Søk

Innhold

3. Nærings- og fiskeridepartementet (rammeområde 10)

3.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 10

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop. 1 S (2023–2024) for rammeområde 10.

90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 10

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S (2023-2024) Gul bok

Utgifter

Nærings- og fiskeridepartementet

917

Fiskeridirektoratet

1

Driftsutgifter

499 900 000

22

Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres

127 900 000

919

Diverse fiskeriformål

60

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

1 197 000 000

61

Tilskudd til kommunale ungdomsfiskeprosjekt

2 131 000

71

Tilskudd til velferdsstasjoner

2 659 000

73

Tilskudd til kompensasjon for CO2-avgift

346 800 000

74

Erstatninger, kan overføres

1 896 000

75

Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres

22 105 000

76

Tilskudd til fiskeriforskning, kan overføres

7 300 000

77

Tilskudd til kystrekeflåten

22 343 000

Sum utgifter rammeområde 10

2 230 034 000

Inntekter

Inntekter under departementene

3917

Fiskeridirektoratet

1

Diverse inntekter

1 253 000

5

Saksbehandlingsgebyr

40 049 000

86

Forvaltningssanksjoner

10 000 000

Sum inntekter rammeområde 10

51 302 000

Netto rammeområde 10

2 178 732 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2024 kan:

  • 1.

    overskride bevilgningen under

    mot tilsvarende merinntekter under

    kap. 917 post 1

    kap. 3917 post 1

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

  • 2. overskride bevilgningen under kap. 917 post 22 og kap. 919 post 76, slik at summen av overskridelser under kap. 917 post 22, kap. 919 post 76 og kap. 923 post 22 tilsvarer merinntekter under kap. 5574 post 74.

3.2 Rammevedtak rammeområde 10

Ved Stortingets vedtak av 4. desember 2023 er netto rammebeløp for rammeområde 10 satt til 2 178 732 000 kroner.

3.3 Generelle merknader

3.3.1 Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at fiskerinæringen er av stor betydning for norsk økonomi, og for verdiskaping, bosetting og arbeidsplasser langs hele kysten. Fisken tilhører det norske folk i fellesskap, og disse medlemmer ser det derfor som viktig at regjeringen vil sikre nasjonal råderett og kontroll over fiskeressursene og forvalte disse til det beste for dagens og fremtidige generasjoner. Disse medlemmer viser til at det for regjeringen står sentralt å ivareta de distriktspolitiske målsettingene i fiskerilovgivningen om arbeidsplasser og bosetting i kystsamfunn. Disse medlemmer viser til at regjeringen er i ferd med å ferdigstille en ny kvotemelding som skal gi forutsigbarhet for fiskerinæringen, og som sikrer bosetting, aktivitet og lønnsomhet langs kysten. Disse medlemmer viser til at regjeringen har god dialog med næringen og organisasjonene, noe som er viktig for å bidra til at meldingen blir både samlende og rettferdig.

Disse medlemmer viser til at havbruksnæringen er av stor betydning for norsk matproduksjon og verdiskaping, og viser til at regjeringen vil legge til rette for videre vekst i havbruksnæringen for å skape flere arbeidsplasser, mer bearbeiding, større verdiskaping og økte eksportinntekter. Disse medlemmer vektlegger at dette må skje på en forutsigbar, kontrollert og bærekraftig måte, og viser til at regjeringen blant annet vil videreutvikle trafikklyssystemet med flere miljøindikatorer.

Disse medlemmer ser det som viktig at mer av verdiskapingen fra havbruksnæringen skal bli igjen i lokalsamfunn langs kysten og komme fellesskapet til gode.

3.3.2 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre vil sikre gode og forutsigbare rammevilkår for sjømatnæringen. Disse medlemmer ønsker å legge til rette for at Norge skal øke bærekraftig produksjon av sjømat, bidra til å nå våre bærekraftsmål og etablere mange flere arbeidsplasser i havbruksnæringen.

Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs viktige prioriteringer for fiskeri- og havbruksnæringene. Sjømatnæringen er en av Norges viktigste kyst- og distriktsnæringer. Den er også blant de viktigste fremtidsnæringene våre og vil skape lønnsomme arbeidsplasser i alle deler av landet.

Disse medlemmer viser til at det er få næringer i Norge som vokser mer enn sjømatnæringen, og potensialet for ytterligere vekst er svært stort. Totalt eksporterte Norge 2,9 millioner tonn sjømat til en verdi av 151,4 mill. kroner i 2022, noe som er en økning på 30,7 mill. kroner, tilsvarende 25 pst., fra rekordåret 2021. Ifølge en ringvirkningsanalyse innhentet av FHF i 2022 var de totale sysselsettingseffektene av sjømatnæringens aktivitet på om lag 106 000 sysselsatte i 2021. Det ble samme år generert netto verdiskaping for 120 mrd. kroner i sjømatnæringen, noe som la grunnlag for samlede skatteeffekter på rundt 34 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til at som et resultat av behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) («kvotemeldingen») ba Stortinget regjeringen Solberg om å komme tilbake til Stortinget med en fiskal avgift på villfisk tilsvarende om lag 100 mill. kroner årlig.

Disse medlemmer viser til at grunnrenteskatt på havbruk ble vedtatt av Stortinget våren 2023. Høyre stemte mot grunnrenteskatten blant annet fordi den ikke har en innretning, utforming og et skattenivå som i tilstrekkelig grad vil sikre næringen utvikling og bærekraftig vekst i fremtiden.

Disse medlemmer mener at den vedtatte grunnrenteskatten ikke svarer på at en ny skatteordning må være forutsigbar, kunne stå seg over tid og gi gode rammevilkår for sjømatnæringene, herunder legge til rette for at næringene kan vokse og utvikle seg i tråd med tidligere vedtatt mål. Disse medlemmer viser også til, og ser med bekymring på, at grunnrenteskatten har ført til at kontrakter for titalls milliarder kroner har blitt nedskalert, lagt på is eller kansellert, videre at markedet for fastpriskontraktene nærmest har blitt borte, og at det har komme konkurser i næringa som har blitt forklart med grunnrenteskatten.

Disse medlemmer minner om at regjeringens forslag til grunnrenteskatt på havbruk var for dårlig utredet, og at det ikke var satt av tilstrekkelig tid til involvering, noe som har vært et viktig og nødvendig grunnlag ved større endringer av skattesystemet i Norge. Disse medlemmer peker videre på at det fremdeles er uavklarte sider ved den vedtatte grunnrenteskatten, f.eks. spørsmålet om normpris, noe som i seg selv er svært uheldig.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i 2020 la frem forslag om innføring av produksjonsavgift i havbruksnæringen kombinert med en videreføring av Havbruksfondet, som resulterte i et bredt forlik på Stortinget. Disse medlemmer viser til at Høyre i partiets alternative statsbudsjett har lagt til grunn en produksjonsavgift til staten på kr 2,7 pr. kg. i stedet for dagens modell. Dette er i samsvar med det Høyre tidligere har sagt om at havbruksnæringen kan bære en større skattekostnad enn tidligere, noe næringen under prosessen med grunnrenteskatten selv også har gitt uttrykk for.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg høsten 2021 sendte forslag om en ny miljøorientert konsesjonsordning på høring. Miljøteknologiordningen skulle komme i tillegg til den ordinære konsesjonsordningen, og var bygget på noen objektive miljøkriterier, hvor bekjemping av lakselus stod sentralt. Trass i gjentatte forsikringer om at regjeringen Støre ville iverksette miljøteknologiordningen, skjedde ingenting, og i april i år ble saken oversendt Havbruksutvalget til videre behandling.

Havbruksutvalget overleverte sin utredning, NOU 2023:23 Helhetlig forvaltning av akvakultur for bærekraftig verdiskaping, den 28. september 2023.

Av utredningen går det frem at utvalget ikke har foretatt en selvstendig vurdering av dette forslaget, men at intensjonen bak forslaget i stor grad overlapper utvalgets mandat og adresseres derfor av flere av utredningens vurderinger og forslag.

Disse medlemmer viser til at utvalget fremholder et prinsipp om teknologinøytralitet, og videre en generell holdning om at aktørene skal gis mulighet til å øke produksjonen ved å velge produksjonsteknologi med lavere miljøpåvirkning enn konvensjonell teknologi.

Sett i lys av at det nå har gått over tre år siden teknologiordningen ble sendt på høring av regjeringen Solberg, at Havbruksutvalget nå har fulgt opp intensjonen bak forslaget og har kommet med sine utredninger og forslag, fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig komme tilbake til Stortinget med forslag til en miljøteknologiordning og oppfølging av Havbruksutvalgets arbeid.»

Disse medlemmer viser til at åtte selskaper med produksjon i produksjonsområdene PO3 og PO4 på Vestlandet søkte i 2022 om å få produsere volumet de har tapt på nedtrekk som følge av rødt lys i Trafikklyssystemet, over i lukket eller semilukket produksjon. Nærings- og fiskeridepartementet avslo søknadene begrunnet med manglende hjemmel i lovverket. En lovendring som åpner for produksjon av nedtrekksvolum med teknologi som i liten grad påvirker lusepåslag på utvandrende villakssmolt, vil imidlertid være helt i tråd med formålet som Trafikklyssystemet skal ivareta. Med bakgrunn i dette, formål bak Teknologiordningen, og Havbruksutvalgets generelle tilråding om mulighet for økt produksjon ved produksjonsteknologi med lavere miljøpåvirkning, fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre de nødvendige enderingene i regelverket slik at volum som er tatt i nedtrekk som følge av rødt trafikklys, kan produseres med teknologi som i liten grad påvirker lusepåslag på utvandrende villakssmolt.»

3.3.3 Fremskrittspartiet

Disse medlemmer viser til at Norge er en verdensledende fiskerinasjon, der fiskerinæringen har vært en sentral næring over flere generasjoner. Disse medlemmer mener fiskeri og havbruk vil være svært viktige næringer i fremtiden, og at det derfor er avgjørende at sektoren har gode rammebetingelser med mindre regulering og statlig styring, slik at næringen kan vokse ytterligere. Disse medlemmer påpeker at fiskerinæringen er viktig for vekst og arbeidsplasser i distriktene, og at mange lokalsamfunns næringsliv er knyttet til fiskeri. Disse medlemmer påpeker at fiskerinæringen er en subsidiefri næring som står for stor eksport og verdiskapning.

Disse medlemmer mener grunnrenteskatten regjeringen Støre innførte på oppdrettsnæringen, bærer med seg store negative konsekvenser, både for distriktsarbeidsplasser og lokalsamfunn langs kysten der fiskeri spiller en nøkkelrolle i næringslivet. Den usikkerheten som fortsatt råder knyttet til håndheving av det nye skatteregimet, skaper ytterligere usikkerhet for næringen. Disse medlemmer merker seg at regjeringen, i skatte- og avgiftsproposisjonen til statsbudsjettet melder at de ikke vil gå videre med å utrede eller innføre grunnrentebeskatning på oppdrett til havs/offshore havbruk nå, men at dette kan bli aktuelt senere. Dette har skapt stor usikkerhet i næringen, og det fremstår som om staten ikke ønsker å være en medinvestor gjennom et grunnrenteskatteregime for denne næringen i oppstartsperioden, men holder døren åpen for å skattlegge bedriftene ekstra hardt den dagen de begynner å tjene penger. En slik politikk, basert på usikkerhet og lite forutsigbarhet, vil gjøre at Norge som hav- og havbruksnasjon ikke vil nå sitt potensial.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen knyttet til denne problemstillingen, hvor det foreslås at

«Stortinget ber regjeringen nedsette et hurtigarbeidende partssammensatt utvalg for å avklare fremtidig skatteregime for havbruk/akvakultur til havs, og at saken følges opp i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2024.»

3.3.4 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å påpeke at havbruk, og spesielt kystfisket, er en av hjørnesteinene i samfunnet vårt. Derfor trengs langt mer innsats på dette området for å sikre sysselsetting, verdiskaping og bærekraft over tid.

Dette medlem understreker at utgangspunktet for nasjonal forvaltning av havets ressurser er at havet skal bidra til mest mulig verdi for flest mulig, i et evighetsperspektiv. Havet eies i fellesskap, og nærhet til havets ressurser gir rett til å høste av det. Allemannseiet av havet er likevel stadig under press. Retten til å fiske samles på stadig færre hender. En felles ressurs og rett er blitt til en handelsvare. Dette medlem mener vår blå allmenning skal forvaltes på en bærekraftig måte, hvor verdiskaping kommer fellesskapet til gode. Dette prinsippet må selvsagt gjelde for både fiskeri og havbruk, men også øvrige næringer som bruker havet – enten det er skipsfart, petroleum, vindkraft, mineralutvinning på havbunnen, e.l. Ingen skal misbruke havet til egen vinning.

Dette medlem viser til at mål og virkelighet ikke alltid står nær hverandre. Kontrollen med fiskeressursene samles på stadig færre hender og stadig færre kystsamfunn. Havbruk er fortsatt langt unna å være bærekraftig, og langs kysten er det mange som opplever at gode fiskeområder er svekket etter havbrukets inntog. For at havbruket skal ha gode rammevilkår og inntjening er vi nødt til å satse på klimateknologi og bioøkonomi. Bionova er her et viktig satsingsområde. Dette medlem mener likevel at det trengs styrking, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor Bionova styrkes ytterligere på biomarin næring, slik at vi raskere og mer treffsikkert kan få på plass den omstillingen av havbruksnæringen som vi trenger.

Dette medlem mener havets fornybare ressurser er noe av det viktigste for Norge som nasjon. Sikring av disse ressursene må gis forrang i all forvaltning. Prinsippet om at de marine ressursene tilhører fellesskapet i Norge og skal komme kystsamfunnene til gode, må stå som hovedprinsippet i møte med bruk av havet.

Dette medlem har vært kritisk til den førende politikk for oppdrettsnæringen under de to foregående regjeringsperiodene. Driften av oppdrettsnæringen må skje på bærekraftig vis, uten å skade natur, og at verdiene som skapes, kommer lokalsamfunn og fellesskapet til gode, ikke bare noen få. Videre mener dette medlem at man må gå bort fra dagens system for oppdrettstillatelser, hvor den som kan betale mest, får nye tillatelser. Systemet må vris slik at tillatelser gis til anlegg som kan dokumentere at de er forurensningsfrie, hvor dyrevelferden er god og avfall, som slam, blir behandlet som en ressurs for oppdrettsnæringen og andre næringer. Dette medlem minner videre om at trafikklyssystemet fortsatt består av kun én indikator, nemlig lus, og gir ikke uttrykk for det systemet opprinnelig skulle levere på; bærekraften til næringen. Dette medlem mener derfor at trafikklyssystemet må endres til å inkludere også rømming og fiskehelse, og at det må gjennomgås for å sikre at det er miljømessig forsvarlig.

3.3.5 Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til havressursloven § 2, som slår fast at «dei viltlevande marine ressursane ligg til fellesskapet i Noreg». Ved riktig forvaltning vil fisken i havet sikre arbeid og bosetting langs kysten og mat til verden i et evighetsperspektiv.

Videre vil dette medlem vise til Riksrevisjonens undersøkelse av kvotesystemet i kyst- og havfisket, Dokument 3:6 (2019–2020), hvor det slås fast at fiskeripolitikken har ført til at etablerte fiskeripolitiske prinsipper er blitt utfordret ved at kvoter er konsentrert på færre hender, og gjennom at koblingen mellom fartøy og kvote er blitt redusert. Videre har fiskeripolitikken ført til at flere fiskeriavhengige samfunn har fått redusert fiskeriaktivitet, samt at endringene i den minste kystflåten har hatt negative konsekvenser for kystsamfunn. Dette medlem forventer at regjeringas kommende kvotemelding svarer ut kritikken fra Riksrevisjonen, og legger opp til mer verdiskapning langs kysten og en mer variert flåtestruktur.

Dette medlem viser til at Stortinget vedtok å innføre en grunnrenteskatt på havbruk våren 2023. Dette medlem viser til at oppdrettsnæringa er en av landets mest lønnsomme næringer, og at 47 av 400 milliardærer på Kapitals topp 400-liste i 2023 var fiskeoppdrettere, og mener at det var på høy tid at det ble innført en grunnrenteskatt på oppdrett. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått en endring i fordeling av grunnrenteskatten mellom kommuner og stat på 60/40 i kommunenes favør.

Videre vil dette medlem vise til Rødts alternative statsbudsjett for partiets fiskeripolitiske prioriteringer. I det alternative budsjettet ble det foreslått å støtte opp om en variert flåtestruktur gjennom en støtteordning for å bygge opp igjen flåtegruppen mellom 11 og 21 meter. Det ble videre foreslått en styrking av føringstilskuddet, samt et søkbart driftstilskudd for mindre fiskemottak utenfor sesong.

Dette medlem viser til at det i Rødts alternative statsbudsjett ble foreslått flere tiltak for velferd, sikkerhet og helse til sjøs, blant annet økte tilskudd til likestillingstiltak i fiskerinæringa, tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere, økt tilskudd til velferdsstasjoner og søkbart tilskudd for å dekke rapporteringskrav. Videre ble det foreslått en styrking av Fiskeridirektoratet for å styrke direktoratets mulighet til å drive fiskerioppsyn, samt bekjempe spøkelsesfiske.

3.3.6 Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Norge, med sin lange kyststripe og mer enn seks ganger så mye hav som land, rår over store fornybare ressurser. Dersom ressursene utnyttes optimalt, er det potensial for en verdiskaping som kan være større og mer varig enn oljeinntektene. Med gode og stabile rammevilkår kan sjømatnæringene sikre vekst og inntektsgrunnlag langs hele kysten. Dette medlem mener derfor det er viktig at skatte- og avgiftsnivået for næringen over tid er forutsigbart, og viser til at Venstre fikk gjennomslag for å redusere sats og forbedre innretningen på grunnrenteskatten på havbruk.

Dette medlem mener Norge, innenfor fiskeri, havbruk og marin bioteknologi, har et stort konkurransefortrinn ut fra naturgitte forutsetninger og en omfattende kompetanse utviklet gjennom generasjoner og gjennom målrettet forskning. Dette medlem vil utvikle en sjømatpolitikk som sikrer en konkurransedyktig og allsidig sjømatnæring. I takt med lavere aktivitet i petroleumssektoren er det ønskelig at andre maritime næringer videreutvikles og øker verdiskapningen.

Dette medlem mener det er en forutsetning at Norge gjennom en aktiv handelspolitikk får redusert sine handelshindringer, og at Norge får fri markedsadgang for sjømat til EU og de øvrige viktigste markedene. Norge mangler i dag frihandelsavtaler med mange av de største sjømatmarkedene globalt. En friere markedsadgang vil være essensielt for økt verdiskaping i hele verdikjeden for sjømat. Regelverket innenfor alle deler av sjømatsektoren må forenkles og ha som hovedmål å sørge for miljøvennlig, bærekraftig forvaltning og lokal verdiskaping.

Dette medlem viser samtidig til at økosystemene i havet og langs kysten står overfor utfordringer grunnet klimaendringer og forurensning. De høye ambisjonene for norske havnæringer fordrer dermed at kunnskapsinnhentingen om havets helse styrkes og effektiviseres, og at det gjennomføres tiltak både nasjonalt og globalt som sikrer en bærekraftig forvaltning av økosystemene til havs.

Dette medlem er av den oppfatning at den tradisjonelle fiskerinæringen skal reguleres gjennom kvotebestemmelser, slik at langtidsbeskatningen ikke er større enn det økologisk bærekraftige. Det må reageres strengt på overtredelser og andre former for juks med disse kvotene. Norge må i internasjonale forhandlinger være en pådriver for å få et mer bærekraftig fiske. Fastsetting av kvoter må så langt som mulig bygge på økosystemforvaltning, slik at beskatning av én art ikke truer langtidsutbytte fra andre arter. Internasjonale avtaler og effektiv kontroll må sikre den økologiske balansen i Barentshavet og Nordsjøen.

3.3.7 Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett. Havene og fjordene i Norge rommer rike økosystemer og unike naturressurser. De har vært kilde til mat, arbeidsplasser, aktiviteter og bosetting over hele landet i tusenvis av år. Miljøpartiet De Grønnes mål i fiskeripolitikken er å gi fremtidige generasjoner den samme muligheten til å høste av disse naturverdiene. Det en fiskeripolitikk som prioriterer bærekraftig fiskeri og havbruk høyere, og raskere klimaomstilling av fiskeflåten.

Dette medlem mener at CO2-kompensasjonsordningen til fiskeflåten bremser overgangen til lav- og nullutslippsfartøy. Videre er utbetalingene fra havbruksfondet et sterkt incentiv overfor kommunene til å sette av arealer til konvensjonelt havbruk i åpne merder, som fører til store miljøproblemer og mye lidelse. Dette medlem viser til Fiskehelserapporten 2022, som slår fast at 58 millioner laks døde i merdene i fjor – tilsvarende 16,1 pst. av all laksen. Med settefiskproduksjon døde totalt 92,3 millioner laks.

Dette medlem foreslår derfor å redusere CO2-kompensasjonen til fiskeflåten. Et beløp tilsvarende reduksjonen settes av i et fond for næringstransport. Videre foreslår dette medlem å omgjøre en del av produksjonsavgiften for fisk til en miljøavgift som premierer utslippsfrie anlegg med høy dyrevelferd.

Dette medlem vil trekke fram noen av Miljøpartiet De Grønnes hovedprioriteringer under rammeområde 10:

  • Redusere kompensasjonsordningen for økt CO2-avgift for fiskeflåten. Kompensasjonen til kystfiske- og kystrekeflåten reduseres mindre enn kompensasjonen til havfiskeflåten. Midlene skal brukes til et CO2-fond som blant annet skal gå til omstilling av fiskeflåten til lav- og nullutslippsfartøy.

  • Redusere utbetalingene fra havbruksfondet kraftig, for å stimulere kommunene til å kun gi konsesjoner til utslippsfrie anlegg med høy dyrevelferd ved fremtidige konsesjonstildelinger.

Dette medlem viser for øvrig til partiets alternative statsbudsjett, der det redegjøres for helheten i Miljøpartiet De Grønnes fiskeripolitikk.

3.3.8 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 10

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærforslag under rammeområde 10 presentert.

Tabellen viser regjeringens budsjettforslag i Prop. 1 S (2023–2024), Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartis forslag (budsjettforlik) på rammeområde 10 og de alternative statsbudsjettene til Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1 og 2

A, Sp og SV

H

FrP

SV

R

V

MDG

Utgifter (i tusen kroner)

917

Fiskeridirektoratet

1

Driftsutgifter

499 900

499 900(0)

499 900(0)

499 900(0)

499 900(0)

519 900(+20 000)

499 900(0)

499 900(0)

22

Fiskeriforskning og -overvåking

127 900

127 900(0)

127 900(0)

127 900(0)

127 900(0)

142 900(+15 000)

127 900(0)

127 900(0)

919

Diverse fiskeriformål

60

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

1 197 000

1 197 000(0)

1 197 000(0)

1 197 000(0)

1 197 000(0)

1 197 000(0)

1 197 000(0)

197 000(-1 000 000)

71

Tilskudd til velferdsstasjoner

2 659

2 659(0)

2 659(0)

2 659(0)

2 659(0)

4 659(+2 000)

2 659(0)

2 659(0)

72

Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere

0

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

16 000(+16 000)

0(0)

0(0)

73

Tilskudd til kompensasjon for CO2-avgift

346 800

346 800(0)

346 800(0)

449 500(+102 700)

346 800(0)

251 800(-95 000)

346 800(0)

255 641(-91 159)

75

Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene

22 105

22 105(0)

22 105(0)

22 105(0)

32 105(+10 000)

112 105(+90 000)

25 605(+3 500)

22 105(0)

Sum utgifter

2 230 034

2 230 034(0)

2 230 034(0)

2 332 734(+102 700)

2 240 034(+10 000)

2 278 034(+48 000)

2 233 534(+3 500)

1 138 875(-1 091 159)

Inntekter (i tusen kroner)

Sum inntekter

51 302

51 302(0)

51 302(0)

51 302(0)

51 302(0)

51 302(0)

51 302(0)

51 302(0)

Sum netto

2 178 732

2 178 732(0)

2 178 732(0)

2 281 432(+102 700)

2 188 732(+10 000)

2 226 732(+48 000)

2 182 232(+3 500)

1 087 573(-1 091 159)

3.4 Komiteens merknader til de enkelte poster under rammeområde 10

Komiteen viser til behandlingen av Innst. 2 S (2023–2024) 4. desember 2023.

Det vises videre til partienes merknader i denne innstillingen.

3.4.1 Kap. 917 Fiskeridirektoratet

Komiteen viser til at Fiskeridirektoratet er det sentrale rådgivende og utøvende forvaltningsorganet for fiskeri- og havbruksnæringen. Hovedmålet til etaten er å fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet, gjennom bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine ressurser og marint miljø. Komiteen viser videre til den viktige oppgaven direktoratet har med å regulere og kontrollere fiske og fangst, for å sikre langsiktig balanse mellom høsting og beskyttelse av ressursene. Komiteen viser til at Fiskeridirektoratet også har en sentral rolle i oppfølging av rammevilkår for havbruksnæringen, herunder ansvar for å følge opp at kravene som blir satt, følges opp.

Komiteen er kjent med at Fiskeridirektoratet fikk ny organisasjonsmodell 1. november 2022, da de gikk fra en struktur med fem regioner og et hovedkontor til to landsdekkende divisjoner, forvaltningsdivisjonen og kontroll- og tilsynsdivisjonen. Hovedkontoret med fiskeridirektør og assisterende fiskeridirektør ligger fortsatt i Bergen, mens divisjonsdirektørene har arbeidssted i Tromsø og Bodø.

Komiteen merker seg at direktoratets kjerneoppgaver innenfor fiskeriforvaltning, havbruksforvaltning og marin arealforvaltning alltid vil være første prioritet også i året som kommer.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 3.3.8. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 10, jf. pkt. 3.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 10.

Komiteens medlem fra Rødt mener at det er behov for å styrke Fiskeridirektoratets økonomiske rammer. Direktoratet trenger mer ressurser til å utøve tilstrekkelig kontroll av landing av fisk og på havet.

Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor Fiskeridirektoratet under post 1 ble foreslått styrket med 20 mill. kroner.

Post 22 Fiskeriforskning og -overvåkning, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 3.3.8. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 10, jf. pkt. 3.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 10.

3.4.2 Kap. 3917 Fiskeridirektoratet

Post 1 Diverse inntekter

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 3.3.8. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 10, jf. pkt. 3.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 10.

Post 5 Saksbehandlingsgebyr

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 3.3.8. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 10, jf. pkt. 3.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 10.

Post 86 Forvaltningssanksjoner

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 3.3.8. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 10, jf. pkt. 3.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 10.

3.4.3 Kap. 919 Diverse fiskeriformål

Post 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

Komiteens merknader

Komiteen viser til at posten gjelder kommunenes og fylkeskommunenes andel av vederlag for tildelte oppdrettstillatelser, samt provenyet fra produksjonsavgiften.

Formålet med tilskuddet er at kommuner som stiller areal til disposisjon for havbruksnæringen, skal sikres lokale ringvirkninger fra aktiviteten.

Komiteen viser videre til at Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 besluttet å innføre en produksjonsavgift på laks, ørret og regnbueørret. Ved behandlingen av Prop 78 LS (2022–2023) Grunnrenteskatt på havbruk ba Stortinget regjeringen sikre at Havbruksfondet tilføres midler som om produksjonsavgiften ble økt fra 56 øre til 90 øre fra 1. januar 2023, noe som anslås å gi et proveny på om lag 1 200 mill. kroner påløpt i 2023. Komiteen merker seg at det foreslås at 3 mill. kroner av avgiften skal finansiere Fiskeridirektoratets kostnader knyttet til forvaltning av ordningen.

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 3.3.8. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 10, jf. pkt. 3.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 10.

Komiteens medlem fra Rødt viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å øke kommunenes andel av inntektene fra grunnrenteskatten på havbruk fra 50 til 60 pst. Dette forslaget ville gitt kommunene 500 mill. kroner høyere inntekter i 2025.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Prop. 1 LS (2023–2024), kap. 716 Avgift på produksjon av fisk, og følgende avsnitt:

«Avgiftsinntektene og utgiftene som bevilges til Havbruksfondet, er både formelt og budsjetteknisk adskilte. Verken Havbruksfondet eller vertskommuner og -fylker som mottar overføringene, har noe rettskrav på overføringen. Overføringen vil hvert år bero på Stortingets bevilgningsvedtak og de beløp som stilles til disposisjon gjennom tildeling til Fiskeridirektoratet/Havbruksfondet. Stortinget står dermed fritt til å bevilge både høyere og lavere beløp enn det som måtte følge av de bokførte avgiftsinntektene.»

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at havbruksnæringen, Norges nest største eksportnæring, har betydelige problemer med lus, rømming og forurensning. Havbruksnæringen er i dag blant hovedårsakene til at villlaksen har havnet på rødlista. Videre fastslår Fiskehelserapporten 2022 at 58 millioner laks døde i merdene i fjor. Det gir en dødelighet på 16,1 pst, som er vesentlig høyere enn for husdyr på land.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at det ikke stilles noen spesifikke krav til å begrense lus, rømming eller dødelighet for utbetalinger fra havbruksfondet. Kommuner som forsøker å stille betingelser knyttet til miljø eller dyrevelferd for å sette av areal til oppdrett, vil risikere reduserte inntekter fordi havbruksselskaper kan velge å etablere seg i en kommune som stiller færre krav. Dermed fungerer havbruksfondet som et incentiv overfor kommunene til betingelsesløst å sette av mest mulig areal til fiskeoppdrett.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det på bakgrunnen redegjort for over ble foreslått å redusere bevilgningen over kap. 919 post 60 med 1 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 61 Tilskudd til kommunale ungdomsfiskeprosjekt

Komiteens merknader

Komiteen viser til at ordningen skal gi støtte til konkrete kommunale tiltak som tilrettelegger for at ungdom kan få erfaring fra fiskeriyrket, og merker seg at det foreslås å bevilge 2,1 mill. kroner til ordningen i 2024.

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 3.3.8. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 10, jf. pkt. 3.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 10.

Post 71 Tilskudd til velferdsstasjoner

Komiteens merknader

Komiteen viser til at midlene på posten brukes til å delfinansiere velferdsstasjoner for fiskere drevet av Norges Fiskarlag og Den indre Sjømannsmisjonen, og at det foreslås å bevilge 2,7 mill. kroner i 2024, fordelt på 1,462 mill. kroner til Norges Fiskarlag og 1,197 mill. kroner til Den Indre Sjømannsmisjonen.

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 3.3.8. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 10, jf. pkt. 3.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 10.

Komiteens medlem fra Rødt viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble satt av ytterligere 2 mill. kroner i tilskudd til velferdsstasjoner under kap. 919 post 71 sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 73 Tilskudd til kompensasjon for CO2-avgift

Komiteens merknader

Komiteen viser til at det er opprettet en midlertidig kompensasjonsordning for tilskudd til kompensasjon for CO2-avgift, som skal bidra til å lette omstillingen av fiskeflåten. Komiteen merker seg at utviklingen i drivstoffprisene har medført utfordringer for fiskeflåten og medvirket til at ordningen som var ment å skulle trappes ned over år, er blitt videreført. Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å videreføre kompensasjonsordningen for fiskerinæringen med 346,5 mill. kroner i 2024.

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 3.3.8. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 10, jf. pkt. 3.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 10.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Solberg innførte full CO2-avgift for fiskeflåten fra 1. januar 2020. For å lette omstillingen for flåten ble det ved forskrift av 17. desember 2020 fastsatt et midlertidig tilskudd som kompensasjon for CO2-avgift til fartøy som driver fiske og fangst i nære farvann, med virkning fra 1. januar 2020.

Disse medlemmer viser til at kompensasjonsordningen som ble etablert for fiskeflåten, var på nivå med inntektene fra avgiften, med plan om gradvis nedtrapping. Ordningen innebærer at det etableres gode incentiver til å drive mer klimavennlig. Intensjonen var at ordningen skulle trappes ned lineært over fem år. For 2021 skulle kompensasjonsordningen refundere 255 mill. kroner til flåten i løpet av våren. Ved en lineær nedtrapping skulle rammen reduseres med 51 mill. kroner årlig fram til full avvikling i 2025.

Disse medlemmer mener en slik ordning fremdeles er viktig, og viser til at for å høste erfaringer med den gjeldende kompensasjonsordningen for fiskeflåten ville det vært fornuftig med en delvis utsettelse av nedtrappingen.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at regjeringen har målsetting om å redusere klimagassutslippene i hele økonomien med 55 pst. innen 2030. Videre vil dette medlem vise til at trålflåten står for svært store CO2-utslipp per tonn fanget fisk. Tall fra 2021 viser at konvensjonell kystflåtes CO2-avtrykk er på 409 kg gram CO2-ekvivalenter per tonn fangst, mens torsketrålernes avtrykk er på 1 302 kg per tonn fangst.

Fiskeridirektoratets tall fra 2022 viser en besparelse på om lag 95 mill. kroner ved å fjerne torsketrålere fra kompensasjonsordningen for CO2-avgiften.

Dette medlem mener at det er prinsipielt feil at den mest utslippsintensive fangsten skal subsidieres mest gjennom ordningen for kompensasjon for CO2-avgift.

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått at trålflåten holdes utenfor kompensasjonsordningen for CO2-avgift, og videre at post 73 under kap. 919 reduseres med 95 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringens mål er å redusere klimagassutslippene i hele økonomien med 55 pst. innen 2030 sammenlignet med 1990, og at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050. Et slikt mål krever omstilling i alle sektorer. I perioden 1990–2022 har imidlertid utslippene fra fiskeflåten økt med 16 pst.

Dette medlem viser til at poenget med en gradvis økende CO2-avgift er å stimulere til reduserte klimagassutslipp gjennom omstilling til lav- og nullutslippsløsninger. Et tilskudd som direkte kompenserer for CO2-avgiftsøkningen, slik CO2-kompensasjonsordningen for fiskeflåten gjør, fjerner effektivt det viktigste incentivet for omstilling av fiskeflåten til lav- og nullutslippsløsninger.

Dette medlem merker seg at Fiskebåt og Norges Fiskarlag i sine høringsinnspill etterlyser økte bevilgninger til CO2-kompensasjonsordningen, blant annet fordi det i dag ikke fins utslippsfrie alternativer. Dette medlem mener en bedre løsning enn en kompensasjonsordning som direkte motvirker hensikten med CO2-avgiften, vil være å etablere et CO2-fond for fiskefartøy som skal bidra til å finansiere omstillingen.

Dette medlem viser på denne bakgrunn til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å redusere bevilgningen over kap. 919 post 73 med 91,2 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag, med mål om videre utfasing. Det foreslås å sette av et tilsvarende beløp i et CO2-fond for fiskeflåten.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for en gradvis utfasing av CO2-kompensasjon til fiskeflåten, med mål om full utfasing senest i 2030.»

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om å opprette et CO2-fond for fiskeflåten.»

Post 74 Erstatninger, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 3.3.8. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 10, jf. pkt. 3.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 10.

Post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen merker seg at posten foreslås å dekke utgifter til ordninger som skal bidra til utvikling og økt lønnsomhet for fiskeri – og fangstnæringen, samt til utstedelse av fangstsertifikat. Komiteen merker seg at det i 2024 tas sikte på å finansiere føringstilskudd, Catch Certificate, tilskudd til selfangst og mottak av selprodukter og ordningen med garantilott for fiskere, og at andre mindre ordninger også kan være aktuelle.

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 3.3.8. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 10, jf. pkt. 3.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 10.

Komiteen mener at føringstilskuddet er et viktig tiltak for å utnytte fiskeressursene på en effektiv måte og for å legge til rette for en geografisk spredt fiskerinæring.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen har varslet at ny kvotemelding vil bli lagt frem for Stortinget i løpet av 2023. Disse medlemmer viser til at en vesentlig del av den kommende kvotemeldinga vil måtte handle om fordeling av utgåtte strukturkvoter og strukturgevinst.

Videre vil disse medlemmer vise til Riksrevisjonens undersøkelse av kvotesystemet i kyst- og havfisket, Dokument 3:6 (2019–2020), hvor det slås fast at kvotepolitikken har ført til at etablerte fiskeripolitiske prinsipper er blitt utfordret ved at kvoter har blitt konsentrert på færre hender, og gjennom at koblingen mellom fartøy og kvote er blitt redusert. Videre har fiskeripolitikken ført til at flere fiskeriavhengige samfunn har fått redusert fiskeriaktivitet, samt at endringene i den minste kystflåten har hatt negative konsekvenser for kystsamfunn.

Disse medlemmer mener at fiskeripolitikken må endres for å reversere disse uheldige konsekvensene. En naturlig del av dette vil være at strukturkvotene og strukturgevinst går tilbake til kystflåten. Disse medlemmer viser til at en følge av fiskeripolitikken har vært at kystflåten mellom 15 og 21 meter er blitt redusert til å utgjøre under 10 pst. av fartøy i lukket gruppe. Tilbakeføring av kvoter vil måtte møtes med ordninger for å bygge opp denne fartøygruppen.

Disse medlemmer viser til at en godt utbygd mottaksstruktur er vesentlig for bosetting, for lokale ringvirkninger og verdiskaping i fiskeriavhengige samfunn.

Komiteens medlem fra Rødt viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble satt av 40 mill. kroner over kap. 919 post 75 til en støtteordning for å bygge opp igjen kystflåten. En slik ordning kan gjerne ha form som en kondemneringsordning.

Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å øke føringstilskuddet under post 75 med 10 mill. kroner sammenliknet med regjeringens forslag. Videre foreslår Rødt i partiets alternative statsbudsjett å opprette en ordning for driftstilskudd for mindre fiskemottak i perioder med lav omsetning under post 75 på 30 mill. kroner. Videre viser dette medlem til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å opprette et søkbart tilskudd på 10 mill. kroner for dekning av kostnader for nye rapporteringskrav i fiskeriene. Nye rapporteringskrav har ført til et vesentlig investeringsbehov hos flere fiskere. Særlig for eldre fiskere kan det fremstå som en unødvendig stor belastning få år før pensjonsalder. Et tilskudd som dette kan føre til at flere fiskere blir i næringa lenger.

Videre mener dette medlem at sikkerhetsopplæring for fiskere både er et viktig rekrutterings- og helse-, miljø- og sikkerhetstiltak i fiskerinæringa. Videre vil dette medlem vise til departementets svar på budsjettspørsmål 426 fra Rødt, hvor det opplyses at å gjøre sikkerhetsopplæringen gratis vil koste 16 mill. kroner.

Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble satt av 16 mill. kroner til et tilskudd for gratis sikkerhetsopplæring for fiskere.

Komiteens medlem fra Venstre viser til partiets alternative statsbudsjett for 2024, hvor det foreslås å øke føringstilskuddet med 5 mill. kroner, og kutte 1,5 mill. kroner til selfangst.

Post 76 Tilskudd til fiskeriforskning, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 3.3.8. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 10, jf. pkt. 3.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 10.

Post 77 Tilskudd til kystrekeflåten

Komiteens merknader

Komiteen er kjent med at de økte drivstoffprisene har ført til en spesielt vanskelig situasjon for kystrekeflåten. Komiteen merker seg at regjeringen på denne bakgrunn foreslår å videreføre den midlertidige tilskuddsordningen for kystrekeflåten, med en bevilgning på 22,3 mill. kroner.

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 3.3.8. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 10, jf. pkt. 3.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 10.

Forrige kapittel
Neste kapittel