Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Tore Hagebakken, Sigvald Oppebøen Hansen, Anna Ljunggren
og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland
Asmyhr, Ulf Leirstein, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg, fra Høyre,
André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar
Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til
at det i proposisjonen foreslås at kriminalomsorgen – og ikke som
i dag spesifisert til kriminalomsorgen i frihet – skal peke ut personundersøkere.
Videre foreslås det at kriminalomsorgen skal få tilsvarende unntak for
taushetsplikt som politi og påtalemyndighet har, knyttet til å få
vite hvilket avtalebasert hemmelig telefonnummer en person har,
i den hensikt å få innkalt vedkommende til soning. Slik rett hadde
politiet inntil 2010 da det var politiet, ikke kriminalomsorgen
selv, som innkalte til soning. Komiteen ser dette
som helt nødvendige endringer som kan effektivisere kriminalomsorgens
arbeid. Komiteen er også tilfreds med at departementet
har tatt tilbørlige personvernhensyn, basert på innspill i høringsrunden.
I tillegg viser komiteen til
at det foreslås endringer i regelverket knyttet til bruk av overgangsbolig.
Hovedregelen ved innsetting i fengsel er at kriminalomsorgen skal
sette domfelte direkte inn i fengsel med høyt sikkerhetsnivå, jf.
straffegjennomføringsloven § 11 første ledd. Dersom det er idømt
fengselsstraff på inntil 2 år, skal kriminalomsorgen vurdere om
domfelte kan settes direkte inn i fengsel med lavere sikkerhetsnivå.
Dette skal etter gjeldende rett ikke finne sted dersom formålet
med straffen eller hensynet til tryggheten taler mot det, eller dersom
det er grunn til å anta at domfelte vil unndra seg straffegjennomføringen.
I særlige tilfelle kan domfelte settes direkte inn i fengsel med
lavere sikkerhetsnivå.
Komiteen viser til at innsatte
kan overføres fra fengsel med høyt eller lavere sikkerhetsnivå til fortsatt
straffegjennomføring i overgangsbolig etter § 15 tredje ledd, når
deler av straffen er gjennomført. Overføring skal ikke finne sted dersom
formålet med straffen eller hensynet til samfunnets trygghet taler
mot det, eller dersom det er grunn til å anta at innsatte vil unndra
seg straffegjennomføringen. Komiteen viser til at det
foreslås å øke bruken av straffegjennomføring i fengsel med lavere
sikkerhetsnivå. Økt mulighet til direkte overføring til overgangsbolig
vil ifølge forslaget skape ytterligere muligheter for at domfelte
kan gjennomføre straff i fengsel med lavere sikkerhetsnivå. Komiteen har
merket seg at regjeringen derfor foreslår at forutsetningen om direkte
innsetting i overgangsbolig tas inn i straffegjennomføringsloven § 11. Komiteen støtter
forslaget og begrunnelsene gitt for dette.
Komiteen peker avslutningsvis
på at forutsetningene for hva som skal til for at innsatte ved tvang
skal kunne overføres til et annet fengsel, praktiseres ulikt fra
fengsel til fengsel. Departementet foreslår derfor at det skal settes
som vilkår at det gjennomføres en «adferdssamtale» før dette skjer.
Dette er et tiltak som komiteen støtter for å øke
forutberegneligheten for den enkelte innsatte og en mer ensartet
praksis.
For øvrig viser komiteen til
proposisjonen og begrunnelsen gitt for de ulike forslagene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil motsette seg opphevelse av straffegjennomføringsloven
§ 42, sjette ledd. Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at utenlandske kriminelle som soner straff i Norge,
umiddelbart blir utvist fra landet når soningen er gjennomført.
Dersom en utenlandsk statsborger skal prøveløslates før hele dommen
er ferdig sonet, må det etter disse medlemmers oppfatning
fortsatt stilles som vilkår at vedkommende skal utvises fra landet. Disse
medlemmer mener i utgangspunktet at innsatte med utenlandsk
statsborgerskap ikke skal løslates før hele dommen er sonet, såfremt dette
ikke er en del av en soningsoverføringsavtale med et annet land. Disse
medlemmer vil påpeke at det i dag er tusenvis av utenlandske kriminelle
som er ute i samfunnet uten at myndighetene har kontroll på hvor
de er, hvor de bor, hva de gjør, eller om de i det hele tatt fortsatt befinner
seg i landet. Det er grunn til å anta at mange av disse fortsetter
sin kriminelle karriere når de er løslatt. Dette er personer som
ikke skal integreres i det norske samfunnet, og de må derfor sone
hele den idømte straffen helt ut uten permisjoner og prøveløslatelse.
Innsatte med en slik bakgrunn skal sone i egne enheter innen kriminalomsorgen
som kun har innsatte med utenlandsk bakgrunn og som skal utvises
etter endt soning. Å slippe denne gruppen innsatte ut i det norske
samfunnet på prøveløslatelse er et risikoprosjekt som vil føre til
mer kriminalitet. Norske myndigheter må i den perioden vedkommende soner
gjennomføre et grundig arbeid mot hjemlandet for å få på plass avtale
om mottak når staffen er ferdig sonet.
Disse medlemmer stemmer imot
at straffegjennomføringsloven § 42 sjette ledd oppheves.
Disse medlemmer viser til at
Riksadvokaten mener at forslaget om direkte overføring til overgangsbolig
går lengre enn det som var forutsatt i St.meld. nr. 37 (2007–2008)
Straff som virker, og at det til dels også innebærer noe annet.
Han mener at slik bruk av overgangsboligene bryter med de grunnleggende
prinsippene bak straff og de preventive hensynene. Flere av kriminalomsorgens
regioner påpeker at forslaget har konsekvenser for praktiseringen
av progresjon i soningen og muligheten for å sluse domfelte ut i samfunnet
etter et lengre opphold i fengsel. Disse medlemmer peker
på den grunnleggende tanken bak overgangsboligene, og at en endret
bruk av disse vil ta plasser fra langtidssonere. Disse medlemmer støtter
derfor ikke det fremlagte forslaget på dette punktet.