Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Arild Grande, Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt og Rigmor Aasrud,
fra Høyre, Kjartan Berland, lederen Svein Harberg og Kårstein Eidem Løvaas,
fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Ib Thomsen, og fra Kristelig
Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til Prop. 105 L
(2014–2015) om endringer i lov om stadnamn (tillatelse for grunneiere
til å fastsette skrivemåte av bruksnavn m.m.) som vil innebære at
bruksnavna blir en del av råderetten til grunneierne.
Komiteen vil understreke at bruksnavn
er viktige kulturminner og en del av den immaterielle kulturarven.
Videre poengterer komiteen at endringene gjelder
bruksnavn og ikke gårds- og stedsnavn.
Komiteen påpeker at Statens kartverk
fremdeles vil være formelt vedtaksorgan i sakene. Dersom grunneier
kan dokumentere at skrivemåten han ønsker, har vært i offentlig
bruk som bruksnavn, skal skrivemåten kunne vedtas uten videre, jf.
§ 6 nytt andre ledd. Komiteen merker seg at festeren
ikke omfattes av forslaget.
Komiteen legger også merke til
at i tillegg til endringene i stadnamnlova § 6 foreslås endringer
i §§ 1, 2, 3, 4, 5, 8 og 10. Dette er for å gjøre definisjoner,
språk og struktur enklere og mer forståelig og lovtekst mer presis. Komiteen merker
seg at endringene skal gjøre det enklere for brukerne å forstå hva
et stedsnavn etter loven er. Komiteen er tilfreds
med et enklere språk og presisering av lovteksten.
Komiteen merker seg de motforestillinger
fra høringene som er kommet fra navnefaglige miljøer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti mener at det fortsatt skal være
en offentlig oppgave å bestemme hvordan skrivemåten på bruksnavn skal
være i offentlig bruk.
Disse medlemmer slutter seg derfor
ikke til regjeringens forslag om endringer i lov om stadnamn, hva
gjelder rett til å fastsette skrivemåten av bruksnavn i § 6. Disse
medlemmer vil at grunneiers synspunkt bør tillegges særskilt
vekt, og at kommunenes synspunkter tas med når vedtak fattes.