Presidentskapet viser til merknadene
ovenfor og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
I
Stortingets forretningsorden
Kapittel 1 Hvordan Stortinget konstituerer seg
§ 1 Konstituering etter stortingsvalg
Når Stortinget trer sammen etter et stortingsvalg, overtar
etter anmodning presidenten i forrige storting midlertidig presidentstillingen.
Er vedkommende ikke til stede, overtas etter anmodning presidentstillingen
midlertidig av, i prioritert rekkefølge:
1. Den av det forrige
stortings visepresidenter som rangerte høyest.
2. Den av de tilstedeværende representanter
som lengst har vært medlem av Stortinget. Dersom to eller flere
har vært medlemmer av Stortinget like lenge, har den fortrinnsrett
som er eldst av år.
Presidenten foretar navneopprop og mottar representantenes
og vararepresentantenes fullmakter. Stortingets reglement godkjennes.
Meldte forfall og permisjonssøknader refereres og avgjøres.
Det velges en komité til å gjennomgå fullmaktene
(fullmaktskomiteen). I fullmaktskomiteen skal gruppene så vidt mulig
være forholdsmessig representert. Sammen med fullmaktene behandler
komiteen innstillingen fra den forberedende fullmaktskomité. Inntil
fullmaktene er godkjent, har representantene midlertidig sete og
stemme.
Etter at innstillingen fra fullmaktskomiteen
er ferdigbehandlet, velger Stortinget presidenter og sekretærer
(jf. § 6).
Deretter erklærer presidenten Stortinget for
lovlig konstituert og gir melding til Kongen om dette.
Ved omvalg og nye valgoppgjør som Stortinget påbyr
etter valgloven §§ 13-3 og 14-1, skal fullmaktene prøves så snart
som mulig.
§ 2 Konstituering av følgende storting i samme valgperiode
Når de følgende storting i samme valgperiode trer
sammen, gjelder reglene om konstituering i § 1 første, annet, fjerde
og femte ledd tilsvarende.
§ 3 Den forberedende fullmaktskomité
I siste stortingssesjon i valgperioden velger Stortinget,
etter innstilling fra valgkomiteen, blant representantene en komité
til foreløpig prøving av fullmaktene for representantene og vararepresentantene
i det nye storting (den forberedende fullmaktskomité). Samtidig
velger Stortinget også like mange vararepresentanter som representanter,
og komiteens leder og nestleder. I komiteen bør partigruppene så
vidt mulig være forholdsmessig representert.
Som sekretær for komiteen fungerer en tjenestemann
i Stortingets administrasjon, etter nærmere bestemmelse av komiteen.
Den forberedende fullmaktskomité trer sammen etter
innkalling fra lederen. Den skal så langt det er nødvendig gjennomgå
og gjøre rede for innholdet av de dokumentene som i henhold til valgloven
er innkommet til Stortinget, og for alle klager og ankemål som er
sendt inn i rett tid, i den grad de angår fullmaktsavgjørelsene.
Komiteen har på vegne av Stortinget fullmakt til å fremskaffe alle
opplysninger som den finner nødvendig for dette.
Før Stortinget trer sammen, skal den forberedende
fullmaktskomité ha levert en foreløpig innstilling til Stortingets
administrasjon om alle valg- og fullmaktsspørsmål som en må regne med
kan få innvirkning på sammensetningen av det nye storting. Dagen
før det nye storting trer sammen, slutter den forberedende fullmaktskomité
å fungere.
Må den forberedende fullmaktskomité gi sin foreløpige
innstilling om godkjennelse eller forkastelse av fullmaktene før
den ennå har rukket å fremskaffe nødvendige opplysninger om hver
enkelt fullmakt, skal den i innstillingen gjøre særskilt rede for
årsakene til forsinkelsen, samt når et endelig resultat kan foreligge.
Den foreløpige innstillingen og alle bilagene
til den skal i registrert stand legges frem for fullmaktskomiteen
i det nye storting straks denne komiteen trer sammen (jf. § 1).
Innstillingen må ikke offentliggjøres av den forberedende fullmaktskomité.
§ 4 Representantenes plassering i stortingssalen
I stortingssalen tar representantene plass etter den
alfabetiske rekkefølgen av valgdistriktene.
§ 5 Permisjon
Søknad om permisjon for representantene behandles
av Stortinget etter innstilling av presidentskapet. Gjennom Stortingets
administrasjon gis fungerende president melding om kortere forfall.
Representanter som har hatt permisjon, skal melde seg til Stortingets
administrasjon når de kommer tilbake.
Kapittel 2 Presidentene og sekretærene
§ 6 Valg av presidenter og sekretærer
Ved begynnelsen av et nytt storting velger Stortinget
president, første visepresident, annen visepresident, tredje visepresident,
fjerde visepresident, femte visepresident, sekretær og visesekretær.
Ved det første valget av Stortingets president
og visepresidenter i valgperioden foregår avstemningene ved sedler
uten underskrift. Ved senere valg i samme valgperiode foregår avstemningene
etter § 58 første ledd bokstav a, med mindre vilkårene for avstemning
ved sedler uten underskrift i § 58 første ledd bokstav d er oppfylt.
Ved valg av presidenter og sekretærer kreves vanlig
flertall, dvs. over halvparten av de avgitte stemmene. Oppnår ingen
av kandidatene slikt flertall ved første valg eller ved fritt omvalg, foretas
bundet omvalg mellom de to kandidatene som har fått størst stemmetall,
jf. § 59 annet ledd.
Dersom minst en femtedel av representantene sender
skriftlig krav til presidenten om nytt valg av Stortingets president
eller en visepresident, skal Stortinget foreta slikt valg.
§ 7 Stortingets presidentskap
Stortingets president og fem visepresidenter danner
Stortingets presidentskap. Stortingets president er presidentskapets
leder. Første visepresident er nestleder.
Presidentskapet er beslutningsdyktig når minst tre
av medlemmene er til stede. På vegne av presidentskapet leder stortingspresidenten
arbeidet i Stortinget. Når Stortinget ikke er samlet, kan stortingspresidenten
treffe nødvendige avgjørelser som ellers tilligger presidentskapet.
§ 8 Presidentens, visepresidenters eller sekretærers
forfall
Kan Stortingets president ikke utøve vervet
på grunn av forfall, fungerer første visepresident som midlertidig
stortingspresident. Får stortingspresidenten eller en av visepresidentene
langvarig forfall, kan Stortinget velge midlertidig president for
den tid fraværet varer.
Det kan velges midlertidig sekretær i stedet
for en sekretær som får langvarig forfall.
§ 9 Ledelse av Stortingets møter
Stortingets president leder Stortingets møter. Stortingspresidenten
kan overlate møteledelsen til en visepresident eller en midlertidig
president som er valgt etter § 8 første ledd eller en settepresident
som Stortinget har valgt for en kortere tid. Visepresident, midlertidig
president og settepresident har som møteleder den samme myndighet
som stortingspresidenten.
Visesekretæren kan fungere som midlertidig sekretær.
Den presidenten som leder møtet, kan ikke samtidig
delta i debatten om en sak. En som har deltatt i debatten om en
sak, kan ikke lede møtet under den videre debatten om saken.
Kapittel 3 Stortingets komiteer
§ 10 Valgkomiteen
Umiddelbart etter at Stortinget har konstituert seg,
velges en valgkomité på 37 medlemmer. I den bør partigruppene så
vidt mulig være forholdsmessig representert. Det bør også tas hensyn
til en fordeling etter valgdistrikter. Valgkomiteen bestemmer hvordan
Stortingets faste komiteer skal være sammensatt.
Valgkomiteen gir innstilling om alle valg som Stortinget
gir den i oppdrag å forberede. Innstillingen skal gjøres ferdig
snarest mulig etter at oppdraget er gitt.
Valgkomiteens medlemmer fungerer i hele valgperioden.
I tilfelle av avgang erstattes vedkommende ved nytt valg snarest
mulig.
Stortinget velger også varamedlemmer til valgkomiteen,
etter prinsippene angitt i første ledd. Varamedlemmer innkalles
ved ethvert forfall blant komiteens medlemmer.
§ 11 Stortingets faste komiteer
Stortinget kan når som helst beslutte å endre antall
faste komiteer eller antall medlemmer av komiteene.
Hvis ikke Stortinget bestemmer noe annet, skal komiteene
ha uforandret sammensetning på alle storting i samme valgperiode,
med mindre partigruppene foreslår endringer som gjelder representanter
fra egen gruppe eller avgang blant medlemmene gjør det nødvendig
å foreta endringer.
§ 12 Stortingets fagkomiteer
Samtlige representanter unntatt Stortingets
president fordeles på disse fagkomiteene:
1. Arbeids- og sosialkomiteen
2. Energi- og miljøkomiteen
3. Familie- og kulturkomiteen
4. Finanskomiteen
5. Helse- og omsorgskomiteen
6. Justiskomiteen
7. Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen
8. Kommunal- og forvaltningskomiteen
9. Kontroll- og konstitusjonskomiteen
10. Næringskomiteen
11. Transport- og kommunikasjonskomiteen
12. Utenriks- og forsvarskomiteen
§ 13 Sammensetning av fagkomiteene
Straks etter at valgkomiteen er nedsatt, oppnevner
den medlemmene til Stortingets fagkomiteer.
Alle partigrupper skal ha medlem i kontroll-
og konstitusjonskomiteen. For øvrig bør gruppene så langt som mulig
være forholdsmessig representert i komiteene. Partigrupper som ikke
har fått medlem i alle komiteer etter denne fordelingen, kan kreve
at gruppens medlem i kontroll- og konstitusjonskomiteen også oppnevnes
som medlem av en av de andre fagkomiteene. Valgkomiteen gir Stortinget
trykt melding om oppnevnelsene.
§ 14 Saksfordelingen mellom fagkomiteene
Hovedregelen for saksfordelingen mellom fagkomiteene
er:
1. Arbeids- og sosialkomiteen:
Saker om arbeidsmarked og arbeidsmiljø, arbeidsrettete ytelser, pensjoner,
sosiale stønader og politikk overfor funksjonshemmede.
2. Energi- og miljøkomiteen: Saker om olje,
energi, vassdrag, miljøvern og regional planlegging.
3. Familie- og kulturkomiteen: Saker om
familie, barn og ungdom, likestilling mellom kvinner og menn, forbrukersaker
og saker om kultur.
4. Finanskomiteen: Saker om økonomisk politikk,
penge- og kredittpolitikk, finans- og kredittvesen, finansadministrasjon,
rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner, skatter og avgifter
til statskassen, statsgaranti ved eksport mv., folketrygdens inntekter,
inntektspolitikk (unntatt jordbruksavtalen) og regnskaps- og revisjonslovgivning.
Om behandlingen av statsbudsjettet og nasjonalbudsjettet vises til § 41.
5. Helse- og omsorgskomiteen: Saker om helsetjenester,
pleie- og omsorgstjenester, folkehelsearbeid, rusmiddelpolitikk
og legemidler.
6. Justiskomiteen: Saker om rettsvesen,
kriminalomsorg, politiet, sivile vernepliktige, andre justisformål,
sivil beredskap, rettferdsvederlag, alminnelig forvaltningslovgivning,
straffelovgivning, prosesslovgivning og alminnelig sivillovgivning.
7. Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen: Saker
om kirke, utdanning og forskning, herunder forskning for landbruk,
fiskeri og næringsliv.
8. Kommunal- og forvaltningskomiteen: Saker om
kommunal forvaltning, regional- og distriktspolitikk, innvandringspolitikk,
boligforhold, bygningssaker, nasjonale minoriteter, samiske spørsmål
unntatt reglene om valg til Sametinget, saker om organisering og
virkeområde for statlig forvaltning, statens fellesadministrasjon,
statlig personalpolitikk, herunder lønnsforhold, og partistøtte.
9. Kontroll- og konstitusjonskomiteen:
Grunnlovssaker, valglovgivning og bevilgninger til Stortinget og
til Det Kongelige Hus. Saker om Stortingets kontroll med forvaltningen,
jf. § 15 første ledd. Saker der Stortinget skal ta stilling til hvorvidt
konstitusjonelt ansvar skal gjøres gjeldende, herunder om Stortingets
ansvarskommisjon skal anmodes om å foreta nødvendige undersøkelser
for å klarlegge grunnlaget for slikt ansvar, jf. § 15 annet og tredje
ledd og § 42. Komiteen skal også gjennomgå og gi innstilling til
Stortinget om:
a) statsrådets
protokoller mv., jf. Grunnloven § 75 bokstav f,
b) regjeringens årlige melding om oppfølgingen av
stortingsvedtak som inneholder en anmodning til regjeringen, og
om behandlingen av representantforslag som er vedtatt oversendt regjeringen
til utredning og uttalelse,
c) dokumenter fra Riksrevisjonen, og andre
saker om Riksrevisjonens virksomhet,
d) meldinger fra Stortingets ombudsmann
for forvaltningen, og andre saker om ombudsmannens virksomhet,
e) meldinger fra Ombudsmannsnemnda for
Forsvaret og Ombudsmannsnemnda for sivile vernepliktige,
f) meldinger fra Stortingets kontrollutvalg
for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste, og andre
saker om utvalgets virksomhet, og
g) rapporter fra Stortingets ansvarskommisjon
og stortingsoppnevnte granskingskommisjoner.
10. Næringskomiteen: Saker om nærings-,
industri- og handelsvirksomhet, skipsfart, statlig eierskapspolitikk,
konkurranse- og prispolitikk, landbruk, jordbruksavtalen, matpolitikk,
fiskeri, fangst, akvakultur og laksefiske.
11. Transport- og kommunikasjonskomiteen: Saker
om innenlands transport, post, telekommunikasjoner, elektronisk
kommunikasjon og oppgaver under Kystverket.
12. Utenriks- og forsvarskomiteen: Saker
om utenrikske forhold, militært forsvar, utviklingshjelp, saker
som angår norske interesser på Svalbard eller i andre polarområder
og – i alminnelighet – saker som gjelder avtaler mellom den norske
stat og andre stater eller internasjonale organisasjoner.
§ 15 Nærmere om kontroll- og konstitusjonskomiteen
En tredjedel av medlemmene i kontroll- og konstitusjonskomiteen
kan beslutte at komiteen skal anmode en statsråd om å fremskaffe
ønskete opplysninger om forhold som omfattes av Stortingets kontroll
med forvaltningen. En tredjedel av komiteens medlemmer kan deretter
beslutte at komiteen skal ta en sak om slik kontroll opp til behandling,
og selv foreta ytterligere undersøkelser i forvaltningen som anses
nødvendig for dette.
En tredjedel av medlemmene i kontroll- og konstitusjonskomiteen
kan kreve at komiteen av eget tiltak skal ta en sak om eventuelt
konstitusjonelt ansvar opp til behandling, jf. lov 5. februar 1932
nr. 1 om ansvar for handlinger som påtales ved Riksrett og lov 5.
februar 1932 nr. 2 om rettergangsmåten i riksrettssaker.
Dersom kontroll- og konstitusjonskomiteen finner
at forhold i en ekstern henvendelse vedrørende brudd på konstitusjonelle
plikter ikke kan påtales ved riksrett, skal henvendelsen oversendes
rette påtalemyndighet. Komiteen kan dessuten vedta at en henvendelse
ikke skal fremlegges for Stortinget når de forholdene henvendelsen
omhandler, åpenbart ikke kan føre til ansvar. Henvendelsen skal
legges frem for Stortinget ved innstilling dersom en tredjedel av komiteens
medlemmer krever det. Den som har fremmet henvendelsen, skal underrettes
om utfallet av behandlingen.
Før andre komiteer avgir en innstilling der
det fremmes forslag om at konstitusjonelt ansvar skal gjøres gjeldende
eller forslag om at Stortingets ansvarskommisjon skal iverksette
undersøkelser, skal utkast til innstilling fra vedkommende komité
forelegges kontroll- og konstitusjonskomiteen til uttalelse.
En tredjedel av komiteens medlemmer kan kreve at
det avholdes komitéhøring i kontrollsaker. Som kontrollsak regnes
alle saker som behandles av kontroll- og konstitusjonskomiteen,
med unntak av saker som gjelder grunnlovsendring, bevilgninger eller
valglovgivning.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal gi innstilling
til Stortinget om alle saker den tar opp til behandling. Komiteen
avgjør i det enkelte tilfellet om den skal forelegge utkast til
innstilling for berørte fagkomiteer til uttalelse før innstillingen
avgis.
Komiteen fastsetter nærmere regler for sitt
sekretariat, herunder om sekretariatets arbeidsoppgaver, og den
bruk de enkelte medlemmene kan gjøre av det.
§ 16 Den utvidete utenriks- og forsvarskomité
I tillegg til komiteene nevnt i § 12, oppnevner valgkomiteen
også en utvidet utenriks- og forsvarskomité.
Den utvidete utenriks- og forsvarskomité har
til oppgave å drøfte med regjeringen viktige spørsmål vedrørende
utenrikspolitikk, handelspolitikk, sikkerhetspolitikk og beredskap, herunder
terrorberedskap. Slik drøftelse bør finne sted før viktige beslutninger
fattes. I særlige tilfeller kan komiteen avgi innstilling til Stortinget.
Den utvidete utenriks- og forsvarskomité består av
de ordinære medlemmene av utenriks- og forsvarskomiteen, Stortingets
president og lederne i partigruppene (med mindre de allerede er medlemmer
av komiteen). Valgkomiteen kan, etter anmodning fra en gruppe, oppnevne
ytterligere medlemmer dersom den finner at hensynet til gruppenes
forholdsmessige representasjon tilsier det.
Stortingets første visepresident er varamedlem for
Stortingets president, og nestlederne i partigruppene er varamedlemmer
for lederne i partigruppene. Presidentskapet kan, etter anmodning fra
vedkommende gruppe, bestemme at en vararepresentant som møter i
utenriks- og forsvarskomiteen, skal møte også i den utvidete utenriks-
og forsvarskomité.
Lederen kaller sammen komiteen når vedkommende
mener det er nødvendig, eller når statsministeren, utenriksministeren
eller en tredjedel av komitémedlemmene anmoder om det. Tilsvarende
gjelder når forsvarsministeren anmoder om det i viktige beredskapsmessige spørsmål,
eller når justisministeren anmoder om drøftelse av spørsmål vedrørende
terrorberedskap.
Forhandlingene i den utvidete utenriks- og forsvarskomité
skal holdes hemmelige, med mindre noe annet uttrykkelig bestemmes.
Det samme gjelder for fellesmøter komiteen har med andre komiteer.
Lederen kan bestemme at også innkallelsen til møtet skal være hemmelig.
En sak skal legges frem for Stortinget når minst seks
komitémedlemmer krever det i et møte i den utvidete utenriks- og
forsvarskomité hvor saken står på dagsordenen. Komiteen prøver om vilkårene
for stortingsbehandling etter første punktum foreligger, og legger
i så fall saken frem for presidentskapet. Komiteen kan beslutte å
fortsette behandlingen av saken i samme møte eller i senere møte
selv om det er fremsatt krav i samsvar med første punktum. Stortinget
avgjør i møte for lukkete dører om behandlingen i Stortinget skal
holdes for åpne eller lukkete dører. Behandlingen i Stortinget innledes
med en redegjørelse av et regjeringsmedlem. Stortinget beslutter
om debatt skal holdes umiddelbart etter redegjørelsen eller i et
senere møte. Forslag fremsatt i forbindelse med Stortingets behandling
av en slik sak kan ikke sendes til behandling i en komité.
§ 17 Europautvalget
Regjeringens konsultasjoner med Stortinget om saker
som gjelder Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde
(EØS-avtalen), herunder forslag om nye eller endrede rettsakter på
et område som omfattes av EØS-avtalen, og saker som gjelder tilgrensende
avtaler med Den europeiske union (EU), skal foregå med Europautvalget.
Europautvalget består av utenriks- og forsvarskomiteen
og medlemmene av den norske delegasjonen til parlamentarikerkomiteen
for EØS. Utenriks- og forsvarskomiteen eller dens leder kan dessuten
beslutte at en eller flere andre komiteer skal delta ved bestemte
konsultasjoner. Valgkomiteen oppnevner varamedlemmer for utenriks-
og forsvarskomiteens medlemmer i Europautvalget. Varamedlemmene
innkalles ved ethvert forfall. Valgkomiteen kan, etter anmodning
fra vedkommende gruppe, likevel bestemme at en vararepresentant
som møter i utenriks- og forsvarskomiteen, skal møte også i Europautvalget.
Lederen i utenriks- og forsvarskomiteen kaller sammen
til konsultasjoner i Europautvalget når vedkommende mener det er
nødvendig, eller når et regjeringsmedlem eller en tredjedel av utenriks-
og forsvarskomiteens medlemmer anmoder om det.
Dokumenter som Europautvalget får tilsendt fra regjeringen,
sendes også til vedkommende fagkomiteer. Komiteene kan be regjeringen
om å få oversendt andre dokumenter som gjelder EU eller EØS-saker.
Komiteene kan også stille skriftlige spørsmål til vedkommende regjeringsmedlem
om slike saker, men kan ikke holde høring. En komité kan beslutte
å avgi skriftlig uttalelse til Europautvalget om en sak som utvalget skal
behandle. Komiteen avgjør om saksordfører skal velges for en slik
sak. En skriftlig uttalelse fra en komité til Europautvalget er
offentlig når den er avgitt, hvis ikke komiteen bestemmer noe annet.
Møtene i Europautvalget holdes for lukkete dører.
Det samme gjelder fellesmøter utvalget har med andre komiteer. Referater
av forhandlingene i utvalget er offentlige når de foreligger, hvis
ikke utvalget bestemmer noe annet. Det er ikke adgang til å gjengi
uttalelser som er gitt i et møte når referatet av forhandlingene
i saken ikke er offentlig.
Saker som er brakt frem i Europautvalget, skal legges
frem for Stortinget når utenriks- og forsvarskomiteen krever det
i et møte i Europautvalget hvor saken står på dagsordenen. Stortinget avgjør
for lukkete dører om møte i Stortinget for å behandle saken skal
holdes for åpne eller lukkete dører. Bestemmelsene i § 16 syvende
ledd annet til og med siste punktum gjelder tilsvarende.
§ 18 Særskilte komiteer
Finner Stortinget det nødvendig, kan det unntaksvis
nedsette særskilte komiteer til å behandle en enkelt sak eller saker
av et bestemt slag. Oppnevning til slike særskilte komiteer foretas
av valgkomiteen, og så vidt mulig bør det unngås at oppnevningen
fører til vanskeligheter for det ordinære komitéarbeidet.
§ 19 Granskingskommisjoner
Stortinget kan nedsette en granskingskommisjon til
å klarlegge eller vurdere et tidligere faktisk begivenhetsforløp.
Mandatet bør kun åpne for en vurdering av ansvarsforhold i den utstrekning Stortinget
har behov for bistand til dette.
Forslag om å nedsette en granskingskommisjon skal
behandles av kontroll- og konstitusjonskomiteen, eller av en særskilt
komité som Stortinget oppnevner etter § 18. Kontroll- og konstitusjonskomiteen
kan fremlegge slikt forslag på eget initiativ.
Stortinget fastsetter kommisjonens mandat, og de
nærmere prosedyrene for dens arbeid. Det bør presiseres i hvilken
grad kommisjonen skal være bundet av de generelle regler og retningslinjer som
gjelder for offentlige granskingskommisjoner. Videre bør det vurderes
om kommisjonen har behov for lovhjemmel for å sikre nødvendig tilgang
til opplysninger og dokumenter.
En stortingsoppnevnt granskingskommisjon skal
bestå av personer som har nødvendig faglig kompetanse og integritet.
Kommisjonen utfører sitt verv selvstendig og uavhengig av Stortinget.
Granskingskommisjonen rapporterer direkte til Stortinget.
Rapporten skal være offentlig, med mindre særlige hensyn tilsier
at den helt eller delvis bør være taushetsbelagt. Før Stortinget
foretar den endelige vurderingen av rapporten, bør den oversendes
regjeringen til skriftlig uttalelse.
Kapittel 4 Komiteenes arbeidsordning
§ 20 Valg av komitéledelse, innkalling, møteplikt
mv.
Så snart komiteene er oppnevnt, trer hver enkelt av
dem sammen og velger leder, første nestleder og annen nestleder.
Melding om valgene sendes straks til Stortinget. Valg foretas på
nytt hvert år i valgperio-den, så snart det lar seg gjøre etter
at Stortinget har konstituert seg.
Komiteens leder innkaller til møter i komiteen og
leder forhandlingene der. Har lederen forfall, overtar første nestleder
disse oppgaver. Har også første nestleder forfall, overtas oppgavene
av annen nestleder.
En komité kan tre sammen også når Stortinget ikke
er samlet. Stortingets administrasjon skal underrettes om slike
komitésamlinger.
Medlemmene har samme plikt til å møte i komiteen
som til å møte i Stortinget. Forfall skal meldes til lederen.
Komiteene kan etter begrunnet søknad få presidentskapets
samtykke til å nytte lønnet hjelp.
§ 21 Varamedlemmer
En vararepresentant som blir innkalt for en
representant, trer inn som medlem av den komiteen som representanten
sitter i, med mindre presidentskapet bestemmer noe annet. For valgkomiteen,
den utvidete utenriks- og forsvarskomité og Europautvalget gjelder
likevel egne regler, jf. §§ 10, 16 og 17.
Har et komitémedlem forfall til en komitésamling
når Stortinget ikke er samlet (jf. § 20 tredje ledd), og komitélederen
finner å kunne godta forfallet, kan lederen innkalle vedkommende medlems
vararepresentant. Det samme gjelder ved forfall til komitésamling
når Stortinget er samlet, men ikke har møte, og det ikke har vært mulighet
til å søke Stortinget om permisjon. § 5 tredje punktum gjelder tilsvarende.
§ 22 Oversendelse av saker til komiteene
Etter forslag av presidenten fordeler Stortinget til
de faste komiteene alle saker som krever komitéforberedelse. I alminnelighet
skal alle saker som skal forberedes av en komité, fordeles i henhold
til saksfordelingen fastsatt i § 14. Etter forslag fra presidentskapet
kan Stortinget fravike dette når praktiske grunner tilsier det.
Stortinget kan vedta at en sak først skal behandles
av en komité og at denne komiteens utkast til innstilling deretter
forelegges en annen komité til uttalelse før innstilling avgis.
Stortinget kan også vedta at en sak først skal behandles av en komité
og at denne komiteens utkast til innstilling sendes til en annen
komité, som deretter avgir innstilling. Etter at en sak er oversendt
til en komité, kan vedtak etter første eller annet punktum gjøres
av presidentskapet.
Stortinget kan også beslutte at to faste komiteer skal
forberede en sak i fellesskap. Som regel skal da saken behandles
foreløpig av et fellesutvalg som har like mange medlemmer fra hver
av komiteene. Ordføreren i saken velges innenfor dette utvalget.
Gjelder det større, ekstraordinære bevilgningssaker,
kan Stortinget vedta at komitéinnstillingen om saken skal sendes
til finanskomiteen, for at den kan uttale seg om den finansielle
siden av innstillingen.
Når andre komiteer enn utenriks- og forsvarskomiteen
behandler saker som berører norske uten-riks-ke interesser eller
norske interesser på Svalbard eller i andre polarområder, skal utkast til
innstilling fra vedkommende komité forelegges utenriks- og forsvarskomiteen
til uttalelse før innstillingen avgis.
Saker som allerede er oversendt til en komité, kan
fordeles på nytt ved beslutning av presidentskapet. Finner presidentskapet
enstemmig at en sak ikke trenger å bli forberedt av noen komité,
kan det selv gi innstilling i saken.
Komiteene kan ikke behandle andre saker enn
de som er oversendt fra Stortinget, med de unntak som følger av
denne forretningsorden.
§ 23 Fremdrift og avgivelsesfrist
Lederen skal så snart som mulig legge frem for komiteen
alle saker som komiteen har mottatt fra Stortinget. Komiteen skal
snarest mulig fastsette frist for å avgi innstilling og skal underrette Stortingets
administrasjon om fristen. Komitélederen skal føre tilsyn med at
fremdriften i arbeidet med sakene er i samsvar med de fastsatte fristene.
Vedtak om utsettelse av en fastsatt avgivelsesfrist trenger samtykke
av presidentskapet dersom utsettelsen vil medføre endring av behandlingsdatoen
i det foreløpige langtidsprogrammet for Stortingets møter.
Et vedtak om tidspunkt for å avgi innstilling, herunder
om frist for avgivelse, kan ved beslutning i samme møte av et mindretall
på minst en tredjedel av komitémedlemmene bringes inn for presidentskapet
til avgjørelse.
§ 24 Saksordfører
For hver sak som skal opp til behandling, velger komiteen
blant sine medlemmer en ordfører, eller hvis det er reist krav om
det, flere ordførere. Når en komité bare skal avgi uttalelse om
en innstilling eller et utkast til innstilling som er utarbeidet
av en annen komité, avgjør komiteen om saksordfører skal velges.
Ordføreren skal forberede saken for komiteen, og
skal søke å fremskaffe de opplysningene og sette i verk de undersøkelsene
som medlemmer av komiteen finner påkrevd. Ordføreren har ansvar
for å utarbeide innstillingen, og skal underskrive den sammen med
komitélederen.
Senest en uke før innstillingen skal avgis,
kan saksordfører kreve at komiteen stiller bestemte skriftlige spørsmål
til vedkommende regjeringsmedlem om en sak som er under behandling
i komiteen.
§ 25 Komitémøter
Innkalling til møte i komiteen skal inneholde dagsorden
og skal kunngjøres før møtet ved oppslag i stortingsbygningen.
Komiteens møter foregår for lukkete dører. Det er
ikke adgang til å gjengi uttalelser som er gitt av andre komitémedlemmer
i et lukket komitémøte.
En komité kan oppnevne utvalg av sine medlemmer
til å forberede enkelte saker, men den endelige behandlingen av
en sak må alltid foregå i samlet komité.
Et komitévedtak er gyldig når minst tre femtedeler
av medlemmene har vært til stede og avgitt stemme.
§ 26 Komitéhøringer
Komiteen kan avholde høringer. Med høring menes
et møte i komiteen der den mottar muntlige forklaringer fra personer
som den selv anmoder om å komme, eller som søker om å få legge frem
opplysninger for komiteen. Komiteen beslutter med vanlig flertall
om høring skal avholdes og hvem som skal anmodes om å møte til høring.
For kontroll- og konstitusjonskomiteen gjelder reglene i § 15. De
innkalte møter frivillig og avgjør selv om de vil besvare komiteens
spørsmål.
Spørsmålet om å avholde høring skal oppføres som
en egen sak i innkallingen til et komitémøte. Bare saker som er
til behandling i komiteen, og der det er valgt saksordfører, kan
være gjenstand for høring. Har komiteen avslått et krav om høring
som er fremsatt av et mindretall på minst en tredjedel av komitémedlemmene,
kan mindretallet ved beslutning i samme møte bringe avslaget inn
for presidentskapet til avgjørelse.
Komiteen kan etter søknad få presidentskapets samtykke
til å dekke nødvendige utgifter for personer som deltar i en høring
etter anmodning fra komiteen.
Komiteens høringer foregår for åpne dører. Komiteen
kan likevel med vanlig flertall beslutte at høringen helt eller
delvis skal foregå for lukkete dører. Et medlem av komiteen kan
kreve at en åpen høring avbrytes for at komiteen skal behandle den
videre fremdriften, herunder forslag om at høringen skal avsluttes
eller fortsette for lukkete dører. Komiteen kan bare motta taushetsbelagte
opplysninger for lukkete dører. Under åpen høring må komiteens medlemmer
ikke gjengi eller vise til opplysninger underlagt lov- eller instruksfestet
taushetsplikt.
Meningsutveksling mellom komitémedlemmene skal
ikke finne sted under en åpen høring.
Under en åpen høring skal det finnes plasser
for tilhørere. Antall tilhørere kan begrenses av plasshensyn. Tilhørere
som opptrer forstyrrende, kan bortvises. Komiteen kan beslutte at
det skal tas stenografisk referat fra en åpen kontrollhøring, jf.
reglement for åpne kontrollhøringer, vedtatt av Stortinget. Beslutning
om stenografisk referat fra andre høringer krever samtykke av presidentskapet.
For øvrig kan komiteen beslutte at høringen skal tas opp på lydbånd.
Komiteen kan beslutte at det ikke kan tas lyd- eller bildeopptak
i en høring som for øvrig er åpen.
Åpne høringer skal kunngjøres senest 24 timer før
høringen. I ekstraordinære tilfeller kan åpen høring kunngjøres
med kortere varsel. Det er ikke adgang til å holde åpen kontrollhøring
når det er møte i Stortinget, bortsett fra under den ordinære spørretimen.
Komiteen fastsetter selv den nærmere prosedyren
for sine høringer, herunder fordeling av taletid, rekkefølge, og
antall hoved- og oppfølgingsspørsmål. Åpne kontrollhøringer skal foregå
etter et særskilt reglement som vedtas av Stortinget. Som kontrollhøring
regnes høringer i kontrollsaker i kontroll- og konstitusjonskomiteen,
og høringer i andre komiteer som har til formål å klarlegge eller
vurdere et tidligere faktisk hendelsesforløp.
§ 27 Komitéreiser
Komiteen kan foreta reiser hvis den finner det påkrevd
for sitt arbeid og presidentskapet har gitt sitt samtykke.
§ 28 Komiteenes protokoll og saksdokumenter
Komitéforhandlingene skal føres inn i en egen protokoll.
Komiteens leder er ansvarlig for at det blir ført møteprotokoll,
at saksdokumenter som er sendt til komiteen blir registrert, og
at viktige dokumenter og bilag blir lagt i arkiv. Når hvert storting
har endt sine forhandlinger, leveres komiteenes protokoller med
tilhørende dokumenter til Stortingets arkiv.
Graderte dokumenter bringes til komitémedlemmenes
kunnskap på komiteens møterom. Dokumenter gradert høyere enn begrenset eller
fortrolig kan ikke tas med ut av møterommet, med mindre komiteen
vedtar at det kan gjøres. Graderte dokumenter som tas med ut av møterommet,
må oppbevares slik at de ikke er tilgjengelige for uvedkommende.
§ 29 Særlig om komiteenes behandling av representantfor-slag
Når et representantforslag er sendt til en komité, gir
komiteen innstilling om det til Stortinget. Hvis komiteen finner
at et representantforslag helt eller delvis bør imøtekommes og at
saken egner seg for avgjørelse i Stortinget uten nærmere utredning,
bør realitetsinnstilling avgis etter at statsråden har hatt anledning
til å uttale seg. Er det behov for ytterligere utredning før realitetsstandpunkt
tas, bør komiteen gi innstilling om at forslaget oversendes regjeringen
til utredning og uttalelse. Finner komiteen det utvilsomt at forslaget
ikke fortjener Stortingets tilslutning, bør den uten videre fremme
innstilling om at forslaget ikke bifalles.
§ 30 Komiteenes innstillinger til Stortinget
Komiteene skal gi Stortinget skriftlig innstilling. I
særlige tilfeller kan det gis muntlig innstilling; i så fall må
utkast til vedtak som hovedregel være omdelt på forhånd.
Alle innstillinger skal være så korte som mulig og
i det vesentlige inneholde komiteens merknader. I innstillingene
skal ikke trykkes opp igjen dokumenter som en like godt kan vise
til. Hvis det i innstillingen unntaksvis er sitert fra trykte dokumenter,
skal dette være tydelig angitt. Presidenten skal påse at disse bestemmelsene
overholdes.
Komiteene skal sørge for at dokumenter og bilag som
de har fått fra Stortinget, blir trykt i den utstrekning de finner
det formålstjenlig.
Saker som hører sammen, skal så langt som mulig
tas opp i én og samme innstilling. Når spesielle grunner tilsier
det, og presidentskapet samtykker, kan en komité først avgi innstilling om
en del av en sak, og senere avgi innstilling om resten av saken.
Forslag som omhandles og utformes i innstillingen,
jf. § 39 første ledd, skal stilles opp summarisk og i nummerorden
i et eget avsnitt i innstillingens premisser. Av oppstillingen skal det
fremgå hvem som fremmer forslaget.
En innstilling kan inneholde utkast til lovvedtak i
tilråding eller forslag bare når et lovforslag er grunnlag for innstillingen.
En innstilling kan ikke inneholde både utkast til lovvedtak og utkast
til stortingsvedtak i tilråding eller forslag, bortsett fra at en
innstilling både kan inneholde utkast til lovvedtak og utkast til
stortingsvedtak om anmodning til regjeringen. Med «stortingsvedtak»
menes alle vedtak som ikke er lovvedtak.
Det er ikke tillatt å offentliggjøre en innstilling før
den er endelig avgitt. En avgitt innstilling leveres snarest mulig
til Stortingets administrasjon.
§ 31 Presidentskapets tilsyn med komiteenes avgivelsesfri-ster
Presidentskapet fører tilsyn med at komiteene fastsetter
frister for avgivelse av innstillingene, at fristene passer inn
i det foreløpige langtidsprogrammet for Stortingets møter, og at
innstillingene blir avgitt i samsvar med fristene.
Presidentskapet kan innkalle komitélederne til møter
om avgivelsesfristene og komiteenes arbeid med sakene. Etter at
komitélederen har hatt anledning til å uttale seg, kan presidentskapet fastsette
en annen avgivelsesfrist enn komiteen har gjort eller fastsette
frist i en sak hvor komiteen ikke har gjort dette.
Skulle en innstilling fra en komité ikke være avgitt
innen den fristen som er fastsatt, kan presidentskapet overføre
saken til en annen komité eller føre saken opp på dagsordenen til
behandling i Stortinget uten at innstilling foreligger.
Kapittel 5 Innkalling til og avvikling av Stortingets
møter
§ 32 Innkalling til møter i Stortinget
Presidentskapet fastsetter når Stortinget skal møte.
Etter presidentskapets bestemmelse blir Stortinget
innkalt til møte ved oppslag i stortingsbygningen og ved at innkallingen
gjøres tilgjengelig for representantene i papirutgave eller elektronisk
form senest 24 timer før møtet. Innkallingen skal inneholde dagsorden.
I ekstraordinære tilfeller kan møte kalles sammen med kortere varsel.
Det samme gjelder hvis dagsordenen bare omfatter referatsaker.
§ 33 Møter i Stortinget
Møter i Stortinget begynner som regel kl. 10.00 med
unntak av fredager da møtene som regel begynner kl. 09.00. Presidentskapet
kan beslutte at møtet etter vanlig kunngjøring skal avsluttes kl.
16.00, og settes på nytt kl. 18.00. Med Stortingets samtykke kan
møtene vare ut over kl. 22.00.
Møte i Stortinget kan ikke settes før presidenten har
forvisset seg om at det er så mange representanter til stede som
Grunnloven krever.
§ 34 Program for Stortingets møter
Senest fredag innen kl. 15.00 bør program for Stortingets
arbeid i uken etter slås opp og gjøres tilgjengelig i papirutgave
eller elektronisk form. Programmet skal opplyse om hvilke dager
det skal holdes møter, når møtene skal begynne og om det er ventet
kveldsmøte. Samtidig bør foreløpig saksliste for møtene slås opp
og gjøres tilgjengelig i papirutgave eller elektronisk form.
I Stortingets møter blir sakene som hovedregel tatt
opp etter den dagsordenen som presidenten har lagt frem.
Det kunngjorte ukeprogrammet som er omhandlet
i første ledd første og annet punktum, og den dagsordenen som er
kunngjort, må ikke fravikes uten at det er nødvendig. Vedtak om
slikt fravik trenger vanlig flertall dersom forslaget er satt frem
av presidenten, men to tredjedels flertall dersom det er satt frem
av en representant. Akter presidenten å foreslå fravik, bør opplysninger om
dette gis så snart som mulig.
Blir et møte ikke ferdig med dagsordenen, skal de
sakene som står igjen, behandles først i neste møte eller føres
opp på ny dagsorden. Saker som er utsatt til en fastsatt tid, bør
likevel tas opp som bestemt.
§ 35 Møte for lukkete dører
Akter presidenten å foreslå at et møte skal
holdes for lukkete dører, skal møtet settes og Stortinget ta stilling
til dette for lukkete dører (jf. Grunnloven § 84).
Til møter for lukkete dører kan presidenten
gi adgang for funksjonærer ved Stortingets administrasjon og for
stortingsreferentene. Presidenten kan også tillate at enkelte av
stortingsbetjentene under forhandlingene bringer nødvendige meldinger
til presidenten eller en representant. Videre kan presidenten etter
anmodning fra en statsråd innhente Stortingets samtykke til at embets-
og tjenestemenn fra departementene får anledning til å være til
stede under møtet.
Referat fra forhandlingene føres inn i en egen protokoll
(jf. § 62), og både den og de referatkonseptene som finnes, skal
i forseglet stand legges i arkivet.
Forhandlinger som er ført for lukkete dører,
kan offentliggjøres dersom Stortinget gjør vedtak om det.
Presidentskapet kan gi tillatelse til å åpne
en arkivert og forseglet sak fra et lukket møte.
§ 36 Avbrytelse av Stortingets forhandlinger i juni
Stortingets forhandlinger avbrytes senest tredje fredag
i juni måned, med adgang for presidentskapet til i særlige tilfelle
å utsette tidspunktet. Presidentskapet kan bestemme at Stortingets forhandlinger
skal gjenopptas på et senere tidspunkt før neste storting trer sammen
i samsvar med Grunnloven § 68.
Kapittel 6 Stortingets arbeidsordning
§ 37 Overbringelse og fremsettelse av proposisjoner
og forslag
Overbringelse av kongelige proposisjoner og fremsettelse
av grunnlovsforslag og representantforslag bør i alminnelighet skje
ved begynnelsen eller slutten av et møte. Grunnlovsforslag og representantforslag
innleveres til Stortingets administrasjon senest kl. 08.30 den dag
forslaget skal fremsettes i møte.
Forslag og søknader skal som regel fremmes skriftlig,
men må ikke være undertegnet av mer enn 10 representanter. Lovforslag
skal være satt opp i lovs form.
Grunnlovsforslag og representantforslag, sammen
med eventuell begrunnelse, skal snarest gjøres tilgjengelig for
representantene i papirutgave eller elektronisk form.
Representantforslag kan tas tilbake ved at forslagsstilleren
melder dette skriftlig til Stortingets administrasjon og i tillegg
muntlig til Stortinget. Grunnlovsforslag kan ikke tas tilbake etter
at Stortinget har vedtatt at det skal trykkes og kunngjøres.
Når en sak er endelig avgjort, må den ikke bringes
frem igjen eller tas opp på nytt i samme stortingssesjon. Er det
påtrengende nødvendig, eller fremmer regjeringen proposisjon eller
melding innenfor samme saksområde for Stortinget, kan Stortinget
likevel fatte vedtak om at en sak tas opp til ny behandling, forutsatt
at saken igjen blir komitébehandlet.
§ 38 Behandlingen av proposisjoner og forslag
Presidentskapet foreslår behandlingsmåten for de
kongelige proposisjoner og meldinger samt representantforslag og
søknader når de er kommet inn til Stortinget.
Når nye saker, herunder forslag, henstillinger
og søknader, er referert, avgjør Stortinget om saken skal
a) sendes
til regjeringen uten realitetsvotering,
b) sendes til en komité,
c) legges ut til gjennomsyn for representantene
i minst én dag og deretter føres opp på kartet til behandling,
d) tas opp til avgjørelse straks hvis ikke
presidenten eller en femtedel av de representantene som er til stede,
motsetter seg dette,
e) avvises eller ikke tas under behandling.
Finner presidenten at bestemte saker som skal refereres
egner seg for avgjørelse i samme møte, bør presidenten føre dem
opp særskilt på dagsordenen, med opplysning om at de vil bli foreslått behandlet
straks.
Nye dokumenter i saker som alt er sendt til
en komité, skal ikke regnes som særskilt sak, men sendes direkte
til den komité som har saken, dersom ikke presidentskapet finner
at saken bør refereres i Stortinget.
En representant kan innhente uttalelse fra vedkommende
departement om et forslag, en søknad eller en henstilling som er
vedtatt oversendt til regjeringen uten realitetsvotering.
§ 39 Forslag fremsatt under behandlingen av en sak
Forslag som er omhandlet og utformet i en komitéinnstilling,
tas opp til avgjørelse sammen med innstillingen når forslagsstilleren
krever det. Det samme gjelder andre forslag vedrørende samme sak
når de er forhåndsvarslet ved innlevering til presidenten gjennom
Stortingets administrasjon senest kl. 08.30 den dag saken skal behandles
i Stortinget. Om slike forslag gjelder for øvrig de samme reglene
som for forslag som utformes i innstillingen, jf. § 30 sjette ledd.
Forslag om at konstitusjonelt ansvar skal gjøres gjeldende eller forslag
om å iverksette undersøkelser som nevnt i § 42 første ledd, skal
likevel sendes kontroll- og konstitusjonskomiteen dersom forholdet
ikke allerede har vært behandlet av eller forelagt for komiteen,
jf. § 15 annet til fjerde ledd. I særlige tilfeller kan Stortinget
med to tredjedels flertall vedta å sette bestemmelsene i første
og annet punktum ut av kraft.
For behandling av forslag som fremsettes under en
debatt, gjelder § 38 annet ledd tilsvarende. Det samme gjelder forslag
som fremsettes i tilknytning til en debatt om en redegjørelse etter § 43
som avholdes i et senere møte.
§ 40 Særlig om behandling av lovforslag
Dersom Stortinget ved første gangs behandling av
et lovforslag vedtar endringsforslag som ikke har vært komitébehandlet,
skal komiteen som regel uttale seg om vedtaket før det behandles
på nytt i Stortinget.
Når det under behandlingen av et lovforslag
blir fremmet et forslag som inneholder en anmodning til regjeringen,
skal forslaget som hovedregel behandles sammen med lovforslaget
ved første gangs behandling av dette. Slike anmodningsforslag som
forutsetter et bestemt resultat av behandlingen av lovforslaget,
skal likevel føres opp på dagsordenen som egen sak til behandling etter
at Stortinget har avsluttet behandlingen av lovforslaget. Det kan
ikke fremsettes andre forslag under behandlingen av en slik sak.
Dersom et forslag vedrørende lovbehandling som
fremsettes ved annen gangs behandling av et lovforslag, ikke er
forhåndsvarslet ved innlevering til presidenten gjennom Stortingets
administrasjon senest kl. 08.30 den dag saken skal behandles, kan
presidenten eller en femtedel av de representantene som er til stede,
motsette seg avstemning over forslaget.
§ 41 Behandlingen av statsbudsjett og nasjonal-budsjett
Kongelig proposisjon om statsbudsjett for det påfølgende
budsjettåret legges frem for Stortinget innen seks dager etter Stortingets
åpning, jf. § 8 i bevilgningsreglementet. Samtidig legges frem stortingsmelding
om nasjonalbudsjettet.
Etter at den kongelige proposisjonen om statsbudsjettet
er lagt frem for Stortinget, avgir presidentskapet innstilling om
fordelingen av budsjettkapitlene på de enkelte komiteer og om rammeområder.
Videre skal presidentskapet – etter at komitélederne har hatt anledning
til å uttale seg – fastsette og kunngjøre fristene for avgivelse
av budsjettinnstillingene og datoene for Stortingets behandling
av dem.
Senest 20. november skal finanskomiteen avgi innstilling
om nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet, med forslag til rammevedtak
for bevilgninger i samsvar med inndelingen i rammeområder fastsatt
av Stortinget. Forslag til bevilgningsvedtak som utformes i innstillingen eller
fremsettes ved behandlingen av den, skal inneholde beløp for alle
rammer, og kan ikke gå under rammenivå. I Stortinget kan det ikke
voteres særskilt over enkelte deler av et slikt forslag.
Finanskomiteen avgir samtidig innstilling vedrørende
skatter og avgifter og rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner.
Stortinget skal behandle disse innstillingene
innen en uke etter avgivelse. Stortingets rammevedtak er bindende
for den etterfølgende budsjettbehandlingen samme år.
Deretter skal fagkomiteene avgi innstilling
om bevilgninger innen de rammeområdene de er tildelt. Forslag til
bevilgningsvedtak som utformes i en slik innstilling eller fremsettes
ved behandlingen av den, skal omfatte alle kapitler og poster innenfor
det enkelte rammeområde, og kan ikke fravike de rammene Stortinget
har vedtatt. I Stortinget kan det ikke voteres særskilt over enkelte
deler av et slikt forslag.
Fagkomiteenes budsjettinnstillinger skal behandles
av Stortinget senest 15. desember. De budsjettvedtakene Stortinget
gjør ved behandlingen av disse innstillingene, er endelige.
Eventuell kongelig samleproposisjon om endringer
i statsbudsjettet legges frem senest 15. mai i budsjettåret, sammen
med stortingsmelding om revidert nasjonalbudsjett. Finanskomiteen
avgir innstilling om disse senest annen fredag i juni.
Ved behandling av endringer i statsbudsjettet
i budsjettåret kan det ikke voteres særskilt over enkelte deler
av et forslag, dersom forslagsstilleren motsetter seg dette.
§ 42 Behandlingen av saker om konstitusjonelt ansvar
Ved beslutning som krever tilslutning fra en tredjedel
av representantene, kan Stortinget anmode Stortingets ansvarskommisjon
om å iverksette undersøkelser for å klarlegge om det er grunnlag
for å ta ut tiltale for riksrett i henhold til Grunnloven § 86,
jf. lov 5. februar 1932 nr. 2 om rettergangsmåten i riksrettssaker
kapittel 3. Dette gjelder likevel ikke dersom Stortinget i samme
sak vedtar at det skal eller ikke skal tas ut tiltale mot den eller
de personer undersøkelsene vil være rettet mot for de forhold som
omfattes av anmodningen.
Når beslutning om tiltale for riksrett er fattet, handler
kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortingets vegne under forberedelsen
og utførelsen av saken.
§ 43 Muntlig redegjørelse for Stortinget fra et regjerings-medlem
Med samtykke av Stortingets presidentskap kan et
regjeringsmedlem gi en muntlig redegjørelse i et stortingsmøte.
Så vidt mulig skal redegjørelsen føres opp på dagsordenen. Forsamlingen avgjør
om redegjørelsen skal
a) umiddelbart
følges av en debatt,
b) føres opp til behandling i et senere
møte,
c) sendes til en komité, eller
d) vedlegges protokollen.
I en debatt som følger umiddelbart etter redegjørelsen,
kan en representant fra hver av partigruppene – og vedkommende regjeringsmedlem –
få ordet én gang i inntil fem minutter. Under en slik debatt kan
det ikke fremsettes forslag. Ved avslutningen av en slik debatt
avgjør forsamlingen om redegjørelsen skal vedlegges protokollen eller
behandles videre etter første ledd bokstav b eller c.
§ 44 Tilgjengeliggjøring av innstillinger fra komiteen-e
Når en innstilling er avgitt av en komité, skal
den snarest gjøres tilgjengelig for representantene i papirutgave
eller elektronisk form. En innstilling kan ikke tas opp til behandling
før 48 timer er gått etter at den ble gjort tilgjengelig for representantene.
I spesielle tilfeller kan likevel Stortinget med vanlig flertall
vedta at saken blir tatt opp før denne fristen.
§ 45 Oversikt over bebudete saker og saker til behandling
I oktober og januar hver stortingssesjon innhenter
presidentskapet en oversikt over de proposisjoner og meldinger som
regjeringen akter å fremme.
Presidentskapet sørger for at det fortløpende gjøres
tilgjengelig for representantene en fortegnelse over alle saker
som er tatt opp til behandling, med opplysning om når sakene er
sendt vedkommende komité, om ordfører og når komiteene vil avgi
innstilling.
§ 46 Saker som ikke blir ferdig behandlet i stortingssesjonen
eller valgperioden
Kongelige proposisjoner til Stortinget som ikke er
blitt ferdig behandlet av Stortinget i den valgperio-den de ble
overbrakt i stortingsmøte, kan av presidentskapet foreslås tatt
under behandling i den nye valgperioden, etter at uttalelse er innhentet
fra regjeringen. Tilsvarende gjelder kongelige meldinger til Stortinget
som ikke er blitt ferdig behandlet av Stortinget i den valgperioden
de ble referert i stortingsmøte.
Representantforslag og søknader som er fremsatt på
et foregående storting i samme valgperiode, men ikke avgjort der,
står fremdeles for tur til å bli behandlet, med mindre forslagsstilleren
har tatt forbehold om det motsatte. Representantforslag som ikke
er blitt ferdig behandlet i den valgperioden de ble fremsatt, bortfaller.
Dersom en komitéinnstilling ikke blir avgjort
i Stortinget innen stortingssesjonen er slutt, skal den tas opp
til behandling i neste sesjon i samme valgperiode, uten ny komitébehandling.
En innstilling som ikke er avgjort i Stortinget innen valgperioden
er slutt, bortfaller.
Spørsmål og interpellasjoner som ikke er besvart innen
valgperioden er slutt, bortfaller.
§ 47 Innkalling av personer til å møte for Stortinget
Når Stortinget mener det er nødvendig å innkalle noen
til møte etter Grunnloven § 75 h, skal presidenten sørge for at
det blir sendt innkalling til vedkommende.
Innkallingen skal uttrykkelig nevne den saken eller
de sakene som Stortinget ønsker forklaringer om. Den skal også gjengi
vedtaket om at den innkalte skal bekrefte sin forklaring med høytidelig
forsikring. Den innkalte skal videre få gjenpart av de bestemmelsene
som Stortinget har vedtatt som fremgangsmåte når noen innkalles
etter Grunnloven § 75 h.
§ 48 Begjæring om utlevering av dokumenter
Når Stortinget mener det er nødvendig å begjære utlevert
dokumenter etter Grunnloven § 75 f, treffes det vedtak om dette.
Begjæringen kan gjelde ethvert dokument som er i regjeringens eller
den underliggende forvaltningens besittelse, og som er utarbeidet
eller innhentet som ledd i offentlig virksomhet. Presidenten sørger for
at begjæringen blir oversendt til regjeringen, som deretter fremlegger
dokumentene snarest mulig.
Kapittel 7 Debattene
§ 49 Talelister og begrensninger av debattiden
Ved innledningen av en debatt kan forsamlingen etter
forslag fra presidenten vedta å begrense varigheten av debatten
og fordele taletiden mellom gruppene. Et slikt vedtak medfører at
den enkelte taler kan gis kortere taletid enn det som er fastsatt
i § 50.
Saksordfører får i alminnelighet ordet først,
deretter får talerne ordet i den rekkefølge de ber presidenten om
det. I tilfelle flere ber om ordet samtidig, avgjør presidenten
hvem av dem som skal tale først. Dersom gruppene har innlevert til presidenten
gjennom Stortingets administrasjon lister over representanter som
ønsker å delta i debatten, kan presidenten på dette grunnlag sette opp
en liste over rekkefølgen av talerne. Én taler fra hver partigruppe
skal stå først på talerlisten.
Ingen taler må ha ordet mer enn to ganger under debatten
om en sak, eller under hver del av debatten, dersom debatten er
delt. Fra dette gjelder følgende unntak:
a) Begrensningen
gjelder ikke for saksordførere og den statsråd saken hører under.
I alminnelige politiske debatter gjelder begrensningen ikke for statsministeren
og lederne i partigruppene.
b) Presidenten kan gi adgang til en kort
merknad.
c) Presidenten kan tillate at en taler
fra hver partigruppe får ordet mer enn to ganger.
d) Etter forslag av presidenten kan Stortinget
vedta å gjøre unntak fra hovedregelen.
Stortinget kan vedta at debatten skal avsluttes
før alle inntegnede talere har hatt ordet («clôture»). Forslag om
dette må være fremsatt av presidenten eller av ti representanter
på tilsvarende måte som ved innskrenkning av taletiden. Forslaget må
oppnå to tredjedels flertall for å bli vedtatt. Det blir holdt avstemning,
etter at én taler har hatt høve til å tale for og én imot, én gang
hver.
§ 50 Generelle begrensninger av taletiden
Taletiden må ikke overskride 30 minutter i første innlegg,
ti minutter i annet innlegg og tre minutter i eventuelle følgende
innlegg. En kort merknad er likevel begrenset til ett minutt. En muntlig
redegjørelse av et regjeringsmedlem, jf. § 43, må ikke overskride
én time. Etter forslag av presidenten kan Stortinget vedta lengre
taletid.
Etter forslag av presidenten eller skriftlig
forslag fra minst ti representanter kan Stortinget vedta kortere
taletid, som ikke må settes under tre minutter. Etter forslag av
presidenten kan det gjøres unntak for saksordførere, ledere i partigruppene
og regjeringsmedlemmer.
§ 51 Replikker og svar på direkte spørsmål
Presidenten skal åpne adgang til replikkordskifte og
ordne dette, dersom Stortinget ikke vedtar noe annet. Replikken
skal ha tilknytning til vedkommende innlegg. Taletiden er ett minutt.
Den hvis innlegg forårsaker replikker, kan svare på hvert enkelt
av innleggene etter tur.
Hvis presidenten mener det kan være av betydning
for det videre ordskifte, kan det tillates innlegg på høyst ett
minutt utenfor tur for å gi adgang til i forbindelse med den siste
talers innlegg å besvare direkte spørsmål eller rette en åpenbar
misforståelse. En taler kan ved en slik anledning ikke få ordet
mer enn to ganger.
§ 52 Spørsmål som tas opp ved møtets avslutning
Ved hvert møtes avslutning skal presidenten
gi representantene anledning til å påpeke eventuelle feil ved saksbehandlingen.
Ved møtets avslutning kan det med presidentens samtykke
også stilles spørsmål til presidentskapet eller regjeringsmedlemmer
om saker som det av spesielle grunner er ønskelig å ta opp straks og
som ikke hensiktsmessig kan reises på annen måte. Representanter
som ønsker å gjøre dette, skal gi presidenten underretning i god
tid før møtets slutt. Spørreren og den som svarer, har en taletid
på inntil fem minutter. Etter svaret kan en representant fra hver
av de andre partigruppene få ordet én gang i inntil tre minutter.
Til slutt kan spørreren og den som har svart, få ordet én gang til
i inntil tre minutter.
Det kan ikke fremsettes forslag under forhandlinger
som omhandlet i annet ledd.
§ 53 Taleregler
Den som har ordet, retter talen til presidenten. Taleren
bør holde seg strengt til den saken som er under debatt.
Sitater bør bare brukes i begrenset utstrekning. Det
skal gå klart frem av innlegget når sitatet begynner og når det
slutter, og taleren må angi hvor sitatet stammer fra.
Upassende eller fornærmelig atferd eller tale
er ikke tillatt. Slik atferd eller tale skal påtales av presidenten.
§ 54 Opptreden under forhandlingene
Det er ikke tillatt å gi støyende uttrykk for
misnøye eller bifall under forhandlingene.
§ 55 Regjeringsmedlemmers deltakelse i forhandling-ene
Når regjeringsmedlemmer deltar i forhandlingene,
har de – i samsvar med Grunnloven § 74 – samme rettigheter og forpliktelser
etter forretningsordenen som representantene.
§ 56 Overtredelse av forretningsordenen
Dersom en representant setter seg ut over reglene
i forretningsordenen, kan presidenten gi vedkommende en advarsel,
som gjentas dersom det er nødvendig.
Hvis representanten likevel ikke retter seg
etter forretningsordenen, setter presidenten under avstemning om
vedkommende skal fratas ordet eller vises bort fra forhandlingene
for dagen.
Kapittel 8 Avstemninger
§ 57 Organisering av voteringene
Når de talerne som har tegnet seg, har hatt
ordet, erklærer presidenten debatten for avsluttet. Sakene blir
tatt opp til avstemning ved slutten av dagens møte, hvis ikke Stortinget
vedtar at en eller flere saker skal tas opp til avstemning på et tidligere
tidspunkt.
Foreligger det i en sak flere forslag, skal
presidenten sette hvert av dem under avstemning i logisk rekkefølge.
Voteringsordningen må være oppgitt og godtatt på forhånd.
En representant som ikke er til stede i salen
når presidenten erklærer at en sak er opptatt til votering, deltar
ikke i avstemningen. De representantene som er til stede, må ikke
forlate salen før voteringen er ferdig.
§ 58 Avstemningsmåter
Avstemningen ordnes på én av følgende måter:
a) Ved at
presidenten oppfordrer de representanter som er for eller imot et
forslag, om å reise seg. Presidenten kan også la foreta kontravotering.
b) Ved bruk av elektronisk voteringsanlegg.
c) Ved navneopprop. Finner presidenten
at det må være unødvendig med navneopprop, men en representant setter
frem krav om opprop, avgjør Stortinget voteringsmåten uten debatt
ved avstemning etter bokstav a eller b. Oppropet begynner med det
valgdistriktet og den representanten hvis nummer er trukket ut ved
loddtrekning på forhånd. Oppropet fortsetter etter representantenes
rekkefølge.
d) Ved sedler uten underskrift. Denne avstemningsmåten
brukes bare ved valg og bare når det er fremmet flere forslag til
samme verv, en tilstedeværende representant krever det eller forsamlingen
vedtar det etter forslag av presidenten. De som stemmer, skal på
seddelen skrive navnene på de personene de stemmer på og personlig
legge seddelen i urnen. Stemmer noen på flere enn det skal velges,
skal det eller de navnene som står sist på stemmeseddelen, ikke
telles med.
Er det holdt avstemning som nevnt i første ledd bokstav
a eller b, men presidenten eller en femtedel av dem som stemmer
erklærer at utfallet ikke kan regnes for sikkert, skal det holdes
ny avstemning etter første ledd bokstav b eller c.
§ 59 Krav til flertall ved avstemninger
Ved avstemning etter § 58 første ledd bokstav
a, b eller c avgjøres saken ved vanlig stemmeflertall, dvs. over
halvparten av avgitte stemmer, med mindre Stortinget har bestemt
noe annet. Viser avstemningen like mange stemmer for og imot, gjør
møtelederens stemme utslaget når Stortingets president er møteleder.
Er en annen president møteleder, gjør møtelederens stemme utslaget
dersom avstemningen gjelder hvordan saken skal behandles i Stortinget.
Gjelder avstemningen innholdet i saken, medfører stemmelikhet at
gyldig vedtak ikke er truffet, og behandlingen av saken fortsetter
i et senere møte. Blir det stemmelikhet også ved den nye avstemningen,
gjør møtelederens stemme utslaget.
Ved avstemning etter § 58 første ledd bokstav
d er et relativt flertall, dvs. flere stemmer enn for noe annet
forslag, avgjørende for utfallet av valget, dersom det ikke i lov
eller reglement eller for det enkelte tilfelle er bestemt at det
skal kreves mer enn halvparten av stemmene for at noen skal regnes
for valgt. Dersom noen har levert blanke stemmesedler, skal disse
sedlene tas med ved opptellingen når det gjelder å slå fast om Stortinget
er beslutningsdyktig, men de skal ikke telle med ved selve stemmeoppgjøret.
Den som da har flertall av de effektive stemmer, regnes for valgt.
Dersom høyeste stemmetall ved avstemningen faller likt på flere,
kan hver representant straks kreve ny avstemning mellom de kandidater
som har oppnådd likt stemmetall. Kommer ingen med slikt krav, eller
blir stemmetallet likt også ved ny avstemning, skal valget avgjøres
ved loddtrekning.
§ 60 Krav om avstemning før møtet heves
Når en sak er satt under debatt, må ikke møtet heves
før saken er avgjort ved avstemning, eller forsamlingen har vedtatt
at forhandlingene skal utsettes.
Kapittel 9 Stortingets protokoller og ekspedering av
sakene
§ 61 Stortingets protokoller
Presidenten autoriserer Stortingets forhandlingsprotokoll
i to eksemplarer, det ene for saker som behandles for åpne dører,
det andre for saker som behandles for lukkete dører. Sekretæren fører
forhandlingsprotokollen, som underskrives av presidenten og sekretæren.
§ 62 Gjennomsyn og rettelser av protokollen
Etter hvert møte som har vært holdt for åpne
dører, legges forhandlingsprotokollen ut til gjennomsyn i Stortingets
administrasjon. Det samme gjøres etter møte for lukkete dører dersom
Stortinget har vedtatt at forhandlingene kan offentliggjøres. Tar
noen til motmæle mot protokolleringen, svarer presidenten på innvendingene,
og deretter avgjør Stortinget ved avstemning uten debatt om det
skal gjøres rettelser i protokollen.
Protokoller fra møter for lukkete dører som
ikke vedtas offentliggjort (jf. § 35 tredje ledd), leses opp og
vedtas før møtet heves.
§ 63 Ekspedering av avgjorte saker
Når en sak er avgjort, utarbeider Stortingets
administrasjon utkast til de nødvendige brev og påtegninger. Etter
at presidenten har godtatt utkastet, blir saken ekspedert. Gjelder
det adresser fra Stortinget til Kongen eller fremstillinger som ved
særlige anledninger skal gi uttrykk for Stortingets ønsker og meninger,
skal slike skriftstykker leses opp i utkast for Stortinget.
§ 64 Underskrift av vedtak
Presidenten underskriver lovvedtak som sendes Kongen
til sanksjon. Det samme gjelder underretninger om andre vedtak.
Vedtak om endringer i eller tillegg til Grunnloven skal underskrives
av Stortingets president og sekretær.
§ 65 Underskrift av forhandlingsprotokollen
Når Stortinget har endt sine forhandlinger,
skriver representantene under forhandlingsprotokollen. Deretter
leveres protokollen med tilhørende dokumenter til Stortingets arkiv.
Kapittel 10 Interpellasjoner og spørsmål
§ 66 Interpellasjoner
En representant som ønsker å stille en interpellasjon
til regjeringen eller et regjeringsmedlem, leverer den skriftlig
til Stortingets presidentskap gjennom Stortingets administrasjon.
Interpellasjonen skal være kort. Presidenten bør avvise interpellasjoner
om
a) noe som
faller utenfor regjeringens ansvarsområde,
b) saker som er under behandling i komiteene,
c) saker som det er gitt innstilling om,
men som ennå ikke er behandlet av Stortinget,
d) saker som det allerede er innlevert
interpellasjon eller spørsmål til spørretimen om, og som ennå ikke
er besvart.
Presidenten kan også gripe inn mot formuleringer
som nevnt i § 53 tredje ledd. Godtas interpellasjonen, gir presidenten
meddelelse om den til vedkommende regjeringsmedlem.
Interpellasjonen skal besvares i Stortinget
så snart som mulig og senest én måned etter at den ble stilt, med
mindre presidentskapet samtykker i at den blir besvart på et senere
tidspunkt. Den tid Stortinget ikke er samlet om sommeren, regnes
ikke med i fristen.
Ved behandlingen i Stortinget får først interpellanten
ordet i høyst ti minutter til å forklare innholdet av interpellasjonen.
Dersom et regjeringsmedlem erklærer at det ikke vil bli gitt noe
svar på interpellasjonen, er forhandlingene slutt med det.
Blir interpellasjonen besvart, har det regjeringsmedlemmet
som svarer på interpellasjonen, en taletid på inntil ti minutter.
Statsministeren og andre statsråder hvis departementer er berørt
av interpellasjonen, kan også svare, med samme taletid.
I den etterfølgende debatten har først interpellanten
og så regjeringsmedlemmet rett til ett innlegg hver, på inntil tre
minutter. Deretter kan andre representanter få ordet én gang hver,
med taletid på inntil fem minutter. Til slutt har interpellanten
og regjeringsmedlemmet rett til ett innlegg på inntil tre minutter
hver.
Behandlingen av interpellasjonen må ikke vare lenger
enn én time og 30 minutter. Den taletiden som eventuelt er brukt
av statsministeren og andre statsråder enn den interpellasjonen
er rettet til, teller ikke med.
Det kan ikke fremsettes forslag i tilknytning
til behandlingen av en interpellasjon.
§ 67 Spørsmål til presidentskapet
Spørsmål vedrørende arbeidet i Stortinget eller vedtak
av presidentskapet leveres skriftlig til Stortingets president.
Spørsmålet skal være kort. Svaret bør gis snarest mulig etter at
spørsmålet er levert inn.
Når spørsmålet blir behandlet, har spørreren
lov til å grunngi det nærmere i inntil fem minutter. Samme taletid
har det medlemmet av presidentskapet som svarer på spørsmålet, men
med Stortingets samtykke kan presidenten gi vedkommende anledning
til å tale i inntil ti minutter. Dersom vedkommende medlem av presidentskapet
erklærer at det ikke vil bli gitt noe svar på spørsmålet, er saken
dermed ferdig.
Blir spørsmålet besvart, har spørreren og medlemmet
av presidentskapet rett til å få ordet ytterligere en gang til innlegg
på inntil tre minutter hver. Spørreren har da adgang til å stille
et kort tilleggsspørsmål. Det kan ikke fremsettes forslag i tilknytning
til et slikt spørsmål. Ingen annen må ha ordet.
Ved innledningen av behandlingen av et spørsmål
etter første til tredje ledd kan forsamlingen vedta at også andre
representanter enn den som har stilt spørsmålet, kan få ordet én gang
i inntil tre minutter, etter første innlegg av medlemmet av presidentskapet.
Til slutt kan spørreren og den som har svart, få ordet én gang til.
For øvrig gjelder det som er bestemt i første til tredje ledd.
§ 68 Spørsmål til skriftlig besvarelse
En representant som ønsker å få skriftlig svar
på et spørsmål til et regjeringsmedlem, innleverer spørsmålet skriftlig
til Stortingets president gjennom Stortingets administrasjon, med påtegning
om at det bes om skriftlig svar. Spørsmålet skal være kort, men
kan i tillegg utdypes på inntil én A4-side. Spørsmålet skal være egenhendig
underskrevet av spørreren.
Presidenten bør avvise spørsmål om noe som faller
utenfor regjeringens ansvarsområde, og kan gripe inn mot formuleringer
som nevnt i § 53 tredje ledd. Presidenten oversender spørsmålet
til vedkommende regjeringsmedlem, som kan nekte å svare på spørsmålet.
I løpet av én kalenderuke kan en representant stille
sammenlagt inntil to spørsmål til skriftlig besvarelse og spørsmål
i en ordinær spørretime. Spørsmål til skriftlig besvarelse kan ikke
stilles i juli måned.
Innen seks hverdager etter at spørsmålet ble oversendt
fra Stortinget, skal et regjeringsmedlem gi skriftlig svar på spørsmålet
til Stortingets president gjennom Stortingets administrasjon, eller
meddele skriftlig hvorfor spørsmålet ikke blir besvart innen fristen
og i tilfelle når det vil bli besvart, eller at det ikke vil bli besvart.
Svaret bør i alminnelighet ikke være lenger enn to A4-sider. Stortingets
administrasjon sender svaret videre til spørreren og sørger for
at spørsmål og svar blir trykt i Stortingsforhandlingene.
§ 69 Avholdelse av spørretime
Stortinget har i alminnelighet spørretime hver onsdag
kl. 10.00, først muntlig spørretime, deretter ordinær spørretime.
Presidentskapet kan beslutte at det en uke ikke skal holdes muntlig spørretime
eller ordinær spørretime. I særlige tilfeller kan presidentskapet
beslutte at muntlig spørretime eller ordinær spørretime skal holdes på
et annet tidspunkt.
§ 70 Muntlig spørretime
I den muntlige spørretimen svarer regjeringsmedlemmer
på spørsmål som representantene stiller muntlig. Senest mandag kl.
11.00 meddeler statsministeren til stortingspresidenten hvilke regjeringsmedlemmer
som vil delta i den muntlige spørretimen samme uke, og presidenten
gjør representantene kjent med dette.
Representantene kan stille korte spørsmål, begrenset
til to minutter, til ett av de regjeringsmedlemmene som er til stede.
En representant kan ikke stille mer enn ett hovedspørsmål i en muntlig
spørretime.
Representanter som ønsker å stille spørsmål,
bør melde fra om dette på forhånd til presidenten gjennom Stortingets
administrasjon. Presidenten avgjør hvilke representanter som kan
stille spørsmål, og i hvilken rekkefølge.
Regjeringsmedlemmene kan nekte å svare på spørsmål.
Taletiden for regjeringsmedlemmets første svar etter et hovedspørsmål
er to minutter, for øvrig er taletiden ett minutt. Etter svaret
har spørreren rett til å få ordet én gang. Presidenten kan gi andre
representanter ordet én gang om den saken som ble tatt opp i spørsmålet.
Et regjeringsmedlem har rett til å få ordet etter hvert innlegg
av en representant, for øvrig kan presidenten også gi ordet til
øvrige regjeringsmedlemmer.
Presidenten bestemmer når en muntlig spørretime
skal slutte.
§ 71 Ordinær spørretime
I den ordinære spørretimen svarer regjeringsmedlemmer
på spørsmål som representantene har innlevert skriftlig til Stortingets
president gjennom Stortingets administrasjon. Spørsmålet skal være
kort. En representant kan stille ett spørsmål i en ordinær spørretime.
Dersom et spørsmål må utsettes som følge av at en statstråd er bortreist,
kan representanten stille to spørsmål i neste spørretime. Spørsmål
til en spørretime må innleveres senest kl. 14.00 siste torsdag før
spørretimen. Faller en torsdag på en høytidsdag, er innleveringsfristen
kl. 14.00 siste foregående hverdag.
Presidenten bør avvise spørsmål til spørretimen om
noe som faller utenfor regjeringens ansvarsområde, og om saker som
det allerede er innlevert interpellasjon eller spørsmål til spørretimen
om og som ennå ikke er besvart. Dessuten kan presidenten gripe inn
mot formuleringer som nevnt i § 53 tredje ledd. Presidenten oversender
spørsmålene til vedkommende regjeringsmedlemmer. Offentliggjøring
av spørsmålene skjer gjennom Stortingets administrasjon. Regjeringsmedlemmet
kan nekte å svare på et spørsmål.
De spørsmålene som skal behandles i spørretimen,
mangfoldiggjøres og omdeles til representantene før spørretimen
begynner. Spørrerne får ordet etter tur, og ber uten å grunngi spørsmålet, statsråden
om å svare på det. Er spørreren ikke til stede, kan en annen representant
ta opp spørsmålet. Hvis det ikke skjer, regnes spørsmålet som bortfalt.
Statsrådens svar i spørretimen bør ikke vare lenger
enn tre minutter. Etter at statsråden har svart, kan spørreren og
statsråden få ordet ytterligere to ganger hver til korte bemerkninger,
begrenset til ett minutt, om den saken som er tatt opp i spørsmålet.
Spørreren har i den forbindelse adgang til å stille korte tilleggsspørsmål.
Ved innledningen av spørretimen kan presidenten bestemme at spørreren
og statsråden kan få ordet bare én gang hver etter at statsråden
har svart, dersom presidenten finner dette nødvendig for at sakene
på dagsordenen kan bli behandlet i løpet av den reglementsmessige
tiden for formiddagsmøtet.
§ 72 Begjæringer om dokumentinnsyn
En representant som ønsker å be om innsyn i regjeringens
og forvaltningens dokumenter, kan innlevere sin anmodning skriftlig
til Stortingets president gjennom Stortingets administrasjon. Presidenten
oversender anmodningen til det ansvarlige regjeringsmedlemmet, som
snarest og senest innen tre dager enten skal utlevere dokumentet
eller meddele skriftlig hvorfor det ikke er utlevert innen fristen,
og i tilfelle når det vil bli utlevert eller hvorfor det ikke vil
bli utlevert.
Regjeringsmedlemmet kan avslå anmodningen i den
grad dokumentet kan unntas fra offentlighet etter offentleglova,
men skal ved sin vurdering legge vekt på representantenes særskilte
stilling og informasjonsbehov.
Kapittel 11 Forskjellige bestemmelser
§ 73 Representantenes taushetsplikt
Representantene har taushetsplikt om alle saker som
behandles for lukkete dører i Stortinget. Taushetsplikten gjelder
også for behandlingen av slike saker i komiteene.
Representantene har videre taushetsplikt om
det som de under utøvelsen av stortingsvervet får kjennskap til
om:
a) informasjon
som er gradert i henhold til sikkerhetsloven eller beskyttelsesinstruksen,
og
b) forhold av den art som er omhandlet
i forvaltningsloven § 13 (noens personlige forhold, eller tekniske
innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold
som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde
av hensyn til den som opplysningen angår). Reglene i forvaltningsloven
§§ 13 a til 13 f gjelder tilsvarende så langt de passer.
Første gang en representant møter, skal vedkommende
gi taushetserklæring etter et formular som presidentskapet har fastsatt.
§ 74 Register over representantenes verv og økonomis-ke
interesser
Representantene skal registrere de verv og økonomiske
interesser som fremgår av Reglement om register for representantenes
verv og økonomiske interesser, på den måte og under de vilkårene
som er beskrevet der. Det samme gjelder vararepresentanter som møter
for en innvalgt representant.
§ 75 Partigrupper
Med uttrykket «partigruppe» i denne forretningsordenen
forstås den representanten eller de representantene som er innvalgt
fra et registrert parti som ved valget stilte liste i minst en tredjedel
av fylkene.
§ 76 Orden i stortingsbygningen
Stortingets president skal ved avtale med vedkommende
myndighet sørge for at det blir holdt god orden i stortingsbygningen.
Innenfor de ordensreg-lene som gjelder for bygningen, må adgangen
til tilhørerplassene være så fri som mulig.
§ 77 Fravikelse av forretningsordenen
I særlige tilfeller kan Stortinget vedta å sette
enkelte bestemmelser i Stortingets forretningsorden ut av kraft.
Et slikt vedtak krever to tredjedels flertall. Hvis forslaget er
fremsatt av presidenten, kreves likevel bare alminnelig flertall.
II
Vedtak I trer i kraft 1. oktober 2012.