Programkategori 7.60 omfatter universiteter
og høyskoler, samt fellestiltak for disse. Videre inngår studentvelferd
og -boliger samt fagskoleutdanning.
Det foreslås en bevilgning på kr 30 912 271 000 under
dette kapitlet.
Komiteen mener god
kvalitet i høyere utdanning er avgjørende for å sikre framtidig
verdiskapning og trygge velferden i Norge. I tillegg har universiteter
og høyskoler et bredere samfunnsoppdrag enn bare dette. Akademia
skal levere banebrytende ideer og ny kunnskap. Den er også en nødvendig
del av en fri offentlighet, og et korrektiv til samfunnet.
Komiteen er tilfreds med at det
er stor og bred enighet om at denne sektoren er viktig, og at det
å utvikle enda bedre kvalitet, både på utdanningstilbudet og innen
forskning, skal prioriteres.
Både utdanning og forskning er viktige oppgaver for
alle universiteter og høyskoler. Adgangen til høyere utdanning må
være reell for alle, og studentene må sikres et utdanningstilbud
av høy kvalitet. Institusjonene og forskerne må sikres forutsigbare
rammebetingelser og faglig frihet.
Utdanningsinstitusjonene utdanner ikke bare mennesker
som skal inn i arbeidslivet og som skal være i stand til å løse
ulike samfunnsbehov. De skal også løse morgendagens utfordringer
og være aktive samfunnsborgere. Dannelse og kritisk refleksjon skal fortsatt
være en viktig del av samfunnsoppdraget til universiteter og høyskoler,
og institusjonenes autonomi må bevares.
Når det i regjeringens budsjettforslag foreslås
47 nye rekrutteringsstillinger innenfor helse- og sosialfag, realfag
og lærerutdanning, er dette i tråd med de behov vi ser i framtida.
Komiteen støtter arbeidet med
å fremme samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåing
og er fornøyd med at det er satt av 75 mill. kroner til dette.
Komiteen mener at forskning og
høyere utdanning er av avgjørende betydning for å bygge landet gjennom
ny kunnskap og godt kvalifisert arbeidskraft. Sterke og tilgjengelige
universiteter og høgskoler er viktig for å skape vekst og livsgrunnlag
for hele landet. Komiteen understreker at Norge har gode
universiteter og høgskoler, med forutsetninger for å bli enda bedre.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket av 21. november 2014, hvor den resultatbaserte omfordelingen
(RBO) til UH-sektoren økes med 50 mill. kroner utover regjeringens
forslag. Flertallet viser til at disse partier i
flere år har etterlyst en sterkere satsing på kunnskap, utdanning
og forskning, og er fornøyd med at høyere utdanningsinstitusjoner
får styrket sin basisbevilgning, noe som igjen skaper større handlefrihet
for sektoren. Videre mener flertallet at økningen
i RBO vil bidra til mer resultatorienterte institusjoner, slik at
UH-sektoren i større grad vil hevde seg internasjonalt. Flertallet viser
til at uttellingen for deltagelse i EU-prosjekter har falt betydelig
som resultat av at de høyere utdanningsinstitusjonenes aktivitetsnivå
i EU-programmer økte betydelig i 2013. Flertallet ber
derfor om at økningen i RBO legges til EU-komponenten.
Flertallet merker seg satsingen
på verdensledende utdannings- og forskningsmiljø. Flertallet mener
det er naturlig at Norge som kunnskapsnasjon har større ambisjoner
i internasjonal sammenheng enn hva tilfellet er i dag. Som et ledd
i å nå disse ambisjonene er det en styrke at institusjonene nå får større
mulighet til å tiltrekke seg toppforskere fra andre land.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet har lenge etterspurt en styrking av
grunnfinansieringen av universiteter og høyskoler. Disse
medlemmer er tilfreds med at regjeringen i sitt forslag
til neste års budsjett følger opp den solide satsingen i inneværende
år.
Disse medlemmer vil understreke
at fordelingen av 70 mill. kroner til verdensledende utdannings-
og forskningsmiljøer er foretatt på bakgrunn av objektive kvalitetskriterier.
Det er ikke hold i påstanden om at dette er finansiert gjennom kutt
til andre institusjoner. Videre vil disse medlemmer påpeke
at Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger og Universitetet
i Nordland, samt flere høyskoler, har generelt vesentlig høyere
realvekst enn de fem universitetene som nådde opp i konkurransen
om midlene til verdensledende utdannings- og forskningsmiljøer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kritiske til
at regjeringen endrer den etablerte og godt forankrede politikken for
hvordan institusjonene finansieres. I regjeringens forslag skal
70 mill. kroner fordeles ut fra spisse kvalitetskriterier, rettet
mot fagmiljøer som har særlige forutsetninger for å strekke seg
mot verdenstoppen. Innretningen bryter med det veletablerte prinsippet
i sektoren om at man skal belønne kvalitet gjennom åpen konkurranse.
Disse medlemmer mener også det
var uheldig at regjeringen la opp til at satsingen på håndplukkede
institusjoner i praksis skulle finansieres ved kutt i bevilgningene
til høgskolene og de resterende universitetene. Disse medlemmer er
bekymret for konsekvensene av disse kuttene. Dette er institusjoner
med et særlig tungt ansvar for viktige profesjonsutdanninger som
lærer-, sykepleier og ingeniørutdanninger, hvor også forskningsbehovet
er stort. Kvaliteten på disse fagmiljøene er avgjørende for en god skole,
et godt helsevesen og for at vi kan bygge landet for framtiden. Disse
medlemmer mener regjeringen sender feil signaler når forskjellige
deler av UH-sektoren behandles ulikt.
Disse medlemmer er også kritiske
til at regjeringen foreslo at studieavgiften i praksis gjennomføres
som et flatt kutt på alle universiteter og høyskoler, uten engang
å ta hensyn til hvorvidt institusjonene har slike studenter.
Disse medlemmer er opptatt av
at universiteter og høyskoler skal ha forutsigbare rammebetingelser.
En solid grunnfinansiering er grunnlaget for å gi skikkelig oppfølging
av studentene og gode rammebetingelser for forskerne.
Disse medlemmer viser til innstillingen
til den siste forskningsmeldingen, Innst. 372 S (2012–2013), hvor
et enstemmig storting uttrykte tilfredshet med at det skulle bli
satt ned et finansieringsutvalg. Det er et klart behov for en gjennomgang
av finansieringen for å sikre en mer optimal ressursbruk kombinert
med høy kvalitet i utdanning og forskning ved alle universiteter
og høyskoler. På denne bakgrunn forventer disse medlemmer at
konklusjonene i utvalget er klare i såpass god tid, at det er mulig
å bruke rapporten i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen
om struktur i høyere utdanning, som er varslet av regjeringen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet foreslo å øke bevilgningen
til resultatbasert omfordeling til statlige institusjoner i UH-sektoren
med 50 mill. kroner mer enn regjeringens forslag til statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at når grunnbevilgningene
til universiteter og høyskoler over lengre tid ikke oppleves som
tilstrekkelige av institusjonene, vil dette kunne medføre at institusjonene
vil få ytterligere vanskeligheter med å følge opp Kvalitetsreformen,
at forskningsinnsatsen svekkes og at både studenter og ansatte gis
et dårligere tilbud. Når studenttallet i tillegg stiger, og øvrige
utgifter ikke kompenseres tilstrekkelig, sier det seg selv at institusjonene
fort vil komme i en varig skvis i forhold til pålagte oppgaver og
finansieringen av disse.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at dette er bakgrunnen for at det i Venstres alternative statsbudsjett
ble satt av 436,2 mill. kroner til en direkte styrking av basisbevilgningene
i universitets- og høyskolesektoren, hvorav 16,2 mill. kroner av styrkingen
ble øremerket private institusjoner.
Dette medlem vil særlig understreke
betydningen av at man prioriterer forskning og høyere utdanning.
Dette innebærer blant annet at norske forskningsmiljøer må settes
i stand til å møte internasjonal konkurranse og holde et høyt internasjonalt
nivå. Dette medlem er derfor positiv til regjeringens
intensjon om å utvikle flere verdensledende fagmiljøer. Dette
medlem vil understreke at alle institusjonene må ha mulighet
til å bygge opp fagmiljøer, som kan gjøre dem kvalifiserte til å
kunne ta del i tilskuddsordningen for rekruttering av internasjonale
toppforskere. For dette medlem er det viktig å understreke
at en satsing på verdensledende forskningsmiljøer alene ikke er
med på å gjøre Norge til en forskningsnasjon. Dette medlem mener
at vi i tillegg trenger en kraftig opptrapping av basisbevilgningene
til universitetene og høyskolene, samt en økt satsing på forskning
gjennom instituttene og i næringslivet. Dette medlem mener
dette gir den bredden som er avgjørende for å styrke Norge som forskningsnasjon.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der basisbevilgningene
til universiteter og høyskoler ble foreslått økt med én pst., 303
mill. kroner.
Dette medlem er opptatt av å
styrke kompetansen i barnevernet. Den rød-grønne regjeringen styrket
finansieringen av barnevernsstudiet ved å endre den til «klasse
E», som en del av satsinga på barnevernet. Mange som arbeider i
barnevernet kommer imidlertid fra sosionomstudiet. Dette
medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative
statsbudsjett der også sosionomstudiet ble foreslått oppgradert
til klasse «E», med en budsjetteffekt på 15,3 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti konstaterer det
er langt flere tiltak og økte midler for kvalitet i forskning sammenlignet
med kvalitet i utdanning i regjeringens budsjettforslag, dette til
tross for at det er behov for bedre kvalitet på mange studier. Ikke
minst er det viktig at studentene blir møtt med god undervisning,
undervisningslokaler med høy kvalitet, med godt utstyr og relevante
praksisplasser til alle som skal ha praksis i arbeidslivet. Bedre
kvalitet i utdanningen vil forebygge frafall, øke motivasjonen hos
studentene og gjøre dem bedre skikket til å møte arbeidslivet. Spesielt
viktig er det å sikre mange gode kandidater innen tre profesjoner;
lærer-, ingeniør-, og sykepleierutdanningene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til partiets alternative budsjett i finansinnstillingen, hvor 90
mill. kroner av bevilgningen til universiteter og høgskoler ble
foreslått satt av til en søkbar ordning for satsinger for høyere
undervisningskvalitet i UH-sektoren.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket av 21. november 2014 der det er satt
av 6 mill. kroner i ekstra tilskudd til arkivarutdanning ved Høgskolen
i Sør-Trøndelag. Dette må sees i sammenheng med fremtidig helsearkiv
på Tynset.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at
flertallet fant rom til denne bevilgningen etter forhandlinger i
Stortinget, og er tilfreds med det. Disse medlemmer viser
til at den rød-grønne regjeringen la inn midler til etablering av
bachelorstudium i arkivfag ved Høgskolen i Sør-Trøndelag i sitt
budsjettforslag for 2014. Imidlertid ble dette foreslått kuttet
av den nåværende regjeringen med begrunnelsen at regjeringen ikke bevilget
oppstartsbevilgning til Arkivet på Tynset for 2014. Disse
medlemmer finner det uheldig at dette har forsinket både
byggeprosjektet og utdanningen av arkivfaglig kompetanse i regionen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt forslag i finansinnstillingen hvor det ble foreslått å
bevilge 6 mill. kroner til oppstart av arkivarutdanning ved Høgskolen
i Sør-Trøndelag (HiST). Disse medlemmer viser for
øvrig til merknader i familie- og kulturkomiteens budsjettinnstilling
og forslaget om å bevilge 30 mill. kroner til oppstart av nytt Arkiv
på Tynset over kap. 329.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett for 2015, der det ble foreslått
75 mill. kroner i oppstartsbevilgning til Arkivet på Tynset.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2015 hvor
det ble foreslått å bevilge et ekstra tilskudd på 4 mill. kroner
til arkivutdanning ved Høgskolen Sør-Trøndelag i forbindelse med
helsearkiv på Tynset. Videre viser dette medlem til
finansinnstillingen hvor Sosialistisk Venstreparti foreslo 15 mill.
kroner i oppstartsbevilgning til Arkivet på Tynset.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, mener det er behov for flere rekrutteringsstillinger
i årene som kommer. Undersøkelser viser at arbeidsmarkedet, også
utenfor akademia, i stadig økende grad etterspør personer med doktorgradskompetanse. Flertallet peker
på at det for fremtiden særlig vil være viktig å satse på forskerkompetanse
innenfor MNT-fagene, og særlig innenfor IKT-feltet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket av 21. november 2014 hvor det er satt
av 37,5 mill. kroner til 100 nye stipendiatstillinger, i tillegg til
de 47 stipendiatstillingene som ligger i regjeringens budsjettforslag
for 2015. Dette flertallet mener flere stipendiatstillinger
er viktig for å styrke oppbyggingen av gode forskningsmiljøer. Dette flertallet vil
understreke at 50 av de nye stipendiatstillingene skal øremerkes
UiS, UiN og UiA, og fordeles forholdsmessig. Dette flertallet mener tilskudd
til stipendiatstillinger er et viktig bidrag til utvikling ved disse
institusjoner. Dette flertallet vil understreke at
de øvrige 50 stipendiatstillingene skal fordeles mellom de øvrige
institusjonene. For dette flertallet er det viktig
å understreke at de private skal ha en andel av disse.
Dette flertallet viser til at
Forskningsrådet fra og med 2015 fjerner toppfinansiering av nye
Marie Sklodowska Curie Actions (MSCA)-stipendiater i Horisont 2020.
MSCA-stipendiater bidrar til å skaffe norske forskningsmiljøer internasjonale
nettverk og gode forskerrekrutter. Dette flertallet frykter at
universiteter og høyskoler vil mangle insentiv til å ansette stipendiater
fra MSCA når toppfinansieringen fra Forskningsrådet forsvinner. Dette
flertallet vil la norske universiteter og høyskoler få bruke
øremerkede midler til rekrutteringsstillinger for å toppfinansiere
MSCA-stipendiater. Det vil gi institusjonene nødvendig stimulans
til fortsatt å søke slike stipendiater. Isolert sett vil det gi
noe færre årsverk i øremerkede rekrutteringsstillinger, men doktorgradsproduksjonen
vil bli opprettholdt. Det er unødvendig detaljstyring av institusjonene
å legge begrensning på hvilken tilleggsfinansiering de kan innhente
for å nå Kunnskapsdepartementets måltall for stipendiater. Det er
et enkelt og ubyråkratisk grep for å styrke insentivene for å søke
MSCA-stipendiater. Det vil øke handlingsrommet til UH-institusjonene.
Det vil være særlig nyttig for de institusjonene som har mange øremerkede
stipendiatstillinger. De aller fleste av disse er finansiert vesentlig
dårligere enn nye stipendiatstillinger.
Dette flertallet foreslår at
bevilgningene på kap. 260 post 50 reduseres med 2,272 mill. kroner mot
en tilsvarende økning på kap. 260 post 70.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at budsjettforliket gir
147 nye stipendiatstillinger i 2015, og viser for øvrig til opptrappingen
av stipendiatstillinger varslet i langtidsplanen for forskning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, og Sosialistisk Venstreparti viser til at
det var en markant økning i antall nye studieplasser i perioden
2006 til 2013. Den rød-grønne regjeringen prioriterte særlig fagområder
med behov for arbeidskraft, som lærere, ingeniører og sykepleiere.
Behovet finnes ennå, og flere godt utdannete kandidater innenfor
disse områdene er nødvendig for å styrke kunnskapssamfunnet. Disse
medlemmer merker seg derfor med undring at regjeringen ikke
foreslo opprettelse av nye studieplasser i det framlagte budsjettet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
viser til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet foreslo å bevilge
37,5 mill. kroner til 100 nye stipendiatstillinger, i tillegg til
de nye 47 stipendiatstillingene som ligger i regjeringens budsjettforslag.
Disse medlemmer mener stipendiatstillinger
er viktige for å styrke oppbyggingen av forskningsmiljøer. I så
måte er det viktig å styrke de fagmiljøene det pekes på i langtidsplanen
for forskning: hav, klima/miljø/miljøvennlig energi, offentlig sektor
(særlig helse og omsorg), muliggjørende teknologier, et innovativt
og et omstillingsdyktig næringsliv. I denne sammenheng er det naturlig
at UiS, UiN og UiA får et særskilt løft.
Komiteens medlem fra Venstre mener det
er behov for en kraftig økning i antall rekrutteringsstillinger
i UH-sektoren, jf. blant annet rapporten «Etterspørsel og tilbud
av stipendiatstillinger i Norge frem mot 2020», forfattet av en
arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet og Universitets- og
høgskolerådet. I rapporten, som tar for seg en rekke momenter knyttet
til forskerrekruttering og -utdanning, anslås det et behov for ca.
400 nye stipendiatstillinger pr. år i perioden frem til 2020. Størst
behov er forventet innen teknologi- og realfagene.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det ble foreslått å bevilge 136 mill. kroner
til opprettelse av ca. 500 nye stipendiatstillinger fra høsten 2015,
forholdsmessig fordelt på offentlige og private institusjoner. 100
av disse stipendiatstillingene er satt av til Universitetet i Nordland,
Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder. Dette
medlem vil understreke at disse universitetene må få likere
vilkår med de øvrige universitetene.
Dette medlem mener det også er
viktig å sikre et tilstrekkelig antall postdoktorstillinger, slik
at doktorgradsstipendiater etter avlagt doktorgrad har mulighet
til å få en rekrutteringsstilling ved en utdannings- eller forskningsinstitusjon
i påvente av en fast stilling. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det ble foreslått å
bevilge 34 mill. kroner til opprettelse av ca. 100 nye postdoktorstillinger
f.o.m. høsten 2015, forholdsmessig fordelt på offentlige og private
institusjoner. De nye universitetene skal hensyntas særskilt i forbindelse
med tildeling av rekrutteringsstillinger, i tråd med innmeldte behov.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettforslag om å
styrke forskningen gjennom 50 mill. kroner til rekrutteringsstillinger ved
de tre nye universitetene, i Agder, Stavanger og Nordland.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket av 21. november 2014 hvor det slås fast
at det ikke skal innføres studieavgift for studenter fra tredjeland.
Etter flertallets syn tilfører de utenlandske studentene
viktig kompetanse og mangfold, som gjør våre utdanningsinstitusjoner
bedre. Som resultat av budsjettforliket 21. november 2014 økes derfor basisbevilgningene
til UH-institusjonene med 80,5 mill. kroner utover regjeringens
forslag.
Flertallet er enige om at ordinære
studieplasser ved offentlige institusjoner skal være gratis, og vil
ikke gi adgang til å innføre studieavgift for studenter fra tredjeland.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er
viktig å beholde gratisprinsippet i norsk høyere utdanning og hegne om
lik rett til utdanning. Disse medlemmer er derfor
tilfredse med at flertallet avviser forslaget om å innføre studieavgift.
Ved forrige behandling av statsbudsjettet ble forslaget om å utrede
en studieavgift for studenter avvist at stortingsflertallet. Det
er ikke flertall i Stortinget for å innføre en studieavgift, og disse
medlemmer forventer derfor at alle forslag om å innføre
studieavgift legges til side og ikke fremmes på nytt.
Disse medlemmer viser til at
forslaget gjaldt studieavgift fra studenter fra land utenfor EØS-området
og Sveits fra og med høstsemesteret. Et av de viktigste målene i
vedtatt politikk for forskning og høyere utdanning er økt internasjonalisering.
Rekruttering av utenlandske studenter og forskere er avgjørende
for om vi skal lykkes med å nå de ambisiøse målene vi har for å
få fram forskningsmiljøer i verdensklasse. Da er det svært uheldig
å innføre en studieavgift for studenter fra land i områder som har
voksende markeder og som norsk næringsliv i stadig større grad orienterer
seg mot: Asia, Afrika og Sør-Amerika. Dessuten vil det påvirke utvekslingen av
studenter mellom Russland og Norge, som særlig universitet og høyskoler
i Nord-Norge vil merke følgene av. Norge sliter med å være attraktiv,
både på grunn av manglende kunnskap om hva vi har å tilby og på
grunn av høye levekostnader.
Disse medlemmer peker dessuten
på at regjeringen foreslo denne endringen på en uheldig måte. Budsjettet
for universiteter og høyskoler ble forespeilet et kutt på 80,5 mill.
kroner, mot at de som selv ønsket det kunne innføre studieavgift.
Kuttene ville rammet alle institusjoner, uavhengig om dette var studier
som hadde utenlandsstudenter eller ikke. Dessuten ville det medføre
oppbygging av unødig, lokalt byråkrati, for å kreve inn pengene,
stikk i strid med vedtatte intensjoner om mindre byråkrati.
Disse medlemmer konstaterer med
tilfredshet at behandlingen i Stortinget har stoppet regjeringens
planer om å ta studieavgift.
Komiteens medlem fra Venstre er
opptatt av at alle norske statlige kunnskapsinstitusjoner skal være
åpne for alle. Dette medlem vil understreke viktigheten
av gratisprinsippet i norsk høyere utdanning. Dette medlem viser
til at ved behandlingen av Prop. 1 S (2013–2014) gikk et flertall
i Stortinget imot å utrede studieavgift for internasjonale studenter
utenfor EU/EØS-området. Dette medlem registrerer
at regjeringen likevel foreslo å trosse gratisprinsippet og innføre
mulighet for studieavgift, samtidig som institusjonene trekkes i
basisbevilgning. Dette medlem viser til Venstres alternative
statsbudsjett der det på denne bakgrunn ble satt av 80,5 mill. kroner
mer til universiteter og høgskoler.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket der det er satt av 5,7 mill. kroner til
Studiesenteret Finnsnes AS (SF). Dette betyr at det foreslåtte kuttet i
bevilgninger til SF i regjeringens forslag til statsbudsjett, ikke
blir vedtatt. Flertallet viser til at midlene bevilges
under rammen til Universitetet i Tromsø – Norges Arktiske Universitet
(UiT) som tilskudd til drift av senteret. Samarbeidsformen utredes nærmere
mellom partene og skal være innrettet mot behovene i regionen både
innenfor privat og offentlig sektor. Flertallet mener
dette vil bidra til en styrking av tilbudet om livslang læring i
regionen.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti,
viser til disse partienes ulike merknader om Studiesenteret Finnsnes
AS under kap. 254.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener Studiesenteret
Finnsnes AS har en betydningsfull rolle ved å tilby en desentralisert
og fleksibel utdanning i Midt-Troms. Studiesenteret gir et tilbud
til voksne som er etablert i regionen, og som har store utfordringer
med å flytte til en by med høgskole eller universitet. Disse medlemmer viser
til at tilbudet er avgjørende for lokal rekruttering og utdanning
innenfor ulike yrkesgrupper.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 6,3
mill. kroner til Studiesenteret Finnsnes og studiesenteret.no over
kap. 254 post 73. Disse medlemmer er videre tilfreds med
at regjeringen i forliket med Venstre og Kristelig Folkeparti har
lagt bort forslaget om å kutte i bevilgningen til Studiesenteret
Finnsnes AS.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett der det ble foreslått å
videreføre statlig tilskudd og øke tilskuddet til både Studiesenteret.no
og Studiesenteret Finnsnes AS med til sammen 10 mill. kroner.
Komiteen har merket
seg at Universitetet i Agder (UiA) og næringsklyngene på Sørlandet
samarbeider om etableringen av Mechatronic Innovation Lab, også
kalt Sørlandslab, som et senter for utvikling, testing og pilotering
av nye og innovative teknologiske løsninger. Dette vil være en viktig
samarbeidsarena for teknologisk forskning og innovasjon, med basis
i mekatronikkompetansen på UiA, et felt hvor fagmiljøer ved universitetet
innehar en ledende posisjon. Initativet til et pilottestlaboratorium
er viktig for regionen gjennom de fordelene slik infrastruktur gir
for forskning og utdanning, men laboratoriet er særlig viktig for
å bidra til at UiA videreutvikles som drivkraft for næringsutvikling.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til mer omtale av dette i næringskomiteens budsjettinnstilling og
til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 5
mill. kroner til dette prosjektet på kap. 900 post 31.
Komiteen viser til
at flere private høyskoler ser behovet for strukturendringer og
sammenslåinger i universitets- og høyskolesektoren, og muligheter for
samarbeid og eventuelt fusjon av flere private institusjoner. Komiteen mener
at utlysningen av SAKS-midler våren 2015 også må tilkomme private institusjoner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket av 21. november 2014, om at basisbevilgningen til
private høyskoler økes med 4 mill. kroner, hvorav en forholdsmessig
andel skjer gjennom en økning av den resultatbaserte omfordelingen
(RBO), og de øvrige midlene som ordinære basisbevilgninger. Flertallet mener
private høyskoler spiller en viktig rolle i norsk høyere utdanning
og at det er viktig å få til større grad av likebehandling mellom
offentlige og private aktører i finansieringen av utdanningsinstitusjonene. Flertallet er
derfor tilfreds med at dette gjenspeiler seg i økte basisbevilgninger
til institusjonene. Flertallet foreslår at bevilgningene
på post 70 økes med 2,272 mill. kroner mot en reduksjon av post
50 på 2,272 mill. kroner, slik at private høyskoler får en andel
av de nye stipendiatstillingene fra budsjettforliket av 21. november
2014.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet gikk inn for å øke
bevilgningen til resultatbasert omfordeling til private institusjoner
i UH-sektoren med 4 mill. kroner mer enn regjeringens forslag til
statsbudsjett.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti, viser til at behovet for rehabilitering
og oppgradering av bygg ved de selvforvaltende institusjoner er
godt dokumentert, blant annet gjennom undersøkelser utført av Riksrevisjonen
og at dette etterslepet har bygd seg opp over flere år. Oppdaterte
bygg og anlegg er en forutsetning for å skape ledende miljøer.
Flertallet peker videre på at
det er nødvendig med oppdatert utstyr i profesjonsutdanningene for
at studentene skal få best og mest mulig utbytte av studiene slik
at dette er lett overførbart til det utstyret studentene møter i
arbeidslivet. Flertallet er tilfreds med at utstyret
i sykepleier- og ingeniørutdanningene styrkes med 30 mill. kroner.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket av 21. november 2014 om å redusere bevilgningene
til oppgradering av bygg i universitets- og høyskolesektoren med
10 mill. kroner, til 75 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Riksrevisjonens
undersøkelse av statens rolle som forvalter av eiendomsmassen i
universitets- og høyskolesektoren, og Stortingets behandling av
den: Innst. 230 S (2012–2013) og Dokument 3:4 (2012–2013). Der kommer det
fram at en tredel av eiendomsmassen kan beskrives som i middels
eller svært dårlig teknisk stand. I tillegg er 40 pst. av bygningsmassen
som sektoren forvalter, selv i dårlig stand.
I lys av dette er det bemerkelsesverdig og uheldig at
regjeringen, for første gang på mange år, ikke har funnet rom for
oppstart av noen nye byggeprosjekter, men kun viderefører byggeprosjekt
som ble startet av den rød-grønne regjeringen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti,
mener universitetsmuseene har en svært viktig rolle som forvaltere
og formidlere av den kunnskapen universitetene forvalter. Flertallet mener
det er gledelig at Universitetet i Bergen har satt i gang rehabilitering av
De naturhistoriske samlinger, og at Kunnskapsdepartementet har godkjent
kostnadsrammen for prosjektet. Flertallet mener det
er uheldig at regjeringen foreslår å stanse bevilgningene til den
tiltrengte rehabiliteringen.
Flertallet viser til at Riksrevisjonen
har kritisert manglende vedlikehold av bygget og pekt på at dette
kunne medføre store tap av kulturell, kunstnerisk og naturhistorisk
verdi. I 2013 startet første fase av rehabiliteringen og utflyttingen
av objekter har pågått siden 2012. Bygningen er snart tømt for gjenstander
slik at rehabiliteringen kan fullføres. Ved manglende bevilging
midt i prosessen vil kostnadene til ned-rigging av byggeplassen
rundt museet være anslagsvis 5 mill. kroner. Fagkompetansen vil
også bli borte og må bygges opp på nytt. Dette vil utsette fullføringen
av prosjektet på ubestemt tid, noe som betyr mye for alle som vanligvis
besøker museet, ikke minst mange barn og unge gjennom skolebesøk.
Flertallet viser til finansinnstillingen
hvor disse partier foreslo 15 mill. kroner til rehabilitering av
Universitetsmuseet i Bergen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
Fram – Nordområdesenter for klima- og miljøforsking i Tromsø har både
en viktig strategisk rolle i nordområdesatsingen og er en betydelig
aktør i nasjonal og internasjonal klima- og miljøforskning. For
å kunne holde aktiviteten oppe er behovet for større plass ved senteret
betydelig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative budsjett hvor det ble foreslått 10 mill. kroner
til oppstart av byggetrinn 2 ved Framsenteret i Tromsø.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det ble
foreslått 25 mill. kroner til oppstart av byggetrinn 2 av Framsenteret
i Tromsø.
Komiteen merker seg
at styret ved NTNU enstemmig har uttalt at en mer samlet campus
ved Gløshaugen vil bygge opp under universitetets evne til å oppfylle
sin strategi og sitt samfunnsoppdrag. I vedtaket framhever styret
NTNUs særlige mandat til å fremme tverrfaglige studietilbud og samarbeid
i hele fagbredden, samt sjansen til å styrke universitetets nasjonale
og internasjonale rolle.
Komiteen merker seg videre at
konseptvalg-utredningen som er satt i gang av NTNUs eier, Kunnskapsdepartementet,
også foreslår en samlet campusløsning for NTNU.
Komiteen peker på at NTNU er
i en særstilling i norsk sammenheng, med sin tunge teknologiske
profil i kombinasjon med stor faglig bredde. Komiteen er
kjent med at styret i NTNU mener en samling av campus på NTNU vil
styrke universitetet i arbeidet med å videreutvikle de sterke fagmiljøene samfunnet
vil trenge i framtiden. Komiteen konstaterer at dette
prosjektet nå er til kvalitetssikring og imøteser resultatet av
dette arbeidet.
Komiteen viser til
at utdanningstilbudet som gis ved American College of Norway (ACN)
siden oppstarten i 1992, har vært godkjent for utdanningsstøtte
etter særskilt godkjenning fra Kunnskapsdepartementet. ACN kan ikke
få godkjenning av NOKUT fordi skolen driftes etter amerikansk modell. Uten
godkjenning vil de norske studentene ved ACN miste rett til utdanningsstøtte
fra undervisningsåret 2015–2016. Skolen har en lang historie, har
stor betydning for lokalsamfunnet og tilbyr et unikt opplæringsopplegg
i et tett samarbeid med skoler i USA. Det er god grunn til å legge
til rette for at skolen kan fortsette å tilby dette unike opplæringsopplegget, som
et godt og viktig tilbud til mange studenter som ønsker å ta høyere
utdanning i USA. Komiteen ber departementet vurdere
hva som er nødvendig for å legge til rette for at studenter ved
ACN gis rett til utdanningsstøtte også fra undervisningsåret 2015/2016,
og komme tilbake til dette på egnet måte.
Det foreslås en bevilgning på kr 476 699 000
under dette kapitlet.
Komiteen peker på
at internasjonal mobilitet blant studenter og forskere er viktig
både i en global sammenheng og for forskning, utdanning, arbeids- og
næringsliv i Norge. Norske studenter og forskere i utlandet besitter
ofte kompetanse som komplementerer norsk høyere utdanning og forskning.
Komiteen viser også til prioriteringer
for internasjonale studenter under kap. 2410 Statens lånekasse for
utdanning.
Komiteen viser til at studentsamskipnadene
er svært viktige for mange studenter i hele landet, gjennom det
velferdsarbeidet som tilbys studentene ved lærestedene.
Komiteen vil påpeke at velferdsarbeid
er viktig for studentenes sosiale mobilitet, og at det bidrar til
at flere studenter kan bruke mer tid på studier gjennom å holde
studentenes kostnader nede.
Komiteen viser til at et godt
helsetilbud for studenter er en viktig del av det å sikre gode rammer for
å studere. I «Studentenes helse og trivselsundersøkelse» (SHOT)
rapporterer 19 pst. av studentene om alvorlige psykiske symptomplager
knyttet til blant annet sosial ensomhet, lav studiemestring, konsentrasjonsproblemer
og dårlig selvbilde.
Samtidig mener komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og
Sosialistisk Venstreparti, at studenthelsetilbudet er for
dårlig utbygd til å møte denne utfordringen og gi alle studenter
et godt nok tilbud.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti,
er bekymret over at studentenes helse- og trivselsundersøkelse 2014
viser at så mye som 19 pst. av studentene rapporterer alvorlige
psykiske symptomplager. Dette er dobbelt så høyt som i normalbefolkningen
i samme aldersgruppe, og kvinner er mest utsatt. Dette flertallet mener
dette gir grunnlag for målrettede tiltak for å forbedre psykisk
helse blant studenter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen, hvor Arbeiderpartiet foreslo å bevilge
5 mill. kroner på kirke-, utdannings- og forskningskomiteens ramme
og 10 mill. kroner på helse- og omsorgskomiteens ramme, totalt en
satsing på 15 mill. kroner til å styrke det psykologiske helsetilbudet
for studenter, der 5 mill. ble foreslått bevilget direkte til studentsamskipnadene.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått
å bevilge 10 mill. kroner til tiltak for å bedre den psykiske helsen
blant studenter (ny post 73).
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett der det ble foreslått å etablere
en egen tilskuddsordning for studentsamskipnader, høgskoler og universiteter
som har prosjekter som vil føre til bedre psykisk helse blant studentene,
og der det ble satt av 15 mill. kroner til formålet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett
satte av 15 mill. kroner til forebyggingstiltak rettet mot studentenes
psykiske helse.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
levekårsundersøkelsen blant norske studenter gir viktig kunnskap
om studieforhold, helse, boligsituasjon, familieliv, fritidsvaner,
økonomi og arbeidsforhold. Den siste levekårsundersøkelsen ble lagt
fram høsten 2012. Disse medlemmer mener at forhold
som økningen i antall studenter, press på boligmarkedet og studenters
økonomiske situasjon tilsier at det ikke bør gå for mange år mellom
hver ny levekårsundersøkelse.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for snarlig
oppstart av arbeidet med neste levekårsundersøkelse blant studenter.»
Komiteen peker på
viktigheten av fortsatt utbygging av studentboliger gjennom studentsamskipnadene.
Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse viser at 74 pst. av
studentenes støtte fra Statens lånekasse for utdanning går til boligformål.
I det henseende er bygging av studentboliger gjennom studentsamskipnadene
viktig for studentenes totaløkonomi.
Komiteen er tilfreds med at regjeringen
viderefører ordningen med høyere øvre kostnadsramme i pressområdene.
Komiteen viser til at bygging
av studentboliger med statstilskudd er viktig for å møte studentenes behov
for bolig, særlig i områder hvor det ordinære boligmarkedet er presset.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket av 21. november 2014, hvor det bevilges
midler til bygging av 500 flere studentboliger, i tillegg til regjeringens
forslag på 1 500. Flertallet merker seg et stort
behov blant studentene for lettere tilgang til studentboliger, og
er derfor fornøyd med at bygging av studentboliger prioriteres.
En av studentsamskipnadenes viktigste velferdsoppgaver er å tilby
studentboliger, da det gir studentene tilgang på en rimelig hybelenhet
under studieperioden. Flertallet merker seg stort
behov for studentboliger, spesielt i storbyer og pressområder. Flertallet mener
påbegynte prosjekter og områder med størst behov må prioriteres.
Videre viser flertallet til at det aldri før har
blitt gitt tilskudd til bygging av så mange studentboliger som budsjettforliket
av 21. november 2014 legger opp til.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener økt studiefinansiering og
økt boligbygging er de viktigste grepene for å bedre studentenes
økonomiske situasjon. Norge vil ha om lag 280 000 studenter i høyere
utdanning i 2020. Disse medlemmer viser til at over
15 000 studenter sto i boligkø for studentbolig høsten 2014. Flere
boliger er en nøkkel både til å gi ungdom mulighet til å studere
og til å dempe presset på boligmarkedet. Boligsituasjonen er særlig
vanskelig i pressområdene.
Disse medlemmer merker seg at
regjeringens forslag til statsbudsjett ikke innebar noe taktskifte
i bygging av studentboliger. Disse medlemmer konstaterer
at det i forliket mellom regjeringspartiene, Venstre og Kristelig
Folkeparti bevilges midler til studentboliger slik at forslaget
kommer mer på nivå med opposisjonens forslag.
I perioden 2005–2013 ble de statlige tilskuddene til
studentboliger mer enn doblet. For å møte behovet må takten økes
ytterligere. Disse medlemmer mener det bør vedtas
en forpliktende opptrappingsplan for studentboliger som sikrer at
byggingen skjer raskt nok.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge fram en opptrappingsplan
for bygging av studentboliger.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sine forslag i finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet gikk
inn for en økning på 500 studentboliger i 2015 utover regjeringens
forslag. Disse medlemmer viser til sine merknader under
punkt 2.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått
å øke bevilgningen til bygging av studentboliger med 57 mill. kroner,
hvilket gir rom for bygging av 1 000 flere studentboliger enn regjeringens
forslag i proposisjonen.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at det i proposisjonen legges opp til å finansiere ca. 1 500 studentboliger
i 2015. Gitt presset på leiemarkedet mener dette medlem at
det er behov for en kraftig økning i bevilgningene til studentboliger
ut over dette de kommende årene. Dette medlem viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslo en bevilgning
på 56 mill. kroner for å sikre at det bygges 2 500 studentboliger
neste år.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der det
ble foreslått bygget 500 ekstra studentboliger utover regjeringens
forslag.
Det foreslås en bevilgning på kr 66 747 000
under dette kapitlet.
Komiteen viser til
at denne posten kun omhandler de fagskolene som får direkte støtte
over statsbudsjettet, og ikke de som finansieres gjennom rammetilskudd
til fylkeskommunen eller over budsjettet til Helse- og omsorgsdepartementet.
Komiteen viser videre til at
tilgangen til bredden av gode fagskoleutdanninger er viktig for
å sikre arbeidsmarkedet og næringslivet tilgang til yrkesrettet
utdanning på høyere nivå – tilpasset ny teknologi, nye trender og
nye krav i arbeidslivet. Fagskolenes kvalitetssikrede, fleksible
og arbeidsmarkedsrettete utdanningstilbud, som bygger på videregående
opplæring eller tilsvarende realkompetanse, er nødvendig for å sikre
samfunnet nødvendig kompetanse.
Komiteen er fornøyd med styrkingen
av den systematiserte kunnskapen om fagskolene. Innføringen av tilstandsrapport
for fagskolene er et viktig bidrag for å sikre kvalitet, tette igjen
kunnskapshull og i tillegg bidra til å gi fagskolesektoren økt synlighet. Mer
og bedre kunnskap gir et bedre grunnlag for å videreutvikle fagskolene.
Komiteen mener at utfordringene
i arbeidslivet, både på kort og lengre sikt tilsier at det er behov for
et kraftig løft for fag- og yrkesopplæringer, også i fagskolen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til regjeringsplattformen til Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen som
vil gjeninnføre en statlig finansiering av fagskolene og hvor det
også varsles en styrking av de tekniske fagskolene. Flertallet stiller
seg positivt til dette og viser videre til at man ved den varslede
gjennomgangen av fagskolesektoren bør sette som mål å sikre studenter
med godkjent fagskoleutdanning mulighet til overgang til videre
med utdanning innenfor høgskoler og universitet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
den rød-grønne regjeringen i august 2013 oppnevnte et offentlig
utvalg til en gjennomgang av fagskolesektoren for å se på hvordan
denne sektoren kan videreutvikles. Disse medlemmer ser
fram til innstillingen fra utvalget og mener fagskolen i fremtiden
kan rustes opp og styrkes som en yrkesrettet utdanning på høyere
nivå.
Fagskolen må løftes som karrierevei. Det må
bli lettere å veksle mellom yrkesrettet og akademisk utdanning.
Slik kan vi bedre fylle behovene i et moderne kunnskapssamfunn.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til partiets forslag i finansinnstillingen, hvor det ble foreslått
å styrke bevilgningen til Nasjonalt fagskoleråd med 2,5 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjettforslag, også gjengitt under
punkt 2 ovenfor, der det ble foreslått å øke bevilgningen på post
72 med 6 mill. kroner utover forslaget i proposisjonen, samt 35
mill. kroner over kap. 572 post 60.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett hvor det er satt av 5 mill. kroner
for å øke støtten til læremidler på fagskoler. De maritime utdanningene
har lenge hatt en vanskelig situasjon mht. læremidler. Dette medlem mener
derfor det er særlig viktig at maritim utdanning blir prioritert
ved tildelingen av disse midlene.
Det foreslås en bevilgning på kr 493 785 000
under dette kapitlet.
Komiteen viser til
arbeidet med økt kvalitet i høyere utdanning. Dette budsjettkapitlet
omfatter blant annet kvalitetssikringsorganet NOKUT, Samordnet opptak
(SO), Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU), BIBSYS,
CRIStin, Norgesuniversitetet, UNIS og UNINETT.
Komiteen merker seg at departementet
vurderer at NOKUT samlet sett har god måloppnåelse i 2013.
Komiteen ser positivt på arbeidet
med den nye studentundersøkelsen som resulterte i lanseringen Studiebarometeret
i februar 2014. Komiteen registrerer videre den store
veksten i tallet på antall søknader om godkjenning av utenlandsk
utdannelse som økte med 20 pst. fra 2012 til 2013. Dette har ført til
ventelister for godkjenning.
Komiteen mener at fokus på internasjonalisering
kan bidra til å styrke kvalitetsutviklingen i norsk utdanning. Senter
for internasjonalisering av utdanning forvalter internasjonale samarbeidsprogram
på vegne av Kunnskapsdepartementet, Utenriksdepartementet, Norad,
Nordisk Ministerråd og EU-kommisjonen. Komiteen viser
videre til at SIU i 2013 overtok ansvaret for å godkjenne samarbeidsprogram mellom
norske og utenlandske videregående skoler. SIU overtok også ansvaret
for å godkjenne utvekslingsorganisasjoner for rett til støtte gjennom
Lånekassen. Komiteen mener SIU har en viktig rolle
i å utvikle kunnskapsgrunnlaget for internasjonalt utdanningssamarbeid.
I 2013 har SIU hatt fokus på bilateralt samarbeid med prioriterte
land utenfor EU.
Komiteen viser til Kunnskapsdepartementets forslag
om å bevilge 121,8 mill. kroner til UNIS i 2015. UNIS mottar også
midler fra Forskningsrådet og næringslivet. Komiteen merker
seg med interesse at studenter og ansatte ved UNIS utgjør en stadig
viktigere del av lokalsamfunnet på Svalbard og driver en aktiv og
utadrettet virksomhet som leverer utdanning og forskning av høy
internasjonal kvalitet.
I takt med utviklingen i universitets- og høyskolesektoren
i vårt land og internasjonalt er komiteen opptatt
av at Norge gjennom UNINETT utvikler et landsomfattende datanett
som kan tilby avanserte tjenester for forskning, formidling og utdanning
i samspill med internasjonale forskningsnett i Europa og verden
ellers.
Komiteen viser videre til betydningen
av å sikre vår felles nordiske nettverksinfrastruktur, NORDUnet.
Målet med tilskuddet til NORDUnet er å sikre tilgang til det nordiske
samarbeidet om en IKT-infrastruktur i verdensklasse. Komiteen mener
det er viktig å samarbeide gjennom NORDUnet for å gi de nordiske
akademiske nettene mer kostnadseffektive løsninger enn om hvert
land skulle operert alene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti minner om at
regjeringen tidligere har vært opptatt av open-access tilgang, enten ved
at flere publikasjoner blir publisert open-access, eller gjennom
tilgang til artikler via institusjonelle forskningsarkiv. Disse
medlemmer er usikker på om alle forskningsinstitusjoner
og høyere utdanningsinstitusjoner i tilstrekkelig grad følger opp
forventningene om økt tilgang til forskningspublikasjoner. Disse
medlemmer vil derfor be om at departementet rapporterer
om institusjonenes arbeid med open access.
Disse medlemmer mener arbeidet
Artsdatabanken gjør har stor betydning for naturmangfoldet. Deres
hovedoppgave som en nasjonal kunnskapsbank er å formidle oppdatert
og lett tilgjengelig informasjon om arter og naturtyper. Gjennom
innhenting, systematisering og formidling av kunnskap, bygger de
broer mellom vitenskap og samfunn.
Disse medlemmer mener kunnskapsgrunnlaget
om hvilke friluftsområder som er viktige, må styrkes. Derfor må
det pågående arbeidet med kartlegging og verdsetting av friluftsområder
forseres. Gjennom arealplanlegging og allemannsretten ivaretas størstedelen
av norsk natur for friluftsliv. Disse medlemmer mener
det er viktig at vi allerede i planleggingen av en vei, sikring
og tilrettelegging for allmenheten i naturen, boligutbygging eller
andre naturinngrep har kunnskap om og kan ta hensyn til de viktigste
områdene for biomangfold.
Disse medlemmer mener arbeidet
Artdatabanken gjør med å kartlegge norsk natur og gjøre dette tilgjengelig
for kommunene er vesentlig for å lykkes med dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen hvor det ble foreslått å øke bevilgningen
til Artdatabanken med 3 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
peke på at tilgang til kunnskapskilder er viktig både av demokratiske
hensyn og for å fremme god læring og forskning. Digitaliseringen øker
muligheten for slik tilgang, men samtidig er det store begrensninger
på grunn av kostnadene ved ulike abonnementsordninger. I denne sammenheng
vil en videreutvikling av arbeidet CRISTin utfører, være viktig.
Dette medlem mener det bør vurderes
om ikke en felles avtale for alle institusjoner er mer hensiktsmessig.
Det er grunn til å tro at en felles avtale vil kunne redusere kostnadene,
samtidig som det øker tilgangen til viktige kunnskapskilder.
Dette medlem ber derfor departementet
vurdere en sentral finansiering av konsortieavtaler.
Det foreslås en bevilgning på kr 399 514 000
under dette kapitlet.
Komiteen viser til
at målet for midler bevilget under dette kapitlet er å bidra til
å styrke kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i universitets-
og høyskolesektoren. Det innebærer samordning av fellestiltak og
prioriterte områder.
Komiteen mener forskning om utdanningskvalitet
gir et viktig grunnlag for å videreutvikle utdanningssystemet. Komiteen mener
derfor regjeringens forslag om 15 mill. kroner i økt bevilgning
til NOKUT for å styrke utdanningskvaliteten vil gi verdifull kunnskap,
og viser til at midlene skal gå til et pilotprosjekt om nasjonale
deleksamener innenfor matematiske fag på enkelte profesjonsutdanninger,
et prosjekt med fagfellevurdering i samarbeid med utenlandske kvalitetssikringsorgan
og utvikling av en modell for felles fagevalueringer av utdanning
og forskning i samarbeid med Forskningsrådet. Komiteen imøteser
kunnskapsgrunnlaget disse prosjektene vil gi NOKUT og andre relevante
miljøer i utdanningssektoren.
Komiteenes medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener god lærerutdanning
er et av de viktigste langsiktige virkemidlene vi har for å sikre
en god skole. Innholdet i lærerutdanningene bør være relevant for
jobben læreren skal inn i, både i lærerkollegiet og i klasserommet.
Utdanningen skal være forskningsbasert og faglig oppdatert, og preges av
høy kvalitet i alle ledd. Den nyutdannede læreren må være i stand
til å fungere godt fra første dag som lærer, sammen med elevene
og i lærerkollegiet. Det betyr at studentene både skal ha hatt en
relevant praksis med seg og være teoretisk skolert for yrket og
for videre faglig utvikling.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at universitets- og høyskolesektoren
har hovedansvaret for denne oppgaven. Disse medlemmer vil
understreke at regjeringens rammebetingelser er avgjørende for om
de er i stand til å løse dette. Lærerutdanningene har vært gjennom
to store reformer de siste årene og ny 5-årig master foreslås innført
i 2017. Tusenvis av lærere går på etter- og videreutdanning (EVU) og
nye krav om 30/60 studiepoeng i matematikk, norsk og engelsk for
å kunne undervise, vil øke behovet ytterligere. Forskningen skal
styrkes, særlig på de tradisjonelle profesjonsfagene som lærerutdanning og
sykepleie, hvilket betyr at flere av de faglige ansatte skal forske
og publisere mer, og undervise mindre. Dessuten pågår det en strukturreform
som vil medføre betydelig omstilling for mange institusjoner.
Disse medlemmer understreker
ressursbehovet som er nødvendig om institusjonene skal gjennomføre
regjerningens «Lærerløft», og er i stand til alle disse oppgavene
samtidig. Det finnes knapt spor av nye ressurser rettet inn mot
de som skal utdanne lærerne.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre vil understreke at nøkkelen til å løfte kunnskapen
i skolen er å satse på lærernes kompetanse. Det er avgjørende at universitetene
og høyskolene er i stand til å gi gode faglige tilbud av høy kvalitet,
og at samarbeidet med skoleeierne er godt. Disse medlemmer viser
til at det allerede i fjor ble bevilget 50 mill. kroner til å styrke
universitets- og høyskolenes kompetanse og kapasitet innen etter-
og videreutdanning for lærere, som en del av regjeringens lærerløft.
Lærerløftet inneholder flere tiltak for å styrke
lærerrollen og lærerutdanningen. Disse medlemmer støtter
regjeringens forslag om nye kompetansekrav for lærere som underviser
i matematikk, norsk og engelsk i grunnskolen. Disse medlemmer viser
videre til regjeringens forslag om å innføre femårig forskningsbasert
masterutdanning for lærere fra 2017, og skjerpede opptakskrav til
grunnskolelærerutdanningene og lektorutdanningene. Disse
medlemmer vil understreke at en god lærerutdanning er grunnlaget
for kvalitet i det pedagogiske arbeidet i klasserommet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets budsjettforslag i finansinnstillingen hvor
det ble foreslått 90 mill. kroner til å styrke utdanningskvaliteten,
særlig innen profesjonsfagene.
Komiteens medlem fra Senterpartiet er
positiv til utvikling av flere masterprogram innen lærerutdanningen,
men ønsker ikke å gjøre grunnutdanningen for grunnskolelærere til
en obligatorisk masterutdanning. Dette medlem mener
grunnskolelærerutdanningen fortsatt bør være en 4-årig grunnutdanning
med obligatorisk mentorordning og plikt til etter- og videreutdanning.
Det gir mulighet til å bygge videre på med masterutdanning etter
at en har skaffet seg praksis i skolen etter en tid i yrket.
Komiteens medlem fra Venstre mener en
god lærerutdanning er avgjørende for å sikre gode skoler. Dette
medlem er positiv til at regjeringen ønsker å etablere en
femårig lærerutdanning. Dette medlem mener det er
viktig at det settes av midler til å etablere disse tilbudene og
å gjøre lærerutdanningsinstitusjonene klare til omleggingen av lærerutdanningen. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der
det ble satt av 25 mill. kroner til utvikling av lærerutdanningen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter
omleggingen til en femårig masterutdanning for lærere, som et ledd
i å styrke lærernes kompetanse og skolene som lærende organisasjoner. Dette
medlem er opptatt av at en slik masterutdanning må være
praksisorientert, slik blant annet den såkalte Tromsø-modellen har
vært organisert. Gjennom en mastergrad blir ikke bare studentenes
prosjekter knyttet til skolehverdagen, men det kan skapes forpliktelser
mellom skolen og de høyere utdanningsinstitusjonene. Slik kan skolen
tas inn i forskningen, og forskningen inn i skolen.
Komiteen viser til
budsjettforslaget og ser at det legges vekt på effektivitet og tiltak
som kan føre til økt kvalitet og relevans for studenter og ansatte. Det
vil styrke konkurransen om de beste talentene og også bidra til
å styrke vår nasjonale verdiskapning.
Komiteen viser til
at målet på dette området for 2015 er å styrke universiteter og
høyskoler som innovasjonsaktører, gi mer og bedre forskning i høyskolene
og i profesjonsfagene og fremme forskning ved universitetsmuseene.
PRAKUT og Utdanning 2020 ble i 2014 slått sammen
til det nye programmet FINNUT for utdanningsforskning og innovasjon
i utdanningssektoren.
Komiteen merker seg også at FORNY
2020 styrkes, og at offentlig sektor-ph.d.-ordningen ble etablert
i 2014 etter modell av nærings-ph.d.-ordningen. Komiteen er
også tilfreds med at praksisrettet FoU for helse- og velferdstjenestene
(PraksisVel), jf. Meld. St. 13 (2011–2012) utdanning for velferd,
følges opp.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det er bred konsensus blant partiene om at Norge må starte
overgangen til fornybarsamfunnet, hvor vi er mindre avhengig av inntekter
fra oljesektoren enn i dag. Skal Norge lykkes i det grønne skiftet,
må et lignende skifte også skje innenfor forskningen. Vi vil ikke
trenge petroleumsforskning med formålet å finne mer petroleum eller
å øke produksjonen. Det er allerede funnet mer olje og gass enn
klimaet kan tåle. I overgangen til fornybarsamfunnet trenger vi
lite offentlig finansiert petroleumsforskning. Oljenæringen disponerer
selv store midler til forskning. Den offentlig finansierte forskningen
må dreies mot fornybar energi.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor bevilgningene til oljeforskning
over programmer som blant annet PETROMAKS2 ble foreslått kraftig
redusert, til fordel for forskning på fornybare energikilder. Det
vises videre til den store satsingen på fri, banebrytende forskning
i samme budsjett.
Komiteen viser til
at Norge i stadig sterkere grad internasjonaliseres. For å sikre
fremtidig verdiskapning og konkurransekraft må norske universiteter,
høgskoler og forskningsmiljøer ta aktivt del i den internasjonale
kunnskapsutviklingen. En viktig målsetting er å øke det internasjonale
samarbeidet i høyere utdanning gjennom en nordisk avtale om tilgang til
høyere utdanning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at
regjeringens forslag om å innføre studieavgift for internasjonale studenter
ville ført til mindre internasjonalisering av norsk høyere utdanning
og forskning, hvilket ville vært svært uheldig. Disse medlemmer er
tilfreds med at forslaget ble lagt vekk i budsjettavtalen med Venstre
og Kristelig Folkeparti, og forventer at alle forslag om å innføre
studieavgift legges bort og ikke fremmes på nytt.
Komiteen viser til
Universitets- og høgskolerådets mål om å fremme samordning mellom
universitet og høyskoler innenfor høyere utdanning, forskning, formidling
og ressursforvaltning.
Komiteen viser til
at samiske språk står i en svært alvorlig situasjon. Butenschøn-utvalget
konkluderte med at samtlige samiske språk i varierende grad er truet
av språkdød, og at omfattende tiltak er nødvendige for å redde de
mest utsatte av dem. Utvalget fremmet også en serie forslag som
vil kunne styrke arbeidet.
Komiteen ber regjeringen følge
opp utvalgets arbeid og komme tilbake med ytterligere tiltak for
å møte denne utfordringen.