Stortinget - Møte onsdag den 9. januar 2013 kl. 10

Dato: 09.01.2013

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 4

Per Roar Bredvold (FrP): Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til landbruks- og matministeren:

«Mens det før var en rekke små sagbruk ute i distriktene, er det nå kun noen få store igjen i hele landet.

Hvordan ser statsråden på muligheten for å oppmuntre til etablering av mindre sagbruksenheter og dermed bidra til vekst ute i distriktene?»

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:23:02]: Først vil jeg ønske både presidenten og representanten et godt nytt år. Vi har jo hatt som tradisjon i fjor høst, representanten Bredvold og statsråden, å møtes hver onsdag og snakke litt sammen her i salen, og nå begynner vi igjen!

Det som er det flotte er at Norge har betydelige skogressurser. Skogressursene er fornybare, og skogbruk er en viktig distriktsnæring med stor økonomisk betydning nasjonalt, regionalt og lokalt. Til sammen er 25 000 personer sysselsatt i skog- og trenæringen, og i 2010 hadde skogindustrien i Norge en omsetning på 44 mrd. kr. Skogen er en viktig del av svaret i den videre utviklingen av en grønn økonomi i Norge med store positive klima- og energibidrag. Verdiskapingen skjer i hele kjeden, fra skogbrukvirksomheten via transport og fram til foredling av trevirket til papir, brensel, konstruksjonsvirke og andre produkter.

Verdikjeden starter i skogen, og tilgang på virke til en konkurransedyktig pris er grunnlaget for at det finnes skogindustri i Norge. Tilveksten av tømmer i Norge er mer enn dobbelt så stor som hogsten. Skogeiere som driver et aktivt skogbruk, bidrar til samfunnsnytte langt utover det de selv oppnår i form av inntekter. De fleste arbeidsplassene og de største verdiene skapes lengre ut i kjeden. Under den rød-grønne regjeringen har de økonomiske virkemidlene for skogbruket blitt forbedret, noe som har gjort det mer lønnsomt for skogeiere å investere i egen skogproduksjon.

Som representanten Bredvold viser til, har det skjedd en sentralisering av sagbruksproduksjonen i Norge. Dette er den samme utviklingen som vi ser i andre bransjer, og som er en følge av effektivitetskrav og nødvendig tilpasning til endrede markedsforhold. Skogsektoren er uskjermet, og norsk skogindustri må være internasjonalt konkurransedyktig for å overleve.

Samtidig finnes det eksempler på sagbruk som har klart å skape sine egne nisjer, og på den måten ha et grunnlag for produksjon på mindre enheter. Nyetableringer av mindre sagbruk vil trolig være avhengig av at en kan gi produktene særpreg, skreddersøm eller tilby andre tilleggstjenester som ikke de store sagbrukene kan levere.

Gjennom trebasert innovasjonsprogram ønsker regjeringen å videreføre og styrke satsingen på bruk av tre som konstruksjons- og bygningsmateriale. Satsingen skal gjøre det mulig å ta i bruk tre på nye måter og bidra til økt trebruk og derigjennom redusere klimagassutslippene og på den måten skape økt etterspørsel etter tømmer og trevirke. Ved å støtte opp under bruken av tre, som er vårt viktigste fornybare materiale, styrkes også grunnlaget for en bærekraftig sagbruksindustri og også mulighetene for etablering av ny produksjon.

Ettersom sagbruksvirksomhet må forholde seg til de markedsmulighetene som foreligger, må dette bli en vurdering som gjøres lokalt. Regjeringen har virkemidler som kan stimulere til etablering av mindre sagbruk i distriktene. Som oppfølging av landbruks- og matmeldingen er det etablert regionale bygdeutviklingsprogrammer, og det er overført ytterligere midler til regionalt nivå – bygdeutviklingsmidler – for å stimulere til småskala næringsutvikling basert på landbrukets ressurser, herunder skog. Virkemidler til denne type etableringer, som i stortingsmeldingen benevnes som bygdenæringer, er delegert til regionale myndigheter, slik at en kan få mest mulig ut av det lokale ressursgrunnlaget.

Per Roar Bredvold (FrP) [11:26:12]: Jeg takker statsråden for et utfyllende og jeg vil si godt svar. Grunnen til dette spørsmålet var å sette mer fokus på tømmer, skognæringen og de produkter som vi kan få ut av dette. For det er ingen tvil om at vi har et stort potensial når man vet at det avvirkes bare en liten del – for å si det sånn – av den totale tilveksten som vi har og kan få, for vi kan få en større tilvekst enn vi har i dag ved bl.a. å rydde mer i skogen.

Det er sagt at skogen er «det grønne gullet». Det fylket som statsråden og undertegnede kommer fra, Hedmark, er jo et stort skogfylke med mange arbeidsplasser og store muligheter for inntekter og arbeidsplasser, og så gjelder det da å legge til rette for dette. Nå ber jeg verken om mer penger til skogbruket eller til andre ting, men at vi setter mer fokus på dette temaet enn det vi kanskje har gjort, for det er en viktig næring med et stort potensial for enda større inntekter.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:27:17]: Vi har jo ikke en direkte støtteordning som støtter lokale små sagbruk, det har vi ikke, og jeg tror heller ikke det ville være klokt å innføre et slikt direktetilskudd for dette. Men det vi har – og som Stortingets flertall bevilger penger til – er jo regionale bygdeutviklingsprogrammer, og midlene der kan brukes til å utvikle lokale sagbruk og støtte nye sagbruk som skal etableres. Men da er min vurdering, som sagt i svaret mitt i stad, at det må være en eller annen tilleggsdimensjon i det sagbruket, for det å konkurrere med de store, tunge sagbrukene – à la Moelven – på ren plank, tror jeg blir krevende. Men hvis man har en eller annen tilleggsdimensjon, kan det være et typisk prosjekt som kan bli vurdert til å få støtte gjennom regionale bygdeutviklingsprogrammer.

Og da er det min oppfordring til representanten Bredvold at man – neste gang vi skal diskutere budsjettet for landbruket – ikke kutter så mye som man gjorde i år, for da ville det vært mindre penger til bl.a. regionale bygdeutviklingsprogrammer.

Per Roar Bredvold (FrP) [11:28:17]: For å skape en næring er det ikke bare de tilskuddene man får fra stat, fylke eller kommune som teller – det å gi rammevilkår på andre måter er også viktig.

Når det gjelder treprodukter, er Norge i verdenseliten. Vi har de siste årene levert ganske mye byggematerialer til Japan. Japan er jo et land som etterspør kvalitet, og det er ingen tvil om at Norge – med de produktene vi kan få ut av tømmeret – kan levere kvalitet. Det er bl.a. det jeg oppmuntrer til i dette spørsmålet, at vi ser mer på verdensmarkedet, og at vi kan tilby nettopp kvalitet. Og ved at vi får eksportert mer tømmer, kan vi også bidra til at Norge ikke vokser til, noe som er viktig at vi gjør noe med. Tømmer er en vare som går over grensen – det er f.eks. en kjensgjerning at vi kjøper fra Sverige og selger til Sverige – men jeg tror kanskje vi må bli enda dyktigere på å selge til utlandet.

Presidenten: Ønsker statsråden en sluttkommentar?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:29:26]: Ja, en kort kommentar: Slik jeg ser det, er det en litt annen problemstilling i lokale sagbruk. En av grunnene til at vi har brukt mer penger på trebaserte innovasjonsprogram, er nettopp for å utvikle næringen, som gjør at den skal bli mer konkurransedyktig inn i en ny tid.

Presidenten: Dermed er sak nr. 2 ferdigbehandlet.