Stortinget - Møte torsdag den 2. juni 2022

Dato: 02.06.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 398 S (2021–2022), jf. Dokument 8:185 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 11 [13:27:52]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar, Marie Sneve Martinussen, Geir Jørgensen og Hege Bae Nyholt om å sikre forutsigbar rett til tannhelsebehandling for tortur- og overgrepsutsatte og personer med odontofobi (TOO-pasientene) (Innst. 398 S (2021–2022), jf. Dokument 8:185 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten slik:

3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa. Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – bli gjeve anledning til inntil sju replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Erlend Svardal Bøe (H) [] (ordfører for saken): Først vil jeg få takke komiteen for arbeidet som er gjort i denne saken. Det har blitt gjennomført skriftlig høring, og det er kommet ett høringssvar, fra Den norske tannlegeforening. Som det kommer fram av innstillingen fra komiteen, er det ulike meninger om saken, og jeg regner med at partiene i løpet av debatten selv vil redegjøre for sine standpunkter og ta opp sine forslag.

Høyre er opptatt av gode tannhelsetjenester og gode offentlige støtteordninger for sårbare grupper. I dag er tannbehandling i Norge gratis for én av fire innbyggere, inkludert barn og unge, personer med ruslidelser og eldre som er på sykehjem eller som får hjemmesykepleie. I tillegg har mennesker som har ulike tannlidelser, gode ordninger.

Solberg-regjeringen endret støtteordningene sånn at støtten treffer dem som trenger det mest, og gjennom flere statsbudsjetter økte Solberg-regjeringen de økonomiske rammene til TOO-ordningen, sånn at flere kunne benytte seg av den.

Representantforslaget løfter opp viktige problemstillinger rundt ordningen. PwC gjennomførte en evaluering av ordningen i 2021 på oppdrag fra Helsedirektoratet. Evalueringen konkluderte med at ordningen gir pasientene bedre tannhelse og hjelper pasientene med å mestre utfordringene de har med å gå til tannlege. Evalueringen kom også med flere anbefalinger om hvordan ordningen kan styrkes, bl.a. med bedre kunnskapsoppbygging og mer forutsigbar finansiering.

Høyre er opptatt av å sikre en god TOO-ordning. Det er en ordning som gir bedre tannhelse, og som utgjør en forskjell for dem som benytter seg av ordningen. Derfor ga Solberg-regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett i fjor høst Helsedirektoratet i oppdrag å vurdere endringer av ordningen basert på evalueringer fra PwC-rapporten. Jeg er glad for at regjeringen har fulgt opp dette videre, bl.a. i tildelingsbrevet til Helsedirektoratet for 2022.

Høyre vil ha gode tannhelsetjenester og gode offentlige støtteordninger for sårbare grupper, men Høyre mener det vil være riktig å avvente svaret på oppdraget til Helsedirektoratet før det gjøres eventuelle endringer i ordningen. Det er viktig å ha med seg at Stortinget i mars, i forbindelse med Meld. St. 38 for 2020–2021, om prioriteringer i helse- og omsorgstjenesten, gikk inn for å sette i gang arbeidet med en stortingsmelding om organisering av tannhelsetjenesten. Alt dette må ses i sammenheng.

Even A. Røed (A) []: Innledningsvis vil jeg berømme det viktige arbeidet som blir gjort med det tverrfaglige psykolog- og tannhelsetilbudet til tortur- og overgrepsofre og personer med alvorlig angst for tannbehandling, altså TOO. Det er viktig at vi har ordninger som gjør at de som har veldig store utfordringer med å møte tannlegen, får et godt tilbud. Derfor er jeg stolt av at vi i budsjettenigheten med SV økte bevilgningene til TOO-tilbudet fra 80 mill. kr til 180 mill. kr, en vesentlig og riktig styrkning av tilbudet. Jeg deler forslagsstillernes ønske om forutsigbarhet for TOO-ordningen, og det mener jeg at resultatet av budsjettsamarbeidet med SV gir. En vesentlig økning av finansieringen er på plass, og det er viktig å si at denne gruppen har gratis tannbehandling fram til tannsettet er rehabilitert, og til vedkommende mestrer behandling innenfor ordinær tannhelsetjeneste.

Vi trenger å se de større sammenhengene på tannhelsefeltet. Derfor kommer regjeringen innen kort tid til å nedsette et utvalg som i tråd med budsjettenigheten med SV skal komme med forslag som kan sikre at tannhelsetjenestene blir likestilt med andre helsetjenester, herunder modeller for egenandelstak. Dette, i tillegg til at det skal ses på sosiale og geografiske forskjeller, skal bidra til at vi ser helheten og får et solid grunnlag å bygge videre på, og det trenger tannhelsefeltet nå. Det er helt naturlig at TOO-ordningen også er en del av disse utredningene.

Hurdalsplattformen er klar på dette feltet: Vi ønsker en gradvis forbedring av tannhelsetjenestene, med mål om å likestille dem med øvrige helsetjenester. I mellomtiden skal vi satse på TOO-ordningen, og vi styrker tannhelsetilbudet til 21- og 22-åringer. På den måten jobber vi langs to akser – en langsiktig og helhetlig, og en der vi hjelper dem som trenger det mest, først. Dette vil gi forutsigbarhet for TOO-pasientene, og det bidrar til at vi skaffer oss et solid kunnskapsgrunnlag for det videre arbeidet.

Hans Inge Myrvold (Sp) []: Eg vil underbyggja det gode innlegget frå representanten Røed, som hadde innlegget sitt før meg. Som det også vart framheva der, har prioriteringa gjennom den budsjetteinigheita som kom på plass med SV, løfta innsatsstyrken overfor TOO-pasientane. Eg er glad for einigheita mellom og den felles prioriteringa til regjeringspartia og SV.

I 2012 starta oppbygginga av eit tilrettelagt tannhelsetilbod for personar som har vore utsette for tortur og overgrep, og personar med odontofobi ved dei regionale kompetansesentra i Noreg. I 2016 vart tilbodet utvida til den offentlege tannhelsetenesta i fylkeskommunane, og i 2021 er tilbodet som nemnt landsdekkjande. I samband med at Helsedirektoratet no er i gang med ei utgreiing av anbefalingane frå evalueringa av dette tannhelsetilbodet, er det naturleg å avventa vidare vurderingar og prioriteringar til dette ligg føre. Dette vil også falla saman med statsråden og regjeringa sitt annonserte arbeid med å greia ut status for tannhelsetenestene i Noreg. Senterpartiet støttar fullt ut statsråden si vurdering om at ein i utvalet også må vurdera TOO-tilbodet med omsyn til organisering og finansiering. For Senterpartiet vil organiseringa og måten ein riggar dette tilbodet på i framtida, vera avgjerande. Denne delen av tannhelsetenesta må samordnast og gjerast meir tilgjengeleg i heile landet. Slik eg kjenner tilbodet i dag, er det store skilnader mellom fylke og landsdelar, noko som ikkje sikrar like tenester.

Me veit at det ligg stor helsegevinst og livsmeistring i eit godt tilrettelagt TOO-tilbod. TOO-prosjektet har tetta hol i det norske velferdsnettet. Pasientar får ny verdigheit etter lang tids stigmatisering, og mange opplyser at dette er den første staden dei faktisk får adekvat hjelp. Mange fortel om betydeleg auka livskvalitet både sosialt, jobbmessig og relasjonsmessig. For Senterpartiet vil det vera viktig å følgja opp denne delen av helsetenesta basert på dei framtidige tilrådingane frå departementet, og me støttar då sjølvsagt ikkje forslagsstillarane sine forslag her i dag.

Morten Wold (FrP) []: Tannhelse – et evig tilbakevendende tema for debatt i denne salen. Det er et viktig tema, men når skal vi anerkjenne at tennene er en del av kroppen? Det spørsmålet og den kampen er kjempet i mange år, men her i dette huset klarer vi altså ikke å enes om det, eller rettere sagt: Vi klarer ikke å finne inndekning for kronene det vil koste velferdsstaten.

Fremskrittspartiet mener tannhelsetjenesten må styrkes gjennom en bedre refusjonsordning. Tannlegene må være en integrert del av helsesektorens samhandling, som er nødvendig for pasientsikkerheten, for fellesinnsatsen mot livsstilssykdommer og for å sikre pasientenes økonomiske rettigheter.

Et viktig mål for tannhelsetjenesten i Norge bør være at alle har lik tilgang på behandling, uavhengig av etnisk bakgrunn, kjønn, personlig økonomi eller livssituasjon. På TV 2-nyhetene i fjor kunne man se at odontofobi-, tortur- og overgrepspasienter med store tannbehandlingsbehov må stå på venteliste i mer enn fire år hos TTO-teamene i den offentlige tannhelsetjenesten for å komme til en vurderingssamtale. Det kan vi rett og slett ikke akseptere.

Disse pasientene har store tannhelseproblemer som utgjør en risiko for utvikling av alvorlige infeksjoner. Mange har psykiske problemer og sliter med skam og skyld. En slik lang ventetid kan medføre en alvorlig forverring av allerede eksisterende psykiske problemer. Derfor må det tilrettelagte tannhelsetilbudet til denne gruppen styrkes betraktelig i årene fremover.

Dette er en problemstilling Fremskrittspartiet har løftet ved en rekke anledninger – dessverre ikke med de resultatene vi hadde håpet på. Jeg er glad flere partier har løftet engasjementet sitt rundt tannhelsehjelp til de personene som sliter som mest. I Norge skal vi ha et tilbud som er tilpasset hver enkelt, og der alle skal få den hjelpen de trenger. Det er vår jobb som politikere å sikre at dette blir gjort. Derfor er jeg svært skuffet over at forslaget som er fremmet, ikke får større tilslutning. Jeg håper at de andre partiene vil revurdere sine oppfatninger rundt dette i tiden som kommer, siden vi her snakker om et veldig viktig tilbud til dem som trenger det som mest.

Jeg tar med dette opp de forslagene som Fremskrittspartiet er en del av.

Presidenten: Da har representanten Morten Wold tatt opp de forslagene han refererte til.

Marian Hussein (SV) []: Det bør ikke være tvil i denne sal om at for SV er det viktig ikke bare å igangsette, men også å rulle ut og styrke tannhelsetjenesten. Målet vårt er en fullverdig tannhelsereform. Jeg ønsker å vise til behandlingen av statsbudsjettet i 2021, som flere representanter har vært innom. I desember 2021 fikk vi gjennomslag for et anmodningsvedtak som fastslo:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som skal komme med forslag som kan sikre at tannhelsetjenestene blir likestilt med andre helsetjenester, herunder modeller for egenandelstak.»

Finansiering av TOO-ordningen og innslagspunkt i trygdeordningen hører naturlig inn under dette arbeidet, og vi imøteser et utvalg som skal komme med konkrete forslag for å sikre alle en anstendig tannhelsetjeneste. SVs visjon er at vi ikke bare skal gi det til dem som trenger det mest, der vi må lage stykkevise og delte ordninger for alle. Selv om TOO-ordningen er viktig, synes jeg faktisk at flere representanter burde gå inn og se antallet spleiser som er igangsatt av folk for å få dekket tannbehandling. Det synes jeg er uverdig for et land som Norge. Vi burde kunne likestille tannhelsetjenesten med øvrig helsetjeneste, og derfor er en tannhelsereform hvor vi ikke bare gir litt almisse til dem som trenger det mest, det viktigste. Det er på høy tid at helsen i munnen sidestilles med helsen i resten av kroppen.

TOO-ordningen har vært vellykket og har betydd mye for mange, men det er fortsatt altfor lang ventetid mange steder. Det er mange som har rett til hjelp gjennom ordningen, men som ikke kjenner til den. Derfor var det i budsjettforhandlingene viktig for SV å øke satsingen på både TOO-ordningen og den offentlige tannhelsetjenesten, som har stor betydning for mange. Dette er likevel bare en forsiktig start på en fullverdig tannhelsereform.

I motsetning til høyresiden, som ønsker å kutte i velferden for å finansiere skattekutt til de rikeste, har vi nå et flertall i denne sal som har gått til valg med et mål om å sidestille tannhelsetjenesten med andre helsetjenester. Dette er også fastsatt som et mål i Hurdalsplattformen. SV forutsetter derfor at regjeringen i kommende budsjetter prioriterer nødvendige løft for tannhelse, inkludert viktige områder som TOO – og ikke venter til SV får prioritert det her på Stortinget.

Seher Aydar (R) []: Som vi alle vet, er ikke tannhelsetjenester likestilt med andre helsetjenester i Norge, og det gjør at mange blir nødt til å utsette tannlegebesøket fordi det er for dyrt. Det er behov for en tannhelsereform som behandler tennene som en del av kroppen. Samtidig finnes det noen grupper i samfunnet som har et udekket behov for tannhelsehjelp av andre årsaker, og det er de denne saken egentlig handler om.

Vi i Rødt mener at alle tannhelsetiltak må ha et overordnet mål om å være økonomisk og sosialt utjevnende, og ett av tiltakene som har bidratt til det, er TOO-ordningen – tilrettelagt tannhelsetilbud til tortur- og overgrepsutsatte og personer med odontofobi. Behandlingen gir pasienter bedre tannhelse, den hjelper pasientene med å mestre utfordringer de har med å gå til tannlegen, og det gir også positive ringvirkninger til andre deler av livet. For et godt og viktig tiltak!

Evalueringen av TOO-tilbudet beskriver forhold som viser at det er et tilbud som er underdimensjonert – etterspørselen er mye større. Resultatet er lang ventetid, vi snakker om to til fire år. Det er viktig at rammene for tilbudet gir mulighet for at ventetiden blir kort – dagens lange ventetid har flere uhensiktsmessige konsekvenser for pasientene.

TOO-ordningen omfatter en sårbar gruppe med store tannhelseutfordringer som har behov for et godt og tilgjengelig behandlingstilbud. Ventetiden for mennesker som er i denne gruppen har store konsekvenser og gir ringvirkninger til andre deler av livet deres – og også for samfunnet. De fleste har et så omfattende behov for behandling at det gir redusert livskvalitet som følge av smerter og store problemer med den orale helsen.

Rødt vil også berømme det viktige arbeidet som er gjort, og vi mener det må styrkes. Det er, som representanten fra Arbeiderpartiet var inne på, bra og viktig at regjeringen styrket dette i forrige budsjett, i samarbeid med SV. Den økningen bør ikke være en engangsøkning. Dette er noe som må gi forutsigbarhet – og nivået bør ligge såpass høyt og være et forutsigbart tilbud.

Så peker regjeringspartiene og SV på det varslede utvalget som skal komme med forslag som kan sikre at tannhelsetjenester blir likestilt med andre helsetjenester. Enten har jeg ikke sett det, eller så har det ikke kommet noe informasjon om at dette har blitt etablert. Hva er tidsplanen for dette, og når kan vi forvente at det kommer et resultat av dette arbeidet? Løsningen for å sikre TOO-ordningen kan ikke vente så lenge. Det tilbudet kan sikres mens vi venter – og ventetiden må gå ned.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det er et veldig viktig arbeid som er gjort med tverrfaglig psykolog- og tannhelsetilbud til tortur- og overgrepsofre og personer med alvorlig angst for tannbehandling. Jeg mener at vi har fulgt opp dette gjennom regjeringens budsjettenighet med Sosialistisk Venstreparti, som gjorde at bevilgningene til det såkalte TOO-tilbudet økte fra 100 til 180 mill. kr. Hensikten er å styrke arbeidet og få ned ventetidene i ordningen, særlig for de fylkeskommunene som rapporterer om lengst ventetid.

Helsedirektoratet forvalter tilskuddsordningen, og de har fått i oppdrag å vurdere endringer i ordningen basert på funn og anbefalinger i evalueringen fra 2021. Direktoratet skal også ha dialog og samarbeid med tannhelsetjenesten, tannhelsetjenestens kompetansesentre, fagmiljøer og andre relevante aktører.

Vi følger opp Stortingets vedtak i budsjettforliket, og vi er også i gang med å utrede status for tannhelsetjenestene i Norge. Sosiale og geografiske forskjeller vil være en del av dette arbeidet. Vi skal også sette ned et utvalg som skal foreslå hvordan tannhelsetjenestene kan likestilles med andre helsetjenester, herunder også modeller for egenandelstak. Utvalget skal gjennomgå hele tannhelsefeltet, og det vil være naturlig at de vurderer også pågående utviklingsarbeid og ordninger på tannhelsefeltet, inkludert ulike finansieringsordninger. Vi jobber nå med å få til et godt mandat, og vi tar sikte på å oppnevne utvalget i løpet av kort tid.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Erlend Svardal Bøe (H) []: SSB har tall som viser at 80 pst. av befolkningen har god tannhelse. Det er også sånn at tannhelse i Norge er gratis for én av fire. I Hurdalsplattformen står det, som det også ble referert til i debatten her, at en «ønsker en gradvis utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten med mål om å likestille den med andre helsetjenester».

I dag er utgiftene for den offentlige tannhelsetjenesten på 5 mrd. kr, det er med både DOT og folketrygden, mens den andre delen er opp mot 12 mrd. kr. Det er nesten tre ganger så mye som det staten bruker på tannhelse i dag, og det er veldig mye penger.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hvordan skal regjeringen, ut fra det punktet som står i Hurdalsplattformen, finne prioriteringer til 12 mrd. kr, og hva legger en i gradvis utvidelse? Hvor langt tidsperspektiv er det?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Vi er i gang med å utrede status for tannhelsetjenestene i Norge, og vi skal sette ned et utvalg som skal foreslå hvordan tannhelsetjenesten kan likestilles med andre helsetjenester, da også modeller for egenandelstak. Utvalget skal gå igjennom hele tannhelsefeltet, og de vil også se hen til pågående utviklingsarbeid og ordninger på feltet, inkludert finansieringsordninger. Så vil vi i de årlige budsjettene komme tilbake med å følge opp det arbeidet. Nå skal vi først sette ned utvalget, og så vil de etter hvert levere sine anbefalinger.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Jeg stilte spørsmål om hva en mener med gradvis, og det tenker jeg at en regjering som tydeligvis har veldig høye ambisjoner på feltet, slik som det framkom i debatten, bør kunne svare på. Er det i løpet av denne regjeringsperioden, eller har man et lengre tidsperspektiv på innføring av dette?

Det er klart at 12 mrd. kr er veldig mye penger. Høyre mener at det er bedre å prioritere de pengene på dem som trenger det mest. Vi vet at folk som sliter med rus og psykisk helse, folk som er innenfor TOO-ordningen, kanskje er noen av dem som har størst utfordringer med å få god tannhelsebehandling.

Når vi da samtidig ser at 80 pst. av befolkningen har god tannhelse, mener da statsråden det er bedre å bruke pengene inn mot de gruppene som faktisk trenger det, framfor å bruke 12 mrd. kr på en befolkning der 80 pst. har god tannhelse?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Denne regjeringen har sammen med SV prioritert å styrke tilbudet til dem vi mener trenger det mest. En av de gruppene er de som nyttiggjør seg av TOO-tilbudet, dvs. at det er flere grupper som gjør det, både de som har angst for tannbehandling, og de som er utsatt for overgrep og tortur. I tillegg ser vi på dem som har andre diagnoser som gjør at de har særskilte behov når det kommer til tannhelsetjenester.

Så er det ikke annerledes for denne regjeringen enn det var for den forrige. Våre prioriteringer reflekteres i de årlige budsjettene. Det vi skal gjøre på lengre sikt, er å sette ned et utvalg som skal gi oss anbefalinger om hvordan vi i større grad kan fase inn tannhelse som en del av den øvrige helsetjenesten. Der vil vi helt sikkert få gode anbefalinger.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Jeg synes også det er bra at regjeringen styrker TOO-ordningen, det må jeg få lov til å berømme. Det gjorde også Solberg-regjeringen da Høyre satt i regjering. Men jeg gir meg ikke helt på de 12 milliardene og tidsperspektivet, for jeg mener at det er viktig å kunne svare på hvilke prioriteringer en vil gjøre innenfor helse- og omsorgsfeltet. Det er et budsjett vi vet blir mer presset i årene framover, og når en da går inn for at en skal likestille dette med andre helsetjenester, en skal bruke 12 mrd. kr, så er det et veldig stort prioriteringsspørsmål som jeg mener man bør kunne ha klare og tydelige svar på.

Jeg kan utfordre statsråden igjen på hvor hun mener en skal prioritere de 12 mrd. kr, om statsråden kan være mer konkret på hva hun mener med gradvis innføring. Det tenker jeg en burde ha ambisjoner om – ikke bare at en vil likestille, men også at en har ambisjoner om tidsperspektivet på dette.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Tallet 12 mrd. kr er jo et tall som partiet Høyre bruker for å forsvare sitt resonnement og sine prioriteringer for hvorfor de ikke ønsker å øke den offentlige tannhelsetjenesten. De begrunner det med at én av fire har god tilgang på offentlige tannhelsetjenester i dag, og de ser ikke noen grunn til å gjøre noe med det. Jeg synes det er litt underlig at jeg skal svare på Høyres prioriteringer.

Denne regjeringen kommer til å legge fram sine prioriteringer i de årlige budsjettene. Vi har allerede vist at vi prioriterer dem som trenger tannhelsetjenester aller mest på grunn av ulike behov. Vi setter ned et utvalg som skal se på det helhetlige tilbudet og også gi oss anbefalinger om hvordan vi kan fase inn offentlig tannhelse mer på linje med de øvrige helsetjenestene.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Nå hadde jeg egentlig tenkt å gå ned igjen, men så kom statsråden med et svar jeg synes er viktig å følge opp. Høyre har klare prioriteringer, vi prioriterer dem som trenger det mest – når det handler om rusbehandling og psykisk helse, når det handler om dem som er i TOO-ordningen. Det var grunnen til at vi økte bevilgningene da vi satt i regjering.

Så må gjerne statsråden si at vi skal svare for våre prioriteringer – og det gjør vi, og jeg sier at det handler om dem som trenger det mest – men det jeg merket meg, er at statsråden ikke vil prioritere å svare på hvilke prioriteringer regjeringen skal gjøre, og hun har heller ikke svar på hvilket tidsperspektiv en skal ha for dette.

Det var kanskje ikke et spørsmål, men kanskje en liten kommentar. Kan hende statsråden kan svare på det.

Presidenten: Statsråden kan få mulighet til å svare eller kommentere.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg har ingen kommentar til kommentaren.

Seher Aydar (R) []: TOO-ordningen er en ordning som er fullstendig mulig å styrke, uavhengig av den helhetlige endringen av et eventuelt tannhelsesystem i Norge. Jeg kan ha forståelse for at forslaget vi stiller om nytt innslagspunkt, kan være en del av et sånt utvalgsarbeid, men slik regjeringen gjorde i forrige runde, sammen med SV, er det mulig faktisk å øke finansieringen til TOO-ordningen uavhengig av det arbeidet. Min opplevelse er at uansett hvilket forslag eller spørsmål vi har om tannhelse, så er svaret at et utvalg skal komme en gang i framtiden. Det utvalget finnes fortsatt ikke, og alle som lever med smerte, lidelser og tenner som må fikses, får egentlig beskjed om å vente til en gang i framtiden. Da lurer jeg på om regjeringen kommer til å gjøre noe som helst innenfor tannhelseområdet før utvalget eventuelt kommer med noe forslag.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg er enig med representanten Aydar, som viser til budsjettavtalen med SV og argumenterer for at det er fullt mulig å styrke TOO-tilbudet uten at man gjør eller utreder større endringer. Det har vi gjort, og vi kommer til å legge fram statsbudsjett også til neste år, hvor vi kommer til å forhandle med SV om et flertall. Det er flere ting vi ser på, som vi kan løse – og ordninger vi kan styrke i de ordinære budsjettene.

Det utvalget skal gjøre, er å se på grunnleggende endringer. I dag er det ikke sånn at hele befolkningen har tilgang på offentlig tannbehandling. Man har det for melketennene, man har det når man får tilsagn om hjelp i hjemmet, f.eks., da har man igjen rett til offentlig tannhelsetjeneste, og man har det for særskilte behov.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 11.

Votering, se voteringskapittel