Sammendrag

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om at småkommunetilskuddet blir utfaset over en periode på for eksempel 10 år og at kommuner som slår seg sammen, får fullt ut engangskompensasjon fra staten for tapet som oppstår på grunn av basistilskudd og eventuelt andre fordeler som bortfaller.»

I dokumentet gjøres det rede for utviklingen i kommunestrukturen, fra 1837, med 392 kommuner, til 1994, med 435 kommuner.

Det vises i dokumentet til at det har vært få endringer i kommunestrukturen etter dette og frem til i dag.

Siden 2002 har det blitt foretatt seks kommunesammenslåinger.

I tillegg skal også Harstad og Bjarkøy kommuner slås sammen til Harstad kommune fra og med 1. januar 2013. Forslagsstillerne viser til at ved inngangen til 2013 vil det altså være 428 kommuner i Norge. Dette er 36 kommuner flere enn i 1837.

Det vises i dokumentet til at Norges kommuner er svært forskjellige, både når det gjelder geografisk størrelse og befolkningsmengde.

Av landets 430 kommuner er det 337 kommuner som har lavere folkemengde enn gjennomsnittet, og av disse kunne 171 defineres som småkommuner, det vil si at innbyggertallet er lavere enn 3 200 innbyggere, og dermed utløser småkommunetilskudd.

Det pekes i dokumentet på at norsk kommunestruktur har forblitt en relativt konstant struktur, og at denne i liten grad tar hensyn til dagens bo-, handels-, arbeids- og kommunikasjonsmønstre. Kommunenes oppgaver er med tiden blitt mer spesialiserte, noe som stiller høyere krav til kompetanse blant de ansatte.

Det pekes i dokumentet på at det er viktig at kommunene er store nok til både å skape et kompetent fagmiljø og til å være attraktive for nye arbeidssøkere. I tillegg er det stordriftsfordeler også når det gjelder kommuner.

Forslagsstillerne peker på at kravene til kommunale tjenesters kvalitet og innhold fordrer en forsvarlig oppgavefordeling mellom landets ulike administrative nivåer. Forslagsstillerne peker på at selv om det gjennomgående er bred enighet om at beslutninger skal fattes på lavest mulig nivå, fremtvinger også dette reformer for å styrke kvaliteten på de kommunale tjenestene, styrke lokaldemokratiet og redusere byråkratiet, herunder å redusere antallet kommuner.

Forslagsstillernes utgangspunkt er at kommunesammenslåinger må være frivillige, og at sammenslåingsprosessen gjøres i en atmosfære preget av dialog og åpen kommunikasjon mellom politisk/administrativ ledelse på den ene siden og kommuneinnbyggerne på den andre. Der det både er evne og vilje, bør statlige myndigheter legge til rette for at kommuner som vil slå seg sammen får muligheten til å gjøre dette.

Forslagsstillerne peker på at et viktig moment er at kommunesammenslåinger skal lønne seg.

Forslagsstillerne mener det bør utformes økonomiske incentiver for å realisere kommunesammenslåinger fordi flere kommuner kan ha nytte av å slå seg sammen.

Forslagsstillerne mener de økonomiske incentivene må synliggjøres på en bedre måte enn i dag. De økonomiske rammebetingelsene som gjelder i dag knytter seg både til utredning og prosess.

For å stimulere til flere sammenslåinger og sikre at ingen taper på å slå seg sammen, må det gjøres noe først og fremst med basistilskuddet som alle kommuner får i bunn og småkommunetilskuddet som stort sett alle kommuner under 3 200 innbyggere får.

Det vises i dokumentet til eksempelet Mosvik/Inderøy og til skriftlig spørsmål fra representanten Gjermund Hagesæter til kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete 27. november 2009.

Forslagsstillerne vurderer det slik at forslaget, som både inneholder elementer av pisk og gulrot, er et forslag som vil stimulere til færre kommuner uten at staten trenger å bruke tvang. Forslagsstillerne mener at dette er fordi forslaget både vil legge et press på de minste kommunene for å få til sammenslåinger og fordi overføring av statlige penger, som engangskompensasjon, trolig vil være et forslag som vil gjøre det langt mer attraktivt å starte sammenslåingsprosesser.

Det vises i dokumentet til at forslaget også vil sikre at etter at engangskompensasjonen er overført, vil kommuner på samme størrelse få inntekter etter samme regler.

Det vises til dokumentet for en nærmere beskrivelse av forslaget.