Når det gjelder budsjettkapitler og poster som ikke
er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader
og slutter seg til regjeringens forslag.
Programkategori 7.10 Administrasjon gjelder lønn
og driftsutgifter i Kunnskapsdepartementet, herunder utredning og
utvikling, samt drift av den norske UNESCO-kommisjonen.
Programkategori 7.30 Barnehager under Kunnskapsdepartementet
blir for 2014 behandlet i Innst. 14 S (2013–2014) fra familie- og
kulturkomiteen (kap. 231).
Det foreslås en bevilgning på kr 268 196 000
under dette kapitlet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket av 15. november 2013 hvor bevilgningen
til post 1 foreslås redusert med 3,2 mill. kroner og bevilgningen
til post 21 foreslås redusert med 0,2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartimerker
seg fra tidligere budsjettbehandlinger at regjeringspartiene har
pekt på et effektiviseringspotensial i Kunnskapsdepartementet. Disse
medlemmer ber departementet realisere effektiviseringspotensialet
og viser til sin omfordeling under punkt 2.3 foran, der post 1 er
redusert med 10 mill. kroner.
Programkategori 7.20 Grunnopplæringen finansierer
nasjonale tiltak for å styrke kvaliteten i grunnskolen og den videregående
opplæringen, jf. særlig kap. 226. Enkelte særskilte skoler og friskoler
som er godkjent etter privatskoleloven, finansieres også her.
Grunnopplæringen blir i all i hovedsak finansiert gjennom
de frie inntektene til kommunene og fylkeskommunene (dvs. rammetilskudd
og skatteinntekter), jf. kap. 571 og 572 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås endringer
under kapitlene 222, 225, 226 og 228, jf. nedenfor.
Det foreslås en bevilgning på kr 465 759 000
under dette kapitlet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
foreslår at bevilgningene til post 1 reduseres med 0,5 mill. kroner
mot en økning på kap. 254 post 70 og viser til omtale under kap.
254 post 70.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartimerker
seg fra tidligere budsjettbehandlinger at regjeringspartiene har
pekt på et effektiviseringspotensial i Utdanningsdirektoratet. Disse
medlemmer ber departementet realisere effektiviseringspotensialet
og viser til sin omfordeling under punkt 2.3 foran, der post 1 er
redusert med 10 mill. kroner og post 21 med 5 mill. kroner.
Det foreslås en bevilgning på kr 14 548 000
under dette kapitlet.
Komiteen viser til
at Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) i tillegg til grunnskolen har
ansvaret for det første året i videregående opplæring. Foreldreutvalget
for barnehager (FUB) har felles sekretariat med FUG.
Komiteen mener at et godt samarbeid
mellom hjem og skole, og hjem og barnehage, bidrar til å gi barna
trygge rammer og gode forutsetninger for et godt læremiljø. Komiteen mener
at det fortsatt må satses på utvikling av et godt hjem-skole-samarbeid og
dyktiggjøring av alle foreldre til å støtte, motivere og oppmuntre
sine barn.
Komiteen viser til den viktige
rollen Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) har for å styrke
foreldreengasjementet og samarbeidet mellom skole og hjem. Komiteen viser
også til den viktige rolle FUG spiller for å ivareta foreldreperspektivet
i sine innspill til Utdanningsdirektoratet og departementet. Komiteen har
merket seg at FUG har utarbeidet viktig informasjonsmateriell som
på en enkel og god måte gir foreldrene bedre innsikt i hvordan de
kan bidra og påvirke sine barns skolehverdag. Komiteen er
tilfreds med måten FUG arbeider på for å bidra til et godt samarbeid
mellom skole og hjem. Komiteen viser til Foreldreutvalget
for barnehager (FUB) sin viktige rolle i å stimulere til et godt
samarbeid mellom barnehage og hjem, og ivareta foreldrene sine interesser
i forhold til barnehagene. Komiteen har merket seg
forskning som viser at alle foreldre, uansett bakgrunn og utdanning,
kan bidra positivt til barnas motivasjon og læringsutbytte. Foreldres
utdanningsnivå har fortsatt stor betydning for barns læringsutbytte,
men uavhengig av utdanningsbakgrunn og kunnskapsnivå vet vi det
har stor betydning at foreldre er engasjert i og viser interesse for
barns læring.
Det foreslås en bevilgning på kr 89 363 000
under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Det foreslås en bevilgning på kr 39 043 000
under dette kapitlet.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Det foreslås en bevilgning på kr 91 664 000
under dette kapitlet.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Det foreslås en bevilgning på kr 1 751 106 000 under
dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Ordningen med
rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg er overført fra tidligere
Kommunal- og regionaldepartementet kap. 582 post 60 til kap. 225
ny post 65.
Komiteen registrerer
at andelen eksamenssvar som leveres elektronisk gjennom Prøvegjennomføringssystemet
(PGS) er 65 pst. Dette er en økning fra 62 pst. fra i fjor. En slik
økning er gledelig, men komiteen vil påpeke at det
er et mål å øke denne andelen ytterligere som ledd i forenkling
og for å gjøre eksamensavviklingen enda mer effektiv. Komiteen merker
seg også at forsøket med tilgang til Internett på eksamen skal evalueres
videre.
Komiteen merker seg
at det varsles et forslag om å lovfeste retten til opplæring for
asylsøkere i alderen 16–18 år med virkning fra høsten 2014.
Komiteen mener at skolegang er
en rett som i utgangspunktet alle barn og unge i Norge skal kunne nyte
godt av, uavhengig av oppholdsstatus og bosted.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, mener en lovfesting av rett
til opplæring for asylsøkere i alderen 16–18 år er et viktig tiltak
for å sikre en forutsigbar, stabil og meningsfull hverdag til unge
mennesker i en sårbar situasjon. I dag varierer muligheten asylsøkere
får til opplæring etter hvor i landet de oppholder seg.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet vil i denne sammenheng trekke frem
Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringens økning i bevilgningen til
opplæring av unge asylsøkere, og mener dette er nødvendig for å
sikre at flere får den utdanningen de har krav på. Disse
medlemmer vil videre avvente departementets eventuelle forslag
om en lovfesting av retten til en slik opplæring.
Komiteenmerker seg at ordningen med rentekompensasjon
for skole- og svømmeanlegg flyttes over til Kunnskapsdepartementet. Komiteen viser til
at rentekompensasjonsordningen har vært vellykket og i tråd med
målsettingen da den ble vedtatt i 2001. Beregninger viser at over
1 200 skoler har blitt pusset opp som følge av ordningen. Dette
har gitt ansatte og elever i hele landet bedre arbeidsforhold og bedre
forutsetninger for læring. Komiteen er tilfreds med
at rentekompensasjonsordningen videreføres.
Komiteen viser til
at tilskuddsordningen til leirskoleopplæring skal stimulere kommunene
til å gi alle elever et leirskoleopphold i løpet av skoletiden. Komiteen registrerer
at ca. 10 pst. av alle elevene i grunnskolen planla å reise på leirskole
i skoleåret 2012–2013, og at dette tallet har vært stabilt siden 2001. Komiteen mener
at leirskolene og tilbud som «Hvite busser» er gode pedagogiske
tilbud som gir elevene verdifulle erfaringer. Komiteen viser til
at departementet har mottatt bekymringsmeldinger fra foreldre om
at leirskoletilbudet ikke prioriteres av alle kommuner. Komiteen legger
til grunn at departementet, i samråd med berørte interesseorganisasjoner
og vertskommuner, vil se nærmere på tiltak som kan bidra til å sikre
at flest mulig kommuner har mulighet til å prioritere leirskoleopphold
for sine elever.
Komiteen viser til at leirskoleopphold
er en verdifull opplevelse for skoleelever. Komiteen vil oppfordre
regjeringen til å gå gjennom praktiseringen av gratisprinsippet
slik at dette tilbudet sikres på en god måte.
Komiteen merker seg at regjeringen
vil vurdere en endring av opplæringsloven for å sikre alle elever
et leirskoleopphold i løpet av grunnskolen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet er bekymret for at kommunene generelt
pålegges for mange lovpålagte oppgaver uten at det følger med tilstrekkelig
finansiering, og stiller seg derfor kritisk til at det beste tiltaket for
å sikre leirskoletilbudet er nok et lovpålegg fra staten.
Komiteen er fortsatt
bekymret over det høye frafallet innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram. Mange
unge trenger særskilt tilrettelegging for å kunne gjennomføre videregående
opplæring helt eller delvis. Komiteen registrerer
at det har vært en vesentlig økning i søknader om tilskudd til opplæring av
lærlinger og lærekandidater med særskilte behov fra 2011–2012. Komiteen vil
vise til tidligere merknader i tidligere budsjettbehandlinger og
påpeke at slik tilrettelegging kan være ressurskrevende. Komiteen vil
oppfordre departementet til å følge utviklingen nøye.
Komiteen forventer at den nye
regjeringen tar tak i utfordringen med frafall i videregående skole. Tall
fra SSB viser at gjennomsnittlig frafall fra videregående er på
30 pst., noe som innebærer at kun 7 av 10 som påbegynner videregående
utdanning fullfører. Variasjonen mellom fylkene er stor. I Finnmark er
situasjonen at slik at 7 av 10 gutter som påbegynner videregående
opplæringen faller fra. Den samlede fullføringsprosenten i videregående
skole i Finnmark, inkludert dem som bruker mer enn fem år på å fullføre,
er på 50 pst. Dette er 20 pst. lavere enn landsgjennomsnittet. Komiteen mener
utfordringen med frafall, spesielt i Nord-Norge, må tas alvorlig.
At ungdom faller ut av videregående opplæring har store konsekvenser
både for samfunnet og for enkeltmennesker. Komiteen mener
kampen mot frafallet blir en av de viktigste oppgavene i årene framover.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er tilfreds med at departementet i budsjettet for 2014 viser en
vilje og evne til å prioritere praksisbrevordningen i tråd med komiteens
merknader ved tidligere budsjettbehandlinger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig
til merknadene under punkt 2.3 i innstillingen.
Komiteen anser det
som verdifullt å tilrettelegge for skolegang og studieopphold i
utlandet både for elever og for lærere. I en globalisert verden
mener komiteen at tilrettelegging for norsk deltakelse
i internasjonale utdanningsprogram er viktigere enn noen gang. På
denne måten kan vi oppnå økt internasjonalisering av norsk utdanning,
styrke den europeiske dimensjonen og sikre at norsk utdanning holder
høy kvalitet. Komiteen viser for øvrig til proposisjonen.
Komiteen registrerer
at øremerkingen av midler til organisasjoner foreslås redusert til
6,9 mill. kroner.Komiteen er
svært opptatt av at en må intensivere arbeidet mot mobbing og forbedre
trivsel i skolen. Dette henger nøye sammen med hvordan elever lærer. Komiteen mener
organisasjoner som jobber mot mobbing og for et bedre læringsmiljø
bør tilgodeses i tilskuddsordningen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 S (2013–2014) og understreker viktigheten av å øremerke 1 mill.
kroner til Newton-rom, 1,2 mill. kroner til Foreningen Norden, 0,95
mill. kroner til Rosa kompetanse, 0,85 mill. kroner til Sex og politikk,
0,9 mill. kroner til MOT og 0,5 mill. kroner til Skeiv ungdom. Resten
av bevilgningen lyses ut.
Komiteen viser til
at mange små og tradisjonelle håndverksfag er i ferd med å dø ut,
og at vi i Norge mangler utdanningstilbud i mange av disse fagene. Komiteen viser
i denne forbindelse til omtalen i budsjettproposisjon for Kunnskapsdepartementet
for 2008 hvor bl.a. følgende ble påpekt:
«Fleire gamle handtverksfag er i ferd med å forsvinne.
Dette kan føre til at viktig kompetanse går tapt. Faga er viktig
å halde på, både i seg sjølve og som ein del av den norske kulturarven.»
Komiteen mener disse håndverksfagene
må holdes i hevd som en viktig del av norsk håndverkstradisjon.
Disse fagene representerer kunnskap som for eksempel er en forutsetning
for å kunne ta vare på og restaurere eldre kulturminner. Blant annet
er urmakerutdanningen i Norge i en svært sårbar situasjon. Nisjefag
av denne art kan legge grunnlag for ulike typer næringsvirksomhet.
Flere av de andre nordiske land har de samme
utfordringene. Komiteen mener tettere nordisk samarbeid
om utdanning innenfor små og verneverdige fag er viktig for å øke
rekrutteringsgrunnlaget og for å bygge sterkere fagmiljøer.
Komiteen er kjent med at det
arbeides med mulige koblinger mot høyskoler som vil jobbe med dette
temaet, og imøteser departementets oppfølging av små og tradisjonelle
håndverksfag.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Norsk handverksutvikling (NHU) siden 1995 – på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet
– har hatt det faglige og administrative ansvaret for en treårig stipendiatordning
for håndverkere. Dette medlem viser til at Venstre
i tidligere budsjettbehandlinger har støttet det arbeidet Senter
for immaterielt kulturvern (tidligere Norsk Håndverksregister) gjør
for å ivareta de små og verneverdige håndverksfagene.
Dette medlem har i tidligere
budsjettbehandlinger foreslått å gjøre stipendordningen for disse
fagene permanent. Dette har ikke blitt støttet av det daværende
flertallet i Stortinget.
Det foreslås en bevilgning på kr 1 903 310 000 under
dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteen har som mål
at Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon. Kunnskap gir fremtidsmuligheter
for den enkelte, uansett bakgrunn, og danner grunnlaget for ferdigheter,
holdninger, verdier og sosial mobilitet for det enkelte menneske
i samfunnet.
Komiteen merker seg endringene
i kostnadsnøkkelen hvor staten påtar seg en større andel av kostnadene
for etter- og videreutdanning av lærere, og at satsene for vikarkostnader
øker, noe som gjør det lettere for kommunene å prioritere dette.
I tillegg etableres det en stipendordning for lærere som tar videreutdanning
på eget initiativ. Komiteen viser også til satsingen
på utarbeiding av desentralisert og nettbasert læremateriell til
etter- og videreutdanning av lærere. Komiteen er
positiv til dette tiltaket og har forventninger til at det vil gi
flere lærere mulighet til å ta etter- og videreutdanning i hele
landet. Komiteen viser også til bevilgningene til
universitets- og høyskolesektoren som skal bidra til at utdanningsinstitusjonene
har kapasitet til å gjennomføre kompetansetiltakene for lærere i
årene fremover.
Komiteen mener læreren er skolens
viktigste ressurs. Verdien av en god lærer for barns læring, trivsel
og utvikling kan knapt overvurderes. Komiteen støtter
forslaget om satsing på kompetanseutvikling for lærere i tilleggsproposisjonen.
Den foreslåtte økningen i bevilgningen til mentorordningen for nyutdannede
lærere er også viktig for å kvalifisere lærere til den praktiske
skolehverdagen og dempe praksissjokket mange nyutdannede lærere
møter første året i læreryrket. Komiteen er også
glad for den økte satsingen på ungdomstrinnet som ligger i tilleggsproposisjonen,
med vekt på gjennomføring av skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse,
lesing, skriving og regning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti, vil understreke betydningen av
at det kontinuerlig foregår kvalitetsutvikling lokalt, og at dette
er en kjerneoppgave for den enkelte skole og de lokale myndigheter
som skoleeiere. Flertallet viser til proposisjonen
og omtalen av satsingen på kvalitetsutvikling i sektoren og er tilfreds
med at viktige statlige støttetiltak for skole- og kvalitetsutvikling,
blant annet gjennom skoleutviklingsprogram og prosjekter, videreføres
i 2014.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener god kvalitet
er det beste forsvar for den offentlige fellesskolen, og viser til
at den rød-grønne regjeringen siden 2005 har satt i gang en rekke
tiltak for å heve kvaliteten i norsk skole. Tidlig innsats er et
grunnleggende prinsipp, og tiltakene er blant annet rettet mot å
øke elevenes ferdigheter i lesing, skriving og regning, utvikle
en mer praktisk, variert og relevant opplæring og innføre valgfag
på ungdomstrinnet, redusere frafallet i videregående opplæring gjennom
Ny GIV-prosjektet, mer yrkesretting av fellesfagene i fag- og yrkesopplæringen
og kompetanseheving for lærere og skoleledere. Disse medlemmer er
svært tilfreds med at tiltakene som iverksettes er kunnskapsbaserte
og har bred tilslutning blant lærere, skoleledere, elever, foreldre
og skoleeiere.
Disse medlemmer viser til at
læreren er den viktigste faktoren for elevenes læring. For å sikre godt
læringsutbytte hos elevene trengs det lærere som er faglig og pedagogisk
sterke og trygge i undervisningssituasjonen. Disse medlemmer vil
påpeke at det er bred politisk enighet om behovet for å løfte lærernes
kompetanse. Kompetanseutvikling blant ansatte er et viktig arbeidsgiveransvar
og fordrer at skoleeierne gir kompetanseutvikling prioritet framover. Disse
medlemmer viser i den forbindelse til merknad nedenfor under
post 22.
Disse medlemmer viser til proposisjonen og
er enig i at innføringen av valgfag er et viktig element i arbeidet
med å utvikle ungdomstrinnet. Men for å nå målene om en opplæring
der elevene lærer gjennom å gjøre, bruke og erfare selv, er det
nødvendig med flere tiltak, slik regjeringens femårige strategi
for ungdomstrinnet innebærer.
Disse medlemmer viser for øvrig
til merknad med hovedprioriteringer under punkt 2.3 i innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at et av Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringens
hovedprosjekter er å realisere kunnskapssamfunnet. Regjeringen vil
gjennomføre en stor satsing på kunnskap. Kunnskap gir fremtidsmuligheter
for den enkelte, uansett bakgrunn, og danner grunnlaget for sosial
mobilitet i samfunnet. Kunnskap er avgjørende for å styrke norsk
konkurransekraft og bygge landet for fremtiden.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen styrker skolen gjennom å satse på læreren. Ingenting betyr
mer for elevenes læring enn læreren. Disse medlemmer viser
til regjeringens vilje til å gjennomføre et lærerløft. I regjeringens
forslag til endringer i Prop. 1 S (2013–2014) styrkes bevilgningene
til etter- og videreutdanning av lærere med over 300 mill. kroner.
Antallet lærere som fra høsten 2014 får videreutdanning innenfor
strategien Kompetanse for kvalitet, økes med totalt 750 til 2 600
lærere.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker
på sikt å etablere en obligatorisk mentorordning for alle nye lærere.
Komiteen viser til
at det er bred oppfatning om at Norge trenger flere dyktige fagfolk
for å møte arbeidslivets behov for kompetanse. Norge trenger flere
fagarbeidere, både innenfor privat og offentlig sektor.
Komiteen mener det er behov for
å styrke satsingen på yrkesfagene for å sikre nok fagarbeidere, motvirke
frafall og sikre at flest mulig kommer ut i arbeidslivet. Komiteen mener
regjeringens økte bevilgning til fag- og yrkesopplæringen i tilleggsproposisjonen
er en god start på det yrkesfagløftet som trengs i årene fremover. Komiteen støtter
økt lærlingtilskudd som et målrettet tiltak for å sikre at flere fullfører
opplæringen og består med fag- eller svennebrev. Forhåpentlig vil
det økte tilskuddet til bedrifter som har lærling med 3 500 kroner
per lærling, og stimuleringstilskuddet på 50 000 kroner til nye
lærebedrifter, gi konkrete resultater i form av flere lærlingplasser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til regjeringens forslag om å bevilge 114 mill. kroner til
tiltak som skal styrke fag- og yrkesopplæringen. Dette skal gjennomføres
blant annet gjennom å øke lærlingtilskuddet og stimulere flere bedrifter
til å ta inn lærlinger. Flertallet er kjent med at
det i forbindelse med kontroller utført av arbeidstilsynet har blitt
gitt forbud mot å bruke gammelt farlig verktøy i videregående yrkesskoler.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen
med dette prioriterer tiltak som fører til at flere fullfører videregående
utdanning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringen
Stoltenberg IIs satsing på fag- og yrkesopplæringen, med blant annet
økt fleksibilitet, mer yrkesretting, tidligere og hyppigere veksling
mellom opplæring i skole og bedrift. Disse medlemmer støtter
derfor forslag i tilleggsproposisjonen om å heve lærlingtilskuddet,
satsing på yrkesretting, bruk av vekslingsmodeller og å legge til
rette for mer hospitering i bedrift for lærere.
Komiteen viser til
at fysisk aktivitet er viktig for normal vekst og utvikling hos
barn og unge. Regelmessig fysisk aktivitet øker konsentrasjonsevnen,
gir mer fysisk og psykisk overskudd, bedrer hukommelsen og øker
selvtilliten. Ved å utnytte tiden til regelmessig fysisk aktivitet
i skoler og barnehager vil man kunne gi barna bedre forutsetninger
for læring og samtidig øke trivselen og forebygge psykiske problemer.
Komiteen viser til at Helsedirektoratet
har gitt klare minimumsanbefalinger for fysisk aktivitet både for
barn og voksne. Voksne bør drive moderat fysisk aktivitet i minst
30 minutter hver dag. For barn og unge anbefaler Helsedirektoratet
variert fysisk aktivitet i minst 60 minutter hver dag med både moderat og
høy intensitet. Variert lek og trening av ulik intensitet anbefales.
Komiteen viser til at aktivitetsnivået
ifølge helsedirektoratet er urovekkende lavt blant barn og unge.
Fallet i aktivitetsnivå fra 9 til 15 år er dramatisk. I aldersgruppen
6–9 år oppfyller mer enn 80 pst. anbefalingen om minst 60 minutter
daglig fysisk aktivitet. Blant 15-åringene derimot er det kun halvparten
som oppfyller anbefalingen. En gjennomsnittlig 15-åring bruker en
større andel av sin våkne tid til stillesitting enn en gjennomsnittlig
65–85-åring. 15-årige jenter sitter i gjennomsnitt stille mer enn
70 pst. av våken tid i døgnet.
Komiteen støtter at det i statsbudsjettet
bevilges midler til opprettelse av Nasjonalt senter for mat, helse
og fysisk aktivitet i barnehager og skole. Senteret skal være et
nasjonalt ressurssenter som skal medvirke til at kunnskap og rettledning
om hvordan god ernæring og daglig fysisk aktivitet kan være en naturlig
integrert del av barnehage- og skolehverdagen.
Komiteen mener kommunene og skolene
kan utnytte det lokale handlingsrommet bedre, bl.a. gjennom å organisere
skoledagen med noen lengre pauser som gir elevene større mulighet
til å være fysisk aktive. Slik aktivitet kan tilrettelegges både
i skolens utemiljø og i gymsaler eller andre egnede fellesrom innendørs. Komiteen vil
også peke på at det i mange fag kan være helt naturlig å inkludere
undervisningsmetoder som innebærer undervisning ute, der elevene
kan kombinere faglige aktiviteter med fysisk aktivitet.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til høringsinnspill til statsbudsjettet fra Aktivitetsalliansen
og Friluftsrådenes Landsforbund med forslag om å innføre en time
daglig fysisk aktivitet i skolen. Dette medlem viser til
at Kristelig Folkeparti tidligere har tatt til orde for dette i
Dokument 8:23 S (2012–2013) om tiltak for økt fysisk aktivitet og
bedre folkehelse. Dette medlem viser til at et bredt
flertall i Stortinget under behandlingen av folkehelsemeldingen
våren 2013, jf. Innst. 478 S (2012–2013), sluttet seg til at det
må vurderes hvordan skoledagen kan organiseres slik at elevene sikres
minst én time fysisk aktivitet hver dag. Dette medlem fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan
skoledagen kan organiseres slik at elevene sikres minst én time
fysisk aktivitet hver dag, innenfor dagens timetall.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er glad for at det i budsjettforliket mellom de fire partiene i
Stortinget ble funnet rom for en bevilgning på 10 mill. kroner til styrket
læringsmiljø i skolen. Flertallet forutsetter at
denne bevilgningen avsettes til en egen pott som skoler, kommuner
og fylkeskommuner kan søke om støtte fra til konkrete tiltak for
styrket læringsmiljø i skolen, herunder prøveprosjekter med mobbeombud
i ett eller flere fylker.
Flertallet foreslår at bevilgningene
til post 21 reduseres med 0,550 mill. kroner mot en tilsvarende økning
på kap. 255 post 76 og viser til omtale under kap. 255 post 76.
Flertallet viser til at mobbing
i skolen er et omfattende problem. Etter en midlertidig nedgang
i mobbingen på 30 pst. i perioden 2001–2004, hvor mobbing ble løftet
høyt på den politiske dagsordenen, er mobbingen nå tilbake på samme
nivå som før 2001. Tall fra elevundersøkelsen viser at 7 pst. av
alle barn i norsk skole opplever å bli mobbet. Mobbing er komplisert
og følelsesladet, og det er krevende for involverte parter å løse
situasjonen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
opplæringsloven slår fast at alle elever har rett til et godt læringsmiljø, noe
som blant annet innebærer at den enkelte elev er inkludert i et
fellesskap og ikke utsettes for mobbing. Et godt læringsmiljø er
en forutsetning for læring og utvikling hos den enkelte elev. Flere
studier viser at gode faglige prestasjoner hos elevene ofte henger sammen
med gode læringsmiljøet.
Disse medlemmer har merket seg
at Elevundersøkelsen for 2012 viser at 6,8 prosent av elevene opplever
mobbing 2 til 3 ganger i måneden eller mer. Dette tallet har holdt
seg stabilt siden 2008 med en svak nedgang. Dette viser at antallet
elever som utsettes for mobbing er altfor høyt.
Disse medlemmer viser til at
den avgåtte regjeringen gjorde en rekke grep for å intensivere arbeidet
mot mobbing i skolen. Ett av tiltakene er at skoler som har hatt
høy forekomst av mobbing over tid, fra høsten 2013 får ekstra oppfølging
og veiledning fra Utdanningsdirektoratet. Den rød-grønne regjeringen
initierte den nasjonale strategien «Bedre læringsmiljø 2009–2014».
Strategien er konsentrert om ulike konkrete tiltak i arbeidet mot
mobbing. Som et ledd i dette arbeidet satte den rød-grønne regjeringen
i tillegg fokus på denne problematikken blant annet ved å be fylkesmennene
prioritere oppfølgingen av det psykososiale miljøet ved skolene
i et felles nasjonalt tilsyn i 2010, våren 2011 og høsten 2011.
Tilsynet avdekket at oppfølgingen av det regelverket som finnes
ikke er god nok, verken på skolenivå, på skoleeiernivået eller hos
fylkesmannen. Men mobbing løses ikke av skolen alene. Den rød-grønne regjeringen
initierte derfor i 2010 også kampanjen «Manifest mot mobbing 2010–2014»
som et ledd i arbeidet med å forplikte skoleeierne til et samarbeid for
å redusere mobbing lokalt i den enkelte kommune. Kulturlivet, idretten
og andre arenaer for barn og unge er invitert til å ta del i kampen
mot mobbing. Også helsearbeidere på alle nivåer spiller en viktig rolle
i dette arbeidet. Disse medlemmer vil også understreke
at foreldre har et ansvar. Men undersøkelser viser at foreldre også
selv blir ofre når det skjer mobbing. Disse medlemmer mener
derfor at foreldre må involveres mer, og skolemiljøutvalgene må
aktivt med i kampen mot mobbing på hver eneste skole. Disse
medlemmer viser for øvrig til at den rød-grønne regjeringen
i august 2013 nedsatte et utvalg for å vurdere dagens regelverk
og behovet for nye virkemidler i arbeidet mot mobbing. Disse medlemmer viser
til at den rød-grønne regjeringen bevilget midler til evaluering
av et utviklingsprosjekt med kommunale beredskapsteam i vanskelige mobbesaker,
og mener dette vil gi kunnskap om hvordan en slik organisering best
kan videreføres.
Disse medlemmer mener slike styrkingstiltak
og strategier har en langt viktigere funksjon for å forhindre og
håndtere mobbing i skolen enn opprettelse av mobbeombud i hvert
fylke. Disse medlemmer viser for øvrig til at Barneombudet
har fått utvidet sitt arbeid til også å bistå elever og foreldre
i mobbesaker og skal som uavhengig ombud ivareta en slik funksjon
på nasjonalt nivå. Disse medlemmer støtter på denne
bakgrunn ikke et forslag om etablering av fylkesvise mobbeombud.
Disse medlemmer foreslår å øke
innsatsen for et bedre læringsmiljø ved å øke bevilgningen til tiltak
som gir skoleeierne veiledning og målrettet støtte i arbeidet mot
mobbing gjennom strategien «Bedre læringsmiljø 2009–2014». Disse
medlemmer ønsker en omfordeling som styrker læringsmiljøet
med 7 mill. kroner til dette formålet og viser til disse partiers
prioriteringer under punkt 2.3.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
foreldre, elever, lærere og skoleledere bør ha et sted å henvende
seg for hjelp, rådgivning og veiledning i konkrete mobbesaker. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis politiske program
for perioden 2013–2017 hvor det foreslås å opprette et mobbeombud
i hvert fylke, slik det er gjort i Buskerud. Mobbeombudene skal
både være en ressurs for skolene, og en instans der berørte parter kan
få hjelp i konkrete fastlåste saker. Mobbeombudet skal være et felles
ombud for alle barn og ungdom under opplæring og utdanning i grunnskole
og på videregående nivå.
Komiteen mener at
en tidligere kopling mellom teori og praksis vil øke læringsutbyttet
og motivasjonen for elevene innen yrkesopplæringen.
Komiteen viser til behandlingen
av Meld. St. 20 (2012–2013) der Stortinget etter forskningsbasert evaluering
av Kunnskapsløftet (fra 2006–2012) initierte forsøk med en vekslingsmodell
som vil muliggjøre økt faglig fordypning og bedre progresjon for elevene.
Komiteen støtter forslaget i
proposisjonen om å utvide forsøket i 2014.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet er tilfreds med at forsøket med vekslingsmodellen
kom på plass, men beklager at regjeringen Stoltenberg II brukte
svært lang tid på å initiere et slikt forsøk på tross av en rekke
forslag fra Høyre og Fremskrittspartiet i forrige periode. Disse
medlemmer viser til Høyres yrkesfagløft 2010, Dokument 8:52
S (2009–2010), som ikke fikk tilslutning fra det daværende flertall
i Stortinget.
Komiteen mener yrkesretting
av de teoretiske fellesfagene i yrkesopplæringen er viktig for å
gjøre undervisningen mer motiverende, og slik at elevene lettere
ser den direkte nytten og relevansen av det yrkesfagprogrammet de
går på og deres framtidig yrke.
Komiteen viser til proposisjonen
og støtter forslaget om økt bevilgning til FYR-prosjektet slik at flere
lærere kan skoleres i 2014.
Komiteen ser på hospitering
for lærere i bedrift og ulike yrkesgrupper i skolen som et viktig
tiltak for å oppdatere kunnskap og kompetanse til lærere og instruktører
slik at undervisning i yrkesfagopplæringen blir mer relevant.
Komiteen vil også understreke
at det er viktig at ulike yrkesgrupper inviteres til å hospitere
i skolen på yrkesfagene. Dette vil gi elevene god og reell kunnskap
om det yrket som de utdanner seg til.
Komiteen viser til proposisjonen
og støtter forslaget om å styrke hospiteringsordningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
fremmer forslaget i tilleggsproposisjonen om å styrke hospiteringsordningen
med 4 mill. kroner.
Komiteen viser til
at nettbasert etter- og videreutdanning til lærere gir gode resultat.
Tilbudet brukes i store deler av landet. Komiteen støtter
regjeringens forslag om å utvikle nettbaserte videreutdanningstilbud,
blant annet gjennom bruk av internettbaserte åpne nettkurs (Massive
Open Online Courses – MOOC) og andre gruppebaserte løsninger. Det
foreslås 10 mill. kroner til et utviklingsprosjekt.
Komiteen er også positiv til
at det foreslås 15 mill. kroner til utvikling av studietilbud i
regneopplæring og til utvikling av fjernstudium som videreutdanningstilbud
for lærere.
Komiteen er fornøyd med at regjeringen
vil videreføre og trappe opp satsingen på ungdomstrinnet gjennom
strategien Ungdomstrinn i utvikling 2012–2017, jf. Meld. St. 22
(2010–2011). Satsingen omfatter skolebasert kompetanseutvikling
i klasseledelse, lesing, skriving og regning. Målet er at alle skoler
med ungdomstrinn skal delta i løpet av perioden. For å gi skolene
bedre rammevilkår for gjennomføring av skolebasert kompetanseutvikling,
er bevilgningen til formålet økt med 16,5 mill. kroner i Prop. 1
S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteen er kjent med at nye
lærere ønsker og har behov for god veiledning for å kvalifiseres
til den praktiske skolehverdagen. Veiledningen er en viktig del
av lærernes kompetanseutvikling. Komiteen merker
seg at regjeringen følger opp dette og øker foreslått bevilgning
til mentorordningen i programmet Veiledning av nyutdannede med 10
mill. kroner.
Komiteen er positiv til regjeringens
forslag om å utvide kompetanseutviklingstiltaket på 5.–7. trinn
som er planlagt i Finnmark. Tiltaket innebærer å gi alle aktuelle
lærere på 5.–7. trinn et tilbud om tre dagers skolering etter samme
mal som i Ny GIV Overgangsprosjektet. Komiteen slutter
seg til at ordningen utvides med to nye fylker som har lav gjennomføringsgrad
i videregående skole.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener det er av stor betydning at det er et godt samspill mellom
opplæring og næringsliv. Tilbakemeldinger viser at samarbeidet bør
styrkes. Flertallet mener det er viktig å styrke
bevilgningen til Lektor II-ordningen. Flertallet er
derfor enig når regjeringen i tilleggsproposisjonen foreslår å reversere
reduksjonen i bevilgningen til Lektor II-ordningen. Flertallet ser
på ordningen som et verdifullt tiltak for å knytte opplæring og
næringsliv sammen, og er derfor positiv til regjeringens forslag
om å øke bevilgningen med 3,8 mill. kroner for å opprettholde dagens
aktivitet.
Komiteen viser til
at regjeringen foreslår å opprette en ny post 22 Videreutdanning
for lærere og skoleledere. Her samles bevilgningene til videreutdanning,
både Kompetanse for kvalitet og stipendordningen.
Komiteen mener det er av avgjørende
betydning at vi har kompetente og motiverte lærere i grunn- og videregående
skole. I vårt moderne samfunn er det et stadig økende behov for
kontinuerlig å oppdatere seg i forhold til sitt eget fagfelt, og
lærere som yrkesgruppe er intet unntak. Komiteen vil derfor
påpeke at det er nødvendig for lærere i grunn- og videregående skole
å ha mulighet til systematisk å både fornye og komplettere sin fag-
og yrkeskompetanse.
Komiteen viser til at Stortinget
har vedtatt en egen strategi for videreutdanning av lærere, «Kompetanse
for kvalitet»,som nå er inne i sin andre
strategiperiode. Gjennom strategien har skoleeiere, lærere og nasjonale
utdanningsmyndigheter siden 2009 brukt betydelige ressurser på videreutdanning
i prioriterte fag og områder.
Komiteen støtter forslaget om
å etablere en stipendordning der om lag 450 lærere kan få 100 000 kroner
i stipend for å ta videreutdanning på 30 studiepoeng i prioriterte
fag, spesielt i matematikk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
fremmer bevilgningsforslaget i tilleggsproposisjonen og foreslår
at 50 000 kroner utbetales til læreren på forskudd og 50 000 kroner
utbetales når studiet er fullført og bestått. På bakgrunn av dette
foreslår flertallet at det legges inn en tilsagnsfullmakt
på kap. 226 post 22 i tilknytning til stipendordningen, begrenset
oppad til 22,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet vil peke på den økte satsingen på
videreutdanning for lærere. Regjeringen legger til rette for at
750 flere lærere og 100 flere skoleledere kan ta videreutdanning
høsten 2014. Det legges særlig vekt på matematikk og naturfag. Disse medlemmer er
tilfreds med at regjeringen prioriterer videreutdanningsplasser
innen matematikk og naturfag. Behovet for kompetanseheving på realfagsområdet
er stort, og det er mange søknader fra lærere som vil ta videreutdanning
nettopp på dette fagområdet. Grunnsatsen og statens andel av vikarutgifter økes
betydelig. Videre vil disse medlemmer påpeke at regjeringen
etablerer en stipendordning der ca. 450 lærere kan få 100 000 kroner
i stipend for å ta videreutdanning på 30 studiepoeng i prioriterte
fag, særlig matematikk. Regjeringen bevilger 32,5 mill. kroner til
dette tiltaket. Disse medlemmer vil også understreke
regjeringens satsing på skolelederutdanning og at det brukes betydelige
ressurser på å øke universiteters og høyskolers kompetanse og kapasitet
innen etter- og videreutdanning av lærere.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke
at kompetanseutviklingen er et kommunalt og fylkeskommunalt skoleeieransvar
som må være forankret i lokale behov i den enkelte kommune og fylkeskommune,
på den enkelte skole og hos den enkelte lærer. Samtidig har statlige
utdanningsmyndigheter et medansvar og en rolle i utviklingen av
etter- og videreutdanningstilbudet. Et godt samspill mellom utdanningstilbydere,
skoleeiere, statlige myndigheter og arbeidstakerorganisasjonene
er en forutsetning for å få til en god etter- og videreutdanning.
I strategien Kompetanse for kvalitet 2012–2015 er
det allerede definert hvilke fag som skal prioriteres i denne strategiperioden.
Samtidig åpnes det for å søke på andre fag og områder ut fra lokale
behov. Det er videre nedfelt i strategien at i utdanningstilbudene skal
skoleeierne normalt prioritere lærerne ved skoler og i fag med store
mangler i faglig kompetanse.
Disse medlemmer mener at en økning
i antall plasser til videreutdanning av lærere og skolelærere ikke
skal begrenses til to fag. Tildeling av plasser bør være i tråd
med prioriteringen for inneværende strategiperiode og slik møte
skolenes reelle behov for kompetanseutvikling.
Komiteen støtter forslaget
om å styrke de økonomiske insentivene som ligger i strategien gjennom økning
av grunnsatsen for vikarkostnader og en økt statlig andel av vikarutgiftene
som påløper når lærere er ute i utdanning. Komiteen mener
dette vil gi en fordeling av kostnadene som vil legge enda bedre
til rette for at skoler og lærere gis økonomisk mulighet til å ta
del i kompetanseutviklingen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at statens andel av vikarutgiftene økes fra 50 pst. til 75 pst.
for matematikk og naturfag, og fra 50 pst. til 60 pst. for andre
fag.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet vil understreke regjeringens substansielle
satsing på etterutdanning av lærere og den bedrede kostnadsnøkkelen
på området.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
tidligere forslag fra Venstre i Dokument nr. 8:81 (2005–2006) om
å innføre et kompetanseår for lærere i grunn- og videregående skole,
Dokument nr. 8:47 (2007–2008) om et lærerløft for lærere i grunn-
og videregående skole, samt forslag i samtlige budsjettbehandlinger
– som alle har tatt til orde for en betydelig styrking av lærernes
kompetanseheving.
Dette medlem viser til at den
avgåtte regjeringen etterkom Venstres ønske om å få på plass en systematisk
ordning for videreutdanning av lærere, men at dimensjonene i ordningen
var – og er – langt under det Venstre har tatt til orde for. Det
finnes heller ikke noen økning til formålet i Prop. 1 S (2013–2014).
På denne bakgrunn mener dette medlem at økningen
til lærernes kompetanseheving som foreslås i Prop. 1 S Tillegg 1
(2013–2014) viser riktig retning. Tilsvarende er dette medlem tilfreds
med at det foreslås en endring av finansieringsnøkkelen knyttet
til lærernes videreutdanning, hvilket innebærer at staten tar en
større del av kostnadene. Dette er i tråd med tidligere forslag
fremmet av Venstre, jf. bl.a. Dokument nr. 8:145 S (2009–2010) om
å øke den statlige finansieringen knyttet til dagens ordning for
videreutdanning av lærere.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det settes av 550 mill. kroner mer til
kompetanseheving av lærere enn hva som fremkommer av Prop. 1. S
(2013–2014), og ca. 250 mill. kroner mer enn hva som samlet fremkommer
av Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Med Venstres finansieringsopplegg
vil langt flere lærere få muligheten til kompetansehevende videreutdanning
sett i forhold til både den avgåtte og den nye regjeringens bevilgningsnivå.
I tillegg mener Venstre at det må igangsettes et særskilt kompetansehevingsløft
for de ca. 10 000 ikke-kvalifiserte lærerne i grunnskolen, noe bevilgningsnivået
i Venstres alternative statsbudsjett hensyntar.
Dette medlem viser til Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014) hvor det fremgår at økningen i antall lærere
som skal få videreutdanning begrenses til fagene matematikk og naturfag. Dette
medlem er kritisk til en slik begrensning da lærerens formelle kompetanse
er av betydning i alle fag, ikke bare i matematikk og naturfag.
Videre er det ulike behov rundt om i landet, og den enkelte lærer
og skolens behov bør i større grad være styrende for hvilke fag
man ønsker styrket kompetanse i.
Etter komiteens mening
er mangelen på lærere en av de største utfordringene norsk skole
står overfor i årene som kommer. Komiteen mener at det
ut over GNIST-kampanjen må etableres andre tiltak for å sikre tilstrekkelig
mange lærere i norsk skole.
Komiteens medlem fra Venstre viser
i denne sammenheng til Dokument nr. 8:68 (2006–2007), jf. Innst.
S. nr. 239 (2006–2007), om å utarbeide forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner
for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og
videregående skole. I representantforslaget påpekes det at minimum
fire elementer må vektlegges i utarbeidelsen av en nasjonal rekrutteringsplan
for lærere. For det første må planen inneholde strategier for å
gjøre læreryrket mer attraktivt og dermed få flere til å velge å
bli lærere. For det andre må det utvikles strategier for å rekruttere
lærere fra andre relevante yrker, for eksempel gjennom å etablere
særskilte pedagogiske kvalifiseringsstipend. For det tredje må man
styrke og sikre systematisk kompetanseheving hos lærere. For det
fjerde må man igangsette målrettede seniortiltak for å beholde verdifull
kompetanse lengst mulig i skolen. Dette medlem legger
til grunn at den nye regjeringen vil følge opp rekrutteringsinnsatsen
langs disse linjene.
Dette medlem viser til Venstres
engasjement for å sikre bedre karriereveier i norsk skole, samt
å øke innslaget av doktorgradsutdannede som underviser i grunnopplæringen.
Det henvises i denne forbindelse til Dokument 8:27 S (2012–2013),
jf. Innst. 213 S (2012–2013), om å øke antallet undervisningspersonell
med doktorgrad og sikre flere karriereveier i skolen. Dette
medlem viser til at følgende konkrete forslag ble fremmet
i Dokument 8:27 S (2012–2013):
«Stortinget ber regjeringen innføre et prøveprosjekt
med ekstra lønnstilskudd for doktorgradsutdannede personer som underviser
i grunnopplæringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2013.»
«Stortinget
ber regjeringen legge fram sak om flere karriereveier i skolesektoren,
samt tiltak for å øke antallet doktorgradsutdannede personer inn
i skolen.»
«Stortinget ber regjeringen legge til rette
for en gjennomgang og modernisering av stillingskategoriene for
undervisningspersonell, slik at stillingskategoriene bedre reflekterer
kompetanse og faglig bakgrunn. Arbeidet skal gjøres i samråd med
partene i skolesektoren.»
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det i tråd med ovenstående foreslås å
bevilge 50 mill. kroner for å innføre et prøveprosjekt med ekstra
lønn for doktorgradsutdannede som underviser eller vil undervise
i grunnopplæringen, samt å forberede innføringen av en karriereform
i skolesektoren.
Komiteens medlem fra Venstre er
positiv til tilskudd over statsbudsjettet for styrket lærertetthet,
men mener tilskuddets nåværende innretning ikke er optimalt utformet.
Tilskuddet går i dag til kommuner med skoler med en gjennomsnittlig
gruppestørrelse på over 20 elever pr. lærer på ungdomstrinnet og
som har grunnskolepoeng under snittet for landet. Dette betyr at
de kommunene som selv har tatt tak i utfordringene ved sine skoler
og valgt å styrke lærertettheten ved hjelp av egne, frie inntekter,
ikke vil kvalifisere til å få tilskudd. Dette medlem ber derfor
departementet om å endre innretningen slik at disse kommunene ikke
blir «straffet» for å ha vært tidlig ute med å løfte enkeltklasser
og -skoler.
Dette medlem mener at det vil
være en god løsning å innrette ordningen slik at den innebærer statlig
tilbud om inntil 50 pst. finansiering av lærerstillinger i kommuner
med lav lærertetthet. En slik innretning vil ha flere fordeler i
forhold til regjeringen Stoltenberg IIs opplegg; den vil utløse
og være insentiv til lokal prioritering, den vil gi større fleksibilitet
innenfor den enkelte kommune og de bevilgede midlene vil strekke
dobbelt så langt. Dette medlem viser til at også
KS uttrykte seg kritisk til innretningen av tilskuddet under høringen
om statsbudsjettet for 2013.
Komiteen mener at
leksehjelp er et viktig tiltak som gir bedre tilrettelegging av
opplæringen for den enkelte elev. Dette forutsetter imidlertid at
leksehjelpen er riktig innrettet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at Stortingets tidligere flertall har lovfestet gratis
leksehjelp for elever på 1.–4. trinn og SFO, men at disse partier stemte
imot dette, jf. Innst. 279 L (2009–2010). Flertallet mener
at leksehjelpsordningen som er innført i beste fall kan karakteriseres
som en uklar ordning som er «pådyttet» skoleeierne. Flertallet er
kjent med at mange er kritiske til innretningen av dagens lovfestede
ordning. Flertallet mener at det var betenkelig å
innføre en lovfestet ordning som skal gi leksehjelp med ufaglærte,
og endog binde denne opp i leksehjelp kun for 1.–4. trinn når mange elever,
foreldre og skoler ser det som mer hensiktsmessig med leksehjelp
på ungdomstrinnet.
Flertalletviser
til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti
og Venstre, hvor regjeringen bes «utrede et endret opplegg for leksehjelp
med sikte på å avvikle den lovfestede ordningen og erstatte denne
med en ordning hvor den enkelte skole/kommune selv kan organisere
leksehjelpen ut i fra egne behov». Flertallet er
tilfreds med dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
regjeringen Stoltenberg II har implementert en rekke tiltak i retning av
en mer helhetlig skoledag for elevene. Obligatorisk leksehjelp fra
1.–4. trinn er et av disse tiltakene. GSI-tall fra skoleåret 2012–2013
viser at så mange som halvparten av alle 1.–4. klassinger benytter
seg av leksehjelpsordningen. Barnetilsynsundersøkelsen til Statistisk
sentralbyrå (SSB) fra 2010–2011 viser at de som oftest benytter
ordningen er barn av foreldre med lav utdanning, barn i lavinntektsfamilier
og barn av minoritetsspråklige foreldre. Disse medlemmer mener
at leksehjelpen er med på å legge forholdene til rette for bedre
læring for alle elever, uavhengig av sosial bakgrunn. Disse
medlemmer viser til regjeringen Stoltenberg IIs varslede
endring av leksehjelpsordningen som ville gjøre tilbudet mer fleksibelt,
ved at skolene skal kunne disponere timene med leksehjelp fritt
mellom 1. til 4. trinn.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett hvor det i stedet for dagens
lovpålagte ordning foreslås å bevilge 175 mill. kroner til leksehjelpstiltak
i regi av skoleeiere og frivillige organisasjoner, hvor kommunene
skal være den koordinerende part. Kommunene bør prioritere å tilby
leksehjelp på ungdomstrinnet fremfor 1.–4. trinn, og sikre at leksehjelperne
har tilfredsstillende faglig kompetanse.
Komiteen viser til
at jødene er en av folkegruppene som har vært mest utsatt for forskjellsbehandling,
rasisme og overgrep opp gjennom historien. Komiteen viser
også til at det er godt dokumentert at antisemittisme fremdeles
er et problem i det norske samfunnet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er derfor tilfreds med at det i budsjettet er funnet rom for en
bevilgning på 5 mill. kroner til en handlingsplan mot antisemittisme,
der 4 mill. kroner er satt av til tiltak i skolen. Flertallet forutsetter
at midlene benyttes til tiltak for å styrke undervisningen om antisemittisme, og
støtter prosjekter og tiltak i skolen som kan bidra til å forebygge
slike holdninger. Dette kan omfatte støtte til skoleklasser som
ønsker å besøke tidligere konsentrasjonsleirer, og støtte til organisasjoner
som har konkrete opplegg for bekjempelse av antisemittisme i form
av holdningsskapende arbeid rettet mot elever.
Komiteen mener at
vitensentrene, som er populærvitenskapelige opplevelses- og læringssentre for
teknologi, matematikk, naturvitenskap og realfag, har en viktig
funksjon i å vekke elevenes interesse for realfag og bedre rekrutteringen
til viktige kompetanseområder for Norge. Komiteen viser
til at vitensentrene yter et viktig tilbud overfor skolene som kan
bidra til å vekke nysgjerrighet og engasjerer elevene i realfag.
Komiteen har registrert at det
på mange skoler ikke finnes fysikk og biologirom. Mange skoler har lang
reiseavstand til et vitensenter. Komiteen er kjent
med at elever som har tilgang til Newton-rom, som har langt lavere
kostnad både investeringsmessig og driftsmessig, får styrket interesse
for realfag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er tilfreds med regjeringens forslag om å styrke vitensentrene ved
å øke driftsstøtten med 3 mill. kroner og slutter seg til dette.
Dette vil styrke vitensentrenes mulighet til å skape økt interesse
for teknologi, matematikk, naturvitenskap og realfag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
den rød-grønne regjeringen, som et ledd i realfagstrategien, i statsbudsjettet
for 2013 foreslo en kraftig styrking av bevilgningen til de regionale
vitensentrene med 8,8 mill. kroner, samt å bevilge 1,2 mill. kroner
til Newtonrom. Disse medlemmer viser til proposisjonen og
støtter økning av bevilgningen for 2014.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at en del elever i norsk skole har lese- og skrivevansker. I en
stadig mer teoribasert skole og samfunn, kan dette føre til vanskeligheter
med å komme inn i utdanning og arbeidsmarkedet. Faren for marginalisering
og for å falle utenfor øker for barn og unge som strever med basisferdigheter. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor
det foreslås å igangsette en prøveordning med prosjektstøtte for
ytterligere å hjelpe elever med lese- og skrivevansker. Ordningen,
som skal ha en ramme på 20 mill. kroner, skal administrereres av
Utdanningsdirektoratet, og alle skoler kan søke om støtte til mindre prosjekter
– gjerne i samarbeid med frivillige organisasjoner. Innsatsen skal
også sees i sammenheng med forslaget fra Venstre om bedre samhandling mellom
barnevern, helsetjeneste og skole, jf. nærmere omtale under rammeområde
2 i finansinnstillingen, og bør inkludere tett oppfølging av den
enkelte fra flere profesjoner og yrkesgrupper, da årsakene til lese-
og skrivevanskene kan være sammensatte. Riksrevisjonen har påpekt
at barn under barnevernets omsorg i varierende grad får tilstrekkelig
oppfølging i opplæringssituasjonen, og at de har et dårligere utdanningsløp
enn resten av befolkningen.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
behovet for å styrke oppfølgingen av elevene i skolen fra andre
enn lærerne. Dette medlem mener at målet må være
1 000 nye helsesøstre og spesialpedagoger i skolen de kommende fire
årene. Dette vil være avgjørende både for å forebygge frafall i skolen
og for å sikre god elevhelse. Dette medlem viser
i denne forbindelse til forslag i Venstres alternative statsbudsjett
om å samlet bevilge 125 mill. kroner til dette formål, under hhv.
rammeområde 15 og rammeområde 18.
Det foreslås en bevilgning på kr 125 363 000
under dette kapitlet.
Komiteen ser Russland
som en stadig viktigere samarbeidspartner i nordområdene og et viktig nærmarked
for norsk eksport. Derfor er det positivt at departementet legger
opp til videre støtte til Murmanskskolen.
Komiteen registrerer at avtalen
mellom Moskvaskolen og Akershus fylkeskommune avvikles grunnet mislighold
fra Moskvaskolens side, men at støtten overføres Troms fylkeskommune
og Murmanskskolen.
Komiteen vil påpeke
at det er viktig at utdanning også er en viktig del av rehabilitering
av rusavhengige for å hjelpe flest mulig tilbake til samfunnet. I
den forbindelse registrerer komiteen at departementet
gir en støtte på 10 mill. kroner til Tyrilistiftelsen og Fossumkollektivet
i Hedmark og Fossumkollektivet i Østfold.
Det foreslås en bevilgning på kr 3 665 955 000 under
dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteen viser til
at dagens lovverk åpner for å etablere og drive private skoler som
utgjør et religiøst eller pedagogisk alternativ til den offentlige
skolen, og mener slike skoler utgjør et viktig supplement til det
offentlige skoletilbudet. Komiteen mener videre at
det er et viktig prinsipp at alle skal ha lik tilgang til utdanning
uavhengig av økonomi og sosial bakgrunn. Komiteen mener
derfor at det er viktig å legge til rette for informasjon og veiledning
til alle elever om det private skoletilbudet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener at friskoler bidrar med nytenkning og gir nye erfaringer om
pedagogikk og organisasjonsformer, samtidig som de gir familier
valgfrihet til å finne det undervisningstilbudet som passer best
for egne barn.
Flertallet viser til at regjeringen
i tilleggsproposisjonen foreslår å avvikle ordningen med en uketime
kulturskole i skole-/SFO-tiden, og at bevilgningen på posten dermed
reduseres med 1,8 mill. kroner. Som følge av regjeringens forslag
om å avvikle ordningen med gratis frukt og grønt på ungdomstrinnet, reduseres
posten ytterligere med 2,6 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser det som svært
uheldig at regjeringen har fjernet frukt- og grønt-ordningen og gratis
kulturskoletime i forbindelse med SFO/skole. Dette rammer også elever
i private skoler.
Gode skoleresultater henger sammen med aktivitet
og ernæring. Frukt og grønt og gratis kulturskoletime bidrar til
en bedre skolehverdag for elevene gjennom økt trivsel og bedre læring.
En fjerning av disse ordningene vil svekke den helhetlige skolehverdagen
for elevene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er tilfreds med at det i budsjettforliket mellom disse partier ble
funnet rom for et kapitaltilskudd til friskolene. Flertallet viser
til at friskolene driver sitt skoletilbud uten offentlig støtte
til skolebygg. Manglende støtte til husleie og kapitalutgifter har
ført til en økonomisk presset situasjon i disse skolene. Flertallet viser
til at regjeringen i sin politiske plattform skriver at den vil
vurdere kapitaltilskudd til etablerte friskoler for oppgradering
av eldre bygningsmasse.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre forutsetter at det fremforhandlede kapitaltilskuddet
fordeles til alle friskoler, uavhengig av skolebyggenes art og om
skolene eier eller leier skolebyggene. Disse medlemmer vil
jobbe for at kapitaltilskuddet økes på sikt slik at vi får en mer
likeverdig økonomisk behandling av offentlige og private skoler,
samt at det etableres en tilsvarende ordning for kapitaltilskudd
til private høyskoler.
Disse medlemmer mener det bør
foretas en gjennomgang av tilskuddsgrunnlaget for private skoler
og andre skoler under kapitlet med en kritisk vurdering av dagens
praksis hvor utgifter til investeringer som i realiteten er vedlikehold,
IKT, HMS, spesialundervisning og avskrivninger holdes utenfor beregningsgrunnlaget.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
omtale av Kongshaug Musikkgymnas i Prop. 1 S (2013–2014). Dette
medlem viser til tidligere års budsjettmerknader om viktigheten
av at like utdanningstilbud behandles likt i tilskuddssammenheng
– med særskilt referanse til Kongshaug Musikkgymnas og Oslo By Steinerskole.
Situasjonen for Kongshaug Musikkgymnas synes nå å være ivaretatt,
men det er fortsatt uklarheter knyttet til tilsvarende utdanningstilbud
ved Oslo By Steinerskole og finansieringen av dette. Dette
medlem legger til grunn at departementet følger opp prinsippet
om lik behandling av like utdanningstilbud i tilskuddssammenheng.
Dette medlem viser til at Bårdar
har måttet flytte ut av lokalene hvor de har hatt tilhold 75 år
og som er eid av Entra Eiendom. Dette medlem ber departementet
vurdere hvorvidt det er grunnlag for å kompensere de kostnadene
Bårdar har hatt i forbindelse med selve flyttingen og til Entra
eiendom, og at departementet kommer tilbake til Stortinget med dette
på egnet måte.
Komiteen viser til
at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslår å avvikle
ordningen med en uketime kulturskole i skole-/SFO-tiden, og at bevilgningen
på posten dermed reduseres med 103 000 kroner. Som følge av regjeringens
forslag om å avvikle ordningen med gratis frukt og grønt på ungdomstrinnet,
reduseres posten ytterligere med 152 000 kroner.
Komiteen mener skoleskipene
M/S Sjøkurs i regi av Sørlandets Maritime Videregående skole og M/S
Gann i regi av Rogaland videregående aspirantskole, representerer
et verdifullt supplement til opplæringstilbud på land og vil vise
til at disse utdanningene har svært beskjedent frafall. Etter det komiteen er
kjent med, har styrket finansiering gjort det mulig å drifte skipene
på en forsvarlig måte og slik at opplæringen holder akseptabel kvalitet.
Komiteen viser til
at toppidrettsgymnasene mottar et ekstra toppidrettstilskudd pr.
skole. Skolene får ulikt tilskudd målt i tilskudd pr. elev. Komiteen viser
til at regjeringen i tilleggsproposisjonen foreslår å redusere forskjellene
ved å øke forslaget til bevilgning på posten med 4,8 mill. kroner.
Tilskuddet til skolene blir da minimum 16 000 kroner pr. elev i
gjennomsnitt basert på elevtall pr. oktober 2013.
Komiteen viser til at det i tilleggsproposisjonen
fra regjeringen er foreslått å øke bevilgningene til toppidrettsgymnasene
for å sikre en større likebehandling og dermed et mer likeverdig
tilbud for elevene på disse skolene. Komiteen slutter
seg til dette, da toppidrettsgymnasene er et viktig supplement til
den offentlige skolen for de elever som har talent innenfor diverse
idretter.
Det foreslås en bevilgning på kr 23 874 000
under dette kapitlet.
Komiteen viser til
proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at målsettingen til fagskolen
Vea er å utdanne kompetente yrkesutøvere i den aktuelle bransjen.
Fagskolen har tre hovedretninger – blomsterdekoratør, gartnerfaglige
og anleggsgartnerfaglige utdanningsprogram.
Disse medlemmer viser til at
flere videregående skoler tilbyr fagopplæring innen gartner- og blomsterdekoratørfaget. Disse
medlemmer mener derfor det kan stilles spørsmålstegn ved
berettigelsen av en egen statlig skole som skal drive denne typen
opplæring. Disse medlemmer ber derfor departementet
vurdere om staten har behov for å eie og drifte Statens gartner-
og blomsterdekoratørskole. Disse medlemmer mener
det er godt grunnlag for at enten fylkeskommunen, ideelle eller
private kan overta driften av skolen etter nærmere bestemmelser
og avtale med departementet. Disse medlemmer mener
det må sørges for at elevene ved skolen kan fullføre påbegynt utdanning
frem til fagbrev.
Det foreslås en bevilgning på kr 690 217 000
under dette kapitlet.
Komiteen er positiv
til at det er utviklet en strategi for etter- og videreutdanning
av PP-tjenesten og at det er satt i gang utdanning på området. Komiteen er
opptatt av at opplæringen skal være inkluderende og at alle elevene
skal få god tilpasset opplæring innenfor det ordinære undervisningstilbudet.
Spesialundervisning skal være et målrettet tilbud til elever med
særskilte behov utover dette. Komiteen vil understreke
viktigheten av at tiltak settes inn tidlig for elever som har problemer
slik at behovet for spesialundervisning reduseres. Komiteen viser
til GSI-statistikk som viser at andelen elever med enkeltvedtak
om spesialundervisning har økt i mange år, men at økningen har stoppet
opp de to siste skoleårene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
ber på denne bakgrunn departementet vurdere mulighetene for at skolen
og PP-tjenesten, uten vedtak, skal kunne sette i gang spesialpedagogiske
tiltak overfor enkeltelever som har behov for det. Målet er å unngå
lang ventetid før elever får den hjelpen de trenger.
Programkategori 7.50 Voksenopplæring m.m. omfatter
tilskudd til å delta i Erasmus+, som er EUs program for utdanning,
opplæring, ungdom og idrett i 2014–2020, tilskuddsordninger for
folkehøyskoler, studieforbund, nettskoler, studiesentre og voksenopplæringsorganisasjoner,
samt drift av Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk og
tilskudd til ulike freds- og menneskerettssentre. Videre gis overførbare
tilskudd til Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA), som
skal bidra til å styrke grunnleggende ferdigheter blant voksne arbeidstakere
og arbeidssøkere.
I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås endringer
under kap. 257 og kap. 258, jf. nedenfor.
Det foreslås en bevilgning på kr 290 360 000, vesentlig
kontingent til deltakelse i Erasmus+ gjennom EØS-avtalen.
Komiteen viser til
at Norge gjennom EØS-avtalen deltar i EUs program for livslang læring
(LLP), og at dette skal bidra til økt utveksling, samarbeid og mobilitet
mellom utdanningssystemene i Europa. LLPs programperiode som går
ut i 2013 består av fire sektorprogrammer; Comenius for barnehage,
grunnskole og videregående, samt lærerutdanning; Erasmus for samarbeid
mellom høyere utdanningsinstitusjoner; Grundtvig for voksenopplæring
og Leonardo da Vinci for yrkesopplæring og yrkespraksis, samt samarbeid
mellom utdanningssektoren og næringslivet. Fra 2014 vil norsk deltaking
i EUs utdannings- og ungdomsprogram være gjennom Erasmus+ i programperioden
2014–2020. Erasmus+ slår sammen og bygger på LLP, Erasmus Mundus
og Aktiv Ungdom. Komiteen viser til at samarbeidet
med land utenfor EU, EFTA/EØS-landene og EUs kandidatland i større
grad vil bli integrert i Erasmus+ enn i tidligere program, og at
norsk deltakelse dermed vil gi norske skoler, universiteter, høyskoler
og andre aktører tilgang til et omfattende nettverk av samarbeidspartnere
av høy kvalitet.
Komiteen viser videre til at
det er av stor betydning at institusjoner, elever, studenter og
ansatte tilegner seg internasjonal språkkompetanse og kulturforståelse.
Dette er kunnskap som arbeidslivet har stort behov for i et globalisert
marked. Internasjonalt samarbeid om utdanning og opplæring er viktig
for ytterligere å styrke kvaliteten, relevansen og attraktiviteten
til det norske utdanningssystemet og arbeidsmarkedet. Det er derfor
svært viktig med systematisk arbeid for å gjøre ordningen godt kjent
for aktuelle brukere og dermed sikre at tiltakene når ut til flest
mulig.
Det foreslås en bevilgning på kr 743 343 000
under dette kapitlet.
Komiteen mener folkehøyskolene
er et viktig supplement til det øvrige utdanningssystemet og ser betydningen
av den kunnskap og livserfaring mange tilegner seg gjennom folkehøyskolene.
Komiteen er positiv til at flere
folkehøyskoler ønsker å satse på undervisningsopplegg for frafallselever
og legger til rette undervisning på langkursene for elever som mangler
studiekompetanse. Folkehøyskolene gir også et godt tilbud til elever
med nedsatt funksjonsevne og bidrar med en viktig tilleggsfunksjon
utover tradisjonelle opplæringsopplegg. Folkehøyskolene melder om
at 1/3 av alle ungdommene på langkurs mangler studiekompetanse,
og komiteen registrerer derfor at skoleslaget gir
et viktig bidrag til ungdom som mangler studiekompetanse. Skolene
er med på å utvide elevenes horisont, skape nysgjerrighet på nye
områder og lære studentene mye om menneskelige relasjoner. Komiteen vil
videre påpeke at folkehøyskolene gjør en svært viktig innsats i
å få elever som av ulike grunner har droppet ut av videregående
opplæring motivert for videre skolegang, og mener skoleslaget er
en viktig del av vårt utdanningssystem.
Komiteen viser til at mange unge
er usikre på videre utdannings- og yrkesvalg etter avsluttet videregående
opplæring, og at et år på folkehøyskole kan bidra til å modne frem
et mer bevisst karrierevalg som kan forebygge frafall og avbrutte
studieløp i høyere utdanning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser
til at Kristiansand folkehøgskole, som er prioritert som nr. 1 av
Folkehøgskolerådet, har fått en oppstartsbevilgning for 2014 med
sikte på oppstart av skolens virksomhet i 2015.
Flertallet er glad for at det
i budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre i Stortinget ble funnet rom for en oppstartsbevilgning
på 700 000 kroner til opprettelse av en ny folkehøgskole i Kristiansand.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at
den rød-grønne regjeringen i 2013 økte bevilgningen til folkehøyskolene
med 10 mill. kroner ekstra.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at det ikke er lagt inn konsekvensjustering
på bakgrunn av økt elevtall i folkehøgskolene på mange år, noe som innebærer
at tilskudd per elev gradvis blir mindre. Elevtallet for tilskuddsperioden
2013–2014 er 83,3 høyere enn i 2013, noe det ikke er kompensert
for i budsjettet. Folkehøgskolerådet påpekte i høring for komiteen
at det i 2013 manglet 5 mill. kroner som kompensasjon for elevtallsutviklingen
fra 2012 til 2013. Disse medlemmer forutsetter at
bevilgningene til folkehøgskolene konsekvensjusteres for elevtallsvekst
i kommende budsjetter.
Disse medlemmer viser til Fauske
kommunes søknad om opprettelse av Sjunkhatten folkehøgskole i tilknytting
til unike kvaliteter som Sjunkhatten nasjonalpark og samisk kultur.
Sjunkhatten folkehøgskole skiller seg ut som et tilbud med fokus
på ungdom med særskilte utfordringer. Disse medlemmer viser
til at skolen er tenkt etablert i nær tilknytting til Valnesfjord
helsesportssenter som har spesialkompetanse innen rehabilitering/habilitering og
Aktiv Ung, den nasjonale kompetansetjenesten for barn og unge med
funksjonsnedsettelser. Skolens verdigrunnlag og pedagogiske modell
innebærer at den sosialpedagogiske dannelsesprosessen skal skje
i samarbeid med ulike fagmiljøer i Nordland, og nordområdene for
øvrig.
Disse medlemmer viser til at
den kreative folkehøyskolen i Mandal, SKAP, planlegger å starte opp
i 2015 og legger til grunn at departementet vil legge til rette
for at oppstart kan skje som planlagt. Disse medlemmer mener
planene for etableringen av denne folkehøyskolen er svært spennende,
og representerer noe nyskapende i folkehøyskolemangfoldet med sitt
fokus på innovasjon og utvikling. Disse medlemmer mener
det bør være et mål å opprette flere folkehøyskoler, og mener departementet
bør vurdere hvilke muligheter som ligger i søknaden fra Fauske kommune
vedrørende Sjunkhatten folkehøgskole.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett hvor det er satt av 2,5 mill.
kroner for å styrke folkehøyskolene, herunder oppstartstilskudd
til den kreative folkehøyskolen i Mandal, SKAP.
Det foreslås en bevilgning på kr 229 719 000
under dette kapitlet.
Komiteen mener voksenopplæring
er en viktig arena for livslang læring og et viktig supplement til
de tradisjonelle opplæringsinstitusjonene. Gjennom voksenopplæring
tilbys fleksibel og tilpasset opplæring.
Komiteen mener studieforbundene
er en viktig representant for samfunnets uformelle læringsarenaer,
og at det er viktig å sikre studieforbundene gode og forutsigbare
rammevilkår. Komiteen viser til at frivillige organisasjoner
gjennom studieforbundene bidrar med samfunnsnyttig innsats og kompetanseheving
rettet mot voksne og målgrupper med spesielle behov. Komiteen mener
studieforbundene driver et uvurderlig arbeid når det gjelder bl.a.
demokratiopplæring, å skape møtesteder og å ta vare på kultur, tradisjoner
og mangfold.
Studieforbundene er etter komiteens mening en
viktig opplæringsarena for mange voksne og bidrar i stor grad til
å videreføre kulturarv. Komiteen viser til at departementet
har varslet en gjennomgang av tilskuddsordningen til studieforbund
for å få bedre måloppnåelse og effektiv forvaltning. Komiteen understreker
viktigheten av at dette arbeidet skjer i samarbeid med berørte parter,
herunder Voksenopplæringsforbundet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
foreslår at bevilgningene til post 70 økes med 1,0 mill. kroner
som økt tilskudd til studieforbund.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet vil prioritere kompetansegivende utdanningstilbud
og viser til at bare en viss andel av kurstilbudene er av relevant
kompetansegivende karakter. Disse medlemmer mener
at tilskuddsordningen bør endres slik at tilbudet konsentreres om
relevant kompetansegivende kursvirksomhet med vekt på grunnleggende
ferdigheter, videregående og høyere utdanning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at studieforbundene
har som hovedoppgave å tilby opplæring ubundet av pensum og eksamener,
men også å gi formell kompetansegivende utdanning som supplement
og alternativ til det offentlige utdanningssystemet. Deres viktigste
fortrinn er å være en åpen og tilgjengelig læringsarena for alle. Flertallet viser
til at etter at den nye voksenopplæringsloven trådte i kraft, kan studieforbundene
vise til økende aktivitet, i tråd med intensjonene i loven. Det
er ønskelig at denne økningen fortsetter, og flertallet ser
på bakgrunn av dette behovet for å styrke grunnlaget for driften.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre foreslår å øke bevilgningen til studieforbundene med
5 mill. kroner i Venstres alternative statsbudsjett.
Komiteen viser til
at voksne er nettskolenes målgruppe og at disse skolene har lang
erfaring i å nå ut til voksne over hele landet. Nettskolene tilbyr
bl.a. høyere utdanning i samarbeid med høyskoler og universiteter,
hvor høyskolene og universitetene har det faglige ansvaret. Disse
er også ansvarlige for gjennomføring av eksamen. Videre må det nevnes
at nettskolene har god kompetanse på pedagogisk bruk av Internett. Komiteen viser
til at nettstudier kan kombineres med fysiske eller nettbaserte
samlinger. I mange tilfeller oppnår nettstudenter like gode, og ofte
bedre, resultater enn ordinære studenter. Komiteen mener
det er viktig å se nettskolene i forbindelse med målet om livslang
læring og å bedre samarbeidet mellom nettskolene, universiteter
og høyskoler.
Det foreslås en bevilgning på kr 139 623 000
under dette kapitlet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
foreslår at bevilgningene over post 70 økes med 0,550 mill. kroner
som økt tilskudd til Raftostiftelsen.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
det viktige arbeidet som utføres av freds- og menneskerettssentrene
i Norge. Dette medlem er kjent med at bl.a. Rafto-stiftelsen
har behov for utvidede rammer for å sikre den videre driften, og
vil henstille regjeringen om å bidra til dette i kommende budsjettbehandlinger. Dette
medlem viser til at det ble satt av 2,3 mill. kroner til
formålet i Venstres alternative statsbudsjett.
Det foreslås en bevilgning på kr 67 653 000
under dette kapitlet.
Komiteen slutter seg
til proposisjonen og har ingen merknader.
Det foreslås en overførbar bevilgning på kr 140 104 000
under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) om utvidelse
av programmet.
Komiteen viser til
at det i program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) er et
prioritert mål at opplæringen skal nå voksne med svake grunnleggende
ferdigheter. De særskilte driftsmidlene går til å utvikle kvaliteten
med sikte på at flere voksne, og ulike bransjer og grupper av arbeidstakere,
kan delta i programmet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser videre til at omfanget av søknader til BKA gjennomgående har
vært vesentlig høyere enn det bevilgningen har gitt rom for, og
støtter derfor forslag til styrking av ordningen med 44,5 mill.
kroner i Prop. 1 Tillegg 1 for å opprettholde aktivitetsnivået i
2014.
Flertallet foreslår at bevilgningene
til post 70 reduseres med 0,5 mill. kroner mot en økning på kap. 254
post 70 og viser til omtale under kap. 254 post 70. Med dette øker
bevilgningene på kap. 257 post 70 til programmet Basiskompetanse
i arbeidslivet med 44,5 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2013–2014).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til kapittel
2.3 i innstillingen.
Komiteen viser til
at det av OECD-undersøkelsen PIAAC går fram at over 400 000 voksne
nordmenn har svake grunnleggende ferdigheter innen lesing og tallforståelse
og dermed har økt risiko for å falle ut av arbeidsmarkedet. En av
fem arbeidstakere behersker ikke data. Svake leseferdigheter er
tredje viktigste årsak til utstøting fra arbeidslivet, etter alder
og helse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
støtter derfor utvidelse av BKA-programmet til også å omfatte grunnleggende
ferdigheter i muntlig norsk. Dette vil innebære at minoritetsspråklige
og arbeidsinnvandrere kan gis opplæring i norsk muntlig i tilknytning
til opplæring i øvrige grunnleggende ferdigheter.
Komiteen støtter også
arbeidet med tiltak rettet særskilt mot eldre arbeidstakere som
står i fare for å støtes for tidlig ut av arbeidslivet på grunn
av svake grunnleggende ferdigheter.
Komiteen peker på at det er viktig
å fortsette arbeidet med å få på plass gode modeller for samarbeid
mellom Nav, fylkeskommuner, næringslivets organisasjoner og enkeltbedrifter,
et samarbeid som må gjøre tilbudet tilgjengelig for flere arbeidssøkere og
nye grupper ansatte med lav eller manglende utdanning i lesing,
skriving, regning og IKT.
Komiteen viser til at programmet
Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) bidrar til å heve kompetansen
blant personer med svake grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving,
regning og IKT. Det er stor pågang fra virksomheter om støtte. Samtidig
er det bekymringsfullt at et stort antall voksne fortsatt har problemer
knyttet til sviktende lese- og skriveferdigheter. Dette fører ofte
til problemer med å mestre jobb og hverdagsliv.
På bakgrunn av de positive erfaringene
med programmet og de mange kvalifiserte søknadene er komiteens
flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, tilfreds med forslaget om en styrking av ordningen
med 44,5 mill. kroner i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), jf. også
budsjettforliket.
Det foreslås en bevilgning på kr 91 146 000
under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Ny post
60 Tilskudd til karriereveiledning er flyttet hit fra kap. 226 post
21, jf. også kap. 260.
Komiteen viser til
at den menneskelige kapitalen er Norges viktigste ressurs og utgjør
ca. 80 pst. av nasjonalformuen. Forskning viser at personer som ikke
har fullført videregående opplæring, har større mulighet for å falle
ut av både utdanning og arbeidsliv. I Statistisk sentralbyrås fremskriving
av kunnskapsbehovet i arbeidslivet kommer det frem at behovet for
ufaglært arbeidskraft vil bli kraftig redusert i fremtiden. I tillegg
endres innholdet i etablerte yrker, og stadig utvikling av nye arbeidsmetoder
krever at mange må tilegne seg nye ferdigheter. Verden er i stadig
utvikling, og livslang læring og kompetanseutvikling er derfor en
nødvendighet innen alle utdanningsnivåer og de fleste typer yrker.
Komiteen er derfor positiv til
at regjeringen vil legge bedre til rette for at også voksne skal
kunne ta videregående opplæring.
Komiteen viser til at mange voksne
har tilegnet seg opplæring og kompetanse utenfor det formelle utdanningssystemet,
for eksempel i bransjeskoler. Disse har behov for å få synliggjort
og kvantifisert denne kompetansen slik at det tydelig kommer frem hvor
den kan plasseres i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang
læring (NKR). Komiteen ser frem til at den type kunnskap
og kompetanse vil bli tellende i det videre utdanningsløp.
Komiteen viser til
at det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013 ble
vedtatt av Stortinget å gi Narviksenteret tilskudd til nye lokaler innenfor
en ramme på 81,5 mill. kroner. Samtidig ble det bevilget 0,7 mill.
kroner over kap. 255 post 74 til oppfølging av byggeprosessen og
planlegging av flytteprosessen i 2013. For at Narviksenteret skal kunne
følge opp byggeprosjektet, foreslås det i tilleggsproposisjonen
å videreføre bevilgningen på 0,7 mill. kroner i 2014 innenfor bevilgningen
for post 21.
Komiteen er positiv til forslaget
om å gjeninnføre 0,7 mill. kroner til planlegging og oppfølging
av Narvik-senteret.
Komiteen viser til
at karriereveiledning skal bidra til bevisste utdannings- og yrkesvalg
og raskere overgang fra utdanning til arbeid. Komiteen er kjent
med at Konsulentselskapet Damvad i 2013 har kartlagt utdanningstilbudet
innen karriereveiledning. Rapporten viser at utdanningstilbudet
er fragmentert, at mange karriereveiledere mangler formell kompetanse,
og at det er etterspørsel etter bedre utdanningstilbud innen karriereveiledning.
Komiteen ser derfor at det er
behov for å bedre rådgivningstjenesten og karriereveiledningen.
Komiteen viser til at post 21
er blitt styrket med 1 mill. kroner, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Programkategori 7.60 omfatter universiteter
og høyskoler, samt fellestiltak for disse. Videre inngår studentvelferd
og -boliger samt fagskoleutdanning.
I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås endringer
under kapitlene 260, 276, 280 og 281, jf. nedenfor.
Det foreslås en bevilgning på kr 29 243 417 000 under
dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteen mener tilgang
til utdanning for alle og satsing på forskning og kunnskapsutvikling
er avgjørende for hvordan Norge vil kunne møte de utfordringene
vi har og vil få i framtida. Komiteen er tilfreds
med at det er stor og bred enighet om at denne sektoren er viktig,
og at å utvikle enda bedre kvalitet både på utdanningstilbudet og
innen forskning skal prioriteres.
Komiteen viser til at universitetene
og høyskolene har ansvaret for å utdanne kandidater etter samfunnets
behov. Samtidig skal de utføre forskning av høy internasjonal kvalitet.
Komiteen mener økningen i antall
studieplasser er gode grep for å møte regionale og nasjonale kompetansebehov.
Det samme gjelder økningen av stipendiatstillinger. Dette er viktig,
særlig innen MNT-fag og profesjonsfag.
Komiteen støtter tiltak for å
fremme samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon og dermed også bevilgningen
til SAK. Komiteen mener det er positivt at midlene
deles ut til institusjoner som kan vise til resultater.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
peker på regjeringens forslag om å øke rammen for den resultatbaserte
omfordelingen basert på oppnådde forskningsresultater (RBO) med
100 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2013–2014).
Flertallet er opptatt av god
kvalitet i universitets- og høyskolesektoren og er tilfreds med
en økning av den resultatbaserte finansieringen på postene 50 og
70.
Flertallet viser til at disse
partier i flere år har etterlyst en sterkere satsing på kunnskap,
utdanning og forskning. Flertallet mener det er stort
behov for å styrke utdanningskvaliteten gjennom å øke grunnbevilgningene
til utdanningsinstitusjonene.
Flertallet mener det er positivt
at regjeringen i tilleggsproposisjonen øker den resultatbaserte
andelen av grunnfinansieringen av universitets- og høyskolesektoren.
Flertallet er positiv til regjeringens
forslag om å opprette en masterutdanning i karriereveiledning for
å styrke kvaliteten i rådgivningstjenestene i skolen. Forslaget
om økte bevilgninger til utstyrssatsing i ingeniørutdanningen og
oppgradering av infrastruktur, bygg og laboratorier ved NTNU støttes
også av flertallet.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at når grunnbevilgningene til universiteter og høyskoler over lengre
tid ikke oppleves som tilstrekkelige av institusjonene, vil dette
kunne medføre at institusjonene vil få ytterligere vanskeligheter
med å følge opp Kvalitetsreformen, at forskningsinnsatsen svekkes
og at både studenter og ansatte gis et dårligere tilbud. Når studenttallet
i tillegg stiger, og øvrige utgifter ikke kompenseres tilstrekkelig,
sier det seg selv at institusjonene fort vil komme i en varig skvis i
forhold til pålagte oppgaver og finansieringen av disse. Dette er
bakgrunnen for at det i Venstres alternative statsbudsjett er satt
av 200 mill. kroner til en direkte styrking av basisbevilgningene
i universitets- og høyskolesektoren, hvorav 15 mill. kroner av styrkingen
(7,5 pst.) øremerkes private institusjoner.
Dette medlem vil understreke
at denne bevilgningen også skal finansiere en opptrapping av basisbevilgningene
til de «nye» universitetene – Universitetet i Stavanger, Universitet
i Agder og Universitetet i Nordland – i tråd med innmeldte behov,
slik at man i løpet av en viss tid oppnår en likeverdig finansiering
mellom de nye og de allerede etablerte universitetene.
Dette medlem mener det er svært
viktig å øke studiekapasiteten ved universiteter og høyskoler, all
den tid studenttallet vil fortsette å øke i årene som kommer. Dette
tydeliggjør etter dette medlems mening behovet for
en langsiktig plan for hvordan studentbølgen skal håndteres, økt
antall studieplasser og ikke minst solide grunnbevilgninger til
institusjonene som skal motta studentene slik at kvaliteten opprettholdes.
Dette medlem viser til at det
i Venstres alternative statsbudsjett er satt av midler tilsvarende
ytterligere 2 000 nye studieplasser fra og med høsten 2014.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
har merket seg at regjeringen har avviklet utvalget som skulle se
på finansieringssystemet i universitets- og høyskolesektoren. Flertallet forutsetter
at regjeringen like fullt fortsetter arbeidet med å vurdere finansieringssystemet
for sektoren og kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til behandlingen
av forskningsmeldingen, Meld. St. 18 (2012–2013), hvor et enstemmig
Storting uttrykte tilfredshet med at det skulle bli satt ned et
finansieringsutvalg. Det er et klart behov for en gjennomgang av
finansieringen for å sikre en mer optimal ressursbruk kombinert med
høy kvalitet i utdanning og forskning ved alle universitet og høyskoler.
På denne bakgrunn forventer disse medlemmer at arbeidet
med denne problemstillingen fortsetter i et tempo som gjør det mulig
å behandle eventuelle endringer i denne stortingsperioden.
Komiteen viser til
forslaget i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) om å utrede muligheten
for studieavgift for borgere utenfor EØS-området og Sveits.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre,
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Norge er ett
av få land som ikke har slik avgift for utenlandske studenter. Det
gir oss et konkurransefortrinn. Norge er et lite land, samtidig
som vi har store ambisjoner for økt internasjonalisering. Utenlandsstudenter
har en viktig rolle i det å knytte kontakter med akademiske miljøer i
utlandet. Flertallet ser følgelig ingen grunn til
å utrede dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til regjeringens forslag om
å utrede en studieavgift for utenlandsstudenter fra land utenfor
EØS-området. Disse medlemmer vil understreke at gratisprinsippet
i høyere utdanning skal fortsatt gjelde norske studenter, som således
ikke vil berøres av en utredning om studieavgift for studenter fra
de nevnte landene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
har merket seg den sterke satsingen på flere nærings-ph.d.-stipender. Ordningen
stimulerer til samarbeid mellom næringsliv og akademia. Flertallet legger
også vekt på offentlig sektors behov for innovasjon og økt kunnskap,
og ser positivt på at ordningen utvides til å gjelde offentlig ansatte. Flertallet ser
det som selvsagt at ordningen med medfinansiering for offentlig ansatte
som tar doktorgrad mens de er i arbeid, også skal omfatte lærere
i barnehage og skole.
Flertallet viser til regjeringens
målsetting om å evaluere både finansieringssystemet i universitets- og
høyskolesektoren, og effekten av opprettelsen av nye universiteter. Flertallet mener
dette er nødvendig for å sikre at rammevilkårene for sektoren legger
til rette for et utdanningstilbud av høy kvalitet for studentene
og sikrer gode forskningsvilkår.
Komiteen mener det
er behov for en kraftig økning i antall rekrutteringsstillinger
i UH-sektoren, jf. blant annet rapporten «Etterspørsel og tilbud
av stipendiatstillinger i Norge frem mot 2020», forfattet av en
arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet og Universitets-
og høgskolerådet. I rapporten, som tar for seg en rekke momenter
knyttet til forskerrekruttering og -utdanning, anslås det et behov for
340–400 nye stipendiatstillinger pr. år i perioden frem til 2020.
Størst behov er forventet innen teknologi- og realfagene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til inngått budsjettavtale mellom disse partier, hvor det
foreslås å bevilge 31 mill. kroner til opprettelse av inntil 100 nye
stipendiatstillinger fra høsten 2014. Disse bør forholdsmessig fordeles
på offentlige og private institusjoner. De nye universitetene skal
hensyntas særskilt i forbindelse med tildeling av rekrutteringsstillinger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser behovet for
å styrke kompetansen i profesjonsfagene og matematiske, naturvitenskaplige
og teknologiske fag (MNT-fag) framover, og mener det er en riktig
prioritering å opprette 60 nye stipendiatstillinger som foreslått
av regjeringen Stoltenberg.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 156,3
mill. kroner til opprettelse av ca. 500 nye stipendiatstillinger
fra høsten 2014, forholdsmessig fordelt på offentlige og private
institusjoner. De nye universitetene skal hensyntas særskilt i forbindelse
med tildeling av rekrutteringsstillinger, i tråd med innmeldte behov.
Etter dette medlems mening er
det også viktig å sikre et tilstrekkelig antall postdoktorstillinger, slik
at doktorgradsstipendiater etter avlagt doktorgrad har mulighet
til å få en rekrutteringsstilling ved en utdannings- eller forskningsinstitusjon
i påvente av en fast stilling. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 31,3
mill. kroner til opprettelse av ca. 100 nye postdoktorstillinger
f.o.m. høsten 2014, forholdsmessig fordelt på offentlige og private
institusjoner. De nye universitetene skal hensyntas særskilt i forbindelse med
tildeling av rekrutteringsstillinger, i tråd med innmeldte behov.
Komiteen peker på
at nøkkelen til å løfte kunnskapen i skolen er å satse på lærerens
kompetanse. For å sikre kvalitet er det avgjørende at universitetene
og høyskolene er i stand til å gi gode faglige tilbud av høy kvalitet
og at UH-sektoren samarbeider godt med skoleeierne.
Derfor vil komiteen styrke kvaliteten
på lærerutdanningene, kombinert med et utvidet tilbud til etter-
og videreutdanning for lærere.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
ønsker at påfyll av fagkompetanse på sikt skal være både en rett
og plikt for lærerne. Dyktige lærere er av stor betydning i undervisningsarbeidet. Flertallet mener
det må utvikles nye karriereveier for lærere slik at det blir mulig å
stige i gradene som lærer ved å bli spesialist med økt lønn og status.
Flere karriereveier i skolen er også viktig for å tiltrekke flere
av de flinkeste elevene til læreryrket i fremtiden. Utviklingen
av nye karriereveier må skje i samarbeid med partene, og staten
skal bidra til finansieringen av nye karriereveier i skolen.
Komiteen er særlig
bekymret for utviklingen innen realfagene både i lærerutdanningene
og i skolesektoren for øvrig med høy strykprosent særlig i matematikk.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet slutter seg til regjeringens krafttak
for å løfte matematikk-kunnskapen i skolen ved å tilby 10 000 lærere
i grunnskolen videreutdanning i løpet av de neste årene, og har
merket seg den nye finansieringsordningen der staten tar en større del
av kostnadene. Det vises i den sammenheng også til den foreslåtte
bevilgningen på 50 mill. kroner til å bedre universitets- og høyskolenes
kompetanse og kapasitet innen etter- og videreutdanning for lærere, som
en del av regjeringens lærerløft.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti, støtter en økt bevilgning på
50 mill. kroner og viser i den sammenheng til finanskomiteens innstilling.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre har foreslått innfasing av femårig lærerutdanning flere
ganger i løpet av forrige og inneværende periode på Stortinget.
Dette medlem viser i denne forbindelse
til at Høgskolen i Østfold har et nasjonalt senter for fremmedspråkopplæring,
og at høyskolen derfor bør få midler til et pilotprosjekt for å
utvikle en femårig lærerutdanning innen disse fagene.
Tilsvarende mener dette medlem at
det er ønskelig å starte opp en femårig lærerutdanningspilot i Oppland. Dette
medlem mener det er behov for å få ytterligere erfaring
med en ny type lærerutdanning i Norge, hvor pedagogikk og ledelse
får en større plass i utdanningen. Det pedagogiske miljøet ved Høgskolen
i Lillehammer skiller seg her ut med et forslag til en slik utdanning.
De ønsker i tillegg å samarbeide med Høgskolen i Gjøvik om realfag
og IKT, som kan gi en helt ny fagprofil. Videre har de planer for
en ny type praksis i lærerutdanningen og utdanning av øvingslærere
som også vil være et svært interessant tilskudd for å vurdere den
framtidige lærerutdanningen.
Dette medlem viser til Venstres
alternative budsjett hvor det settes av 20 mill. kroner for femårige
lærerutdanningspiloter i henholdsvis Østfold og Oppland.
Komiteen er generelt
bekymret for mange av de utfordringene vi ser i barnevernet. Bedre
kompetanse er et av flere viktige tiltak som bør gjøres for å styrke
barnevernet. Å heve denne utdanninga fra kategori F til E vil styrke
barnevernsutdanning, heve studiekvaliteten og dermed i sin tur gjøre
barnevernet bedre.
Komiteen flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket mellom disse partier i Stortinget, hvor
det ble enighet om å opprettholde forslaget fra regjeringen Stoltenberg
om å styrke barnevernspedagogutdanningen gjennom en kategoriheving
fra F til E i finansieringssystemet for universitet og høgskoler
fra høsten 2014, noe som innebærer en økt bevilgning på 12,5 mill.
kroner i 2014; dette som et ledd i arbeidet med å øke kompetansen
i barnevernet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forslaget
fra regjeringen Stoltenberg II om å styrke barnevernsutdanningen
ved å heve kategorien fra F til E. Disse medlemmer er
tilfreds med at budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Venstre
og Kristelig Folkeparti opprettholder dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til den
rød-grønne regjeringens forslag om etablering av et bachelorstudium
i arkivfag ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Det nye studiet er planlagt
desentralisert til Tynset. Disse medlemmer viser
til tilleggsproposisjonen der regjeringen Solberg foreslår å stanse
igangsettingen av studiet fra studieåret 2014/2015 under henvisning til
at nybygget for arkivene på Tynset likevel ikke starter opp i 2014
som følge av regjeringens forslag om å kutte oppstartsbevilgningen.
Disse medlemmer mener en etablering
av bachelorstudiet bør etableres uavhengig av om byggeprosjektet
utsettes, all den tid det vil ta tid før studentene er ferdige med
studiet og at det er en underdekning av arkivfaglig kompetanse i
landet. Disse medlemmer mener det vil være uheldig
dersom studiet ikke etableres i 2014, og at dette vil forsinke oppbyggingen
av arkivfaglig kompetanse i regionen ytterligere. Disse medlemmer står
fast på at studiet skal starte opp høsten 2014, lokalisert til Tynset.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener at private høyskoler er en viktig del av det høyere utdanningssystemet. Flertallet viser
til at det i dag er større grad av likeverdighet mellom offentlige
og private universiteter og høyskoler, men på enkelte områder er
det fortsatt et stykke igjen. Flertallet vil presisere
at målet om full likebehandling mellom private og offentlige høyskoler,
også hva gjelder finansieringsordninger, må følges nøye opp slik
at eventuelle negative utslag kan korrigeres. Flertallet viser
særlig til manglende tilskudd til infrastruktur for private høyskoler
og mener det er nødvendig å gjøre endringer i finansieringen. Flertallet vil
peke på utfordringene private høyskoler har med å opprettholde en
god infrastruktur for studentene, og mener det er nødvendig å gjøre
endringer i finansieringen som gir dem mulighet til å gjennomføre
dette uten at kostnadene blir overført til studentene gjennom økte studieavgifter. Flertallet mener
regjeringen bør finne en rimelig ramme for tilskudd til private
høyskoler med henblikk på etablering av nye studieplasser og tilskudd
til infrastruktur.
Komiteen mener satsing
på infrastruktur som bygg og vitenskapelig utstyr og vedlikehold
er nødvendig for å sikre kvalitet i utdanning og forskning. Komiteen er
derfor tilfreds med at det bevilges en startbevilgning til Norges
idrettshøyskole for rehabilitering av bygg. Det samme gjelder nytt
bygg for medisin- og helsefag ved Universitetet i Tromsø – Norges
arktiske universitet, samt videreføringen av 8 ordinære byggeprosjekter
i UH-sektoren. Dette vil bidra til økt kvalitet i vitenskap, forskning
og utdanning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er opptatt av relevans i skole- og utdanningsløpet. Et tett samarbeid
mellom utdannings-, forsknings- og næringslivsmiljøer er viktig.
Oppgradering av infrastruktur og rehabiliteringen av bygg og laboratorier
ved NTNU er viktig for å sikre NTNUs posisjon som attraktiv samarbeidspart
for industri og internasjonale forskningsmiljøer.
Det foreslås en bevilgning på kr 452 591 000
under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteen påpeker at
det i en stadig mer globalisert verden er viktig å legge til rette
for internasjonal mobilitet for studenter og forskere. Komiteen mener
dette er viktig for at disse både skal kunne inneha internasjonal
kompetanse og for å gi positive impulser som kan være til nytte
for arbeidsliv, næringsliv og institusjoner i Norge. Å knytte nettverk utenfor
landets grenser, og å lære om og forstå andre kulturer, kan ha stor
betydning for samfunnet i fremtiden.
Komiteen viser også til nye prioriteringer
for internasjonale studenter fra regjeringen under kap. 2410 om
Statens lånekasse for utdanning.
Komiteen peker på
studentvelferdstiltak som en viktig forutsetning for å rekruttere
de beste hodene, og viser til at studentvelferd er et prioritert
område i budsjettet, gjennom samskipnadene.
Komiteen viser til SSBs levekårsundersøkelse som
peker på at andelen studenter som har økonomiske utfordringer er
relativt stor, og mange må ha jobb ved siden av studiene og på et
akseptabelt nivå.
Komiteen peker på
viktigheten av fortsatt utbygging av studentboliger gjennom studentsamskipnadene. Komiteen viser
samtidig til at antallet studenter de siste årene har økt kraftig,
og at studentboliger må være et satsingsområde for å nå målet om
at 20 pst. av studentene skal ha tilbud om studentbolig fra samskipnadene.
Komiteen er tilfreds med regjeringens
forslag om en økning av antall studentboliger, økt kostnadsramme
og høyere tilskuddssats.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser på bygging
av studentboliger som et av de viktigste tiltakene for å sikre studentenes
levekår og mulighet til å fullføre utdanninga. I et stadig mer presset
boligmarked er disse medlemmer glad for at regjeringen
Stoltenberg II oppfylte lovnadene i Soria Moria 2-plattformen, og ga
de siste årene tilsagn om bygging og rehabilitering av om lag 7 800
studentboliger, som utgjør om lag 1 000 boliger i året. Det er likevel
behov for en ytterligere økning de neste årene for å møte behovet
for boliger og dempe presset i markedet.
Disse medlemmer viser til at
Norge har gode erfaringer med at studentene selv bygger studentboliger
gjennom studentsamskipnadene, og at samskipnadene fortsatt bør være
den aktøren som bygger med offentlige tilskudd. Slik sikres studentenes
medbestemmelse, at studentenes behov legges til grunn og at eventuelt
overskudd brukes til andre studentformål.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
det bygges for få studentboliger i forhold til behovet. Det er behov
for en kraftig opptrapping i bevilgningene til nye studentboliger
i årene fremover dersom en skal sikre alle studenter tak over hodet
og lik rett og mulighet til utdanning. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis politiske program for perioden 2013–2017
hvor det understrekes at tilgangen på rimelige studentboliger må økes,
og at det er et mål å gi tilskudd til bygging av 3 000 nye studentboliger
i året.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at det legges opp til å finansiere ca. 1 300 studentboliger i 2014,
jf. Prop. 1 S (2013–2014). Gitt presset på leiemarkedet mener dette
medlem at det er behov for en kraftig økning i bevilgningene
til studentboliger ut over dette de kommende årene.
Dette medlem viser til at det
i Venstres alternative statsbudsjett foreslås en bevilgning på 210 mill.
kroner for å sikre at det bygges 2 000 studentboliger neste år,
i tråd med ambisjonsnivået som fremkommer av Venstres stortingsprogram
for inneværende periode.
Det foreslås en bevilgning på kr 69 679 000
til fagskoler under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteen viser til
at dette kapitlet kun omhandler de fagskolene som får direkte støtte
over statsbudsjettet, og ikke de som finansieres gjennom rammetilskudd
til fylkeskommunen eller over budsjettet til Helse- og omsorgsdepartementet.
Komiteen viser videre til at
tilgangen til bredden av gode fagskoleutdanninger er viktig for
å sikre arbeidsmarkedet og næringslivet tilgang til yrkesrettet
utdanning på høyere nivå – tilpasset ny teknologi, nye trender og
nye krav i arbeidslivet. Fagskolenes kvalitetssikrede, fleksible
og arbeidsmarkedsrettete utdanningstilbud, som bygger på videregående
opplæring eller tilsvarende realkompetanse, er nødvendig for å sikre
samfunnet nødvendig kompetanse.
Komiteen er fornøyd med styrkingen
av den systematiserte kunnskapen om fagskolene. Innføringen av tilstandsrapport
for fagskolene er et viktig bidrag for å sikre kvalitet, tette igjen
kunnskapshull og i tillegg bidra til å gi fagskolesektoren økt synlighet. Mer
og bedre kunnskap gir et bedre grunnlag for å videreutvikle fagskolene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at man ved den varslede gjennomgangen av fagskolesektoren
på generelt grunnlag bør legge til rette for at studenter med godkjent
fagskoleutdanning får mulighet til overgang gjennom videre utdanning
ved høyskole eller universitet og som bygger videre på tilegnet
kompetanse. Studenter innen fagskolen bør også søkes integrert i
studentskipnaden slik at de kan ta del i de velferdsgoder som studenter
innen høyere utdanning mottar.
Flertallet viser til at det i
2008 kom nye forskrifter som i praksis fjernet muligheten for fagskoletilbud
som bygger på generell studiekompetanse å bli godkjent av NOKUT.
Generell studiekompetanse ble ikke lenger godkjent som opptakskrav
for fagskoleutdanningen innen IKT og merkantile fag, media og kommunikasjon,
kunst og kultur, design og håndverk. Tall fra SSB viste at studentgrunnlaget
som disse utdanningene rekrutterer fra ble redusert med 99 pst. Flertallet viser
til at det er entydig dokumentert at studenter som er tatt opp på
grunnlag av generell studiekompetanse fullfører og oppnår like gode resultater
som studenter som er tatt opp på grunnlag av yrkesfag fra videregående. Flertallet mener man
må vurdere om forskrift om opptaksregler må endres til at også generell
studiekompetanse blir reelt opptaksgrunnlag for fagskoleutdanning.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener det er viktig med en forutsigbar
finansiering av fagskolene. Dagens finansiering gjennom rammetilskuddet
til fylkeskommunene har skapt et kompliserende og utfordrende finansieringssystem, hvor
fylkeskommuner i noen tilfeller kommer i en uheldig dobbeltrolle
i fordeling av midler til fagskoler de selv eier og driver, og andre
fagskoler. Disse medlemmer viser til at hele 23,5
mill. kroner av tilskuddsmidlene til helse- og sosialfag var ubenyttet i
2012 som en direkte konsekvens av finansieringssystemet og vanskelighetene
med å omfordele midler mellom fylkene. Disse medlemmer mener
staten igjen skal overta ansvaret for finansiering av fagskolene
slik det var tidligere.
Det foreslås en bevilgning på kr 457 034 000
under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) om teknisk
overføring av midler fra kap. 281 post 1 i forbindelse med sammenslåing.
Komiteen viser til
den økte oppmerksomheten på kvalitet i høyere utdanning. Kapitlet
finansierer kvalitetssikringsorganet NOKUT, Samordnet Opptak (SO)
og Utviklingen av fleksibelt utdanningstilbud i UH-sektoren gjennom
Norgesuniversitet (NUV). BIBSYS som driver UH-sektorens biblioteksystem,
er i hovedsak brukerfinansiert, men mottar også støtte over kapitlet.
Komiteen merker seg
NOKUTs arbeid med oppgradering og effektivisering av IKT-systemet
og ser at det er gjennomført et IKT-prosjekt, finansiert over tidligere
års budsjett, som nå er klart for implementering. Komiteen merker
seg også NOKUTs prøveprosjekt for et system for godkjenning av kompetanse
for innvandrere som ikke kan dokumentere denne. Prosjektet foreslås
videreført på permanent basis.
Komiteen viser til
satsingen på Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU).
Organisasjonen skal medvirke til at internasjonaliseringen styrker
kvaliteten i norsk utdanning. SIU har en viktig rolle som kompetansesenter
og profilerer Norge som et attraktivt samarbeids- og studieland. Komiteen viser
til fellesforslaget fra Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet
og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet om norsk
deltakelse i Erasmus+, EUs nye program for utdanning, opplæring
og ungdom i perioden 2014–2020.
Komiteen merker seg
at arbeidet med å fremme åpen tilgang til vitenskapelige publikasjoner
og tilgang til vitenskapelige tidsskrift i CRIStin gir gode resultater
for brukerne. BIBSYS fortsetter arbeidet med å skaffe biblioteksamarbeidet
et nytt biblioteksystem med verktøy som skal samle alle informasjonskildene
i en søkekilde.
Det foreslås en bevilgning på kr 457 639 000
under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) om postene
1, 45 og 50.
Komiteen viser til
at målet for midler bevilget under dette kapitlet er å bidra til
å styrke kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i universitets-
og høyskolesektoren. Det innebærer samordning av prioriterte områder
og fellestiltak.
Komiteen merker seg
at det i budsjettforslaget er fokus på kvalitet og relevans i utdanningene
for å styrke nasjonal verdiskapning og konkurranseevnen om de beste
talentene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet merker seg den foreslåtte utstyrssatsingen
for ingeniørutdanningen på 50 mill. kroner i 2014 for at institusjonene
skal kunne investere i utstyr til laboratorier og IKT. Disse
medlemmer merker seg også IT-satsingen i Samordnet opptak.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom disse partier om at det skal bevilges
3 mill. kroner til Høgskolesenteret i Kristiansund. Flertallet ber
departementet sikre at disse midlene tilfaller Høgskolesenteret
i Kristiansund.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
planene om å slå sammen dagens høyskoler i Møre og Romsdal til en
ny Høgskole for Møre og Romsdal, blant annet slik denne intensjonen
kommer til uttrykk i et samlet fylkestingsvedtak. Dette medlem mener
det er viktig å styrke Høgskolesenteret i Kristiansund i påvente
av en sammenslåing av nevnte institusjoner. Dette medlem viser
til at tilsvarende beløp gjenfinnes i Venstres alternative statsbudsjett, og
er fornøyd med dette.
Komiteen viser til
at Norge har en kunnskapsbasert økonomi som skal hevde seg i en
globalisert verden der kapital, kunnskap og arbeidsplasser beveger
seg raskere over landegrensene. Fundamentet for vår framtidige verdiskapning
og velferd ligger i å realisere kunnskapssamfunnet og ta del i den
internasjonale kunnskapsutviklingen. Komiteen peker
i den sammenheng på deltakelsen i EU-programmet Erasmus Mundus,
EUs program for livslang læring, og den nordiske avtalen om tilgang
til høyere utdanning som viktige virkemiddel.
Komiteen viser til
Universitets- og høyskolerådets (UHR) viktige målsetting for å fremme
samordning mellom universitet og høyskoler innenfor høyere utdanning
og forskning, formidling og ressursforvaltning. Komiteen merker
seg også UHRs satsing på tilskudd til utgivelse av lærebøker.
Det foreslås en bevilgning på kr 11 447 778 000 under
dette kapitlet (eksklusiv post 90 som behandles av finanskomiteen),
jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteen mener at
Statens lånekasse for utdanning er en viktig institusjon for å møte
målene om lik rett til utdanning for alle. Komiteen er
tilfreds med at Lånekassen gjør forenklinger til gode for kundene,
blant annet gjennom elektronisk samarbeid med Nav. Komiteen merker
seg også at Lånekassen fortsetter moderniserings- og fornyingsarbeidet. Dette
er viktig for å sikre enda bedre forvaltning av utdanningsstøtten,
samt øke servicenivået overfor kundene. Komiteen er
fornøyd med at det i 2014 legges til rette for forenklinger gjennom
at man blant annet tilbyr AvtaleGiro, og at kundene selv kan velge forfallsdato.
Komiteen viser til at Lånekassens
stadig økende antall kunder er et resultat av økningen i antall
elever og studenter. Lånekassen hadde ved forrige årsskifte om lag
950 000 kunder. Av disse er omtrent 577 300 i tilbakebetalingsfasen.
I undervisningsåret 2012–2013 var det om lag 491 300 elever, lærlinger
og studenter, og av disse fikk omtrent 392 600 personer støtte fra
Lånekassen.
Komiteen minner om Lånekassens
viktige samfunnsoppdrag med å gi alle mulighet til en utdanning
uavhengig av kjønn, alder, geografiske forhold, funksjonsevne og
sosial bakgrunn.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket hvor det står at «Stortinget ber regjeringen
utrede studentenes levekårssituasjon med sikte på å realisere heltidsstudenten.
En slik utredning skal også innebære en plan for økning av studiestøtten
og studiestøttens lengde. Studentenes organisasjoner skal involveres
i dette arbeidet.» Flertallet imøteser dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
de rød-grønne partiene gjennom mange år har vært pådrivere for å
bedre studentenes levekår. Det var regjeringen Stoltenberg I som
i 2001 foreslo å øke stipendandelen til 40 prosent, en økning på
om lag 1 000 kroner i måneden. Den påtroppende Bondevik-regjeringen,
bestående av Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, foreslo i stedet
å videreføre stipendandelen på 30 prosent. Styrkingen av studiestøtten
ble likevel gjennomført fra 1. november 2002 fordi Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet støttet Stoltenberg I-regjeringens
forslag. Mens regelen under regjeringen Bondevik II var å fryse
studiestøtten fra år til år, var regelen under den rød-grønne regjeringen
prisjustering i tråd med prisveksten.
I tråd med denne linjen foreslo den rød-grønne regjeringen
å innføre 11 måneders utdanningsstøtte fra og med undervisningsåret
2014/2015. Dette, sammen med forslaget om økning i basisstøtten,
ville ført til at det årlige støttebeløpet hadde økt med 11 200
kroner, fra 94 400 kroner til 105 600 kroner. Denne satsingen er
avlyst av regjeringen Solberg. Disse medlemmer er
svært uenig i dette. Studentenes økonomi er avgjørende for muligheten
til å studere på heltid, for hvor mange som gjennomfører og for
å rekruttere til framtidas kunnskapssamfunn. En økning av studiestøtten
til å omfatte 11 måneder vil gi studentene mulighet til å være studenter
også i juni, og bruke mer tid på å studere framfor å arbeide.
Disse medlemmer mener studentenes
levekår er godt nok dokumentert og at det ikke er behov for ytterligere
utredninger. Senest i 2012 kom SSB-rapporten «Studenters inntekt,
økonomi og boutgifter». Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
mener det er et godt dokumentert grunnlag for å prioritere en bedring
av studentenes levekår nå.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at den avgåtte regjeringen
– regjeringen Stoltenberg II – i sitt budsjett foreslo 11 måneders
studiefinansiering fra studieåret 2014/2015. Disse medlemmer stiller
spørsmål ved den reelle politiske viljen til å prioritere 11 måneders
studiestøtte all den tid dette forslaget hverken vil medføre økt
støtte til studentene eller få budsjettmessige konsekvenser i 2014.
Disse medlemmer registrerer med
tilfredshet at Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen raskt foreslo
en reell økning i studiestøtten i 2014 utover pris- og kostnadsvekst
med budsjettvirkning fra 2014.
Disse medlemmer viser til at
det i løpet av de siste åtte årene har vært en økning i studentenes reelle
kjøpekraft på 0,2 pst. Disse medlemmer viser til
St.prp. 1 (2013–2014) der det foreslås en økning i basisstøtten
på 1,7 pst., og vil kun kompensere for prisutviklingen ellers i
samfunnet. Disse medlemmer viser videre til St.prp.
1 Tillegg 1 (2013–2014) hvor man vil øke basisstøtten med 3,65 pst. Forslaget
innebærer at den månedlige basisstøtten øker fra 9 440 kroner i
undervisningsåret 2013/2014 til 9 785 kroner i undervisningsåret
2014/2015. Dette er den største økningen over ett år siden 2002.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at den avgåtte regjeringen – etter mange års utsettelse
– foreslo å innføre 11 måneders studiestøtte for studenter, med virkning
fra undervisningsåret 2014–2015, jf. Prop. 1 S (2013–2014). Flertallet finner
det oppsiktsvekkende at den rød-grønne regjeringen på denne måten skyver
finansieringsansvaret over på en ny regjering, all den tid man har
hatt full mulighet til å innføre 11 måneders studiestøtte i gjentatte
budsjettbehandlinger.
Til tross for dette er komiteens
medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre også skuffet
over at den nye regjeringen avblåser løftet om å innføre 11 måneders
studiestøtte, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre ved tidligere budsjettbehandlinger har foreslått å innfase
11 måneders studiestøtte, og står fortsatt fast ved at dette må
realiseres.
Dette medlem er enig i intensjonen
om gratis læremidler i den videregående skolen, men mener at den
eksisterende ordningen ikke er god nok, og i praksis er blitt en
byråkratisk utlånsordning som er ressurskrevende for administrasjonen
og upraktisk for elevene. Dette medlem viser til
Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å innføre behovsprøvd
stipend for læremidler i videregående skole. Behovsprøving er et
mer målrettet tiltak som vil hjelpe dem som trenger det mest.
Dette medlem viser til utdanningstilbudet som
gis ved American College of Norway (ACN) i Moss. Siden oppstarten
i 1992 har ACN vært godkjent for utdanningsstøtte etter særskilt
godkjenning fra Kunnskapsdepartementet.
Dette medlem er kjent med at
ACN nå står i fare for å ikke få godkjenning av NOKUT fordi skolen
driftes etter amerikansk modell. Uten godkjenning vil de norske
studentene ved ACN miste rett til utdanningsstøtte fra skoleåret
2015–2016.
Dette medlem legger til grunn
at departementet legger til rette for at skolen kan fortsette å
tilby dette unike opplæringsopplegget. Etter dette medlems mening
er dette et godt og viktig tilbud til mange elever som ønsker å
ta høyere utdanning i USA.
Komiteen har over
tid vært bekymret for den synkende andelen norske studenter i USA. Komiteen støtter
derfor videreføringen av forslaget i Prop. 1 S (2013–2014) om å
åpne for støtte til «freshman-året» av bachelorutdanning av høy
kvalitet som er et viktig tiltak for å øke antall studenter i USA. Komiteen vil
understreke viktigheten av fortsatt åpning av studietilbud verden
over gjennom støtte fra Statens lånekasse for utdanning, for å øke andelen
studenter i utlandet.