Statsråd Terje Aasland: Tusen takk for muligheten til å komme
her og gi en kort redegjørelse om situasjonen.
Først skal jeg si litt om det overordnede,
om energisamarbeidet med EU og energisituasjonen nå og så gi en oppdatering
på de aktuelle sakene.
Det er ingen tvil om at i en usikker tid er
det særlig viktig for Norge å ha et godt forhold og samarbeid med resten
av Europa. De er våre nære allierte og viktigste handelspartnere,
og vi har mye til felles med EU-landene, og samarbeidet på energiområdet
er av største betydning.
Det er viktig av flere grunner, men vi jobber
for å nå felles klimamål. EU har gjennom mange år forhandlet fram
og økt ambisjonene innenfor utslippsreduksjoner av klimagasser,
fornybar energi og energieffektivisering. Og vi er en betydelig
bidragsyter til å være en stabil og langsiktig leverandør av energi
til Europa.
Vi kan også selge fornybar kraft til Europa
og hente billig kraft fra Europa når det blåser og er sol. Det er
en viktig del av vårt kraftsystem. Den kraftutvekslingen som foregår
med Europa, styrker vårt system på beste måte.
Norske aktører får tilgang på viktige forskningsmidler
gjennom EU Horizon og for utvikling av nye teknologier som kan være
til fordel for Norge både gjennom karbonfangst og -lagring, hydrogen,
havvind og løsninger som effektiviserer og/eller kutter utslipp
fra sokkelen. I framtiden ser vi nå at også EU vil være et viktig
marked for kjøp av disse løsningene. EØS-avtalen legger de grunnleggende
rammene for mesteparten av Norges energisamarbeid med EU. Og for
effektivt og godt samarbeid er det viktig at vi har det felles regelverket.
Vi har jevnlig energipolitisk dialog med EU. Dialogen er et viktig
komplement til samarbeidet under EØS-avtalen.
Energikrisen i Europa har hatt, og har, store
økonomiske og sosiale konsekvenser, men det er mer normale tilstander
i energimarkedene i EU/EØS-området nå enn i 2022, fordi Europa har
klart å tiltrekke seg store mengder LNG, flytende naturgass, fra
det globale markedet. Europeiske politikere har agert raskt og fått
på plass LNG-terminaler og lagd forpliktelser for gass og tiltak for
å bygge ut mer fornybar energi.
Selskaper på norsk sokkel økte også produksjonen av
gass i 2022, og fortsatt leverer vi mye gass til Europa. Vi dekker
nå opp mot 30 pst. av Europas gassbehov. Samtidig ser vi at gassforbruket
har gått kraftig ned i Europa som følge av mildvær, fornybarproduksjon,
energisparing og særlig fordi prisene har vært høye. Samtidig må
vi erkjenne at krisen ikke er avblåst. Prisene er fortsatt høye
og høyere enn tidligere, og markedene er volatile. Aktiviteten i
energiintensiv industri i Europa er 15–20 pst. lavere enn før Russlands
angrep på Ukraina. Denne utviklingen rammer også Norge og de mange
bedriftene her hjemme som eksporterer innsatsfaktorer til europeisk
industri. Situasjonen vi har vært i, har blitt skapt av energimangel
i Europa. For å forbedre situasjonen er det derfor viktig å jobbe
for mer kraft, mer nett og mer energieffektivisering, ikke bare
i en nasjonal kontekst, men også i et nært samarbeid med EU.
Mer kraft innebærer også naturgass. EU-kommisjonen
har overfor meg gitt klart uttrykk for at norske gassleveranser
er ønsket og sentrale for å komme gjennom energikrisen og bygge
et godt fundament for energiomstillingen. EU støtter oss i vårt
arbeid for å lete etter og å produsere olje og gass til Europa.
Regjeringen vil legge til rette for at Norge fortsatt skal være
en stabil, forutsigbar og langsiktig eksportør av olje og gass.
Så litt om noen av de aktuelle sakene.
Som dere vet, har energiregelverket i EU gjennomgått
en rekke revisjoner de siste årene, nettopp for å bygge opp under
energisikkerhet og energieffektivitet, og for at dette skal foregå
på en ordentlig og ryddig måte.
Vi jobber nå med å gå gjennom Ren energi-pakken, Klar
for 55-pakken og REPowerEU for å få oversikt over alt det det innebærer,
bl.a. hva som er EØS-relevant. Og det er viktig at vi her gjør en
grundig jobb med dette. Det er for tidlig nå å si når dette arbeidet
vil være sluttført, men vi har fullt fokus på å få sluttført det
og gjennomført det. Vi har mye til felles med EU, men det er også
sentrale forskjeller.
Norge har, i motsetning til de fleste EU-land,
olje- og gassproduksjon og eksport. Vi bor i et langstrakt land med
spredt bosetting og med høy grad av elektrifisering. Så å si all
kraftproduksjon er fornybar, og en stor andel er regulert vannkraft
med betydelig effektkapasitet. Det er viktig at EU-regelverket utredes
og vurderes nøye i EØS-prosessen og tar hensyn til de forskjellene
som er mellom det norske kraftsystemet og det europeiske kraftsystemet,
og at det kan være samspill i dette.
Det er viktige beslutninger om energisikkerhet
og bruk av naturressurser som fortsatt skal ligge hos norske myndigheter.
Den suvereniteten er også regjeringen opptatt av. Fornybar energi
er et viktig satsingsområde både internt i EU og i vårt samarbeid
med EU. Vi har innlemmet fornybardirektivene fra 2001 og 2009 i
EØS-avtalen. En oppdatert versjon er som kjent en del av Ren energi-pakken
fra 2018, og EU gjorde ytterligere endringer i 2023. Disse endringene
går vi gjennom nå. I henhold til beregningene som benyttes i fornybardirektivet,
har Norge en fornybarandel på godt over 70 pst., og vi har de høyeste
fornybarandelene i EU/EØS sammen med Island. Høy andel av fornybar
kraft har bidratt til teknologiutvikling i Norge, fordi det kreves
sterke virkemidler for å kutte utslipp. Det gjør oss også godt posisjonert
når det utvikles nye og sterkere verdikjeder og regler innenfor
bl.a. hydrogen, CCS og havvind i Europa.
I april i fjor signerte statsministeren og
kommisjonspresidenten en grønn allianse mellom Norge og EU. Sentralt
i alliansen er energisamarbeidet på havvind, CO2-håndtering
og hydrogen. Vi deltar allerede som en likeverdig partner i The
North Seas Energy Cooperation, der bl.a. markedsdesign, regulering
og Nordsjønett er viktige temaer og er en forutsetning også for
utviklingen av havvind i Norge.
Norge er i tillegg ledende på CO2-håndtering,
og Europakommisjonen vil om kort tid legge fram en strategi for
industriell håndtering av CO2. Vi følger denne prosessen
tett, og jeg hadde senest for to dager siden møte med energikommissæren
om dette. Vi tror ikke EU vil kunne nå sine lagringsmål innen 2030
uten å ha et samarbeid med Norge, og uten et samarbeid med EU blir
det heller ikke kommersielt interessant for oss å utvikle karbonfangst
og -lagring videre, eller i hvert fall lagringsperspektivet.
Å øke energieffektiviseringen er en viktig
politisk ambisjon både i Norge og i EU. Å redusere energiforbruket
har vært et sentralt virkemiddel for å redusere forbruk av russisk
gass i EU. Og EU har i forbindelse med Klar for 55-pakken vedtatt
et nytt energieffektiviseringsdirektiv høsten 2023 og blitt enige
om et nytt bygningsenergidirektiv, som vil bli vedtatt om kort tid.
Spesielt har forslaget til nytt bygningsenergidirektiv fått mye
oppmerksomhet i Norge. Flere har vært bekymret for at det vil medføre
høye kostnader for norske boligeiere.
Det har vært lange forhandlinger i EU knyttet
til det nye bygningsenergidirektivet, og forslaget har gjennomgått
vesentlige endringer siden det først ble lagt fram av EU-kommisjonen
i desember 2021. Forslaget som EU nå er enige om, stiller ikke krav
til boligeiere. Forslaget setter imidlertid krav om at medlemslandene
skal redusere energibruken i boligmassen med henholdsvis 16 pst.
i 2030 og 20–22 pst. i 2035. Når EU har vedtatt direktivet, vil
det sendes på offentlig høring i Norge. Departementet vil foreta
en vurdering av direktivets EØS-relevans og behovet for norske tilpasninger.
Arbeidet med bygningsenergidirektivet fra 2010 har vist oss at det
er mulig å oppnå EØS-tilpasninger. Dette har vært tilpasninger framforhandlet
med EU for å ivareta norske interesser. Det er med andre ord ingen
automatikk i at direktivet vil bli gjeldende i Norge slik det nå
foreligger. Det vil være nødvendig med en grundig vurdering før det
eventuelt innlemmes i EØS-avtalen.
Økodesignkrav og energimerking av produkter
er to andre sentrale deler av EUs regelverk om energieffektivisering
som bidrar til å holde energiforbruket vesentlig lavere enn hva
det ellers hadde vært.
EØS-avtalen ligger til grunn for Norges forhold
til EU. Energisamarbeidet er viktig både for Norge og for EU, og
jeg understreker at det er av største betydning for Norge. Vi utreder
konsekvensene av EØS-innlemmelsen av hver enkelt rettsakt i Ren
energi-pakken på en grundig måte nå, og de grunnleggende elementene
i norsk energipolitikk ligger fast. Framdrift på innlemmelse i EØS-avtalen
av energiregelverket innebærer at vi fortsatt vil føre en politikk
som sikrer at vi beholder kontroll over alle avgjørelser med betydning
for energisikkerheten i Norge og den videre utbyggingen av norsk
kraft, og energimiksen i Norge.
Til slutt vil jeg si at det er viktig ikke
å undervurdere den betydningen EØS-avtalen har hatt også på energiområdet.
Framover vil samarbeidet gjennom avtalen spille en sentral rolle
i utviklingen av nye, grønne næringsmuligheter for Norge, som havvind,
karbonfangst og -lagring og hydrogen, som igjen betyr nye muligheter for
Norge forutsatt at vi opprettholder det gode og nære samarbeidet
vi har med EU.
Møtelederen: Da er det åpent for spørsmål og kommentarer.
Vi begynner med Mathilde Tybring-Gjedde.
Mathilde Tybring-Gjedde (H): Takk
for redegjørelsen. Jeg har et spørsmål som tar utgangspunktet i
noe statsråden har uttalt til energiogklima.no i dag, etter møtet
med energikommisæren. Da uttaler statsråden at man i møtet har tatt
opp utfordringer på norsk side knyttet til ren energi-pakken, og
energikommisæren har pekt på hva som er utfordringen på EUs side,
og at man nå vurderer å dele opp pakken. Kan statsråden si litt
mer om hva Norge konkret har sagt? Hvilke deler av de åtte ulike
forordningene og direktivene i ren energi-pakken har regjeringen
og Norge uttalt bekymring ved? Hva konkret er den bekymringen?
Per Olaf Lundteigen (Sp): Statsråden
kom inn på strøm til Europa. I den sammenhengen sa statsråden at det
ville styrke vårt system på beste måte, hvis jeg fikk notert det
korrekt. Kan statsråden drøfte litt det utsagnet i forhold til det
å ivareta det som mange oppfatter som det helt sentrale, nemlig
å ha stabile, forutsigbare og konkurransedyktige strømpriser i Norge?
Altså stabile, forutsigbare og konkurransedyktige strømpriser i Norge
– blir det oppfylt slik at det styrker vårt system på beste måte?
Marius Arion Nilsen (FrP): Jeg har
tre kjappe spørsmål. Det ene som ble nevnt her, var LNG og Europas satsing
på flytende terminaler. Er det også en push fra Europa når det gjelder
LNG? Har man kjøpt opp LNG, så har det gått til verdensmarkedet
og i stor grad forskjøvet energiproblemet til andre deler av verden
– ved å kjøpe opp gass som de hadde kjøpt tidligere. Er det en push
fra Europa for å få mer gassproduksjon i Norge og en vilje til og
interesse av å være med og finansiere utbygging opp til Barentshavet
o.l. med gassrørledning? Det var det første.
Det andre er: Du nevnte her at CCS måtte være
kommersielt interessant. Kunne du utbrodert det litt og fortalt
litt om hva holdningen til CCS er i Europa? Er det betalingsvilje?
Hva er planene framover?
Og sist, men ikke minst: Når man snakker om
energi, hadde det også vært litt interessant faktisk å høre hva EU
sier om kjernekraft. Hva er holdningen der? Det ser ut som det endres
litt i Europa, så gjerne en orientering om det også.
Møtelederen: Takk for det. Da tror
jeg vi tar de tre i én bolk, og så er det flere som har tegnet seg
til spørsmål etterpå.
Statsråd Terje Aasland: Takk for spørsmålene.
Mathilde Tybring-Gjedde stilte egentlig spørsmål om
det er mulig å dele opp Klar for 55-pakken. Det har jeg hatt to
samtaler med energikommisæren om, og de forstår at for Norge, med
vårt spesielle kraftsystem, er det følsomme temaer som diskuteres,
og at det er nøye vurderinger som må gjøres i tilknytning til det.
Min forståelse av energikommisærens tilnærming til det, er at det
er fullt mulig å dele pakken – dele opp regelverket – og jobbe med
det som ulike tilnærminger til de sakene som ligger i den samlede
pakken. Så det er fullt mulig.
Når det gjelder hva som er vanskelig å gjennomføre, ut
fra den følsomheten og det engasjementet som ligger i energispørsmålet
og samarbeid med EU, er det ingen tvil om at det som kanskje er
det mest følsomme, er forholdet til det som er vår egen nasjonale
selvråderett over naturressursene. Det er det viktige og det følsomme,
og som det er viktig at vi på en god måte klarer å ivareta gjennom
et videre og fortsatt samarbeid med EU. Det gjelder både hvilke
naturressurser en ønsker å bygge ut, hvor mye en skal bygge ut og
hvordan dette systemet og koblingene til det europeiske kraftsystemet
faktisk blir. Det er viktig. Slik som jeg oppfatter debatten, er
det vanskelige temaet i noe av dette å opprettholde selvråderetten.
Men det er ingen tvil om at det som er lagt fram fra EU nå, ikke
rokker ved selvråderetten i Norge, verken til å bygge nett, bygge
ut naturressursene eller ivareta naturressursene på noen som helst
måte. Så jeg mener det er et veldig godt grunnlag for et videre
samarbeid på akkurat det temaet. Men det er følsomt og komplisert
i den offentlige debatten knyttet til det.
Så spurte Per Olaf Lundteigen om hva jeg la
i uttrykket om at dette ville styrke kraftsystemet. Når vi ser utviklingen
i europeisk fornybar energiproduksjon, så er den formidabel. Det
er investert betydelig på solsiden, men det er også investert betydelig
på vind. Når vi ser planene f.eks. i nordsjøsammenheng, er det store
mengder fornybar energi som kommer til å bli produsert i løpet av
en veldig kort tidshorisont, og som det kommer til å bli investert
i. Det er klart at det samspillet som da kommer mot norsk kraftsystem,
utvilsomt vil være en fordel for Norge i en situasjon hvor vi kommer
til å bruke veldig mye mer kraft i tiden framover. NVE har anslått
at vi skal bruke 57 TWh mer fram til 2040. For å få dekket opp dette
på en fornuftig måte uten å bygge totalt ned norsk natur er det
en fordel at vi får et samspill mellom de ulike investeringene som
ligger. Med det mener jeg at det også er en styrking av det norske
kraftsystemet. Men da må vi være villig til å håndtere kraftutvekslingen
på en fornuftig, balansert og symmetrisk måte. Det betyr at vi også
må kunne importere kraft når vi virkelig trenger det. I mitt møte
med landene rundt oss, men også med EU, er jeg veldig tydelig på
at det må være en viktig forutsetning i tilknytning til det.
Jeg kan bare nevne i den forbindelsen at ACER
nå har tatt opp en sak mot Tyskland om prisområdene i Tyskland.
Det er for øvrig en interessant sak. Nå har ikke ACER noen vedtaksmyndighet
over nasjonalstatene, men det er klart at ved en deling av Tyskland
i flere prisområder og hvor også Nordvest-Tyskland må produsere strøm,
noe de i enkelte sammenhenger ikke gjør i dag, vil det være kraft
som kan flyte til Norge og være en del av styrkingen av det norske
kraftsystemet.
Så samspillet tror jeg er viktig i fortsettelsen,
og kanskje viktigere i fortsettelsen enn det har vært til nå.
Det samme gjelder f.eks. når svenskene nå skal
bygge ut, som de sier, kjernekraft. Da får de en grunnlast som står
i det svenske kraftsystemet, og som det vil være veldig fint at
vi også kan veksle på. Når det er mye uregulerbar kraftproduksjon
på toppen av det igjen, vil det være med på å styrke vårt vannkraftsystem
og gjøre at vi kan opprettholde effektreservene i vannkraften vår.
Så jeg mener det er en vinn-vinn-situasjon for norsk kraftsystem,
og som vil stå seg veldig godt i tiden framover. Det vil også være
med på å stabilisere prisene, etter min vurdering.
Marius Arion Nilsen tar opp LNG og om det er
noe push fra EU om at en skal bygge videre ut olje- og gassressursene
i Norge. Jeg viser til det som jeg sa i redegjørelsen. Vi har full
støtte fra EU i videreutvikling av aktiviteten på norsk sokkel,
men vi vet at EUs gassforbruk og oljeforbruk vil gå ned i årene
fram mot 2040. De vil selvfølgelig importere den gassen og de ressursene
som er laveste med hensyn til både klimagassutslipp og pris. Det
er viktig at vi klarer å lykkes med å kutte utslipp på norsk sokkel
i fortsettelsen, men samtidig at vi klarer å bidra i et godt samarbeid
med EU og europeiske land om å utvikle f.eks. lav- eller nullutslippsbruk
av fossil energi, som f.eks. understrekes av det samarbeidet som er
mellom Norge og Tyskland nå på blått hydrogen. Jeg mener det er
viktige ting for å være relevante med tanke på en framtidig eksport
av energi fra Norge til det europeiske markedet.
Så blir det spurt om karbonfangst og -lagring
er kommersielt interessant. Jeg kan bare understreke at det er tegnet
to kommersielle avtaler med Northern Lights og som ligger i kjømda
på det. Når vi ser trykket og merker utviklingen i Europa nå, er
det ingen tvil om at karbonfangst og -lagring blir kommersielt veldig
interessant, et veldig viktig tema. Det siste energikommisæren sa
til meg, var at nå hadde dokumentet forlatt henne og det ligger
til diskusjon. Kommisjonen har satt 50 millioner tonn lagring som
mål i 2030. Det kan ligge an til at det blir forsterket til 80 millioner
tonn i 2030. Det er klart at hvis Norge og norsk sokkel kan være
en del av løsningen for den lagerkapasiteten, vil det være interessant
også kommersielt for Norge å delta i, spesielt for dem som har lagringskapasitet
og eventuelt sitter på en infrastruktur som kan transportere CO2-en
fra Europa til Norge.
Til slutt kjernekraft: Jeg opplever vel at
EU har et pragmatisk forhold til det. Det er ikke slik at EU som
organ er opptatt av det, det ligger til nasjonalstatene, og det
er ulike føringer og ulike dragninger med tanke på det i Europa.
Møtelederen: Da er det Ola Elvestuen.
Ola Elvestuen (V): I dag importerer
vi mer enn vi eksporterer, og det har vi også gjort den siste måneden.
Jeg vil takke for redegjørelsen. Jeg tror du
var innom alle de store direktivene og pakkene. Nå er det en voldsom
utvikling av regelverk i EU, og det er også en voldsom endring.
Det er mye fornybar energi som bygges ut, og utslippskuttene er
også ganske formidable, egentlig i kontrast til her hvor det står
mer stille på begge områder. Da handler dette om tempo. Jeg blir
ikke helt beroliget av statsråden, for det var veldig mye snakk
om grundighet og utredninger og eventuelle tilpasninger til norske
direktiver. Jeg vil bare understreke at det som er viktig, er at
vi ikke tilpasser oss ut fra slik energisystemet er i dag, men slik
det kommer til å bli. For det kommer stort sett og for det meste
til å være fornybart også med de landene som vi handler med.
Vi har gjort tilpasninger tidligere som har
vist seg ikke å være korrekte, bl.a. bygningsenergidirektivet hvor vi
ikke har dette regelverket med tilført energi, men ser på energien
i bygget. Det trenger vi å endre på. Det gjorde vi i 2009, og det
burde ikke vært gjort.
Så mitt spørsmål er: Hvilket tempo kommer vi
til å ha for å kunne få regelverket? Hvor raskt vil vi kunne få direktivene,
eller risikerer vi at vi nå også blir sittende med prosesser 5–7
år fram i tid før vi får dette på plass i Norge?
Une Bastholm (MDG): Takk for redegjørelsen.
Vi har et nært energisamarbeid med Europa i dag som statsråden er
innom. Men statsråden er også inne på at vi kan ha litt ulike interesser.
Blant annet ble det nevnt at Norge er en olje- og gasseksportør.
Kunne statsråden sagt litt mer om hvordan energidialogen med EU
preges av det? Har Norge og EU ulike interesser i hvor stor del
av f.eks. energieksporten fra Norge som skal være olje og gass,
og hvor mye som skal være fornybart framover?
Et underspørsmål er om det er en del av denne
energidialogen å snakke om noen felles milepæler i dette energisamarbeidet
framover, f.eks. vippepunktet når Norge eksporterer mer fornybart
enn fossilt til Europa, i og med at Europa har høye ambisjoner på
fornybarandel i sin energimiks og også har store ambisjoner på utslippskutt.
Jeg ønsker å høre hva som er regjeringens posisjon her, og om vi
har noen ambisjoner om at f.eks. det vippepunktet hvor Norge eksporterer
mer fornybart enn fossilt, skal være så tidlig som mulig, eller
om det skal være markedet som bestemmer det.
Ingjerd Schie Schou (H): Takk til
statsråden for redegjørelsen. Jeg fortsetter med to spørsmål og
følger opp særlig det som Ola Elvestuen var innom. Det som går på
bygningsenergidirektivet er viktig. Hva er planen for implementering
i både tid og omfang?
Det andre er at vi importerer mer enn vi eksporterer –
vi er tidvis avhengig av EU. Så er det slik at EU har både faset
ut det som går på kull og redusert importen av olje fra Russland
med 90 pst. Så er likevel tilgangen i EU-landene bedret både i fjor
og i år når det gjelder gass, kull og olje. Medlemslandene har nødlager
av olje, slik jeg har lest meg opp om. Men det står anført at ytterligere
produksjonskutt fra OPEC og Russland kan påvirke de globale energimarkedene
og potensielt også EUs forsyningssikkerhet. Mitt spørsmål er da:
Hvilke vurderinger gjør statsråden med tanke på at vi kan være sikre
på at vi kan importerer fra EU?
Sofie Marhaug (R): Takk til statsråden
for orienteringen. Jeg merker meg at statsråden snakker om følsomhet
og følelser, ikke om politiske interessemotsetninger eller ideologisk
uenighet når han omtaler uenigheter om energi- og kraftpolitikk.
Mitt spørsmål dreier seg om fjerde energimarkedspakke, eller den
såkalte ren energi-pakken. I notatet til møtet i dag står det litt om
hvordan den innebærer utvidet myndighet for ACER, bl.a. gjennom
elektrisitetsforordningen. Jeg lurer på om statsråden kunne si litt
mer om det, hva det konkret innebærer, og hva det eventuelt ville
bety dersom – for det er et politiske valg – vi skulle slutte oss
til pakken.
Møtelederen: Da har jeg ikke registrert
flere spørsmål, så da kan statsråden få svare.
Statsråd Terje Aasland: Til Elvestuen: Jeg er egentlig helt
enig i problembeskrivelsen, altså i grunnlaget. Det er en voldsom
endring. Det er et voldsomt taktskifte. Jeg tror at selv med det
taktskiftet vi nå ser, går det fremdeles for sent. Vi må øke investeringene
mer i fornybar energi samlet sett i Europa, samlet sett i verden, og
en må gjøre mer for å kutte utslipp fra bruk av fossil energi og
i størst mulig grad fase ut bruk av fossil energi. Det grunnlaget
er jeg helt enig i.
Så sier en at det er en voldsom endring i Europa
og ingen endring i Norge. Det mener ikke jeg, men for det første
overtok vi et betydelig etterslep når det gjelder regelverket fra
EU, og i tillegg har EU eskalert tempoet på bakgrunn av den situasjonen
en har stått i med energikrisen spesielt. Det er viktig at vi følger
opp det tempoet, hvis ikke blir vi akterutseilt. Det handler også
om innføringen av de ulike rettsaktene, og om de forholdene og det
regelverket vi er avhengig av for å kunne ha et godt, nært og tillitsfullt
samarbeid med Europa.
Mitt utgangspunkt og regjeringens utgangspunkt
er at vi vil gjøre det så raskt som mulig, men samtidig ivareta
det som er de annerledeshetene vi har i Norge. Da har jeg vektlagt,
som jeg har sagt noen ganger, f.eks. vannkraften vår og vannkraftens
betydning i dynamikken i det. Det blir vesentlig at vi klarer å
sørge for at vi får mulighet for import – import i tilstrekkelige
mengder – for å ivareta den kvaliteten som vannkraften har, også
i et framtidig perspektiv hvor forbruket øker, ikke bare i Norge,
men i landene rundt oss, og hvor en baserer mer av forbruket på
uregulerbar kraft som innsatsfaktor.
Bastholm er innom dette med om det er ulike
interesser osv. Jeg oppfatter at det er veldig samstemt når vi snakker
politisk med EU om utviklingen på energiområdet og klimaområdet.
Vi har felles interesser i å løse de store oppgavene som ligger
framfor oss når det gjelder å produsere nok fornybar energi, at
en har nok energi tilgjengelig, osv.
Så trekkes det opp en diskusjon eller et spørsmål
om når vippepunktet vil komme mellom olje og gass og fornybar som
en eksportdel fra norsk side. Da kan jeg minne om at vi i dag eksporterer
noe sånt som 1 250 TWh omgjort til elektrisitet med gass til det
europeiske markedet. Kraftutvekslingen på fornybar energi er langt
mer beskjeden og svært liten i så måte. Det jeg tror er viktig i den
sammenhengen, er at vi hele tiden fokuserer på å kutte utslipp fra
norsk sokkel, og at vi deltar i samarbeid med EU på områder hvor
vi kan bruke fossil energi uten utslipp, eller tilnærmet uten utslipp,
sånn som i hydrogensamarbeidet, slik jeg nevnte. Det tror jeg vil
være en fordel for EU, for klimaet og for Norge. Samtidig kan vi bidra
til at der hvor en fanger CO2-en, kan vi stille med lagringskapasitet
– trygt, godt og permanent. Jeg tror også det er viktig for at vi
skal ha et fornuftig fornybart kraftsystem, at vi øker investeringene
i tilknytning til fornybar både gjennom vannkraften vår og gjennom vindkraft
– eventuelt på land, men også havvind. Havvind vil spille en vesentlig
rolle i den sammenhengen.
Etter hvert vil selvfølgelig eksporten av fossil
energi gå ned og andelen fornybar energi gå opp, også i kraftutvekslingssammenheng.
Når skjæringspunktet kommer, vil jeg ikke spå om, for det blir en
ren spådom, men med temposkiftet i investeringer i fornybar energi
som vi ser foregå i Europa, og som jeg håper også Norge kan være en
del av, vil de tilnærmingene bli bedre.
Både Elvestuen og Schou var inne på bygningsenergidirektivet
og tidsplan. Jeg kan ikke legge fram noen eksakt tidsplan nå, men
jeg håper at vi snart kan legge fram flere saker som handler om
å implementere det regelverket EU har gjennomført, også med tanke
på EØS-avtalen og grunnlaget der.
Det ble også spurt om de eventuelle konsekvensene av
kutt fra OPEC sin side og forsyningssikkerheten osv. Det er egentlig
et komplisert spørsmål. Det er ingen tvil om at både når det gjelder
olje, og når det gjelder gass, er det fremdeles usikkerheter i markedene
med hensyn til energisikkerheten, og det er vel noe av det som er
utslaget, hvis vi ser på prisene akkurat nå. Usikkerheten danner
grunnlaget for det. Vi er i hvert fall opptatt av å kunne være en
stabil, langsiktig energileverandør til Europa og at det samspillet
kan utvikle seg begge veier. Det tror jeg vil være en særdeles god
styrke for Norge.
Marhaug er til slutt innom dette med følsomhet kontra
politiske uenigheter. Ja, det er politiske uenigheter. Det er ingen
tvil om det, men det er også en følsom debatt totalt sett. Det er
likevel de politiske uenighetene og realitetene som er det viktigste,
altså de politiske realitetene ved det. Jeg mener at et videre samarbeid
med EU på energifeltet, en forsterkning av samarbeidet hvor en har
gjensidig tillit til det regelverket som foreligger, er særdeles
viktig. ACERs myndighet og endringene i det ble nevnt. Ja, de får
en noe justert vedtaksmyndighet, noe de ikke har i dag, i det nye
regelverket, men sett med norske øyne tror jeg at det noen ganger
kan være en fordel. Som jeg sa: Hvis ACER hadde hatt vedtaksmyndighet,
f.eks. når det gjelder prisområder i Tyskland, hadde det vært til
fordel for Norge. Det har de altså ikke, og det får de vel heller
ikke direkte på det spørsmålet etter det regelverket som foreligger
nå. Det er helt opplagt at vi må følge opp det regelverket som er, i
samspillet med andre. Det er også viktig at vi er trygge på at vi
kan få tilgang til den kraften som produseres, når den produseres,
når vi trenger den, og det bør være grunnlaget og gjensidigheten
i det samarbeidet vi har med EU på energifeltet.
Møtelederen: Takk for det. Jeg har
ikke registrert flere spørsmål til energiministeren, så da kan han
også få permitteres, hvis han ønsker det.
Vi går videre til de aktuelle rettsaktene.