Det foreslås en bevilgning på kr 11 476 433 000 under
dette kapitlet (eksklusiv post 90 som behandles av finanskomiteen).
Komiteen minner om
Statens lånekasse for utdannings samfunnsoppdrag om å gi alle mulighet
til en utdanning uavhengig av kjønn, alder, geografiske forhold,
funksjonsevne og sosial bakgrunn.
Komiteen viser til at det i undervisningsåret 2013–2014
var omtrent 395 900 personer som mottok stipend og/eller lån fra
Lånekassen. Av disse var 173 800 i videregående opplæring, 182 800
var i høyere utdanning, mens 39 300 var i annen utdanning. Hele
ni av ti studenter i høyere utdanning mottar støtte fra Lånekassen
ifølge levekårsundersøkelsen.
Komiteen er tilfreds med at regjeringen
foreslår at valutajusteringsordningen nå også skal omfatte lånedelen
av støtten til skolepenger gitt til norske studenter som studerer
i utlandet. Komiteen mener dette er viktig for å
legge til rette for at flere skal kunne ta utenlandsopphold i studiet,
og for at norske studenter i utlandet får en mer forutsigbar økonomi.
Komiteen støtter opp om regjeringens
forslag om å bedre sykestipendordningen for studenter som har rett
til sykepenger fra folketrygden.
Komiteen har tidligere, over
flere år, pekt på betydningen av at norske studenter tar studier
i USA. USA er for Norge det viktigste enkeltlandet hva gjelder internasjonalt
forskningssamarbeid. Tettere samarbeid og utveksling på utdanningsnivå
har derfor vært ønsket. Komiteen stiller seg bak
regjeringens forslag om å innføre en generell rett til støtte for
studenter som ønsker å ta førsteåret av bachelorutdanningen, det
såkalte freshman-året, i USA eller i ikke-vestlige land. Tidligere
har dette kun vært mulig om utdanningsinstitusjonen har vært plassert
på én av tre anerkjente rangeringslister over kvalitetsinstitusjoner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at Stortingets flertall under behandlingen av budsjettet for
2014 ba regjeringen legge frem en plan for økning av studiestøtten
og studiestøttens lengde, med mål om realisering av heltidsstudenten.
Flertallet har ikke registrert
at noen slik plan er lagt frem fra regjeringen. Flertallet kan
ikke se en satsing for å realisere heltidsstudenten i statsbudsjettet,
og etterlyser regjeringens plan om øking av studiestøtten for å
nå dette målet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at basisstøtten gitt til
studenter i høyere utdanning øker med 3,1 pst. til 100 920 kroner. Disse
medlemmer merker seg at regjeringen følger opp Sundvolden-erklæringen
og justerer studiestøtten med mer enn pris- og kostnadsvekst.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått
å lønns- og prisjustere studiefinansieringen fullt ut ved å øke
post 50 med 3,4 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre er
positiv til at regjeringen i større grad behovsprøver stipendene
i videregående opplæring slik at de treffer de elevene som trenger
det mest. Dette medlem mener dagens ordning med ikke-behovsprøvd
stipend i videregående opplæring skal erstattes med et behovsprøvd
stipend på inntil 750 kroner i måneden. Dette medlem viser
til at dagens ordning slår særlig uheldig ut for elever på bygg-
og anleggsteknikk og vil foreslå at det ikke-behovsprøvde stipendet
på bygg- og anleggsteknikk økes til 7 000 kroner årlig. Dette
medlem viser til forslaget om ny ordning i Venstres alternative
statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener studentenes
økonomi er avgjørende for muligheten til å studere på heltid, for
hvor mange som gjennomfører og for å rekruttere til framtidas kunnskapssamfunn.
Norge har et relativt høyt frafall innen høyere utdanning, og for
mange klarer ikke å fullføre på normert tid. Innføringen av elleve
måneders studiestøtte vil bidra til å motvirke dette. En økning
av studiestøtten til å omfatte 11 måneder vil gi studentene mulighet
til å være studenter også i juni, og bruke mer tid på å studere
framfor å arbeide.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre elleve måneders
studiestøtte i løpet av inneværende stortingsperiode.»
Disse medlemmer viser til at
den rød-grønne regjeringen foreslo å innføre en utvidelse til 11 måneders
studiestøtte fra studieåret 2014/2015 i Prop. 1 S (2013–2014). Imidlertid
varslet den sittende regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014)
at den ikke hadde til hensikt å innføre en slik utvidelse. Disse
medlemmer konstaterer at dette ikke ble endret i forbindelse
med budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti
og Venstre i budsjettbehandlingen på Stortinget, og at ordningen følgelig
ikke er iverksatt for studieåret 2014/2015. Disse medlemmer viser
til at en utvidelse til 11 måneders studiestøtte først vil kunne
innføres fra og med neste studieår, og at endringen først vil ha
full budsjettvirkning fra 2016.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet gikk inn for å innføre
en 11. måned med studiestøtte med virkning fra undervisningsåret 2015/2016.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til partiers alternative
statsbudsjett der en slik utvidelse til 11 måneders studiestøtte
igjen ble foreslått innført. For å sikre et anstendig nivå på studiestøtten vil
disse partier også justere studielånet i takt med den gjennomsnittlige
lønnsveksten i samfunnet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at den rød-grønne regjeringen
foreslo 11 måneders studiestøtte fra 2015 i sitt forslag til statsbudsjett
for 2014. I lys av dette finner disse medlemmer det
forunderlig at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
ikke følger opp sitt eget forslag til statsbudsjett for 2014 med
å gi studentene 11 måneders studiestøtte fra undervisningsåret 2014/2015
i sine alternative budsjetter for 2015. Disse medlemmer mener det
er merkelig at disse partier ikke setter av reelle midler til tiltak
man i ord er for, i stedet for å komme med nye lovnader hvert år.
Komiteens medlem fra Venstre mener det
er positivt at regjeringens forslag til økt kjøpekraft for studenter,
gjennom noe økt studiestøtte, er et steg i riktig retning. Samtidig
viser dette medlem til Venstres alternative statsbudsjett,
der det ble foreslått å innføre 11 måneders studiestøtte med virkning fra
undervisingsåret 2015–2016.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket der det foreslås 85,7 mill. kroner slik
at bostipendet for elever i videregående opplæring ikke skal behovsprøves. Flertallet mener
dette er viktig for elever i fylker hvor mange elever bor hjemmefra
for å ta videregående opplæring.
Flertallet mener også at en reduksjon
i bostipend til mange elever kunne påvirket rekrutteringen og eksistensgrunnlaget
til mange internatskoler som er et verdifullt alternativ for mange.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at Lånekassens grunnstipend
for elever i videregående opplæring var ment å gi elever fra familier
med særlig svak økonomi de samme mulighetene som andre til å gjennomføre
videregående opplæring. Disse medlemmer viser til
at nær 40 pst. av elevene i videregående opplæring mottar stipendet
i dag. For at ordningen skal treffe gruppen stipendet var ment for,
viser disse medlemmer til regjeringens forslag om
å legge om stipendet, slik at omtrent tolv pst. av elevene nå vil
motta stipendet. Disse medlemmer viser til at flertallet
av disse elevene vil få høyere stipend etter omleggingen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
det i regjeringens forslag til statsbudsjett ble foreslått kuttet
85,7 mill. kroner i bostipendet for elever i videregående opplæring.
Et slikt kutt ville fått negative konsekvenser for mange elever,
og særlig rammet ungdom i distriktene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 85,7
mill. kroner til ut over regjeringens forslag slik at bostipendet
for elever i videregående opplæring ikke ville bli behovsprøvet. Disse
medlemmer er tilfreds med at regjeringens kuttforslag ble
reversert gjennom budsjettforliket i Stortinget.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der Senterpartiet
går imot regjeringens kuttforslag og innstramming i grunnstipend-
og bostipendordningene ved å foreslå å øke bevilgningen på post
70 med til sammen 357,3 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der det
legges inn 85,7 mill. kroner slik at bostipendet for elever i videregående opplæring
ikke skal behovsprøves.
Komiteen mener at
folkehøyskolene utgjør et verdifullt supplement til det øvrige studietilbudet,
og at det er viktig at folkehøyskolen er et tilbud som er tilgjengelig
for flest mulig. Komiteen mener en god studiestøtteordning
bidrar til at flere elever får muligheten til å ta et år på folkehøyskole.
Komiteen ønsker å opprettholde
10 måneders studiestøtte for folkehøyskoleelevene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket der det foreslås 11,5 mill. kroner for
å opprettholde 10 måneders studiestøtte til elever på folkehøyskole.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til regjeringens forslag til statsbudsjett,
der det ble foreslått å kutte 11,5 mill. kroner i studiestøtte til
elever på folkehøyskole, med den konsekvens at elevene ville fått en
måned mindre studiestøtte hvert år. Et slikt kutt ville rammet elever
ved at den økonomiske støtten ble redusert samtidig som egenbetalingen
ble på samme nivå. Dette ville gitt elever på folkehøgskoler dårligere
råd og også gått ut over folkehøgskolenes rekruttering og budsjett.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 11,5
mill. kroner for å opprettholde ti måneders studiestøtte til elever
på folkehøyskole.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått
å opprettholde dagens ordning med ti måneder stipend for elever
på folkehøgskoler og øke bevilgningen på post 1 med 12 mill. kroner
utover regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått
å øke bevilgningen over post 73 med 30 mill. kroner for å ettergi
kr 20 000 i studielån til ferdig utdannede studenter som tar arbeid
i Nordland, Troms og Finnmark.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der bevilgningen
til utstyrsstipend for elever ved bygg- og anleggsfag ble foreslått økt
med 11,3 mill. kroner.