Det har etter valget vært skrevet en del i media om
for sent innkomne forhåndsstemmer ved dette stortingsvalget. Departementet
vil her redegjøre for regelverket for mottak og forsending av stemmer.
Vi orienterer også om antallet for sent innkomne stemmer. Departementet
har også gjort en beregning av om manglende stemmer kan ha hatt
innvirkning på utfallet av valget.
Etter valgloven § 81 (2) skal forhåndsstemmegivningen
avsluttes innenriks siste fredag før valgdagen mandag, i år var
dette den 6. september. Det er ikke angitt noe klokkeslett, dette bestemmer
kommunene selv. Utenriks skal stemmegivningen avsluttes nest siste
fredag før valgdagen.
Etter samme bestemmelse tredje ledd er velger selv
ansvarlig for å avgi forhåndsstemme på et tidspunkt som gjør at
forhåndsstemmen kommer inn til valgstyret innen valgdagen kl. 21.
Velgere kan avgi forhåndsstemme i en hvilken som
helst kommune i landet. Slike stemmer skal sendes den kommunen velger
er manntallsført. For at en stemme skal kunne godkjennes må den være
kommet inn til valgstyret i den kommunen velger er manntallsført
innen kl. 21 valgkvelden. Stemmer som kommer inn etter denne fristen skal
etter § 101 forkastes.
Den siste uken av forhåndsstemmegivnings-perioden
krever valgforskriften § 27 (8) at forhåndsstemmegivningene skal
sendes videre til velgerens hjemkommune hver dag. Det er også etter
§ 27 (9) krav til at forhåndsstemmegivningene skal sendes som Apost
eller på raskere måte.
I forkant av valget sendes det ut et brev til
alle landets kommuner fra Posten. Det gis her oversikt over tiltak
som bør iverksettes for å sikre at alle stemmer kommer frem. Brevet
er utarbeidet i samarbeid med departementet. Departementet informerer
også om innholdet i brevet på sine nettsider beregnet på valgmedarbeidere.
Brevet er vedlagt.
Departementet hadde møte med Posten 19.9. Hensikten
var å få brakt på det rene om spesielle forhold denne gangen kan
være årsak til sene forhåndsstemmer. Departementet har i etterkant av
møtet mottatt en skriftlig redegjørelse fra Posten. Brevet er vedlagt.
Departementet har i tidsrommet 18.19.9. gjennomført
en spørreundersøkelse i alle kommuner. Kommunene fikk en svarfrist
på 2 dager, det har blitt sendt ut to påminnelser om undersøkelsen. Hensikten
var å få angitt antall forhåndsstemmer som er kommet for sent inn
til å tas med i valgoppgjøret. Vi ønsket også å undersøke hvilke
rutiner kommunene benytter ved sending av forhåndsstemmer.
Til sammen 376 kommuner har svart på undersøkelsen,
dette gir en svarprosent på circa 88 prosent.
I undersøkelsen oppgir 173 kommuner ikke å ha mottatt
for sent innkomne forhåndsstemmer, mens 203 oppgir å ha mottatt
stemmer sent. I sistnevnte gruppe viser undersøkelsen at det på landsbasis
er kommet inn 1 653 forhåndsstemmer for sent til å kunne tas med
i valgoppgjøret. Av disse er 391 stemmer avgitt utenriks. Tabellen
under viser fylkesfordelingen av stemmene. Vedlagt er en oversikt
pr. kommune.
Fylke | Antall for sent
innkomne
forhåndsstemmer |
Akershus | 179 |
AustAgder | 28 |
Buskerud | 66 |
Finnmark | 67 |
Hedmark | 61 |
Hordaland | 212 |
Møre og Romsdal | 95 |
Nordland | 44 |
NordTrøndelag | 41 |
Oppland | 55 |
Oslo | 166 |
Rogaland | 184 |
Sogn og Fjordane | 13 |
SørTrøndelag | 69 |
Telemark | 84 |
Troms | 88 |
VestAgder | 60 |
Vestfold | 113 |
Østfold | 28 |
Totalt | 1653 |
Forsendelse siste uken:
Samtlige kommuner svarer i undersøkelsen at forhåndsstemmer til andre
kommuner ble sendt hver dag de dagene kommunen mottok slike stemmer.
Alle oppgir å ha sendt forhåndsstemmer med Apost den siste uken.
Forsendelsesmåte fredag
6.9.: Ingen kommuner oppgir å ha benyttet Bpost ved forsending
av stemmene. De fleste oppgir å ha sendt stemmer på ordinær måte
med Apost. Noen oppgir å ha brukt bud, levert stemmer på postterminal
eller hatt avtale med Posten om henting av stemmer. En del kommuner
mottar ikke forhåndsstemmer til andre kommuner denne dagen.
Kommunene ble spurt om hvordan stemmer som ble
sendt med Apost ble levert til Posten:
Antall
kommuner | |
263 | Levert på postkontor i åpningstiden
fredag 6. september |
14 | Lagt i postkasse fredag 6. september |
10 | Levert på postkontor utenfor åpningstid etter avtale med
Posten fredag
6. september |
6 | Levert på postkontor lørdag 7. september |
35 | Ikke svart |
Øvrige | Eks. hentet av posten |
Kommunene ble også spurt om det ble sendt forhåndsstemmer
til andre kommuner senere enn lørdag 7. september. Det store flertallet
av kommunene svarte nei på dette spørsmålet. Noen svarte ja og oppga
som begrunnelse at de hadde mottatt forhåndsstemmer som var sendt
til feil kommune, disse ble videresendt til rett kommune.
Departementet har også ved evalueringene av valgene
i 2009 og 2011 undersøkt antallet sene forhåndsstemmer i kommunene.
I 2009 svarte 314 kommuner på undersøkelsen. Av disse hadde 124
kommuner mottatt sene forhåndsstemmer. Antallet totalt i disse 124 kommunene
er 677 stemmer, hvorav 193 er mottatt utenriks. Tilsvarende tall
fra evalueringen i 2011 er ca 1000 stemmer, hvorav ca 120 er mottatt
utenriks (det mottas færre stemmer fra utlandet ved lokalvalg).
Departementet oppfordret kommunene til å ha kontakt med Posten vedr. forsending
av stemmer, og minnet om kravet til fremsending hver dag siste uken
samt kravet til å sende forhåndsstemmer som Apost.
Det må understrekes at innhenting av disse dataene
skjedde en tid etter valget. Feilmarginene kan derfor være større
enn ved årets undersøkelse, som ble gjennomført kort tid etter valget.
Etter valgloven § 133 skal Stortinget kjenne
valget utgyldig og påby omvalg dersom det er «begått
en feil som antas å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og
som det ikke er mulig å rette». «Utfallet av valget» i denne
sammenheng betyr enten at feilen vil kunne ha endret mandatfordelingen
mellom valglistene i et fylke eller fordelingen av utjevningsmandatene
på landsbasis.
Departementets beregninger viser at det ikke ville
hatt noen innvirkning på utfallet av valget om de sene forhåndsstemmene
ble talt med. Det er foretatt flere beregninger ut ut fra følgende
forutsetninger: 1) de manglende stemmene fordelt etter partienes
fylkesvise opplutning, 2) de manglende stemmene gis til det partiet
som er nærmest å vinne et distriktsmandat og 3) i de fylkene der
det er flest for sent innkomne stemmer, Akershus, Rogaland og Hordaland,
legges samtlige stemmer til ett og ett av partiene.
Det er ikke funnet i noen beregninger at utfallet av
valget endres. Beregningene finnes i vedlegg.
Før dagens valglov fra 2002 var regelen at forhåndsstemmer
måtte være kommet inn innen tirsdag dagen etter valgdagen for å
bli talt med i valgoppgjøret. Forhåndsstemmegivningen skulle avsluttes
siste fredag før valgdagen som i dag.
Valglovutvalget mente at for å sikre at flest
mulig får anledning til å stemme, bør forhåndsstemmegivningen kunne
foregå helt frem til valgdagen. Hensynet til raskt valgoppgjør tilsier at
forhåndsstemmene likevel bør være fremme i løpet av valgdagen. Utvalget
konkluderte slik (NOU 2001:3):
«Utvalget vil derfor foreslå
at forhåndsstemmeperioden utvides slik at stemmegivningen kan foregå
til og med dagen før valgdagen (dagen før første valgdag i kommuner
med todagersvalg). Dette vil representere et utvidet tilbud til velgerne.
Utvalget vil samtidig foreslå at fristen for når stemmene må være
kommet inn til valgstyret endres fra kl 24 dagen etter valgdagen
til kl 20 på valgdagen. Dette vil føre til at det endelige valgresultatet
i den enkelte kommune vil være klart minst ett døgn tidligere enn
nå. Utvalget er klar over at dette kan føre til at noen stemmer
som kommer inn dagen etter valgdagen må vrakes, mens de vil bli
godkjent etter dagens system. Opplysninger fra valgstyrer i en del
av de største kommunene viser imidlertid at det er svært få stemmer
som kommer inn etter valget, og at de stort sett kommer onsdag etter
valgdagen (eller senere), noe som gjør at de i alle tilfelle må
vrakes. Dermed vil ikke utvalgets forslag føre til noen drastisk
økning i antallet vrakede forhåndsstemmer. Utvalget vil dessuten peke
på at etter loven har velgerne også et ansvar når det gjelder å
avgi forhåndsstemme i tide.»
Flere av høringsinstansene uttrykte bekymring for
at forhåndsstemmene ikke vil rekke frem med den følge at stemmene
må forkastes, dersom utvalgets forslag ble fulgt.
Departementet påpekte i Ot. prp. nr. 45 (20012002)
at hvilken frist som skal settes for avslutningen av forhåndsstemmegivningen,
vil bero på en avveining mellom to hensyn som trekker i hver sin
retning. For det første ønsket om at forhåndsstemmegivningen skal
være et best mulig tilbud for velgerne, dernest ønsket om at valgoppgjøret skal
være ferdig tidligst mulig. Det er også av betydning for velgernes tillit
til valgsystemet hvorvidt stemmer som er avgitt innenfor de lovbestemte
frister vil bli talt med i oppgjøret eller ikke. Departementet fremhevet
også at det er en berettiget forventning fra velgerens side at stemmer
avgitt innenfor de offisielle tidsfrister blir medregnet i valgoppgjøret.
Departementet foreslo å videreføre at regelen
om at forhåndsstemmegivningen ikke må foregå senere enn siste fredag
før den offisielle valgdagen. Fristen for når stemmene skal ha nådd
rett valgstyre ble likevel foreslått endret til kl. 20 på valgdagen,
slik utvalget gikk inn for. Forslaget fikk tilslutning i Stortinget.
Etter valget i 2005 uttalte fullmaktskomiteen
i Innst. S. nr. 1 (2005–2006) at det kan være grunn til å vurdere
om en bør justere avgivelsesfristen for forhåndsstemmer, for eksempel
fra fredag til torsdag før valgdagen. Videre bemerket komiteen at
forhåndsstemmer som sendes i posten, må sendes som Apost og at de
straks må ekspederes videre til vedkommende kommune. Komiteen ba
departementet overveie om regler om forsendelsesmåten bør gis ved
forskrift. Komiteen uttalte også at det bør overveies på nytt om
fristen valgdagen kl. 20 bør opprettholdes.
I departementets lovproposisjon etter 2005valget,
Ot.prp. nr. 24 (20062007), ble spørsmålet diskutert. Departementet
foreslo i høringsnotat forut for proposisjonen å endre fristen for
når forhåndsstemmer skulle være kommet inn, til tirsdag dagen etter
valgdagen. Departementet fremhevet at utgangspunktet må være at
velgerne som forhåndsstemmer på et lovlig tidspunkt, skal vite at
stemmen deres kommer frem. Departementet mente at det burde legges
større vekt på dette hensynet enn ulemper ved at forhåndsstemmeperioden
reduseres en dag.
Forslaget møtte mye motstand i høringen, de
fleste var imot. Flere høringsinstanser understreket at så å si
alle forhåndsstemmegivningene som kom for sent fram til å kunne
godkjennes, ble sendt med Bpost. Dette ble vektlagt av departementet.
Departementet konkluderte med at det ikke burde gjøres endringer
verken på tidspunktet for avslutning av forhåndsstemmegivningen
og tidspunktet for når stemmer må være kommet inn.
Det ble i stedet foreslått å forskriftsfastsette
krav til at stemmer skal sendes som Apost eller raskere og at forhåndsstemmer
den siste uken skal sendes hver dag. Dette ble fulgt opp gjennom
endring i valgforskriften. Forslaget fikk støtte i Stortinget.
Spørsmålet om for sent innkomne forhåndsstemmer
ble også tatt opp i høringsnotatet etter evalueringen av stortingsvalget
i 2009. Departementet foreslo ingen lovendring, men anmodet kommunene
om å kontakte Posten lokalt for å komme fram til gode ordninger
når det gjelder levering og sending. Det ble også oppfordret til
å undersøke med Posten lokalt når fristen er satt for ekspedering
av post siste fredag for forhåndsstemmegivning.
Tallet på sene forhåndsstemmer synes å være
noe høyere ved dette valget enn tidligere valg. Særlig synes antallet
å være høyt i enkelte kommuner. På den annen side har tallmaterialet
fra valgene i 2009 og 2011 en større feilmargin, siden de er samlet
inn en god stund etter valget.
I forhåndsstemmeperioden avgis det 96 795 stemmer
på landsbasis som skal sendes til andre kommuner. Når så mange stemmer
skal håndteres vil feil skje. Det må likevel være en målsetting
at færrest mulig stemmer kommer på avveie eller ikke når frem tidsnok.
Det er departementets vurdering at antallet sene forhåndsstemmer
ved dette valget er for høyt.
Kommunene oppgir at de fleste stemmer sendes
med Apost. Vi vet likevel at flere forhold er av betydning for om
en stemme kommer frem. Posten påpeker blant annet viktigheten av
at stemmer emballeres og adresseres korrekt. Det er etter departementets
vurdering for få kommuner som benytter budløsninger eller ekspresslevering. Slike
løsninger kan være nødvendige dersom tidfristene ved forhåndsstemmegivningen
skal holdes som i dag.
Departementet vil før lokalvalget i 2015 vurdere om
det bør gjøres endringer i tidspunktet for når forhåndsstemmegivningen
skal avsluttes og tidspunktet for når stemmer senest må komme frem for
å bli tatt med i valgoppgjøret. Vi vil også se på om det bør gjøres
endringer i rutinene for sending av stemmer.
Flere hensyn skal ivaretas og må veies mot hverandre
i de vurderinger som bør gjøres. Hovedhensynet er at færrest mulig forhåndsstemmer
skal forkastes, både fra innenriks og utenriks stemmegivning. Av
hensyn til velgerne muligheter for å avgi stemme så nært opp til
valgdagen som mulig, bør fristen for forhåndsstemmegivning settes
så sent som mulig før valgdagen. Fristen for mottak av stemmer i den
kommunen velger er manntallsført bør settes så tidlig som mulig
for å få et så pålitelig foreløpig valgresultat som mulig allerede
valgkvelden. Departementet vil her vurdere flere ulike løsninger.
Vi vil også se på de praktiske mulighetene for å fram stemmene til
riktig kommune mellom siste frist for forhåndsstemming og siste
frist for mottak av stemmegivninger.