Det foreslås at dagens uføreordning legges om fra
en bruttoordning til en nettoordning. Dette vil også gi det klart
enkleste regelverket.
Det blir her drøftet om uføreordningen skal
legges om til en ren forsikringsordning der tjenestetid ikke vil
påvirke uførepensjonen, og der de som slutter i offentlig sektor
ikke får med seg rett til såkalt oppsatt uførepensjon.
Etter innspill i høringsrunden og de vurderinger som
er foretatt, foreslås det at uførepensjonsordningen i de offentlige
tjenestepensjonsordningene ikke utformes som en ren forsikringsordning
nå. Det tas sikte på å arbeide videre med spørsmålet, blant annet
i lys av løsningen som velges for privat sektor.
Det foreslås at det innføres et formelt skille
mellom en midlertidig og en varig uførepensjon, og at det skal legges
til grunn samme sykdomsbegrep som i folketrygden. Bestemmelsene
om at det kan gis uførepensjon fra fylte 64 år ved alderssvekkelse,
foreslås ikke videreført.
I ny uføretrygd i folketrygden er det vedtatt
at uføretrygden faller bort dersom arbeidsinnsatsen trappes opp
slik at inntekten utgjør mer enn 80 pst. av inntekten før uførhet.
Det er bare i de offentlige tjenestepensjonsordningene
at det ikke er noen nedre grense for uførhet for å bli innvilget
uførepensjon. Det foreslås at det skal være en nedre grense på 20 pst.
for uførhet som gir rett til pensjon.
Det foreslås nye bergningsregler for uførepensjon
i de offentlige tjenestepensjonsordningene. Pensjonen skal bestå
av summen av et inntektsuavhengig kronebeløp på 0,25 G, likevel
ikke mer enn 6 pst. av pensjonsgrunnlaget og 3 pst. av pensjonsgrunnlaget
opp til 6 G. Det gis i tillegg 69 pst. av pensjonsgrunnlaget for
inntekt i intervallet 6–12 G. Personer som ikke har noen ytelse fra
folketrygden på grunn av lav uføregrad, får i tillegg 66 pst. av
pensjonsgrunnlaget for inntekt opp til 6 G. Uførepensjonen reduseres
etter uføregrad og tjenestetid.
De nye beregningsreglene skal være like for
alle, uavhengig av hvilken folketrygdytelse uførepensjonen fra offentlig
tjenestepensjon kombineres med. Forslaget gir ansatte i offentlig
sektor om lag like god kjøpekraft med forslaget til nye regler som
de ville fått med en videreføring av dagens ordning.
Det foreslås at sluttlønn (pensjonsgrunnlaget)
videreføres som beregningsgrunnlag for ny uførepensjon i offentlige
tjenestepensjon. Det vil si at når det i utkastet til § 28 i lov
om Statens pensjonskasse refereres til pensjonsgrunnlaget, vil dette
si sluttlønn, jf. lov om Statens pensjonskasse kapittel 3. Det bemerkes
likevel at det på sikt kan bli aktuelt å vurdere en tilnærming av beregningsgrunnlaget
for uførepensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger til beregningsgrunnlaget
for uføretrygd i folketrygden.
Barnetillegget i offentlig tjenestepensjon bidrar til
svært høye kompensasjonsgrader, og det er spesielt vanskelig å forsvare
for høytlønte. Flertallet av høringsinstansene uttaler også at nivået
på barnetillegget bør reduseres.
Det foreslås derfor nye regler når det gjelder
beregning av barnetillegg. Etter forslaget skal barnetillegget for
hvert barn utgjøre 4 pst. av pensjonsgrunnlaget opp til 6 G. Samlet
barnetillegg kan likevel ikke overstige et beløp tilsvarende 12
pst. av pensjonsgrunnlaget opp til 6 G.
Det foreslås å oppheve særregelen om beregning av
uførepensjon fra blant annet Statens pensjonskasse for personer
som tar opplæring for å få annet høvelig arbeid.
Det foreslås at uførepensjoner skal beregnes
likt for alle, uansett om pensjonisten i spesielle tilfeller ikke
har rett til folketrygd på grunn av manglende forutgående medlemskap.
Det foreslås nye regler for avkorting av uførepensjon
mot arbeidsinntekt, i tråd med det som er vedtatt innført i den
nye uføretrygden i folketrygden. Det vises til at forslaget til
nye avkortingsregler har bred støtte blant høringsinstansene.
Det foreslås derfor at det fastsettes en inntektsgrense
når midlertidig uførepensjon og uførepensjon innvilges, og at pensjonen
skal avkortes ved inntekt over denne grensen. Inntektsgrensen skal
utgjøre den inntekten vedkommende er forutsatt å kunne skaffe seg
etter uførheten ved å utnytte sin restinntektsevne. Det foreslås
at uførepensjonister som mottar uføretrygd fra folketrygden, skal
få økt inntektsgrensen med 0,4 G (fribeløp).
Uføre som har arbeidsinntekt skal få redusert uførepensjonen
med arbeidsinntekten som overstiger inntektsgrensen multiplisert
med kompensasjonsgraden i tjenestepensjonsordningen ved full uførhet.
Dersom pensjonisten mottar barnetillegg, foreslås
det at barnetillegget skal reduseres i samme forhold som uførepensjonen
er redusert på grunn av arbeidsinntekt.
Det foreslås at uføre med aldersgrense 70 år
skal gå over på alderspensjon ved fylte 67 år, slik at de frem til
67 år vil motta en uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen som
er tilpasset uføretrygden fra folketrygden, mens de fra 67 år vil
motta alderspensjon både fra tjenestepensjonsordningen og folketrygden.
Dette vil gi et enklere og mer logisk system og sikre at uføre får en
ytelse fra tjenestepensjonsordningen som er tilpasset ytelsen fra
folketrygden.
Uførepensjonister som har lavere aldersgrense enn
70 år vil fortsatt gå over på alderspensjon ved aldersgrensen. Det
vil senere bli foreslått regler for hvordan disse skal få samordnet
alderspensjonen fra tjenestepensjonsordningen med uføretrygden fra
folketrygden i perioden før fylte 67 år.
Det foreslås at uføre skal få medregnet tjenestetid
til aldersgrensen, men ikke lenger enn til 67 år. Både personer
med aldersgrense 70 år og personer med lavere aldersgrense vil dermed
få medregnet tjenestetid frem til de går over på alderspensjon.
I proposisjonen foreslås det at ny uførepensjonsordning
skal være en nettoordning. Det vil si uførepensjonen skal beregnes
som en selvstendig ytelse, og beregningen skal verken være knyttet
til beregningen av alderspensjon i tjenestepensjonsordningen eller
til beregningen av uføretrygd i folketrygden. Begrunnelsen for forslaget
er blant annet at dette vil gi et enklere regelverk.
Komiteen har notert
seg at dette er et forslag som har fått støtte fra både arbeidsgiversiden
og arbeidstakersiden i høringsprosessen. Komiteen mener
forslaget bidrar til et enklere regelverk, at samordningsreglene
bortfaller og gjør beregningene mer forståelige for pensjonsmottakerne.
På denne bakgrunn støtter komiteen at uførepensjonsordningen
i de offentlige tjenestepensjonsordningene utformes som en nettoordning.
Komiteen har notert
seg at regjeringen i høringsnotatet skisserte en mulig løsning der
ny uføreordning utformes som en ren forsikringsordning. Tjenestetid
ville da ikke påvirket uførepensjonen fra tjenestepensjonsordningen, mens
de som meldes ut av pensjonsordningene til gjengjeld ikke ville
fått med seg noen oppsatt rett.
Komiteen har også merket seg
at det i høringsprosessen har vært en velvilje til at ny uføreordning
blir en ren forsikringsordning blant arbeidstakerorganisasjonene
under visse betingelser og dersom en slik ordning blir innført i privat
sektor. Også arbeidsgiverorganisasjonene er i utgangspunktet positive
til en slik omlegging, men mener det er nødvendig med en grundigere
utredning. Det samme gjelder pensjonsleverandørene og finansnæringen.
Komiteen viser til at uførepensjonsløsning
for privat sektor er under utredning og merker seg at regjeringen
i høringsnotatet har presisert at løsningen for de offentlige ordningene
må være tilpasset løsningen i privat sektor.
Komiteen forutsetter derfor at
regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en utredning for en
vurdering av felles ordninger mellom privat og offentlig sektor
basert på en forsikringsordning.
Komiteen viser til
at for å få uførepensjon fra de offentlige tjenestepensjonsordningene
kreves det at inntektsevnen er nedsatt, og at årsaken til dette
er sykdom eller skade. Det er ikke et krav om at uførheten skal
være varig. I de fleste tilfellene gis det uførepensjon fra offentlig
tjenestepensjonsordning i tillegg til uførepensjon fra folketrygden.
I proposisjonen foreslås det at det innføres
et formelt skille mellom en midlertidig og en varig uførepensjon. Komiteen har
notert seg at de høringsinstansene som har uttalt seg om forslaget,
har støttet dette og slutter seg til forslaget.
Komiteen støtter også forslaget
om å oppheve bestemmelsen om adgangen til å gi uførepensjon fra
64 år som følge av alderssvekkelse, på samme måte som en tilsvarende
regel ble fjernet fra folketrygden når AFP ble innført og det ble åpnet
opp for AFP ved 62 år. Komiteen har også merket seg
at forslaget har fått støtte fra de høringsinstansene som har uttalt
seg.
Komiteen mener det er svært viktig
at det brukes felles sykdomsbegreper i de ulike tjenestepensjonsordningene
og folketrygden. Dette er viktig for å sikre like rettigheter og
sikre at begrepene er vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent
i medisinsk praksis. På denne bakgrunn støtter komiteen at
det tas inn en bestemmelse om at folketrygdens sykdomsbegrep legges
til grunn i alle de lovfestede offentlige tjenestepensjonsordningene.
Komiteen viser til
at i folketrygden må inntektsevnen være nedsatt med minst 50 pst.
for å få uførepensjon, mens private tjenestepensjonsordninger ikke
kan gi uførepensjon dersom uføregraden er under 20 pst. I de offentlige tjenestepensjonsordningene
er det ingen nedre grense for hvor lav uføregrad som gir rett til uførepensjon.
I ny uføretrygd i folketrygden er det vedtatt at uføretrygden faller
bort dersom arbeidsinnsatsen trappes opp slik at inntekten utgjør
mer enn 80 pst. av inntekten før uførhet. Komiteen mener
at det også i offentlig sektor bør være en nedre grense for størrelsen
på det inntektsbortfallet tjenestepensjonsordningen skal dekke og
dermed også en nedre grense for uførhet i tjenestepensjonsordningene. Komiteen mener
også at dette vil være en administrativ forenkling.
På denne bakgrunn støtter komiteen forslaget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til brev fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe,
av 15. januar 2014, og svarbrev fra statsråden, av 4. februar 2014,
om 80-prosentregelen og bortfall av uførepensjon. Av svarbrevet
framgår det at det i tilfeller der deler av inntekten før og/eller
etter uførheten kommer fra arbeid i privat sektor, kan det forekomme
at uførepensjon ikke utbetales selv om uføregraden i den offentlige
stillingen er større enn 20 pst. Motsatt kan det også forekomme
at det likevel utbetales uførepensjon, selv om utbetalingsgraden
i den offentlige ordningen er lavere enn 20 pst. Disse medlemmer viser
til statsrådens opplysninger om at slike forhold har vært vurdert,
og at det samlede inntektsbortfallet foreslås lagt til grunn.
Komiteen viser til
regjeringens forslag der det fremkommer at ny uførepensjon i offentlige tjenestepensjonsordninger
skal utgjøre 3 pst. av pensjonsgrunnlaget opp til 6 G og 69 pst.
av pensjonsgrunnlaget for inntekt i intervallet 6–12 G. For personer
som ikke har noen ytelse fra folketrygden på grunn av lav uføregrad,
skal uførepensjonen beregnes som 69 pst. av pensjonsgrunnlaget opp
til 12 G.
Regjeringen foreslår videre at uførepensjonen fra
offentlige tjenestepensjonsordninger i tillegg skal ha et inntektsuavhengig
kronebeløp på 0,25 G, men som maksimalt kan utgjøre 6 pst. av pensjonsgrunnlaget.
Uførepensjonen justeres for tjenestetid og uføregrad. Regjeringen
foreslår videre at de nye beregningsreglene skal være like for alle,
uavhengig av hvilken folketrygdytelse uførepensjonen fra offentlig
tjenestepensjon kombineres med. Regjeringen mener forslaget gir
ansatte i offentlig sektor om lag like god kjøpekraft med forslaget
til nye regler som de ville fått med en videreføring av dagens ordning.
Komiteen støtter forslaget om
at sluttlønn videreføres som beregningsgrunnlag for uførepensjon
i offentlige tjenestepensjonsordninger.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, vil bemerke at proposisjonen legger opp til svært
høye kompensasjonsgrader i uføreordningen i offentlige tjenestepensjonsordninger,
i noen tilfeller opp mot og over 100 pst.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
dekningsgraden i noen tilfeller kan bli høy, men understreker at dette
gjelder få personer med svært lave pensjonsgrunnlag.
Komiteen har merket
seg at samordningsreglene er utformet slik at ikke alle ytelser
fra folketrygden trekkes fra ved samordning. Dette innebærer at
alle med full tjenestetid vil få utbetalt mer enn 66 pst. av tidligere
inntekt i samlet uførepensjon og at gjennomsnittet for denne gruppen
har en kompensasjonsgrad på om lag 73 pst. i samlede ytelser før
skatt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til at regjeringen i henhold til regjeringsplattformen
vil gå gjennom dagens velferdsordninger for å sikre at det lønner
seg å jobbe. Flertallet legger til grunn at en slik
gjennomgang også vil inneholde en vurdering av kompensasjonsnivåene
i det samlede uføreregelverket. Flertallet imøteser en
slik utredning fra regjeringen.
Komiteen viser til
at regjeringen i proposisjonen ser at barnetillegget i offentlig
tjenestepensjon bidrar til svært høye kompensasjonsgrader og derfor
har vurdert ulike modeller.
Regjeringen foreslår at barnetillegget utmåles som
4 pst. av pensjonsgrunnlaget opp til 6 G for hvert barn som forsørges,
og at samlet barnetillegg begrenses til 12 pst. av pensjonsgrunnlaget opp
til 6 G. Et barnetillegg på 4 pst. innebærer at en person med en
lønn på 5 G vil få et barnetillegg på 0,2 G. Begrensningen på 6 G
innebærer en innstramming for personer med inntekt over 6 G, mens
begrensningen på samlet barnetillegg innebærer at det ikke gis barnetillegg
for mer enn tre barn.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
har merket seg at forslaget innebærer at personer med barn fortsatt
vil ha svært høye samlede kompensasjonsgrader etter skatt. For personer
med middels og noe lavere inntekt, vil reduksjonen i barnetillegget
fra tjenestepensjonsordningen delvis bli motvirket av at det behovsprøvde
barnetillegget i folketrygden øker. Samtidig har flertallet merket
seg forslaget fra Banklovkommisjonen som nå er på høring for privat
sektor der barnetillegget er foreslått satt til 0,1 G, men begrenset
oppad til 0,2 G ved flere barn.
Flertallet viser til at regjeringen
i henhold til regjeringsplattformen vil gå gjennom dagens velferdsordninger
for å sikre at det lønner seg å jobbe, herunder utrede barnetillegget
i uføretrygden. Flertallet imøteser en slik utredning fra
regjeringen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet er enig
i målsettingen om at velferdsordningene skal være utformet på en
slik måte at det lønner seg å jobbe for den enkelte. Dette
medlem viser til at jambyrdige forhold og små lønnsforskjeller
mellom ulike yrkesgrupper har vært et kjennetegn ved det norske
samfunnet. Dette godet ved det norske samfunnet er i dag under press.
Økte lønnsforskjeller i Norge, kombinert med økte bo- og levekostnader,
medfører at de personene med de laveste lønnsinntektene får stadig
større utfordringer med å sikre sin familie et trygt levegrunnlag.
På denne bakgrunn må vi som lovgivere sikre at de økonomiske insentivene
for å jobbe ikke blir så sterke at personer med lave inntekter og
forsørgelsesansvar mister et anstendig levegrunnlag.
Komiteen viser til
at regelen om uførepensjon som attføringsstøtte skriver seg fra
tiden før folketrygden da det ikke fantes generelle støtteordninger
til personer med attføringsbehov. Arbeids- og velferdsetaten har
nå en rekke virkemidler gjennom arbeidsrettede tiltak og yter i
den forbindelse arbeidsavklaringspenger. Behovet for særregelen
er i realiteten falt bort. Regjeringen foreslår at regelen ikke
videreføres. På denne bakgrunn støtter komiteen forslaget.
Komiteen viser til at regjeringen
også foreslår endringer i uførepensjonen til dem som ikke får uføretrygd
fordi de ikke fyller kravet til forutgående medlemskap.
Komiteen viser til at medlemmer
av en offentlig tjenestepensjonsordning som fyller vilkårene for
uførepensjon i tjenestepensjonsordningen, og som ikke fyller vilkårene
om forutgående medlemskap for rett til uføretrygd fra folketrygden,
vil ha svært liten tilknytning til Norge.
I prinsippet bør beregningsreglene i en tjenestepensjonsordning
være like for alle. Dette taler for at det ikke lages særskilte
beregningsregler for så spesielle tilfeller som denne gruppen omfatter. Komiteen slutter
seg til dette forslaget.
Komiteen viser til
at regjeringen foreslår flere endringer i reglene for hvordan uførepensjonen skal
avkortes når uføre har arbeidsinntekt. Forslagene innebærer en harmonisering
med nye regler som er vedtatt i folketrygden, og intensjonen er
at dette skal gjøre det enklere for mottakerne å forstå hvordan
økt arbeidsinnsats vil påvirke samlet inntekt. Komiteen har
merket seg at forslagene har fått bred støtte i høringsprosessen.
Det foreslås i proposisjonen at det fastsettes
en inntektsgrense når midlertidig uførepensjon og uførepensjon innvilges,
og at pensjonen skal avkortes ved inntekt over denne grensen. Inntektsgrensen
skal utgjøre den inntekten vedkommende er forutsatt å kunne skaffe
seg etter uførheten ved å utnytte sin restinntektsevne. Departementet
foreslår at uførepensjonister som mottar uføretrygd fra folketrygden,
skal få økt inntektsgrensen med 0,4 G (fribeløp). Personer uten
ytelse fra folketrygden er unntatt fra reglene om fribeløp.
Komiteen er svært opptatt av
arbeidslinjen og at det legges opp til løsninger som gjør det enklere
å kombinere uføretrygd og arbeidsinntekt.
Komiteen er også opptatt av å
redusere eventuelle innelåsningsmekanismer for dem som veksler mellom
privat og offentlig arbeidsgiver, både før og etter at uførepensjon
innvilges.
På denne bakgrunn støtter komiteen de
endringer som foreslås.
Komiteen viser til
at departementet foreslår at uføre med aldersgrense 70 år skal gå
over på alderspensjon ved fylte 67 år, slik at de frem til 67 år
vil motta en uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen som er tilpasset
uføretrygden fra folketrygden, mens de fra 67 år vil motta alderspensjon
både fra tjenestepensjonsordningen og folketrygden.
Uførepensjonister som har lavere aldersgrense enn
70 år vil fortsatt gå over på alderspensjon ved aldersgrensen. Regjeringen
uttaler at den vil senere foreslå regler for hvordan disse skal
få samordnet alderspensjonen fra tjenestepensjonsordningen med uføretrygden
fra folketrygden i perioden før fylte 67 år. Komiteen imøteser disse
reglene.
Komiteen har merket seg at ingen
høringsinstanser har gått imot at uføre skal gå over på alderspensjon
ved aldersgrensen, men senest ved 67 år.
Komiteen viser til at dagens
regelverk medfører at de som blir uføre, får medregnet tjenestetid noe
lenger enn de som ikke blir uføre. Komiteen deler
regjeringens syn på at dette er urimelig. Regjeringen foreslår at
uføre skal få medregnet tjenestetid til aldersgrensen, men ikke
lenger enn til 67 år. Alle høringsinstansene som uttalte seg om
spørsmålet, er enig i at uføre med aldersgrense 70 år bør gå over
på alderspensjon ved fylte 67 år. Komiteen slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
de arbeidstakerrepresentantene som møtte til Stortingets høring
i saken, samt Landslaget for offentlige pensjonister, gikk imot
forslaget om å begrense medregnet tjenestetid fra dagens fylte 70
og begrense det til fylte 67 år. Begrunnelsen var at uføre ikke
har den samme fleksibiliteten når det gjelder valg av tidspunkt
for alderspensjonering, som yrkesaktive har. Disse medlemmer viser
i den forbindelse til at uføre foreløpig er delvis skjermet for
levealdersjusteringen i folketrygdens alderspensjon.