Presidenten: Etter ynske frå justiskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir avgrensa til 45 minutt, og at taletida blir fordelt med 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til ein av dei uavhengige representantane.

Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje blir gitt høve til replikkar etter dei enkelte innlegga, og at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Fyrste talar er Finn Kristian Marthinsen på vegner av saksordføraren, som er medlem av Lagtinget.

Finn Kristian Marthinsen (KrF): Saksordfører for dette private lovforslaget har vært Åse Wisløff Nilssen, som presidenten redegjorde for er medlem av Lagtinget.

I juni 2000 vedtok Stortinget å senke promillegrensen for fører av motorvogn til 0,2.

I dag har vi igjen promillegrensen til debatt. Representantene Foss, Krohn Devold og Nilsen, fra Høyre, og Stang, tidligere Fremskrittspartiet, vurderte det tydeligvis som meget velbegrunnet å foreslå å heve promillegrensen tilbake til 0,5, til tross for at den nye promillegrensen på 0,2 bare hadde fungert i ti uker. Som argument for det påståtte behovet for omkamp om promillegrensen har de henvist til uttalelser fra politimestrene i Uttrøndelag, Troms, Bergen, Lillehammer og Kristiansand og lederen i Politiets Fellesforbund. Det hevdes at den nye promillebestemmelsen vil ta ressurser fra viktige politioppgaver, og at rettsvesen og fengselsvesen vil bli ytterligere belastet.

Når vi ser på statistikken over politiets kontrollinnsats i første kvartal i år, kan vi slå fast at forslagsstillerne har vært for raske med sin negative dom. For det statistikken viser, er at ruskontrollen har økt, først og fremst som følge av økning i Utrykningspolitiets innsats. Politidistriktene hadde i gjennomsnitt redusert antall timeverk brukt til ruskontroll. Videre er det en halvering av førerkortbeslag de to første månedene i år, sammenliknet med samme periode i fjor.

Flertallet i komiteen mener derfor at det allerede nå er rimelig å anta at lovendringen har ført til at færre reelt sett kjører med promille. Det tyder på at lovendringen har hatt den tilsiktede virkningen.

Derfor er det fristende i forhold til arbeidet med denne saken og den debatten vi nå har, å sende i retur en setning fra Krohn Devolds innlegg i forrige promilledebatt, 6. juni i fjor:

«Jeg tror det vil bidra til å svekke folks oppfatning av at vi faktisk driver med seriøse ting i dette huset.»

Kristelig Folkeparti, og flertallet i komiteen, er meget tilfreds med at politidirektøren har vært så klar på at politidistriktene fortsatt skal ha høy aktivitet i trafikksikkerhetsarbeidet, og at håndhevelsen av den nye promillegrensen skal følges lojalt opp. Det skulle da også bare mangle!

Politidirektoratet har gitt melding om at man vil følge utviklingen nøye og evaluere både politiets innsats og effekten av lovendringen. Det er viktig at det følges opp, og Kristelig Folkeparti merket seg at mange av politidistriktene hadde en saklig og meget god kampanje i desember mot ruspåvirket kjøring.

Den største forskjellen på flertall og mindretall i denne saken er faktisk det prinsipielle om alkohol og bilkjøring.

Flertallet mener at en promillegrense på 0,2 gir et klart og tydelig signal om at alkohol og bilkjøring ikke hører sammen. Det er det lett for alle å forholde seg til, og det har da også kommet mange tilbakemeldinger om at det oppleves positivt at det nå ikke lenger går an å spekulere i hvor mye man kan drikke før man setter seg bak rattet.

Målsettingen om at ingen skal bli drept eller livsvarig skadd i trafikken, er lagt til grunn i trafikksikkerhetsarbeidet, og senkingen av promillegrensen til 0,2 er et viktig ledd i dette arbeidet.

Høyre og Fremskrittspartiet hevder at en promillegrense på 0,2 griper sterkt inn i befolkningens alminnelige handlefrihet og levevaner, og at det å drikke litt før man kjører, er så befestet i folks bevissthet at det kan undergrave folks respekt for promillelovgivningen generelt å senke promillegrensen til 0,2. Den vedtatte senkingen av promillegrensen er faktisk karakterisert som gal og uforstandig. Det er sterk kost, spesielt sett i forhold til at et stort antall personer blir skadd eller drept som følge av ulykker der promillekjørere er innblandet. Det anslås at ved 7–10 pst. av personskadene og 25 pst. av de trafikkdrepte er det en promillekjører innblandet.

Bilkjøring og alkohol er bokstavelig talt en livsfarlig kombinasjon. Med en promillegrense på 0,2 får vi klare holdninger, og som lovgivere skal vi gi klar melding om at alkohol og bilkjøring er sosialt uakseptabelt å kombinere.

Komiteens flertall bifaller derfor ikke forslaget om å heve promillegrensen igjen.

Det viser seg også at salg av alkoholfritt øl har steget etter 1. januar inneværende år, og det viser jo at det finnes gode og tilgjengelige alternativer til alkohol.

Astrid Marie Nistad (A): Det er berre eit år sidan Stortingets fleirtal sette ned promillegrensa til 0,2 ved køyring av motorvogn.

Når det vart gjort endringar i vegtrafikkloven i fjor, var det heile 64 år sidan Noreg hadde vedteke det fram-synte lovforslaget vi hadde fram til då. At vi i desse 64 åra har hatt ei rivande utvikling i vegtrafikken, og ikkje minst i nye og raskare bilar, er ein realitet. Difor endra vi også promillegrensa til 0,2.

Det som er underleg, er at Høgre, med justiskomiteens leiar, Kristin Krohn Devold, går i spissen for å gå attende til 0,5 promillegrensa fordi nokre politimeistrar prøver å underslå den faren det er med å køyre bil i alkoholpåverka tilstand. I tillegg må det vere utruleg pinleg for komiteens leiar at loven frå første stund har virka til sitt føremål, det har all kontroll vist i ettertid.

I fjor uttalte eg at når vi har sett grensa til 0,5 promille, har vi lov til å drikke litt, og det er eit signal om at det ikkje gjer noko om ein spekulerer i kor mykje dette «litt» er. Det er ikkje tvil om at med den promillegrensa kunne også grensa tøyast utover 0,5 promille.

Med den korte tida som loven har verka, ser vi at det er færre som køyrer med promille, sjølv om kontrollane har vore fleire i denne perioden. Det fortel at færre sjansar på kor mykje dei kan drikke. Med andre ord: Den preventive rolla som var tiltenkt med nedsett grense, har fungert. Dette burde òg gitt forslagsstillarane eit hint om at dei burde trekt saka før ho kom til salen. Det er viktigare at færre og færre køyrer bil påverka av alkohol eller andre rusmiddel, enn at vi har ein lov som gir rom for eit såkalla kalkulert alkoholinnhald.

Arbeidarpartiet går sterkt ut og meiner at alkohol og bil ikkje høyrer saman. Det inneber at vi må ta konsekvensen av det, også når vi utformar vårt regelverk i forhold til dei måla vi har sett oss. At Høgre har som mål å fremje eit forslag for å sende ut andre signal til landets befolkning ein gong i året i kvar stortingsperiode, får vere Høgre si sak. Eg trur slike signal berre er med på å understreke kor lite opptatt Høgre og deira justispolitiske talskvinne er av å få redusert talet på ulukker og skader i trafikken, eller for den del å gjere fleire borgarar til lovbrytarar fordi dei trur dei er under den «kalkulerte» grensa.

Eg vil på nytt nemne at i fjor gjekk dei aller fleste høyringsfråsegnene inn for å senke promillegrensa til 0,2. For oss i Arbeidarpartiet har det vore viktig å få sendt ut eit eintydig signal til alle som fører motorvogn: Ikkje køyr med promille! Eg vil gjerne understreke at det ikkje er ut frå eit moralsk ansvar for å nå alkoholpolitiske mål, men for å sikre trafikantane tryggare forhold på vegane. Det er ikkje tvil om at det kostar samfunnet dyrt å få ei utvikling der fleire og fleire vert skadde i trafikken.

At folk tek dette på alvor, ser vi også gjennom ulike endra forbruksmønster. Det er ikkje lenge sidan at vi kunne lese i avisene at bryggeria selde langt meir lettøl enn tidlegare, eit positivt utslag som sannsynlegvis har sin bakgrunn frå vår endra lovgiving. For Arbeidarpartiet er det som sagt viktig at vi har eit lovverk som tydeleg gir eintydige signal, i dette tilfellet at det ikkje går an å kombinere alkohol eller andre rusmiddel med bilkøyring – eit viktig signal til alle oss, og eit godt signal til våre barn og vår ungdom.

At Høgre vel ei anna linje når det gjeld å sende ut signal til folket, får som sagt vere opp til Høgre, men ein treng ikkje å gjere det demonstrativt ved å ta opp eit lovendringsforslag kvart år for å få det nedstemt. Det kan gi det motsette inntrykket hos folk flest, at lovverk kan ein tøye så langt som råd er, og kalkulere med at det går bra i dei fleste saker.

Arbeidarpartiet tek sterk avstand frå å synleggjere vår politikk på ein slik måte. Vi vil at folk skal føle at det ikkje er rom for å «kalkulere» innanfor lovverket til kvar tid.

Bjørn Hernæs (H): Det er helt riktig at dette er en omkamp, i hvert fall et forsøk på en omkamp, i forhold til et forslag som ble nedstemt for relativt kort tid siden.

Jeg skal nøye meg med noen forholdsvis få bemerkninger. Jeg tror at særlig det siste innlegget, men også delvis ordbruken fra Finn Kristian Marthinsen, understreker at flertallet har en dårlig sak. Å mistenkeliggjøre Høyres holdning i denne saken i forhold til trafikksikkerhet og det signalet at alkohol og bilkjøring ikke hører sammen, kan ikke oppfattes på noen annen måte enn at man ikke har relevante argumenter å forholde seg til.

Jeg har lyst til å fastslå at det finnes ingen instanser av noe i nærheten av vitenskapelig art som kan føre bevis for at det er noen trafikksikkerhetsmessig risiko ved kjøring med en promille på mellom 0,2–0,5. Derimot er det en relativt dramatisk økning i faren fra 0,5 og oppover mot 1 promille.

Jeg synes det er nokså ubehagelig i det hele tatt å bruke noe så alvorlig som trafikkskadde og trafikkdrepte i denne argumentasjonen, men når det legges opp på den måten, blir jeg nødt til å nevne at den tragiske statistikken over drepte i trafikken for 1998, 1999, 2000 og de fire første månedene i år viser henholdsvis 83 drepte, 70 drepte, 90 drepte og 88. Antall drepte gikk altså opp fra 70 til 90 ett år, det er to færre i år, altså rent tilfeldige utslag.

En av våre viktigste innvendinger er at man bruker vegtrafikkloven som et alkoholpolitisk virkemiddel istedenfor å bruke ressursene til politiet til å sette inn mottiltak som virkelig kan gjøre noe for å redusere det store antall trafikkofre. Det er sikkert til glede for de bryggeriene som lager alkoholfritt øl, at de får øket salget sitt, men det bør altså ikke være noe mål å bruke det som argument i en sak som har med trafikksikkerhet å gjøre. Under behandlingen av innstillingen forrige gang fikk vi fra Riksadvokaten, fra Advokatforeningen, fra Politiets Fellesforbund, fra LO og ikke minst fra Statens rettstoksikologiske institutt klare bevis for at en ved denne type meget lave alkoholkonsentrasjoner ikke har noe vitenskapelig belegg for å hevde at dette er trafikkforebyggende og fører til færre ulykker. Jeg skjønner godt at de som har en forholdsvis fundamentalistisk holdning til avholdsbevegelsen, ønsker å bruke denne loven til å fremme avholdssaken, men det er altså nokså unfair å bruke trafikksikkerhet og den uendelige lidelsen som følger med trafikkskader, som begrunnelse for å forfekte et rent alkoholpolitisk syn.

Tor Nymo (Sp): Jeg skal være kort, da jeg føler at representanten Marthinsen på en grundig måte har redegjort for flertallets syn.

Forslaget er altså et forsøk på omkamp etter at et flertall, hvor Senterpartiet var med, vedtok innføring av en promillegrense på 0,2 for førere av motorvogn. Loven trådte i kraft 1. januar 2001.

Flertallet viste den gang til at formålet med å innføre en lav promillegrense var

• å gi et tydelig signal om at alkohol og bilkjøring ikke hører sammen

• å styrke trafikksikkerheten og få ned antall ulykker

Det er all grunn til å glede seg over at vesentlig færre kjører i alkoholpåvirket tilstand. Det er vi overbevist om kan henføres til den nye promillegrensen på 0,2.

I første kvartal i år har politiet totalt brukt 33 pst. flere timeverk enn i fjor på å foreta promillekontroller, viser tall fra Politidirektoratet. Men antallet bilførere som har fått beslaglagt førerkortet for promillekjøring, har gått ned med 33 pst. I første kvartal i fjor var det 860 bilførere som fikk beslaglagt førerkortet for å ha kjørt i påvirket tilstand, tilsvarende tall i år er 673, skriver ukeavisen Folkets Framtid.

Ikke minst diskusjonen rundt innføringen av en ny grense for alkohol i blodet for bilførere tror vi i Senterpartiet har bidratt til mindre fyllekjøring. Det har hatt en positiv effekt bare det at det har vært fokusert på forsiktighet med kombinasjonen alkohol og bilkjøring.

Videre er vi i Senterpartiet mest glade for at lovendringen er motivert ut fra den holdningsmessige siden. Det håper vi også kan være begrunnelse for trafikksikkerhetsbidrag i fremtiden.

Til slutt: I Senterpartiet mener vi at det er riktig å legge til grunn en målsetting om at ingen skal bli drept eller livsfarlig skadd i trafikken. Senkingen av promillegrensen til 0,2 er et ledd i dette arbeidet.

Jørn L. Stang (uavh): Forslaget om gjeninnføring av 0,5 promille er basert på vedtaket fattet 6. juni i fjor. Det handler igjen om hvilke handlinger som skal medføre straff og bøter i Norge. Etter at den nye promillegrensen trådte i kraft ved nyttår, har politidistriktene her i landet halvert arbeidet med promillekontroller, da holder jeg Utrykningspolitiet utenfor. Det er flere politimestre som vil ha tilbake den tidligere velfungerende promillegrensen. Reaksjonene har kommet fra Bergen, Tromsø, Lillehammer og Kristiansand, for å nevne noen. Jeg vil hevde det samme som flere i politiet gjør, nemlig at den nye grensen ikke samsvarer med all ressursbruken. Det er forståelig når det viser seg at bilister med høy promille kan gå fri, fordi politiet må konsentrere seg i større grad om de som har en promille som ligger i grensesonen mellom 0,2 og 0,5. Man bruker tid og penger på å kontrollere bilister i grenseland med promille oppad til 0,5, noe som i første rekke kun har en akademisk interesse, spesielt for partier som Kristelig Folkeparti.

Begrunnelsen for innføring av ny promillegrense på 0,2 er uvanlig slett, sett i sammenheng med norsk lovendring. Endringen er dertil ledsaget av vilkårlighet i straffeutmålingen. Stortingets flertall er også advart av fagfolk og av tunge høringsinstanser. Men de har talt for døve ører, spesielt overfor Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som ikke har de helt prinsipielle og protestantisk religiøse holdninger, noe Kristelig Folkeparti forståelig nok er sterkt knyttet til, mer enn disse to partier. Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil nok hevde at man ønsker å få ned trafikkulykkene med lavere promillegrense som et slags alibi for å forsvare det knappe flertall som står bak disse partiers holdninger i promillegrensedebatten. Forskning viser at senking av promillegrensen fra 0,5 til 0,2 ikke har noen som helst dokumentert innvirkning på trafikksikkerheten. Det finnes overhodet intet grunnlag i faktamaterialet for at kjøring med lav promille på opptil 0,5 øker ulykkestallet. Verken i Sverige eller i Danmark, som har senket sine promillegrenser til henholdsvis 0,2 og 0,5, har det medført noe signifikant utslag i forhold til antall trafikkulykker.

De europeiske land ønsker en felles promillegrense på 0,5. Blir dette felles ønsket vedtatt i EUs organer, må både Norge og Sverige, som er med i Schengen- og EØS-avtalen, med stor sannsynlighet harmonisere promillegrensene til vedtatt EU-nivå.

Det er all grunn for Norge til å revurdere lovvedtaket fra i fjor. Hvor Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet befinner seg nå når eventuelt direktivet kommer, er høyst usikkert.

I dag kan en danske som blir tatt for lavpromille på norske veier, slippe forholdsvis billig unna. Dersom dansken ikke vedtar forelegget, kan han begjære saken behandlet etter en mildere og langt mer menneskelig dansk lovgivning. På grunn av felles nordiske bestemmelser vil en danske faktisk kunne bli dømt i Danmark for promillekjøring etter norske lover, men dansken vil ikke få inndratt førerkortet. Først når man overstiger 1,2 promille, blir man i Danmark dømt for «spirituskørsel», og får førerkortet inndratt. Det heter seg at det er deilig å være norsk i Danmark, men det er greit å være dansk i Norge.

Det hersker også store uklarheter om hva slags straff bilister med lav promille skal ilegges i Norge, bortsett fra ileggelse av ulike skyhøye bøter som slår vilkårlig ut fra sted til sted, fordi det ikke finnes felles direktiver på området. Straff kan veksle etter geografi, men også etter myndighetspersoners ulike holdninger. Dette er ikke likhet for loven, uten at det ser ut til å bekymre det politiske flertallet nevneverdig.

Kriminalisering av en normal, ikke-skadelig atferd undergraver rettsbevisstheten og utgjør et sløseri med politiets og skattebetalernes ressurser, idet man er langt mer opptatt av mer graverende kriminalitet. Merarbeidet fører sannsynlig til at etterforskning av langt mer alvorlig kriminalitet blir skadelidende. Det er feil å ta folk med promille under 0,5 når det ikke er den som forårsaker ulykker i trafikken.

Det er et faktum at verken flertallet blant politikere eller byråkrater har evne til å få gjort noe med den bekymringsfulle økningen av bilførere som kjører i narkotika- og pillerus. De som kjører påvirket av andre stoffer enn alkohol, rammes ikke av den nye promillegrensen, og her er paradokset. Dette er ikke blitt endret på ennå, noe som beviser at det er helt spesielle hensyn som vektlegges når det gjelder innføring av ny promillegrense i forbindelse med alkohol, og at avgjørelsen ikke bestandig baseres på logikk.

Hermed vil jeg ta opp det forslaget som er fremsatt av de fire representantene.

Presidenten: Representanten Jørn L. Stang har teke opp det forslaget han refererte til.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Finn Kristian Marthinsen (KrF): Representanten Hernæs uttalte at flertallet har en dårlig sak. Ja, det er vel slik, som det heter, at angrep er det beste forsvar.

Det som har skjedd etter at den nye promilleloven har trådt i kraft, taler i hvert fall ikke til fordel for forslagsstillernes synspunkter. Og det som er sagt i debatten, ble også sagt i juni i fjor, slik at det er ikke kommet noe nytt til torgs. Det eneste som er nytt siden forrige debatt, er at vi har høstet noen erfaringer med bruken av 0,2-promilleloven, og den har altså, slik det er påpekt, ført til at man har hatt færre beslag av førerkort – dvs. fra folk som kjører med høy promille – til tross for at man altså har hatt mange flere kontroller. Jeg sier ikke at det er et direkte utslag av denne loven, men det taler til fordel for denne loven. Det taler i hvert fall ikke til fordel for den som var.

Det er heller ikke bevist noen risiko, hevdes det, ved kjøring med promille i området mellom 0,2 og 0,5. Jeg er ikke så sikker på om det er Stortinget som skal drive med bevisførselen i denne saken, Stortinget skal drive med lovgivningen i denne saken. Det som i hvert fall er helt sikkert, er at å si at å kjøre med en styrepromille er OK, det er et forferdelig dårlig signal å gi! Man sier noe om at om du har litt promille – du kan kjøre helt opp til 0,45 – ja, da er det OK, og du er kanskje en bedre sjåfør. Vi ønsker ikke å gi et sånt signal. Det er et farlig signal å gi, fordi vi befinner oss i et grenseområde.

Det bør heller ikke være noe mål å bruke alkoholfritt øl som en form for målestokk på effekten av 0,2 promille. Nei, vi har heller ikke gjort det. Vi har ikke trukket noen konklusjoner, men vi har antydet at de som ønsker å gjeninnføre 0,5-promillen, de har en dårlig sak i forhold til disse fakta som er lagt på bordet i løpet av de få månedene som denne loven har fått virke.

Og så henleder man til politiets ressursbruk. Det samme gjorde man før loven ble innført. Jeg skjønner ikke hvordan man kan holde på med det, når politiet beviselig har brukt mye mindre ressurser. Hvorfor skal man holde på å mase om det?

Og så sier man at man også er bekymret for EU og felles promillegrense. I samferdselsministerens brev, som er vedlagt innstillingen, viser han til at vår nasjonale promillelovgivning i dag er i samsvar med den foreslåtte rekommandasjonen.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 5.