Stortinget - Møte torsdag den 2. juni 2022

Dato: 02.06.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 367 S (2021–2022), jf. Dokument 8:213 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 19 [17:16:16]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen, Tor André Johnsen, Silje Hjemdal og Himanshu Gulati om styrking av den sivile beredskapen (Innst. 367 S (2021–2022), jf. Dokument 8:213 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Odd Harald Hovland (A) [] (ordførar for saka): Eg vil først takke medlemene i komiteen for godt samarbeid i behandlinga av denne saka. Innstillinga gjeld representantforslaget om styrking av den sivile beredskapen, jf. Dokument 8:213 S.

Forslagsstillarane fremjar forslaget med bakgrunn i hendingane i Europa den siste tida og meiner at situasjonsbildet i Noregs nærområde kallar på omgåande beredskapsgrep. Forslagsstillarane meiner at styrkinga av den sivile beredskapen derfor må gjerast uavhengig av den større evalueringa av totalberedskapen som den nyleg nedsette totalberedskapskommisjonen skal føreta, og at den endra sikkerheitssituasjonen i Noregs nærområde inneber eit behov for å vurdere sivil beredskap i eit nytt perspektiv.

I forslaget viser dei til den store og viktige rolla Sivilforsvaret har i Noregs totale beredskap i både fredstid og krigstid, og at ein bør gjennomføre ei hurtig evaluering av kva behov Sivilforsvaret sjølv identifiserer som dei viktigaste for å auke beredskapsevna, vurdert opp mot det nye situasjonsbildet.

Forslagsstillarane meiner at talet på tenestepliktige personell i Sivilforsvaret bør aukast frå 8 000 til 12 000. Dei peiker vidare på den totale tilfluktsromskapasiteten og meiner at han bør aukast. Dei stiller òg spørsmål om tilstanden på tilfluktsromma er i samsvar med den gjeldande forskrifta.

Forslagsstillarane meiner vidare at det er behov for å auke talet på fulltidsstillingar i sivilforsvarsdistrikta med 50, for å handtere tilstandsgjennomgang og kapasitetsauke.

Eg vil no gjere greie for Arbeidarpartiet og Senterpartiets syn i saka. Forslaget er som nemnt fremja som følgje av det nye sikkerheitspolitiske bildet i Europa og som ei direkte følgje av Russlands angrep på Ukraina.

Regjeringa handla raskt som følgje av situasjonen – ein situasjon som har ført til auka spenning og usikkerheit. Stortinget har allereie behandla Prop. 78 S for 2021–2022, ein proposisjon som var ei direkte følgje av krigen i Ukraina. Det kjem fram her at det vert løyvd betydelege midlar til sivil beredskap.

Eg vil spesielt vise til at det er løyvd 41 mill. kr for at ein skal øve meir, og at måltalet på 8 000 mannskapar i sivilforsvaret kan verte oppnådd. I tillegg er det løyvd 48,8 mill. kr for å dekkje opp eit materielletterslep som har oppstått i den sivile beredskapen. Løyvinga sikrar no at ein kan investere i nytt og moderne utstyr. Dette innfrir det mest kritiske materielletterslepet og fyller opp nødvendig moderne utstyr og legg til rette for fleire øvingar.

Vidare har Direktoratet for samfunnstryggleik og sivil beredskap fått i oppdrag å gjennomføre eit forprosjekt om sivile beskyttelsestiltak, og at dei som ein del av dette arbeidet bl.a. skal vurdere å vidareføre tilfluktsrom med høg beskyttelsesevne i spesielt utsette område.

Regjeringa har sett ned ein totalberedskapskommisjon for å vurdere korleis dei samla beredskapsressursane kan nyttast best mogleg. Dette gjorde regjeringa før Ukraina-krigen. Det var nedfelt i Hurdalsplattforma.

Dagens regjering har sett beredskap høgt på dagsordenen. Det er eit resultat av at det har vore fokusert lite på det området over mange år. Det er derfor interessant at partiet som står bak representantforslaget, har hatt eit betydeleg ansvar for den sivile beredskapen dei to føregåande stortingsperiodane.

Arbeidarpartiet og Senterpartiet meiner at regjeringa har sett i verk dei tiltaka som er aktuelle på dette tidspunktet, og vil derfor ikkje støtte forslaget. Vi vil fokusere mykje på beredskap framover, men no er det viktig at tiltak vert vurderte breitt, og at dei vert sette i samanheng. Derfor er det naturleg å avvente arbeidet til totalberedskapskommisjonen.

Det er ikkje fleirtal i komiteen for forslaget. Det ligg òg føre eit mindretalsforslag om å sende forslaget over til totalberedskapskommisjonen for ei heilskapleg vurdering. Dette vil me heller ikkje støtte, for me meiner at det vil kunne leggje ei føring på arbeidet til kommisjonen. Me meiner at mandatet til kommisjonen er fullt ut dekkjande for arbeidet han skal gjera, og at han bør stå heilt fritt med det som utgangspunkt. Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Høgre, Senterpartiet, SV og Venstre har likevel samla seg om ei innstilling kor ein ber regjeringa sjå på korleis myndigheitene kan treffe nødvendige tiltak for å sikre funksjonshemma vern og sikkerheit i risikosituasjonar i heile krisespekteret, og sikre at organisasjonane for funksjonshemma vert høyrde i samband med dette.

Med det anbefaler eg tilrådinga i innstillinga. Eg antek at medlemene i komiteen elles gjer greie for syna og forslaga sine.

Ivar B. Prestbakmo (Sp) []: Aller først vil jeg takke saksordføreren for en veldig ryddig og god gjennomgang av saken.

Jeg er veldig glad for at vi har en regjering som tar sivil beredskap på alvor. Denne våren har man prioritert 41 mill. kr til å øke den operative evnen til Sivilforsvaret og nesten 50 mill. kr for å investere i nytt og topp moderne utstyr for å dekke opp materialetterslepet etter – det er synd å si det – sju år med Fremskrittspartiet i Justisdepartementet.

Det er litt spesielt at det måtte en krig i Europa til før Fremskrittspartiet fikk det store synet for at behovet fantes for den sivile beredskapen. Når man nå foreslår å øke antallet tjenestepliktige i Sivilforsvaret til 12 000, er det vel og bra, men det klinger – med all mulig respekt – litt hult, all den tid det denne regjeringen først og fremst må bruke tid og ressurser på, er å rydde opp etter Fremskrittspartiet. Etter sju justisministre fra Fremskrittspartiet og én fra Høyre er første oppgave å sikre at det nåværende målet på 8 000 tjenestepliktige er der, et måltall man ikke oppfylte i 2021.

Justisministeren var også raskt på banen og ga Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB, i oppdrag å vurdere hvordan vi best kan bruke tilfluktsrom og andre sikre områder dersom vi i framtiden får behov for slike sivile beskyttelsestiltak. Tunneler og parkeringshus har ofte mange egenskaper som kan gjøre dem egnet til å spille en rolle i en framtidig krisesituasjon, og det er viktig at man har en god plan for det.

I denne sammenhengen har det vært mye diskusjon om hvordan man skal kunne ta med seg dyr inn i tilfluktsrom i en eventuell krisesituasjon. Det er fint at DSB skal gjøre en vurdering av hvordan vi kan sikre dyr i en eventuell krisesituasjon, men jeg vil advare mot å tro at ammekyr og ammende mødre i samme tilfluktsrom er en særlig god idé. Det er ikke det at jeg tror så mange andre synes det heller.

Som direktøren i DSB uttalte til NRK:

«Det er også andre måter å beskytte dyrene på, om man ikke vil forlate dyrene. Man gir dem en viss beskyttelse i kjellere og tunneler. Eller å komme seg unna områder som det kan være en forhøyet risiko å være i.»

Det er ikke en ueffen måte å tenke på. Det er viktig å huske at det er forskjell på dyr og mennesker. Jeg er glad i dyr, men det er også forskjell i en krisesituasjon. Senterpartiet er derfor glad for at justisministeren har prioritert å ta tak i hvordan vi kan sikre trygge oppholdsrom i en krisesituasjon for en større del av Norges befolkning, og ser fram til å følge regjeringens arbeid med dette videre.

Så er det, avslutningsvis, viktig å vise til at regjeringen nedsatte en totalberedskapskommisjon rett etter nyåret. Det er et viktig grep for å føre debatten om tiltakene for hvordan vi skal sørge for at dette landet sikres best mulig, at vi har en best mulig beredskap totalt, enten den er sivil eller militær, i alle deler av samfunnet. Det er det på tide at vi fokuserer på, og det er jeg glad for at denne regjeringen gjør.

Per-Willy Amundsen (FrP) [] (komiteens leder): Som kjent er det ofte sånn at angrep er det beste forsvar, men jeg tror det er grunn til å gjøre representanten Prestbakmo fra Senterpartiet oppmerksom på at den historiebeskrivelsen han kommer med, ikke nødvendigvis er særlig riktig. Det har seg sånn at en av de største styrkingene av Sivilforsvaret på lang tid fikk Fremskrittspartiet gjennomslag for, i forbindelse med forhandlinger med regjeringen Solberg før statsbudsjettet for 2021. Tilsvarende sørget Fremskrittspartiet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021, altså en god stund før Ukraina-krisen var et faktum, for å styrke Sivilforsvaret, så det er rett og slett ikke en riktig historiebeskrivelse. Videre har også forrige regjering vært opptatt av å styrke Sivilforsvaret.

Jeg er ikke opptatt av den pingpongen. Fremskrittspartiet har en lang og stolt historie med å jobbe for å styrke Sivilforsvaret, og det kommer vi til å fortsette å gjøre. Det er litt på grunn av at Sivilforsvaret har en tendens til å gå litt i glemmeboken. De opererer ofte i situasjoner hvor det er andre etater som får oppmerksomhet, det være seg politi eller brann. Ved hendelser hvor det er behov for Sivilforsvaret, står de ofte litt i bakgrunnen, men de tjenestene Sivilforsvaret bidrar med, er viktige i forbindelse med krisesituasjoner, og selvfølgelig desto viktigere dersom man skulle havne i en krigssituasjon.

Sivilforsvaret er særdeles viktig. Det var også derfor Fremskrittspartiet fremmet disse forslagene, for selv om vi har sett for oss og jobbet for en opptrapping av Sivilforsvaret over tid, er det nå særlig behov for å styrke Sivilforsvaret og gjøre det raskt. Å forsvare befolkningen handler selvfølgelig om militære kapasiteter, men vi har også en forpliktelse etter Genèvekonvensjonene, etter internasjonale avtaler og ikke minst av hensyn til å ivareta norske borgere, til å ha en sivil beskyttelse, gjennom tjenester som Sivilforsvaret bidrar med, som er troverdig, og som er skalert ut fra den situasjonen man kan tenke seg kunne oppstå. Det er derfor vi foreslår dette.

Vi er veldig tilhenger av og støtter også at man gjennomfører totalberedskapskommisjonen, at man lar dem jobbe, men jeg tror vi har litt dårlig tid. Jeg tror vi må starte en større offensiv i å bygge opp kapasiteten i Sivilforsvaret, hva gjelder både antall tjenestepliktige og ressurser – ja, det handler om materiell, men også om at man har stillinger som er nødvendig for å ivareta tilfluktsrommene i Norge. Det er ikke en tilstand som er god nok. Vi mangler mye av den kompetansen i alle sivilforsvarsdistrikter. Det er en realitet, og det har vært etterlyst. Det er derfor vi konkret foreslår 50 nye stillinger for å ivareta det.

Det er altså et behov for å styrke vår kapasitet hva gjelder tilfluktsrom. Etter de lovendringene som skjedde på slutten av 1990-tallet, har tilfluktsromkapasiteten forvitret for hvert år som har gått, og tilstanden er i mange tilfeller på ingen måte bra. Dette bør prioriteres. Jeg opplever det som litt lettvint når saksordføreren fra Arbeiderpartiet liksom forsøker å feie dette til side. Jeg skulle ønske man tok det mer alvorlig, mer alvorlig enn å henvise til totalberedskapskommisjonen. Det arbeidet er viktig, men det er også veldig langsiktig, så vi bør starte dette allerede nå.

Det er derfor Fremskrittspartiet fremmer disse forslagene. Jeg tar opp forslagene vi har alene eller sammen med andre, og så vil jeg bare melde at vi subsidiært selvfølgelig også kommer til å støtte forslaget fra Høyre og Venstre.

Kari Henriksen hadde her overtatt presidentplassen.

Sveinung Stensland (H) []: Jeg lever i den tro at alle som engasjerer seg politisk, og alle som stiller til valg for å havne på Stortinget, gjør det fordi de er opptatt av at Norge skal bli et bedre land. Vi er enige om at Norge ikke er et perfekt land, og at det vil være en evig kamp for å få det bedre og bedre, opp mot et eller annet som kanskje blir perfekt en gang, men det kan bli fire lange år hvis Senterpartiet skal fortsette å peke på hvor forferdelig alt var og hvor lite som skjedde mens Høyre styrte, og hvor mye bedre alt skal bli nå.

Det er nemlig ikke sånn at den forrige regjeringen ikke var opptatt av sivil beredskap. I 2020 la regjeringen Solberg fram samfunnssikkerhetsmeldingen, som fikk en solid behandling i Stortinget. Det er ikke sånn at det ikke har vært en plan rundt dette. Regjeringen Solberg oppnådde målet om to politiansatte per 1 000 innbyggere, et mål mange har strebet etter lenge. Vi løftet diskusjonen om legemiddelberedskap, som omtrent var et ikke-tema i Norge i mange, mange år, og fikk i gang et arbeid med det før den leveringssituasjonen som vi ser nå. Så kan vi ikke bare slutte å snakke om det, for det gjør oss ikke noe som helst bedre.

Høyre kommer ikke til å støtte forslagene fra Fremskrittspartiet, men vi har, sammen med Venstre, fremmet et forslag – som jeg herved tar opp – om å sende dem over til totalberedskapskommisjonen. Jeg mener det er gode forslag, men det er ikke sikkert det er rett å gjøre alt på en gang. Derfor mener vi at det skal ses i sammenheng med alt annet. Når jeg først snakker om den kommisjonen, skulle vi gjerne ha sett at det også var noen fra brannberedskap i kommisjonen, men jeg håper at det også blir en del av dette arbeidet.

Når det gjelder det med tilfluktsrom, har det vært en stor diskusjon lenge. Jeg er ikke enig i at alle har forvitret. Vi har fortsatt de samme rommene, og mange av dem er operative, men det er helt klart nå en helt annen sikkerhetssituasjon, så akkurat det er jeg opptatt av at regjeringen jobber med helt uavhengig av denne kommisjonen. Det har jeg også inntrykk av at gjøres.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Jeg tror krigen i Ukraina gjorde at beredskap kom høyere på agendaen hos de fleste i landet, og jeg tror vi kan være enig i denne sal om at arbeidet med beredskap ikke har blitt prioritert tilstrekkelig av ulike regjeringer over ganske lang tid. Jeg står ofte på denne talerstolen og kritiserer regjeringen når det er på sin plass å kritisere den, men akkurat når det gjelder beredskapsarbeidet, ligger denne regjeringen vi har nå, mange hakk over den forrige. Allerede tidlig gikk den i gang med arbeidet med en totalberedskapskommisjon som skal gå gjennom beredskapen på en rekke samfunnsområder, et arbeid som egentlig har vært etterspurt, og som det har vært behov for i lang tid, som regjeringen nå leverer på. Det er positivt.

Er det ett aspekt vi har vært særlig opptatt av i den saken vi nå diskuterer, er det det universelle perspektivet når det gjelder beredskap. I dag er det 800 000 funksjonshindrede i Norge. Det kan være folk med en synshemming, en hørselshemming eller en bevegelseshemming, og deres særskilte behov har ikke vært tilstrekkelig tatt høyde for i beredskapsplanene i Norge. Hvis man henvender seg til Sivilforsvaret for å høre f.eks. hvor mange av tilfluktsrommene som er universelt utformet, vil de si at det er det i realiteten ingen som er. Det betyr at i en krisesituasjon vil mennesker som sitter i rullestol eller har behov for handikaptoalett, ikke få den hjelpen de har krav på. Norge har internasjonale forpliktelser, bl.a. gjennom CRPD-konvensjonen, som legger til grunn at vi skal ta hensyn til funksjonshindredes behov i all vår samfunnsplanlegging, og at man skal involvere funksjonshindredes organisasjoner i arbeidet.

Derfor er vi veldig glad for at vi får flertall for SVs forslag om at vi skal ha en gjennomgang av nettopp funksjonshindredes særskilte behov i arbeidet med beredskapen, og at man skal fatte de nødvendige tiltakene for å styrke den. Jeg er veldig glad for at vi får et flertall for dette og viser at vi tar de funksjonshindredes behov på alvor, for i en krisesituasjon skal det ikke være slik at de som har særskilte behov, føler seg etterlatt.

Når jeg snakker med noen av mine venner som er funksjonshindrede, om hvilken beredskap de føler er der for dem i en krisesituasjon, er det til å bli deprimert over – det være seg om det skulle begynne å brenne i leiligheten deres, og ingen har oversikt over om det bor en funksjonshindret person der, eller om det oppstår en forferdelig krigssituasjon hvor man må til et tilfluktsrom, og ingen er ansvarlig for å ivareta deres sikkerhet eller hjelpe dem, og det er ikke tilrettelagt for at de skal kunne oppholde seg i et tilfluktsrom. Dette er svært alvorlig. Her må vi gjøre opp for tiår med neglisjering, og jeg er veldig glad for at Stortinget nå går inn for dette, og veldig glad for at SVs forslag får flertall.

Statsråd Emilie Mehl []: Sikkerhetssituasjonen i Europa er endret etter Russlands invasjon av Ukraina. Det stiller nye krav til den sivile beredskapen også i Norge. Regjeringen vil møte den nye sikkerhetssituasjonen med sterkere sivil beredskap, herunder en betydelig satsing på Sivilforsvaret. Regjeringen har allerede styrket den sivile beredskapen og Sivilforsvaret, jf. Prop. 78 S for 2021–2022, som nå er vedtatt i Stortinget.

Til sammen 89,8 mill. kr i 2022 vil bidra til å øke den operative evnen i Sivilforsvaret. Bevilgningen skal bl.a. legge til rette for at de tjenestepliktige i Sivilforsvaret kan øve mer, og at måltallet på 8 000 mannskaper i Sivilforsvaret kan nås. Videre vil bevilgningen dekke opp for materielletterslepet og gjøre det mulig for Sivilforsvaret å investere i nytt og moderne utstyr.

Regjeringen gjør også mer. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er gitt i oppdrag å gjennomføre et forprosjekt om sivile beskyttelsestiltak. I samarbeid med relevante aktører skal DSB vurdere og foreslå kriterier for trygge oppholdssteder for befolkningen, med evakuering i hele krisespekteret. Som del av dette arbeidet skal det vurderes å videreføre tilfluktsrom med høy beskyttelsesevne i spesielt utsatte områder, og vurdere hvordan eksisterende tilfluktsrom i større grad kan benyttes slik at de holdes i stand samt inngår som en del av den nasjonale beredskapen i forbindelse med f.eks. migrasjon, pandemi eller forsyningskrise.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap vil også vurdere tiltak for å sikre funksjonshindrede beskyttelse og sikkerhet. Det er viktig, og jeg er glad for at Stortinget også er opptatt av det. I tillegg vil DSB vurdere beskyttelse av kjæledyr i tilfluktsrom, selv om jeg vil understreke at tilfluktsrom er et kostbart beredskapstiltak som i utgangspunktet er til for å beskytte befolkningen.

Jeg vil også framheve totalberedskapskommisjonen som regjeringen har satt ned. Kommisjonen er godt i gang med sitt arbeid. Den skal vurdere og fremme forslag til hvordan samfunnets samlede ressurser kan og bør innrettes for å videreutvikle samfunnssikkerhet og beredskap og sikre best mulig samlet utnyttelse av beredskapsressursene. Dette er en kommisjon som skal vurdere beredskap i et bredt perspektiv – alt fra forsyningslinjene for matvaresikkerhet til den frivillige beredskapen og digital sikkerhet skal de se på. Kommisjonen skal levere sitt arbeid i juni 2023.

Regjeringen, bestående av Senterpartiet og Arbeiderpartiet, har på kort tid gitt Sivilforsvaret et betydelig løft. Det ble styrket i fjorårets tilleggsproposisjon, og det ble også en svært stor satsing på Sivilforsvaret i forbindelse med behandlingen av proposisjonen som Stortinget behandlet tidligere i vår.

Arbeidet med beredskap tar aldri slutt, men denne regjeringen har vist et taktskifte med de satsingene som man har fått på plass allerede.

Ivar B. Prestbakmo (Sp) []: Aller først skal jeg benytte anledningen til å understreke viktigheten – og gi ros – i innstillingens forslag til vedtak, som i realiteten sier at også tilfluktsrom skal være universelt utformet. Det er jo utrolig at vi i dag er nødt til å gjøre det, men det sier noe om i hvilken tidsperiode man sluttet å fokusere på tilfluktsrom – et fokus som nå på en måte har gjenoppstått.

Når det er sagt, vil jeg avlegge det som handler om Sivilforsvaret en liten visitt. Gjennom mine 14 år som ordfører var det ikke rent sjeldent at Sivilforsvaret var en vesentlig og viktig del av det som handlet om å sikre situasjoner knyttet til hendelser og ulykker i lokalsamfunnet. Da er det åpenbart at man ser viktigheten av samspillet mellom de ulike beredskapsaktørene, lokalt og regionalt. Det er ingen tvil om at nasjonalt har dette ikke hatt det fokuset det burde hatt over en del år, for å si det slik.

Om det er å spille pingpong, eller hva det nå er, så registrerer jeg at Fremskrittspartiets representant beskrev sitt gjennomslag i forhandlingene med Solberg-regjeringen i revidert budsjett for 2021 som et historisk godt resultat når det gjaldt Sivilforsvaret – etter sju år der Fremskrittspartiet hadde sittet i regjering. Det er jo litt paradoksalt. Det finnes sikkert noen som vil si noe imot det, men det er i hvert fall en interessant observasjon.

Odd Harald Hovland (A) []: Eg vil takke for ein god og konstruktiv debatt.

Eg vil fyrst roe representanten Amundsen med at eg absolutt ikkje har noko lettvint forhold til beredskap. Det har heller ikkje regjeringa. Det meiner eg vart tydeleg vist i behandlinga av den proposisjonen me har nemnt, altså Prop. 78 S for 2021–2022, som vart gjort på – eg vil seie – veldig kort tid. Det var òg eit godt samarbeid med Stortinget. Eg tenkjer det er viktig framover no at me i beredskapsspørsmål jobbar godt tverrpolitisk, for dette handlar faktisk om at samfunnet vårt skal stå best mogleg rusta mot dei truslane me kjenner, og òg dei truslane me i dag ikkje heilt føreser. Det er det som er å vere i beredskap, faktisk å kunne møte den krisen ein ikkje har forventa. Det er det viktigaste med å halde ein god og høg beredskap.

Med det seier eg takk.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 19.

Votering, se fredag 3. juni