Kap. 1732 Sjøforsvaret: Hvilken operativ konsekvens
får det at Skjold-klassen fartøyene er forsinket i innfasingen,
hvilke mannskapsmessige og utdanningsmessige konsekvenser vil dette medføre?
Sjøforsvaret har i inneværende langtidsperiode blitt
styrket for å legge til rette for økt seilingsaktivitet med fokus
på nordområdene. Nye fartøysklasser er prioritert, og således medfører forsinkelsene
med leveransen av Skjold-klassen at andre fartøysklasser seiler
mer enn planlagt. Konsekvensen av forsinket innfasing og redusert teknisk
tilgjengelighet på mottatte fartøyer er begrenset og vil i hovedsak
gi seg utslag i at aktivitetsøkningen for Skjold-klassen kommer
noe senere. Besetningene vil i perioder seile på andre fartøysklasser
hvor våpen- og brosystemer er tilnærmet den samme som på Skjold-klassen. Dette
bidrar til å opprettholde og utvikle kompetanse, samtidig som Forsvaret
sikrer kompetansebygging på tvers av de ulike våpnene i Sjøforsvaret.
I tillegg gjennomføres testseilas ved verftet med de fartøyene som
ennå ikke er levert.
Kap. 1790 Kystvakten: Hva er bakgrunnen for omdisponeringen
til kap. 1733, er forutsetningene for innføringen av helikopter
NH-90 endret?
Driften av Lynx-helikoptrene budsjetteres på kapittel
1790 Kystvakten. Lynx-helikoptrene skal fases ut etter hvert som
NH-90 innfases. Innfasing av de nye NH-90 -helikoptrene budsjetteres
på kapittel 1733 Luftforsvaret. Regjeringen foreslår en teknisk
omdisponering på 35 mill. kroner fra kapittel 1790 Kystvakten til
kapittel 1733 Luftforsvaret. I henhold til planene for utfasing
av Lynx og innfasing av NH-90 opererer Lynx-helikoptrene på det
som kalles «lean production». Det vil si at kun nødvendig vedlikehold
og reservedelsanskaffelser gjennomføres. Helikoptrene når snart
sin maksimale flytid, og utnyttelsen planlegges slik at Kystvakten
skal få maksimalt utbytte av Lynx før de når utløpet av teknisk
levetid. For bedre å synliggjøre en oppdatert og riktigst mulig
fordeling av kostnader mellom «lean production» og innfasing av
de nye NH-90-helikoptrene i 2011 foreslår regjeringen en omdisponering
mellom kapittel 1733 Luftforsvaret og kapittel 1790 Kystvakten.
Omdisponeringen vil ikke ha operative konsekvenser for Kystvakten.
Proposisjonens punkt 2.1.11 Post 75, Kapittel 1760:
Hvorfor reduseres posten når det er stor uvisshet knyttet til hvor
stort Norges bidrag til Nato endelig blir i 2011?
Posten nyttes til å dekke Norges bidrag til
gjennomføring av NATOs investeringsprogram for sikkerhet (NSIP).
Regjeringen har foreslått å redusere posten som følge av justert
prognose fra NATO. Usikkerheten ble tidligere vurdert som høy da
flere nasjoner mente at prefinansierte prosjekter burde utbetales
i 2011 for å bøte på manglende fremdrift i prosjektgjennomføringen. Usikkerheten
er redusert som følge av at det ikke har blitt enighet mellom NATO-landene
om større utbetalinger på ferdige, prefinansierte prosjekter.