Europautvalget - Møte i Europautvalget onsdag den 30. november 2016 kl. 8:30

Dato: 30.11.2016

Sak nr. 3

EØS- og EU-minister Vik Aspaker vil etter planen redegjøre for følgende: – EØS-rådsmøte Orientering om møtet 15. november – EUs personvernforordning Orientering om pågående prosesser – EUs utsendingsdirektiv Orientering om status for forslaget om endringer – Den europeiske plattformen for samarbeid mot svart arbeid Orientering om plattformen som nå formelt tas inn i EØS-avtalen

Talere

Statsråd Elisabeth Vik Aspaker: Som jeg sa i Europautvalget sist, arbeider regjeringen systematisk for å synliggjøre EØS-dimensjonen ved brexit og fremme våre interesser i den sammenheng. Dette gjøres i fellesskap med våre EFTA-partnere i EØS og direkte overfor EUs institusjoner og medlemsland.

Jeg møtte nylig Michel Barnier, som er EU-kommisjonens sjefsforhandler. Han var klar på at det også er i EUs interesse å ha tett dialog med EØS-/EFTA-landene under forhandlingene for å få til løsninger som også passer inn i en EØS-ramme.

Etter invitasjon fra meg har Barnier takket ja til å komme til Norge over jul, og han skal møte bl.a. statsministeren. Vi vil da få rikelig anledning til å diskutere brexit videre.

Den fjerde forhandlingsrunden om artikkel 19 fant sted her i Oslo 22. november. Partene gjennomgikk i møtet den seneste utviklingen i handelen med landbruksprodukter mellom partene. Denne viser en fortsatt jevn økning i vår import fra EU til og med oktober i år. Også norsk eksport av landbruksprodukter til EU øker, men fra et betydelig lavere utgangspunkt. Osteimporten fra EU økte med 7 pst. fram til oktober i år sammenlignet med tilsvarende periode i fjor.

Partene gjennomgikk på møtet sine respektive posisjoner. Det er fortsatt avstand mellom partene, og jeg kan ikke gå ytterligere inn i substansen av dette av hensyn til forhandlingene. Partene er enige om å møtes til nye forhandlinger tidlig neste år. Dato for dette er imidlertid ikke fastsatt.

Det er fortsatt for tidlig å si når vi vil kunne sluttføre avtalen. En ferdig avtale vil, som jeg har sagt tidligere, blir forelagt Stortinget, og jeg vil holde Stortinget informert om framdriften i forhandlingene.

Høstens EØS-rådsmøte ble avholdt 15. november, og under møtet understreket jeg betydningen av et velfungerende EØS-samarbeid, også etter at Storbritannia har trådt ut av EU, og at det derfor er viktig med en tett dialog med EØS- og EFTA-landene i de kommende forhandlingene mellom EU og Storbritannia.

Både EU-siden og EØS-/EFTA-siden framhever betydningen av å opprettholde framdriften i arbeidet med å få ned etterslepet. Til tross for at de rettsaktene som oppretter EUs finanstilsyn nå er innlemmet i EØS-avtalen, er det fortsatt økning i etterslepet. Per november 2016 er etterslepet på hele 522 rettsakter. Noe av forklaringen på økningen i etterslepet er den politiske situasjonen på Island, som gjør det vanskelig å få de nødvendige avklaringer der. Samtidig er det også en betydelig jobb å gjøre her hjemme. Derfor gjennomgår og skjerper vi kontinuerlig våre retningslinjer for EØS-arbeidet. Vi utvider også samarbeidet med våre EØS-/EFTA-partnere på politisk og administrativt nivå. Et viktig tiltak har vært etableringen av en såkalt EFTA-hurtigprosedyre for raskere behandling av kurante rettsakter. Slik kan vi få bedre tid til å gå dypere inn i de mer omfattende rettsaktene.

Tema under EØS-rådsmøtets orienteringsdebatt var kommisjonens strategi for det digitale indre marked. Jeg viste her til at Norge vil være vertskap for en nordisk-baltisk konferanse om digitalisering våren 2017.

EØS-rådsmøtet ble avsluttet med en politisk dialog om sentrale utenrikspolitiske spørsmål. Temaet denne gangen var Vest-Balkan, migrasjon og forholdet til Russland og Ukraina.

Jeg vil så kort redegjøre for en sak som var gjenstand for spørsmål i forrige møte i Europautvalget den 26. oktober, nemlig den såkalte verftssaken. Denne saken gjelder allmenngjøringsordningen og rammene i EØS-retten for å stille krav om at en arbeidsgiver dekker utgiftene til reise, kost og losji når arbeidstakere sendes ut på oppdrag.

Som kjent besluttet ESA den 25. oktober å åpne formell sak mot Norge fordi de mener at de norske allmenngjøringsforskriftene er i strid med utsendingsdirektivet. Dette er en viktig sak som regjeringen tar på alvor. Saken gjelder fastsettelse av lønns- og arbeidsvilkår, som i utgangspunktet er partenes ansvar gjennom kollektive forhandlinger og tariffavtaler. Gjennom allmenngjøringsordningen kan Tariffnemnda fastsette at tariffavtalenes lønns- og arbeidsvilkår skal gjelde for alle i en bestemt bransje. En allmenngjøringsforskrift bygger således på tariffavtalene.

Denne saken startet ved at ni verft med støtte fra NHO og Norsk Industri reiste sak mot staten ved Tariffnemnda i 2009. Påstanden var at allmenngjøringsforskriften for skips- og verftsindustrien stred mot EØS-avtalen.

Høyesterett kom i mars 2013 enstemmig til at forskriften oppfyller de EØS-rettslige kravene til allmenngjøring, herunder krav om dekning av utgifter til reise, kost og losji.

Etter tapet i Høyesterett klaget NHO til ESA med påstand om at norsk rett er i strid med EØS-avtalens regler om tjenestefrihet og utsendingsdirektivet.

ESA har nå kommet med et formelt åpningsbrev hvor konklusjonen er at allmenngjøring av dekning av utgifter til reise, kost og losji er i strid med utsendingsdirektivet.

Vi skal nå gjøre en grundig vurdering av åpningsbrevet før vi svarer ESA. Partene i arbeidslivet er av arbeids- og sosialministeren nå involvert i dette arbeidet. Vi har tro på at det er mulig å finne en løsning som ligger innenfor det handlingsrommet EØS-retten gir, og de rammene Høyesterett oppstiller i sin avgjørelse.

Og la meg være klar: Dette innebærer ikke at ESA overprøver Høyesterett, eller at regjeringen har endret syn på forholdet mellom Høyesterett og EFTA-domstolen.

Forslaget om endring av utsendingsdirektivet er for tiden til behandling i rådet og Europaparlamentet. Et viktig element i forslaget er å nedfelle et prinsipp om «lik lønn for likt arbeid på samme sted», i stedet for dagens prinsipp som regulerer minstelønn.

Regjeringen er i utgangspunktet positiv til forslaget så lenge det ikke begrenser vår mulighet til å bestemme hvordan lønnsbegrepet skal defineres i nasjonal rett – et syn vi deler med de øvrige nordiske landene.

Det er imidlertid stor motstand mot forslaget, ikke minst i de sentral- og østeuropeiske medlemslandene. Regjeringen følger prosessen i EU nøye og bruker våre påvirkningsmuligheter aktivt.

Arbeidet med plattform mot svart arbeid i EU er et viktig bidrag til å styrke samarbeidet mellom arbeidstilsyn og andre håndhevingsmyndigheter i europeiske land. Arbeidstilsynet deltar på vegne av Norge og har organisert et samarbeid med andre etater.

Oppfølging av den europeiske plattformen er en del av regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet. Det er også satt i gang tiltak for å styrke det praktiske og operative samarbeidet med arbeidstilsynene i Litauen, Polen og Bulgaria.

EUs nye personvernforordning vil tre i kraft i mai 2018. Det norske Datatilsynet har hatt en helt sentral rolle i ekspertgruppen som har bistått kommisjonen med utformingen av det nye regelverket og har fått stort gjennomslag for sine synspunkter.

Resultatet er at forordningen i betydelig grad viderefører de prinsippene vi finner i norsk personopplysningsrett i dag.

Regjeringen arbeider for tiden med å forberede innlemmelse av personvernforordningen i EØS-avtalen. Sentralt i disse forberedelsene er norsk deltakelse i det nye europeiske datatilsynet og de felles samarbeidsmekanismene som nå etableres. Det vil bli fremmet en proposisjon til Stortinget om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning når den foreligger.

Når det gjelder arbeidet med å gjennomføre forordningen i norsk rett, har regjeringen nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra berørte departementer. Den ledes av Justis- og beredskapsdepartementet i samarbeid med Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

EU besluttet den 11. november at fem land, herunder Norge, kan forlenge den midlertidige kontrollen på bestemte deler av sine indre grenser i ytterligere tre måneder. På denne bakgrunn har regjeringen besluttet å videreføre den indre grensekontroll til den 11. februar 2017. Tilsvarende beslutninger er truffet i de fire øvrige landene: Sverige, Danmark, Østerrike og Tyskland. For Norges del utøves kontrollen i havner med fergeankomster fra Tyskland, Sverige og Danmark. Kontrollen gjennomføres ressurseffektivt og med minst mulig ulempe for de reisende samtidig som formålet med kontrollene ivaretas.

Grensekontrollen ble gjeninnført som et tiltak for å gjenopprette og ivareta offentlig ro og indre sikkerhet som følge av det økte antallet asylsøkere høsten 2015. Selv om antallet asylsøkere til Norge har gått kraftig ned, er situasjonen svært uforutsigbar, og det er et betydelig migrasjonspress mot Schengen-områdets felles yttergrenser. Situasjonen i Middelhavet mellom Libya og Italia er et eksempel på det. Målet på sikt er å komme tilbake til normalsituasjon med fri bevegelse over alle indre grenser.

Kommisjonen foreslo den 14. september i år nytt regelverk for elektronisk kommunikasjon. Forslaget innebærer også endringer av BEREC, som er sammenslutningen av nasjonale ekommyndigheter.

Manglende gjennomslag for tilfredsstillende deltakerrettigheter i BEREC for EØS/EFTA-landene er bakgrunnen for at det eksisterende regelverket, altså ekompakken fra 2009, fortsatt ikke er innlemmet i EØS-avtalen. Norge har arbeidet aktivt med å fremme våre interesser i forbindelse med revisjonen i EU, og det nye forslaget, slik det nå foreligger, ivaretar i stor grad vårt ønske om full deltakelse i BEREC uten stemmerett, slik praksis er for ikke-medlemsland. Gitt at forslaget blir endelig vedtatt med den foreslåtte ordlyden, vil dette være i tråd med etablert praksis når det gjelder norsk deltakelse i EUs byråer.

Kommisjonen la den 9. desember 2015 fram to forslag til direktiver om forbrukerkontrakter. Det ene direktivforslaget regulerer kontrakter om levering av digitale ytelser. Det andre direktivforslaget regulerer fjernsalg, bl.a. internettsalg av fysiske varer. De to forslagene går på flere punkter lenger i å beskytte forbrukeren enn norsk rett, mens det også er punkter som medfører en svakere forbrukerbeskyttelse.

Direktivforslagene ble sendt på nasjonal høring i april 2016. Høringsinstanser fra næringslivet og forbrukersiden stiller seg positive til enkelte sider og negative til andre sider ved forslagene.

Regjeringens utgangspunkt er at forbrukerrettighetene ikke skal svekkes samlet sett. Vi arbeider med et utkast til felles EØS/EFTA-uttalelse for å påvirke den videre behandlingen i EU, og vi vil også fremme våre synspunkter direkte.

For tiden er det, som kanskje alle er klar over, ingen politisk avklaring på Island. Det betyr bl.a. at EØS-arbeidet der i stor grad er stoppet opp. Det er derfor viktig at vi har tett dialog med Island. Så snart en ny regjering er på plass, vil jeg ta kontakt med sikte på et snarlig møte. Etterslep vil da være et sentralt tema.

Lederen: Da sier jeg tusen takk til statsråd Vik Aspaker.

Jeg gir ordet til Dag Terje Andersen først – vær så god.

Dag Terje Andersen (A): Takk for redegjørelsen.

Først til verftssaken, som jeg har diskutert med arbeidsministeren i Stortinget, og hun sa det samme som statsråden sier nå, at en skal søke å finne løsninger i nært samarbeid med partene. Jeg vil bare understreke at det må være både nært og reelt, og jeg er fullt innforstått med at de beste løsningene i den type saker finnes nettopp i samarbeid med partene. Men jeg vil understreke det.

Så til utstasjoneringsdirektivet: Der sa statsråden – en posisjon vi er enige om – at lik lønn for likt arbeid på samme sted er vårt prinsipp, men så sa statsråden «i utgangspunktet». Jeg lurer på hva hun mente med det, om det var et signal om at det er en glidning på gang, eller om det var en uheldig formulering.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV): Jeg har tre spørsmål. To av dem gjelder utstasjoneringsdirektivet, og det siste er knyttet til stengte grenser, grensekontroll.

Det første spørsmålet handler om utstasjoneringsdirektivet. Når ESA åpner sak i en sak som Høyesterett har avgjort, hvordan kan statsråden argumentere for at det ikke er slik at ESA overprøver norsk Høyesterett? Jeg vil gjerne ha noen argumenter eller en tankerekke rundt det.

Det andre handler om reisedekning. Det høres jo tilforlatelig ut at man ikke skal få dekket reise i utlandet. Men poenget er at hvis det er en del av den norske tariffavtalen å få dekket reisekostnader fra f.eks. Finnmark til Mongstad, mens en ikke skal få dekket reise for arbeidstakere fra Polen til Mongstad, vil det innebære en betydelig svekkelse av konkurransekraften til norske arbeidstakere som har reisevei. Er det regjeringens politikk, og synes man det er greit at norske arbeidstakeres konkurransekraft svekkes, eller mener man at dette er et argument, og at man bør gå aktivt inn og fjerne reisedekning som en del av ytelsen til norske arbeidstakere?

Det tredje gjelder stengte grenser. Litt av grunnen til at vi har stengte grenser, er at EU er ute av stand til å finne en god ansvarsfordelingsmekanisme for flyktninger og har isteden akseptert en avtale med Tyrkia, et stadig mer autoritært Tyrkia, om å sende folk tilbake og frata dem muligheten til å søke om asyl. Da er spørsmålet mitt til statsråden: Har regjeringen tatt noe initiativ overfor EU for at Norge i større grad skal bidra i en slik ansvarsfordelingsmekanisme for å ta imot flyktninger, slik at flyktninger eller asylsøkere som kommer til Europa, kan få sine saker behandlet, som er en del av Norges internasjonale forpliktelse å bidra til?

Liv Signe Navarsete (Sp): Først til artikkel 19-forhandlingane: Ifølgje eit notat som me har fått frå vår eminente faggruppe, står det at Danmark i eit notat til Folketinget har vore tydeleg på kva som er danske interesser, og korleis regjeringa vil vareta dei, bl.a. gjennom at ein vil få bort prosenttoll på ost, kjøt og hortensia.

I dei orienteringane som me får, får me aldri vite noko om kva som er norske interesser, og kva som er den norske regjeringa sine mål med desse forhandlingane. Når skal me få vite kva som er den norske regjeringa sine mål med forhandlingane, og kvifor kan ikkje den norske regjeringa overfor Stortinget også ha openheit kring desse forhandlingane, som gjer at ein kan få informasjon til å vurdere kva ein forhandlar om, før ein har ein ferdigforhandla avtale som vanlegvis er «take it or leave it»?

Det andre spørsmålet er knytt til ein handelsavtale, og eg skulle kanskje ha stilt det spørsmålet til Mæland. Det gjeld den avtalen som heiter BIT, og som me ikkje har høyrt så mykje meir om etter at regjeringa hadde ei høyring om denne typen investeringsavtalar. Sjølv om det ikkje direkte er denne statsråden sitt ansvarsområde, er det definitivt knytt opp mot EU, i og med at det i EU er eit sterkt press for å ha ei nasjonal godkjenning av alle handelsavtalar, inkludert CETA. Vietnam, Singapore og Noreg har også avtalar med dei same landa, og difor er det ein parallell i dette. Korleis jobbar ein no etter høyringane om BIT, og når kjem det ei sak til Stortinget om det?

Lederen: Da er det ikke flere som har tegnet seg på talerlista, og jeg gir ordet til statsråden, vær så god.

Statsråd Elisabeth Vik Aspaker: Det er viktig for meg å understreke, som jeg gjorde i min innledning, at partene nå er involvert for å finne en løsning når det gjelder verftssaken. ESA har sitt syn på tolkningen av EØS-avtalen, mens Høyesterett har avgjort den konkrete saken. Det ligger til grunn for det arbeidet som nå gjøres for å prøve å finne en løsning innenfor de rammene som EØS-avtalen hjemler.

Vi har grunn til å tro at det skal være mulig å jobbe seg fram til en løsning på dette. Vi har en svarfrist til ESA som vi skal gjøre alt for å overholde, og trenger vi mer tid, vil vi også be om mer tid for å kunne svare på dette. Jeg kan ikke si noe mer, for denne dialogen er etablert ganske nylig, men man er i gang med arbeidet, og det gis prioritet å prøve å finne en løsning på det.

Så til Dag Terje Andersen: Når det gjelder utsendingsdirektivet, står vi bak det prinsippet som ligger der – lik lønn for likt arbeid på samme sted. Jeg vet ikke om det snek seg inn et «i utgangspunktet», men det var ikke meningen å så tvil om at det prinsippet stiller vi oss bak. Det er også et syn vi deler med de nordiske landene, og det er et arbeid som vi vil prioritere og følge opp.

Heikki Holmås var inne på det med konkurransekraft for norske arbeidsplasser. Det er viktig. EØS-avtalen i sin form og hele begrunnelsen for den er å skape et likest mulig konkurransegrunnlag i det indre markedet, og det er viktig for oss at vi røkter EØS-avtalen på en slik måte at vi bidrar nettopp til det, at norsk næringsliv skal ha så like og gode konkurransemuligheter som overhodet mulig.

Når det gjelder grensekontroll, har vi vedtatt å forlenge den fordi vi ser at situasjonen fortsatt er usikker og uoversiktlig. Selv om det er gjort en stor innsats etter fjoråret, er man fortsatt ikke ferdig med å behandle alle saker. Alle land sliter, i hvert fall de landene som har tatt imot storparten av dem som kom. Norge bidrar gjennom EØS-midler, vi bidrar gjennom Frontex, og det er gjort en stor innsats særlig i Hellas, men vi må bare erkjenne at det ligger mye arbeid foran oss. Det sier også EU selv, at en av deres største utfordringer for tida er å få på plass et Frontex som kan være i stand til å skjøtte den ytre grensekontrollen slik som forutsetningen har vært, og det må på plass før man kan lempe på de indre grensekontrollene som er innført i ganske mange land.

Det pågår også et arbeid for å få til en mer rettferdig byrdefordeling med tanke på å kunne håndtere den strømmen av migranter som kom i fjor, og også for å sørge for at de sakene blir behandlet, og at de som ikke har rett til opphold i Europa, kan transporteres ut. Vi må være i stand til å håndtere den strømmen som fortsatt er, for vi ser at fra Libya til Italia kommer det fortsatt veldig mange. Så må vi bare erkjenne at avtalen med Tyrkia er skjør, og vi må gjøre det vi kan for å bidra til at den står seg. Det er mitt inntrykk at det har prioritet fra EUs side å holde dialogen med Tyrkia, men samtidig være tydelig på at den utviklingen vi har sett i Tyrkia etter forsøket på statskupp, ikke er tilfredsstillende, og vi må være tydelig på hvilke verdier som det europeiske fellesskapet bygger på, og som også vi bekjenner oss til.

Når det gjelder artikkel 19 og hva EU har sagt om sine medlemslands interesser, vil jeg si at det er jo ingen hemmelighet. Vi vet nøyaktig hvor Sverige står, med sine krav på ostesiden. Vi vet nøyaktig hvor Danmark står med tanke på hortensia og ost, men poenget er – og det må jeg bli trodd på av Stortingets europautvalg – at regjeringens fremste interesse er å ivareta norsk landbruks interesser i den situasjonen vi står i.

Samtidig har vi en forpliktelse på at vi skal forhandle om en gradvis liberalisering av handel med landbruksprodukter. Det er en forpliktelse som vi gjennomfører gjennom de forhandlingene som pågår nå. Men vi er veldig klar over hvilke utfordringer norsk landbruk har, og det ligger til grunn for de forhandlingene som vi gjennomfører.

Når det gjelder handelsavtaler, spørsmålet om BIT og den høringen som har vært, må jeg få lov til å si at vi er ennå ikke ferdig med gjennomgangen etter den høringen som har vært. Så må vi heller få lov til å komme tilbake med det vi da finner, men ellers må vi beskrive det som skjer totalt på handelsområdet, som skikkelig kladdeføre. Veldig mange berammete forhandlingsmøter utsettes, noen på til dels ubestemt tid. Ikke minst er det et resultat av presidentvalget i USA, og vi vet ennå ikke hva slags politikk den nye administrasjonen vil ha på handelsområdet. Det preger også handelsdialogen og det som skjer av politikkutvikling på handelsområdet i Europa.

Da tror jeg at jeg har svart på de spørsmålene jeg fikk.

Lederen: Da er det ikke flere som har bedt om ordet.