Vidar Kleppe (uavh) (ordfører for saken): Jeg viser til at Stortingets ombudsmann for forvaltningen, Sivilombudsmannen, i mars 2001 avgav årsmelding til Stortinget om virksomheten for 2000. Komiteen er tilfreds med at det i meldingen er redegjort for institusjonens virksomhet og gitt en oversikt i form av referat av 87 saker av alminnelig interesse.

Meldingen er utarbeidet etter samme modell som tidligere år. Det er gledelig at ombudsmannen legger mye arbeid i innledningen, og han tar opp en rekke viktige prinsipielle spørsmål. Særlig kapitlet om forvaltningsrettslige spørsmål er av generell interesse, og det er utvidet de to siste årene spesielt. Selv om det er noe færre saker enn tidligere år, dekker de stort sett det samme området som før.

Nye regler for dokumentoffentlighet ved ombudsmannens kontor trådte i kraft den 1. januar 2001. En enstemmig komite synes det er gledelig. Det er viktig at disse reglene er på plass, samtidig som det av prinsipielle grunner også er hensiktsmessig at ombudsmannen har sitt eget regelverk, i og med at han er uavhengig av forvaltningen, og i og med at han skal kontrollere den øvrige forvaltningen.

De systematiske undersøkelsene som Sivilombudsmannen foretar, er viktige. I år som tidligere år har man foretatt en bred gjennomgang, man har hatt to systematiske undersøkelser i 2000 som er omtalt i meldingen. Flere er også igangsatt, noe vi vil se i neste sak. To undersøkelser er spesielt omtalt i denne meldingen. Den ene gjelder praktisering av forvaltningsloven i saker om voldsoffererstatning, og den andre gjelder en undersøkelse av om saksbehandlingen hos fylkesmannen holdt den standarden den skulle holde, eller om det var enkelte punkter som kunne forbedres.

Det er viktig at Sivilombudsmannen gis de økonomiske rammer som er nødvendige for å drive den kontrollvirksomheten som han skal foreta på vegne av Stortinget. Forutsetningene for ombudsmannsordningen er at forvaltningen følger opp disse vedtakene.

Vi har hatt saker som gjaldt Justisdepartementet, og i og med at justisministeren sitter her, vil jeg gjerne si at når en påpekte i fjor at Justisdepartementet ikke har fulgt opp på en skikkelig måte, og det er de som skal håndheve lov og rett i dette landet, blir det litt rart og uforståelig for meg at de kan drive polemikk med Sivilombudsmannen når det gjelder forvaltningsloven § 28 første ledd annet punktum, klagerett over klageinstansens avvisningsvedtak. Jeg synes det er underlig når Sivilombudsmannen har påpekt dette, at ikke Justisdepartementet følger opp ombudsmannens anbefaling. Det er nemlig slik at ombudsmannen er satt til, i form av en lovinstruks, å sikre at den offentlige forvaltningen ikke skal øve urett mot den enkelte borger, og sikre at det offentlige systemet følger opp det som Sivilombudsmannen gjør. Jeg håper at justisministeren tar dette med seg videre, og at vi får en endring på dette, slik at vi slipper det som vi har nå. I forrige årsmelding hadde vi en sak som gjaldt Justisdepartementet, og det samme nå.

Jeg skal ikke gjennomgå de 87 enkeltsakene som er inntatt i meldingen, men vil bare understreke viktigheten av at de vedtakene som ombudsmannen fatter, og de henstillinger han kommer med når det gjelder det offentlige, og de sakene som han går inn og undersøker, følges opp. Det er også viktig at saksbehandlingstiden hos Sivilombudsmannen blir så kort som mulig. Det er viktig med troverdigheten og tilliten til ombudsmannen, som er en selvstendig institusjon som skal ivareta ombudsrollen for Stortinget.

En enstemmig komite er fornøyd med det arbeidet som er gjort fra Sivilombudsmannen. I innstillingen ser vi at han mener at han kan gjøre enda mer, og vi ser fram til fortsettelsen. Dette går den rette veien.

Statsråd Hanne Harlem: Jeg har et ønske om kort å kommentere det tema som representanten Kleppe som saksordfører tok opp, nemlig spørsmålet om forvaltningsloven § 28 og uenigheten mellom ombudsmannen og Justisdepartementet ved Justisdepartementets lovavdeling om forståelsen av denne bestemmelsen. Jeg har tenkt å si to ting.

Det første jeg har lyst til å understreke, er at det denne uenigheten har gått på, ikke har dreid seg om håndteringen av en konkret sak, men om den generelle lovforståelsen. Ombudsmannen har tatt dette opp med Justisdepartementet knyttet til spørsmål om generell fortolkning av forvaltningsloven § 28. Ombudsmannen og Justisdepartementet er for så vidt også enige seg imellom om, og ombudsmannen har skrevet, at begge tolkningene – altså både den tolkningen Justisdepartementets lovavdeling har fulgt og gitt uttrykk for helt siden 1996, og den ombudsmannen selv mener er den beste – kan forsvares.

Så er jeg enig med komiteen i at når man oppdager at det er ulik tolkning av en lovbestemmelse mellom ombudsmannen og Justisdepartementets lovavdeling, bør det klargjøres. Da har jeg lyst til å gjøre oppmerksom på at da Justisdepartement første gangen svarte på dette spørsmålet, var ikke svaret at man ikke ønsket å klargjøre det, men at man ønsket å ta det i forbindelse med en revisjon av forvaltningsloven. Bakgrunnen for det er selvfølgelig at det er en utfordring for Justisdepartementet, og ikke minst Justisdepartementets lovavdeling, at det alltid er en kø av lovgivningsprosjekter hvor det stadig er spørsmål om hvilke som skal prioriteres. Dette var altså bakgrunnen for at Justisdepartementet den gangen sa at dette kanskje ikke var det lovgivningsprosjektet som kom aller først i køen, fordi man mente at den lovforståelsen som man selv og andre departementer hadde praktisert siden 1996, var forsvarlig. Det mente for så vidt også ombudsmannen.

Jeg har bare lyst til – og nå kommer jeg til det andre jeg vil si – å gjøre oppmerksom på at Justisdepartementet i et brev til Sivilombudsmannen i mai har gitt uttrykk for at man tar sikte på å sende ut et høringsbrev om forståelsen av forvaltningsloven § 28 med sikte på en klargjøring, i løpet av høsten.

Gunnar Skaug (A) (komiteens leder): Bare en kort kommentar. rsmeldingen fra Sivilombudsmannen om virksomheten for år 2000 bekrefter selvfølgelig til fulle at Sivilombudsmannen gir borgerne i landet vårt en praktisk, lett tilgjengelig, billig og enkel mulighet for å få undersøkt problemer en måtte ha i forhold til myndighetene.

Jeg vil for øvrig bare slutte meg til det saksordføreren, Vidar Kleppe, sa i sin kommentar til Sivilombudsmannens generelle virksomhet. Igjen har årsmeldingen slått fast at de undersøkelsene som ombudsmannen har foretatt, skjer etter mandat gitt av Stortinget. Ombudsmannen kan derfor ikke betraktes som noen overordnet myndighet eller noe overordnet tilsynsorgan for forvaltningen. Slik sett er jo også ombudsmannen et personlig korrektiv til byråkratiet.

Jeg sier dette bare for å understreke de merknader som en enstemmig komite presenterer i den foreliggende innstilling. Det temaet som Vidar Kleppe har tatt opp, framkommer i mindretallsmerknadene fra representantene Hagen og Vidar Kleppe. Det har i nest siste avsnitt i disse sneket seg inn følgende:

«Komiteen slutter seg til ombudsmannens vurderinger og stiller seg undrende til at departementet har meddelt ombudsmannen å ikke ville invitere Stortinget til den klargjøring som måtte være nødvendig dersom departementet ikke vil rette seg etter ombudsmannens lovforståelse eller anbefalinger.»

Dette er det mindretallet som står for. Men jeg syns det er veldig greit for saken at justisministeren nå har gitt en klargjøring av dette forholdet, og et slikt uoppklart forhold, altså at bestemmelsen tolkes ulikt av Sivilombudsmannen og Justisdepartementet, bør jo heller ikke få bestå i all evighet.

Vidar Kleppe (uavh): Jeg syns det var greit at justisministeren tok den ballen. Jeg vet ikke om hun visste at denne uttalelsen kom fra et mindretall, men uansett så fulgte hun det opp. Og selv om representanten Skaug ikke var med på den komitemerknaden som hadde sneket seg inn ved en inkurie, er det iallfall gledelig å se at dette blir fulgt opp, og at vi får en avklaring på disse spørsmålene. Generelt når det gjelder lovfortolkning, vil jeg si at er det problemer med det, må vi jo få en sak i Stortinget på det. I og med at justisministeren skal sende saken ut på høring, og at vi skal få den i løpet av høsten, kan vi nok leve med det. Det prinsipielle og viktige i disse spørsmålene er at vi altfor ofte ser at det offentlige og departementene ikke følger opp de påleggene som er kommet i innstillinger eller gjennom den diskusjonen som Sivilombudsmannen ofte har over lang, lang tid, enten det er med kommuner eller statlige etater. Han tar jo ikke en beslutning sånn uten videre, de får jo rikelig anledning til å rette seg etter de henstillingene som Sivilombudsmannen kommer med, og jeg syns Sivilombudsmannen er både dannet og høflig i måten han tiltaler både det offentlige og de som er involvert i disse sakene, på. Jeg er derfor glad for at justisministeren nå iallfall vil følge opp dette, og at hennes departement tar Sivilombudsmannen på alvor. Det var på høy tid når vi ser de innstillingene vi har hatt også tidligere.

Statsråd Hanne Harlem: Jeg hadde bare behov for å presisere at det i det jeg sa, ikke ligger at jeg uten videre legger til grunn at Sivilombudsmannen har rett i sin lovforståelse, men at jeg mener at hvis det over tid er sånn at Lovavdelingen og Sivilombudsmannen gir uttrykk for ulik lovforståelse, er det i seg selv et problem som det kan være grunn til å avklare.

Jeg ønsker også å presisere at jeg heller ikke mener at det automatisk må være slik at det at Sivilombudsmannen gir uttrykk for en bestemt lovforståelse, som kan diskuteres, skal føre til at man kaster andre saker over bord umiddelbart og går til Stortinget med det lovspørsmål Sivilombudsmannen har reist. Men igjen: Hvis det over tid viser seg at det er uenighet, er det noe vår befolkning har glede av blir avklart.

Carl I. Hagen (Frp): Jeg vil gjerne vise til mindretallsmerknaden. Fordi det tidligere har tydet på at det kan ha vært noen misforståelser, vil jeg gjerne understreke at dette overhodet ikke er ment som noen kritikk av Sivilombudsmannen. Tvert om er det en oppfordring om kanskje å utnytte i enda sterkere grad en del av de virkemidlene som Sivilombudsmannen har etter sitt mandat, og en slags anmodning om kanskje i enda sterkere grad å klargjøre også overfor Stortinget de mangler ved lover som kan vise seg. Jeg har den tro at det gjennom veldig mange gjennomgåelser av saker av og til kan danne seg et slags mønster i synspunkter om en lov som det stadig er saker i forbindelse med, og da vil en klargjøring av lovverket kanskje kunne redusere klagemengden. Fremskrittspartiet ønsker derfor å gi en oppmuntring til Sivilombudsmannen. Samtidig er vi glad for at det nå har kommet noen ekstrasaker i tillegg til de ordinære. Vi skulle ønske oss enda flere. Nytteeffekten ved at Riksrevisjonen nå kommer med mange saker, den såkalte Dokument nr. 3-serien, er noe vi håper Sivilombudsmannen vil vurdere om er en praksis som kan følges også fra hans side i noe sterkere grad. Så vår merknad, som også representanten Kleppe har sluttet seg til, er i realiteten en oppfordring til Sivilombudsmannen om, hvis han finner det mulig, i større grad å utnytte mandatet til fulle, til beste for enkeltmenneskers kamp mot byråkratiet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.