Det blir i proposisjonen fremja framlegg om
å auke løyvingar på statsbudsjettet for 2012 som følgje av reguleringa
av grunnbeløpet (G) og pensjonar i folketrygda og i visse andre
pensjonsordningar frå 1. mai 2012.
Det vises til forskrift fastsett ved kongeleg
resolusjon 25. mai 2012 om grunnbeløp, reguleringsfaktorer og satser
for minste pensjonsnivå frå 1. mai 2012.
Grunnbeløpet er auka med 3,67 pst., frå 79 216 kroner
til 82 122 kroner frå 1. mai. Uførepensjonistar og andre som får
pensjonar og ytingar regulerte gjennom endringar i grunnbeløpet
får dermed ein tilsvarande auke frå same dato. Alderspensjon under
opptening blir også oppregulert med 3,67 pst.
Alderspensjon under utbetaling blir regulert
med lønnsauken på 3,67 pst. og deretter fråtrekt 0,75 pst., som
inneber at alderspensjonistar får auka pensjonen med 2,89 pst. frå
1. mai 2012.
Satsane for minste pensjonsnivå for alderspensjonistar
er auka med lønnsauken på 3,67 pst. og deretter justerte for effekten
av levealdersjustering, noko som inneber at satsane er auka med 3,16
pst. Satsane er frå 1. mai 2012 sette til 129 294 kroner for låg
sats, 150 425 kroner for ordinær sats, 162 615 kroner for høg sats
og 243 935 kroner for særskilt sats.
Meirutgiftene for 2012 som følgje av reguleringa
av grunnbeløpet og pensjonar blir om lag 5 825 mill. kroner.
Prop. 111 S (2011–2012) er nytta som som utgangspunkt
i vedtaksdelen i proposisjonen som ble fremja.
Det vises til proposisjonens kapittel 3 der
det er nærare gjort greie for utviklinga i grunnbeløpet og lønner
dei seinere åra.
Skattereglane for pensjonistar blei endra frå 1. januar
2011, og det vises til proposisjonens kapittel 4 der det er nærare
gjort greie for skattereglane for pensjonistar i 2012 når det gjeld
Særskilde reglar
for AFP- og alderspensjonistar
Særskilde reglar for uføre
Minstefrådraget for pensjonsinntekter
Trygdeavgift
Det til proposisjonens kapittel 5 og 6 der det nærare-
er gjort greie for
Pensjonar og ytingar
frå folketrygda
Pensjonar mv. frå Statens Pensjonskasse
Avtalefesta pensjon i privat sektor
Pensjonstrygda for sjømenn
Krigspensjonering
Supplerande stønad til personar med kort
butid i Noreg
Reglane for regulering av pensjonar i folketrygda
går fram av folketrygdlova §§ 1-4 og 19-14 og forskrift 6. mai 2011
nr. 465, seinast endra med verknad frå 1. mai 2012. Alderspensjon
under utbetaling blir regulert i samsvar med lønnsauken og deretter
fråtrekt 0,75 pst. Satsane for minste pensjonsnivå blir regulerte
i samsvar med lønnsauken og deretter justerte for effekten av levealdersjusteringa
for 67-åringar i reguleringsåret. Grunnbeløpet og alderspensjon
under opptening blir regulerte i samsvar med lønnsauken. Uførepensjon
og andre ytingar som blir regulerte i tråd med endringar i grunnbeløpet,
blir dermed regulerte i samsvar med lønnsauken. Tilsvarande reglar
gjeld i andre pensjonsordningar.
Det blir i proposisjonens kapittel 1.2 gjort
greie for hva som ligg til grunn for reguleringa.
Grunnlaget for reguleringa har vore drøfta med Pensjonistforbundet,
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes
organisasjoner, Landsorganisasjonen i Norge, Unio, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
og Akademikerne.
Det blir lagt til grunn ein venta lønnsauke
på 3,75 pst. i 2012. I trygdeoppgjeret 2011 blei det lagt til grunn
ein venta lønnsauke på 3,9 pst. Faktisk lønnsauke for 2011 er anslått
til 4,2 pst. (Det tekniske berekningsutvalet 30. mars 2012). Partane
er samde om at det ligg føre eit avvik på 0,3 prosentpoeng for 2011.
I trygdeoppgjeret 2011 blei det lagt til grunn ein faktisk lønnsauke
på 3,75 pst. i 2010. Faktisk lønnsauke for 2010 er (Det tekniske
berekningsutvalet) nå berekna til 3,7 pst. Partane er samde om at
det ligg føre eit avvik på 0,05 prosentpoeng for 2010.
Når det er avvik dei to siste åra, skal det
først takast omsyn til avvika og deretter til den venta prosentvise
lønnsauken i inneverande år. Den samla årlege lønnsauken er på denne
bakgrunnen fastsett til 4,01 pst.
Reguleringa av grunnbeløpet skjer med verknad frå
1. mai. Det nye grunnbeløpet frå 1. mai 2012 skal dermed fastsetjast
slik at den prosentvise auken i det gjennomsnittlege grunnbeløpet
frå 2011 til 2012 blir lik den samla årlege lønnsauken. Det gjennomsnittlege
grunnbeløpet auka med 4,01 pst. frå 2011 (78 024 kroner) til 2012
(81 153 kroner). Nytt grunnbeløp frå 1. mai 2012 er fastsett til
82 122 kroner. Den prosentvise auken i grunnbeløpet frå 79 216 kroner
til 82 122 kroner frå 1. mai 2012 er 3,67 pst. Det inneber at uførepensjonistar
og andre som får pensjonar og ytingar regulerte gjennom endringar
i grunnbeløpet, får ein tilsvarande auke frå same dato. Alderspensjon
under opptening blir også oppregulert med 3,67 pst.
Alderspensjon under utbetaling blir regulert
med lønnsauken og deretter fråtrekt 0,75 pst. Pensjonen blir først
oppregulert med 3,67 pst. og frå denne summen blir det fråtrekt
0,75 pst. Dette inneber at alderspensjonistar får auka pensjonen med
2,89 pst. frå 1. mai 2012.
Satsane for minste pensjonsnivå for alderspensjonistar
er auka frå 1. mai 2012 med lønnsauken på 3,67 pst. Deretter blir
satsane justerte for effekten av levealdersjusteringa for 67-åringar. Dette
skjer ved å multiplisere med forholdstalet i 2011 på 1,005 og dividere
med forholdstalet i 2012 på 1,010. Dette inneber at satsane er auka med
3,16 pst.
Satsane er frå 1. mai 2012 sette til 129 294
kroner for låg sats, 150 425 kroner for ordinær sats, 162 615 kroner
for høg sats og 243 935 kroner for særskilt sats. Når det gjeld
kva satsar ein har rett til, viser det til folketrygdlova § 19-8.
Frabeløpene i forslag til vedtak i Prop. 125
S (2011–2012) er basert på tidligere budsjettvedtak i Stortinget,
samt forslag regjeringen har fremmet i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett i Prop. 111 S (2011–2012) m.fl. Dette er i tråd
med tidligere års praksis.
Stortinget har imidlertid en annen rekkefølge
i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett enn regjeringen siden
denne behandles som siste sak i stortingssesjonen. Det betyr at
Prop 125 S (2011–2012) behandles i Stortinget før Prop. 111 S (2011–2012),
jf. Innst. 375 S (2011–2012). For å ta hensyn til dette er til-
og frabeløpene i innstillingen til Prop. 125 S (2011–2012) korrigert
for de postene hvor det er foreslått endringer også i Prop. 111
S (2011–2012).
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen
og Thor Lillehovde, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert Eriksson,
Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Graham
og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Frøydis
Elisabeth Sund, fra Senterpartiet, Arne Bergsvåg, og fra Kristelig
Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til behandlingen
av Ot.prp. nr. 37 (2008–2009) Lov om endringer i folketrygdloven
(ny alderspensjon), jf. Innst. O. nr. 67 (2008–2009) der flertallet,
alle unntatt Fremskrittspartiets medlemmer, støttet regjeringens forslag
til ny regulering av grunnbeløpet i folketrygden og løpende pensjoner.
Komiteen har merket seg at til
grunn for reguleringen ligger ventet lønnsøkning i reguleringsåret,
justert for eventuelle avvik mellom ventet og faktisk lønnsøkning
de siste to årene. Komiteen viser i den forbindelse
til behandlingen av Prop. 72 L (2011–2012) Endringer i folketrygdloven,
jf. Innst. 252 L (2011–2012).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, konstaterer at reguleringen
av grunnbeløpet i folketrygden og løpende pensjoner er foretatt
i tråd med Stortingets vedtak. Etter at løpende alderspensjoner er
oppregulert med lønnsveksten, gjøres et fratrekk på 0,75 pst.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at endringene medførte at ansvaret for å gjennomføre den årlige
reguleringen av grunnbeløpet ble overført fra Stortinget til regjeringen
gjennom forskrift og at løpende pensjoner årlig blir underregulert
med 0,75 pst. i forhold til lønnsveksten. På grunn av beregningsmåten,
der reduksjonen med 0,75 pst. først blir gjennomført etter tillegg
av den årlige økningen, blir underreguleringen større enn 0,75 pst.
For 2011 var reduksjonen på 0,79 pst.
Komiteen viser til
at grunnlaget for reguleringen har vært drøftet med Pensjonistforbundet, Funksjonshemmedes
Fellesforbund, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner,
Landsorganisasjonen i Norge, Unio, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
og Akademikerne. Ifølge protokollene fra møtene mellom organisasjonene
og staten fra henholdsvis 24. april 2012 og 15. og 16. mai 2012
kom partene til enighet i samsvar med innholdet i Prop. 125 S (2011–2012).
Protokollene inneholder ingen avvikende syn, eller uenighet mellom
partene, på noe punkt.
Partene er enige om at det foreligger et avvik
på 0,3 pst. for 2011 i forhold til anslått avvik på 3,9 pst. i revidert
nasjonalbudsjett og et avvik på 0,05 pst. i 2010 i forhold til de
3,75 pst. som ble lagt til grunn i trygdeoppgjøret i 2011. Komiteen viser
til at når det er avvik de to siste årene, skal det først tas hensyn
til avvikene og deretter til den prosentvise, forventede lønnsøkningen
i inneværende år. Den gjennomsnittlige økningen i grunnbeløpet fra
2011 til 2012 er på 4,01 pst., mens økningen av grunnbeløpet i forhold
til grunnbeløpet pr. 30. april 2012 er på 3,67 pst.
Komiteen har merket seg at grunnbeløpet
er økt fra 79 216 kroner til 82 122 kroner fra 1. mai 2012. Det
vil si 3,67 pst. Uførepensjonister og andre som mottar ytelser som
er regulert gjennom endringer i grunnbeløpet, får sine ytelser oppregulert
med 3,67 pst. fra samme dato.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at alderspensjon
under opptjening får samme utvikling, mens pensjoner under utbetaling
blir regulert med 3,67 pst. og deretter fratrukket 0,75 pst. Dette
innebærer at alderspensjonistene får økt sin pensjon med 2,89 pst.
fra 1. mai 2012.
Flertallet viser også til at
satsene for minste pensjonsnivå for alderspensjonister er økt med 3,67
pst. fra 1. mai. Deretter blir satsene justert for effekten av levealderjusteringen
for 67-åringer. Dette innebærer at satsene for minste pensjonsnivå
er økt med 3,16 pst., hvilket innebærer at satsene fra 1. mai 2012
settes til 129 294 kroner for lav sats, 150 425 kroner for ordinær
sats, 162 615 kroner for høy sats og 243 935 kroner for særskilt
sats.
Flertallet har ellers ingen merknader
og slutter seg til regjeringens proposisjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at alderspensjon under opptjening får samme utvikling, mens
løpende pensjoner blir oppregulert med 3,67 pst. og deretter et
fradrag 0,78 pst. Disse medlemmer peker på at fradraget
blir høyere enn de vedtatte 0,75 pst. fordi fradraget gjøres etter
at 3,67 pst. er lagt til – noe som innebærer at også den årlige økning
blir utsatt for fradrag og bidrar til at samlet fradrag blir høyere
enn 0,75 pst. Disse medlemmer merker seg at løpende
pensjoner får et tillegg på 2,89 pst. – 0,78 pst. lavere enn lønnsinntekter.
Disse medlemmer viser til regelverket
som gjelder den årlige regulering av grunnbeløpet i folketrygden,
de ytelser som er basert på grunnbeløpet samt alderspensjoner og
som ble vedtatt av stortingsflertallet, alle bortsett fra Fremskrittspartiets
representanter, ved behandlingen av Ot.prp. nr. 37 (2010–2011).
Disse medlemmer er fremdeles
av den oppfatning at den årlige underreguleringen av løpende pensjoner
i forhold til lønnsinntekter er et inngrep som vil føre til at pensjonister
hvert år får en stadig økende reduksjon av sin kjøpekraft i forhold
til lønnsmottagere. Også i forhold til uførepensjonister og brukere
av andre trygdeytelser vil løpende pensjoner komme stadig dårligere
ut. Det er et paradoks, slik disse medlemmer ser
det, at kjøpekraftutviklingen nå er bedre for uførepensjonister
enn for alderspensjonister.
Disse medlemmer registrerer at
stortingsflertallet har vedtatt en årlig underregulering av løpende
pensjoner med 0,75 pst., men at beregningsmåten fører til at den
reelle underregulering i 2011 var på 0, 79 pst., og i 2012, ifølge
grunnlagstallene i Prop. 125 S (2011–2012), vil den være på 0,78
pst.
Disse medlemmer aksepterer ikke
en stadig økende redusert kjøpekraft for pensjonister i forhold
til lønnsmottagere, og andre mottagere av trygdeytelser, og vil
derfor fremme forslag om å fjerne fratrekket på 0,75 pst. slik at
løpende pensjoner reguleres likt med lønnsinntekter.
Av protokollene fra statens møter med pensjonistenes
organisasjoner 24. april og 15. og 16. mai 2012 fremgår det at det
er enighet mellom partene om årets regulering av grunnbeløp, ytelser
og pensjoner. Disse medlemmer finner det underlig
at særlig Pensjonistforbundet, som ved tidligere anledninger, og
i møter med Fremskrittspartiets sosialfraksjon i Stortinget, har
gitt uttrykk for krav om fjerning av underreguleringen på 0,75 pst.
av løpende pensjoner og avkortingen av grunnpensjonen til gifte/samboende
pensjonister, uten dissens godtar departementets forslag til regulering
av pensjoner, slik det fremgår av protokollene fra møtene med staten
om «trygdeoppgjøret».
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader i Innst. 402 S (2010–2011) der disse medlemmer peker
på trygdeavgiftsøkningen og omfordelingen av midler innenfor pensjonistgruppen,
skatteøkningen for enkelte grupper pensjonister som sammen med den
årlige underreguleringen av løpende pensjoner på i overkant av 0,75
pst. vil føre til en uforutsett forringelse av pensjonistenes økonomiske
kår. Disse medlemmer anser fremdeles dette for å
være en urettferdig, uforutsigbar og uheldig utvikling for landets
pensjonister.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreta de nødvendige endringer
i regelverket slik at løpende pensjoner reguleres likt med lønnsutviklingen
uten fradrag av 0,75 pst. fra 1. mai 2012.»
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen foreta de nødvendige endringer
i regelverket slik at løpende pensjoner reguleres likt med lønnsutviklingen
uten fradrag av 0,75 pst. fra 1. mai 2012.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre følgende
vedtak:
I
Arbeidsdepartementet får fullmakt til å regulere pensjonar
av statskassa på same måten som for statspensjonistar.
II
I statsbudsjettet for 2012 blir det gjort følgjande endringar:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
Utgifter |
611 | | Pensjonar av statskassa | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsløyving, blir
auka med | 400 000 |
| | frå kr 19 100 000 til kr 19 500 000 | |
612 | | Tilskott til Statens pensjonskasse | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsløyving, blir
auka med | 412 000 000 |
| | frå kr 9 500 000 000 til kr 9 912 000 000 | |
| 70 | For andre medlemer av Statens pensjonskasse, overslagsløyving,
blir auka med | 5 000 000 |
| | frå kr 106 000 000 til kr 111 000 000 | |
615 | | Yrkesskadeforsikring | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsløyving, blir
auka med | 1 000 000 |
| | frå kr 79 000 000 til 80 000 000 | |
616 | | Gruppelivsforsikring | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsløyving, blir
auka med | 4 000 000 |
| | frå kr 157 000 000 til kr 161 000 000 | |
660 | | Krigspensjon | |
| 70 | Tilskott, militære, overslagsløyving, blir
auka med | 3 000 000 |
| | frå kr 165 000 000 til kr 168 000 000 | |
| 71 | Tilskott, sivile, overslagsløyving, blir
auka med | 8 000 000 |
| | frå kr 415 000 000 til kr 423 000 000 | |
664 | | Pensjonstrygda for sjømenn | |
| 70 | Tilskott, blir auka med | 6 000 000 |
| | frå kr 311 672 000 til kr 317 672 000 | |
666 | | Avtalefesta pensjon | |
| 70 | Tilskott, blir auka med | 34 000 000 |
| | frå kr 1 940 000 000 til kr 1 974 000 000 | |
667 | | Supplerande stønad til personar over 67 år | |
| 70 | Tilskott, blir auka med | 8 000 000 |
| | frå kr 398 000 000 til kr 406 000 000 | |
2620 | | Stønad til einsleg mor eller far | |
| 70 | Overgangsstønad, overslagsløyving, blir
auka med | 61 000 000 |
| | frå kr 2 482 000 000 til kr 2 543 000 000 | |
2651 | | Ytingar under arbeidsavklaring | |
| 70 | Arbeidsavklaringspengar, overslagsløyving, blir auka med | 849 000 000 |
| | frå kr 34 685 000 000 til kr 35 534 000 000 | |
2655 | | Uførheit | |
| 70 | Grunnpensjon, overslagsløyving, blir
auka med | 544 000 000 |
| | frå kr 21 965 000 000 til kr 22 509 000 000 | |
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsløyving, blir
auka med | 848 000 000 |
| | frå kr 34 390 000 000 til kr 35 238 000 000 | |
| 72 | Særtillegg, overslagsløyving, blir
auka med | 53 000 000 |
| | frå kr 2 180 000 000 til kr 2 233 000 000 | |
| 76 | Yrkesskadetrygd, overslagsløyving, blir
auka med | 2 000 000 |
| | frå kr 80 000 000 til kr 82 000 000 | |
2670 | | Alderdom | |
| 70 | Grunnpensjon, overslagsløyving, blir
auka med | 1 018 000 000 |
| | frå kr 50 860 000 000 til kr 51 878 000 000 | |
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsløyving, blir
auka med | 1 794 000 000 |
| | frå kr 89 200 000 000 til kr 90 994 000 000 | |
| 73 | Særtillegg, overslagsløyving, blir
auka med | 115 000 000 |
| | frå kr 5 950 000 000 til kr 6 065 000 000 | |
2680 | | Ytingar til gjenlevande ektefellar | |
| 70 | Grunnpensjon, overslagsløyving, blir
auka med | 31 000 000 |
| | frå kr 1 315 000 000 til kr 1 346 000 000 | |
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsløyving, blir
auka med | 26 000 000 |
| | frå kr 1 095 000 000 til kr 1 121 000 000 | |
| 72 | Særtillegg, overslagsløyving, blir
auka med | 3 000 000 |
| | frå kr 108 000 000 til kr 111 000 000 | |
Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 11. juni 2012
Robert Eriksson |
leder og ordfører |