Forslaget § 1 første ledd omtaler hvem loven skal
gjelde for, og annet ledd gir nærmere definisjon av hvem som skal
anses som fast møtende eller innkalte vararepresentanter. Forslaget lovfester
langvarig og fast praksis om at vararepresentanter som møter fast,
dvs. møter for stortingsrepresentanter som er utnevnt til statsråder, statssekretærer
eller politiske rådgivere i regjeringen, eller for stortingsrepresentanter
som er avgått ved døden, skal behandles som alminnelige stortingsrepresentanter
når det gjelder godtgjørelser mv. Som innkalte vararepresentanter
anses alle andre vararepresentanter som møter over en kortere eller
lengre periode.
Presidentskapet foreslår
å videreføre nåværende regelverk og praksis om fastsettelse av stortingsrepresentantenes
godtgjørelse. Forslaget § 2 innebærer en videreføring av den gjeldende
godtgjørelsesloven § 1, men med en presisering av at fastsettelse
av godtgjørelse skjer etter innstilling fra Stortingets lønnskommisjon.
Reglene om lønnskommisjonen er omtalt i Innst. S. nr. 282 (1995–1996)
og er hjemlet i bestemmelser om stortingsrepresentantenes godtgjørelser
§ 1 bokstav a.
I § 2 annet ledd gis presidentskapet hjemmel
for å oppnevne medlemmer til lønnskommisjonen, og til å gi nærmere
bestemmelser om lønnskommisjonens virksomhet. Det er også tatt inn
en regel om at alle medlemmene må være til stede for at lønnskommisjonen
skal være beslutningsdyktig. Disse reglene er en videreføring av
vedtak nr. III i Stortingets vedtak 21. juni 1996, omtalt i Innst.
S nr. 282 (1995–1996).
Bestemmelsen gir nærmere regler om stortingsrepresentantenes
godtgjørelse. I annet ledd er det slått fast at Stortingets president,
som i dag, skal ha samme godtgjørelse som statsministeren.
I § 3 tredje ledd lovfestes godtgjørelsesordningen
for innkalte vararepresentanter, hvoretter de gis godtgjørelse for
de dagene eller den perioden de er innkalt til å gjøre tjeneste.
Dette samsvarer med bestemmelsene § 1 bokstav a siste punktum og
er fulgt i fast og langvarig praksis. I forslaget er det også spesifisert
at vararepresentanten kun vil få full godtgjørelse for reisedagen
hvis reisen til Stortinget varer mer enn seks timer, og påbegynnes
senest kl. 18.00 dagen før første møtedag, slik det i dag er fastsatt
i bestemmelsene § 8 første ledd. Forslaget innebærer at det utøves
et visst skjønn når det gjelder spørsmålet om det var nødvendig
for vararepresentanten å reise hjemmefra før kl. 18.00 dagen før,
fremfor eventuelt å bruke en dag ekstra på hjemreise. Presidentskapet foreslår
at dette videreføres.
I § 3 fjerde ledd foreslås at Stortinget gis
hjemmel for å gi nærmere bestemmelser om at innkalte vararepresentanter
kan gis rett til å beholde godtgjørelsen i perioder der det ikke
er møter i plenum, f.eks. om sommeren. Regler om dette foreslås
i ny forskrift om godtgjørelse for stortingsrepresentanter § 2,
jf. Innst. 90 S (2011–2012).
I § 3 siste ledd foreslås å lovfeste ordningen
med at stortingsrepresentantene utbetales godtgjørelse med 1/12
hver måned. Dette er i dag fastsatt i bestemmelsene § 1 a.
I denne bestemmelsen foreslås det en videreføring
av reglene om tilleggsgodtgjørelser for visepresidentene og komitélederne,
slik dette i dag er fastsatt i bestemmelsene § 2.
Her foreslår presidentskapet å
lovfeste hvilken rett representantene har til å beholde godtgjørelsen
under permisjoner. Regler om dette, er i dag fastsatt i bestemmelsene
§ 5. Presidentskapet foreslår i hovedsak å videreføre
dagens regler. I § 5 fjerde ledd er det imidlertid foreslått å presisere
at det bare kan innvilges godtgjørelse under velferdspermisjoner over
14 dager for en tidsavgrenset periode, og ikke f.eks. «inntil videre»,
selv om permisjonen er innvilget slik.
Regler om dekning av reiseutgifter
er i dag fastsatt i bestemmelsene § 3. Presidentskapet foreslår
at det slås fast i loven at representantene har krav på slik utgiftsdekning,
og at Stortinget gis hjemmel til å fastsette nærmere regler om dette.
Slike regler er foreslått i ny forskrift om godtgjørelse for stortingsrepresentanter
§ 3, jf. Innst. 90 S (2011–2012).
I § 6 annet ledd åpnes det for at representanter kan
be om anvisning av forskudd til dekning av tjenestereiser etter
nærmere regler som fastsettes av Stortinget i forskrift. Forslaget
erstatter bestemmelsen i den gjeldende loven om godtgjørelse til
stortingsrepresentanter § 6. Nærmere regler om dette er foreslått
i ny forskrift om godtgjørelse for stortingsrepresentanter § 8 annet ledd,
jf. Innst. 90 S (2011–2012).
Stortingsrepresentantene har i dag krav på å
få dekket kostnader til én hjemreise per uke, eller to hjemreiser
hvis de har barn i alderen 0 til 19 år, jf. bestemmelsene § 4 og
pkt. 3 i Regler for reisedekning for stortingsrepresentanter, vedtatt
av presidentskapet 11. juni 2009.
Presidentskapet foreslår
at denne ordningen videreføres. I lovforslaget § 7 foreslås det
at Stortinget gis hjemmel til å fastsette nærmere bestemmelser om
dekning av utgifter til pendling, flytting, hjemreiser og andre
særlige utgifter i forbindelse med representantenes fravær fra hjemstedet.
Regler om dette foreslås i ny forskrift om godtgjørelse for stortingsrepresentanter,
jf. Innst. 90 S (2011–2012).
Presidentskapet foreslår
at dagens ordning med etterlønn, fastsatt i bestemmelsene § 6 første
og annet ledd, erstattes av en ny fratredelsesytelse. Forslaget
er nærmere omtalt i punkt 2.3 ovenfor, og det vises til omtalen
der.
I forslagets § 8 annet ledd legger presidentskapet opp
til at den faste og langvarige praksis vedrørende etterlønn til
vararepresentanter kodifiseres i lov. Presidentskapet foreslår
å presisere at det uansett ikke kan innvilges mer enn tre måneder
med fratredelsesytelse i løpet av én og samme valgperiode. For fast
møtende vararepresentanter gjelder i utgangspunktet samme regler
som for stortingsrepresentantene.
Siste ledd åpner for at Stortinget kan gi regler
om bortfall og avkorting av fratredelsesytelsen. Nærmere regler
om dette foreslås i ny forskrift om godtgjørelse for stortingsrepresentanter,
jf. Innst. 90 S (2011–2012).
Presidentskapet foreslår at dagens ordning med ventegodtgjørelse
etter lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter av 12.
juni 1981 nr. 61 § 7 erstattes med en ny etterlønnsordning. Ordningen
er nærmere omtalt i punkt 2.3 ovenfor, og det vises til omtalen
der.
Etterlønn kan bare tilstås umiddelbart etter
at perioden med innvilget fratredelsesytelse har løpt ut. Det kan
altså ikke tilstås etterlønn hvis man etter perioden med fratredelsesytelse,
eller i stedet for dette, f.eks. har hatt inntektsgivende arbeid,
mottatt pensjon e.l.
Presidentskapet går
inn for at dagens regler om feriepenger i bestemmelsene § 6 tredje
og fjerde ledd, videreføres, men at satsene settes lik satsene i
Hovedtariffavtalen i staten pkt. 7.6. Representantene får som hovedregel
beregnet og utbetalt feriepenger først i januar året etter det året
de trer ut av Stortinget.
Satsene i Hovedtariffavtalen er i dag 12 pst. (14,3
pst. for mottakere over 60 år), mens ferielovens sats er 10,2 pst.
(12,5 pst. for mottakere over 60 år). Presidentskapet viser
til at regjeringsmedlemmene får beregnet feriepenger på bakgrunn
av reglene i Hovedtariffavtalen i staten, og mener det gir bedre
samsvar med det som gjelder for sammenliknbare grupper at representantene
har samme feriepengesats som regjeringen og statsansatte.
Grunnlaget for feriepengeberegningen vil være godtgjørelsen
utbetalt i siste kalenderår i valgperioden, inkludert eventuell
fratredelsesytelse etter § 8, på samme måte som etterlønn etter dagens
regler også legges til grunn for feriepengeberegning, jf. bestemmelsene
§ 6 tredje ledd siste punktum. Også eventuelle tilleggsgodtgjørelser
etter § 4 gir grunnlag for feriepenger, da dette må anses å være
en del av arbeidsvederlaget til de representantene som har slike
tillegg.
Presidentskapet går inn for å
videreføre regelen i bestemmelsene § 6 fjerde ledd annet punktum
om at stortingsrepresentanter som ikke fortsetter på Stortinget
etter et valg, men som går inn i regjeringen, ikke får utbetalt
feriepenger av Stortinget, jf. annet ledd.
I § 10 tredje og fjerde ledd omtales innkalte
vararepresentanters rett til feriepenger. Presidentskapet foreslår
at disse utbetales feriepenger på siste ordinære utbetalingsdag
før avbrytelse av Stortingets forhandlinger før sommeren, slik som
vanlige lønnsmottakere får etter ferieloven § 11 nr. 1. Feriepengene
beregnes på grunnlag av godtgjørelsen utbetalt foregående år, jf.
lovforslaget § 10 tredje ledd.
Presidentskapet går likevel inn
for at innkalte vararepresentanter som får beholde godtgjørelsen
etter at Stortinget har avbrutt forhandlingene før sommeren, i medhold
av lovforslaget § 3 fjerde ledd, ikke skal få beregnet og utbetalt
feriepenger, ettersom disse mottar alminnelig stortingsgodtgjørelse
i denne perioden. Disse får utbetalt feriepenger først året etter
fratreden etter regelen i første ledd.
Fast møtende vararepresentanter følger i utgangspunktet
reglene som gjelder for valgte representanter, og omfattes av ordningen
med 1/12 godtgjørelse hver måned. De fast møtende vararepresentantene
får altså normalt utbetalt feriepenger i januar året etter fratredelse
fra Stortinget etter et valg, på bakgrunn av godtgjørelse utbetalt
året før. Etter presidentskapets vurdering bør dette
også gjelde for fast møtende vararepresentanter som trer ut av Stortinget
mellom to valg, dersom de mottar godtgjørelse fra Stortinget om
sommeren. Presidentskapet foreslår at fast møtende
vararepresentanter som trer ut av Stortinget etter 1. juli et år,
først mottar feriepenger i januar året etter, på lik linje med representanter
som trer ut av Stortinget etter et valg. Dette foreslås presisert
i § 10 første ledd tredje punktum. Fast møtende vararepresentanter
som trer ut av Stortinget før sommeren et år, dvs. mellom 1. januar
og 30. juni, bør etter presidentskapets mening få
utbetalt feriepenger før sommeren det året, basert på godtgjørelsen
utbetalt i foregående kalenderår, på lik linje med innkalte vararepresentanter
som ikke får godtgjørelse om sommeren, jf. forslag til presisering
av dette i § 10 tredje ledd tredje punktum.
I lovforslaget § 10 femte ledd er Stortinget
gitt hjemmel for å fastsette nærmere bestemmelser om beregning og
utbetaling av feriepenger.
Presidentskapet går
inn for å videreføre gjeldende regler fastsatt i bestemmelsene § 7
og den gjeldende godtgjørelsesloven § 4. Dersom en stortingsrepresentant
eller fast møtende vararepresentant dør i løpet av valgperioden,
skal de etterlatte utbetales representantens godtgjørelse for hele
dødsmåneden og de påfølgende tre måneder. I tillegg dekkes nødvendige
utgifter i forbindelse med representantens begravelse.
For en innkalt vararepresentant som dør under reise
til eller fra Stortinget eller i perioden vedkommende er innkalt
for, dekkes nødvendige utgifter i forbindelse med vararepresentantens begravelse.
Loven trer i kraft 1. januar 2012. Fra samme
tid oppheves lov 30. juni 1954 nr. 11 om godtgjørelse til stortingsrepresentanter.
Bestemmelser gitt i medhold av den loven vil da også oppheves. Den
nye forskriften til utfylling av den nye loven, som er foreslått
formelt vedtatt med hjemmel i lov 30. juni 1954 nr. 11 om godtgjørelse
til stortingsrepresentanter § 1 (jf. Innst. 90 S (2011–2012)), skal
imidlertid videreføres under den nye stortingsgodtgjørelseloven,
jf. lovforslaget § 12 tredje ledd.