Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Masud Gharahkhani, Hilde Magnusson, Ingalill Olsen, Eirik Sivertsen og
Karin Yrvin, frå Fram-stegs-partiet, Gjermund Hagesæter, Morten
Ørsal Johansen og Åge Starheim, frå Høgre, Trond Helleland og Michael
Tetzschner, frå Sosialistisk Venstreparti, leiaren Aksel Hagen,
frå Senterpartiet, Heidi Greni, og frå Kristeleg Folkeparti, Geir
Jørgen Bekkevold, viser til proposisjonen der det foreslås
å lovfeste en samkommunemodell og det fremmes enkelte andre lovforslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, retter to åpenbare feil i forslaget
til lovvedtak. Under romertall I i forslaget til lovvedtak har departementet
foreslått en ny § 39 nr. 2 i kommuneloven. I den sammenheng står det
i lovvedtaket at «Nove-rande § 32 nr. 2 blir ny nr. 3.» Flertallet viser
til at det her åpenbart skulle vært vist til § 39, ikke til § 32. Flertallet foreslår
derfor at setningen blir erstattet med følgende setning: «Noverande
§ 39 nr. 2 blir ny nr. 3.». Under romertall V i forslaget til lovvedtak
i proposisjonen foreslås det at lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse
§ 1-2 andre ledd skal endres, ved at en tar inn ordet «samkommune». Flertallet mener
at overskriften til samme paragraf også bør endres ved at en tar
inn ordet «samkommuner», og foreslår derfor at romertall V i forslaget
til lovvedtak skal lyde:
«V
I lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse skal
desse endringane gjerast:
Overskrifta til § 1-2 andre ledd skal lyde:
§ 1-2. Krav mot staten, fylkeskommuner,
kommuner, samkommuner, interkommunale selskaper, regionale helseforetak
og
helseforetak
§ 1-2 andre ledd skal lyde:
Pengekrav mot en kommune, fylkeskommune, samkommune,
et interkommunalt selskap, regionalt helseforetak eller helseforetak
kan ikke tvangsfullbyrdes etter kapittel 7, jf. kommuneloven § 55,
lov om interkommunale selskaper § 23 og helseforetaksloven § 5.»
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
støtter regjeringens forslag om lovfesting av samkommunemodellen.
Dette vil gi kommunene en ny modell for interkommunalt samarbeid
på lik linje med andre lovfestede interkommunale samarbeidsmodeller. Dette
flertallet noterer seg at som for andre interkommunale samarbeidsmodeller
vil samkommunen få oppgavene, myndigheten og finansieringen fra
deltakerkommunene, og må drive virksomheten sin innenfor de rammene som
deltakerkommunene har gitt. Samkommunen kan legges ned av deltakerkommunene
når de finner det formålstjenlig. Dette flertallet noterer
seg at den enkelte deltakerkommune står fritt til å trekke seg når
kommunen ønsker det. Dette flertallet anser derfor
at samkommunemodellen har de samme grunntrekkene som annet interkommunalt
samarbeid. Dette flertallet viser til at samkommunemodellen, sammenlignet
med vertskommunemodellen, er tilpasset samarbeid på et bredere og
mer sektorovergripende oppgavefelt.
Dette flertallet noterer seg
at kommunene står overfor kompetanseutfordringer på mange ulike
tjenesteområder. Ikke minst vil samhandlingsreformen føre til utstrakt
interkommunalt samarbeid om lovpålagte oppgaver som kan innebære
offentlig myndighetsutøvelse. I dag er det bare vertskommunemodellen
som kan benyttes ved samarbeid om oppgaver som innebærer myndighetsutøvelse. Dette
flertallet er av den oppfatning at samkommunemodellen vil
ta vare på behovet for en lovfestet interkommunal modell for samarbeid
på en rekke individrettede tjenesteområder.
Dette flertallet viser til at
samkommunen får et felles overordnet styringsorgan (samkommunestyret),
valgt av og blant kommunestyrene i deltakerkommunene.
Medlemene i komiteen frå Fram-stegspartiet
og Høgre kan ikkje sjå at oppretting av eit nytt forvaltningsnivå,
mellom kommune og fylkeskommune, er rett veg å gå. Desse
medlemene viser også til dei demokratiske utfordringane
som oppstår fordi samkommunestyret ikkje skal vere direkte vald, men
indirekte vald frå deltakarkommunane. Desse medlemene merkar
seg at i motsetning til ved kommunesamanslåing vil ikkje ein samkommune
få reduserte statlege overføringar.
Desse medlemene er av den oppfatning
at samkommunemodellen er eit svært dårleg forslag som desse
medlemene derfor vil stemme mot. Desse medlemene vil
derimot oppmode dei kommunar som har planar om å danne samkommune
til heller å setje i gang ein prosess med å slå seg saman. Desse
medlemene vil arbeide for at kommunar som slår seg saman
blir kompensert fullt ut for reduserte framtidige inntekter. Desse
medlemene understrekar at kommunesamanslåingar, i motsetning
til oppretting av samkommunar, vil kunne frigjere administrative
ressursar som kan nyttast til innbyggjarane sitt beste.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener de senere års økte behov for samkommuner
må sees på som signal om økt behov for en gjennomtenkning og ny
vurdering av hensiktsmessigheten av dagens norske kommunestruktur. Dette
medlem peker på at samkommunemodellen kan ha den effekt
at kommuner som egentlig hadde tjent på å slå seg sammen, heller
velger å etablere en samkommune, noe som er mer ressurskrevende
og mindre effektivt. Dette medlem mener at frivillighet
må legges til grunn for kommunesammenslåinger. Dette medlem etterlyser
flere virkemidler som gjør det mulig, for kommuner som ønsker det,
å slå seg sammen.
Dette medlem understreker viktigheten
av at kommuner og regioner samarbeider om det som er nyttig å løse
i fellesskap. Dette medlem mener det derfor er viktig
å styrke det interkommunale samarbeidet. På flere områder kan interkommunalt
samarbeid medføre både bedre tjenester, mer robuste og interessante
fagmiljøer og mer effektiv ressursbruk.
Dette medlem merker seg at mange
kommuner har utfordringer med å skaffe nok kapasitet og god nok
kompetanse for å sørge for et tilfredsstillende tjenestetilbud,
og at deltakelse i en samkommune vil kunne gi flere kommuner et bedret
tjenestetilbud. Dette medlem mener også at samkommunemodellen
kan være et nødvendig verktøy for å utføre noen av de lovpålagte oppgavene
som ble overført til kommunen i forbindelse med samhandlingsreformen. Dette medlem støtter
derfor regjeringens forslag om å lovfeste en ny modell for interkommunalt
samarbeid i form av en samkommune.
Når det gjeld dei øvrige lovforslaga
i proposisjonen, sluttar komiteen seg til desse.