Presidenten: Etter ønske fra familie-, kultur og administrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 45 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 10 minutter og de øvrige grupper 5 minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt høve til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Sakens ordfører, Inger Stolt-Nielsen, er medlem av Lagtinget, og presidenten gir derfor ordet til Trond Helleland, som er fungerende saksordfører.
Trond Helleland (H): Først vil jeg peke på to feil i innstillingen som vil bli rettet opp. Det gjelder § 4 nytt nr. 5, som skal lyde: «Det kanytes …». Det står «skal» i den trykte innstillingen. Videre er IV om ikrafttredelsen falt ut. IV skal lyde: «Lova tek til å gjelde 1. januar 2001.»
Jeg holder dette innlegget på vegne av saksordfører Inger Stolt-Nielsen som, som sagt, sitter i Lagtinget. Hun har gjort en kjempejobb i forhold til sjømannspensjonen, og jeg føler meg trygg på at alle sider av saken er belyst på en grundig måte.
Pensjonstrygden for sjømenn har en lang og traurig historie, en historie komiteen er blitt kjent med under arbeidet med denne proposisjonen. I de første saksordførermerknadene var trygdens historie beskrevet og dokumentert, men saksordføreren valgte å gi avkall på historien til fordel for enstemmighet om å heve sjømannspensjonene over det nivå som var foreslått i proposisjonen.
Proposisjonen er et resultat av Stortingets behandling av Innst. O. nr. 5 for 1996-97, da Stortinget avviste regjeringen Harlem Brundtlands forslag om store innstramminger i pensjonsrettighetene for å frigjøre midler til å heve pensjonsnivået. Et flertall i komiteen skrev i sine merknader at økonomien i
«Pensjonstrygden for sjømenn (PTS) etter hvert er kommet i ubalanse fordi det gjennom lang tid er blitt et lavere antall aktive sjømenn som gjennom avgifter skal finansiere et langt høyere antall pensjonister.
Flertallet finner det imidlertid ikke rimelig at dagens sjøfolk og fremtidige sjømannspensjonister skal bære den økonomiske belastningen med den strukturendring som har skjedd i skipsfarten, og som de selv ikke har ansvaret for. Kostnadene ved dette bør i hovedsak dekkes av staten som er garantist for pensjonsordningen».
Til tross for dette klare signalet fra Stortinget fikk det nedsatte pensjonsutvalg, i likhet med tidligere pensjonsutvalg, mandatet avgrenset av kravet om at statens garantiansvar ikke skulle økes. I alle år etter 1963 har dette hindret en vesentlig oppjustering av sjømannspensjonene.
Med denne begrensning var det heller ikke mulig for det nedsatte pensjonsutvalget å heve pensjonene for dem som trengte det mest, uten å anbefale innstramminger i eksisterende ordning. Departementet fulgte opp med å foreslå en utvidelse av statens garantiansvar. Fordi organisasjonene har akseptert det, anbefaler Stortinget deler av innstrammingsforslagene. Disse har en kontantverdi på 700 mill. kr. I tillegg mener en enstemmig komite at staten skal øke sitt garantiansvar med 100 mill. kr utover regjeringen Bondeviks forslag.
De forbedringer av sjømannspensjonen som vedtas i dag, er rettet mot dem som seiler helt fram til pensjonsalder, da de som går i land tidligere, som oftest har andre inntekter og gjerne også opptjente rettigheter i andre pensjonsordninger i tillegg til sjømannspensjonen. Forslaget i proposisjonen var at denne gruppen sjøfolk skulle få et særtillegg til grunnpensjonen på 20 pst. for de eldste. Tillegget avtrappes for yngre aldersgrupper, som vil få den samme pensjonen gjennom tilskudd fra private pensjonsordninger som er under oppbygging. Komiteen mener det foreslåtte tilskuddet er for lite i forhold til målet om 60 pst. av lønnsinntekt som er nedfelt i den ILO-konvensjonen Norge sluttet seg til i 1946. Komiteen er derfor enstemmig i sin innstilling og hever tillegget med 3 prosentpoeng for alle grupper i forhold til regjeringen Bondeviks forslag.
Et foreslått kriterium for å få tillegget er at sjømannen skal ha 48 måneders fartstid innenfor de siste 60 måneder før pensjonering. Komiteen mener at dette ekskluderer pensjonister som har fullt opptjente rettigheter, men som blir satt på land sent i sin karriere av årsaker som de selv ikke er herre over. Blant annet vil komiteen vise til at yrkesgruppen telegrafister er innhentet av den teknologiske utvikling og satt på land. Disse ville med proposisjonens forslag ikke kunne få tillegget. Komiteen har derfor samlet seg om at kravet til fartstid blir redusert fra 48 til 36 måneder innenfor de siste 60.
Man foreslo i proposisjonen å fjerne retten til redusert førtidspensjon. Dette er en lite brukt og derfor lite kostnadskrevende ordning som sjømannsorganisasjonene svært nødig så fjernet. Med de pensjonsforbedringer som nå gjøres for dem som seiler helt frem til pensjonsalderen, er det sannsynlig at enda færre vil ta ut redusert førtidspensjon. Komiteen vil derfor imøtekomme organisasjonenes ønske og videreføre denne retten, da det er sannsynlig at det ligger svært spesielle årsaker bak når noen velger en så lite fordelaktig pensjonering.
Sjømannsorganisasjonene har også bedt om at et gjennomsnitt av de siste års inntekt før fylte 60 år legges til grunn for opptjening av pensjonspoeng i folketrygden for de årene som ligger mellom særaldersgrense og ordinær pensjonsalder. Dette kan ikke reguleres i lov om pensjonstrygd for sjømenn, og komiteen har derfor ikke tatt stilling til det.
Offshorepersonell har anmodet om å bli løst fra pensjonsbinding til sjømannstrygden, da deres arbeidssituasjon krever større fleksibilitet enn det er rom for i pensjonstrygden for sjømenn. Komiteen finner dette rimelig og vil derfor støtte forslaget om at disse arbeidstakerne gis tillatelse til å gå over i andre pensjonsordninger som er godkjent av departementet.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Av og til er det slik i forhold til Stortingets dagsorden at sakene går seinare unna enn forventa. I dag er det omvendt, sakene går i tur og orden raskare unna enn forventa – så òg med denne saka.
Eg skal ikkje medverka til å forlengja behandlinga av denne saka, men eg føler eit behov for å understreka nokre få punkt, for dette er ein stor dag for sjøfolk som kjem inn under sjømannspensjonsordninga, både dei som allereie har gått av med pensjon, og dei som står i arbeid til aldersgrensa.
Det var ein stor debatt om dette for kort tid tilbake i Stortinget, som vist til i denne innstillinga. Arbeidarpartiet la fram forslag om svære innstrammingar i sjømannspensjonsordninga, og det var lenge uvisst om det her var eit fleirtal som ville avvisa desse endringane. Sentrumspartia føreslo å setja ned eit breitt samansett utval for å sjå på – på ein grundigare måte enn vi meinte Arbeidarpartiet hadde handtert saka – korleis ein kunne koma fram til eit betre grunnlag for dei som hadde sjømannspensjonen som si hovudinntekt, og som kanskje måtte leva av den.
Høgre og Framstegspartiet ynskte ei privat ordning; dei røysta subsidiært for dette utvalet. Utvalet vart sett ned, og det kom med ei tilråding. Eg hadde sjølv i oppdrag å førebu saka vidare for regjeringa den gongen. Det var ikkje sjølvsagt, med dei budsjettrundane som hadde vore før budsjettet for 1999, å ta opp ein tråd som ville innebera at forslag til omfordeling var noko heilt anna enn alle dei innstrammingane som var vurderte i førre runden frå Arbeidarpartiet si side. Sentrumsregjeringa var veldig nøgd då vi kunne leggja fram eit forslag som innebar omfordelingar på 700 mill. kr i staden for innstrammingar, og som vi visste ville innebera eit tillegg på inntil 20 pst. for dei med dei lågaste pensjonane. I tillegg var det ei rekkje andre endringar som eg ikkje skal bruka tid på no.
Eg vil berre i dag gje honnør til måten komiteen har handtert ei vanskeleg sak på. Eg veit at saksordføraren begynte med ei anna innstilling ut frå den grunnhaldninga som ho hadde. Ho har lagt det til side, slik at vi har fått ei samrøystes innstilling, og det er endåtil slik – eg vil nesten seia mot alle odds – at komiteen har forbetra sentrumsregjeringa sitt forslag og sytt for ytterlegare moglegheiter både til å få del i full pensjon og til å få ein høgare pensjon enn det som låg frå oss, og som vi syntest var veldig bra.
Eg har forstått at det har vore eit nært samspel mellom komiteen og ulike organisasjonar. Det skal det vera i saker som dette. Det er langt frå alltid at resultatet er så bra som dette, som òg organisasjonane har all grunn til å gleda seg over i dag.
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Når Odelstinget i dag vedtar en fornyet pensjonsordning for sjømenn – forbedret og forenklet – skyldes det ikke minst Sjømannspensjonsutvalgets arbeid. Det partssammensatte utvalget gjorde et grundig forarbeid og ryddet opp i tidligere misforståelser og uenighet om sjømannspensjonen, dens bakgrunn, finansiering og utvikling.
Jeg er glad for at komiteen nå enstemmig bringer saken vel i havn. Det var regjeringen Bondevik som fremmet proposisjonen, og forslagene følges opp av den nåværende regjeringen.
Den økonomiske situasjonen i pensjonstrygden for sjømenn har vært dårlig i flere år. Ordningen ble endret fra 1994, både med innskjerpinger og forbedringer som følge av forslag fra Gjærevoll-utvalget.
Som kjent la Harlem Brundtland-regjeringen senere fram forslag i Ot.prp. nr. 59 for 1995-96 med sikte på å bedre økonomien gjennom å øke den statlige medfinansieringen og dessuten visse innstramminger i reglene. Stortingsflertallet sluttet seg ikke til forslagene, men bad regjeringen sette ned et utvalg for å vurdere en AFP-lignende ordning, en privat tjenestepensjonsordning eller en fortsatt offentlig ordning for sjømenn.
Komiteen gir i dag sin tilslutning til Sjømannspensjonsutvalgets konklusjon om at den gjeldende ordningen foreløpig bør fortsette som en offentlig statsgarantert pensjonstrygd, og at de årlige underskudd om noen år må dekkes av statsgarantien.
Sjømannspensjonen ble i sin tid utformet mer som en sosial trygdeordning enn en tjenestepensjon, og man ser at det blir vanskelig å legge om i en tid da det er og forventes store pensjonistkull.
En eventuell overgang til en forsikringsbasert pensjon vil forsterke trygdens økonomiske problemer, fordi opptjente rettigheter da må dekkes av næringen og/eller staten. Disse utgiftene vil komme samtidig med premie til oppbygging av en fondsbasert pensjonsordning.
På denne bakgrunn har komiteen så vel som departementet sluttet seg til utvalgets oppfatning om at en eventuell privat fondsbasert pensjonsordning bør vurderes på nytt først rundt 2015. Økonomien antas da å være i bedre balanse, det vil være færre pensjonister, og det vil være en mer oversiktlig og håndterlig situasjon når det gjelder opptjente rettigheter. Videre vil tariffestede supplerende forsikringer være bygd opp. Økonomien i ordningen er likevel bekymringsfull i 10-15 år framover, og statsgarantien tilsier betydelige utbetalinger fra staten om noen få år.
Odelstinget vedtar i dag en pensjonsløsning som sjømannsorganisasjonene er tilfreds med – i hvert fall på kort sikt. Rederiene hadde nok ønsket en omlegging til en forsikringsbasert tjenestepensjonsordning allerede nå, men tidspunktet er som nevnt lite heldig.
Fra et sosialt synspunkt har jeg stor sans for forslaget om et inntektsprøvd tillegg som øker pensjonen betydelig for dem som trenger det mest. Når en slik forbedring begrenses til dem som arbeider til sjøs fram mot pensjonering, dvs. om lag en tredjedel av pensjonistene, blir det mulig å få til en forbedring med en intern omfordeling uten å øke de økonomiske rammene i særlig grad.
Sjømannsorganisasjonene har fått gjennomslag i Stortinget for et noe større tillegg og for at dette skal gjelde flere enn det som utvalget foreslår. Jeg har forståelse for komiteens ønske om å imøtekomme sjømennenes organisasjoner på dette punktet, men jeg er bekymret for de økte utgiftene som i sin tid vil belaste statsgarantien. Tillegget vil medføre samlede merutgifter til en nåverdi på nærmere 100 mill. kr i tillegg til de 250 mill. kr som forslaget i proposisjonen var beregnet til.
Spørsmålet om sjømannspensjonister skal ha rett til å få godskrevet pensjonspoeng i folketrygden for pensjonstiden, hører under folketrygden, lovmessig som budsjettmessig. Det er i dag som kjent bare uførepensjonister i folketrygden og pensjonister med avtalefestet pensjon som får medregnet og godskrevet framtidige pensjonspoeng uten samtidig arbeidsinntekt. Regjeringen Jagland uttalte som kjent våren 1997 da pensjonsalderen i AFP-ordningen ble redusert til 62 år, at ordningen med godskriving av pensjonspoeng for AFP-pensjonister skulle vurderes utfaset fra 2007.
Likhetshensyn er viktig her. Tjenestepensjonsordninger med særaldersgrenser, pensjonstrygdene for sjømenn, fiskere og skogsarbeidere gir i dag ikke rett til poengopptjening i folketrygden. Jordbrukere fikk heller ikke rett til pensjonspoeng i folketrygden i den nye tidligpensjonsordningen som ble innført i forbindelse med jordbruksoppgjøret i 1998. På denne bakgrunn må Regjeringen få komme tilbake til en mer gjennomgående vurdering av spørsmålet.
Komiteen støtter forslaget om at yrkesgrupper innenfor offshore kan få gå ut av pensjonsordningen for sjømenn etter dispensasjon fra departementet. Vilkåret er at arbeidstakerne må omfattes av en annen pensjonsordning som er like god.
På sikt ser jeg ikke bort fra at en ordning med sjømannspensjonen som en solid grunnsikring med fordelingselement (presidenten klubber) supplert med en tariffestet forsikringsbasert tilleggsordning, kan være en hensiktsmessig pensjonsløsning.
Presidenten: Taletiden er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.
(Votering, se side 494)
Votering i sak nr. 10
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om endringar i lov 3. desember 1948 nr. 7 om
pensjonstrygd for sjømenn m.v.
I
I lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd
for sjømenn blir det gjort desse endringane:
§ 2 nytt nr. 3 skal lyde:
Departementet kan unnta
grupper av arbeidstakere på borefartøy og annen flyttbar innretning
i sjøen som nevnt i 1 nr. 2 bokstav a, jf. nr. 4 bokstav b, dersom
arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene er enige om dette.
Arbeidstakerne må omfattes av annen pensjonsordning som departementet
finner minst like god.
§ 3 nr. 1 skal lyde:
Som pensjonsgivende fartstid (fartsmåneder)
regnes tid som går inn under § 1, jf. § 2,
og som det er betalt avgift for. Når styret finner det
rimelig, kan tid som går inn under § 1, jf. § 2,
i særlige tilfelle regnes som pensjonsgivende, selv om
avgift ikke er betalt.
Som pensjonsgivende fartstid regnes også den
tid vedkommende har mottatt godtgjøring som nevnt i § 1
nr. 3 før det ble innført avgiftsplikt for
slik tid, eller har fått sykehusbehandling for sykdom
inntruffet i pensjonsgivende tjeneste. Styret
kan gi regler om forenklet beregning for tid det er utbetalt feriegodtgjøring
og fritidskompensasjon før 1. oktober 1975, som det ikke er betalt
avgift for.
§ 3 nr. 2 blir oppheva.
Gjeldande nr. 3 og nr. 4 blir nye nr. 2 og
nr. 3.
§ 4 nr. 1 skal lyde:
Rett til alderspensjon har arbeidstaker som
har minst 150 pensjonsgivende fartsmåneder.
For å nå opp i minstekravet
på 150 måneder, kan medregnes
a) opptjente premieuker
etter lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere dersom
arbeidstakeren har opptjent minst 12 pensjonsgivende fartsmåneder
som nevnt i 3. Styret kan i særlige tilfelle bestemme at tjenestetid
i annen pensjonsordning opptjent på skip skal medregnes.
b) opptjeningstid i andre pensjonsordninger,
dersom arbeidstakeren er unntatt fra trygden etter 2 nr. 3. Styret
gir nærmere regler.
c) vernepliktstjeneste avsluttet før
1981 dersom avtjeningen tok til innen seks måneder etter utløpet
av pensjonsgivende tidsrom eller maritim skolegang.
Tid som nevnt i annet
ledd, kan ikke medregnes ved utregning av alderspensjon etter denne
lov.
§ 4 nr. 3 skal lyde:
Alderspensjon ytes til
og med den kalendermåned pensjonisten fyller 67 år, eller til den
kalendermåned pensjonisten får uførepensjon, foreløpig uførestønad,
rehabiliteringspenger eller attføringspenger etter lov om folketrygd
for hel uførhet eller full avtalefestet pensjon som omfattes av
lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser
1 nr. 1 første ledd bokstav d.
§ 4 nytt nr. 5 skal lyde:
Det skal ytes alderspensjon
inntil 5 år før arbeidstakeren fyller 60 år når vilkåret i nr. 4
er oppfylt og summen av arbeidstakerens alder og pensjonsgivende
fartstid er 80 år eller mer. I slike tilfeller gis pensjonen ikke for
lenger tid tilbake enn 3 måneder før den kalendermåned da kravet
ble satt fram.
§ 5 skal lyde:
1. Full årlig
alderspensjon utgjør for fartstid som
overordnet 3,276 ganger grunnbeløpet
i folketrygden, og som
underordnet 2,736 ganger grunnbeløpet når
fartstiden er opptjent etter 30. april 1993, og 2,340 ganger grunnbeløpet
når fartstiden er opptjent før 1. mai 1993.
Inndelingen svarer til gruppene for betaling
av arbeidstakeravgift, se 9.
Årspensjonen beregnes på grunnlag
av antall pensjonsgivende fartsmåneder multiplisert med
pensjonssatser for fartstid opptjent som overordnet og/eller
underordnet. Satsene utgjør for
overordnet 0,91 prosent av grunnbeløpet,
og for
underordnet 0,76 prosent av grunnbeløpet når
fartstiden er opptjent etter 30. april 1993 og 0,65 prosent av grunnbeløpet
når fartstiden er opptjent før 1. mai 1993.
Måned som arbeidstakeren
oppebærer pensjon for etter denne lov, regnes ikke med.
Alderspensjonen regnes ikke for mer enn 360 fartsmåneder
i alt. Har arbeidstakeren mer enn 360 fartsmåneder, regnes
pensjonen på grunnlag av de måneder som gir størst pensjon.
2. For pensjonist som har uførepensjon,
foreløpig uførestønad, rehabiliteringspenger eller attføringspenger
etter lov om folketrygd for mindre enn hel uførhet eller gradert
avtalefestet pensjon som omfattes av lov 6. juli 1957 nr. 26 om
samordning av pensjons- og trygdeytelser 1 nr. 1 første ledd bokstav
d, bortfaller en forholdsmessig del av alderspensjonen som svarer
til uføregraden eller pensjonsgraden.
3. For pensjonist som forsørger
barn under 18 år, ytes et barnetillegg med 10 prosent av
alderspensjonen for hvert barn.
4. Når det ytes alderspensjon før arbeidstakeren
fyller 60 år, se 4 nr. 5, settes pensjonen ned med 0,7 prosent
for hver måned vedkommende mangler på
å fylle 60 år når pensjonen tar til. I
slike tilfeller gis det ikke tillegg etter 6.
§ 6 blir flytta til kapitel
III og skal lyde:
Det gis et tillegg til
pensjonen til pensjonist som har minst 36 pensjonsgivende fartsmåneder
i løpet av de siste 60 månedene før den måned pensjonen tas ut (virkningstidspunktet).
Det gis ikke tillegg dersom vedkommende har en årlig pensjonsgivende
inntekt, jf. folketrygdloven 3-15, over to ganger folketrygdens
grunnbeløp. Styret kan gi nærmere regler om gjennomføringen.
Tillegget utgjør
a) 23 prosent
av pensjonen for personer født i et av årene 1934-42,
b) 20 prosent av pensjonen for personer
født i et av årene 1943-45,
c) 17 prosent av pensjonen for personer
født i et av årene 1946-48,
d) 14 prosent av pensjonen for personer
født i et av årene 1949-51,
e) 11 prosent av pensjonen for personer
født i et av årene 1952-54,
f) 8 prosent av pensjonen for personer
født i et av årene 1955-59, og
g) 5 prosent av pensjonen for personer
født i et av årene 1960-64
Overskrifta til kapitel IV blir endra til:
Kapitel IV. Utbetaling.
§ 7 skal lyde:
1. Ytelser etter
kapitel III i denne loven løper fra og med kalendermåneden etter
den kalendermåned retten til ytelsen inntrer.
2. Opphører retten til ytelsen, løper
den ut kalendermåneden. Ved dødsfall løper den fastsatte nettoytelsen
ut måneden etter vedkommendes død.
3. Ytelsen gis ikke for lenger tid
tilbake enn tre år før den kalendermåned da kravet ble satt fram.
4. Bestemmelsen i nr. 3 gjelder ikke
dersom vedkommende tidligere har satt fram krav om ytelsen, og dette kravet
helt eller delvis er avslått ved feil fra pensjonstrygdens organer
eller som følge av ufullstendige eller misvisende opplysninger fra
noen annen enn pensjonisten, og som vedkommende selv ikke har gitt
foranledning til. I slike tilfelle skal etterbetaling skje fra det tidspunktet
ytelsen skulle ha vært gitt hvis kravet var blitt godtatt første
gang det ble satt fram.
5. Trygden gir ikke renter ved etterbetaling
av ytelser.
6. Ytelsen utbetales etterskuddsvis
hver måned. Terminbeløp avrundes til nærmeste hele krone.
7. Ytelsen utbetales til den berettigede,
men kan, når særlige grunner tilsier det, utbetales til andre enn
den berettigede.
Overskrifta til kapitel V blir endra til: Kapitel
V. Dekning av utgiftene.
§ 8 skal lyde:
Utgiftene til ytelser
etter denne loven og til trygdens administrasjon dekkes ved:
a) avgift på arbeidstakere,
jf. 9,
b) avgift på redere, jf. 11,
c) tilskott fra trygdens fond, jf.
14,
d) tilskott fra staten, jf. 15.
Trygden er garantert av
staten.
Gjeldande §§ 27
og 28 blir nye respektive §§ 9 og 10.
Gjeldande § 29 blir ny § 11.
I første ledd andre punktum skal «§ 27» endrast
til «§ 9».
Gjeldande § 30 blir ny § 12.
I andre ledd skal «§§ 27 og 29, jfr. § 28» endrast
til «§§ 9 og 11, jf. § 10».
Gjeldande § 31 blir ny § 13.
I andre punktum skal «jfr. § 26» endrast
til «jf. § 8».
Gjeldande § 32 blir ny § 14.
Gjeldande § 33 blir ny § 15,
og bokstav a skal lyde:
Overskrifta i kapitel VI blir endra
til: Kapitel VI. Tilbakebetaling av avgift.
Gjeldande § 34 blir ny § 16.
I nr. 2 skal «§ 5 nr. 1 bokstav a» endrast
til «§ 5 nr. 1».
Overskrifta i kapitel VII blir
endra til: Kapitel VII. Administrasjon.
Gjeldande §§ 35,
36 og 37 blir nye respektive §§ 17, 18 og 19.
Overskrifta i kapitel VIII blir
endra til: Kapitel VIII. Forskjellige regler.
Gjeldande §§ 40
og 42 blir nye respektive §§ 20 og 21.
§ 22 skal lyde:
1. Den som krever alderspensjon
og/eller tillegg til alderspensjon, plikter å gi de opplysninger
som er nødvendige for at Pensjonstrygden for sjømenn skal kunne
vurdere om vedkommende har rett til ytelsen.
2. Den som mottar alderspensjon
med eventuelle tillegg, plikter å underrette Pensjonstrygden for
sjømenn om endringer i forhold som kan være avgjørende for om vedkommende
har rett til ytelse eller for størrelsen av ytelsen.
§ 23 skal lyde:
Styret kan avslå et krav
om pensjon og/eller tillegg og holde tilbake eller stanse en innvilget
ytelse helt eller delvis dersom vedkommende
a) mot bedre vitende
gir uriktige opplysninger, eller
b) holder tilbake opplysninger som
er viktige for rettigheter eller plikter etter denne loven.
§ 24 skal lyde:
1. Dersom en pensjonist
har mottatt ytelser etter denne loven i strid med redelighet og
god tro, kan beløpet kreves tilbakebetalt. Feil utbetalt ytelse
kan også kreves tilbake når pensjonisten eller noen som har handlet
på pensjonistens vegne, uaktsomt har gitt feilaktige eller mangelfulle
opplysninger. Det samme gjelder dersom utbetalingen skyldes feil
fra Pensjonstrydgen for sjømenn og mottakeren burde ha forstått
dette. Beløpet kan dekkes ved trekk i framtidige ytelser. Krav om
tilbakebetaling er tvangsgrunnlag for utlegg.
2. I andre tilfeller enn
nevnt i nr. 1, kan det som er utbetalt for mye, kreves tilbake dersom
særlige grunner gjør det rimelig. Ved vurderingen av om det foreligger særlige
grunner, skal det blant annet legges vekt på hvor lang tid det er
gått siden den feilaktige utbetalingen fant sted, og om vedkommende
har innrettet seg i tillit til utbetalingen. Kravet om tilbakebetaling
etter dette nummeret er begrenset til det beløp som er i behold
når vedkommende blir kjent med at utbetalingen var feilaktig.
3. Når en alderspensjon
eller tillegg til alderspensjon som er nevnt i andre ledd er feil
utbetalt, skal det som er utbetalt for mye avregnes ved trekk i
framtidig pensjon etter denne loven.
Avregningsordningen gjelder
for
a) alderspensjon
som er utbetalt i strid med vilkårene i 4 nr. 4, til arbeidstakere
som ikke er fylt 62 år
b) tillegg til alderspensjon
etter 6 som er utbetalt til pensjonister med en pensjonsgivende
inntekt over to ganger folketrygdens grunnbeløp.
Det som er utbetalt for
mye, skal avregnes med opp til 20 prosent av den månedlige ytelsen.
4. Trekk etter nr. 1 og
nr. 3 avbryter foreldelse etter lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse
av fordringer. Dersom slikt trekk opphører, varer virkningen av
avbrutt foreldelse i ett år etter at trekket opphørte.
Gjeldande §§ 43
og 44 blir nye respektive §§ 25 og 26.
§ 27 skal lyde:
Rettigheter etter denne
lov kan endres, innskrenkes eller oppheves ved senere lov.
Overskrifta i kapitel IX blir endra
til: Kapitel IX. Overgangsregler.
§ 28 skal lyde:
1. Den som er fylt 67
år før 1. januar 2001, har rett til alderspensjon etter fylte 67
år etter bestemmelsene i denne loven som gjaldt før denne datoen,
herunder alderspensjon etter fastlåste pensjonssatser og krigsfartstillegg for
fartsmåneder mellom 1. september 1939 og 31. desember 1945.
De fastlåste pensjonssatsene
for årlig alderspensjon er kr 17,00 for hver fartsmåned som underordnet
og kr 29,00 for hver fartsmåned som overordnet.
Krigsfartstillegget er
årlig 0,87 prosent av grunnbeløpet i folketrygden for hver fartsmåned
som underordnet og 1,22 prosent av grunnbeløpet for hver fartsmåned som
overordnet
2. Den som er innvilget
eller innvilges uførepensjon, foreløpig uførestønad, rehabiliteringspenger
eller attføringspenger fra folketrygden eller avtalefestet pensjon som
omfattes av samordningsloven 1 nr. 1 første ledd bokstav d med
virkning fra et tidspunkt før 1. januar 2001, har rett til alderspensjon
etter bestemmelsene i denne loven som gjaldt før denne datoen, herunder
pensjon etter satser som nevnt i nr. 1. Pensjonen ytes etter de
tidligere bestemmelsene også etter at pensjonisten er fylt 67 år.
3. Ved dødsfall som fant
sted før 1. januar 2001, ytes det enkepensjon og overgangsstønad
etter fastlåste pensjonssatser etter reglene som gjaldt før denne
datoen. Det samme gjelder ved senere dødsfall dersom avdøde ved
dødsfallet hadde rett til krigsfartstillegg.
De fastlåste pensjonssatsene
for årlig enkepensjon er kr 5,00 for hver fartsmåned som underordnet
og kr 12,00 for hver fartsmåned som overordnet. Krigsfartstillegget er
60 prosent av tillegget etter nr. 1 tredje ledd.
4. Alderspensjon, enkepensjon
og overgangsstønad som ytes etter fastlåste pensjonssatser, jf.
nr. 1 - 3, utløses med kapitalverdien, hvis
a) årspensjonen
er mindre enn et beløp som svarer til 4 prosent av folketrygdens
grunnbeløp og
b) det ikke ytes krigsfartstillegg,
eller foretas samordning med personskadepensjon.
Styret gir nærmere regler
om kapitalutløsningen.
§ 29 skal lyde:
1. Dersom en alderspensjonist
som har opptjent pensjonsgivende fartstid før 1. januar 1967, får
en ugradert alderspensjon fra folketrygden som er mindre enn det
alderspensjonen fra pensjonstrygden for sjømenn var før fylte 67
år, skal det gis et overgangstillegg fra pensjonstrygden som tilsvarer
forskjellen.
Bestemmelsen i første
ledd gjelder ikke nedgang i pensjon som skyldes manglende trygdetid
i folketrygden, eller at barnetillegg eller tillegg etter 6 i
denne loven faller bort.
Dersom pensjonen fra folketrygden
øker utover det som skyldes at grunnbeløpet forhøyes, reduseres
overgangstillegget med det overskytende.
2. Til en pensjonist som
får uførepensjon, foreløpig uførestønad, rehabiliteringspenger eller
attføringspenger fra folketrygden, eller avtalefestet pensjon som
omfattes av samordningsloven 1 nr. 1 første ledd bokstav d, som
er mindre enn det alderspensjon etter denne loven ville utgjøre
hvis han ikke hadde hatt slik ytelse fra folketrygden eller avtalefestet
pensjon, gis det et overgangstillegg som tilsvarer forskjellen.
Ved sammenligningen medregnes et eventuelt tillegg etter 6 i denne
loven.
3. For å hindre at alderspensjonist
får redusert sine samlede pensjonsytelser, herunder også fra pensjonsordning
utenfor Norge, kan pensjonstrygden for sjømenn, når særlige forhold
tilsier det, etter søknad yte tillegg til alderspensjonist som får
nedsatt eller ingen pensjon fra folketrygden.
Tillegget kan reguleres
dersom Pensjonstrygden for sjømenn finner at nye opplysninger eller
endrede forhold tilsier det.
Overskrifta til kapitel X blir
endra til: Kapitel X. Lovens ikrafttreden.
§ 30 skal lyde:
Denne lov trer i kraft
straks.
Rett til pensjon og plikt
til å betale avgift inntrer ikke før 1. juli 1949.
Gjeldande § 38 blir oppheva.
Overskriftene i kapitel XI og kapitel
XII blir oppheva.
Gjeldande §§ 41,
45 og 46 blir oppheva.
Overskrifta i kapitel XIII blir
oppheva.
Gjeldande § 48 blir oppheva.
Overskrifta i kapitel XIV blir
oppheva.
Gjeldande § 49 blir oppheva.
II
I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av
pensjons- og trygdeytelser skal § 6 nytt tredje ledd lyde:
Denne paragrafen gjelder
ikke for Pensjonstrygden for sjømenn, se likevel lov 3. desember
1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn 4 nr. 1 andre ledd bokstav
a.
III
I lov 11. juni 1993 nr. 104 om endringer i
lov 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd og i visse andre lover skal
avsnitt IV femte ledd lyde:
Endringen i lov om pensjonstrygd for sjømenn § 3
nr. 1 første ledd trer i kraft 1. juli 1993. For krav framsatt etter 1. januar 2001 får bestemmelsen
virkning for all trygdepliktig fartstid etter 30. juni 1949.
Presidenten: Før vi går til
votering vil presidenten gjøre oppmerksom på to
rettelser i innstillingen: I § 4 nytt nr. 5 skal
innledningen lyde: «Det kan ytes alderspensjon» mv.
i stedet for «Det skal ytes …».
I den trykte utgaven av innstillingen er romertall
IV falt ut. Det skal lyde:
«Lova tek til å gjelde 1.
januar 2001.»
Votering:
Komiteens innstilling – med de foretatte rettelser – bifaltes
enstemmig. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.