Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i proposisjonen
å endre helsepersonelloven § 51 om vilkår for spesialistgodkjenning.
Helsedirektoratet sendte i 2014 på høring forslag til
ulike modeller for en endret spesialistutdanning for leger. Det
ble forutsatt at nye løsninger vil kreve endringer i gjeldende forskrifter.
Lovendringen som foreslås i proposisjonen vil
gi en klar lovhjemmel til å forskriftsregulere ny ordning for spesialistutdanning
for leger. Bestemmelsen som foreslås er mer detaljert og noe mer
omfattende enn gjeldende forskriftshjemmel. Departementet vil sende
forslag til nye forskrifter på høring når endringer i legers spesialistutdanning
er besluttet.
Det er Helse- og omsorgsdepartementet som beslutter
hvilke spesialiteter vi skal ha og hva som skal være læringsmål
og innhold i utdanningen. Helsedirektoratet godkjenner utdanningsinstitusjoner,
og kan trekke godkjenning tilbake eller gi enheten endret status.
Helsedirektoratet gir også godkjenning til den enkelte spesialist. Legeforeningen
gir anbefalinger til myndighetene om spesialitetsstruktur, nye spesialiteter,
endring i spesialistreglene, tjenestekrav, ferdighetskrav og kurskrav.
De gir også Helsedirektoratet råd om godkjenning av utdanningsinstitusjoner.
Helsepersonelloven
§ 51 gir departementet hjemmel til å vedta forskrifter om vilkår
for spesialistgodkjenning av leger og annet autorisert helsepersonell.
Godkjenning av legespesialister er regulert
i helsepersonelloven § 53. Det følger av denne bestemmelsen at «Helsedirektoratet
eller den det bemyndiger gir autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning
mot nærmere fastsatt godtgjørelse». Helsedirektoratet overtok godkjenningsordningen
(fra Legeforeningen) for legespesialister, tannleger og optikere
i 2011.
Regler om spesialistgodkjenning av leger
er i dag regulert i forskrift om spesialistgodkjenning av helsepersonell
og turnusstillinger for leger.
Turnusforskriften har også regler av betydning for
spesialistutdanningen for leger.
Da Stortinget behandlet Ot.prp. nr. 83 (2008–2009),
jf. Innst. O. nr. 122 (2008–2009) ble det vedtatt å be regjeringen
legge frem en egen sak om organisering og vilkår for den fremtidige ordningen
med spesialistgodkjenning og utdanning av spesialister i helsevesenet.
På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har
Helsedirektoratet vurdert behovet for endringer i legers spesialitetsstruktur
og -innhold. Det var en premiss fra departementet at direktoratet
skulle foreslå en fremtidsrettet spesialitetsstruktur og spesialistutdanning,
og at gjennomgangen blant annet skulle ta opp i seg hovedretningen
som ligger til grunn i samhandlingsreformen, helse- og omsorgstjenesteloven og
folkehelseloven fra 2011.
Direktoratets forslag om fremtidens legespesialister
ble sendt på høring i 2014. Det ble ikke fremmet konkrete forslag
om endringer i lov- eller forskrift.
På bakgrunn av høringen oversendte Helsedirektoratet
i november 2014 sitt endelige forslag i utredningen «Fremtidens
spesialister. En gjennomgang av legers spesialitetsstruktur og ‑innhold».
Det overordnede målet med endringene som Helsedirektoratet
foreslår er en bedre kvalitet i diagnostisering, behandling og oppfølging
av pasientene, med god samhandling mellom nivåene. Hensynet til
å bedre pasientsikkerheten har stått sentralt. En god spesialistutdanning
og spesialister med høy og riktig kompetanse vurderes som et viktig
virkemiddel for å oppnå disse målene.
Helsedirektoratet har tre hovedforslag:
ny tredelt spesialistutdanning
forbedring av spesialistutdanningen
endret rolle- og ansvarsfordeling mellom
de aktørene som er involvert i arbeidet med spesialitetsstruktur
og spesialistutdanningen av leger
Den foreslåtte spesialistutdanningen består
av:
et tredelt spesialiseringsløp
bestående av del 1 med en felles kompetanseplattform for alle spesialiteter,
del 2 med felles faglig kompetanseplattform for grupper av spesialiteter
og del 3 med et spesialiseringsløp som er unikt for den enkelte
spesialitet
et sett av gjennomgående obligatoriske
kompetansemoduler av ikke-medisinskfaglig art, men som er nødvendige
for å utøve legerollen på en god måte
Det skal legges større vekt på læringsmål og
obligatorisk etterutdanning. Det legges opp til mer strukturerte
og effektive utdanningsløp med en minimumsramme for utdanningstiden
i de enkelte spesialiteter som ligger innenfor EØS-regelverkets
krav. Det vil imidlertid være vurderingene av hvorvidt læringsmålene
er oppfylt som vil avgjøre spesialiseringslengden for den enkelte.
Den overordnete styringen av spesialistområdet skal
etter forslaget ivaretas av Helsedirektoratet, med delegert myndighet
fra Helse- og omsorgsdepartementet.
Departementet har ikke tatt stilling til omleggingen
av spesialistutdanningen. De utredede modellene innebærer imidlertid
at det vil være nødvendig å endre gjeldende forskrifter om spesialistutdanning
med hensyn til struktur for spesialistutdanningen, roller for de
ulike aktørene, beslutningsmyndighet, beslutningsprosedyrer m.m.
Blant annet vil det kunne bli tale om å fastsette regler som regulerer
beslutningsmyndighet, klageadgang eller andre rettigheter for leger
som er under spesialisering eller som søker godkjenning som spesialist.
Det vil også kunne bli tale om å regulere vedtaksmyndigheten og
klageadgangen med hensyn til godkjenning av utdanningsinstitusjoner.
Hvilke konkrete endringer det vil være nødvendig eller hensiktsmessig
å forskriftsregulere, må vurderes når departementet har tatt stilling
til ny modell for spesialistutdanningen.
Det kan stilles spørsmål ved om gjeldende helsepersonellov
§ 51 om vilkår for spesialistgodkjenning gir tilstrekkelig hjemmel
for å vedta forskrifter om alle de endringene som direktoratet foreslår.
Det kan bli behov for å fastsette regler som kanskje ikke kan innfortolkes som
«vilkår for godkjenning». Da det er tale om en større reform av
dagens spesialistutdanning for leger, er det særlig viktig at departementet har
en klar og tilstrekkelig hjemmel for å kunne gi forskrifter som
gjennomfører den nye utdanningsstrukturen. Denne hjemmelen bør være
på plass før forslag til nye forskrifter utarbeides og sendes på
høring.
På bakgrunn av gjeldende forskrifter og Helsedirektoratets
forslag til ny modell for spesialistutdanningen for leger må det
antas at det kan bli behov for å gi bestemmelser om utdanningen,
utdanningsinstitusjonene, opptak i utdanningsstillinger og godkjenning
av spesialister.
Departementet foreslår en ny forskriftshjemmel. De
fleste av forholdene som angis i den nye bestemmelsen, omfattes
allerede av dagens forskriftshjemmel. Det kan imidlertid bli aktuelt
å regulere forhold som ikke nødvendigvis omfattes av ordlyden i
gjeldende forskriftsbestemmelse. Bestemmelsen som foreslås er derfor
mer detaljert og noe mer omfattende enn gjeldende forskriftshjemmel.
Departementet presiserer at det etter forslaget kan vedtas forskrifter om disse spørsmålene, men
at det ikke skal være et krav at departementet skal vedta
slike forskrifter.
Departementet foreslår videre at det skal være adgang
til å delegere beslutningsmyndighet til Helsedirektoratet eller
andre organer.
Departementet vil sende forslag til nye forskrifter
om spesialistutdanning på høring når modellen er ferdig utredet
og besluttet.
Departementet foreslår å oppheve helsepersonelloven
§ 46 fordi den er blitt overflødig og misvisende etter vedtakelsen
av pasientjournalloven. Helsepersonelloven § 46 første ledd fastslår
at pasientjournal kan føres elektronisk. Etter andre ledd kan Kongen
i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om bruk av elektronisk
journal, og kan herunder oppstille krav om opplæring og tiltak som
skal sikre at utenforstående ikke får kjennskap eller tilgang til
journalen. Bestemmelsen ble blant annet gitt av pedagogiske hensyn.
Helsepersonelloven § 46 tar utgangspunkt i papirbaserte
journaler, men at det skal være mulig å ta i bruk elektroniske journaler.
I dag er utgangspunktet omvendt. Virksomheter som yter helsehjelp
har i all hovedsak elektroniske pasientjournaler. Det er vanskelig
å se de pedagogiske hensynene for bestemmelsen. Sammen med den nye
pasientjournalloven kan bestemmelsen heller bidra til uklarhet.
I forbindelse med behandling av Prop. 115 L (2013–2014)
Endringer i vegtrafikkloven mv., jf. Innst. 114 L (2014–2015), ble
det vedtatt enkelte endringer i helsepersonelloven § 12 om helsepersonells
plikt til å bistå med undersøkelser i forbindelse med straffbare
forhold. Konkret innebar endringen at også personellgruppen «helsesekretær»
skulle listes opp som en personellgruppe som får plikt til å bistå
med undersøkelser omfattet av bestemmelsen.
Ved en inkurie hadde imidlertid ikke de foreslåtte
endringene i helsepersonelloven § 12 tatt hensyn til allerede vedtatt
lovendring hvor helsepersonelloven § 12 fikk et nytt tredje ledd som
trådte i kraft 1. januar 2015.
Departementet foreslår derfor enkelte lovtekniske
rettelser for å rette opp dette.
Av helsetilsynsloven fremgår det at fylkesmannen
er gitt myndighet til å føre tilsyn med helse- og omsorgstjenesten
og at det i hvert fylke skal være en fylkeslege. Fylkeslegen leder
normalt en egen avdeling, men er utover dette en integrert del av
fylkesmannsembetene. Av § 1 tredje ledd andre punktum fremgår at
fylkeslegen skal oppnevnes av Kongen.
Etter departementets vurdering er dagens ordning
med at den enkelte fylkeslege må utnevnes av Kongen byråkratisk
og unødvendig tidkrevende. Fylkeslegen er ikke lenger leder for
en egen etat, og dette tilsier at den enkelte fylkesmann bør ha
full råderett i ansettelsessaker, og at ansettelse av fylkesleger
i all hovedsak bør skje på samme måte som ved ansettelse av andre ledere
hos Fylkesmannen.
Departementet foreslår derfor å oppheve helsetilsynsloven
§ 1 tredje ledd andre punktum slik at det ikke lenger vil være et
krav om at fylkeslegen skal oppnevnes av Kongen. Departementets
forslag innebærer med andre ord at fylkesmennene i fremtiden vil
få fullmakt til å ansette fylkesleger.
Av hensyn til det nære samarbeidet, som det
også skal være i fremtiden, mellom fylkeslegene, Statens helsetilsyn
og Helsedirektoratet, mener departementet at det etter lovendringen
bør etableres en konsultasjonsordning med Statens helsetilsyn og
Helsedirektoratet. Som en del av denne ordningen skal ansettelsessakene
forelegges Statens helsetilsyn og Helsedirektoratet for uttalelse
og eventuelt dialog før ansettelse skjer. En slik konsultasjonsordning
er imidlertid ikke ment å skulle endre på Fylkesmannens formelle ansettelsesmyndighet.
Forslagene antas ikke å ha økonomiske eller
administrative konsekvenser.