Salgslagenes rolle som offentlig forvalter

Komiteen merker seg at salgslagsstrukturen ikke er endret i perioden siden forrige melding. Det er fremdeles fem salgslag i hvitfisksektoren: Skage-rakfisk, Rogaland Fiskesalgslag, Vest-Norges Fiskesalgslag, Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag og Norges Råfisklag, i tillegg til ett i pelagisk sektor: Norges Sildesalgslag. De seks fiskesalgslagene er private rettssubjekter, organisert som samvirke der kun fiskere kan være medlemmer. Komiteen viser til at salgslagene har enerett på all førstehånds omsetning av råfisk mv. i Norge. Salgslagene har i tillegg en stadig større rolle som offentlig forvalter på flere ulike områder. Komiteen merker seg at regjeringen peker på at det er viktig å være oppmerksom på problemstillingen rundt den stadige styrkingen av salgslagenes rolle som offentlig forvalter. Komiteen merker seg at departementet ikke finner at grensen for hvor stor forvaltningsmyndighet en organisasjon som er reservert for fiskere bør kunne ha, overskrides pr. i dag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at inntjeningen til de enkelte salgslagene viser til dels store variasjoner fra år til år. Dette skyldes flere faktorer som fremkommer gjennom de årsberetninger som er en del av meldingen. Disse medlemmer mener dette gir en god og nyttig kunnskap om driften ved de forskjellige salgslagene og viser til fulle at det jobbes på mange felter innen salgslagene.

Meklingsinstans og arbeidsgruppa råfisklov

Komiteen viser til at prøveprosjektet med en egen meklingsinstans med to meklingsnemnder – en for hvitfisk og en for pelagisk fisk – ble evaluert i 2009. For å følge opp evalueringen bestemte departementet å opprette en arbeidsgruppe som skulle se på erfaringene fra prøveordningen med meklingsinstans og en oppdatering av råfiskloven i henhold til utviklingen av salgslagssystemet etter at loven ble vedtatt i 1951. Mandatet for arbeidsgruppa har vært avgrenset av at hovedtrekkene i salgslagssystemet og omsettingsmonopolet skal få ligge fast. I dette ligger det at det fremdeles skal fastsettes minstepris for fisk i første hånd, og at dette således skulle være en gjennomgang av tekniske forhold i råfiskloven. Komiteen viser til at arbeidsgruppa overleverte sine anbefalinger i rapport 26. oktober 2011. Rapporten er tilgjengelig på Fiskeri- og kystdepartementets hjemmesider. Arbeidsgruppa foreslår å erstatte dagens lov om omsetning av råfisk (råfiskloven) med en ny moderne lov som er harmonisert med havressursloven og deltakerloven. Arbeidsgruppa mener at det fremdeles som hovedregel skal fastsettes en minstepris. Formålet med minstepris skal være å oppnå en rimelig fordeling av inntekt fra markedet mellom fisker og industri. En samlet arbeidsgruppe foreslår at minstepris skal bestemmes etter forhandlinger mellom fiskesalgslaget og de andre partene, dvs. industriorganisasjonene. Rapporten har vært på høring, og departementet arbeider nå med å følge opp høringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil i den forbindelse vise til begrensningene i mandatet til arbeidsgruppen som skulle se på følgende punkter:

• Erfaringene fra prøveordningen med en meklingsinstans ved uenighet om fastsetting av minstepris på førstehåndsomsetning av fisk, og eventuelt å foreslå tiltak

• Oppdatering av råfiskloven i sett i forhold til utviklingen i salgslagene etter at loven ble vedtatt i 1951

De begrensninger som her fremkommer knyttet til arbeidsgruppens mandat, gjør at man ikke hadde mulighet til å gå inn i de mer markedsøkonomiske utfordringene dette systemet medfører. Ei heller gjorde mandatet det mulig å se på andre omsetnings- og oppgjørsmodeller knyttet til førstehåndsomsetningen. I den forbindelse vil disse medlemmer vise til det høringsbrev som er sendt næringskomiteen fra FHL (Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening), datert 10. mai 2012, der det fremkommer følgende uttalelse:

«Vi viser til Stortingsmelding 16 (2011–2012) Gjennomføring av råfisklova og fiskeeksportlova i 2009 og 2010. I forbindelse med meldingen orienterer regjeringen om at det er igangsatt et påkrevd arbeid med endringer i råfiskloven. I denne forbindelse har et partssammensatt utvalg vurdert behov for endringer i råfiskloven. Konklusjonene fra arbeidet og de ulike organisasjonenes standpunkt i arbeidsgruppen er gjengitt i meldingen. Det kommer imidlertid ikke frem at FHL og NSL sine representanter i utvalget ba om større endringer enn det som flertallet mente det var rom for å diskutere innenfor rammene av mandatet. Representantene fra fiskeindustrien pekte på at det er behov for robuste markedsplasser, og at salgslagene også har viktige posisjoner i forhold til ressursdokumentasjon, sporing m.m. Problemet med råfiskloven er ikke primært at vi har organisering via salgslag, men den maktskjevhet som ligger i at den ene part eier salgslagene, og har lovbeskyttet rett til å diktere handelsbetingelser og priser. For å skape robuste salgslag er det derfor viktig at det gjøres endringer med dette fundamentet, og at salgslagene ikke er partseid. FHL har derfor i utvalgsarbeidet vært opptatt av å få vurdert et endret eierskap til salgslagene etter modell fra Norges Sjømatråd, og en endring av styringen av salgslagene slik at alle deler av næringen deltar i de styrende organer. En slik endring vil etter vårt syn over tid bidra til å skape en sterkere legitimitet rundt en organisert førstehåndshandel, og vil i tillegg gjøre ulike konflikthåndteringsorganer som meklingsnemnder, voldgiftsordninger etc. Overflødige.»

Disse medlemmer støtter den bekymring som fremkommer i dette høringsbrevet og ber regjeringen igangsette en bredere gjennomgang av råfiskloven med tanke på en modernisering og ikke minst et sterkere skille mellom de forvaltningsmessige og regulatoriske oppgavene som tilligger salgslagene og den rent forretningsmessige delen av virksomheten. Dagens system der den ene parten kan sitte og diktere en minstepris uavhengig av den markedssituasjon en befinner seg i, er ikke til fordel verken for kjøper eller fisker i det lange løp. I tillegg til dette forvalter også salgslagene en del tilskuddsordninger, der det er særlig føringstilskuddet som er det dominerende.

Ordninga med fangstsertifikat

Komiteen viser til at Den europeiske unionen (EU) fra 1. januar 2010 innførte en ordning med fangstsertifikat for eksport av fisk mv. for å hindre UUU-fiske (ulovlig, urapportert og uregulert fiske). Eksporten fra Norge har for det meste gått uten problem. Høsten 2011 innførte danske styresmakter et UUU-gebyr av en slik størrelse at det vekket bekymring hos næringen. Komiteen merker seg at saken er gitt høy prioritet av norske styresmakter og at en håper å finne fram til en rimelig løsning.

I internasjonal sammenheng er det bred støtte til initiativ som har som formål å motvirke UUU-aktivitet. Komiteen er tilfreds med at det fra norsk side jobbes for at mulige krav som blir stilt til fangstsertifikat ved import av sjømat harmoniseres globalt, både for at tiltakene skal være effektive i kampen mot UUU-fiske og for å bidra til at markedstilgangen for norsk fisk og fiskevarer blir forutsigbar. Komiteen sier seg enig i at det er svært viktig at krav til import av sjømat ikke virker som unødige handelshindringer.

Kontroll

Komiteen konstaterer at salgslagene har fått et stadig større ansvar for ressurskontrollen, og viser til at den nye havressursloven som ble vedtatt i 2008, gir salgslagene et større ansvar og videre hjemler når det gjelder den nasjonale ressurskontrollen. Komiteen er tilfreds med at departementet nå har kartlagt innholdet og omfanget av kontrollarbeidet i de ulike salgslagene. Komiteen merker seg at denne gjennomgangen av salgslagenes kontrollarbeid har avdekket til dels store ulikheter salgslagene imellom med tanke på kontroll.

Komiteen ser positivt på at det på bakgrunn av den nå gjennomførte evalueringen skal arbeides videre med salgslagenes rolle i den nasjonale ressurskontrollen, både i den årlige strategiske risikovurderingen og på andre måter. Komiteen er tilfreds med at departementets mål er en adekvat og lik kontroll, basert på risikovurderinger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti finner grunn til å påpeke de store variasjonene salgslagene imellom når det gjelder kontrollarbeidet. Det varierer til dels svært mye når det gjelder bruk av både personell og ressurser på dette feltet. Det er svært viktig at man klarer å få til en ens praksis og arbeidsmetodikk når det gjelder kontrollarbeidet. Det er viktig at man har en ens praksis og forståelse av hvordan dette arbeidet skal gjennomføres. Disse medlemmer mener at det kan være mye å hente knyttet til kompetanse og bedre økonomisk utnyttelse av de midlene en rår over med et tettere samarbeid salgslagene imellom og med Fiskeridirektoratet. Dette tas opp som et tema i meldingen, og disse medlemmer forventer at det igangsettes et mer omfattende arbeid for å få en mer ensrettet praksis på plass når det gjelder kontroll.

Gjennomføring av fiskeeksportloven

Komiteen viser til at selskapet Norges sjømatråd AS er et statlig aksjeselskap der Fiskeri- og kystdepartementet forvalter eierskapet og har det overordnede ansvaret for at virksomheten drives i samsvar med politiske mål og rammevilkår. Komiteen viser til at Sjømatrådet er sjømatnæringens felles markedsføringsorgan, og endret navn fra Eksportutvalget for fisk til Norges sjømatråd AS 1. januar 2012. Dette ble gjort da navnet Eksportutvalget for fisk ikke fortalte tydelig hva virkeområdene til selskapet var, og det nye navnet blir sett på som mer dekkende.

Komiteen viser til at norsk sjømat er en av våre viktigste eksportvarer, nest etter olje og gass. Norge eksporterer nå sjømat til 140 land over hele verden. Komiteen er tilfreds med at markedsavgiften for all eksport av fisk og fiskevarer nå er satt til 7,5 promille, noe som har gitt økte ressurser til markedsføring av norsk sjømat.