Odelstinget - Møte tysdag den 29. mai 2001 kl. 18

Dato: 29.05.2001

Dokumenter: (Innst. O. nr. 92 (2000-2001), jf. Ot.prp. nr. 67 (2000-2001))

Sak nr. 7

Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i lov 3. februar 1961 om ansvar for skade som motorvogner gjer

Talere

Votering i sak nr. 7

Ane Sofie Tømmerås (A) (ordfører for saken): Denne saken viser at det stadig kommer noe godt fra EU. Lovendringene som vi her går inn for å gjøre i bilansvarsloven, er først og fremst for å tilpasse norsk rett til EØS-retten. Men det er også en høyst betimelig og rimelig endring.

Konsekvensene av lovgivningen vår i dag slår ut urimelig strengt, og dessuten har Høyesterett slått fast at § 7 tredje ledd i bilansvarsloven om medvirkning er i strid med EØS-direktivet om motorvognforsikring. Justisdepartementet har vurdert resten av bilansvarsloven utover § 7 tredje ledd og kommet fram til at det også i § 10 trengs en endring.

Dødsfallene og skadene i trafikken er dessverre uhyggelig mange, og en altfor stor andel av disse skadene er forårsaket av at føreren av bilen er rusa. Det fins flere virkemidler for å hindre fyllekjøring og annen kjøring i rus. Vi har hyppige kontroller, vi gir bøter, vi straffer dem som kjører i rusa tilstand, vi tiltaler til og med for uaktsomt drap dersom uaktsomheten har vært grov nok til det, og vi har, som vi nettopp har diskutert her i dag, gått inn for en lavere promillegrense og dessuten det som det dreier seg om her, avkorting eller ingen utbetaling av forsikringssummen dersom en har kjørt i rusa tilstand. Denne avkortingen er også i tråd med den alminnelige erstatningsrett når det gjelder medvirkning, slik at det dermed blir redusert erstatningsutbetaling.

Men bilansvarsloven § 7 tredje ledd går lenger enn den vanlige erstatningsretten og kriteriene for medvirkning. Dette ekstra kravet til aktsomhet i bilansvarsloven skal fortsatt gjelde for den rusa føreren, men for passasjerene som sitter på, skal det etter det nye forslaget bare gjelde når vedkommende har medvirket med vilje eller ved uaktsomhet, og ikke når vedkommende bare kan bebreides litt for å ha medvirket til kjøring i rus.

Komiteen mener at det er rimelig med et slikt skille i graden av bebreidelse mellom den som faktisk har kjørt, og passasjeren som har sittet på, men det er også rimelig at passasjeren skal få avkorting, eller at utbetalingen faller helt bort, dersom vedkommende har medvirket til skaden. Vi vet jo at særlig i ungdomsmiljøer kan det ofte være passasjerene som har vel så stor skyld i den fyllekjøringen som skjer, fordi de legger press på føreren.

Videre endrer vi som sagt bilansvarsloven § 10 som vil sette den skadede i en gunstigere stilling i forhold til forsikringsutbetalingen når bilen som har forårsaket skaden, har vært uforsikret. Når skadede er eier eller fører av bilen, får man i dag ikke utbetalt forsikring i det hele tatt. Dette lemper vi nå på, og sier at man ikke skal få utbetaling bare når man har tatt plass i bilen av fri vilje og visste at bilen ikke var lovlig forsikret. Det betyr at vi likestiller føreren, eller eieren, med passasjeren i uforsikret bil etter dagens regler. Bevisbyrden i forhold til om den som har blitt skadet, visste at bilen ikke var lovlig forsikret, ligger hos Trafikkforsikringsforeningen. Det mener også komiteen er god forbrukerpolitikk. Vi vet at det er mange i dag som stanger hodet kanskje ikke i veggen, men i forsikringsselskapene, når de prøver å få utbetalt forsikring de mener de har krav på.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 7.

(Votering, sjå side 593)

Votering i sak nr. 7

Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt vedtak til

lov

om endringer i lov 3. februar 1961 om ansvar for

skade som motorvogner gjer

I

I lov 3. februar 1961 om ansvar for skade som motorvogner gjer, vert det gjort følgjande endringar:

Overskrifta til lova skal lyde:

Lov om ansvar for skade som motorvogner gjer (bilansvarslova).

§ 7 tredje ledd skal lyde:

Skadelidaren kan ikkje få skadebot utan at særlege grunnar er for det, dersom han av fri vilje køyrde eller let seg køyre i den vogna som gjorde skaden endå han visste at vogna var fråvend rette innehavaren med brotsverk.

§ 7 fjerde ledd skal lyde:

Skadeliden vognførar som køyrde den vogna som gjorde skaden, kan ikkje få skadebot utan at særlege grunnar er for det dersom han visste eller måtte vita at

  • a) vogna vart nytta i samband med eit brotsverk, eller

  • b)han var påverka av alkohol eller andre rusande eller døyvande råder. Særregelen her gjeld likevel ikkje i den mon ein må leggja til grunn at skaden ville ha skjedd jamvel om vognføraren ikkje hadde vore påverka som nemnd. Hadde vognføraren større alkoholkonsentrasjon i blodet enn 0,5 promille eller ei alkoholmengd i kroppen som kan føre til så stor alkoholkonsentrasjon i blodet, eller større alkoholkonsentrasjon i utandingslufta enn 0,25 milligram per liter luft, vert han i alle tilfelle rekna for påverka av alkohol i høve til regelen her.

§ 10 første ledd andre punktum skal lyde:

Dette gjeld likevel ikkje om skadelidaren av fri vilje har teke plass i motorvogna som gjorde skaden endå skadelidaren visste at ho ikkje var lovleg trygda.

§ 12 første ledd bokstav c skal lyde:

  • c) sjølv hadde valda at han var påverka av alkohol eller andre rusande eller døyvande råder medan han køyrde vogna og gjorde skade, eller medverka til at vogna vart brukt endå han visste eller måtte vita at vognføraren var påverka. Dette kravet fell bort i den mon ein må leggja til grunn at skaden ville ha skjedd jamvel om vognføraren ikkje hadde vore påverka som nemnd. Regelen i § 7 fjerde leden bokstav b tredje punktumet gjeld tilsvarande.

II

Lova gjeld frå den tid Kongen fastset.

Votering:Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.