Presidenten
[11:24:00 ]: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil
presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Mímir Kristjánsson (R) [11:24:34 ] (ordfører for saken): Det
er første gang jeg har fått være saksordfører i en sak, og vi får
håpe det ikke blir den siste.
Først av alt vil
jeg takke komiteen for samarbeidet i denne saken.
Loven om allmenngjøring
er et av våre viktigste verktøy i kampen for å stoppe sosial dumping,
og derfor må vi hele tiden revidere loven for å tette det som måtte finnes
av smutthull. Det er ingen av oss som vil at useriøse aktører skal
få omgå allmenngjøringsloven, eller at den ikke skal fungere etter
hensikten. Vi har sett tilfeller av at oppdragstakere ikke har ønsket
å utlevere dokumentasjon på lønns- og arbeidsvilkår til oppdragsgivere, og
det er også grunnen til at det nå trengs en lovendring. Denne lovendringen
som regjeringen legger fram, vil gi departementet hjemmel til å
gi forskrift om at oppdragstaker skal utlevere nødvendig dokumentasjon
for at oppdragsgiveren, den som gir oppdraget, skal få ivaretatt
den såkalte påseplikten.
Bakgrunnen for
proposisjonen er at departementet har mottatt flere henvendelser
om forholdet mellom påseplikten og personvernreglene, og at enkelte
hovedleverandører har uttalt til Arbeidstilsynet at de har hatt problemer
med å gjennomføre påseplikten fordi underleverandøren har nektet
å gi ut opplysninger på grunn av personvernreglene. Derfor har departementet
foreslått å forskriftsfeste oppdragstakers plikt til å utlevere nødvendig
dokumentasjon om arbeidstakers lønns- og arbeidsvilkår til oppdragsgiveren.
Det er en rett som departementet etter gjeldende regler ikke har
adgang til i dag, så det er behov for å gjøre en slik forskriftsendring.
Da vil jeg ta
av meg saksordførerhatten og ta på meg Rødt-hatten – jeg vet ikke
hvordan den ser ut.
Under behandlingen
av denne saken har komiteen mottatt flere høringsinnspill fra bl.a.
Arbeidstilsynet, LO og YS, som har konkrete innspill til ordlyden
i allmenngjøringsloven og forskrift om informasjons- og påseplikten.
Arbeidstilsynet
mener dagens formulering «i kontrakt» bør videreføres i allmenngjøringsloven
§ 12. LO mener, på sin side, at tillitsvalgte hos oppdragsgiver
bør gis adgang til å følge opp at lønns- og arbeidsvilkår hos underleverandører
er i overensstemmelse med gjeldende allmenngjøringsforskrifter.
I tillegg foreslår LO at oppdragsgiver skal informere både oppdragstaker
og eventuelle underleverandører om plikter etter gjeldende allmenngjøringsforskrifter,
og at bestillere gis rett til å innhente dokumentasjon på lønns-
og arbeidsvilkår fra underleverandøren direkte. YS støtter også
Arbeidstilsynets innspill og mener videre at oppdragsgiver bør kunne
be om usladdet lønnsslipp når det er mistanke om ulovlige lønnstrekk.
Rødt støtter disse
innspillene, og jeg tar med dette opp våre forslag.
Presidenten
[11:27:26 ]: Da har representanten Mimir Kristjánsson tatt
opp de forslagene han refererte til.
Runar Sjåstad (A) [11:27:37 ] : I innstillingen fra arbeids-
og sosialkomiteen om endringer i allmenngjøringsloven – adgang til
å gi forskrift om oppdragstakers dokumentasjonsplikt – er det relativt
små endringer. Det er små, men samtidig viktige endringer. Forslaget innebærer
at departementet kan gi forskrift om at oppdragstaker skal utlevere
nødvendig dokumentasjon for at oppdragsgiver skal kunne ivareta
påseplikten. Samtidig er det viktig at det balanseres mot personvernhensyn.
Det er viktig
at påseplikten som virkemiddel forhindrer og forebygger useriøsitet
og arbeidslivskriminalitet – at man har kontrollen, og at dokumentasjon
kan knyttes til den enkelte arbeidstaker, samtidig som ikke alle opplysninger
i arbeidsavtaler og lønnsslipper nødvendigvis skal være innenfor
den påseplikten. Oppdragsgiver har f.eks. ikke krav på å se lønnstrekk
på grunn av gjeld eller barnebidrag. Personvernhensyn, og særlig prinsippet
om dataminimering, gjør at personopplysninger som ikke er nødvendige
for påseplikten, må sladdes før dokumentasjonen kan utleveres.
Med det synes
vi at det er et grundig arbeid som ligger til grunn for dette, og
vi støtter selvfølgelig flertallets innstilling, som vi er en del
av.
Anna Molberg (H) [11:29:20 ] : Jeg vil også benytte anledningen
til å takke komiteen for et godt arbeid i denne saken.
Regjeringens forslag
innebærer at det kan gis en forskrift om at oppdragstaker skal utlevere
nødvendig dokumentasjon for at oppdragsgiver kan ivareta sin påseplikt.
Påseplikten innebærer at oppdragsgivere passer på at allmenngjøringsforskriftene
følges av underleverandører i bransjer der disse forskriftene gjelder.
Det er også en plikt til å informere underleverandører om lønns-
og arbeidsvilkår som følger av disse forskriftene.
Høyre støtter
regjeringens forslag til at det kan gis en slik forskriftshjemmel.
På samme måte som departementet legger vi til grunn at dette egentlig
ikke innebærer noen realitetsendring, men at det er en kodifisering
av gjeldende praksis. Vi legger også til grunn at forslaget er i
overensstemmelse med EØS-avtalens regler om tjenestefrihet i artikkel
36.
På generelt grunnlag
mener Høyre at vedtak om allmenngjøring innenfor et tariffområde
må fattes av Tariffnemnda, der partene i arbeidslivet er representert. Det
bør ikke være en politisk oppgave å kreve allmenngjøring av lønn
i bestemte bransjer. Dette bør være opp til partene og skje på deres
initiativ og premisser.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:31:03 ] : Saksordfører Mímir Kristjánsson
redegjorde godt for bakgrunnen for forslaget. Og som representanten
Sjåstad fra Arbeiderpartiet sa: Når det gjelder å forskriftsfeste
oppdragsgivers plikt til å utlevere nødvendig dokumentasjon av arbeidstakers
lønns- og arbeidsvilkår, er det viktig at det går på lønns- og arbeidsvilkår,
og at andre forhold ikke inngår der. Det er nettopp det å få en
påseplikt for å gjennomføre dette for lønns- og arbeidsvilkår som
er viktig.
Allmenngjøring
av tariffavtaler ble vedtatt av Stortinget den 4. juni 1993 og trådte
i kraft 1. januar 1994. Bakgrunnen var EØS-avtalen. Daværende EØS-tilhengere
og EØS-flertall så at EØS-avtalen ville innebære ukontrollert arbeidsinnvandring,
og at man ville få en ubalanse i arbeidsmarkedet. Det ville en da
ha en liten sikkerhetsventil for å demme opp for, gjennom allmenngjøring
av tariffavtaler, for å sikre at utenlandske arbeidstakere skulle
få lønns- og arbeidsvilkår som var likeverdige med de vilkår norske
arbeidstakere hadde.
Det temaet vi
diskuterer i dag, er mest aktuelt innenfor Fellesforbundets område,
og det er den allmenngjøringsforskriften som går på bygg. Det er
der dette har vært mest framme, og det er da gledelig at regjeringen,
og stortingsflertallet, fremmer lovendringer nå, sånn at det på
dette viktige området skal bli mer ryddige forhold.
Jeg er enig med
representanten fra Høyre i at det er tariffnemnda som vedtar allmenngjøring
av tariffavtaler, men det er et sentralt punkt at vi må gjøre slik
allmenngjøring enklere, fordi en hele tida må bruke et sånt nødvendig
virkemiddel for å bedre forholdene i de delene av arbeidslivet hvor
en altså opplever at lønns- og arbeidsvilkår ikke er likeverdige.
Jeg er glad for
at innstillinga støttes av alle partier i komiteen, unntatt Fremskrittspartiet,
og Høyre skal ha ros for den støtten som de gir til forslaget. Fremskrittspartiet
er uenig og viser ved det at en fortsatt ønsker et uklart regelverk
på dette området, noe som vanskeliggjør Arbeidstilsynets arbeid.
Det ville altså, med Fremskrittspartiets linje, blitt et både dyrere
og dårligere resultat.
Kirsti Bergstø (SV) [11:33:52 ] (komiteens leder): Dette er
nok en sak som ikke krever like mye debatt som den forrige, men
jeg har likevel lyst til å ta ordet for å vise til LO, som i sitt
høringsansvar 2. juni 2021 påpeker at det har vært en utvikling
der flere oppdragstakere nekter å utlevere opplysninger og dokumenter
som er nødvendige for en oppdragsgiver eller bestiller å ha innsyn
i for å påse at forpliktelsene i allmenngjøringsloven og forskriftene
blir overholdt.
Det påpekes også
videre at på oppdrag der alt er i orden, leveres etterspurt dokumentasjon
til oppdragsgiver uten protester, mens det erfaringsmessig stiller
seg annerledes i situasjoner der det er noe å skjule. Derfor foreslo
LO at det i allmenngjøringsloven § 12 bør lovfestes at oppdragsgiver
skal informere både oppdragstaker og eventuelle underleverandører
om plikter etter gjeldende forskrifter om allmenngjøring av tariffavtaler.
I proposisjonen
vi nå behandler, er ikke disse innspillene – som jeg mener er ganske
viktige – tatt til følge. Det begrunnes med at
«tillitsvalgtes innsynsrett og oppdragsgivers
adgang til å kreve dokumentasjon er direkte knyttet til påseplikten.
Derfor kan kun tillitsvalgte som er ansatt i den virksomheten som
har påseplikt med underleverandøren, kreve innsyn i informasjon
om lønns- og arbeidsvilkår hos denne underleverandøren.»
Jeg forstår argumentasjonen
til departementet dithen at tillitsvalgtes innsynsrett og oppdragsgivers
adgang til å kreve dokumentasjon er direkte knyttet til påseplikten,
at bare tillitsvalgte som er ansatt i den virksomheten som har påseplikt
med underleverandøren, kan kreve innsyn i informasjon om lønns-
og arbeidsvilkår hos underleverandørene, og at det ikke er hensiktsmessig
å gi bestillere og tillitsvalgte hos bestillere utvidede rettigheter
overfor underleverandører når bestilleren ikke har påseplikt overfor
underleverandører.
Derfor ønsker
jeg at statsråden kommenterer dette i sitt innlegg, for vi ser det
er grunn til å tro at forskriften om påseplikt delvis også omfatter
bestillere. Om lovens utforming er til hinder for at den styrkes
på dette punktet, bør departementet etter vårt syn komme med forslag
til en lovendring som kan styrke dette området. Derfor anbefaler
jeg SVs forslag i saken, for å ivareta innholdet jeg har referert
til, og jeg håper også statsråden kommenterer det i sitt innlegg.
Statsråd Marte Mjøs Persen [11:37:04 ] : Stortinget behandler
i dag regjeringens forslag til endringer i lov om allmenngjøring
av tariffavtaler, allmenngjøringsloven. Allmenngjøring av tariffavtaler
innebærer at en landsdekkende tariffavtale gis helt eller delvis
virkning for alle arbeidstakere som utfører arbeid innenfor tariffavtalens
virkeområde, uavhengig av om arbeidstaker er fagorganisert eller
ikke. Allmenngjøringsordningen skal sikre utenlandske arbeidstakere
lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske
arbeidstakere har, og hindre konkurransevridning til ulempe for
det norske arbeidsmarkedet. Allmenngjøring er et viktig virkemiddel
i innsatsen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.
Alle virksomheter
som utfører arbeid som faller inn under virkeområdet til en allmenngjøringsforskrift,
har ansvar for at bestemmelsene i forskriften overholdes. Dette
innebærer at også arbeidsgivere som i utgangspunktet ikke er bundet
av tariffavtalen, må betale lønn i henhold til allmenngjøringsforskriftene.
For å sikre etterlevelsen av lønns- og arbeidsvilkår som følger
av allmenngjorte tariffavtaler, har hovedleverandører plikt til
å påse at underleverandører som utfører arbeid innenfor virkeområdet
til en allmenngjøringsforskrift, oppfyller gjeldende krav til lønns-
og arbeidsvilkår. I tilfeller hvor det ikke benyttes underleverandører,
har bestillere som driver næringsvirksomhet, en tilsvarende påseplikt
overfor leverandører.
Påseplikten innebærer
at oppdragsgiver må iverksette systemer og rutiner for å undersøke
og om nødvendig følge opp at oppdragstakere etterlever reglene i
allmenngjøringsforskrifter. Under kontrollen med kontrakten skal
oppdragstaker etter anmodning fra oppdragsgiver utlevere nødvendig
dokumentasjon på lønns- og arbeidsvilkår, f.eks. i form av lønnsslipper,
arbeidskontrakter, timelister osv. Dokumentasjonsplikten følger
ikke direkte av forskriften om informasjons- og påseplikt mv., men
må i dag avtales i kontraktsklausuler mellom partene.
Forslaget om endringer
i allmenngjøringsloven har sin bakgrunn i at flere etter innlemmelsen
av personvernforordningen har stilt spørsmål knyttet til forholdet
mellom oppdragsgivers påseplikt og personvernreglene. Blant annet
har enkelte hovedleverandører under tilsyn uttalt til Arbeidstilsynet
at de ved flere anledninger har hatt vansker med å gjennomføre påseplikten fordi
underleverandøren – til tross for kontraktsklausuler om dokumentasjonsplikt
– har nektet å gi ut opplysninger om lønns- og arbeidsvilkår på
grunn av personvernreglene.
Regjeringen har
etter en nærmere vurdering av problemstillingen kommet til at det
vil være en fordel å forskriftsfeste oppdragstakers dokumentasjonsplikt.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har etter gjeldende rett ikke
adgang til å forskriftsfeste en slik dokumentasjonsplikt. Regjeringen
ber derfor i lovproposisjonen om at forskriftshjemmelen i allmenngjøringsloven
§ 12 utvides til å gjelde plikt for oppdragstaker til å utlevere nødvendig
dokumentasjon om arbeidstakers lønns- og arbeidsvilkår til oppdragsgiver
i forbindelse med påseplikten.
Presidenten
[11:39:51 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
Votering, se voteringskapittel