1.1.1 Revisjonsomfang

For regnskapsåret 2010 har Riksrevisjonen avgitt 203 avsluttende revisjonsbrev uten merknad og 20 avsluttende revisjonsbrev med merknad. Merknadene er knyttet til det avlagte regnskapet og/eller gjennomføringen av disposisjonene som ligger til grunn for regnskapet. Det avgis ikke avsluttende revisjonsbrev til Statsministerens kontor og departementene.

Riksrevisjonen har ikke merknader til forvaltningen og gjennomføringen av budsjettet for Statsministerens kontor og Fiskeri- og kystdepartementet, og det er ikke merknader til regnskapet for administrasjonen av Svalbard. Det har ikke vært vesentlige endringer i antall avsluttende revisjonsbrev med merknad de siste årene.

Det er videre avgitt revisjonsberetning til seks nordiske virksomheter og FN-sambandet. Etter avtale reviderer Riksrevisjonen også bruk av fylkesvegmidler som regnskapsføres av Statens vegvesen, og det er sendt oppsummeringsbrev til 18 fylkesrevisjoner om resultatet av kontrollen. Riksrevisjonen reviderer også de kommunevise skatteregnskapene, som er delregnskaper til skatteetatens samlede regnskap.

1.1.2 Generelle merknader og gjennomgående funn

Det generelle inntrykket er at statsforvaltningen i det alt vesentlige ivaretar samfunnsoppgavene på en god måte, og at fellesskapets midler blir nyttet i henhold til Stortingets vedtak og forutsetninger. I Dokument 1 er det imidlertid svakhetene og manglene som omtales, og synliggjør at det er rom for ytterligere forbedringer.

Dokumentasjon, sporbarhet og etterprøvbarhet

Det er en rett og en plikt for Stortinget å føre kontroll med regjeringens og statsforvaltningens virksomhet. Riksrevisjonen er Stortingets revisjons- og kontrollorgan, og skal utføre sine oppgaver i tråd med Grunnloven § 75 k og riksrevisjonsloven. I denne sammenheng er det avgjørende at det gis innsyn i de dokumenter som Riksrevisjonen anser relevante for å kunne utføre revisjonsoppdraget på vegne av Stortinget. Senest ved behandlingen av Dokument 1 (2009–2010) ble det slått fast at det er opp til den som skal kontrollere å avgjøre hva som trengs av dokumentasjon for å gjennomføre kontrollen. Det rapporteres likevel om at det ikke er gitt innsyn i dokumenter som Riksrevisjonen har etterspurt.

Det framgår av reglement for økonomistyring i staten at regnskapet skal gi grunnlag for kontroll med disponeringen av gitte bevilgninger, og at transaksjoner og disposisjoner skal dokumenteres på en slik måte at de kan etterprøves. Riksrevisjonen rapporterer også i år om at mangelfull dokumentasjon har medført at disposisjoner ikke lar seg kontrollere i ettertid. Eksempelvis kan nevnes at det fortsatt foretas innkjøp hvor anskaffelsesprosessene ikke gjennomføres og dokumenteres i henhold til lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Manglende dokumentasjon og sporbarhet gjør det vanskelig å etterprøve om anskaffelsesregelverkets intensjoner er fulgt. Riksrevisjonen har gjennomført en forvaltningsrevisjon hvor formålet med undersøkelsen var å analysere årsakene til at statlige virksomheter ikke følger regelverket for anskaffelser.

Intern kontroll og risikostyring

For å sikre måloppnåelse skal virksomhetene etablere et system for intern kontroll der vurdering, håndtering og oppfølging av risiko er sentrale elementer. Riksrevisjonen har i flere tilfeller pekt på at det formelle rammeverket for risikostyring er på plass, men at det er utfordringer når det gjelder den praktiske implementeringen. Videre rapporteres det om at flere virksomheter har iverksatt risikoreduserende tiltak, men at det stilles spørsmål ved om disse har hatt tilstrekkelig effekt. At virksomhetene ikke har en tilfredsstillende intern kontroll svekker evnen til å forebygge og avdekke utilsiktede og tilsiktede handlinger utført i strid med gjeldende regelverk.

Tilskuddsforvaltning

Riksrevisjonen har gjennomført revisjon av tilskuddsforvaltningen i 13 departementer og hos 27 tilskuddsforvaltere. Til sammen er 98 tilskuddsordninger kontrollert. Bestemmelsene om tilskudd i bevilgningsreglementet og i regelverk for økonomistyring i staten er benyttet som revisjonskriterier.

Revisjonen viser at departementene i varierende grad har fastsatt mål, kriterier for måloppnåelse og oppfølging av tilskuddsordningene. Dette medfører risiko for at tilskuddene ikke nyttes i samsvar med Stortingets forutsetninger.

For noen tilskuddsordninger har departementene ikke fastsatt krav til rapportering av oppnådde resultater i tildelingsbrevene til tilskuddsforvalterne. Revisjonen viser videre at departementene i rapporteringen til Stortinget har lagt større vekt på aktivitetsrapportering enn på rapportering om måloppnåelse. Det er derfor vanskelig å se om formålet med tilskuddsordningene er oppfylt.

Enkelte tilskuddsforvaltere har ikke etablert tilfredsstillende systemer, rutiner og tiltak for oppfølging og kontroll av tilskuddsordningene. Revisjonen viser også at tilskuddsforvalterne ikke alltid innhenter og kontrollerer informasjon fra tilskuddsmottakere om måloppnåelse. Noen tilskuddsforvaltere kan ikke dokumentere gjennomførte kontrolltiltak. Mangelfulle rutiner for oppfølging og kontroll gir risiko for at tilskudd ikke blir benyttet, eller brukes til andre formål enn det som Stortinget har bestemt.

Revisjonen viser at tilskudd i enkelte tilfeller er budsjettert og regnskapsført på driftsposter og poster som er forbeholdt nybygg og anlegg. Det er også tilfeller hvor utgifter til drift og anskaffelser feilaktig er ført på tilskuddsposter. Øremerkede tilskudd til kommuner er i noen tilfeller ikke budsjettert på poster som er forbeholdt kommuner og fylkeskommuner. Posteringene som er i strid med gjeldende regelverk medfører at presentasjonen i statsregnskapet ikke blir korrekt.

Riksrevisjonens undersøkelse viser at statsforvaltningen har utfordringer på tilskuddsområdet når det gjelder budsjettering, fastsettelse av mål for ordningene, intern kontroll og rapportering. Det er spesielt viktig at departementene informerer Stortinget om i hvilken grad formålet med de enkelte tilskuddsordningene er oppfylt. 9 av de 13 kontrollerte departementsområdene har fått merknader vedrørende tilskuddsforvaltning.

Pensjons- og velferdsordninger

Mange av landets innbyggere har sin hovedinntektskilde til nødvendig livsopphold fra ulike pensjons- og velferdsordninger. Ordningene er ofte rettighetsbaserte og alle som fyller vilkårene har rett til ytelsene. Målet med disse ordningene er blant annet å sikre økonomisk trygghet og gi forutsigbare rammebetingelser for den enkelte bruker. Saksfeltene er komplekse og krever høy kompetanse, både når det gjelder regelverksfortolkning og i bruken av saksbehandlingssystemene. Det er også nødvendig med tverrsektoriell samhandling mellom ulike offentlige aktører for å sikre at borgerne mottar de ytelsene de har krav på, og at disse mottas til rett tid. Revisjonen har vist at det på flere saksfelt er uakseptabelt høye feilprosenter i pensjons- og ytelsesforvaltningen, og stiller spørsmål ved om kompetanseelementet og behovet for å samordne og koordinere på tvers mellom ulike etater er tillagt tilstrekkelig vekt. Videre rapporteres det om manglende måloppnåelse med hensyn til saksbehandlingstid. Lang saksbehandlingstid rammer ikke bare enkeltpersoner, men kan også ha som konsekvens at tilgodehavender for staten foreldes og at retten til å kreve tilbake feilaktig utbetalte ytelser faller bort.

Oppfølging av tidligere saker

Departementenes oppfølging av forhold som Riksrevisjonen tidligere har rapportert til Stortinget omtales under det enkelte departement.

I Dokument 1 (2010–2011) ble det rapportert om til dels alvorlige svakheter og mangler innenfor informasjonssikkerhetsområdet. Merknadene var blant annet knyttet til manglende identifisering og klassifisering av informasjonsaktiva, ufullstendige risikoanalyser og mangelfull beskyttelse av ikt-infrastruktur. Årets revisjon har vist at det er iverksatt tiltak for å bedre informasjonssikkerheten, men at det vil ta tid før disse får ønsket effekt. Riksrevisjonen vil følge opp informasjonssikkerheten i forvaltningen i den løpende revisjonen.