt, være svært dyre.»

Likevel er det foretatt kraftige reduksjoner i bevilgningen til oppryddingstiltak nettopp i statsbudsjettene for 2011 og 2012, i de årene da det tidligere var varslet at det var da de store kostnadene ville komme.

Disse medlemmer vil understreke at fremdriften i oppryddingsarbeidet er regjeringens ansvar.

Disse medlemmer mener videre at det er behov for en handlingsplan for opprydding og finansiering av giftopprydding i fjorder og sedimenter.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen lage en handlingsplan for å sikre opptrapping av arbeidet med opprydding av forurensning i fjorder, vassdrag og havner.»

Disse medlemmer forutsetter at de kraftig reduserte bevilgningene til oppryddingstiltak i grunn og sedimenter ikke vil gå ut over oppryddingsarbeidet i Vansjø og Jærvassdragene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen i løpet av de to siste årene har halvert bevilgningene til oppryddingstiltak i grunn og sjøbunn fra 158,5 mill. kroner i 2010 til 64,7 mill. kroner i 2012. Fra 2011 til 2012 er bevilgningen redusert med nærmere 20 mill. kroner. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å prioritere opprydding av tidligere tiders forurensning av sjøbunn i havner og fjorder for å hindre opptak, spredning og opphopning av farlige miljøgifter i næringskjeden.

Disse medlemmer viser til at Morsa sammen med Jærvassdragene siden 2005 har fått midler fra post 39 på Klima- og forurensingsdirektoratets budsjett. På hvert budsjett siden 2005 har det vært øremerket 6 mill. kroner til Morsa og Jæren. Fordelingen har vært henholdsvis 4 mill. kroner til Morsa og 2 mill. kroner til Jæren.

Disse medlemmer er bekymret for at de kraftig reduserte bevilgningene til oppryddingstiltak i 2012 vil kunne medføre redusert støtte til Vansjøarbeidet (Morsa). Av de 64 mill. kroner som er avsatt på post 39 i 2012 er 8 mill. kroner øremerket til tre utvalgte vassdrag med særlige miljøutfordringer, spesielt Haldenvassdraget, Vansjø og Jærvassdragene. Ifølge en pressemelding fra Miljøverndepartementet ved lanseringen av statsbudsjettet vil Haldenvassdraget få inntil fire millioner kroner av den samlede potten. Det kan bety at støtten til Vansjøarbeidet blir redusert fra 4 til 2 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at en reduksjon i støtten kan bli dramatisk blant annet for overvåkningen av vassdraget.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, er tilfreds med at Haldenvassdraget er tilgodesett med 4 mill. kroner for 2012, og viser til det grundige arbeidet og engasjementet som er vist lokalt i dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke betydningen av at innsatsen knyttet til Jærvassdraget og Vansjø ikke fortrenges av nye prosjekter som Haldenvassdraget. Disse medlemmer viser til svarbrev til komiteen fra miljø- og ut-vik-lingsministeren datert 29. november 2011, hvor det opplyses at Haldenvassdraget er tilgodesett med 4 mill. kroner, mens fordelingen på henholdsvis Jærvassdraget og Vansjø ennå ikke er avklart.

Disse medlemmer mener det vil være fornuftig å styrke bevilgningene knyttet til Haldenvassdraget etter hvert som behovet for tiltak i de to andre vassdragene reduseres, og er derfor uenig i den prioriteringen regjeringen legger til grunn.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er bekymret for at regjeringen ikke ser ut til å anerkjenne Morsas viktige rolle som pilotvassdrag som andre kan lære av. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen til oppryddingstiltak med 18,8 mill. kroner i 2012.

Vrakpant

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, peker på at formålet med vrakpanten er å sikre at kasserte kjøretøyer leveres til godkjent mottak og ikke hensettes i naturen. Vrakpanten fungerer i henhold til formålet.

Flertallet viser til at vrakpanten er foreslått økt til 2 000 kroner i 2012 for å sikre fortsatt høy returgrad.

Flertallet vil for øvrig avvente en redegjørelse om vrakpantordningen i regjeringens varslede melding om avfallspolitikken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener en bilpark med lav gjennomsnittsalder vil kunne ha en positiv miljøeffekt, da nyere biler oftere er utviklet med teknologi som reduserer utslipp og negativ miljøpåvirkning. Disse medlemmer mener det vil være fornuftig med en prinsippdiskusjon om vrakpantpolitikk i Stortinget.

Disse medlemmer foreslår:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget om vrakpantpolitikk.»

Kap. 1445 Miljøvennlig skipsfart

Det budsjetteres med 4,0 mill. kroner på dette kapitlet for 2012, som er det samme som i saldert budsjett 2011.

Kap. 1447 Miljøhensyn i offentlige innkjøp

Det budsjetteres med 18,0 mill. kroner på dette kapitlet for 2012, som er det samme som i saldert budsjett 2011.

Komiteen viser til at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) ble opprettet under Fornyings- og administrasjonsdepartementet 1. januar 2008. Komiteen viser til at hovedarbeidsområdet for direktoratet innenfor Miljøverndepartementets ansvarsområde vil være miljøbevisste offentlige nyanskaffelser. Direktoratet har ansvar for å følge opp handlingsplanen for miljø og samfunnsansvar i offentlige nyanskaffelser, herunder sikre at miljøhensyn blir integrert som en naturlig del av den generelle innkjøpspolitikken i all offentlig virksomhet.

Komiteen er positiv til at DIFI vil styrke innsatsen innen energieffektivisering i offentlige bygg.

Komiteen merker seg at bevilgningsnivået fra saldert budsjett for 2011 videreføres i statsbudsjettet for 2012.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker at miljøhensyn burde kunne tas uten ekstra kostnad. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 hvor det foreslås å redusere post 21 Spesielle driftsutgifter med 18 mill. kroner.

Kap. 1448 Radioaktiv forurensning i det ytre miljø

Det foreslås bevilget 11,214 mill. kroner på dette kapitlet for 2012, som er en økning på 1,9 pst. i forhold til saldert budsjett 2011.

Komiteen viser til at Statens strålevern er Miljøverndepartements direktorat på området radioaktiv forurensning og annen stråling i det ytre miljø, og forvalter som ledd i dette de delene av stråle- og miljøvernlovgivningen som regulerer dette fagområdet. Strålevernet har også ansvaret for faglig utredningsvirksomhet og tilsyn med radioaktiv forurensning og for å koordinere nasjonal overvåking av radioaktiv forurensing i det ytre miljø. Dette blir gjennomført i samarbeid med andre relevante institusjoner og fagmiljø.

Kap. 1465 Statens kartverk, arbeid med tinglysin-g og nasjonal geografisk infrastrukt-ur

Det foreslås bevilget 630,917 mill. kroner på dette kapitlet for 2012, som er en økning på 4,9 pst. i forhold til saldert budsjett 2011.

Komiteen legger vekt på den overordnede målsettingen om at Norge skal ha en formålstjenlig infrastruktur for sjø- og landområder med tilgjengelig geografisk informasjon.

Komiteen peker på at nøyaktige sjøkart er en forutsetning for trygg og sikker skipstrafikk. God kartlegging er også en forutsetning for godt redningsarbeid på sjøen, uansett om det er menneskeliv eller miljøet man skal redde.

Komiteen viser til at regjeringen i mai 2010 bevilget 60 mill. kroner til en fiberoptisk kabel mellom Ny-Ålesund og Longyearbyen på Svalbard. Vedtaket om fiberkabel henger sammen med Statens kartverks foreslåtte modernisering og utbygging av nytt jordobservatorium og antenne i Ny-Ålesund. Statens kartverks Geodetiske Observatorium i Ny-Ålesund og VLBI-antennen er av avgjørende betydning for all jordobservasjon og klimaovervåking. Det geodetiske observatoriet er en del av et globalt nettverk bestående av ca. tretti liknende stasjoner. Blant nettverkets fremste oppgaver er å finne jordens spinnhastighet og spinnaksens vinkling og bevegelser i forhold til stjernehimmelen.

Komiteen viser til at VLBI-antennen nærmer seg slutten av sin levetid og utstyret trenger snarlig modernisering. Gjennom sin plassering på 79 grader nord fremstår stasjonen i Ny-Ålesund som en av de viktigste stasjonene i nettverket, og det vil være kritisk om den på grunn av alder ikke lenger kan levere målinger til blant annet NASA. Det er gjort vesentlige tekniske fremskritt i antenneteknologien som en følge av at brukernes behov for mer presise data er gjort raskere tilgjengelig.

Komiteen viser til at Statens kartverk driver et geodetisk observatorium i Ny-Ålesund, og plasseringen så langt mot nord gjør det til en ekstra viktig del av et globalt nettverk. Herfra kartlegges bevegelsene på jordoverflaten, hvor fort jorda roterer og jordas nøyaktige plassering i verdensrommet. Dette gir grunnlag for nøyaktig posisjonering og navigasjon både på jorda og til havs. Målinger herfra bidrar også til nøyaktig posisjonering av ulike satellitter som igjen er viktig for gode data og stor nøyaktighet i kommunikasjon, jordobservasjon, klimaforskning og overvåking. VLBI-antennen (Very Long Baseline Interferometry) i Ny-Ålesund nærmer seg slutten av sin levetid, og utstyret trenger snarlig modernisering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener regjeringen snarest må sikre tilstrekkelig finansiering av den planlagte modernisering og utbygging av nytt jordobservatorium og antenne i Ny-Ålesund.

Komiteen viser til at Statens kartverk planlegger en oppgradering av observatoriet med ny teknologi og vil understreke at kvaliteten i arbeidet som gjøres ved observatoriet har betydning for mange viktige samarbeidspartnere både nasjonalt og internasjonalt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at Statens kartverk har søkt Miljøverndepartementet om 170 mill. kroner til en oppgradering av stasjonen i Ny-Ålesund for å møte samfunnets krav om økt grad av nøyaktighet og kontinuerlig observasjon.

Kap. 2465 Statens kartverk

Det budsjetteres med 12,0 mill. kroner på dette kapitlet for 2012, som er tilsvarende som i saldert budsjett 2011.

Komiteen peker på at Statens kartverk skal være et tydelig nasjonalt fagorgan innen sitt fagområde.

Komiteen vil understreke det viktige arbeidet som gjøres blant annet for å utvikle en internasjonal elektronisk karttjeneste, som vil styrke tryggheten til sjøs.

Kap. 1471 Norsk Polarinstitutt

Det budsjetteres med 246,414 mill. kroner på dette kapitlet for 2012, som er det samme som i saldert budsjett 2011.

Komiteen har merka seg at Norsk Polarinstitutt (NP) er den sentrale statsinstitusjonen for kartlegging, miljøovervaking og forvaltningsretta forsking i Arktis og Antarktis. Norsk Polarinstitutt er også fagleg og strategisk rådgivar for den sentrale forvaltninga og fagleg rådgivar for miljødirektorata og Sysselmannen på Svalbard i polarspørsmål.

Komiteen viser til at Norsk Polarinstitutt har viktige oppgåver i arbeidet med gjennomføring av den heilskaplege forvaltningsplanen for Barentshavet, i tillegg til å sjå til at miljøforvaltninga er aktivt til stades i Arktis.

Medlemene i komiteen frå Høgre og Kristeleg Folkeparti syner til at budsjetta til Norsk Polarinstitutt er stramme, og bør i større grad synleggjere dei framtidige utfordringane som direktoratet vil få, blant anna med klimautfordringar.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener man må investere i radioteleskop i Ny-Ålesund. Manglende oppfølging av bl.a. dette prosjektet gjørregjeringens nordområdesatsing til mer retorikk enn handling. En foreslått bevilgning er ment som støtte til oppstart av prosjektet. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012, hvor det over kap. 1471 Norsk Polarinstitutt, foreslås ny post 30 som bevilges med 6 mill. kroner.

Kap. 1472 Svalbard miljøvernfond

Det foreslås bevilget 11,73 mill. kroner til dette fondet for 2012, som er det samme som i saldert budsjett 2011.

Kap. 1474 Fram - Nordområdesenter for klima- og miljøforskning

Det foreslås bevilget 37,099 mill. kroner for 2012, som er en økning på 0,2 pst. i forhold til saldert budsjett 2011.