Bestemmelsen viderefører nåværende § 1, men er
renskåret slik at den bare omhandler Stortingets konstituering etter stortingsvalg. Fjerde ledd om konstituering
av følgende storting i samme valgpe-rio-de er flyttet til nye § 2,
se nedenfor.
Første ledd, som i dag er relativt langt, er
splittet opp i tre ledd. I nye tredje ledd er det presisert at bestemmelsen
gjelder den egentlige fullmaktskomiteen,
til forskjell fra den forberedende fullmaktskomité, som er omhandlet
i nye § 3. I sjette og siste ledd er henvisningen til valgloven forenklet,
og begrepsbruken endret i tråd med begrepene i valgloven §§ 13-3
og 14-1.
Bestemmelsen viderefører nåværende § 1 fjerde ledd,
men henvisningen til de alminnelige reglene om Stortingets konstituering
i § 1 er omskrevet, først og fremst fordi bestemmelsen skilles ut
som en egen paragraf. Reglene om fullmakter i § 1 tredje og sjette
ledd er ikke relevante for konstitueringen ved senere sesjoner enn
den første i valgperioden.
Reglene om den forberedende fullmaktskomité er
flyttet fra nåværende § 23. Ettersom disse reglene dreier seg om
konstitueringen av Stortinget i neste valgperiode, passer de etter presidentskapets syn
bedre i kapittel 1 enn i kapittel 3 om komiteene. Begrepsbruken
i bestemmelsen er noe endret, bl.a. brukes «representant» konsekvent
(ikke «medlem» av Stortinget) og «stortingssesjon» (ikke «samling»).
I første ledd foreslås tatt inn i parentes en definisjon av «den
forberedende fullmaktskomité». I sjette ledd er det tatt inn en
henvisning til reglene om fullmaktskomiteen i § 1. Det er også gjort
enkelte mindre språklige endringer uten innholdsmessig betydning.
I forslaget til ny forretningsorden foreslås
det å bruke enkelt bestemt form konsekvent når det gjelder navn
på komiteer, f.eks. «den forberedende fullmaktskomité» fremfor «den
forberedende fullmaktskomiteen». Det siste er muligens mer moderne,
men enkelt bestemt form på «den forberedende fullmaktskomité» og
«den utvidete utenriks- og forsvarskomité» er så innarbeidet at presidentskapet mener
dette bør beholdes, og at en slik skrivemåte bør gjennomføres konsekvent
når det gjelder komiténavn. I andre tilfeller er det i hovedsak
brukt dobbelt bestemt form.
Bestemmelsen viderefører nåværende § 2, med noen
språklige endringer.
Reglene om stortingsrepresentantenes rett til permisjon
foreslås flyttet fra nåværende § 27 første ledd. Retten til permisjon
har en side til representantenes møteplikt, og passer derfor bedre
i kapittel 1.
Nåværende § 3 står tom. Nåværende § 4 er videreført
i nye § 6.
I bestemmelsens annet ledd annet punktum foreslås
en omskriving for å få klarere frem at hovedregelen ved valg av
presidenter og sekretærer i annen, tredje og fjerde sesjon i en periode
er at avstemningen avholdes ved at den som er for eller imot, bes
reise seg, jf. nye § 58 første ledd bokstav a. Det er bare dersom vilkårene
i § 58 første ledd bokstav d annet punktum er oppfylt, dvs. hvis
«det er fremmet flere forslag til samme verv, en tilstedeværende representant
krever det eller forsamlingen vedtar det etter forslag av presidenten»,
at avstemningen skal foregå ved sedler uten underskrift. Dette var
klart forutsatt ved endringen av nåværende § 4 i 2001, jf. Innst.
S. nr. 285 (2000–2001) s. 6–7.
Det er for øvrig gjort noen mindre språklige
endringer i bestemmelsen.
Bestemmelsen er en videreføring av nåværende § 5
første ledd, som er skilt ut som en egen paragraf og splittet opp
i to ledd.
Bestemmelsen viderefører nåværende § 5 annet og
tredje ledd.
Bestemmelsen viderefører nåværende §§ 6 og 7, som
det foreslås å slå sammen til én paragraf.
Nåværende tredje kapittel foreslås delt i to.
I nye kapittel 3 om Stortingets komiteer er det gitt regler om valg
til komiteene, om deres ansvarsområder, og om opprettelse av særskilte
komiteer og granskningskommisjoner mv.
Bestemmelsen viderefører nåværende § 8, med noen
mindre språklige endringer.
Bestemmelsen viderefører nåværende § 14 annet og
tredje ledd, som foreslås skilt ut som en egen paragraf. Bestemmelsen
gjelder alle faste komiteer, og er mer
generell enn bestemmelser om fagkomiteene mv.,
som omtales i de følgende paragrafene. Generelle regler om alle
typer komiteer bør komme før særlige regler om fagkomiteene mv.,
og det foreslås derfor at disse reglene flyttes opp til innledningen
av kapitlet. Det siste leddet i bestemmelsen er skrevet noe om i forhold
til nåværende § 14 tredje ledd, uten at det har innholdsmessig betydning.
Bestemmelsen viderefører nåværende § 10.
Bestemmelsen viderefører nåværende § 11.
Bestemmelsen er i det vesentlige en videreføring av
nåværende § 12 annet ledd. Nåværende § 12 første ledd om at budsjett-
og lovforslag og andre saker «fordeles i alminnelighet på de faste
komiteer etter bestemte regler» foreslås strøket, ettersom dette
fremgår av nye § 22 første ledd annet punktum om oversendelse av
saker til komiteene.
Det er gjort en del endringer i nr. 9 om kontroll- og
konstitusjonskomiteen (i forhold til nåværende § 12 annet ledd nr.
9), som er vesentlig forenklet og nå består av bare ett ledd. Det foreslås
å i hovedsak sette opp oversikten over kontroll- og konstitusjonskomiteens
ansvarsområder på samme måte som de andre komiteenes ansvarsområder.
Bokstavpunktene over de forskjellige offisielle dokumentene som
skal behandles av kontroll- og konstitusjonskomiteen, er beholdt
i nye § 14 nr. 9 fjerde punktum. Punktet om meldinger fra Ombudsmannen
for forsvaret mv. er flyttet opp til bokstav e, etter punktet om meldinger
fra Sivilombudsmannen. Nr. 9 første punktum viderefører nåværende
§ 12 annet ledd nr. 9 tredje ledd om at komiteen også behandler grunnlovssaker,
valglovgivning og bevilgninger til Stortinget og Det Kongelige Hus.
I nr. 9 annet punktum er det tatt inn en presisering av at saker om
Stortingets kontroll med forvaltningen også er en sentral sakstype
for komiteen, med henvisning til de nærmere reglene om dette i § 15
første ledd. Selv om denne bestemmelsen er ny, innebærer den ingen
materiell endring av komiteens kompetanse. Nr. 9 tredje punktum
om at komiteen behandler saker der Stortinget skal ta stilling til
hvorvidt konstitusjonelt ansvar skal gjøres gjeldende, viderefører
nåværende § 12 annet ledd nr. 9 fjerde ledd første punktum, med unntak
av henvisningen til riksrettergangsloven, som foreslås flyttet til
nye § 15 annet ledd. Det tas i stedet inn en henvisning til de nærmere
reglene om kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av saker
om konstitusjonelt ansvar i § 15 annet og tredje ledd, og til reglene
om Stortingets behandling av slike saker i nye § 42.
Nåværende § 12 annet ledd nr. 12 annet ledd
om andre komiteers plikt til å forelegge saker om utenrikske interesser
for utenriks- og forsvarskomiteen, er flyttet til nye § 22 om oversendelse
av saker til komiteene.
I nye § 15 er det gitt særlige saksbehandlingsregler
for kontroll- og konstitusjonskomiteen. Disse er flyttet fra nåværende
§ 12 annet ledd nr. 9 annet og fjerde til åttende ledd, og omstrukturert
noe.
Bestemmelsen i nye § 15 første ledd om behandlingen
av saker om Stortingets kontroll med forvaltningen er i hovedsak
en videreføring av nåværende § 12 annet ledd nr. 9 sjette ledd,
men er skrevet om. Det er også gjort enkelte tilføyelser i tråd
med komiteens praksis i slike saker. For det første er de ulike
stadiene i en slik sak spesifisert, slik at komiteen først kan anmode
en statsråd om å fremskaffe opplysninger, og deretter eventuelt
ta en sak om kontroll med forvaltningen formelt opp til behandling
og selv gjøre ytterligere undersøkelser. Selv om komiteen beslutter
å anmode en statsråd om opplysninger, innebærer altså ikke det at
en kontrollsak er igangsatt; det må besluttes særskilt. For det
andre er det presisert at det er tilstrekkelig med tilslutning fra
en tredjedel av komiteens medlemmer både for å anmode om opplysninger
og for å igangsette en kontrollsak.
Bestemmelsene i annet, tredje og fjerde ledd
om behandlingen av saker om konstitusjonelt ansvar er i hovedsak
en videreføring av nåværende § 12 annet ledd nr. 9 fjerde og femte
ledd, men er omstrukturert noe. I nye § 15 annet ledd foreslås det å
ta inn en henvisning til ansvarlighetsloven, i tillegg til henvisningen
til riksrettergangsloven. Den sistnevnte henvisningen foreslås flyttet
fra nåværende § 12 annet ledd nr. 9 fjerde ledd første punktum,
som for øvrig videreføres i nye § 14 nr. 9 tredje punktum. Bestemmelsen
i nåværende § 12 annet ledd nr. 9 fjerde ledd siste punktum om kontroll-
og konstitusjonskomiteens kompetanse til å handle på Stortingets
vegne når det er fattet beslutning om tiltale for riksrett, er flyttet
til nye § 42 annet ledd om Stortingets behandling av saker om konstitusjonelt
ansvar, ettersom dette angår forhold etter at Stortinget har behandlet
saken.
Bestemmelsen i § 15 femte ledd første punktum om
høring i kontrollsaker er en videreføring av nåværende § 12 annet
ledd nr. 9 syvende ledd. I femte ledd annet punktum er det tatt
inn en definisjon av begrepet «kontrollsak», som er hentet fra Reglement
for åpne kontrollhøringer § 1 første ledd. Reglene om høring i kontrollsaker
gjelder for øvrig også når andre komiteer avholder høringer som
har til formål å klarlegge eller vurdere et tidligere faktisk hendelsesforløp; dette
er presisert i nye § 26 åttende ledd siste punktum.
I § 15 sjette ledd første punktum er det presisert at
kontroll- og konstitusjonskomiteen skal gi innstilling til Stortinget
i alle saker som den selv beslutter å ta opp til behandling. Dette
er en sammenfatning av nåværende § 12 annet ledd nr. 9 fjerde ledd
tredje punktum (om at komiteen skal avgi innstilling i saker om
konstitusjonelt ansvar som den tar opp til behandling) og nr. 9
sjette ledd siste punktum (der det samme er presisert for saker
om forvaltningskontroll som komiteen tar opp til behandling). Etter presidentskapets mening
kan dette like gjerne slås fast generelt for saker som komiteen selv
tar opp til behandling.
De resterende bestemmelsene, i nye § 15 sjette ledd
annet punktum og syvende ledd, er en videreføring av henholdsvis
§ 12 annet ledd nr. 9 annet ledd (om at komiteen kan forelegge utkast til
innstilling for andre fagkomiteer til uttalelse før innstilling
avgis) og nr. 9 åttende ledd (om regler for komiteens sekretariat
mv.).
Bestemmelsen viderefører nåværende § 13. Det foreslås
å mest mulig konsekvent bruke t- og k-former fremfor d- og g-former,
f.eks. «lukkete» fremfor «lukkede» møter. Som nevnt under merknaden
til § 3 ovenfor er også enkelt bestemt form på komiténavn gjennomført
konsekvent. Betegnelsen på komiteen foreslås derfor endret til «den
utvidete utenriks- og forsvarskomité».
I § 16 syvende ledd er det foretatt enkelte
omskrivninger og presiseringer av teksten. Disse har ikke innholdsmessig
betydning. Det er for øvrig gjort en del mindre språklige endringer
i paragrafen.
Bestemmelsen viderefører nåværende § 13 a. Sjette
ledd annet punktum er skrevet om i en mer aktiv form, uten at det
har innholdsmessig betydning.
Bestemmelsen viderefører nåværende § 14 første
ledd. Paragraf 14 annet og tredje ledd er videreført i nye § 11,
jf. omtalen ovenfor.
Bestemmelsen viderefører nåværende § 14 a.
I kapittel 4 er det gitt nærmere regler om komiteenes
arbeidsordning, dvs. generelle saksbehandlingsregler for komiteene.
Noen spesielle saksbehandlingsregler for enkelte komiteer er gitt
i kapittel 3, f.eks. gis det i nye § 15 nærmere regler for kontroll-
og konstitusjonskomiteens virksomhet. Overskriften til kapittel
4, «Komiteenes arbeidsordning», tilsvarer overskriften til nye kapittel
6 om Stortingets arbeidsordning.
I denne bestemmelsen er samlet en del bestemmelser
om «konstituering» av komiteene, om innkalling og møteplikt mv.,
som tematisk passer best innledningsvis i kapittelet. Dessuten er enkelte
bestemmelser plassert i denne paragrafen fordi de ikke har en naturlig
plassering noe annet sted.
Første ledd om valg av leder og nestleder mv.
er en videreføring av nåværende § 16 første ledd.
Annet ledd om innkalling til komitémøter mv. viderefører
nåværende § 17 første ledd, med unntak av annet punktum om innhold
i og kunngjøring av innkalling, som er flyttet til nye § 25 første
ledd om komitémøter.
Tredje ledd om at komiteene kan tre sammen også
når Stortinget ikke er samlet, er en videreføring av nåværende § 19
tredje ledd første og annet punktum. Bestemmelsen flyttes hit slik at
resten av nåværende § 19 kan rendyrkes til bare å handle om varamedlemmer,
jf. nye § 21.
Fjerde ledd om møteplikt i komiteene mv. er
en videreføring av nåværende § 16 annet ledd.
Femte ledd viderefører bestemmelsen i nåværende
§ 19 femte ledd om komiteenes adgang til å nytte lønnet hjelp.
Det foreslås å samle alle bestemmelser om varamedlemmer
i komiteene i en egen paragraf. Denne foreslås plassert innledningsvis
i kapittelet, ettersom reglene om vararepresentasjon henger sammen
med bestemmelsene om innkalling, møteplikt osv. i den foregående
paragrafen.
Nye § 21 viderefører nåværende § 19 annet ledd om
at vararepresentantene trer inn som medlem i den komiteen som representanten
sitter i, og § 19 tredje ledd tredje til sjette punktum om komitéleders
adgang til å innkalle vararepresentanter når Stortinget ikke er
samlet. Ettersom bestemmelsen i nåværende § 19 tredje ledd første
og annet punktum om komitémøter når Stortinget ikke er samlet, foreslås
flyttet til nye § 20 tredje ledd, tas det inn en henvisning dit.
Nåværende § 19 tredje ledd femte punktum viser til
begrensningene i Stortingets adgang til å innvilge permisjon som
tidligere sto i § 27 første ledd annet og tredje punktum. Disse
reglene ble opphevet 9. februar 2012, men ved en inkurie ble ikke
henvisningen i § 19 tredje ledd opphevet samtidig. Henvisningen
har ikke lenger noen mening, og foreslås ikke videreført.
I nåværende § 19 tredje ledd sjette punktum
vises det til bestemmelsen i § 27 første ledd femte punktum om at
de faste representantene som har hatt permisjon, skal melde seg
til Stortingets administrasjon når de kommer tilbake. Regelen står
nå i § 5 tredje punktum, og henvisningen i nye § 21 annet ledd tredje
punktum endres tilsvarende.
Bestemmelsen er i hovedsak en videreføring av nåværende
§ 15.
Regelen i nåværende § 15 første ledd annet punktum
om at presidentskapet avgir innstilling om hvordan budsjettkapitlene
skal fordeles, fremgår også av nåværende § 22 tredje ledd, som er
videreført i nye § 41 annet ledd, som er en samlebestemmelse om
behandlingen av budsjettsaker. Regelen foreslås derfor ikke videreført i
nye § 22.
I nye § 22 første ledd annet punktum er det
presisert at alle saker som skal forberedes av en komité, skal fordeles
i henhold til saksfordelingen fastsatt i nye § 14.
I § 22 femte ledd er tatt inn regelen fra nåværende
§ 12 annet ledd nr. 12 om andre komiteers plikt til å forelegge
saker om utenrikske interesser for utenriks- og forsvarskomiteen.
Nåværende § 15 annet ledd om at saker som allerede
er oversendt til en komité, kan fordeles på nytt av presidentskapet,
er flyttet ned til nye § 22 sjette ledd.
Regelen i nåværende § 17 femte ledd om at komiteene
ikke kan behandle andre saker enn de som er oversendt fra Stortinget,
foreslås flyttet til nye § 22 syvende og siste ledd. Dette synliggjør denne
sentrale avgrensningen av komiteenes kompetanse.
Bestemmelsen viderefører nåværende § 17 tredje
og fjerde ledd. Bestemmelsens annet ledd er skrevet om, uten at
det har innholdsmessig betydning.
Denne paragrafen viderefører nåværende § 17 sjette
til åttende ledd, med noen små endringer.
Etter nåværende § 17 syvende ledd skal saksordføreren
«legge fram saken i komiteen …». Dette kan misforstås, ettersom
det er komitélederen som har ansvar for å«legge frem for komiteen alle
saker som komiteen har mottatt fra Stortinget», jf. nye § 23 første
ledd (nåværende § 17 tredje ledd). Det foreslås derfor å omformulere nye
§ 24, slik at saksordføreren «skal forberede saken for komiteen»,
jf. § 24 annet ledd første punktum.
Det foreslås også å presisere at saksordføreren «har
ansvar for å utarbeide innstillingen», jf. § 24 annet ledd annet
punktum. I nåværende § 17 syvende ledd annet punktum heter det at saksordføreren
«skal forme innstillingen skriftlig». I praksis kan dette også gjøres
av andre, f.eks. rådgivere. Det synes dessuten unødvendig å presisere
at innstillingen skal være skriftlig.
I denne paragrafen samles alle bestemmelser som
hovedsakelig bare angår komitémøtene. I første ledd videreføres
nåværende § 17 første ledd annet punktum om kunngjøring av komitémøter.
Nåværende § 17 første ledd første, tredje og fjerde punktum om at
komitélederen eller en av nestlederne innkaller til komitémøter, foreslås
flyttet til nye § 20 annet ledd om komitélederens oppgaver.
Annet ledd om lukkete komitémøter videreføres uendret
fra nåværende § 17 annet ledd.
Tredje ledd om oppnevning av utvalg av komitémedlemmer,
og at den endelige behandlingen av en sak skal skje i samlet komité,
er flyttet fra nåværende § 19 første ledd.
Fjerde ledd om at komitévedtak er gyldige når tre
femtedeler av medlemmene har avgitt stemme, er flyttet fra nåværende
§ 16 tredje ledd.
Bestemmelsen viderefører nåværende § 18, i det vesentlige
uendret. I fjerde ledd annet punktum foreslås det å stryke formuleringen
om at komiteen kan beslutte at en høring skal gå for lukkete dører
«dersom det anses hensiktsmessig», ettersom denne formuleringen
ikke innebærer noen formell begrensning av komiteens myndighet til å
lukke møtene. Nåværende sjette ledd, som er relativt langt, foreslås
delt i to.
I nåværende § 18 syvende ledd, som blir nytt § 26
åttende og siste ledd, foreslås det å ta inn en definisjon av «kontrollhøring»
i et nytt tredje punktum. Definisjonen tilsvarer virkeområdet til Reglement
for åpne kontrollhøringer, jf. reglementets § 1 første ledd. Begrepet
«kontrollsak» er definert i nye § 15 femte ledd, ettersom dette bare
er relevant for kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Bestemmelsen om komitéreiser i nåværende § 19
fjerde ledd foreslås skilt ut som en egen paragraf, og plassert
etter bestemmelsene om komitémøter og komitéhøringer.
Denne bestemmelsen viderefører de to siste leddene
i nåværende § 16. I første ledd er tatt inn nåværende § 16 femte
ledd om komiteenes protokoller og registrering av saksdokumenter
mv., og i annet ledd videreføres nåværende § 16 sjette ledd om komitémedlemmenes
tilgang til graderte dokumenter. Det er også gjort enkelte språklige
forenklinger uten innholdsmessige konsekvenser.
Reglene i nye § 29 om komiteenes behandling
av representantforslag foreslås flyttet opp fra nåværende § 29 annet
ledd, som står i femte kapittel om Stortingets behandling av proposisjoner,
meldinger, forslag og søknader. Bestemmelsen synes å passe bedre
i nye kapittel 4 om komiteenes arbeidsordning. Regler om Stortingets
behandling av representantforslag og andre saker er gitt i nye §§ 37
flg., se nedenfor.
I denne bestemmelsen samles alt som angår komiteenes
innstillinger til Stortinget. Den viderefører nåværende § 20, med
noen mindre språklige endringer.
Tredje ledd om trykking av dokumenter som komiteen
har fått fra Stortinget er flyttet fra nåværende § 16 fjerde ledd.
De etterfølgende leddene forskyves tilsvarende i forhold til nåværende
§ 20.
Bestemmelsen viderefører nåværende § 22, med unntak
av tredje ledd om presidentskapets behandling av statsbudsjettet.
Denne bestemmelsen foreslås flyttet til nye § 41, som er en egen samlebestemmelse
om behandlingen av statsbudsjett og nasjonalbudsjett.
Ettersom kapitlet ikke bare inneholder regler
om innkallingen av Stortinget, men også om avviklingen av Stortingets
møter, foreslås en mer dekkende kapitteloverskrift enn overskriften
til nåværende fjerde kapittel (som lyder «Om hvorledes Stortinget
blir sammenkalt og satt»).
Bestemmelsen viderefører nåværende § 24. Annet
ledd siste punktum er delt opp i to setninger.
Bestemmelsens første ledd viderefører nåværende
§ 25, med mindre språklige endringer.
Annet ledd om at presidenten skal forsikre seg om
at tilstrekkelig antall representanter er til stede, er flyttet
fra nåværende § 27 annet ledd, der første ledd om permisjoner er
flyttet til kapittel 1, som nye § 5.
Bestemmelsen viderefører i det vesentlige nåværende
§ 26, men annet ledd om datoene for behandling av budsjettet foreslås
flyttet til nye § 41, som er en samlebestemmelse om budsjettbehandlingen.
For øvrig foreslås mindre språklige endringer.
Bestemmelsen viderefører nåværende § 61, som i
dag står i siste kapittel om «forskjellige bestemmelser». Bestemmelsen
synes å passe bedre i kapittel 5 om Stortingets forhandlinger, ettersom den
angår en bestemt type stortingsforhandlinger.
Språket i bestemmelsen er noe justert, uten
at dette har innholdsmessig betydning. Bl.a. foreslås det å konsekvent
bruke formen «lukkete» med t, og ikke «lukkede» med d, se merknaden
til § 16 ovenfor. Det foreslås også å bruke begrepet «møter», og
ikke «forhandlinger», ettersom det er stortingsmøtet i sin helhet
som eventuelt vedtas lukket.
Nåværende fjerde ledd om presidentskapets tillatelse
til å åpne en forseglet arkivsak er flyttet ned til siste ledd og
omformulert noe, uten at det berører innholdet av bestemmelsen.
Bestemmelsen om avbrytelse av Stortingets forhandlinger
er en videreføring av nåværende § 33 annet ledd, som foreslås skilt
ut som en egen paragraf og plassert til sist i kapitlet.
Overskriften til kapittel 6 foreslås gjort mer
generell, ettersom kapitlet omhandler mer enn bare forslag og proposisjoner
mv. (overskriften til nåværende femte kapittel lyder «Om kongelige proposisjoner
og meldinger samt forslag og søknader»).
I denne bestemmelsen foreslås å samle regler
om overbringelse eller fremsettelse av proposisjoner og forslag,
og begrensninger av retten til dette. Første ledd om når overbringelsen
eller fremsettelsen skal skje, viderefører nåværende § 28 første
ledd. Annet ledd om formen på forslag og søknader viderefører nåværende
§ 31 første ledd. Tredje ledd om tilgjengeliggjøring av forslag
viderefører nåværende § 29 første ledd, mens fjerde ledd om tilbakekallelse
av forslag viderefører nåværende § 31 tredje ledd.
Femte ledd om at saker som er endelig avgjort ikke
kan bringes frem igjen i samme stortingssesjon, er flyttet fra nåværende
§ 47, som står i syvende kapittel om avstemninger. Regelen innebærer
en begrensning av adgangen til å fremsette forslag eller fremme
proposisjoner, og passer derfor bedre i nye § 37 sammen med øvrige
generelle regler om overbringelse og fremsettelse av proposisjoner
og forslag.
Bestemmelsen viderefører nåværende § 28 annet til
femte ledd, dvs. hele paragrafen unntatt første ledd, som er videreført
i nye § 37 første ledd. Nye § 38 omhandler den videre behandlingen
av proposisjoner og forslag, dvs. etter overbringelse eller fremsettelse,
som altså er regulert i paragrafen foran.
Bestemmelsen viderefører nåværende § 30 første
til tredje ledd. Annet og tredje ledd er slått sammen i nye § 39
annet ledd, og forenklet noe. Det er for øvrig gjort enkelte språklige
endringer som ikke har innholdsmessig betydning.
I denne bestemmelsen foreslås å samle en del særlige
regler om Stortingets behandling av lovforslag. Første ledd viderefører
nåværende § 31 annet ledd om behandling av endringsforslag som ikke
har vært komitébehandlet. Annet og tredje ledd viderefører nåværende
§ 30 fjerde og femte ledd, om henholdsvis behandling av anmodningsforslag
i tilknytning til lovforslag og behandling av forslag som fremsettes
ved annen gangs behandling av lovforslag.
Det foreslås å lage en samlebestemmelse om behandlingen
av statsbudsjett og nasjonalbudsjett, som omfatter hele prosessen
fra overbringelsen, presidentskapets fordeling av budsjettkapitler
på komiteene, og komiteenes og Stortingets behandling.
Bestemmelsen er i det vesentlige en videreføring av
nåværende § 21. Annet ledd om presidentskapets oppgaver ved budsjettbehandlingen
er imidlertid en sammenslåing av nåværende § 22 tredje ledd og nåværende
§ 26 annet ledd. Nye § 41 annet ledd annet punktum er en sammenfatning
av regelen om presidentskapets fastsettelse av avgivelsesfrist for
komiteenes budsjettinnstillinger (jf. nåværende § 22 tredje ledd
annet punktum) og nåværende § 26 annet ledd om presidentskapets
fastsettelse av datoene for Stortingets behandling av budsjettinnstillingene. Disse
bestemmelsene er ikke helt identiske; i den førstnevnte bestemmelsen
heter det at komitélederne skal ha «hatt anledning til å uttale
seg» før presidentskapet fastsetter fristen, og i den sistnevnte
at presidentskapet også skal kunngjøre de fastsatte fristene. Begge
disse kravene vil etter forslaget gjelde både avgivelsesfristene
og datoene for Stortingets behandling av innstillingene. Dette er
i tråd med gjeldende praksis.
Resten av nåværende § 21 følger deretter som nye
§ 41 tredje til niende ledd.
Bestemmelsens første ledd viderefører nåværende
§ 45 a om Stortingets behandling av saker om konstitusjonelt ansvar.
I første punktum foreslås det å ta inn en henvisning til reglene om
Stortingets ansvarskommisjon i riksrettergangsloven kapittel 3.
Kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av saker om konstitusjonelt
ansvar er for øvrig omtalt i nye § 15.
Annet ledd om kontroll- og konstitusjonskomiteens
kompetanse til å handle på Stortingets vegne når det er fattet beslutning
om tiltale for riksrett, er flyttet fra nåværende § 12 annet ledd nr.
9 fjerde ledd siste punktum, ettersom dette angår forhold etter
at Stortinget har behandlet saken.
Bestemmelsen viderefører nåværende § 34 a, men
flyttes frem i forhold til den nåværende plasseringen. Det er også
gjort noen mindre språklige endringer, bl.a. er «medlem av regjeringen»
endret til «regjeringsmedlem».
Bestemmelsen viderefører nåværende § 32, med noen
mindre språklige endringer uten innholdsmessig betydning.
Første ledd om at presidentskapet hvert halvår skal
innhente en oversikt over de proposisjoner og meldinger som regjeringen
akter å fremme, viderefører nåværende § 33 første ledd. Men for å
unngå begrepene «høstsesjonen og vårsesjonen» (se i punkt 2.1 ovenfor)
er bestemmelsen omformulert til «I oktober og januar hver stortingssesjon
…».
Annet ledd om at presidentskapet skal tilgjengeliggjøre
for representantene en fortegnelse over alle saker som er tatt opp
til behandling, er en videreføring av nåværende § 34.
Som nevnt ovenfor er nåværende § 33 første ledd
videreført i nye § 45, mens nåværende § 33 annet ledd om avbrytelse
av Stortingets forhandlinger i juni er flyttet opp til nye kapittel
5, som ny § 36. Nye § 46 viderefører resten av nåværende § 33, dvs.
tredje til sjette ledd. Det er bare gjort mindre språklige endringer
uten innholdsmessig betydning.
Denne bestemmelsen viderefører nåværende § 49,
som i dag står i åttende kapittel. Bestemmelsen angår Stortingets
beslutninger etter Grunnloven § 75 h om å innkalle personer til
å møte for seg, og passer derfor tematisk inn i kapittel 6 om Stortingets
arbeidsordning.
Bestemmelsen viderefører nåværende § 49 a første
ledd om Stortingets beslutninger etter Grunnloven § 75 f om å begjære
dokumenter utlevert. Også denne bestemmelsen passer tematisk inn
i kapittel 6 om Stortingets arbeidsordning.
Nåværende § 49 a annet ledd om representantenes
begjæringer om dokumentinnsyn foreslås flyttet til en ny bestemmelse
(nye § 72) i kapittel 10, som ellers angår representantenes spørsmål
til regjeringen. Dette fordi Stortinget som sådan ikke har noen
sentral rolle når det gjelder enkeltrepresentanters begjæringer
om dokumentinnsyn, og at dette er noe ganske annet enn Stortingets
beslutninger etter Grunnloven § 75 f om å kreve dokumenter utlevert.
Det følger av forslaget at nåværende åttende kapittel,
som bare inneholder de to bestemmelsene, bortfaller.
Bestemmelsens tre første ledd viderefører nåværende
§ 35. Fjerde ledd om Stortingets mulighet til å vedta at debatten
skal avsluttes før alle inntegnede talere har hatt ordet («clôture»),
er flyttet fra nåværende § 37 tredje ledd, ettersom dette har nær
sammenheng med de øvrige reglene om debattenes lengde.
Bestemmelsen viderefører nåværende § 36, med mindre
språklige endringer.
Bestemmelsen viderefører nåværende § 37 første
og annet ledd.
Bestemmelsen viderefører nåværende § 37 a.
I denne bestemmelsen samles generelle regler om
tale i Stortinget. Første og tredje ledd er en videreføring av nåværende
§ 38 om å rette talen til presidenten og holde seg til den saken
som er under debatt, og forbudet mot upassende eller fornærmelig
atferd. Nye § 53 annet ledd viderefører nåværende § 40 om bruk av
sitater under tale i Stortinget. Denne foreslås altså plassert mellom
de to leddene fra nåværende § 38.
Bestemmelsen viderefører nåværende § 39 om at
det ikke er tillatt å gi støyende uttrykk for misnøye eller bifall
under forhandlingene.
Bestemmelsen viderefører nåværende § 41, med mindre
språklige endringer.
Bestemmelsen viderefører nåværende § 42.
Bestemmelsen viderefører nåværende § 43, med unntak
av tredje ledd om at forslag kan tas opp til votering «etter hvert»,
som foreslås strøket. Voteringer avholdes så å si alltid samlet
ved møtets avslutning. Hvis det helt unntaksvis er behov for å fravike
dette og votere over et bestemt forslag på et tidligere tidspunkt
i møtet, kan det besluttes å fravike forretningsordenen og gjennomføre
en slik særskilt votering. Etter presidentskapets syn
er det derfor ikke lenger behov for en egen bestemmelse om at forslag kan
tas opp til votering «etter hvert».
Bestemmelsen viderefører nåværende § 44.
Bestemmelsen viderefører nåværende § 45, men slik
at bokstavnummereringen (bokstav a og b) foreslås omgjort til ledd.
I første ledd første punktum er begrepet «forskrifter» erstattet
med «Stortinget har bestemt». Det er for øvrig gjort enkelte mindre
språklige endringer.
Bestemmelsen viderefører nåværende § 46.
Dette kapitlet om Stortingets protokoller mv. foreslås
flyttet frem til etter kapitlet om avstemninger i Stortinget, og
før kapittel 10 om interpellasjoner og spørsmål. Protokollene angår virksomheten
i Stortinget i plenum, og passer dermed sammen med de øvrige bestemmelsene om
Stortingets virksomhet. Reglene om spørsmål mv. gjelder også utenfor
plenum (bl.a. spørsmål til skriftlig besvarelse), og kan derfor behandles
for seg, etter reglene om Stortingets virksomhet.
Bestemmelsen viderefører nåværende § 55.
Bestemmelsen viderefører i det vesentlige nåværende
§ 56. I første ledd første punktum er «ettersyn» av protokollene
erstattet med «gjennomsyn», som antas å være mer korrekt. Nåværende
§ 56 første punktum foreslås for øvrig delt i to punktumer.
Nåværende § 56 tredje og fjerde punktum foreslås
slått sammen og skilt ut som annet ledd. Det foreslås å stryke presiseringen
av at møter for lukkete dører skal protokolleres, ettersom dette
fremgår av nye § 35 tredje ledd. Det foreslås i stedet å ta inn
en henvisning dit.
Bestemmelsen viderefører nåværende § 57, med noen
mindre språklige endringer.
Begrepet «adresser» er et gammelt begrep som
i tidligere tider særlig ble brukt når Stortinget ga formelt uttrykk
for sin misbilligelse overfor Kongen. Slike formelle «adresser»
anvendes ikke i dag; etter innføring av parlamentarismen har Stortinget
andre måter å gi uttrykk for slik kritikk på. Det foreslås likevel
å beholde begrepet «adresser» i forretningsordenen, ettersom dette
er en særlig form for henvendelser fra Stortinget til regjeringen.
Bestemmelsen viderefører nåværende § 58, men slik
at første punktum foreslås splittet opp i to.
Bestemmelsen viderefører nåværende § 59.
Som nevnt ovenfor foreslås det å flytte nåværende
niende kapittel om interpellasjoner og spørsmål til etter kapitlet
om Stortingets protokoller. Dette fordi bestemmelsene om spørsmål
mv. også angår forhold utenom Stortinget i plenum.
Bestemmelsen viderefører nåværende § 50, med enkelte
mindre språklige og tekniske endringer.
Bestemmelsen viderefører nåværende § 51, men slik
at punktoppstillingen (bokstav a og b) foreslås endret til ledd.
Nåværende § 51 bokstav a, som er svært lang, foreslås delt opp i
første til tredje ledd. Bokstav b blir da fjerde ledd i den nye
bestemmelsen. Før øvrig foreslås enkelte mindre språklige endringer.
Bestemmelsen viderefører nåværende § 52, men slik
at første ledd splittes opp i to ledd i den nye bestemmelsen. For
øvrig gjøres enkelte mindre språklige endringer.
Nåværende § 53 er svært omfattende. De tre numrene
i paragrafen foreslås derfor omgjort til tre nye paragrafer. Nåværende
§ 53 nr. 1 om generelle regler for spørretimen blir dermed nye § 69.
Bestemmelsen viderefører nåværende § 53 nr.
2 om den muntlige spørretimen.
Bestemmelsen viderefører nåværende § 53 nr.
3 om den ordinære spørretimen. Nåværende § 53 nr. 3 annet ledd fjerde
punktum om at regjeringsmedlemmene kan nekte å svare på spørsmål, foreslås
flyttet til sist i annet ledd i nye § 71. Det er for øvrig gjort
enkelte mindre språklige endringer.
Reglene i nåværende § 49 a annet ledd om enkeltrepresentanters
begjæringer om innsyn i forvaltningens dokumenter foreslås skilt
ut fra reglene om Stortingets begjæring om utlevering av dokumenter
etter Grunnloven § 75 f, som foreslås videreført i nye § 48. (Se
nærmere i merknaden til den bestemmelsen.)
Bestemmelsen foreslås også splittet opp i to ledd.
I nye annet ledd er ordene «er underlagt taushetsrett» endret til
«kan unntas fra offentlighet». Dette anses som juridisk mer presist, men
har neppe noen innholdsmessig betydning. Det er for øvrig gjort
enkelte mindre språklige endringer i bestemmelsen.
Bestemmelsen viderefører nåværende § 60, med enkelte
tekniske og språklige endringer.
Første ledd er splittet opp i to punktumer,
for å få klarere frem at nye annet punktum bare gjelder for komitébehandlingen
av saker som vil bli behandlet for lukkete dører i Stortinget (og
altså ikke for alle saker som behandles for lukkete dører i komiteene).
Bestemmelsen viderefører nåværende § 60 a, med
enkelte mindre språklige endringer.
Bestemmelsen viderefører nåværende § 62.
Bestemmelsen viderefører nåværende § 63.
Bestemmelsen viderefører nåværende § 64. Annet
og tredje punktum er omskrevet noe, uten at dette har innholdsmessig
betydning.