Statsråd Monica Mæland: Takk for invitasjonen til å komme hit og orientere om regjeringens foreløpige interesseanalyse og Norges handelspolitiske forhold til Storbritannia. Analysen er et samarbeid mellom Utenriksdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, og vi mottok også bidrag fra Landbruks- og matdepartementet, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet.

Formålet med denne analysen var å kartlegge hvilke deler av dagens tette handelsmessige relasjoner som det er ønskelig å videreføre med Storbritannia i framtiden. For Norge er det på det nåværende tidspunkt for tidlig å ta stilling til framtidige avtalemodeller, inkludert et eventuelt EFTA-samarbeid. Spørsmålet kan vanskelig analyseres før en har nærmere kjennskap til og kunnskap om reguleringen av forholdet mellom EU og Storbritannia, og Storbritannias tilgang til det indre marked i framtiden.

Først noen ord om det økonomiske forholdet mellom Norge og Storbritannia. Storbritannia er en av Norges viktigste handelspartnere. Handelen med varer forløp seg til 208 mrd. kr i 2015. Storbritannia er det klart viktigste enkeltmarkedet for norsk tjenesteeksport og det viktigste utenlandske enkeltmarkedet for norsk skipsfartsnæring. Tjenestehandel utgjorde 94 mrd. kr i 2015, hvorav norsk eksport var på 46 mrd. kr. Storbritannia er det syvende viktigste landet for norske direkteinvesteringer i utlandet og er den nest største utenlandske investoren i Norge. Statens pensjonsfond utland, SPU, har betydelige investeringer i Storbritannia – 772 mrd. kr ved utgangen av 2015 – og Norges Bank har sitt største forvaltningskontor utenfor Norden i London. Om lag en fjerdedel av SPUs eiendomsportefølje er investert i Storbritannia.

Fram til Storbritannia er utmeldt av EU gjelder EØS-avtalen mellom Norge og Storbritannia. Når Storbritannia går ut av EU, vil EØS-avtalen i utgangspunktet ikke lenger være grunnlaget for handel mellom Norge og Storbritannia. I fravær av nye avtaler vil de fire friheter – fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer – opphøre. Norsk næringsliv kan risikere å møte nye toll- og andre handelshindre, tilsvarende EUs nåværende ytre handelspolitikk. Nye krav til dokumentasjon, kontroll av varer og begrensninger for personbevegelser kan bli innført. Dette må vi unngå, og derfor blir det viktig å få nye avtaler på plass.

Som jeg sa innledningsvis, er det for tidlig å ta stilling til hvilke typer avtaler vi må arbeide for å få på plass med Storbritannia i framtiden. Det som er klart, er imidlertid følgende: Omfanget av vår handel, men også mer dyptgripende økonomisk integrasjon med Storbritannia tilsier at en framtidig avtale må være langt mer omfattende enn det som følger av WTO eller en tradisjonell handelsavtale. Norsk næringsliv er best tjent med at det opprettholdes et like tett handelspolitisk samarbeid med Storbritannia og like god adgang til det britiske markedet som i dag. Samtidig – og det er viktig – må EØS-avtalen og øvrige avtaler Norge har med EU, ivaretas.

I vår analyse har vi kommet fram til hva vi ønsker i vårt framtidige handelspolitiske samarbeid med Storbritannia. Noen eksempler på det er: Det er i Norges interesse å videreføre tollfrihet for industrivarer. Vi ønsker i tillegg å få bedre markedsadgang for sjømat som ikke har tollfrihet i dag. Vi ønsker å videreføre dagens adgang for tjenesteyting på det britiske markedet, sammen med etableringsrett og fri personbevegelse. Det er helt klart at vi ikke er tjent med at det etableres nye handelshindre som økt kontroll av varer og nye dokumentasjonskrav. Derfor ønsker vi at eksisterende ordninger som sikrer fri bevegelse av varer gjennom gjensidig godkjenning og harmoniserte produktkrav, opprettholdes. Det samme gjelder handel med matvarer. Det blir viktig å sikre en videreføring av de eksisterende rettighetene i EØS-avtalen, slik at tilgangen til Storbritannias marked videreføres uten nye krav og grensekontroll. Det felles markedet for offentlige innkjøp som sikrer at norske leverandører har like rettigheter som britiske leverandører, bør også videreføres. Dagens felles regelverk for konkurranse og statsstøtte gir næringslivet forutsigbarhet, og det er i norsk interesse at dette videreføres.

Med andre ord har vi konkludert med at vi ønsker å ha et like tett handelspolitisk samarbeid med Storbritannia i framtiden som det vi har i dag.

Dette synes å være et felles mål og i møter jeg har hatt med kolleger i det britiske handelsdepartementet, fremmes dette synet. Jeg må imidlertid være tydelig på at forhandlinger mellom Storbritannia og EU om overgangsordninger og framtidige avtaleforhold vil legge føringer for hva som kan oppnås i det framtidige bilaterale forholdet mellom Norge og Storbritannia. Vi vet f.eks. ikke om og i hvilken grad Storbritannia vil være knyttet til EUs indre marked i framtiden. Trekker Storbritannia seg ut av det indre marked, blir det vanskelig å oppnå like gode vilkår som vi har i dag gjennom EØS-avtalen. Det er således i Norges interesse at Storbritannia forblir så nært som mulig knyttet til det indre marked etter brexit.

På bakgrunn av konklusjonene fra interesseanalysen vil regjeringen derfor legge følgende hovedbudskap til grunn for vår kontakt med Europakommisjonen og Storbritannia: Norges interesse er å opprettholde et like tett handelspolitisk samarbeid med Storbritannia og like god adgang til det britiske markedet som i dag, samtidig som EØS-avtalen og øvrige avtaler Norge har med EU, ivaretas. Norge ønsker muligheten til å bli inkludert i felles løsninger, både permanente og overgangsordninger mellom EU og Storbritannia på områder som berører det indre marked. Norge er på grunn av sin tette integrasjon i EUs indre marked gjennom EØS-avtalen ikke en regulær tredjepart og har en berettiget forventning om å involveres i de forhandlinger som berører det indre marked. Norge er forberedt på å innlede en dialog med både EU og Storbritannia om framtidige avtaler og eventuelle overgangsordninger når tiden for det er inne.

La meg avslutningsvis si et par ord om EFTA-samarbeidet. Brexit var et relativt hett tema under EFTAs ministermøte forrige uke. Det framtidige forholdet til Storbritannia er åpenbart viktig for EFTA-landene, selv om EFTA-landene har ulik tilknytning til EU, hvor tre av dem har det gjennom EØS-avtalen, mens Sveits har det gjennom over 100 handelsavtaler.

Vi er i EFTA-familien enige om å holde hverandre orientert om utviklingen, og vi er også enige om å konsultere hverandre i EFTAs råd om bilateral kontakt med britene. Dersom et EØS- eller EFTA-medlemskap viser seg å være aktuelt for britene, vil vi fra norsk side innta en åpen holdning til det.

Det var det jeg hadde å redegjøre for.

Svein Roald Hansen (A): Takk for orienteringen.

Jeg tror vi kan dele ambisjonene om så å si å videreføre innholdet i EØS-avtalen med Storbritannia gjennom en ny avtale. Jeg vil jo tro at den avtalen som vi kan oppnå, vil være ganske identisk med den som de forhandler mellom EU og Storbritannia, slik at hele det indre marked har en lik avtale med Storbritannia. Jeg oppfatter signalene om vårt ønske om å være tett på og delta i forhandlingene med EU-siden som veldig positivt. Det har jeg tatt til orde for lenge, og jeg føler at nå er vi snart i rommet. Det er bra!

Jeg har to spørsmål. Det ene er at ifølge mediene har statsministeren i Storbritannia vært i Tyskland og forsøkt å få en forhåndsenighet om at briter i europeiske land skal beholde rettighetene som EU-borgere, og omvendt at polakker og andre i Storbritannia skal ha det samme. Har dette blitt reist i samtalene som har vært mellom dere og britiske statsråder?

Det andre er spekulasjoner i britisk presse om at Storbritannia kan gå ut av EU, men kan forbli i EØS. Hva er regjeringens syn på en sånn teoretisk mulighet, at man ikke utløser artikkel 127 og melder seg ut av EØS, men henger igjen, så å si? Eller er regjeringens syn at man ikke kan være i EØS-pilaren uten å være medlem av EFTA?

Liv Signe Navarsete (Sp): Takk for orienteringa. Det er vel litt ulikt syn på om me skal vere inne i det rommet som Svein Roald Hansen har drøymt om i mange år at me skal vere, men at me skal ha tett dialog er viktig.

På det førre ministermøtet kom det opp forslag om at Noreg i samarbeid med dei andre EFTA-landa skulle vere meir framoverlent og sende brev til Storbritannia. Kom det opp nokre forslag på det siste ministermøtet frå enkeltland knytt til korleis ein bør tilnærme seg utover det som ministeren nemnde i sin korte orientering frå det siste ministermøtet?

Heikki Eidsvoll Holmås (SV): Jeg har to spørsmål. Det ene er om en refleksjon rundt det Svein Roald Hansen sier. Jeg vil gjerne be om deres vurdering, men det er vel lite trolig at Storbritannia vil ønske en avtale som gir permanent fri flyt av arbeidskraft inn og ut av Storbritannia og øvrige EU-land og det å ha som utgangspunkt for Norge at vi skal ha akkurat den samme avtalen med Storbritannia som det EU får med Storbritannia. Akkurat det punktet høres litt rart ut. Jeg oppfatter næringsministeren dit hen at man har et ønske om å opprettholde fri bevegelse av arbeidskraft mellom Storbritannia og Norge. Nå nikker næringsministeren, men det hadde vært all right om hun reflekterte litt rundt det.

Det andre gjelder fisk: Fisk er på en måte en offensiv interesse fra vår side. Vi vil jo gjerne eksportere fisk til Storbritannia, det er ikke noe rart. En del av den fisken vi konkurrerer med, kommer fra Storbritannia, så det er vel ikke åpenbart at de er mest interessert i den. Men for å komme med et spørsmål: Hvilke andre forventede problematiske offensive interesser ser vi fra britisk side som vi fra vår side vil være skeptisk til å åpne for import av? Hva er signalisert så langt, og hva forventer dere?

Statsråd Monica Mæland: Takk for det, leder.

Når det gjelder den britiske statsministerens besøk i Tyskland og forsøket på å forhåndsavtale noe, har ikke det stått på dagsordenen i mine møter med britiske myndigheter. Jeg har møtt handelsminister Liam Fox og Lord Price, som var i Norge, som har ansvar for internasjonal handel. I de samtalene har dette ikke stått på dagsordenen. Det som har stått på dagsordenen, er vårt ønske om en tett dialog, og vi har nå blitt enige om å opprette en dialog på embetsnivå for å klargjøre hva som er avtalegrunnlaget vårt, og hvilke samarbeid vi har i dag – mer enn, i og for seg, framtiden. Så det har ikke stått på dagsordenen.

Når det gjelder britenes eventuelle ønske om å bli i EØS, var Fox veldig tydelig på at de ikke så for seg noen EØS-løsning eller noen EFTA-løsning. Han var veldig avvisende til det da jeg møtte ham i september. Han var veldig tydelig på at det de så for seg, var en britisk løsning, altså noe vi ikke har sett før. Så det var det de ga uttrykk for at de ville jobbe for. Lord Price, som var her for to uker siden, var litt mer uklar kanskje særlig på det midlertidige avtaleverket mellom Norge og Storbritannia. Men det tror jeg var mer slik at de nå er i tenkeboksen. Vi spekulerer ikke i dette. Vi har ikke tatt stilling til det, vi har ikke diskutert det, vi spekulerer ikke i hva de ønsker. Vi forholder oss til det de bringer oss av informasjon, og tar stilling til det når det er nødvendig. Men, som sagt, vår holdning til dette er at vi ønsker en like tett samhandel og et like tett forhold til Storbritannia som vi har, og så vet vi ikke om det er mulig å få det til. Det vil tiden vise.

Når det gjelder Navarsetes spørsmål om EFTA-landene, er det riktig at det på møtet to dager etter brexit-avstemningen i Storbritannia var ett land som ivret for å sende et brev. Det ivret ikke vi øvrige for, rett og slett fordi vi på det tidspunktet ikke visste noe om hvordan Storbritannia eller EU ville gå videre i prosessen. Det vet vi fortsatt ikke. Så vår holdning er at vi fortsatt ikke spekulerer i hvordan partene har tenkt å manøvrere seg gjennom prosessen. Det vi er opptatt av, er å holde hverandre informert, og også konsultere hverandre hvis det er behov for det.

Jeg redegjorde f.eks. for de møtene, og innholdet i de møtene, vi hadde hatt med britene. Det var nok en debatt om hvordan EFTA skulle jobbe videre, rent praktisk, men vi endte med å informere og konsultere hverandre. Dette kommer også til å være på dagsordenen i møtene i EFTA. På de faste administrative møtene i EFTA kommer brexit til å stå på dagsordenen. Vi er enige om å ha en veldig stor aktivitet med hensyn til dette spørsmålet fordi det er viktig for alle EFTA-landene.

Når det gjelder Eidsvoll Holmås’ spørsmål om mulighetene for fortsatt fri flyt av arbeidskraft, var Fox veldig tydelig på at en EØS-avtale for britene ikke var aktuell, nettopp fordi fri flyt av arbeidskraft var en del av det. Han var også tydelig på å tolke brexit-avstemningen dit hen at det var fri flyt av arbeidskraft som var et av motivene for brexit. Så det ønsket han å levere på. Både han og Lord Price ga samtidig uttrykk for et ønske om et veldig godt samarbeid med de nordiske landene. Men det blir ren spekulasjon om de vil ha et annet forhold til de nordiske landene i dette spørsmålet enn til andre land. Det tror jeg blir ganske komplisert. Så igjen: Vi spekulerer ikke i dette. Representanten ba om min refleksjon, og det må eventuelt være at Europa er forskjellig. Men det har jeg ikke noe grunnlag for å mene noe om.

Når det gjelder fisk: Ja, vi ønsker selvfølgelig å få tilgang til det britiske markedet. «Fish and chips» er selvfølgelig aller best med norsk fisk. Når det gjelder offensive og defensive interesser, er det tradisjonelt slik at vi har offensive og vi har defensive interesser. Det har ikke endret seg. Storbritannia er et stort jordbruksland, og det er klart at det vil være vanskelig hvis de interessene skulle fremmes i eventuelle forhandlinger fra vår side.