Marianne Aasen (A) [12:45:46] (ordfører for saken): Jeg tror jeg kan love en litt kortere debatt i denne saken
enn i den forrige.
I forbindelse med budsjettet for 2008 ble det vedtatt endringer i
rederiskatteordningen med overgangsregler om at to tredjedeler av beregnet gevinst
skal tas til inntekt over ti år, mens et tenkt skattebeløp knyttet til den
resterende tredjedelen kan avsettes på selskapets fond for miljøtiltak. Det ble
gitt vide rammer for hva slags tiltak som kvalifiserer til fradrag i fondene, og
frist for å gjennomføre miljøtiltak er satt til utløpet av 2021. Rederier som har
planer om miljøsatsing, har altså gode muligheter til å få brukt hele fondet til
miljøformål innen denne fristen.
For regjeringspartiene har det vært viktig å lage regler som legger til rette for
at en del av disse forpliktelsene skal kunne føres som egenkapital. I Ot.prp. nr.
31 for 2007–2008 ble det derfor lagt til grunn at dette normalt kan skje for
avsetning på fond for miljøtiltak. Det har imidlertid blitt framført fra bl.a.
Rederiforbundet og Revisorforeningen at de latente skatteforpliktelsene som
knytter seg til fond for miljøtiltak, etter gjeldende regnskapsprinsipper ikke kan
klassifiseres som egenkapital i rederienes regnskaper, selv om rederiene kan
sannsynliggjøre at midlene brukes til miljøtiltak. For å imøtekomme disse
innsigelsene har vi allerede vedtatt enkelte justeringer som skulle sikre at
ordlyden i overgangsreglene ikke hindrer at miljøfondene kan føres som
regnskapsmessig egenkapital. I tillegg har professorene Frøystein Gjesdal og Atle
Johnsen ved Handelshøyskolen på oppdrag fra Finansdepartementet gjennomført en
grundig utredning av spørsmålet om regnskapsmessige konsekvenser av dette og
kommet fram til at det kan knytte seg en skatteforpliktelse til miljøfondet. Om
denne skal regnskapsføres og hvordan den eventuelt skal måles, vil imidlertid
avhenge av hvordan regelverket oppfattes og virker for det enkelte selskap. Ut fra
utredningen framkommer det at verdien av forpliktelsen kan være null, dvs. at hele
miljøfondet kan inngå i regnskapsmessig egenkapital. Gjesdal og Johnsen påpeker
også at såkalte grønne målsettinger i seg selv kan gi grunnlag for
egenkapitalklassifisering. Utformingen av bestemmelsene om fond for miljøtiltak
mv. medfører etter vår oppfatning at fondet kan klassifiseres som egenkapital i
den grad rederiet har planer om miljøtiltak.
Det har likevel vist seg at revisjonsselskapene i praksis ikke har godtatt at
avsetningen på fond for miljøtiltak klassifiseres som egenkapital. De viser til at
fondet må føres som skattegjeld inntil miljøtiltak faktisk er gjennomført og
aktivert. For å sikre egenkapitalklassifiseringen har de argumentert for at det
ikke kan settes noen tidsfrist for å bruke denne miljøavsetningen, dvs. at
tidsfristen på 15 år må oppheves. Selskapene kan ikke pålegges en annen
regnskapsføring enn den revisjonsselskapene velger å gå inn for. Vi kan altså ikke
vedta noe annet i forhold til dette.
Regjeringspartiene er imidlertid opptatt av at alle elementer i omleggingen av
rederiskatteordningen gjennomføres i tråd med de forutsetninger som Regjeringen og
Stortinget har lagt til grunn. For å sikre at avsetningen på fond for miljøtiltak
skal kunne føres som egenkapital og avskjære videre diskusjon om dette temaet har
finansministeren derfor som kjent besluttet å oppheve tidsfristen på 15 år for når
selskapene må ha foretatt investeringer i kvalifiserende miljøtiltak. Endringen
vil medføre at det ikke gjelder noen tidsbegrensning med hensyn til når
avsetningen på fond for miljøtiltak må være anvendt til kvalifiserende
miljøtiltak. Hele miljøfondsdelen av skattekreditten kan dermed klassifiseres
regnskapsmessig som egenkapital, også med det synet på regnskapsmessig
klassifisering som revisjonsselskapene legger til grunn.
Jeg viser i den forbindelse til brev fra Finansdepartementet av 20. januar 2009
til Stortingets presidentskap, som følger som vedlegg til denne innstillingen. Der
redegjør finansministeren for forslaget om opphevelse av tidsfristen og forslag om
en lemping i forbudet mot lån og sikkerhetsstillelse for selskap med
skattekreditter fra den tidligere rederiskatteordningen.
På denne bakgrunn anser jeg som saksordfører at intensjonen med forslaget framlagt
i Dokument nr. 8:20 for 2008–2009 er oppfylt, og tilrår at forslaget vedlegges
protokollen.
Svein Flåtten (H) [12:50:21]: Det er riktig at man til slutt har blitt enige om dette, men når jeg lytter til
saksordføreren, høres det nærmest ut som om dette hele tiden, fra overgangsreglene
ble vedtatt, bare har vært en prosess som har ledet frem til finansministerens
brev til Stortingets presidentskap om at man ville ta vekk tidsfristen. Jeg synes
det er fornuftig at finansministeren til slutt gjorde det. Det var kanskje det
eneste mulige å gjøre.
Opposisjonen har samlet tatt opp dette flere ganger etter at det nye
rederiskattesystemet ble vedtatt. Med spørretimespørsmål og interpellasjoner, i
budsjettforslag o.l. har vi hatt et betydelig trykk på dette. Det er greit at vi
nå har kommet frem til en avgjørelse her, selv om jeg må si at jeg finner det ikke
eksotisk, men kanskje litt kuriøst at statsråden den 7. januar i sitt svarbrev til
komiteen fortsatt mente at tidsfristen for miljøinvestering var helt nødvendig for
å ivareta intensjonen med den nye rederiskatteordningen, men at hun to uker senere
mente det motsatte. Av og til er det klokt å mene det motsatte.
Dette er svært viktig for en viktig del av norsk næringsliv. Jeg er glad for at vi
kan føre denne lille debatten – får jeg si – nå som man er enig om dette, uten å
diskutere skattelettelser for de rike, for redere osv. Det var helt fraværende i
saksordførerens innstilling. Det er bra. Men jeg kan ikke la være å si at
forutsigbarheten for denne bransjen, for næringen, har vært fraværende i den tiden
dette har tatt. Mange selskaper ville kunne ha innrettet seg på en annen måte,
særlig inn mot den krisen vi nå får i forbindelse med kontraheringer osv. Hadde
man fått innfrielser av løfter som var gitt tidligere, hadde man sluppet denne
nærmest prokuratordebatten om hvem som skulle tolke regnskapsbestemmelsene på
hvilken måte. Det vil jo alltid være revisorer. Det vil aldri være professorale
utredninger fra en eller annen handelshøyskole. Jeg synes det ble et uverdig spill
for å opprettholde politiske standpunkter som man ikke ville forlate.
Jeg er glad for at vi har kommet dit som vi skulle ha vært for ganske lang tid
siden.
Statsråd Kristin Halvorsen [12:53:33]: Jeg har bare en kort, liten merknad til denne saken. I spørsmålet om
rederibeskatning har Regjeringen hele veien lagt til grunn at den andelen av
skattekredittene som skulle gå til miljøinvesteringer, skulle kunne kjøres som
egenkapital. Det mener vi at vi har hatt rett til. Vi har hatt faglige vurderinger
som har støttet vårt syn på det, men revisorene har ikke gjort det – heller ikke
internasjonale revisorer har gjort det. Og da kommer man til et punkt hvor
spørsmålet blir: Skal man holde ord i forhold til Rederiforbundet? Kostnaden ved
det er at incentivet til miljøinvesteringer blir noe redusert. Det er helt
åpenbart. Men her er det avveininger av ulike hensyn, og jeg synes det er riktig å
holde ord overfor Rederiforbundet, og det er det vi har gjort i denne saken.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Svein Flåtten (H) [12:54:42]: Jeg skal ikke forlenge debatten unødvendig, bare stille et spørsmål som jeg har
vært litt nysgjerrig på, for vi er jo nå enige om at det er bra at man har snudd,
og at man har landet der man har landet. Hva var det som skjedde mellom den 7.
januar og den 20. januar som gjorde at man skiftet helt oppfatning om tidsfristen,
at man ikke lenger forholdt seg til professorutredningen, men mente noe annet?
Statsråd Kristin Halvorsen [12:55:16]: Det var at det ble klart at internasjonale revisorbyråer ikke kom til å godkjenne
dette som egenkapital. Da så ikke jeg på hvilken måte vi skulle klare å overbevise
revisorer om at dette var å regne som egenkapital. Selv om vi mente det, selv om
det var faglig gode grunner til å mene det, virket det ikke som om vi kom til å få
gjennomslag blant dem som da er inne og vurderer – det har Flåtten rett i – hva
bedriften kan regne som egenkapital.
Svein Flåtten (H) [12:55:49]: Bare kort: Finansministeren mener da at internasjonale revisjonsselskaper ikke
tidligere hadde ment det?
Statsråd Kristin Halvorsen [12:56:04]: Jeg husker ikke nå i farten hvilke revisorfirmaer det er vi snakker om. Men jeg
kan gjerne komme tilbake til representanten Flåtten med det. Det som ble veldig
klart, var at ledende internasjonale revisorer ikke kom til å godkjenne at dette
ble ført som egenkapital. Jeg kan gjerne på en egnet måte komme tilbake til
Flåtten med dette.
Jeg står ved mine ord til Rederiforbundet i denne saken. Kostnadene ved det er at
miljøincentivene ved denne ordningen er dårligere. Det er kostnader som vi får ta,
for jeg tror at Rederiforbundet faktisk er – hva skal man si – opptatt av at
næringen skal være en miljøvennlig næring. Og så har vi denne saken ute av verden.
Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over
presidentplassen.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.
Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, sjå side 2202)
Dokument nr. 8:20 (2008–2009) – representantforslag fra stortingsrepresentantene
Svein Flåtten, Torbjørn Hansen og Elisabeth Røbekk Nørve om å styrke egenkapitalen i
maritime bedrifter – vedlegges protokollen.
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.