Stortinget - Møte tirsdag den 29. november 2022

Dato: 29.11.2022
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 48 S (2022–2023), jf. Dokument 8:12 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [10:43:53]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hege Bae Nyholt og Seher Aydar om en skole uten profitt (Innst. 48 S (2022–2023), jf. Dokument 8:12 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Øystein Mathisen (A) [] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteen for en ryddig og god behandling av representantforslaget fra stortingsrepresentantene Hege Bae Nyholt og Seher Aydar om en skole uten profitt.

Det fremmes forslag i denne saken som ikke får støtte av komiteen. Disse vil nok bli nærmere utdypet av de representantene som støtter dem.

Kunnskapsminister Tonje Brenna har uttalt seg om forslagene i brev av 26. oktober 2022. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen har avholdt skriftlig høring i saken. Innen fristen 31. oktober 2022 kom det inn fire innspill til komiteen.

Komiteen er enig i at en god og inkluderende skole legger et viktig grunnlag for et godt liv, videre utdanning og aktiv deltakelse i samfunn og arbeidsliv. Komiteen er også enig i at offentlige tilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode.

Da vil jeg gå videre til merknadene og meningene til Arbeiderpartiet i denne saken. – Jeg trodde jeg hadde fem minutter i mitt første innlegg, så det må jeg ta i neste innlegg.

Hege Bae Nyholt (R) [] (komiteens leder): I dag forsvinner våre felles skattepenger ikke én, men to ganger til kommersielle privatskoler, og det må vi gjøre noe med. Private skoler eller høyskoler som får statstilskudd, har ikke lov til å ta ut fortjeneste. Likevel er det avdekket flere tilfeller der private skoler har hentet ut midler som ikke kommer elevene til gode. Dette skjer selv om skolene ifølge privatskoleloven ikke har lov til det.

Avisen Klassekampen har i en rekke saker avslørt hvordan utbytteforbudet likevel omgås av flere privatskoler. For flere år tilbake fant Udir det de omtaler som grove regelbrudd hos Akademiet og Bergen Private Gymnas. Udir mener privatskolene har handlet med nærstående selskaper og gjort skjulte overføringer av midler til eierne. Udir konkluderte med at privatskolene brøt utbytteforbudet i perioden 2010–2014 og tok ut ulovlig profitt. Skolene fikk krav om å betale tilbake statstilskuddet som var i strid med privatskoleloven. Det opprinnelige kravet var på 18,5 mill. kr. Siden er det blitt nedjustert i flere omganger. Saken har gått i rettsvesenet siden 2015, og sommeren 2021 inngikk staten forlik med Akademiet.

Den 10. september i år avslørte Klassekampen at Akademiets praksis med utstrakt bruk av handel med nærstående selskaper har fortsatt. Internhandelen i 2021 var på samme nivå som den myndighetene regulerte i 2010. Med andre ord fortsetter Akademiet akkurat som før.

Dette viser helt tydelig at våre felles skattepenger forsvinner to ganger: først som profitt i eiernes lomme gjennom intrikate og ikke alltid like intrikate systemer, dernest gjennom at det brukes masse penger på å føre tilsyn og ettergå skolenes praksis. Dette er fellesskapets midler som har gått til tilskudd til privatskolene, og det er fellesskapets midler som er blitt brukt til tilsyn, til runder i rettsvesenet og til slutt i et forlik.

Udir påpeker at det er store udekte risikoer for brudd på regelverket for privatskolene. De åpner i flere tilfeller ikke tilsyn selv om det er indikasjoner på regelbrudd, på grunn av kapasitet og ressursmangel. Derfor foreslår Rødt i dag en rekke tiltak som forhåpentligvis vil komme denne problematikken til livs. Vi foreslår at regjeringen skal komme med et forslag om at skoler som får statsstøtte, må ha en ikke-kommersiell formålsparagraf.

Også i mitt tilfelle renner tiden litt fort ut, men vi har altså en rekke forslag som er referert i saken, og med det tar jeg opp forslagene.

Presidenten []: Representanten Hege Bae Nyholt har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Margret Hagerup (H) []: En god skolegang er noe av det viktigste for både barna, foreldrene og samfunnet som helhet. Alle elever fortjener en best mulig utdanning som passer for den enkelte. Da trenger vi et mangfold av skoler for å sikre dette. Friskolene ivaretar retten for elever og foreldre til å velge en alternativ skole som dekker nettopp deres behov. Friskolene har bidratt med mange nyskapende og innovative skoler, som igjen kan stimulere og inspirere andre skoler til videre utvikling.

Mange friskoler har satset på å utvikle en mer praksisrettet utdanning med effektive opplæringstilbud for bedriftsmarkedet. Det er derfor synd at regjeringen har begrenset denne adgangen gjennom nylige lovendringer og innstramminger i friskoleloven.

Friskolene utøver et viktig samfunnsoppdrag ved å utdanne kompetanse som samfunnet og arbeidslivet trenger, og de bidrar til verdiskapingen som skal til for å opprettholde velferdsstaten. Særlig de private fag- og høyskolene har gått foran og utviklet gode former for samarbeid med arbeidslivet. Det er kapitalkrevende og risikofylt å satse på privat skoledrift innenfor utdanningssektoren. Ønsker man at private skoler skal bidra med å utvikle faglig gode og markedsrettede utdanningsinstitusjoner, må rammebetingelsene ligge til rette for dette og være mest mulig forutsigbare over tid.

Eksisterende lovverk stiller strenge krav og føringer og legger til rette for seriøse aktører som ønsker å drive skolevirksomhet av høy kvalitet. Systemet er slik at det gjennomføres tilsyn og kontroll som vil avsløre det hvis aktører beriker seg på statstilskudd i strid med regelverket. Det er viktig å ha klare regler som sikrer at elevene og studentene får en utdanning av god kvalitet, og som sikrer at skattebetalernes penger brukes forsvarlig.

For mange byråkratiske krav og reguleringer til private skoler vil kunne virke mot sin hensikt. Kreative krefter som ser mulighetene og ikke minst behovene i utdannings- og arbeidsmarkedet, bør snarere oppmuntres til å skape ulike utdanningstilbud. Da må ikke det offentlige legge unødvendige hindringer i veien for dette.

Da man vedtok endringene i friskoleloven i 2015, kom det en presisering av utbytteforbudet, og det ble styrket i lovteksten. Denne lovendringen medførte også nye krav til innsyn og økt dokumentasjonsplikt. Regjeringen Solberg fastsatte i 2019 egne retningslinjer for friskolenes handel med nærstående selskaper og en vurdering av hva som er å regne som markedspris. Dagens rammeverk rammer inn friskolesektoren på en god måte, hvor en forbyr enhver form for åpent eller skjult utbytte. Det er derfor ikke nødvendig å utrede forslag om nye organisasjonsformer.

Venstresiden setter nok en gang struktur foran barns og familiers mulighet til å velge hva som er best for seg. Dersom disse forslagene går gjennom, vil en svekke forutsigbarheten og rettssikkerheten både for friskolene og for elevene som går i friskolene. Høyre stemmer derfor imot alle forslagene.

Maren Grøthe (Sp) []: Senterpartiet mener det er en stor verdi at skolen er en felles møteplass for barn fra ulike familier og med ulikt livssyn og ulik religion, økonomi og etnisk bakgrunn. Derfor er det viktig å hegne om den offentlige skolen. Samtidig har Senterpartiet lang tradisjon for å forsvare foreldrenes og elevenes rett til å velge et alternativt utdanningstilbud til det den offentlige skolen tilbyr. Dagens privatskolelov er en god balanse mellom disse to hensynene.

Ifølge FN-konvensjoner om menneskerettigheter har foreldre rett til å sikre utdanning for barna sine i samsvar med egen overbevisning og rett til å velge andre skoler enn offentlige skoler. Her utgjør privatskolene et viktig supplement til det offentlige. Noen ønsker kanskje å ha med seg livssynet sitt gjennom skolegangen, andre ønsker en særlig pedagogisk retning for sitt barn. Det kan være flere argumenter her.

Samtidig er det viktig at de private skolene ikke skal utkonkurrere og svekke elevgrunnlaget i den offentlige skolen. Her er det en viktig balanse. Vi mener frislippet den forrige regjeringen satte i gang i 2015, hvor det ble åpnet for profilskoler og yrkesfaglige skoler som i stor grad overlapper tilbudet i den offentlige skolen, utfordret dette. Innstrammingene vi gjorde i vår, var derfor viktige for å gå tilbake til den linjen som vi har ført over tid.

Privatskoleloven skal være streng, og det er viktig at økonomien er transparent, og at det blir ført tilsyn og kontroll. At det kommer fram enkelte saker hvor pengene ikke er blitt benyttet som de skal, er alvorlig, men det viser også at tilsynssystemet vårt fungerer. Vi som politikere må heller ikke gi inntrykk av at alle privatskoler drives sånn.

Vi deler forslagsstillernes intensjon om at det ikke skal være butikk å drive privatskole. Samtidig er disse private skolenes offentlige støtte viktig for at de ikke skal bli et tilbud for de få, men nettopp være et alternativt tilbud for de familiene som har et ønske om det. Det er nettopp dette det handler om. Den offentlige skolen skal være god, private skoler kan være et supplement. Sammen skal vi gi det beste tilbudet til norske elever.

Himanshu Gulati (FrP) []: Fremskrittspartiet er en del av det brede flertallet som jeg er glad for avviser dette forslaget.

Privatskoleloven og universitets- og høyskoleloven regulerer statlige tilskudd til privatskoler og private høyskoler, og det er altså allerede i dag ikke lov for private skoler eller høyskoler å motta utbytte i henhold til disse lovene.

En god skolegang er noe av det viktigste for både barna, foreldrene og samfunnet, og alle elever fortjener en best mulig utdanning som også passer den enkelte. Da er det viktig med et mangfold av skoler som sikrer dette. Friskolene bidrar til dette mangfoldet og gir både elever og foreldre mulighet til å velge andre alternativer, alternativer som dekker deres behov, og som det offentlige kanskje ikke tilbyr på en god nok måte. Mange av disse skolene har utviklet en mer praksisrettet utdanning, med effektive opplæringstilbud for bedriftsmarkedet også. For mange elever er dette en bedre måte å lære på enn den offentlige skolen – slik viser det seg noen ganger å være.

Friskoler utøver et viktig samfunnsoppdrag ved å utdanne studenter med kompetanse som samfunnet og arbeidslivet trenger. Det er også kapitalkrevende og risikofylt å satse på privat skoledrift innenfor utdanningssektoren. Ønsker man at private skoler skal bidra med å utvikle faglig gode tilbud, må rammebetingelsene også være de rette og være forutsigbare over tid, samtidig som det er viktig at vi har et sterkt og strengt lovverk som stiller krav og legger til rette for seriøse aktører som ønsker skolevirksomhet av høy kvalitet.

Det er viktig at vi har et system med tilsyn og kontroll, og det mener jeg at vi har i dag. Jeg mener også at dette mangfoldet av skoler og systemet vi har med friskoler, er veldig viktig fordi det er med på å utjevne sosiale forskjeller. Det er ikke lommeboka som skal bestemme om folk i dette landet har mulighet til å gå på en privatskole eller ikke, men hvilket tilbud som egner seg best for den enkelte elev, og hva familien mener er best for det enkelte barn.

Statsråd Tonje Brenna []: Representantene tar opp flere forslag som allerede er en del av dagens privatskolelovgivning. Privatskoleloven § 6-3 fastsetter f.eks. at statstilskuddet og skolepengene i sin helhet skal komme elevene til gode. Utbytteforbudet innebærer at alle former for åpne eller skjulte uttak av midler eller andre disposisjoner som medfører at offentlige tilskudd og skolepenger fra elevene ikke fullt ut kommer elevene til gode, er forbudt. Loven er likevel ikke til hinder for at handel med nærstående selskaper kan skje, men – og det er viktig – handel må skje på markedsvilkår.

Det har den siste tiden kommet eksempler på at utbytteforbudet utfordres. Jeg jobber derfor med å vurdere regelendringer for å sikre at privatskolelovens klare utbytteforbud er reelt.

I tråd med Hurdalsplattformen har regjeringen strammet inn privatskoleloven. Etter forslag fra regjeringen har Stortinget allerede fjernet adgangen til å få godkjent private profilskoler og private yrkesfagskoler. Dette var to typer privatskoler som den borgerlige regjeringen introduserte i 2015.

I tråd med Hurdalsplattformen vil jeg også sende på høring forslag om å endre privatskoleloven slik at det legges større vekt på lokale folkevalgtes vurderinger ved behandling av søknader om godkjenning av nye privatskoler og driftsendringer ved eksisterende skoler.

Jeg vil også utrede ytterligere forslag til lovendringer som bl.a. skal sikre lokale folkevalgtes innflytelse over framtidig dimensjonering av private skoler som allerede er i drift.

Dagens regler for etablering av privatskoler minner mye om reglene fra privatskoleforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Kristelig Folkeparti fra 2007. Vi viderefører derfor muligheten til å få godkjent skoler som representerer et supplement til den offentlige skolen, som f.eks. en anerkjent pedagogisk retning eller en skole som driver med tradisjonshåndverksfag.

Norge er et land med små forskjeller og høy tillit. En viktig del av fortellingen om det er at elever med ulik bakgrunn møtes i de samme klasserommene. I andre land har man valgt å organisere skolesystemet helt motsatt. Istedenfor å bygge sterke fellesskoler har man laget skolesystemer tilpasset et klassedelt samfunn, der barn og unge deler seg etter foreldrenes lommebok, interesser, religion eller bestemte faglige profiler.

Fellesskolen blir ikke mindre viktig framover. Vårt samfunn blir stadig mer sammensatt og mangfoldig. Skal framtidige generasjoner utvikle respekt og toleranse for ulike kulturer og se mulighetene i mangfold, må klasserommene våre speile nettopp det mangfoldet.

Derfor kan ikke akademiseringen og privatiseringen av skolen som vi så under den borgerlige regjeringen, fortsette. Hver eneste måned de siste ti årene har det blitt én ny privatskole, mens vi har fått tre færre offentlige skoler. Dette er ikke et resultat av en naturlig utvikling, det er et resultat av politikk. Jeg er glad for at politikken nå snur i retning av sterkere fellesskap og mindre forskjeller.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Hege Bae Nyholt (R) []: Statsråden annonserer flere utredninger i kommende tid. Jeg vil gjerne få lov til å påpeke at fire av de forslagene som vi setter fram i dag, har rød-grønn side allerede stemt for ved tidligere anledninger. Jeg forstår egentlig ikke hva som er årsaken til at en må bruke ekstra tid og tenke seg om. Er ikke dette saker som kunne vært strøket av utredningslisten, og hvor man faktisk kunne levert felles politikk i saker hvor det i utgangspunktet er stor enighet på rød-grønn side?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg sa vel ærlig talt både utrede og vurdere, for det er riktig at en del ting er utredet, mens andre ting må vurderes. Jeg er opptatt av at når vi endrer lovgivningen på dette feltet, og i og for seg også på andre felt, må det være fordi vi, punkt en, vet hva problemet som skal løses, er, og punkt to, er sikker på at det vi foreslår å gjennomføre, faktisk løser problemet.

Vi har veldig strenge regler for privatskolene allerede i dag. Jeg er opptatt av at vi må ha en balanse mellom det å føre tilsyn, sikre oss at pengene går til det de skal, samtidig som vi ikke uten videre forsøker å løse et problem som kanskje ikke er like reelt overalt. Derfor sier jeg at jeg både vil utrede og vurdere endringer som svarer på problemer, og som i framtiden skal gjøre dette bedre dersom det er behov for det.

Hege Bae Nyholt (R) []: Nå har bl.a. Akademiet-saken vist at man omgår de lovene som allerede er i dag, og som jeg sa, er dette forslag som har blitt stemt for fra rød-grønn side tidligere. Utdanningsdirektoratet er tydelig på at de ikke har de midlene som de trenger for å ettergå privatskolene i dag. Er det ikke sånn at vi rett og slett bruker mer av fellesskapets midler på å kontrollere de private skolene, istedenfor faktisk å sikre at vi kan ha denne friheten til å velge pedagogisk retning eller andre innretninger som privatskoleloven åpner opp for, og at man får valgfriheten, som det blir snakket varmt om i denne salen, uten at eiere skal ha muligheten til å ta ut privat profitt?

Statsråd Tonje Brenna []: Det er sånn i dagens lovverk at private eiere ikke skal kunne ta ut profitt, og som jeg sa, vil vi vurdere hvilke innstramminger som eventuelt må til for å få bukt med det, dersom det viser seg å være et problem. Grunnen til at utgiftene fra det offentlige øker til privatskolene både i år og i årene vi legger bak oss, og vil gjøre det også i åra som kommer, er at privatskoletilskuddene er regelstyrt. Det betyr at de årene vi legger bak oss, med veldig mange etableringer av nye privatskoler, binder opp midler framover. Jeg er opptatt av tre ting når vi diskuterer dette. Det første og viktigste er at vi må ha en skole for alle barn i Norge, uansett hvor de bor, hvor de kan trives, lære og være sammen, og jeg mener vi har et ansvar for å styrke den felles skolen som alle skal ha tilgang til. Det andre er at jeg mener at det er bra at vi har noen supplementer, og de supplementene må vi vite at er gode. Det tredje er at dersom det finnes skurker som skal stanses, endrer vi reglene i tråd med det. Men det vil jeg vurdere og utrede nærmere om det er behov for det.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Øystein Mathisen (A) []: Et viktig bakteppe for denne debatten er utviklingen som har vært i skolesektoren de siste åtte årene. Under Solberg-regjeringen økte antallet privatskoler med nesten 30 pst. fra 2013 til 2021, noe som utgjør nesten én skole i måneden. Samtidig gikk antallet offentlige skoler ned hvert år. Og pengene som blir brukt på privatskoler, har økt med 2,7 mrd. kr siden 2013.

Dagens regjering har et tydelig mål om å styrke skolen, slik at elever får en god utdanning som forbereder dem på voksenlivet. Gjennom Hurdalsplattformen, endringer som har blitt gjort i privatskoleloven, og prioriteringer i budsjettet setter regjeringen en tydelig retning i skolepolitikken, der fellesskolen styrkes.

Privatskoleloven sier tydelig at statstilskudd og skolepenger i sin helhet skal komme elevene til gode. Det er derfor svært alvorlig om offentlige tilskudd og skolepenger ikke blir brukt på rett måte. Tilsyn og kontroll gjennomføres, og eventuelle brudd på loven må få konsekvenser.

Stortinget har allerede gjort endringer i privatskoleloven som reduserer godkjenningsgrunnlaget for nye privatskoler. Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at kommuner og fylkeskommuner er best skikket til å bestemme sin egen skolestruktur. Derfor har regjeringen i Hurdalsplattformen varslet at den vil styrke lokale folkevalgtes innflytelse over godkjenning av nye privatskoler og utvidelse av eksisterende skoler.

Et tilnærmet likelydende representantforslag ble behandlet i denne sal 24. november 2020, altså for litt over to år siden. I den debatten var det tydelig at Høyre-regjeringen som da styrte, ikke var villig til å gå nærmere inn i denne problemstillingen, og datidens posisjonspartier viste liten vilje til å stramme inn regelverket. Men med den nye regjeringen, bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, har det kommet en ny kurs, noe ministeren har vært tydelig på fra talerstolen. I forrige runde i budsjettforhandlingene med SV ble det bestemt nedsatt et offentlig utvalg som skal se på hvordan kommersiell drift kan utfases i ulike skattefinansierte velferdstjenester, dette inkluderer også skolen.

Behandlingen av representantforslaget i dag tydeliggjør at endringer må komme etter at vi har et godt og grundig kunnskapsgrunnlag framlagt. I representantforslaget ble det fremmet forslag som måtte trekkes fordi de faktisk ville bety en oppmyking av regelverket, når målet var det motsatte. Dette tydet ikke på godt politisk håndverk, selv om intensjonene sikkert var gode. Derfor er det veldig bra at vi får et offentlig utvalg som går nøye gjennom dagens situasjon og regelverk og fremmer gjennomtenkte forslag som vi kan ta stilling til her i Stortinget. Det gjør vi ikke gjennom enkeltforslag, men gjennom helhetlige, gode politiske grep.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet venter derfor med å gjøre endringer, slik at man ikke får utilsiktede konsekvenser. Det er kunnskapsbasert, det er helhetlig – og det er måten Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker å styre skolepolitikken på.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Representanten Mathisen hadde et eksemplarisk godt innlegg her, og jeg vil bare følge videre opp det siste taler sa.

Dagens regjering har tydelige mål om å styrke skolen i hele landet. Alle elever skal få god utdanning som forbereder dem på voksenlivet. Gjennom Hurdalsplattformen, endringene i privatskoleloven og prioriteringene i statsbudsjettet setter regjeringen en tydelig retning i skolepolitikken. Kunnskap, utdanning og kompetanse er noe av det viktigste å satse på for å sikre stor sosial mobilitet, små forskjeller mellom folk og landsdeler og et samfunn med høy tillit. Det er en styrke at barn går i samme skole. Skolen er en unik arena hvor alle barn og unge kan møtes for å oppleve mestring og skape brede faglige og kulturelle fellesskap, som igjen fremmer læring, evne til dialog, respekt og toleranse.

Privatskoleloven sier at statstilskuddet og skolepengene i sin helhet skal komme elevene til gode. Derfor er det svært alvorlig når offentlige tilskudd eller skolepenger ikke blir brukt på rett måte. Tilsyn og kontroll må gjennomføres, og en del brudd på loven må få konsekvenser. Useriøse aktører må lukes vekk.

Flere private skoler kom under Solberg-regjeringen. Stortinget har nå endret privatskoleloven og redusert godkjenningsgrunnlaget for nye privatskoler. Kommuner og fylker kjenner de lokale forholdene best. En risiko ved å ta stilling til komplekse spørsmål er at man kan få utilsiktede konsekvenser ved vedtak. Det redegjorde også representanten Mathisen godt for.

Senterpartiet mener privatskoler skal være et tilskudd og tilføre noe ekstra. Lave fødselstall over tid gir et press på skolestruktur og nærskoler. Regjeringen vil sikre den offentlige skolen, bl.a. gjennom grunnskoletilskuddet. Skolen er noe av det viktigste kommuner og fylker styrer.

Hege Bae Nyholt (R) []: Jeg har ikke noe ønske om å hale ut diskusjonen. Det er kanskje snart sagt, det som skal sies. Samtidig: Når man blir anklaget for dårlig politisk håndverk, får vel den politiske stoltheten behov for å forsvare seg.

Det er vel helt vanlig, god praksis at når man får en tilbakemelding fra departementet, justerer man. Det er ingen stor dramatikk knyttet til det. Men jeg synes det er interessant at Arbeiderpartiet velger å bruke tid på det framfor det politiske, som vi er enig i. Mesteparten av forslaget vi har fremmet her i dag, er politikk som Arbeiderpartiet og Senterpartiet har stemt for i forrige periode. Med andre ord er grunnlaget til stede for at vi skal kunne enes om at vi skal sikre et mangfold også i de private skolene, uten at det skal være mulig å ta 1 000 kr timen for å selge pølser på 17. mai, osv. Jeg synes det er synd hvis det er der nivået skal ligge i debatten, og jeg skulle ønske at vi kunne enes om å sikre at fellesskapets midler skal gå til fellesskapet og ikke til noen få.

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg er glad for at disse forslagene kommer, og at vi får anledning til å diskutere dem i Stortinget, selv om flere av disse forslagene delvis er ivaretatt i dagens lovverk, og delvis er ting vi jobber videre med.

Jeg vil egentlig advare mot to ting. Det ene er å skape et inntrykk av at vi nærmest ikke fører kontroll med dette overhodet med dagens regelverk. Det gjør vi. Vi har god kontroll på hvor pengene går. Det andre er å skape et inntrykk av at de private skolene – nærmest alle sammen – forsøker å ikke følge dagens regler. Det har vi ikke grunnlag for å påstå. Nettopp derfor mener jeg at når vi gjør endringer, må vi gjøre det både fordi vi løser et problem som er reelt, og fordi det vi legger fram, er bedre enn det vi allerede har.

Det skal være mulig å drive privatskoler godt i Norge. Jeg mener at det må være med utgangspunkt i at det er et supplement til den offentlige skolen. Men vi har allerede en del etablerte skoler, som har ulike former for godkjenningsgrunnlag. Alle dem må vi sørge for har gode rammevilkår, for en elev er en elev uansett, og vi må også sørge for at vi fører godt tilsyn og har god kontroll.

Når jeg tok ordet nå, var det for å advare mot at vi sammen nå skaper et inntrykk av at vi verken følger med på de skolene som allerede er etablert, eller har grunnlag for å si at de pengene i stort ikke brukes på helt korrekt måte. Vi vil selvfølgelig følge dette tett i det videre.

Elise Waagen (A) []: Etter min mening må Rødt og representanten fra Rødt ta inn over seg at når man fremmer forslag som i realiteten vil være en måte å liberalisere privatskoleloven på, man får tilbakemelding fra departementet om at dette på mange måter allerede er ivaretatt, og at det ville vært veldig uhensiktsmessig å vedta forslagene i dag, mener jeg det er helt feilslått å kritisere statsråden for at man vil utrede forslagene, vurdere dem og gjøre et godt, grundig lovarbeid. Resultatet hadde vært at man vedtok det Rødt opprinnelig foreslo, noe som på mange måter ville vært ganske katastrofalt.

Når det er sagt, er det en ny kurs i privatskolepolitikken med en ny regjering. Da vi gikk til valg var vi krystallklare på at vi skulle styrke den offentlige fellesskolen. Med en god offentlig skole og et sterkt offentlig utdanningssystem kan vi redusere forskjellene. Det å møtes i klasserommene på tvers av kulturer, kjønn og bakgrunn mener Arbeiderpartiet har en egenverdi og kan gi den enkelte muligheter. I en verden som er mer urolig, og i en verden der flere bygger murer, er utdanning med på å bryte ned barrierer og skape arenaer for å bygge tillit på tvers av hvor man kommer fra.

Selv om de aller fleste barn i Norge går i den offentlige fellesskolen, vet vi at det har vært en markant økning i antall privatskoler i årene som har gått under Solberg-regjeringen. Statsråden sa det selv: For hver nye privatskole i måneden legges tre offentlige ned.

Jeg er glad for at statsråden tar utfordringene på alvor. Det at vi har en regjering som i løpet av det første året har foreslått og innført innstramminger i privatskoleloven, og som nå også ser på finansieringssystemet og kommer tilbake med forslag om hvordan man kan styrke lokale folkevalgtes mulighet til å påvirke, mener jeg er en styrke.

Arbeiderpartiet ønsker selvsagt å legge til rette for å opprettholde det som er reelle alternativer til den offentlige skolen, men det som er direkte konkurranse, som skaper A- og B-lag, er ikke velkomment hos oss. Jeg er glad for at vi nå har en tydelig statsråd som gjør et skikkelig, grundig arbeid, og som sier at man skal utrede og ta dette på alvor. Alternativet hadde vært å vedta Rødts forslag i dag. Vi har fått konkrete tilbakemeldinger om at det hadde vært direkte uheldig.

Presidenten []: Representanten Hege Bae Nyholt har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Hege Bae Nyholt (R) []: Dette er tydeligvis dagen for oppklaringer. Nei, vi hadde ikke vedtatt den siste leddsetningen, for den strøk vi, for også i Rødt er vi mottakelige for gode råd. Selvfølgelig retter vi opp det som måtte være uklart.

Det er heller ikke sånn at vi har sagt at alle privatskoler trikser og fikser. Det er heller ikke sånn at vi har sagt at man ikke følger med. Vi har sagt at det er avdekt flere eksempler på at penger forsvinner bort fra elevene og inn på andres kontoer. Det er også sånn at det er Udir som sier at de ikke åpner tilsyn, fordi de har kapasitetsmangel. Fra Rødts side er det et ønske å sikre at fellesskapets midler går til fellesskapets elever. Og det er jeg helt sikker på at både Arbeiderpartiet og Senterpartiet også er villige til å være med på etter hvert.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel