Jeg viser til kontroll- og konstitusjonskomiteens brev
av 27. oktober 2011 der komiteen ber om svar på spørsmål knyttet
til omstillingene ved Oslo universitetssykehus HF. Jeg vil innledningsvis
trekke opp noen momenter som danner en ramme for mitt svar på spørsmålene
fra komiteen. Dette gjelder bakgrunnen og premissene for sammenslåingen
av helseregionene Sør og Øst til Helse Sør-Øst, samt prinsippene
i styringssystemet som følger av helseforetaksmodellen.
Helse Sør-Øst RHF ble etablert 1. juni 2007. Inndelingen
av helseregionene på sør-østlandet hadde da vært diskutert i lang
tid, og vært tema i flere stortingsmeldinger bl.a. i St. meld. nr.
24 (1996-97) Tilgjengelighet og faglighet,
jf. Innst. S. nr. 237 (1996-97) og St. meld. nr. 37 (1997-98) Ett sted må grensen gå, jf. Innst. S.
nr. 231 (1997-98).
Før sammenslåingen lå sykehusene i hovedstaden
i to ulike helseregioner. Ullevål sykehus og Aker sykehus lå i Helseregion
Øst. Rikshospitalet og Radiumhospitalet lå i Helseregion Sør, men
hadde om lag 60 prosent av sine pasienter fra Helseregion Øst. I
tillegg var mange like fag- og forskningsmiljøer lokalisert på flere
steder innenfor en begrenset radius. Det var bred enighet om at
dette var en uhensiktsmessig organisering både styringsmessig og
med hensyn til kvalitet og god ressursbruk.
Det fremgår av St. prp. nr. 44 (2006-2007),
jf Innst. S. nr. 167 (2006-2007) at Helse Sør-Øst RHF skulle sikre
bedre samordning og ressursbruk i den sammenslåtte regionen og i
hovedstadsområdet spesielt, til beste for pasientene. Flertallet
i helse- og omsorgskomiteen, som i tillegg til regjeringspartiene
omfattet Høyre og Fremskrittspartiet, ga sin tilslutning til sammenslåingen,
med henvisning til de utfordringene som var synliggjort i hovedstadsområdet.
Helse- og omsorgsdepartementet formelle styring
og oppfølging skjer i tråd med det styringssystemet som følger av
helseforetaksloven (Ot.prp. nr 66 (2000-2001) og Innst. O. nr. 118 (2000-2001)
og Statens økonomireglement mv. Dette innebærer at Helse- og omsorgsdepartementets
styring må følge bestemte formkrav og rettes mot det regionale helseforetaket.
Helse Sør-Øst RHF har sørge-for-ansvaret for befolkningen og eier
helseforetakene i regionen, herunder helseforetakene i hovedstadsområdet.
Departementets styring skjer innenfor de rammer
og mål som Stortinget fastsetter f.eks. gjennom budsjettvedtak (Prop.
1 S), lovgivning og nasjonal helse- og omsorgsplan (Meld. St. 16 (2010-2011)).
Departementets styring skjer fremst og fremst gjennom oppdragsdokumentet og
foretaksmøtet. I de årlige oppdragsdokumentene til de regionale
helseforetakene stilles Stortingets bevilgninger til disposisjon
og departementet setter krav knyttet til bevilgningene, både når
det gjelder pasientbehandling, forskning, utdanning og opplæring
av pasienter og pårørende. I foretaksmøtene gis primært krav av
økonomisk og organisatorisk karakter.
Rapportering fra, og oppfølgingen av de regionale
helseforetakene skjer gjennom årlig melding, årsregnskap og årsberetning,
samt gjennom månedlig rapportering med påfølgende oppfølgingsmøter
og utvidet rapportering hvert tertial.
I årlig melding, som oversendes Helse- og omsorgsdepartementet
innen 15. mars hvert år, redegjøres det for virksomheten i det regionale helseforetaket
og underliggende helseforetak foregående år, samt for gjennomføringen
av de kravene departementet har stilt i oppdragsdokument og foretaksmøter.
Denne rapporteringen utgjør et viktig grunnlag for departementets
oppfølging. Helse- og omsorgsdepartementet har i tillegg oppfølgingsmøter
med regionale helseforetakene. I oppfølgingsmøtene rapporteres det henholdsvis
månedsvis eller tertialvis på styringskravene stilt i oppdragsdokumentet
og foretaksmøtene. Norsk pasientregister (NPR) og andre sentrale
registre er viktige datakilder for departementets oppfølging, i
tillegg til helseforetakenes egne data. I særskilte tilfeller er
det iverksatt hyppigere rapportering, slik det nå er gjort for oppfølging
av omstillingene i hovedstadsområdet. Dette vil det bli nærmere
redegjort for under spørsmål 7.
1. Hva er statsrådens synspunkter
på det faktum at statlig tilsynsmyndighet, representert ved fylkeslegen,
mener at man må ta en tenkepause i sammenslåingen og justere kursen
av hensyn til pasientene? Komiteen ber om å få opplyst hvilke vurderinger
Statens helsetilsyn har gjort av prosessen på de ulike stadier og
hvordan helseforetaket har fulgt opp dette.
Jeg vil innledningsvis understreke at det både
er riktig og viktig at tilsynsmyndighetene representert ved Helsetilsynet
i Oslo og Akershus, har en aktiv tilsynsrolle i omstillingene ved
Oslo universitetssykehus HF (OUS).
Det er virksomhetens ansvar å sikre at de helsetjenestene
som til enhver tid ytes er sikre og forsvarlige, og i tråd med lov
og forskrifter og krav fra eier. Helse Sør-Øst RHF skal etter spesialisthelsetjenesteloven
§ 2-1a sørge for at befolkningen i helseregionen tilbys spesialisthelsetjenester.
Helsetjenestene som tilbys skal være forsvarlige, jf. spesialisthelsetjenesteloven
§ 2-2. Sørge-for-ansvaret innebærer at Helse Sør-Øst RHF og helseforetakene
må planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere sin virksomhet
slik at pasientene tilbys forsvarlig helsehjelp. Dette ansvaret
fremgår også av forskrift om internkontroll i helse- og sosialtjenesten.
Tilsynsmyndighetene på sin side har en viktig rolle ved gjennom
tilsyn å vurdere tjenestene i forhold til lov og retningslinjer,
samt å påpeke eventuelle avvik som helseforetakene må lukke.
Så langt jeg har registrert har verken Statens helsetilsyn
eller Helsetilsynet i Oslo og Akershus hatt innvendinger mot de
vedtakene som er gjort om sammenslåing. Jeg er ikke enig i premisset
i spørsmålsstillingen fra komiteen om at Helsetilsynet i Oslo og
Akershus ber om tenkepause. Det fylkeslegen har stilt spørsmål om,
er om det kan være grunnlag for en ny vurdering av enkeltelementer
i omstillingsprosessene, særlig på områder som gjelder små og sårbare
fagmiljøer. Dette for å forsikre seg om at det er de rette tiltakene
som er truffet. De tilbakemeldingene jeg har fått fra Helse Sør-Øst
RHF er at de på basis av løpende risikovurderinger i arbeidet med
oppfølging av daglig drift og behov for kostnadsreduksjoner, samt
i omstillingsprosessen, vurderer dette fortløpende og er fullt ut
innstilt på å følge fylkeslegens oppfordringer om å ha et særskilt
fokus og synliggjøre forhold rundt de små og sårbare fagmiljøene.
Til komiteens orientering vedlegges brevet fra Helsetilsynet i Oslo
og Akershus, samt OUS sitt svar.
Helse- og omsorgsdepartementet har kontaktet Statens
helsetilsyn for å få bistand til å besvare komiteens spørsmål om
hvilke vurderinger som de har gjort av prosessen på de ulike stadiene. Statens
helsetilsyn og Helsetilsynet i Oslo og Akershus har i flere omganger
gitt innspill og gjort vurderinger i forbindelse med omstillingene
ved OUS.
I Helse Sør-Øst RHFs høringsrunde høsten 2008 kom
både Statens helsetilsyn og Helsetilsynet i Oslo og Akershus med
høringsinnspill. Statens helsetilsyn konkluderte i sitt høringsinnspill
med at det da ikke kunne konkluderes om hvorvidt omstillingen, slik
prosessen var foreslått, ville kunne sikre forsvarlig tjenesteyting
eller ikke. Statens helsetilsyn tilrådde likevel at det burde gjøres
en grundigere vurdering av epidemiologiske og kliniske forhold,
før det ble konkludert med hvilken kapasitet ulike tjenesteområder skulle
ha.
I innspillet fra Helsetilsynet i Oslo og Akershus ble
det uttrykt bekymring for manglende vurdering av de spesielle utfordringene
knyttet til de demografiske forholdene i Oslo som kan henføres til
”storbyproblematikk”. Det ble også påpekt en manglende analyse av
avvikssystemer for å finne risikoområder ved de eksisterende helseforetakene.
Det ble videre stilt spørsmål ved om det var gjort en reell konsekvensanalyse av
hvorvidt helsepersonellet i det nye foretaket ville kunne få endrede
muligheter til å handle forsvarlig og omsorgsfullt. Helsetilsynet
i Oslo og Akershus konkluderte også, som Statens helsetilsyn, med
at det måtte tas hensyn til de epidemiologiske forholdene i Oslo-regionen
da slike opplysninger ikke var drøftet i plangrunnlaget som ble
framlagt for dem.
Ifølge Helse Sør-Øst RHF oppsummerte de alle høringsinnspill
og drøftet videre arbeid i sitt styremøte 20. november 2008 (styresak
108/2008). Innspillene bl.a. fra Statens helsetilsyn og Helsetilsynet
i Oslo og Akershus ble drøftet og tatt hensyn til. På bakgrunn av
dette ble det lagt til grunn at den fremtidige organiseringen i
Oslo skulle understøtte et organisatorisk skille mellom lokalbaserte
spesialisthelsetjenester og lands-, regions- og områdefunksjoner.
Det ble videre lagt til grunn at tilbudet samlet sett skulle gi
befolkningen et styrket lokalbasert spesialisthelsetjenestetilbud,
på lik linje med befolkningen i resten av regionen. Det ble videre
forutsatt at tilbudet skulle være tilpasset storbyens spesielle
utfordringer.
Statens helsetilsyn har videre opplyst meg om
at de har hatt løpende kontakt med OUS i forbindelse med omstillingsarbeidet.
Det er etter den informasjon jeg har fått fra Statens helsetilsyn, ikke
gjort tilsynsmessige funn av alvorlig karakter som kan tilskrives
omstillingsarbeidet.
Helsetilsynet i Oslo og Akershus har imidlertid mottatt
mange bekymringsmeldinger fra ulike hold, blant annet pasienter,
tillitsvalgte, ansatte, interesseorganisasjoner m.fl. På den bakgrunn sendte
Helsetilsynet i Oslo og Akershus et brev til OUS i september 2011
hvor de stilte 16 spørsmål for å vurdere om risikovurderingene gjort
av OUS i tilstrekkelig grad fanget opp bekymringsmeldingene og ivaretok
pasientsikkerhetsarbeidet i helseforetaket. Spørsmålene dreier seg
blant annet om hvilke mål sykehuset har satt for sitt pasientsikkerhetsarbeid,
bruk av indikatorer, hvilke risikoanalyser som er gjort, samt hvilke
tiltak som er iverksatt innenfor ulike områder. Helse Sør-Øst RHF
har informert meg om at OUS har svart på spørsmålene i brev av 28. oktober
2011. Jeg har fått tilbakemelding fra Helse Sør-Øst RHF og OUS om
at spørsmålene som er stilt fra fylkeslegen både er relevante og til
hjelp for OUS i arbeidet med å utvikle og forsterke risikostyringen
i omstillingsarbeidet.
2. På hvilken måte har
departementet fulgt opp Stortingets forutsetning i Innst. S. nr.
167 (2006-2007) om å sikre bedre pasientbehandling gjennom samordningen
av sykehusene i hovedstadsområdet?
Som kontroll- og konstitusjonskomiteen skriver, fremgår
forutsetningene for sammenslåingen av St.prp. nr. 44 (2006-2007),
jf. Innst. S. nr. 167 (2006-2007). Det er særlig tre begrunnelser
som fremheves. For det første skulle sammenslåingen sikre bedre
pasientbehandling gjennom blant annet bedre ressursbruk og samordning
av sykehusene i hovedstadsområdet. For det andre skulle sammenslåingen
gi grunnlag for å styrke forskningen. Det ble også lagt til grunn
at sammenslåingen skulle gi grunnlag for bedre rekruttering av helsepersonell
til andre steder i landet (jf. svar på spørsmål 5).
Kontroll- og konstitusjonskomiteen stiller spørsmål
om hvordan departementet har fulgt opp Stortingets forutsetninger,
særlig kravet om bedre pasientbehandling, i forbindelse med samordningen
av sykehusene i hovedstadsområdet.
Helse- og omsorgsdepartementet utdypet oppdraget
til Helse Sør-Øst RHF i foretaksmøtet 30. mai 2007. Det ble gitt
en orientering om målsettingene for sammenslåingen av helseregionene
Sør og Øst og vist til forutsetningene for samordningen av sykehusene
i hovedstadsområdet, slik de fremgår av Innst. S. nr. 167 (2006-2007)
og St.prp. nr. 44 (2006-2007). Den nye regionen fikk et klart oppdrag
om å få til bedre pasientbehandling gjennom samordning av like fag-
og forskningsmiljøer, og gjennom bedre ressursbruk, både når det
gjelder økonomi og helsepersonell. Samlet sett skulle dette legge
til rette for bedre tjenester (kvalitet) og flere tjenester (kapasitet)
for hver helsekrone. Dette er sentrale sammenhenger og viktige premisser
for sammenslåingen.
Helse Sør-Øst RHF iverksatte i etterkant av
foretaksmøtet en prosess for å utarbeide en helhetlig regional strategi
for omstillingene i regionen og hovedstadsområdet. Det ble stilt
krav til og lagt vekt på åpen kommunikasjon, gode prosesser og systematisk
involvering av interessenter i forbindelse med arbeidet. Forslagene
ble sendt på høring, og ble håndtert i flere styremøter i Helse Sør-Øst
RHF gjennom 2007 og 2008. Helse Sør-Øst RHFs samlede omstillingsforslag
ble behandlet i styret for Helse Sør-Øst RHF 20. november 2008 (styresak
108/2008). Styrets vedtak i denne saken, sammen med flere styresaker
fra 2007 og 2008, utgjorde Helse Sør-Øst RHFs svar på oppdraget.
Blant de konkrete omstillingsforslagene var å dele helseregionen
inn i sykehusområder, gjøre enkelte endringer i foretaksstrukturen,
og at helsetjenesten skulle organiseres gjennom å sentralisere de
tjenestene man må, og desentralisere de tjenestene man kan.
Det ble holdt foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF 27. november
2008. I møtet ble vedtakene fra styret i Helse Sør-Øst RHF stadfestet.
Vedtakene viste at Stortingets forutsetninger om bedre pasientbehandling
gjennom samordning og bedre ressursbruk var fulgt opp av Helse Sør-Øst RHF,
og førende for omstillingene.
Helse Sør-Øst RHF har etter dette delt helseregionen
i syv sykehusområder og gjort endringer i foretaksstrukturen og
oppgavefordelingen mellom sykehusene. I sykehusområde Oslo ble Oslo universitetssykehus
HF (OUS) etablert fra 1. januar 2009. OUS består av de fire tidligere sykehusene
Ullevål sykehus, Rikshospitalet, Radiumhospitalet og Aker sykehus.
Sammenslåingen av sykehusene i hovedstaden ble vurdert som en viktig
forutsetning for å kunne samordne mange like fag- og forskningsmiljøer,
som var en sentral del av problembeskrivelsen i hovedstadsområdet.
I 2009 ble OUS drevet som separate driftsenheter,
men fra 2010 ble foretaket organisert med felles ledelse og gjennomgående
klinikker på tvers av enhetene. Styret i OUS igangsatte samtidig
et arbeid for å bedre oppgavefordelingen mellom sykehusene. Lokalsykehusfunksjonene skal
samles på Ullevål sykehus. Tilsvarende skal de mer spesialiserte
lands- og regionsfunksjonene samles på Rikshospitalet og Radiumhospitalet.
Samlingen av funksjoner og fagmiljøer på henholdsvis Ullevål sykehus,
Rikshospitalet og Radiumhospitalet skal skje i flere trinn og gjennomføres
over flere år. Deler av Aker sykehus skal utvikles til en samhandlingsarena
mellom sykehusene i hovedstadsområdet og Oslo kommune, jf. krav
stilt i foretaksmøtet i Helse Sør-Øst RHF 1. november 2010.
Samlingen av funksjoner og fagmiljøer skal styrke
kvaliteten og kapasiteten i tjenestene, styrke forskning og innovasjon
og gi bedre ressursbruk. Dette skal også gjøre tjenestene mer oversiktlige
for befolkningen og lette samhandlingen mellom sykehusene og kommunen,
i tråd med samhandlingsreformen. Helse Sør-Øst RHF mener at dette
er riktige grep for å få de ønskede effektene av sammenslåingen,
slik Stortinget forutsatte i 2007.
I oppdragsdokumentene til Helse Sør-Øst RHF for
årene 2008 til 2011 er det satt flere krav knyttet til kvalitet
i pasientbehandlingen. Disse kravene gir føringer for driften og
omstillingene av sykehusene i hovedstadsområdet. Helse Sør-Øst RHF
videreformidler disse kravene til sine underliggende helseforetak,
herunder til OUS. Jeg viser til vårt svar på spørsmål 3 som gir
en nærmere orientering om hvilke krav som er stilt til pasientbehandlingen,
samt hvordan disse er ivaretatt. Helse Sør-Øst RHF har gjennom oppfølgingsmøter
og årlig melding vist at Stortingets forutsetning om å sikre bedre pasientbehandling
har vært førende for regionenes arbeid med samordning av sykehusene i
hovedstadsområdet.
Kjernen i omstillingsarbeidet i Helse Sør-Øst
er innføring av sykehusområder, endringer i foretaksstrukturen og
oppgavefordeling mellom sykehusene, samt effektivisering av støttefunksjoner
innen administrasjon, bygg, innkjøp og IKT. Disse endringene skal,
i tråd med oppdraget for omstillingsarbeidet, sikre bedre pasientbehandling
gjennom bedre samordning og ressursbruk. Sammenslåingen til OUS
og den pågående oppgavefordelingen mellom de fire tidligere sykehusene
gjøres for å kunne realisere Stortingets forutsetninger og for å
organisere et fremtidsrettet og godt tilbud til befolkningen innenfor
bærekraftige rammer.
Det er et omfattende omstillingsarbeid som gjennomføres.
Det er selvfølgelig krevende å samle sterke fagmiljøer, forene ulike
kulturer, og tilrettelegge for dette fysisk og teknologisk, innenfor
de gitte rammebetingelsene. Kompleksiteten øker ytterligere ved
at døgnkontinuerlig drift skal videreføres samtidig med omstillingsarbeidet.
Fram mot sommeren 2011 ble det behov for en tettere
oppfølging av Helse Sør-Øst RHF fra Helse- og omsorgsdepartementets
side. Utilstrekkelige bemanningsplaner, budsjettoverskridelser og
bekymringsmeldinger har medført at departementet fra da av gjennomfører
oppfølgingsmøter med Helse Sør-Øst RHF hver 14. dag for å følge
opp og legge til rette for omstillingene (jf. svar på spørsmål 7).
3. Hvilke undersøkelser
og analyser har statsråden innhentet for å forsikre seg om at forsvarlighetskravet
opprettholdes i omstillingsperioden?
Plikten til å yte faglig forsvarlige helsetjenester er
sentral i helselovgivningen. Plikten retter seg både mot virksomheter
og helsepersonell. De regionale helseforetakene skal etter spesialisthelsetjenesteloven
§ 2-1a sørge for at befolkningen i helseregionen tilbys spesialisthelsetjenester.
Tjenestene som tilbys skal være forsvarlige, jf. spesialisthelsetjenesteloven
§ 2-2.
Sørge-for-ansvaret innebærer at helseforetakene må
planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere sin virksomhet slik
at pasientene tilbys forsvarlig helsehjelp. Dette ansvaret fremgår
også av forskrift om internkontroll i helse- og sosialtjenesten.
Videre fremgår det av helspersonelloven § 16 at helsehjelpen skal
organiseres slik at ”helsepersonell blir i stand til å overholde
sine lovpålagte plikter.” Helsepersonell er blant annet lovpålagt
å utføre sitt arbeid i samsvar med krav til ”faglig forsvarlighet
og omsorgsfull hjelp” etter helsepersonelloven § 4.
Helsetjenestene som tilbys befolkningen skal være
forsvarlige, og helsetjenesten skal systematisk arbeide for å tilby
befolkningen likeverdig tilgang til helsetjenester av best mulig
kvalitet. Dette gjelder også i forbindelse med omstillingene ved
Oslo universitetssykehus HF (OUS).
Helse- og omsorgsdepartementet følger opp helseforetakenes
kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid gjennom å sette styringskrav
i foretaksmøtene og i oppdragsdokumentene, og gjennom helseforetakenes
påfølgende rapportering på styringskravene. I foretaksmøtene er
det hvert år fra 2005 stilt krav til styrets ansvar for internkontroll
og risikostyring, til å etablere internrevisjonsordning, samt til
at tilsynsrapporter skal følges opp.
Tidligere har sykehusene i Norge i for liten
grad blitt målt på konkrete kvalitetsparametre. Jeg har derfor i
oppdragsdokumentene til de regionale helse-fore-takene for 2011
skjerpet styringskravene knyttet til kvalitet og pasientsikkerhet. Fagområder
som følges opp er blant annet hjerneslag, kreft, diabetes og fødselsomsorg. Oppdragsdokumentet
for 2011 stiller også krav om at alle sykehus skal delta i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender. Sommeren 2011 kom de
første resultatene på noen av de nye kravene. OUS sine resultater
viser at de har et forbedringspotensiale sett i forhold til landsgjennomsnittet.
På grunn av manglende styringsparametre fra tidligere år kan vi
ikke følge sykehusets utvikling over tid.
Indikatoren Tid fra henvisning til første behandling for hhv.
lungekreft, tykktarmkreft og brystkreft viser
at pasientene i 2010 ventet noe lengre på behandling ved OUS enn
i Helse Sør-Øst RHF og landet sett under ett.
Indikatoren Andel
pasienter med akutt hjerneinfarkt som får trombolyse viser
at andel trombolysebehandlinger utført på pasienter til og med 80 år
var på 10 prosent ved OUS 1. tertial 2011. Gjennomsnitt for Helse
Sør-Øst RHF var 7,1 prosent. Landsgjennomsnittet var 7,8 prosent. Indikatoren Andel fødsler med perinealruptur (fødselsrifter)
grad 3 og grad 4 blant alle vaginale fødsler viser at andel
fødselsrifter ved OUS var i 2010 1,9 prosent. Dette er bedre enn
gjennomsnittet for Helse Sør-Øst RHF og landsgjennomsnittet som
var 2,3 prosent.
Det gjøres oppmerksom på
at tallene dels er fra 2010 og dels fra 1. tertial 2011. Tall fra
2. tertial 2011 vil bli offentliggjort i løpet av kort tid
og presentert på Helsedirektoratets statistikksider. Jeg vil ettersende
dette materialet til komiteen.
Det er et mål å øke antall nasjonale kvalitetsindikatorer
slik at vi får økt kunnskap om kvaliteten i norsk helsetjeneste.
Nye indikatorer for 2012 er under vurdering. Kvalitetsindikatorer
har ulike formål, og det er et utvalg indikatorer vi følger opp
i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene.
Sommeren 2011 publiserte vi tall for 30 dagers overlevelse
etter innleggelse for henholdsvis hjerteinfarkt, hjerneslag, lårhalsbrudd
og totaldødelighet. Tallene er publisert på www.helsenorge.no og
viser resultater på sykehusnivå. Sykehusene grupperes ut fra om
de har signifikant høyere overlevelse signifikant lavere overlevelse
eller ingen signifikante avvik fra gjennomsnittet. Enhetene som
inngår i OUS er blant sykehusene på, eller over gjennomsnittet på
alle indikatorene. Unntaket er Rikshospitalet som er i en gruppe
på fem sykehus som har signifikant lavere overlevelse enn landsgjennomsnittet
på hjerneslag.
Øvrige kvalitetsindikatorer som publiseres jevnlig
på Helsedirektoratets statistikksider er blant annet andel lårhalsbruddoperasjoner
innen 48 timer og andel strykninger fra planlagt operasjon. På andel
strykninger fra planlagt operasjon har OUS hatt en positiv utvikling
fra 1. tertial 2009 til 1. tertial 2011, men OUS har fortsatt høyere
andel strykninger enn gjennomsnittet for Helse Sør-Øst RHF og landsgjennomsnittet.
På andel lårhalsbruddoperasjoner innen 48 timer har OUS hatt en
negativ utvikling fra 2009 til 2011 og resultatet for OUS er dårligere
enn for Helse Sør Øst RHF for øvrig og landsgjennomsnittet. OUS
har imidlertid hatt en positiv utvikling de siste årene på kvalitetsindikatorene korridorpasienter
og andel epikriser sendt innen 7 dager.
Oppdragsdokumentet til RHFene har siden 2007 stilt
krav om at det er et ledelsesansvar å ha gode systemer for melding
og oppfølging av uønskede hendelser. Ifølge Helse Sør-Øst RHF har
OUS meldt at de fra dag én i fusjonsprosessen har hatt et felles
overgripende registrerings- og analyseverktøy for avvik, uønskede
hendelser og forbedringsforhold. OUS har videre meldt at antall
meldte hendelser stadig øker, noe som de mener kan oppfattes som
positivt og uttrykk for en bedre meldekultur. Som ledd i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen
kartlegger alle helseforetak omfang av pasientskader ved å analysere
pasientjournaler. Foreløpige nasjonale resultater tyder på at 14,5
prosent av pasientoppholdene i landet var forbundet med skade. Ved OUS
var resultatet 10 prosent.
Som varslet i Meld. St. 16 (2010-2011) Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015),
vil jeg i løpet av 2012 legge fram en Stortingsmelding om kvalitet
og pasientsikkerhet. Måling av kvalitet og sikkerhet vil inngå som
sentralt tema i meldingen.
Som nevnt gjennomfører departementet i en periode
oppfølgingsmøter med Helse Sør-Øst RHF hver 14. dag for å følge
opp og legge til rette for omstillingene. Disse møtene har også
hatt oppmerksomhet på indikatorer for kvalitet (jf. svar på spørsmål
7).
4. Hvilke tiltak har departementet
gjort for å ivareta behovet for pasientinformasjonsflyten siden OUS
vedtok å stanse prosjektet "klinisk arbeidsflate" i april 2011?
I arbeidet med omstillingen i Oslo universitetssykehus
HF (OUS) ble det i desember 2009 igangsatt et prosjekt for å utvikle
en felles klinisk og administrativ infrastruktur for å sikre god
informasjon og samhandling om pasientbehandlingen mellom de ulike
sykehusene.
Pasientbehandlingen i OUS foregår på flere geografiske
steder, og det er derfor behov for å kunne flytte pasienter og helsepersonell
mellom disse. For å sikre god informasjon og samhandling om pasientbehandlingen
må en felles klinisk og administrativ infrastruktur etableres. Arbeidet
med å utvikle en felles klinisk og administrativ infrastruktur er
basert på gjeldende lover og retningslinjer for sikkerhet og standardisering
ved utveksling av pasientinformasjon.
Sykehusene i OUS, har fra før ulike kliniske
systemer. Målet er at helsepersonellet ved Aker sykehus, Ullevål
sykehus, Rikshospitalet og Radiumhospitalet får tilgang til all
pasientinformasjon (pasientjournaler, prøvesvar og røntgenbilder)
på tvers av sykehusene.
Helse Sør-Øst RHF inngikk i desember 2009 en rammeavtale
med Logica som skulle utvikle en dataportal som kunne knytte sammen
ulike kliniske systemer. Ledelsen ved OUS besluttet 17. desember
2009 å benytte seg av rammeavtalen og inngikk kontrakt med leverandøren
om utvikling av en ”klinisk arbeidsflate”.
En årsak til at ledelsen ved OUS valgte klinisk arbeidsflate
som løsning var at fase 1 av løsningen skulle kunne realiseres på
vesentlig kortere tid enn det som ville kreves for å samordne de eksisterende
kliniske systemene.
Systemet skulle ifølge ledelsens tidsplan være installert
og klar til bruk ved OUS 1. juni 2010 slik at det kunne støtte opp
under fusjonsprosessen. Prosjektet var imidlertid stadig forsinket noe
som også førte til kostnadsoverskridelser. Helse Sør-Øst RHF har
informert meg om at prosjektet ble besluttet stanset den 28. april 2011,
på bakgrunn av risiko i prosjektet og fordi leverandøren ikke klarte
å levere som forutsatt. Det er brukt 160 millioner kroner på prosjektet, hvorav
35-40 millioner er knyttet til elementer som ifølge Helse Sør-Øst
RHF vil bli gjenbrukt i pågående prosjekter. Det er uheldig at dette prosjektet
ikke lot seg realisere, slik at de ansatte i dag må bruke andre,
mindre brukervennlige løsninger. Helse Sør-Øst RHF har forsikret
meg om at den nye ledelsen og styret ved OUS har full oppmerksomhet
mot å finne avbøtende tiltak.
Helse Sør-Øst RHF opplyser at parallelt med klinisk
arbeidsflate-prosjektet ble det gjennomført samordnings- og harmoniseringstiltak
av underliggende systemer. I tillegg ble det etablert en midlertidig
løsning som gir helsepersonellet tilgang til pasientinformasjon
uavhengig av hvor de er. Denne løsningen innebærer at helsepersonell
kan få tilgang til pasientopplysninger ved et av de andre sykehusene.
Sikker tilgangskontroll medfører imidlertid at helsepersonellet
må logge seg inn i systemet en ekstra gang. På denne måten ivaretas
pasientinformasjonsflyten innenfor det nåværende systemet, men det
er langt mindre brukervennlig enn en felles løsning ville vært.
Helse Sør-Øst RHF opplyser at OUS fortsatt arbeider
med sikte på å slå sammen de kliniske systemene. Komponenter fra
klinisk arbeidsflate-prosjektet bli gjenbrukt og prosjektet bygger
på de systemer som er i drift ved OUS i dag. OUS har i brev til
Helsetilsynet i Oslo og Akershus framhevet fortsatt framdrift i
arbeidet med et mer velegnet og effektivt system for bruken av felles
klinisk informasjonsgrunnlag som særlig viktig for å øke pasientsikkerheten.
5. Hva har departementet
gjort for å sørge for at bemanningen ved sykehusene knyttet til
OUS er tilpasset pasientgrunnlaget?
Oslo universitetssykehus HF (OUS) har pr. i
dag om lag 17 000 årsverk og et budsjett på vel 17 milliarder kroner.
OUS har oppgaver innen pasientbehandling, forskning, utdanning og
opplæring av pasienter og pårørende. Når det gjelder pasientbehandlingen
tilbyr de nasjonale og regionale tjenester til landet og regionen.
I tillegg tilbyr de områdefunksjoner for befolkningen i hovedstadsområdet,
samt lokalsykehustjenester til om lag 240 000 av befolkningen i Oslo.
Fra 1. januar 2011 ble lokalsykehusansvaret
for en befolkning på om lag 160 000 overført fra OUS til Akershus
universitetssykehus HF (Ahus). Dette innebærer at en økende relativ
andel av pasientbehandlingen ved OUS utgjøres av de nasjonale og
regionale tjenestene.
Som en konsekvens av overføringen, reduserte Helse
Sør-Øst RHF budsjettet til OUS med 1,7 milliarder kroner i 2011,
med en tilsvarende økning av budsjettet til Ahus. Dette beløpet
var omforent mellom de to helseforetakene, og skulle ta høyde for
aktivitetsendringer og bemanningstilpasninger. I tillegg kunne OUS
gå med 400 millioner kroner i underskudd, samt at de fikk et ekstraordinært
tilskudd på 225 millioner kroner. Denne omstillingsstøtten til driften
i 2011, på til sammen 625 millioner kroner, reflekterte den resultatrisiko
OUS hadde signalisert til Helse Sør-Øst RHF i budsjettprosessen
for 2011. Beløpet inkluderte også fortsatt finansieringsbehov knyttet
til såkalt ”haleaktivitet” i forhold til pasientgrunnlaget som ble
overført til Ahus. Samlet vil OUS i perioden 2010 – 2013 bli tilført
omlag 3,6 milliarder kroner i omstillingsmidler. Dette fordeler
seg med om lag 1,5 milliarder kroner til investeringer og omlag
2,1 milliarder kroner til drift. Det er så langt ikke stilt krav
om at OUS skal ta ut gevinster knyttet til fusjonen.
Helse Sør-Øst RHF forsikret departementet om at
ledelsen ved OUS innen 15. oktober 2010 skulle utarbeide bemanningsplaner
som følge av at lokalsykehusansvaret for en befolkning på 160 000
skulle overføres til Ahus, og som følge av at budsjettet skulle
reduseres i tråd med dette. Tidsrammen ble imidlertid forskjøvet
til 15. desember 2010. Begrunnelsen for dette var at OUS prioriterte
ressursene på det felles overføringsprosjektet mellom OUS og Ahus
som var etablert i 2010, spesielt de forhold som knyttet seg til
planlegging og tilrettelegging for at overføringen kunne skje på
en trygg måte. Konsekvensen av de manglende bemanningsplanene ved
OUS var at antall søkere fra OUS til Ahus ble langt lavere enn ønsket.
På denne bakgrunn ba Helse Sør-Øst RHF i oppfølgingsmøte 14. oktober
2010 om at styrene i de to helseforetakene bekreftet at overføringstidspunktet
var 1. januar 2011. Helse Sør-Øst RHF har videre orientert om at
de både i budsjettprosessen og i sitt oppdragsdokument for 2011
stilte tydelige krav om at OUS måtte gjennomføre nødvendige bemanningstilpasninger
i 2011. Dette var også et fast tema på alle oppfølgingsmøter som
Helse Sør-Øst RHF gjennomførte med helseforetakene i hovedstadsområdet
høsten 2010.
På tross av at departementet hadde blitt informert
om at Helse Sør-Øst RHF hadde stilt tydelige krav til OUS, og at
departementet ble forsikret om at bemanningen skulle tilpasses endringer
i pasientgrunnlaget, så samsvarte ikke utviklingen i lønnsutgiftene
ved OUS våren 2011 med dette. Helse Sør-Øst RHF opplyser om at den
negative utviklingen ble tatt opp i oppfølgingsmøter med OUS i februar
2011. Helse- og omsorgsdepartementet ble informert om dette i oppfølgingsmøtet
med Helse Sør-Øst RHF i mars. Departementet understreket da på nytt
de gjeldende økonomiske rammebetingelser for 2011 som var gitt i
foretaksmøtet i januar. Departementet ga uttrykk for at utviklingen
ikke var akseptabel og ba om at Helse Sør-Øst RHF måtte ha særskilt
oppmerksomhet om utviklingen i hovedstadsområdet og at det skulle
rapporteres særskilt på dette framover. Styret for OUS gjorde på
den bakgrunn et enstemmig vedtak i styremøte 31. mars 2011 om at
det særlig måtte fokuseres på ”å mobilisere organisasjonen mot konkrete
korrigerende tiltak for å tilpasse bemanningsutvikling og kostnadsutvikling
i takt med reduksjon i aktivitet og angitt budsjettramme for 2011.
På tross av styrets vedtak fortsatte den negative utviklingen. Helse
Sør-Øst RHF satte inn ny styreleder i OUS 1. april 2011 og administrerende
direktør ved OUS fratrådte 6. juni 2011.
Rapporteringen fra Helse Sør-Øst RHF til departementet
pr. september 2011 viser at bemanningen ved OUS fortsatt ikke er
innenfor budsjettet. Helse Sør-Øst RHF har, på lik linje med departementet,
etablert ekstraordinær oppfølging hver 14. dag av helseforetakene
i hovedstadsområdet, med en særlig oppmerksomhet mot og oppfølging
av bemanningsutviklingen. Blant annet har Helse Sør-Øst RHF i samarbeid
med OUS etablert gjennomgående bemanningsrapportering ned til klinikk-
og avdelingsnivå. Arbeidet med etablering av bemanningsplaner ved
OUS har tatt tid, men er nå fullført for de fleste klinikkene. Det
forventes at bemanningsplanene for OUS i sin helhet er ferdigstilte
innen utgangen av 2011 og da i samsvar med kravene til budsjettet
for 2012. Helse Sør-Øst RHF satte inn ny styreleder og nye styremedlemmer
i styret for OUS i oktober 2011.
Per oktober 2011 angir OUS en prognose for samlet
underskudd i 2011 som er 520 mill. kr. utover de 400 mill. kr. i
underskudd som Helse Sør-Øst RHF har gitt som styringskrav. Dette
utgjør et stort antall årsverk. Helsepersonell er en knapp ressurs.
Den nåværende situasjonen er derfor en stor utfordring for hovedstadsområdet, for
resten av Helse Sør-Øst og for landet for øvrig, og heller ikke
i samsvar med forutsetningene for samordningen av sykehusene i hovedstadsområdet.
Det er etablert rapportering på endring i pasientstrømmene
mellom helseforetakene i hovedstadsområdet. Antall nyhenvisninger
og antall døgnopphold er som forventet og planlagt redusert ved
OUS og økt ved Ahus. Helse- og omsorgsdepartementet har fått nye
opplysninger i forhold til de opplysningene statsminister Jens Stoltenberg
ga i spontanspørretimen 26. oktober 2011 om nedgangen i antall døgnopphold
ved OUS. Korrigerte tall for 2010 tilsier at nedgangen i antall
døgnopphold ved OUS fra september 2010 til september 2011 er på
10 prosent, og ikke 20 prosent som departementet tidligere hadde fått
informasjon om.
6. Hvordan forsikret departementet
seg i forkant av sammenslåingen av Oslosykehusene om at OUS var
økonomisk i stand til å gjennomføre sammenslåingen uten at det gikk
ut over pasientsikkerheten?
Da Stortinget ble orientert om, og sluttet seg
til, regjeringens beslutning om å slå sammen Helseregion Sør og
Helseregion Øst og etablere Helse Sør-Øst RHF i St.prp. nr. 44 (2006-2007), var
dette på bakgrunn av en lenge erkjent problemstilling knyttet til
ressursbruken i hovedstadsområdet. Flere alternative løsninger var
utredet. Det ble forutsatt at sammenslåingen ville være et gode
for spesialisthelsetjenesten og pasientene i hele landet. Dette
ble formulert slik:
”Bedre ressursutnyttelse
og koordinering i hovedstadsområdet og mellom Helse Sør RHF og Helse
Øst RHF, vil være et gode for spesialisthelsetjenesten i hele landet
– og komme pasientene til gode. Eksempelvis vil bedre ressursutnyttelse
og samordning av sykehusene i hovedstadsområdet gi grunnlag for
bedre muligheter for rekruttering av helsepersonell og spesialister
andre steder i landet, både i og utenfor den nye regionen. Det er
identifisert betydelig gevinstpotensiale på ulike områder – både faglig
og økonomisk. Sammenslåingen vil gi langt bedre muligheter for samordning
av fag- og forskningsmiljøer…
… Det legges ikke opp til
å redusere bevilgningen til det sammenslåtte Helse Sør RHF og Helse
Øst RHF i 2007 og 2008 som følge av effektiviseringsgevinster ved
sammenslåingen. Effektiviseringsgevinstene i den nye regionen må også
komme sykehus utenfor hovedstadsregionen til gode, med spesielt
fokus på ytterkantene. Utvalget som skal utrede inntektsfordelingen mellom
helseregionene får i mandat å vurdere stordriftsfordeler ved sammenslåingen,
og ta hensyn til dette i sitt forslag til ny inntektsfordeling mellom
helseregionene, som etter planen iverksettes fra 2009… ”
Komiteens flertall (Ap, Frp, H, SV og Sp) støttet regjeringens
beslutning, og grunnlaget for denne. Flertallet støttet også regjeringens
forutsetning om at gevinster Helse Sør-Øst RHF oppnår gjennom arbeid
for å forbedre koordinering og ressursbruk, må beholdes i regionen
og komme pasientbehandlingen i hele den nye regionen til gode (Innst.
S. nr. 167 (2006-2007)).
I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp.
nr. 44 (2006-2007) ble Helse Sør-Øst RHF gitt en tilleggsbevilgning
på 100 millioner kroner. Bevilgningsøkningen ble begrunnet med hensynet
til å sikre pasientbehandlingen og gi noe bedre tid til nødvendig
effektivisering av driften.
Som nevnt fulgte Helse- og omsorgsdepartementet
opp beslutningen om sammenslåing i foretaksmøte i Helse Sør-Øst
RHF 30. mai 2007. Det ble forutsatt at styret skulle sørge for betryggende
styring og tett oppfølging av helseforetakenes økonomi for å nå
resultatkravet. Departementet var innforstått med at dette ville kunne
innebære betydelige omstillinger, og at Helse Sør-Øst RHF måtte
være innstilt på løpende effektivisering og omstilling av driften
i årene framover. Det ble lagt til grunn at nødvendige omstillingstiltak
måtte vurderes i henhold til gjeldende rammer for helseforetak og
forutsatt at omstillingsarbeidet skulle skje i samarbeid med de
ansatte og deres organisasjoner.
Helse Sør-Øst RHFs omstillingsforslag ble stadfestet
i foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF 27. november 2008. Av saken fremgår
at det i et samarbeid mellom fagmiljø og ledere ved Ullevål sykehus
og Rikshospitalet og Helse Sør-Øst RHF er gjort vurderinger av hvilke
gevinster som vil kunne realiseres ved samordning av fagmiljøene.
De fleste fagmiljøene vurderte at en samling av de høyspesialiserte
funksjonene ved de to sykehusene ville gi betydelige faglige gevinster
knyttet til pasientbehandling, forskning og utdanning. Gjennom dette
arbeidet var det også estimert et potensial for økonomisk effektivisering
av klinisk virksomhet, medisinske støttefunksjoner og ikke-medisinske
støttefunksjoner.
Departementet har fulgt opp omstillingsarbeidet i
hovedstaden gjennom det etablerte systemet med oppfølgingsmøter
med de regionale helseforetakene. I oppfølgingsmøtene blir både økonomi,
aktivitet og indikatorer for kvaliteten på pasientbehandling gjennomgått,
inklusiv budsjett for kommende år. Departementet har vært informert
om de tiltak som Helse Sør-Øst RHF har gjort gjennom budsjettet
ved omprioriteringer til Oslo universitetssykehus HF (OUS) og de to
andre helseforetakene for å bidra til omstillingen.
Magnussen-utvalget (NOU 2008:2 Fordeling
av inntekter mellom regionale helseforetak) gjennomgikk inntektsfordelingssystemet,
som er grunnlaget for fordeling av basisbevilgningen mellom de fire
regionale helseforetakene med det mål at systemet skulle sette de
regionale helseforetakene i stand til å gi et likeverdig tilbud
av spesialisthelsetjenester. Utvalgets forslag til inntektsfordelingsmodell
ble ikke påvirket av sammenslåingen av Helseregion Øst og Helseregion
Sør, men viste likevel at det var grunnlag for en omfordeling av
inntekter fra Helse Sør-Øst RHF til de tre andre regionale helseforetakene.
I stedet for en omfordeling og reduksjon i rammene til Helse Sør-Øst
RHF ble Magnussen-utvalgets forslag til ny fordeling av basisbevilgningene
til regionale helseforetak innført gjennom vekst i inntektsrammen
i 2009 og 2010 slik at rammene til Helse Sør-Øst RHF ikke ble redusert
(jf. St.prp. nr. 1 (2008-2009) og St. prp. nr. 1 (2009-2010)).
Helse Sør-Øst RHF forvalter om lag 61 milliarder
kroner, og mottar om lag 55 prosent av den samlede bevilgningen
til spesialisthelsetjenesten. OUS har et budsjett på vel 17 milliarder
kroner, i tillegg kommer de ekstra omstillingsmidlene som er stilt
til rådighet. Det er i utgangspunktet lagt til grunn at omstillingene
i hovedstadsområdet, på samme måte som ved de øvrige omstillingene
som har pågått og pågår i resten av landet, skal skje innenfor gjeldende
budsjettrammer, om nødvendig med omprioriteringer innenfor helseregionen.
Helse Sør-Øst RHF har likevel funnet det nødvendig å understøtte
prosessene ved OUS med ekstra omstillingsmidler. Som tidligere redegjort
for utgjør dette 625 millioner kroner i 2011 (jf. svar på spørsmål
5). OUS har per september 2011 estimert en overskridelse utover
dette med 520 millioner kroner. Dette innebærer en vesentlig mindre
nedjustering av ressursbruken enn forutsatt i 2011.
Totalt vil det gjennom omprioriteringer i Helse Sør-Øst
bli stilt til disposisjon omlag 3,6 milliarder kroner i perioden
2010-2013 for å lette omstillingsutfordringene for OUS til drift
og investeringer. OUS har ikke fullt ut brukt midlene som hittil
er stilt til disposisjon for omstillingsinvesteringer som var planlagt
i 2010 og 2011.
Større investeringsprosjekter er underlagt et
omfattende planleggingsregime. I forbindelse med behandlingen av
Prop. 1 S (2010-2011) har Stortinget også sluttet seg til at beløpsgrensen for
prosjekter som skal forelegges departementet settes ned fra 1 milliard
kroner til 500 millioner kroner. Videre vil de regionale helseforetakene fra
og med 2011 underlegges en fireårig prøveordning med ekstern kvalitetssikring
av konseptfaseutredninger, tilsvarende den statlige KS1-ordningen.
Større investeringsprosjekter i OUS vil måtte fremmes i tråd med
denne ordningen.
Midlene som stilles til rådighet for OUS til
driften eller som OUS bruker utover rammen, gir mindre handlingsrom
til investeringer for de andre helseforetakene i Helse Sør-Øst.
Foreløpig har dette ikke gått ut over framdriften i gjennomføringen
av planlagte investeringer i regionen, men Helse Sør-Øst RHF har
opplyst at det er bekymring blant øvrige helseforetak i regionen om
at dette kan komme til å skje dersom ikke OUS tilpasser seg til
rammen (jf. svar på spørsmål 8).
7. Hvordan følger departementet
opp rapporteringen fra OUS og Helse Sør-Øst RHF med tanke på å oppfylle
Stortingets forutsetninger til gjennomføringen, og hvordan er Stortinget
informert om dette?
Helse- og omsorgsdepartementet har fulgt opp omstillingsarbeidet
i hovedstaden svært tett gjennom oppfølgingsmøter. Siden juni i
år har det blitt gjennomført oppfølgingsmøter med Helse Sør-Øst
RHF hver 14. dag. Tema for møtene er bl.a. indikatorer for aktivitet,
kapasitet, utvikling i ventetider og kvalitet, bemanning, sykefravær,
arbeidsmiljø og økonomi (drift og investeringer). Helse Sør-Øst
RHF har etablert et tilsvarende intensivert opplegg for oppfølging
av de tre helseforetakene i hovedstadsområdet (Oslo universitetssykehus
HF (OUS), Vestre Viken HF og Akershus universitetssykehus HF (Ahus)).
I tråd med plan- og meldingssystemet for de
regionale helseforetakene jf. Ot.prp. nr 66 (2000-2001), helseforetakloven
§ 34, vedtektene for regionale helseforetak § 15, samt Stortingets
forretningsorden og bevilgningsreglementet, rapporterer departementet
til Stortinget gjennom de årlige budsjettproposisjonene.
Det ble rapportert om omstillingen i hovedstadsområdet
i St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Helse- og omsorgsdepartementet,
Prop. 1 S (2009-2010) og Prop. 1 S (2010-2011). Stortinget ble sist
informert gjennom Prop. 1 S (2011-2012). I tillegg har jeg besvart
spørsmål fra Stortinget. Jeg har også holdt en redegjørelse for
Stortinget 9. juni 2011 og vil besvare en interpellasjon fra representanten
Dåvøy om situasjonen ved OUS 28. november 2011.
Helse Sør-Øst RHF har etablert et eget oppfølgingsregime
for de tre sykehusene i hovedstadsområdet, med hyppig rapportering
og koordineringsmøter, hvor det blant annet fokuseres på følgende:
pasientsikkerhet,
tilgjengelighet, fristbrudd, ventetider og totalutnyttelse av kapasitet
i hovedstadsområdet
risikotilpasset oppfølgingsregime i det
enkelte foretak
månedlige risikovurdert prognose og avvikshåndtering
arbeidsmiljøet
utvikling i antall ansatte, etablering
av et bemanningsnivå som er tilpasset rammene
kommunikasjon med ansatte, brukere og samarbeidspartnere
etablering av Samhandlingsarena Aker
oppfølging av planlagte endringsprosesser
og omstillingseffekter
Jeg har holdt foretaksmøter i Helse Sør-Øst
RHF hvor det er stilt krav til omstillingene i hovedstadsområdet
11. november 2010, 31. januar 2011, 15. juni 2011, 23. september
2011. Det er også tidligere holdt foretaksmøter hvor det er stilt
krav til omstillingen i hovedstadsområdet 30. mai 2007, 17. desember
2007, 24. januar 2008, 5. juni 2008, 27. november 2008 og 26. januar
2009.
8. Hvordan har statsråden
forsikret seg om at omstillingen ved OUS ikke rammer pasienttilbudet
i resten av helseregionen?
De midlene som Helse Sør-Øst RHF har stilt til rådighet
for Oslo universitetssykehus HF (OUS) til å håndtere omstillingen
inkl. overskridelsene i forhold til budsjett representerer delvis
innsparinger og opparbeidet likviditetsreserve i det regionale helseforetaket,
og delvis nye midler som i budsjettet for 2011 ble prioritert inn
mot omstillingene i hovedstaden. Helse Sør-Øst RHF har etablert
og fastholder prinsipper for likviditetsstyring som innebærer at
de helseforetakene som har opparbeidet overskudd (og dermed likviditetsreserver),
beholder disse midlene til eget bruk og etter egen prioritering.
Midlene kan nyttes til nye oppgaver, økt forskning, framtidige investeringer,
til nedbetaling av gjeld eller som en reserve. Å gjenopprette budsjettstyring
og få på plass bemanningsplaner ved OUS er imidlertid avgjørende
for å unngå å påvirke likviditeten negativt ved de øvrige helseforetakene
i Helse Sør-Øst.
Jeg har så langt ikke informasjon som skulle
tilsi at omstillingene ved OUS rammer tjenestene til befolkningen
i Oslo eller til befolkningen i resten av helseregionen og resten
av landet negativt. Jeg har heller ikke mottatt opplysninger som skulle
tilsi at pasientsikkerheten ved de øvrige helseforetakene i Helse
Sør-Øst ikke blir godt nok ivaretatt.
Selv om forslaget til statsbudsjettet for 2012
legger opp til økte rammer for behandlingstilbudet i spesialisthelsetjenesten,
så vil det være behov for store omstillinger også i årene framover
som følge av økning i folketall, og av at behandlingsmulighetene
og behovene endres.
Oslo universitetssykehus HF er landets største helseforetak
med viktige funksjoner for hele landet innenfor spesialisert behandling,
forskning, utdanning og innovasjon. Jeg er ikke minst av den grunn
svært opptatt av de omstillingene som nå gjennomføres, og som skal
bidra til å gi befolkningen et bedre tilbud gjennom bedre samordning,
bedre oppgavefordeling og bedre ressursbruk. Jeg oppfatter at det
ikke er uenighet om målene for samordningen av sykehusene i Oslo
universitetssykehus HF. Store omstillinger er også gjennomført ved
flere av landets større helseforetak, og selv om disse omstillingene
også var krevende da de pågikk, har disse omstillingene hatt positiv
effekt i forhold til ressursbruk, pasienttilbud og arbeidsmiljø.
Jeg har hatt flere møter med de ansattes organisasjoner, og jeg
tar på alvor de bekymringsmeldingene som de formidler. Jeg vil fortsatt
følge omstillingene ved Oslo universitetssykehus HF og resten av
hovedstadsområdet nøye.
Vedlegg
Brev fra Helsetilsynet i Oslo og Akershus til OUS
av 19.09. 2011
Svar fra OUS til Helsetilsynet i Oslo og Akershus
av 28.10. 2011