Samandrag

Internasjonal konvensjon om beredskap, aksjon og samarbeid ved oljeforurensning (International Convention on Oil Pollution Preparedness, Response and Cooperation- OPRC-konvensjonen) av 30. november 1990, stiller krav til de kontraherende staters oljevernberedskap ved oljeforurensning til havs. Den stiller også krav til samarbeid om forskning, utvikling, teknisk assistanse, varsling og aksjoner for å forebygge og bekjempe oljesøl m.m.

19. mars 2000 ble det vedtatt en protokoll til konvensjonen. Protokollen regulerer beredskap mot forurensingsuhell som forårsaker eller kan forårsake utslipp av farlige eller skadelige stoffer og etablerer forpliktelser til å samarbeide på flere plan. Norge deltok aktivt i forhandlingene om protokollen.

Farlige og skadelige stoffer er definert som ethvert stoff som ikke er olje, og som kan utgjøre en fare for menneskers helse og skade for levende marine ressurser dersom det føres ut i det marine miljø. Denne definisjonen er ikke avgrenset mot radioaktive stoffer, og slike stoffer faller i utgangspunktet innenfor protokollens gyldighetsområde.

Samarbeidsforpliktelsen omfatter f.eks. assistanse ved ulykker, utveksling av erfaringer, utvikling og bruk av utstyr, samt øvelse og opplæring.

Protokollen trådte i kraft den 14. juni 2007, og per 30. mai 2011 har 26 stater sluttet seg til.

Norge har så langt ikke sluttet seg til protokollen grunnet organisatoriske og økonomiske forhold. Dette relaterer seg til overføringen av operativt ansvar for statens beredskap mot akutt forurensing fra Statens forurensingstilsyn (nå Klima- og for-urensningsdirektoratet) til Kystverket, samt manglende budsjettmessig prioritering av de utstyrsinvesteringer som kreves for å oppfylle kravene i protokollens artikkel 4. Disse forholdene er nå brakt i orden slik at protokollen kan gjennomføres.

Fiskeri- og kystdepartementet tilrår tiltredelse av protokollen. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.

Tiltredelse av protokollen nødvendiggjør ikke lov- eller forskriftsendringer. I og med at tiltredelse av protokollen nødvendiggjør bevilgningsvedtak, er Stortingets samtykke til tiltredelse nødvendig etter Grunnloven § 26 annet ledd.

Nærmere om de enkelte bestemmelser i protokollen går fram i pkt. 3 i proposisjonen. Blant annet stiller protokollens artikkel 3 og 4 konkrete krav til beredskapsplaner, nasjonalt beredskapssystem og rapportering.

Kystverket er kontaktpunkt ved hendelser med utslipp av øvrige farlige og skadelige stoffer. Statens strålevern er den nasjonale myndighet med ansvar for beredskap ved radioaktiv forurensing og Kystverket for øvrige farlige eller skadelige stoffer.

Norsk tiltredelse av protokollen vil kreve engangsinvesteringer i utstyr og opplæringstiltak, anslått til om lag 5 mill. kroner. Disse engangskostnadene vil dekkes innenfor Kystverkets bevilgning til akutt beredskap i 2010-budsjettet. Stortinget er orientert om dette i Prop. 1 S (2010–2011) for Fiskeri- og kystdepartementet. De økte årlige driftsutgiftene er anslått til om lag 1 mill. kroner, og vil måtte dekkes innenfor den ordinære driftsbevilgningen til Kystverkets beredskap mot akutt forurensning.

Merknader frå komiteen

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Anne Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli, Magne Rommetveit og Tone Merete Sønsterud, frå Framstegspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Åshild Karoline Haugland, Bård Hoksrud og Arne Sortevik, frå Høgre, Øyvind Halleraker, Lars Myraune og Ingjerd Schou, frå Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, frå Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og frå Kristeleg Folkeparti, leiaren Knut Arild Hareide, viser til at dei organisatoriske og økonomiske tilhøva no ligg til rette for at Noreg kan slutte seg til protokollen av 15. mars 2000 om beredskap, aksjon og samarbeid ved forureiningsuhell med farlege og skadelege stoff, til konvensjon av 30. november 1990. Komiteen har merka seg at Noreg deltok aktivt i forhandlingane om protokollen.

Komiteen viser til at operativt ansvar for staten sin beredskap mot akutt forureining er overført frå Statens forureiningstilsyn (no Klima- og forureiningsdirektoratet) til Kystverket. Komiteen har merka seg at eingangskostnadene i samband med investering i utstyr og opplæringstiltak vert dekka innafor løyvinga til Kystverket til akutt beredskap, og at dei auka årlege driftsutgiftene vil verte dekte innafor Kystverket si årlege løyving til drift.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker på at de økonomiske forhold også ligger vel til rette for at Norge kan øke beredskapen innenfor oljevernområdet for å bedre beredskapen betydelig i forhold til dagens nivå. Disse medlemmer mener også at dette er nødvendig.

Disse medlemmer viser til for øvrig til representantforslag, Dokument 8:166 S (2010–2011), fra Fremskrittspartiet.

Tilråding frå komiteen

Komiteen viser til proposisjonen og merknadene og rår Stortinget til å gjere slikt

vedtak:

Stortinget samtykker i tiltredelse av protokoll av 15. mars 2000 om beredskap, aksjon og samarbeid ved forurensingsuhell med farlige og skadelige stoffer, til konvensjon av 30. november 1990.