Når det gjelder kapitler
som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen
merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.
Programkategori 07.10 Administrasjon omfatter Kirke-,
utdannings- og forskningsdepartementet, statens utdanningskontorer
og Samisk utdanningsråd. Tilskudd til trossamfunn m.v.
og privateide skole- og kirkebygg utgiftsføres også her.
Departementets budsjettforslag gir omtrent samme aktivitetsnivå i
1999 som året før. Departementet vil i forbindelse
med meldingen om likeverdig opplæring og nasjonalt vurderingssystem
også ta opp oppgave- og ansvarsfordelingen innenfor den
sentrale utdanningsadministrasjonen.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 157 158 000 under dette kapitlet, jf. også kap.
299.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, vil spesielt understreke viktigheten
av å prioritere arbeidet med stortingsmeldingen om likeverdig
opplæring i tråd med enhetsskolens prinsipper og
et vurderingssystem for grunnskolen og videregående opplæring.
Meldingen vil være et viktig grunnlag for en bred vurdering
av situasjonen og kvalitet i norsk skole og for videre kvalitetsutviklingsarbeid.
Det er viktig at den enkelte skole gis mulighet til selv å definere
målene, sett i forhold til den enkelte elevs forutsetninger
og læreplanverket.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener at den beste vurdering
er den som vokser frem fra det enkelte skolemiljø. Den
skole som er trygg på egne målinger og vurderingssystemer
der målene er klare, vil også være en
skole som vil takle på en god måte også å bli
vurdert av eventuelle eksterne rådgivere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre understreker viktigheten av at departementet prioriterer
arbeidet med utformningen av et nasjonalt vurderingssystem for grunnskolen,
slik at Stortinget får anledning til å behandle
den varslede melding i løpet av våren 1999. Disse
medlemmer understreker også viktigheten av at den
varslede melding om Reform 94 legges frem etter den timeplan som er
forutsatt.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre vil spesielt understreke viktigheten
av at man prioriterer arbeidet med stortingsmelding om likeverdig
opplæring i tråd med enhetsskolens prinsipper
og et nasjonalt vurderingssystem for grunnskolen og videregående opplæring.
Meldingen vil være et viktig grunnlag for en bred vurdering
av situasjon og kvalitet i norsk skole og for videre kvalitetsutviklingsarbeid. Disse
medlemmer vil understreke at alle tiltak i et nasjonalt vurderingssystem
må ha som siktemål å stimulere og støtte
opp om det lokale kvalitetsutviklingsarbeidet i den enkelte skole.
Komiteen understreker
også viktigheten av at man prioriterer arbeidet med den
bebudede stortingsmeldingen om Reform 94.
Komiteen vil også understreke
viktigheten av arbeidet med år 2000-problematikken - både
i forhold til departementets egne systemer og i forhold til informasjonsarbeidet
i forhold til ytre etat. Komiteen har merket seg
at Statens lånekasse for utdanning arbeider intensivt med
problematikken.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Venstre, henviser til budsjettforliket mellom disse partier
og til den vedtatte rammen for rammeområde 17. I samsvar
med dette vil disse medlemmer redusere post 01 med
3,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til merknader under kap. 255 og fremmer forslag om en økning
av kap. 200 post 21 på 15 mill. kroner til prosjekt om
realkompetanse innen etter- og videreutdanning.
Disse medlemmer viser til merknader
om inneklima under kap. 229 og fremmer forslag om en økning på 2,5
mill. kroner over kap. 200 post 21 i henhold til disse.
Disse medlemmer viser til sitt
alternative budsjett, der Arbeiderpartiet støttet Regjeringens
opprinnelige forslag til drift av departementet. Disse medlemmer vil
bemerke at siden regjeringspartiene gjennom forliket inngått
med Fremskrittspartiet og Høyre finner reduksjonen til
drift av departementet fullt forsvarlig, vil ikke disse medlemmer motsette
seg reduksjonen.
Disse medlemmer viser videre
til at avtalen mellom Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Høyre og Fremskrittspartiet fører til et kutt
på 328 mill. kroner på den offentlige utdanningen. Disse
medlemmer har derfor ingen mulighet til å følge
opp dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
primært at departementets driftsutgifter bør reduseres
ytterligere. Dette kan gjøres ved generell effektivisering
og reduksjon i forvaltningen. En innsparing på i overkant
av 3 pst. på kapitlet bør nås gjennom å holde
igjen på nyansettelser (naturlig avgang/ansettelsestopp)
og/eller generelle innsparings- og effektiviseringstiltak.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener at det nå er
tid for å sette sterkere fokus på kvaliteten i skolen
og høyere utdanning. Disse medlemmer går
inn for at det utarbeides en bred tilstandsrapport om norsk skole
og høyere utdanning. Her skal innhold, resultater, kvalitet
på undervisningen, likestilling, etter- og videreutdanning
for lærere, fysisk forfall, elevenes arbeidsmiljø og
forskjeller mellom kommuner, regioner og utdanningsinstitusjoner
vurderes i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Disse
medlemmer ønsker at Stortinget får en
slik tilstandsrapport forelagt med jevne mellomrom, i alle fall
en gang hver stortingsperiode.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Regjeringen bes legge fram
for Stortinget en bred tilstandsrapport om skolen og høyere
utdanning med jevne mellomrom, der forhold som innhold, resultater kvalitet
på undervisningen, likestilling, etter- og videreutdanning
for lærere, fysisk forfall, elevenes arbeidsmiljø og
forskjeller mellom kommuner, regioner og utdanningsinstitusjoner
vurderes i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv.»
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 135 259 000 under dette kapitlet.
Komiteen har merket
seg at utdanningskontorene i perioden 1997-98 har vært
aktivt engasjert med oppgaver i forbindelse med gjennomføringen
av Reform 94 og Reform 97. Ved siden av utarbeidelse av tilstandsrapporter
for grunnskolen, videregående opplæring og voksenopplæring
vil oppfølging og evaluering av de to store reformene fortsatt
stå sentralt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Venstre, henviser til budsjettforliket mellom disse partier
og til den vedtatte rammen for rammeområde 17. I samsvar
med dette vil flertallet redusere post 01 med 3,5
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil peke på det merarbeid
som er tillagt Statens utdanningskontor i Hordaland som koordinator
for fengselsundervisning. Disse medlemmer forutsetter
at bemanningsplanen tar hensyn til dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative budsjett, der en støttet Regjeringens
opprinnelige forslag til Statens utdanningskontorer. Disse
medlemmer vil bemerke at siden regjeringspartiene gjennom
forliket inngått med Fremskrittspartiet og Høyre
finner reduksjonen til drift av Statens utdanningskontorer faglig
forsvarlig, vil disse medlemmer ikke motsette seg
reduksjonen.
Disse medlemmer viser videre
til at avtalen mellom Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Høyre og Fremskrittspartiet fører til et kutt
på 328 mill. kroner på den offentlige utdanningen. Disse
medlemmer har derfor ingen mulighet til å følge
opp dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går
primært inn for å redusere kontorenes driftsutgifter
ytterligere. Disse medlemmer ser det som ønskelig å begrense
ekspansjonen på dette feltet gjennom en innsparing på utgiftssiden
på 7,4 pst.
Disse medlemmer henviser til
budsjettavtalen og støtter avtalens reduksjon av kapittelet
med 3,5 mill. kroner. Imidlertid vil disse medlemmer vise til
at det i St.prp. nr. 1 (1998-99) beskrives en omlegging av utdanningskontorenes
arbeidsfelt for å øke inntjeningen. Disse
medlemmer kan ikke se at en slik omlegging styrker utdanningskontorenes
selvstendige arbeid som avgjørelsesmyndighet i en rekke
saker. Den beskrevne omlegging, som motiveres av økt inntjening,
styrker disse medlemmers syn om at utdanningskontorene
kan reduseres vesentlig.
Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til
at Høyres alternative budsjett for 1999 ville innebære
en reduksjon i bevilgningen til de statlige utdannelseskontorer
med 25 mill. kroner, under henvisning til at kontorenes oppgaver
bør avgrenses og konsentreres om oppgaver knyttet til grunnskolen. Disse medlemmer vil
komme tilbake til utdannelseskontorenes fremtidige oppgaver i forbindelse
med behandlingen av spørsmålet om nytt nasjonalt
vurderingssystem.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
opprettholde bevilgningen på samme nivå som foreslått
av Regjeringen.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 23 676 000 under dette kapitlet.
Komiteen slutter seg
til bevilgningsforslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til rammevedtaket og støtter dette. Imidlertid vil disse
medlemmer vise til at kapittelet er knyttet opp til drift
av samisk utdanningsråd (SUR). I tillegg gis det over denne
post tilskudd til produksjon og utvikling av læremidler
etter L97 på samisk. Etter disse medlemmers prinsipielle
syn må denne posten sees i sammenheng med kap. 244 og kap.
221. I forhold til antall samiske barn i de samiske bosettingsområder
er denne posten meget stor. Disse medlemmer ønsket
i sitt opprinnelige budsjettforslag ut fra prinsippet om likeverd
blant landets barn å redusere posten betydelig.
Departementets bevilgningsforslag under dette kapitlet
er kr 73 779 000, vesentlig regelstyrte overslagsbevilgninger til
tros- og livssynssamfunn. En ny post 74 Tilskudd til Samarbeidsrådet
for tros- og livssynssamfunn foreslås opprettet med kr
250 000, jf. også Innst. S. nr. 225 (1996-97).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Venstre, slutter seg til proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener at slike institusjoner
bør finansieres av de ulike livssyns- og trossamfunn og
foreslår at bevilgningene over post 73 og 74 utgår.
Disse medlemmer går
imot at det offentlige skal gi tilskudd til privateide skole- og
kirkebygg (post 75).
Programkategori 07.20 Grunnskolen omfatter statlige
tilskudd til grunnskolen utenom overføringene gjennom inntektssystemet.
Tilskuddene gjelder skolefritidsordninger, det samiske utdanningsområdet, undervisning
for fremmedspråklige elever, kvalitets- og kompetanseutvikling
m.v.
De statlige midlene til finansiering av grunnskolen overføres
ellers i hovedsak gjennom rammetilskuddet til kommunene over Kommunal-
og regionaldepartementets budsjett. Departementet foreslår å øke
bevilgningen til grunnskolen med 6 pst. Økningen gjelder kompensasjon
for økte investeringskostnader i forbindelse med Reform
97.
Departementet vil fremme en melding om likeverdig opplæring
i tråd med enhetsskolens prinsipper og et nasjonalt vurderingssystem
for grunnskolen og den videregående opplæringen.
Departementet tar sikte på at meldingen kan legges frem
våren 1999. Arbeidet med å evaluere Reform 97
er satt i gang.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 1 287 508 000 under dette kapitlet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Venstre, henviser til budsjettforliket mellom disse partier
og til den vedtatte utgiftsramme for rammeområde 17. Flertallet vil
i samsvar med dette redusere bevilgningene under dette kapittel
med til sammen 151 mill. kroner, kfr. de enkelte poster nedenfor.
Flertallet er oppmerksom på de
problemer mange skoler sliter med i forhold til elevenes arbeidsmiljø og dårlige
inneklima.
Flertallet viser til at dette
problemområdet er omtalt i St.prp. nr. 1 (1998-99) og at
det er nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe som skal vurdere rettstilstand
og ulike bestemmelser i forbindelse med elevenes arbeidsmiljø.
Utredningen fra utvalget skal legges fram i desember 1998.
Flertallet peker på kommunenes
ansvar for å godkjenne skoler og barnehager etter forskrift
om miljøretta helsevern innen utgangen av dette året.
Flertallet ser fram til at Regjeringen
vil legge fram for Stortinget eventuelle tiltak og rettslige reguleringer
som vil være nødvendig for å bedre elevenes arbeidsmiljø (jf.
brev fra statsråden til Arbeiderpartiets stortingsgruppe).
I forbindelse med den varslede stortingsmelding
om nasjonalt vurderingssystem for grunnskolen og den videregående
skolen vil flertallet m.a. komme tilbake til forhold
vedrørende arbeidsmiljø og kvalitet i undervisningen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at en undersøkelse
Norsk Lærerlag har gjort, viser at 150 grunnskoler kan
bli nedlagt neste år. Vi kan nå stå foran en
mer omfattende skolenedleggelse enn det som har vært vanlig
de siste årene. Det nye er dessuten at skolenedleggelse
ikke lenger er en sak for mindre kommuner med spredt befolkning.
Vanskelig økonomi er dessuten i sterkere grad brukt som
argument for skolenedleggelse. Disse medlemmer mener
signalene er alarmerende og må tas på alvor. Disse medlemmer viser
til at grendeskolene er spesielt utsatt. Ifølge Landslaget for udelte
og fådelte skoler har det årlig blitt lagt ned 40-50 grendeskoler
siden 1986. Når skolen legges ned vil det kunne føre til fraflytting
fra distriktet. Andre ulemper er at elevenes arbeidsdag forlenges
på grunn av lang transport til og fra skolen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen
legge fram en egen sak på bakgrunn av skolenedleggelser
i kommunene. Det er spesielt viktig at en får drøftet årsakene
til nedleggelse og hvilken rolle og ansvar staten har. Stortinget bør
få anledning til å drøfte saken i god
tid før behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at formålet med post 64 Undervisning i finsk, er å bidra
til at kommuner spesielt i Troms og Finnmark gir elever med kvensk-finsk
bakgrunn opplæring i finsk som andrespråk og til å styrke
lærernes kompetanse i finsk. Disse medlemmer viser
i den forbindelse til opplæringslova § 2-7 og § 6-2,
og mener primært at posten bør utgå,
da dette gjelder en folkegruppe som innvandret til Norge for meget
lenge siden og burde være integrert som norske statsborgere.
Disse medlemmer viser til sine
merknader ovenfor og under kap. 206. Kriteriene for tilskudd til det
samiske utdanningsområdet er endret fra og med skoleåret
1998/99. Dette gjelder spesielt for de kommuner som følger
L97S og for klasser der det gis opplæring i samisk. Disse
medlemmer mener primært at post 64 bør
reduseres i samsvar med det som er beskrevet tidligere.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget ved lov av 19. juni 1997 nr. 83 har vedtatt at alle kommuner, alene
eller i samarbeid med andre kommuner, skal ha et musikk/kulturskoletilbud
til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet
ellers - og at det gis tilskudd til dette formål over post
67 og 70.
Disse medlemmer vil understreke
at man ser svært positivt på at barn og unge gis
tilbud innenfor musikk og kultur. Disse medlemmer er
imidlertid imot lovfestingen og bevilgninger til dette formål
da dette ikke kan anses som en prioritert oppgave innenfor en utdanningssektor
med knappe ressurser, jf. Fremskrittspartiets alternative budsjett.
Disse medlemmer vil også bemerke
at tilskuddsordningen, slik den i dag er utformet, ikke gir et tilbud
til alle barn - og således legger opp til en forskjellsbehandling.
Disse medlemmer vil fremme følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen
legge frem forslag om opphevelse av lov av 19. juni 1997 nr. 83
(om musikk og kulturskoler).»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at et av de aller viktigste tiltakene i grunnskolen vil være å senke
elevtallet i klassen. Dette vil gi lærerne bedre tid til
hver enkelt elev, og dermed økt kvalitet på undervisningen. Dette
medlem vil peke på at Sosialistisk Venstreparti
på sikt har en målsetning om et elevtak på 20
elever i klassen. Dette medlem ønsker en
gradvis nedtrapping for å oppnå dette. Dessverre
fører den vedtatte rammen på dette budsjettet
til at dette medlem ikke kan foreslå en
nedtrapping i budsjettåret 1999. Når det gjelder
IT i skolen, viser dette medlem til merknader under kap.
249 og foreslår en bevilgning på 30 mill. kroner
til IT-utstyr over ny post 31 IT-utvikling i grunnskolen.
Komiteen henviser
til at den nåværende virkemiddelordning gjelder
fram til 31. juli 2003, og har merket seg at ordningen vil bli evaluert
innen utløpet av perioden.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Venstre, vil redusere post 60 med 6 mill. kroner, jf.
ovenfor.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til sine alternative
budsjetter, som ga støtte til Regjeringens opprinnelige
budsjett.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
videre til at forliket mellom regjeringspartiene, Fremskrittspartiet
og Høyre har konkludert med at det er forsvarlig å redusere
post 60 med 6 mill. kroner. Disse medlemmer vil derfor
ikke gå imot reduksjonen.
Disse medlemmer viser
videre til at avtalen mellom Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Venstre og Høyre og Fremskrittspartiet fører til
et kutt på 328 mill. kroner på den offentlige
utdanningen. Disse medlemmer har derfor ingen mulighet
til å følge opp dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor det vises
til at distriktspolitiske begrunnelser fører til en økonomisk
forskjellsbehandling av barn i grunnskolen, ved forskjellige typer
virkemiddelpakker. Disse medlemmer viser til at det
faktisk er like store rekrutteringsproblemer i for eksempel sentrale
strøk av Østlandet som det er i Nord-Norge, i
tillegg rammes et vesentlig større antall barn. Disse medlemmer peker
på at landet har et betydelig rekrutteringsproblem når
det gjelder lærere på forskjellige nivå i
skoleverket og er derfor av den oppfatning at virkemiddelpakker
for enkelte deler av landet er å skyve problemene foran
seg. Disse medlemmer har derfor redusert posten med
50 pst. med tanke på avvikling.
Komiteen henviser
til at Stortinget i vårsesjonen 1998 har innarbeidet lovregler
om skolefritidsordningen i grunnskoleloven og opplæringsloven,
og henviser til de respektive partiers merknader i Innst. O. nr. 64
(1997-98) og Innst. O. nr. 70 (1997-98).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Venstre, vil redusere post 63 med 125 mill. kroner. jf.
ovenfor.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti har merket seg Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99) om å redusere tilskuddet
til skolefritidsordninger med 10 pst., noe som innebærer
en reduksjon på kr 7 250 000 i forhold til inneværende års
budsjett. I budsjettforliket med Høyre og Fremskrittspartiet
tas det ytterligere 125 mill. kroner fra denne posten. Det innebærer
at staten reduserer sitt tilskudd til skolefritidsordningen med over
132 mill. kroner eller noe i underkant av 30 pst.
Disse medlemmer viser til at
dersom en også tar med Regjeringens forslag om å tilleggsbevilge
5 mill. kroner til skolefritidsordningen på inneværende års budsjett,
jf. St.prp. nr. 22 (1998-99), vil reduksjonen bli enda større.
Begrunnelsen for tilleggsforslaget er et forventet merforbruk på denne
posten i forhold til bevilgningene fordi tallet på elever
i skolefritidsordninger er høyere enn forutsatt. Også sett
på denne bakgrunn er det etter disse medlemmers oppfatning helt
uakseptabelt å redusere bevilgningene på denne posten.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget våren 1998 vedtok å lovfeste skolefritidsordningen.
I loven heter det bl.a. at kommunene skal ha et tilbud om skolefritidsordninger
før og etter skoletid for 1-4. klassetrinn. Det ble også vedtatt
at ordningen skulle finansieres gjennom en tredeling av utgiftene
mellom stat, kommune og brukere.
Den foreslåtte reduksjonen vil sterkt
redusere kommunenes muligheter til å oppfylle lovens intensjon
om at alle barn som trenger det skal få tilbud om skolefritidsordninger.
Den vil føre til økte utgifter for kommuner og
foreldre. Disse medlemmer frykter at kommunene vil
se seg nødt til å legge ned plasser i skolefritidsordningen
og/eller redusere kvaliteten på tilbudet. Disse
medlemmer viser til at loven slår fast at skolefritidsordningen
skal legge til rette for lek, kultur og fritidsaktiviteter med utgangspunkt
i alder, funksjonsnivå og interesser hos elevene. Det legges også vekt
på at funksjonshemmede barn skal gis gode utviklingskår.
Kommunenes mulighet til å oppfylle loven blir nå redusert.
Disse medlemmer viser til at
foreldrebetalingen fra før er høy i mange kommuner.
Høy foreldrebetaling er den største hindringen
for deltakelse i skolefritidsordninger. Det er derfor viktig at
foreldrebetalingen ikke blir for høy, slik at den ikke
ekskluderer barn som har behov for omsorg og tilsyn før
og etter skoletid. Disse medlemmer viser til at forslaget
om en reduksjon av statens tilskudd med omlag 30 pst., vil utelukke
mange barn fra skolefritidsordningen, noe som igjen kan føre
til flere nøkkelbarn. Disse medlemmer ber
Regjeringen vurdere hva som kan gjøres for å sikre
at de mest utsatte gruppene får delta i skolefritidsordningen.
Disse medlemmer viser til at
skolefritidsordningen skal være et pedagogisk tilbud til
alle barn på 1. - 4. klassetrinn, og at elevenes rett til
skolefritidsordninger skal lovfestes. Disse medlemmer vil
også at det skal settes et tak på foreldrebetalingen
slik at den ikke blir så høy at den utelukker
barn som har behov for omsorg og tilsyn etter skoletid. Disse
medlemmer viser til sine forslag og merknader da Stortinget behandlet
lovregulering av skolefritidsordningen, jf. Innst. O. nr. 64 (1997-98).
Disse medlemmer går
imot reduksjonen på 132 mill. kroner av det statlige tilskuddet
tilskolefritidsordninger og fremmer forslag i tråd
med dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt primære syn på SFO, som er omtalt under
avsnittet hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet. Disse
medlemmer viser for øvrig til budsjettavtalen.
Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til
at Høyre i sitt forslag til alternativt budsjett for 1999 kombinerte
forslag om øket timetall i grunnskolen med forslag om en
betydelig reduksjon i den statlige støtten til skolefritidsordninger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Venstre, vil redusere post 65 med 20 mill. kroner, jf.
ovenfor.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil be Regjeringen legge fram
en melding om situasjonen for de fremmedspråklige elevene
i grunnskolen og hva som kan gjøres for å bedre
den totale opplæringssituasjonen sett i relasjon til opplæring
i norsk og morsmålsopplæringen.
Disse medlemmer legger stor vekt
på at norskundervisningen for fremmedspråklige
elever må være så god som mulig. Disse
medlemmer mener det har stor betydning for språkforståelse
og egen identitet med fortsatt opplæring for fremmedspråklige
i eget morsmål. Flertallets forslag til bevilgning til
dette formålet betyr at tilbudet reduseres med om lag 10
pst.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går
imot at flertallet reduserer posten med 20 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre anser morsmålsopplæring
som et nødvendig tilbud for å innrømme
alle elever retten til tilpasset opplæring. Det å beherske
sitt eget språk er en viktig forutsetning for en god språkutvikling
som igjen gir elevene nødvendig grunnlag for å lære
norsk. Morsmålsopplæring er således et
redskap med formål å lette elevenes utviklings- og
utdanningsmuligheter. Disse medlemmer viser til den
varslede stortingsmeldingen om morsmålsopplæring
og forutsetter at Regjeringen i denne legger opp til en bedre målretting
av midlene utfra den enkelte elevs forutsetninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på at halvårseffekten for morsmålsundervisning
er beregnet til 94 mill. kroner. Hoveddelen av denne bevilgningen
brukes på undervisning i norsk for språklige minoriteter. Disse
medlemmer slutter seg til denne bruken. Post 64 er derfor
i Fremskrittspartiets primære budsjettforslag redusert
med halvårseffekten av morsmålsundervisningen.
Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til
at Høyre i forslaget til alternativt statsbudsjett fulgte den
linjen Høyre har fulgt i de senere årene: Forslag om å fjerne
det statlige tilskuddet til morsmålsopplæring,
kombinert med forslag om å styrke norskopplæringen
og tilskudd til morsmålsopplæring i regi av innvandrernes
egne organisasjoner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke
bevilgningen til norskundervisning for fremmedspråklige
elever med 10 mill. kroner.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 47 968 000 under dette kapitlet.
Komiteen slutter seg
til proposisjonen.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 135 837 000 under dette kapitlet. Ut over dette foreslås
en tilsagnsfullmakt på inntil 25 mill. kroner til kvalitetsutvikling
i skolen.
Komiteen flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Venstre, slutter seg til proposisjonen. Flertallet merker
seg at departementets viktigste satsingsområder i 1999
er å sikre gjennomføringen av Reform 97, evaluere
reformen og å styrke og utvikle områder som vil
stå sentralt i den videre utviklingen av grunnskolen de
nærmeste årene.
Flertallet vil for øvrig
understreke betydningen av at arbeidet for et godt og trygt skolemiljø uten
vold og mobbing blir videreført gjennom erfaringskonferanser
sentralt og elev- og nettverkskonferanser regionalt, og ser det
som positivt at dette arbeidet blir sett i sammenheng med kompetansehevingsprogrammet
for PP-tjenesten og skoleledere.
Flertallet merker seg at kompetanseutviklingen av
personalet i grunnskolen og forsknings- og utviklingstiltak
videreføres, og at det er avsatt 72 mill. kroner til kompetanseutvikling
knyttet til Reform 97.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at arbeidet
for et godt og trygt skolemiljø uten vold og mobbing vil
bli ført videre. Vold og mobbing er et økende
problem ved mange skoler, noe som er svært bekymringsfullt. Disse
medlemmer mener det må satses på flere
områder for å hindre vold og mobbing i skolen,
og viser til at det må satses bredt på det forebyggende
arbeidet. Disse medlemmer mener også at
flere voksne personer i skolen vil redusere problemet. Disse
medlemmer vil be Regjeringen vurdere om det kan være
hensiktsmessig at også andre grupper kan bistå lærerne
med å gjøre skolehverdagen bedre.
Disse medlemmer vil be departementet
følge utviklingen nøye og fremme nødvendige
forslag som kan redusere vold og mobbing i skolen.
Disse medlemmer mener det beste
kriminalforebyggende tiltak er å mobilisere barn, unge
og deres foreldre til aktiv deltakelse i skole og nærmiljø.
Utfordringen er, slik disse medlemmer ser
det, å skape miljøer der elever, lærere og foreldre bryr seg om
å legge grunnlaget for en sunn skolekultur der det er:
– åpen
kommunikasjon
– felles forståelse av
ansvar og oppgaver
– toleranse
– gjensidig tillit og respekt
– likeverdighet
– felles holdninger overfor barn
og unge
Disse medlemmer mener
at departementet bør ta kontakt med de kommuner som har
skoler der det haster med å etablere motkultur mot vold
og rasisme. Disse medlemmer mener det bør
utprøves prosjekter der «utsatte» skoler
tilføres ekstra lærerressurser og at en samtidig
vurderer å tilføre skolemiljøer også personer
med flerkulturell bakgrunn.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen å sette
i gang forsøk med utvidet voksenkontakt i spesielt utsatte
skoler.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at Regjeringen vil åpne
for forsøk med vurdering uten bruk av karakterer på ungdomstrinnet. Disse
medlemmer vil advare mot å åpne for en
karakterfri ungdomsskole, og minner om at komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, under
behandlingen av evalueringsmeldingen høsten 1996 (kfr.
Innst. S. nr. 96 (1996-97)) bl.a. gav uttrykk for følgende
når det gjelder vurdering på ungdomstrinnet: «Vurdering
uten karakterer gjelder som på tidligere trinn, og sammen
med vurdering med karakterer skal dette gi en helhetlig elevvurdering». Disse medlemmer konstaterer
at forslaget om å åpne for forsøk med
karakterfri ungdomsskole svekker muligheten for en helhetlig elevvurdering,
hvis man legger flertallets egne kriterier til grunn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer
at alle som har vært i yrkeslivet en tid vet at man kontinuerlig
blir evaluert og bedømt for sine kunnskaper, innsats og
arbeid. Arbeidsgivere, kunder, tjenestemottakere osv. bedømmer
ikke med å gi karakterer fra S til LG eller fra 6 til 1,
men gjør man en dårlig jobb kan konsekvensen for
virksomheten man jobber i bli stor, og kundene kan lide.
Disse medlemmer registrerer at
konkurransen om arbeidsplasser og studieplasser er stor, både
nasjonalt og internasjonalt. Elever bør settes inn i denne konkurranse-
og kompetansesituasjonen så tidlig som mulig. Karakterer
er altså sentralt i forberedelse for det som venter den
enkelte når man kommer ut i yrkeslivet.
Disse medlemmer mener at det
er viktig at elevene får en kontinuerlig tilbakemelding
på sin innsats og fagkunnskap i forhold til pensum. Dette
gjøres best gjennom et mest mulig objektivt system for
elevvurdering, og til dette er karaktersystemet det klart beste. Disse
medlemmer mener også at karakterer er det beste
alternativ i forhold til hvilke kvalifikasjoner som skal vektlegges
ved opptak til høyere utdanning, og ved jobbsøkning
(særlig for nyutdannede).
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen
legge frem forslag om innføring av fagkarakterer i alle
fag på skolen fra og med 5. klasse.»
Komiteens medlem fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti mener at kvalitetsforbedringer
i skolen er avhengig av gode etterutdanningsmuligheter. Ikke minst
er dette viktig i forhold til innføringen av Reform 97.
Reformen vil bl.a. kreve innføring av en delvis ny pedagogikk
i forbindelse med senket skolestart, en ny lærerplan for
hele grunnskolen og et nytt evalueringssystem.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sin økning til etterutdanning på andre kapitler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
post 21 som en sekkepost. Disse medlemmer vil prioritere
etter- og videreutdanning av lærere, som et ledd i en kvalitetsutvikling
i grunnskolen, jf. Fremskrittspartiets alternative budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til
at etterutdannelse for lærere - både i grunnskolen
og den videregående skole - er et prioritert område
i Høyres alternative budsjett, med en økning på 40
mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Siden Høyres budsjettalternativ
ble nedstemt i finansdebatten, blir ikke forslaget tatt opp i denne
innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at de midler som er bevilget til etterutdanning for lærere
er utilstrekkelig og foreslår derfor å øke
bevilgningene med 20 mill. kroner.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 609 966 000 under dette kapitlet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Venstre, henviser til budsjettforliket mellom disse partier
og til den vedtatte rammen for rammeområde 17. I samsvar
med dette vil flertallet redusere post 63 med 50
mill. kroner. Flertallet viser til statsrådens
svarbrev av 30. november 1998 til Arbeiderpartiets stortingsgruppe, der
det framgår at avviklingen av tilskuddsordningen ett år
tidligere enn planlagt ikke vil ha vesentlig innvirkning på utstyrssituasjonen
i skolen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at utdanningsreformen
med skolestart for 6-åringer er gjennomført, og
viser videre til at reformen er positivt mottatt i ulike miljøer. Disse
medlemmer vil understreke at det er viktig å gi
barna opplæring av høy kvalitet. I denne forbindelse
viser disse medlemmer til Innst. S. nr. 183 (1996-97),
hvor komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre
og representanten Christiansen, gikk inn for at det skulle bevilges
i alt 150 mill. kroner som forutsettes benyttet til tilleggslitteratur
fordelt over perioden 1997-99 med 50 mill. kroner pr. år.
Senterpartiet og Kristelig Folkeparti foreslo å bevilge
225 mill. kroner i samme periode.
Disse medlemmer mener disse komitemerknadene
burde forplikte Stortinget til å holde fast ved de løftene
som er gitt kommunene i forbindelse med Reform 97. Disse
medlemmer går imot å fjerne tilskuddet
for 1999 og fremmer forslag om at det avsettes 50 mill. kroner på denne
posten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at dette også er en type sekkepost. Det er tilført
nye oppgaver så som utgifter i forbindelse med avgangsprøver
i grunnskolen. Her er det utarbeidet prøver på i
underkant av 40 språk. Dette skaper en fordyrende effekt
når det gjelder avgangsprøver. Disse medlemmer ønsker
en rasjonalisering av administrasjonen knyttet til denne posten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Venstre, henviser til sine merknader under 221.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for økte
forskjeller mellom kommuner og mellom skoler. Disse medlemmer viser
til Budsjett-innst. S. nr. 12 (1997-98) der et flertall hadde følgende
merknad:
«Grunnskolen har et stort ansvar for de
oppvekstvilkårene samfunnet gir barn og unge. Dette flertallet
har imidlertid fått mange signaler om at svært
mange grunnskoler er preget av forfall, manglende vedlikehold, skadelig
inneklima og manglende midler til skolemateriell.»
En undersøkelse som Barneombudet har
gjennomført, viser over 50 pst. av kommunene ikke kommer
til å oppfylle kravene i forskriften om miljørettet
helsevern i skoler og barnehager innen utgangen av 1998, slik forskriften
forutsetter. Disse medlemmer mener det er behov for
at Stortinget får en kartlegging av den faktiske situasjonen
vedrørende inneklimaet i skolen som følges opp
med en handlingsplan med tidsfrister.
For å sikre et godt løpende
vedlikehold i framtida vil disse medlemmer understreke
kommunenes ansvar for dette. Barneombudets undersøkelse
avdekker at kommunene står foran store investeringer. Samtidig
avdekker den et stort behov blant kommunene for informasjon og veiledning
og at mye kan gjøres dersom dette bedres.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen
lage en oversikt over kostnadene med å ruste opp offentlige
skolebygg slik at de oppfyller kravene i forskriften om miljøretta
helsevern i barnehager og skoler som ble iverksatt 1. januar 1996.
Oversikten må inneholde en plan for hvorledes en skal oppfylle
kravene og hvilken statlig finansieringsmedvirkning som er aktuelle.»
I tråd med behovet for veiledning
fremmer komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen
opprette et nasjonalt fagråd for inneklima og læringsmiljø som
kan bistå departementet i veiledning av kommuner og brukergrupper
av skoler og barnehager.»
Disse medlemmer mener
fagrådet blant annet skal ha som mål å bidra
til at skoler og barnehager tilfredsstiller kravene til helse, miljø og
sikkerhet, at skoler og barnehager får en fysisk utforming
som er tilrettelagt for pedagogisk virksomhet etter nasjonale rammeplaner,
lover og forskrifter, og at de ulike fagmiljøene trekkes
inn i et nettverkssamarbeid som bidrar til helhetstenkning for utvikling
og drift av skoler og barnehager.
Disse medlemmer foreslår
2,5 mill. kroner til dette under kap. 200.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at tilfredsstillende inneklima et så viktig mål
at staten bør se på dette som en nasjonal oppgave. Dette
medlem vil vise til merknader i Budsjett-innst. S. I (1998-99),
hvor Sosialistisk Venstreparti foreslår ulike finansieringstiltak. Dette medlem vil
foreslå at Regjeringen kommer tilbake med en opptrappings-
og investeringsplan for utbedring av inneklima i offentlige
skolebygg.
Dette medlem vil foreslå at
det bevilges 30 mill. kroner til strakstiltak for utbedring av inneklima
i skolebygg hvor situasjonen er for alvorlig til at det er forsvarlig å vente
på en opptrappings- og investeringsplan.
Dette medlem vil minne om at
alle elever fra grunnskolen har rett til ett av tre valgte grunnkurs
i videregående skole. Dette medlem mener
derfor at omfanget av eksamen i grunnskolen kan reduseres. Mindre
omfang både for skriftlig og muntlig eksamen kan frigjøre
midler som kan settes inn mot andre tiltak i grunnskolen.
Programkategori 07.30 Videregående
opplæring omfatter statlige øremerkede tilskudd
utenom inntektssystemet. Tilskuddene gjelder landslinjer, ekstra
språkopplæring, lærebedrifter, etterutdanning,
FoU-arbeid m.v. Det statlige tilskuddet til videregående
opplæring i fylkeskommunene inngår ellers i rammetilskuddet over
Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.
Departementets forslag om redusert bevilgning
skyldes i hovedsak at tilskuddet til teknisk undervisningsutstyr
og tilpasning av lokaler for Reform 94 ble avviklet i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett for 1998. Det er også gjort
endringer i tilskuddet til lærebedrifter m.v., jf. omtale
under kap. 234.
Departementet vil våren 1999 legge
fram en St.meld. som gir en bred vurdering og evaluering av Reform
94. Departementet vil våren 1999 legge fram en lovproposisjon
om å tillate opplæringsløp mot delkompetanse under
lov om fagopplæring i arbeidslivet. Når det gjelder
meldingen om et nasjonalt vurderingssystem for skolen, vises til
omtale under punkt 4.2 ovenfor.
Departementet vil våren 1999 også legge
fram nasjonale retningslinjer for yrkesprøving. Yrkesprøvingen vil
gi innvandrere mulighet til å dokumentere teoretiske og
praktiske ferdigheter, samtidig som man får vite hva som
mangler for å kunne avlegge fag- eller svenneprøve.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 258 160 000 under dette kapitlet. Reduksjonen skyldes
at de midlertidige tilskuddene til teknisk utstyr og tilpasning av
lokaler for Reform 94 er avviklet, jf. ovenfor.
Departementet vil få gjennomført
en forskningsbasert evaluering av fengselsundervisningen. Departementet
foreslår at det for kvener for 1999 skal utløses tilskudd
til ekstra språkopplæring.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Venstre, slutter seg til bevilgningsforslaget.
Komiteen sine medlemer frå
Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerar
at departementet har justert tilskotet for løns- og prisauke
i høve til 1998. Desse medlemene viser elles
til at budsjettframlegget ikkje kompenserer det etterslep opplæringsverksemda
innanfor kriminalomsorga har opparbeidd sidan 1994 og
gjer framlegg om styrking på dette området.
Desse medlemene vurderer det
og som positivt at departementet har fylgt opp rapporten «Tilbake
til samfunnet?» ved at det nå vil bli iverksett
prosjekt der målet er å vinne erfaringar som skal
føre til ei betre samordning, effektivisering og utnytting
av ressursane innanfor oppfølgingsarbeidet. Desse
medlemene vil understreke at dersom opplæring i
fengsel skal ha ei meining utover fengselsopphaldet, så må oppfølgingsarbeidet
styrkjast. Derfor meiner desse medlemene at andre
etatar som arbeidsmarknadsetaten, sosialetaten m.fl. i lag med skuleverket
må finne fram til føremålstenlege samarbeidsformer
på dette området.
Desse medlemene registrerer at
arbeidet med den forskingsbaserte evalueringa av fengselsundervisninga
har kome i gang, og ser fram til å få tilbakemelding
på dette området.
Desse medlemene vurderer opplæring
for straffedømde/tidlegare straffedømde
som eit viktig tiltak for tilbakeføring til samfunnet.
Desse medlemene er vidare opptekne
av å sjå opplæring i eit breiare perspektiv
og at innsatsen for å betre dei straffedømde sine
sjansar til utdanning og arbeid må bli større
og samordna. Desse medlemene meiner derfor at ein
bør sjå opplæring i skuleverket sin regi,
arbeidsdrifta i fengsla og arbeidsmarknadsetaten sine
opplegg i samanheng.
Desse medlemene går
derfor inn for eit prosjekt med medverknad frå desse tre
etatane der ein koplar «Arbeid med bistand» i
regi av Arbeidsmarknadsetaten opp mot opplæring og arbeidsdrift,
og at eit slikt opplegg blir prøvd ut ved nokre fengsel
for å vinne erfaringar.
På denne bakgrunn gjer desse
medlemene framlegg om å auke løyvingane
med 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til merknader under kap.
238.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går
primært inn for å redusere utgiftene til opplæring
innenfor kriminalomsorgen, jf. partiets alternative statsbudsjett. Disse
medlemmer ser det som nødvendig å begrense
ekspansjonen på denne typen videregående opplæring,
og viser for øvrig til generelle merknader om den store
gruppen langtidsledig ungdom som må prioriteres i denne
sammenheng.
Komiteen slutter seg
til bevilgningsforslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet bemerker
at behovet for tilskudd på denne posten i videregående
opplæring ville vært betydelig redusert med en
restriktiv innvandringspolitikk. Disse medlemmer aksepterer
at det fortsatt er fremmedspråklig elever på videregående
nivå som ikke har nødvendige ferdigheter i norsk. Disse medlemmer ber
om at de budsjetterte midler øremerkes opplæring
i norsk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Venstre, henviser til statsråd Lilletuns svar
på spørsmål fra Arbeiderpartiet vedr.
tilskudd til teknisk undervisningsutstyr og tilpasning av lokaler.
Her blir det bl.a. henvist til at det i perioden 1993-97 er bevilget
ca. 707 mill. kroner til dette formålet, og at særtilskuddet
over post 66 ikke var ment å dekke behovet for ordinær
fornyelse. I svaret henvises det også til at det har vært
en vekst i fylkeskommunenes frie inntekter de siste årene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Regjeringen har fjernet bevilgningen på post 66
Tilskudd til teknisk undervisningsutstyr og tilpassing av lokaler.
Dette tyder på at Regjeringen mener at situasjonen nå er
tilfredsstillende rundt om i fylkene. Disse medlemmer viser
videre til at det i Arbeiderpartiets alternative budsjettforslag
ble foreslått å bevilge kr 35 000 000 til dette
formålet for å bidra til at elevene i videregående
skole ikke skulle bli nedprioritert. Etter at Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre har inngått en avtale med Høyre
og Fremskrittspartiet som innebærer kutt på kr
328 000 000 innen utdanning og forskning, er det dessverre ikke
lenger rom for å videreføre dette forslaget.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Regjeringen har fjernet tilskuddet til teknisk undervisningsutstyr
og tilpasning av lokaler i 1998, jf. St.prp. nr. 65 (1997-98). Avviklingen
av ordningen ble begrunnet i at bevilgningene skulle være
midlertidige. Dette medlem viser til at det flere
steder i den videregående skole ikke er tilfredsstillende
IT-utstyr. Dette medlem vil videre påpeke
at de fleste yrker i dag aktivt tar i bruk informasjonsteknologi.
IT må derfor være en naturlig del av undervisningen
for elever i videregående utdanning for at de best kan
møte de krav yrkeslivet stiller. Dette medlem vil
derfor bevilge 20 mill. kroner til oppgradering av IT-utstyr i den
videregående skole.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 166 002 000 under dette kapitlet. Bevilgningene under
tidligere kap. 235 Statlige videregående skoler i landbruksfag og
naturbruk er i sin helhet overført hit.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Venstre, henviser til budsjettforliket mellom disse partier
og til den vedtatte rammen for rammeområde 17. I samsvar
med dette vil flertallet redusere post 01 med 3 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett, som ga støtte
til Regjeringens opprinnelige budsjettforslag på området. Disse
medlemmer har merket seg at regjeringspartiene i forlik
med Fremskrittspartiet og Høyre nå finner det
faglig riktig å redusere bevilgningen til statlige videregående
skoler. På denne bakgrunn vil ikke disse medlemmer motsette
seg reduksjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
det som ønskelig at man forsøker å få til ordninger
der statlige skoler med opplæring på videregående
nivå blir overført til den enkelte fylkeskommune.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine generelle merknader og støtter Regjeringens bevilgningsforslag.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 418 279 000 under dette kapitlet.
Fra tilskuddet til bedrifter er 32 mill. kroner
overført rammetilskuddet til fylkeskommunene i forbindelse med økt
basistilskudd til lærebedrifter og økt driftstilskudd
til opplæringskontor. Tilskuddet til andre opplæringstiltak
gjenfinnes under kap. 239.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, merker seg at det over
dette kapitlet foreslås en reduksjon som nominelt utgjør
i overkant av 25 pst. Reelt er reduksjonen på over 28 pst. Flertallet har
merket seg departementets begrunnelse for å foreslå redusert
bevilgning. Flertallet merker seg dessuten at det
er de særskilte stimuleringstiltakene som ble innført
i forbindelse med reformen, som nå foreslås trappet
ned. Det spesielle tilskuddet som er etablert for å hjelpe
søkere som erfaringsmessig har størst problem
med å få lærekontrakt, blir opprettholdt. Flertallet tar
til etterretning at bedriftene svarer at den viktigste begrunnelsen
for å øke inntaket av lærlinger er behovet
for fagutdannet arbeidskraft. Flertallet er på denne
bakgrunn enig med departementet i at det er grunnlag for å trappe
ned de spesielle tilskuddene som ble innført. Flertallet vil
understreke at det er behov for å øke antall kontrakter
om alle som ønsker det skal få fullført
fagutdanning. Dersom en skulle gå inn i en periode med
noe mindre stramt arbeidsmarked er det spesielt viktig at departementet
følger utviklingen nøye. Skulle en endret situasjon
på arbeidsmarkedet få konsekvenser for antall kontrakter,
vil flertallet understreke at ulike stimuleringstiltak
må vurderes på nytt.
Tilskuddet er i dag et fast beløp uavhengig
av fag eller bedriftsstørrelse. For de fleste bedrifter
er størrelsen på beløpet av mindre interesse.
For disse er det behovet for fagutdannet arbeidskraft som avgjør
om det blir opprettet læreplass. For andre bedrifter med
få fagutdannede og liten kapasitet til å påta
seg oppgaven som lærebedrift, vil størrelsen på tilskuddet
være av stor betydning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener derfor det kan være
behov for å se på om en gradering av tilskuddet
kan være et virkemiddel for å styrke de mindre
bedriftene. Disse medlemmer ber departementet utrede
ulike alternativer med gradering av tilskuddet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker
seg at departementet har foreslått en reell reduksjon på over
28 pst, og at flertallet kutter ytterligere 15 mill. kroner på denne
posten. Disse medlemmer mener dette vil bety at det
blir vanskeligere å få lærlingeplass,
og stiller seg undrende til at departementet og flertallet mener
at en ytterligere reduksjon ikke har noen som helst betydning for
tilskuddsmottakerne.
Disse medlemmer går
derfor imot å redusere post 70.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Venstre, henviser til budsjettforliket mellom disse partier
og til den vedtatte rammen for rammeområde 17. I samsvar
med dette vil flertallet redusere post 70 med 15
mill. kroner.
Flertallet viser til proposisjonen,
der departementet sier at det denne høsten vil bli startet
en gjennomgang av hele tilskuddsordningen for lærebedrifter
med tanke på forenkling. Ordningen bør for framtiden utformes
slik at den blir mer forutsigbar for de bedriftene som tar inn lærlinger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at det fortsatt er mange lærlinger som står
uten plass. Disse medlemmer vil også vise
til at dette kapitlet i det vesentlige omhandler elever med spesielle
behov. Disse medlemmer er derfor av den oppfatning
at arbeidet spesielt for denne gruppen må prioriteres og
lærlinger fra denne kategori gjøres så attraktive
som mulig. Disse medlemmer mener også på prinsipielt
grunnlag at det må gjøres attraktivt å ta
inn lærlinger, samtidig som det må arbeides for
at flere virksomheter ser den positive gevinst bedriften kan ha
av dette arbeidet på lang sikt.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 79 720 000 under dette kapitlet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til at kapitlet
i hovedsak omhandler tiltak vedrørende oppfølging
og evaluering av Reform 94. Flertallet er tilfreds
med den store aktiviteten på dette feltet og regner med
at departementet kommer tilbake til den forskningen som er gjort,
i stortingsmeldingen om evaluering av R 94.
Flertallet er positive til at
departementet ønsker å styrke utdannings- og yrkesveiledningen,
ved bl.a. en bearbeiding av dataprogrammet VEIVALG (som brukes både
i skolene og Arbeidsmarkedsetaten). Det forutsettes at kvaliteten
og brukervennligheten ved systemet høynes vesentlig, og
at manglende opplysninger legges inn. I det generelle arbeidet med
utdannings- og yrkesveiledning er det viktig at man har nær
kontakt og samarbeid med arbeidslivet.
Et flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og
Sosialistisk Venstreparti, vil peke på følgende satsingsområder
som proposisjonen omtaler og som vil bli videreført/satt igang i
1999: Bevisste utdanningsvalg, bedre måte å ivareta enkeltelevers
behov for tilpasset opplæring, bruk av IT som pedagogisk hjelpemiddel,
flere miljøprogrammer, også relatert til Lokal Agenda 21 samt internasjonale
samarbeidsprogram innenfor samme fagfelt.
Når det gjelder tilbud til voksne,
har dette flertallet merket seg at det må stimuleres
til at flere kan få relevante tilbud. IKT vil der være
et sentralt hjelpemiddel. Videre skal videregående skoler
utvikles som sentre for kompetanseutvikling. Etterutdanningstiltak for
lærere og skoleledere må ta sikte på omstilling
og tilbudsutvikling rettet mot arbeidslivet og voksne utdanningssøkere. Dette
flertallet viser for øvrig til at Stortinget har
St.meld. nr. 42 (1997-98) Kompetansereformen, til behandling der
disse spørsmål blir grundigere vurdert.
Dette flertallet har merket seg
at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Justisdepartementet
har hatt en arbeidsgruppe i gang for å styrke oppfølgingsarbeidet
innen kriminalomsorgen med sikte på å bedre situasjonen
etter avsluttet soning. Rapporten «Tilbake til samfunnet» skisserer
flere tiltak til bedring der flere etater må komme sterkere
med.
Dette flertallet har videre merket
seg at tiltak for å motvirke mobbing og vold i skolen, skal videreføres
i prosjektet skolemekling også i videregående opplæring.
Dette flertallet ber departementet
videreføre og styrke dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre forutsetter at den varslede melding om evaluering
av Reform 94 blir lagt opp slik at det blir reell anledning til å etterprøve
alle viktige sider av reformen, inkludert faglig innhold og nivå. Disse medlemmer mener
at det i utgangspunktet er minst like viktig å klarlegge
reformens virkninger for kvalitet og faglig innhold som å evaluere
organisatoriske og kapasitetsmessige spørsmål.
Når det gjelder viktigheten av å satse på etterutdannelse
for lærere, henviser disse medlemmer til
sin merknad til kap. 228.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at evalueringen av Reform 94 nå er i sin sluttfase,
og at behovet for bevilgninger til utredning/forskning
på dette området derfor vil gå ned. Det antas
også at det generelle plan- og utredningsarbeidet innenfor
kapitlet bør kunne strammes inn.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til behovet for etterutdanning av personalet ved de videregående
skolene. Etterutdanningen knyttet til Reform 94 har vært
satt inn mot det nye læreplanverket og reformens intensjoner.
Det er nå behov for en sterkere satsing på den
fagspesifikke etterutdanningen. Dette medlem foreslår
at det avsettes 10 mill. kroner under post 01 som øremerkes fagspesifikk
etterutdanning for undervisningspersonalet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, viser
til at evalueringen av Reform 94 nå er i sluttfasen. Flertallet er
kjent med at partene i arbeidslivet er enige og ønsker
en ny studieretning innen media/kommunikasjon.
Det er også kommet klare signaler om
behov for styrking av den økonomisk/administrative
utdanningen på dette nivået gjennom et nytt grunnkurs
i merkantile fag.
Flertallet er enig i dette og
vil fremme følgende forslag:
«Det etableres grunnkurs
i media/kommunikasjon og grunnkurs i merkantile fag.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til at evalueringen av Reform
94 nå er i sluttfasen. Disse medlemmer mener
det er ønskelig å synliggjøre merkantile
fag og økonomisk/administrative fag i videregående
skole.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen
fremme forslag om å etablere grunnkurs som vektlegger merkantile
fag og media/kommunikasjon.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er
enig med flertallet i at det bør etableres et nytt grunnkurs
i media og kommunikasjon.
Dette medlem viser til at den
endelige evalueringen av reformen er inne i sluttfasen. Dette
medlem mener det vil være riktig å vente
til evalueringen foreligger, før en vedtar endringer i
den etablerte strukturen.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 151 960 000 under dette kapitlet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at elever i den videregående skolen har store utgifter
til kjøp av skolebøker. Arbeiderpartiet går
inn for en ordning med gratis utlån av skolebøker. Bruk
av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i undervisningen åpner
for at det kan bli mindre behov for bøker i undervisningen. Disse
medlemmer fremmer forslag om å innføre
en utlånsordning av skolebøker i den videregående
skolen kombinert med økt satsing på elektroniske
læremidler. Til dette vil vi i første omgang foreslå å bevilge
50 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at prøveavgiften for privatister
er foreslått øket. Disse medlemmer er
innforstått med at privatister skal betale en del av utgiftene
ved privatisteksamen, men mener at det i overensstemmelse med intensjonene
i kompetansereformen bør vurderes om prøveavgiften
bør fjernes både for privatister som fremstiller
seg til førstegangs prøve i et fag og for § 20-kandidater.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til de generelle merknadene, der dette medlem foreslo å avsette
310 mill. kroner til gratis skolebøker. Budsjettrammene
flertallet har vedtatt gir ikke rom for å innføre
en slik ordning fra neste skoleår. Dette medlem beklager
at det ikke har vært mulig å få aksept
for at gratis skolebøker er viktig for å sikre
retten til videregående skole.
Programkategori 07.40 Andre tiltak i utdanningen omfatter
tilskudd til private skoler, kompetansesentra for spesialundervisning,
Nasjonalt læremiddelsenter, tilskudd til utvikling og produksjon
av lærebøker, samt diverse andre tilskudd.
Departementet redegjør i proposisjonen
for ulike tiltak knyttet til informasjonsteknologi i utdanning.
IT-planen for utdanning vil bli revidert høsten 1998.
Departementet har i budsjettforslaget for 1999
innarbeidet endringer i tilskuddsordningen til private skoler, jf.
nærmere omtale under kap. 240. I St.prp. nr. 1. Tillegg
nr. 10 (1998-99) er det gitt tilleggsopplysninger om beregningen
av pensjonsinnskudd for private grunnskoler.
Departementet rapporterte i proposisjonen om
sin oppfølging av St.meld. nr. 23 (1997-98), jf. Innst.
S. nr. 228 (1997-98), som bl.a. innebærer en overføring
av spesialpedagogiske ressurser fra statlige spesialpedagogiske
kompetansesentre til kommunal/fylkeskommunal PP-tjeneste
og til enkelte andre tiltak nærmere brukerne. I St.prp.
nr. 1. Tillegg nr. 10 (1998-99) redegjør departementet
nærmere for sin oppfølging av stortingsbehandlingen
av denne saken og konkretiserer nedbemanningen av de aktuelle kompetansesentrene, jf.
nedenfor under kap. 243.
Departementet foreslår å øke
bevilgningen under dette kapitlet til kr 972 259 000.
Departementet har innarbeidet endringene i tilskuddsordningen
til private skoler, jf. St.meld. nr. 45 (1997-98), i sitt budsjettforslag
for 1999 og fremmet en separat lovproposisjon i samsvar med dette,
jf. Ot.prp. nr. 9 (1998-99).
I Tillegg nr. 10 til budsjettforslaget for 1999
foreslås en justering av satsene for tilskuddsregel 7 og
8, knyttet til betaling av pensjonsinnskudd for private grunnskoler.
Hittil har departementet betalt innskuddene direkte til Statens
pensjonskasse. Nyordningen går ut på at midler
til pensjonsinnskudd blir inkludert i tilskuddssatsene og at skolene
selv betaler pensjonsinnskuddet til pensjonskassen. Ved den beregningstekniske
innlemmingen av pensjonsinnskuddet i tilskuddssatsene, ble det ved
en inkurie ikke tatt hensyn til at innskuddet må innarbeides
i tilskuddsgrunnlaget med et høyere påslag enn
de faktiske utgifter. Departementet vil komme tilbake til Stortinget
i løpet av 1999 med forslag om tilleggsbevilgning dersom
justeringen av satsene medfører økt bevilgningsbehov
på post 70. Departementet vil ellers gjennomgå retningslinjene
for beregning av fratrekk for utgifter til spesialundervisning og
undervisning for fremmedspråklige, jf. Innst. S. nr. 3
(1998-99), og komme tilbake til dette i budsjettproposisjonen for
2000.
Særskilt tilskudd til toppidrettsgymnas
er oppført under kap. 249. Videre er fire nye skoler godkjent
og har rett til tilskudd fra høsten 1998. I tillegg har
Rudolf Steinerskolen på Fosen fått tilskudd fra
1. januar 1998.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Venstre, ønsker å støtte private
skoler som et godt supplement til vår offentlige skole.
Private skoler, hjemlet i gjeldende lov, er etablert på grunnlag
av livssyn eller basert på et alternativt pedagogisk grunnlag
til enhetsskolen. Private skoler kan også dekke kvantitative
opplæringsbehov.
Flertallet er tilfreds med at
departementet følger opp merknader i Innst. S. nr. 3 (1998-99)
og vil komme tilbake til retningslinjene for beregning av fratrekk
for utgifter til spesialundervisning og undervisning for fremmedspråklige
i forbindelse med budsjettproposisjonen for 2000, jf. St.prp. nr.
1. Tillegg nr. 10 (1998-99).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sine merknader og forslag i Innst. S. nr. 3 (1998-99) om tilskuddsordningen
til private skoler.
Disse medlemmer ønsker å begrense
ressursbruken overfor de private skolene som ikke fyller et prioritert
behov som det offentlige ikke selv dekker. Disse medlemmer registrerer
at flertallet reduserer bevilgningene til det offentlige skoleverk,
samtidig som de private får en vekst, og dette er et uheldig
signal. Disse medlemmer foreslår å redusere
kap. 240 med 230 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at toppidrettsgymnasene NTG og Wang fortsatt ikke blir tilgodesett
med den generelle oppjusteringen av tilskuddet som andre private
skoler. Disse medlemmer beklager dette dypt og viser
til sitt alternative budsjett.
Disse medlemmer viser også til
sine generelle merknader.
Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til
sin merknad om tilskudd til toppidrettsgymnasene under kap. 249.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Innst. S. nr. 3 (1998-99) der Sosialistisk Venstreparti foreslo
omfattende endringer i tilskuddssatsene for private skoler. På den
bakgrunn foreslår dette medlem at tilskuddet
til private skoler reduseres med 328 mill. kroner.
Departementet foreslår bevilget kr
743 288 000 under dette kapitlet. Det er gjort en del tekniske endringer.
Departementet redegjør for sin oppfølging av Innst.
S. nr. 228 (1997-98), jf. St.meld. nr. 23 (1997-98). I St.prp. nr.
1. Tillegg nr. 10 (1998-99) går departementet nærmere
inn på dette, bl.a. opprettelsen av en rekke arbeidsgrupper,
dimensjoneringen av de enkelte kompetansesentrene og bruken av frigjorte
ressurser til styrkingstiltak.
I samsvar med stortingsbehandlingen av meldingen forutsettes
ti kompetansesentre nedbygd med til sammen 242 årsverk
fra 1. august 1999. I sitt forslag til omfanget av nedbemanningen
ved de aktuelle kompetansesentrene følger departementet
anbefalingen fra en enstemmig arbeidsgruppe. Blant styrkingstiltakene
er, foruten opprettelse av 244 fagårsverk i PP-tjenesten,
et treårig praksisrettet kompetanseutviklingsprogram 2000-2002
for PP-tjenesten og skoleledelse. Videre styrkes Senter for atferdsforskning
og Senter for leseforskning med hhv. fire og tre årsverk,
Nasjonalt læremiddelsenter med fire årsverk. Fra
kap. 243 overføres i den forbindelse 3,1 mill. kroner til
kap. 274 og 0,7 mill. kroner til kap. 244. Ett felles landsdekkende
styre for statlige spesialpedagogiske kompetansesentra blir opprettet
fra 1. januar 1999. En permanent lokaliseringsløsning vil
departementet ta stilling til i løpet av to-tre år,
idet spørsmålet bl.a. må ses i sammenheng med
vurderinger av framtidig organisering og lokalisering av Faglig
enhet for PP-tjenesten og mulige endringer i statlig utdanningsadministrasjon
for øvrig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at departementet
oppretter en omstillingsenhet for å utføre visse
oppgaver i forbindelse med nedbemanningsprosessen og at omstillingsenheten
tenkes foreløpig opprettholdt til 1. august 2000. Flertallet vil
understreke at omstillingsenheten vil bidra til å lette
omstillingsprosessen for de overtallige.
Videre konstaterer flertallet at
lokaliseringsspørsmålet for fellesadministrasjonen
for sentre for synsvansker vil bli vurdert sammen med det nye styret.
Flertallet er tilfreds med at
det blir lagt vekt på å unngå svekkelse
av den faglige spisskompetansen for språk og tale i forbindelse
med nedbemanningsprosessen.
Når det gjelder Torshov kompetansesenter,
viser flertallet til flertallsmerknaden i Innst.
S. nr. 228 (1997-98) der en generelt forutsetter at staten følger opp
sitt personalansvar i samsvar med det ansvarlige departements veiledning
og retningslinjer for personalpolitikk og omstillingsprosess. Flertallet ber
departementet legge dette til grunn.
Flertallet mener at overtallige
som er mer enn 60 år og som ønsker det selv, bør
vurderes i forhold til førtidspensjonering.
Flertallet viser til at et flertall
ba om en ny vurdering av Programmet for Nord-Norge i Innst. S. nr.
228 (1997-98) og har merket seg at departementet har nedsatt en
arbeidsgruppe som skal foreta en konsekvensanalyse av en eventuell
avvikling av programmet. Flertallet vil understreke
at Programmet for Nord-Norge er en del av det statlige støttesystemet,
og har oppgaver knyttet til det statlige ansvarsområdet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
her merket seg at Bredtvet kompetansesenter skal dekke et større
geografisk område enn noen av de andre spesialpedagogiske
sentrene og har åtte ulike fagområder. Dette flertallet er
urolig for de opplysninger som nå foreligger om ressurssituasjonen
ved Bredtvet kompetansesenter. Dette flertallet vil
derfor, i tråd med anbefalingen fra Styret for de statlige
spesialpedagogiske sentrene, gå inn for å samlokalisere
avdelingen Søndre Land med Bredtvet kompetansesenters hovedvirksomhet
i Oslo og geografisk flytte fagstillingene til Bredtvet.
Dette flertallet vil videre tilrå at
det nye styret foretar en gjennomgang av ressurssituasjonen ved Bredtvet
kompetansesenter.
Dette flertall vil peke på at
Birkelids ansvarsområde ikke skal utvides til å omfatte
også Vestfold, og viser til Innst. S. nr. 228 (1997-98).
Dette flertallet mener at den
foreslåtte nedleggingen av Torshov er for omfattende uten
endringer av geografisk ansvarsområde. Dette flertallet mener derfor
at Torshov må opprettholde noen flere stillinger enn foreslått
av Regjeringen. Dette flertallet forutsetter at dette
skal skje gjennom en omfordeling fra Birkelid som får et
mindre geografisk område.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til sine alternative
budsjetter som støttet Regjeringens opprinnelige forslag.
Disse medlemmer viser også til
forliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og Høyre
som resulterte i en reduksjon på 6 mill. kroner. Disse medlemmer har
notert at de samme partier nå finner det riktig ikke å redusere
bevilgningen.
Disse medlemmer viser til den
usikkerhet sentrene nå opplever. Det er viktig å bidra
til å gjøre den endringsprosess som nå skjer,
så skånsom som mulig. Spesielt vil disse
medlemmer vise til meldinger som er kommet fra Eikelund
og Torshov.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre konstaterer at nedbemanningen av
Torshov kompetansesenter foreslås på snaut 40
pst., mens andre får ca. 50 pst. nedbemanning. Dette er
i tråd med Stortingets vedtak og en enstemmig anbefaling
fra en arbeidsgruppe sammensatt av representanter fra sentrene. Disse medlemmer forutsetter
at Torshov kompetansesenter får beholde stillingene fra
skoleavdelingen etter hvert som elevene slutter ved skolen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
med bekymring merket seg at nedbyggingen av spisskompetansen som
er å finne ved alle kompetansesentrene, nå forvitrer
på en måte som kun skader de svakeste i samfunnet. Disse
medlemmer har også merket seg at antall stillinger
som overføres til PP-tjenesten allerede har sunket betydelig. Disse
medlemmer aksepterer at flertallet på Stortinget
hadde et annet syn enn Fremskrittspartiet, men vil likevel advare
på det sterkeste mot en ytterligere svekkelse. Det vises
til den interne striden som allerede har startet. Spesielt med tanke
på utlysning av lederstillinger. Disse medlemmer viser
for øvrig til sine merknader ved behandlingen av Innst.
S. nr. 228 (1997-98)
Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til
Stortingets behandling av meldingen om opplæring for barn,
unge og voksne med særskilte behov, kfr. Høyres
merknader i Innst. S. nr. 228 (1997-98). Disse medlemmer minner
om at Høyre gikk imot en nedbygging av kompetansesentrene. Disse
medlemmer minner også om at Høyres forslag
om å få en bred utredning av alle sider av spesialundervisningen
på bakgrunn av utviklingen etter at spesialskoleloven ble integrert
i grunnskoleloven i 1975, ble nedstemt. Disse medlemmer tar
ikke opp igjen forslaget nå, men vil komme tilbake til
spørsmålet senere.
Departementet foreslår å redusere
bevilgningen til kr 85 091 000 under dette kapitlet. Mindre behov
for tilskudd til lærebøker m.v. til oppfølging
av Reform 94 gir en tilskuddsreduksjon på ca. 20 mill.
kroner. Departementet foreslår en tilsagnsfullmakt om å utbetale
inntil samme beløp i år 2000, når det
gjelder avtaler om produksjonsstøtte som er inngått
med forlagene i 1999. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 er det foreslått å overføre 0,7
mill. kroner til dette kapitlet, jf. omtale under kap. 243.
Departementet arbeider med en melding om nasjonalt
vurderingssystem som vil omhandle oppgave- og ansvarsfordeling i
den statlige utdanningsadministrasjonen. Meldingen forventes lagt
fram våren 1999.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Venstre, henviser til budsjettforliket mellom disse partier
og til den vedtatte rammen for rammeområde 17. I samsvar
med dette vil flertallet redusere post 70 med 5 mill.
kroner.
Flertallet henviser til merknader
i Innst. S. nr. 228 (1997-98) og vil peke på at reduksjonen
i budsjettet for Nasjonalt læremiddelsenter ikke må gå ut
over de viktige oppgaver senteret har mht. læremidler til
spesialundervisning generelt og materiell/lydbøker
til elever med lese-/skrivevansker spesielt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til departementets
bevilgningsforslag. Disse medlemmer oppfatter at
budsjettforliket om kutt på 5 mill. kroner særlig
vil ramme vanskeligstilte grupper.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre vil be departementet gå gjennom
situasjonen for undervisningsmateriell i høgre utdanning
med tanke på bedre tilgang på faglitteratur på norsk
og utvikling av norsk fagterminologi.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag hvor bevilgningen
over dette kapitlet er økt. Disse medlemmer vil
for ordens skyld henlede oppmerksomheten på at IT-utstyr
til grunnskole, videregående skole og høyere utdanning
ikke er vurdert med tanke på behov på hvert enkelt
alderstrinn. Disse medlemmer ser en reell innsparing
i å få en slik gjennomgang, da for eksempel den
eksisterende maskinpark i høyere utdanning meget vel kan
brukes på lavere trinn. Det bør etter disse
medlemmers syn også vurderes hvilken type «Internett
tilknytning» elever i grunnskolen trenger. Innlæring
av teknikker bør vurderes i forhold til reell tilknytning. Disse medlemmer anser
dette som et viktig arbeid da barn og unge derved vil kunne få en
tilnærmet lik opplæring i bruk av IT på landsbasis.
Komiteen er opptatt
av å sikre fortsatt god kvalitet på skolens lærebøker,
samtidig som en øker brukernes oppmerksomhet omkring gode
og dårlige sider ved ulike lærebøker. Komiteen ser
derfor positivt på at departementet setter i gang et forsøksprosjekt
om valg og vurdering av lærebøker og andre læremidler. Komiteen finner
det naturlig at forlagenes ansvar for å kvalitetssikre
lærebøkene styrkes og ber departementet på bakgrunn
av forsøks- og utviklingsarbeidet vurdere om dagens godkjenningsordning
kan avvikles i sin nåværende form, eller kan forenkles
vesentlig. På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen
vurdere kvalitetssikringen av norsk lærebokproduksjon med
sikte på en vesentlig forenkling, eventuelt avvikling av
dagens godkjenningsordning for lærebøker.»
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 53 094 000 under dette kapitlet. Tilskuddet til fotokopiering
er redusert med nærmere 20 mill. kroner som følge
av at tilskuddet til kommunale og fylkeskommunale skoler innlemmes
i inntektssystemet. Tilskudd til toppidrettsgymnas er oppført,
jf. kap. 240. Det særskilte tilskuddet til toppidrett beregnes
for 1999 etter en sats på kr 13 490, jf. St.prp. nr 1.
Tillegg nr. 10 (1998-99). Tilskudd til privateide skole- og kirkebygg
gjenfinnes under kap. 210.
Departementet mener arbeidet med IT i utdanningen må baseres
på langsiktige og systematiske tiltak. Proposisjonen inneholder
resultatrapport og mål for 1999 på dette feltet.
Driftsposten under dette kapitlet foreslås reelt økt
med 8 mill. kroner, vesentlig til satsninger på IT ved
nyskapende skoler i distriktene.
Komiteen har merket
seg at det har skjedd en betydelig satsing på bruk av informasjons-
og kommunikasjonsteknologi i utdanningen, og at departementet følger
opp næringsrettet IT-plan og St.meld. nr. 38 (1997-98)
IT-kompetanse i et regionalt perspektiv. Komiteen understreker
at denne satsingen må fortsette. Komiteen ser
det som særlig positivt at det skjer en satsing på pedagogisk
utviklingsarbeid, bl.a. ved at det er etablert et Forsknings- og
kompetansenettverk for IT i utdanningen ved Universitetet i Oslo. Komiteen understreker
betydningen av at læreres kompetanse om bruk av IKT som
pedagogisk virkemiddel øker, og at det utvikles og tilbys
gode etterutdanningstilbud for lærere.
Komiteen vil peke på at
det fremdeles gjenstår mye før alle skoler har
den utstyrspark som er nødvendig for at alle elever får
et fullgodt tilbud. Komiteen understreker at det
er kommunenes og fylkeskommunenes ansvar å sørge
for utstyr til skolene, men stiller seg positiv til at departementet
vurderer tiltak for mer systematisk overføring av brukt
IKT-utstyr fra næringslivet til skolene. Komiteen vil
i den sammenheng understreke at det må stilles strenge
kvalitetskrav til utstyr som skal brukes i skolen. Det er også viktig
at mottakerne av utstyr settes i stand til å sørge for
drift og vedlikehold.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at kjennskap
og bruk av informasjonsteknologi vil være helt sentralt
framover. Disse medlemmer vil derfor framheve viktigheten
av at elevene gjennom utdanningssystemet blir vant til å bruke
den nye informasjonsteknologien. For å få til
det, trengs det oppdaterte maskiner i skolen. Disse medlemmer mener at
alle elever må ha tilgang til datateknologi, og alle skolebibliotek
må knyttes til internett. Stortinget har allerede vedtatt
at staten skal medfinansiere dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
vise til de enkelte samarbeidsprosjektene som er utviklet mellom
skole og næringsliv når det gjelder bruk av datautstyr. Disse
medlemmer mener at departementet bør legge forholdene
til rette for at de lokale prosjektene blir utvidet til en nasjonal
dugnad i et samspill mellom sentrale myndigheter, lokale myndigheter
og det lokale næringslivet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 244.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til forslag under kap. 221 om å øke bevilgningen
til IT-utstyr med 30 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til
at Høyre i forbindelse med behandlingen av tilskuddssystemet
for private skoler (Innst. S. nr. 3 (1998-99)) primært
gikk inn for at toppidrettsgymnasene skulle få støtte
etter en egen sats, tilsvarende satsen for yrkesfag. Disse
medlemmer fremmet forslag om at toppidrettstillegget skulle
fastsettes slik at summen av støtten over privatskolekapitlet
og toppidrettstillegget alltid skulle tilsvare den aktuelle sats for
yrkesfag. I overensstemmelse med dette, var det i Høyres
alternative budsjett for neste år innarbeidet en økning
på 4,5 mill. kroner for å kunne holde støtten
til toppidrettsgymnasene på samme nivå som ville
muliggjøre videre utvikling av dette viktige utdanningstilbudet. Disse
medlemmer konstaterer at verken Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti eller regjeringspartiene fant å kunne støtte
dette forslaget. De samme partiene støttet imidlertid Regjeringens
forslag om å sette et tak på antall elever i toppidrettsgymnasene,
noe som etter Høyres mening vil kunne hindre en videre
ekspansjon og utvikling. Det er ikke kommet signaler om at partiene
har skiftet syn på bevilgninger til toppidrettsgymnasene.
Høyres alternative budsjett er nedstemt, og disse
medlemmer tar derfor ikke opp forslaget i denne innstilling.
Programkategori 07.50 Voksenopplæring
omfatter tilskudd til studiearbeid i regi av studieforbundene, fjernundervisning,
folkehøgskoler, opplæring for særlige
målgrupper av voksne og fellestiltak for livslang læring
i kunnskapspolitikken.
Departementet har i sitt budsjettforslag på voksenopplæringsfeltet
prioritert arbeid med dokumentasjon av realkompetanse inn mot videregående
opplæring, jf. St.meld. nr. 42 (1997-98) Kompetansereformen.
Det er lagt inn 10 mill. kroner til dette. Bevilgningen til norskundervisning
er økt med 35,5 mill. kroner som følge av økt
mottak av flyktninger og innvandrere. Folkehøgskolene har
fått en styrking som følge av økt elevtall.
For øvrig foreslår departementet å videreføre aktiviteten
innenfor hovedområdene i voksenopplæringen på omtrent
samme nivå som i 1998.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 445 719 000 under dette kapitlet. Tilskuddet til
opplæring for voksne innvandrere er økt til 358
mill. kroner som følge av økt mottak av flyktninger
og asylsøkere. Tilskuddet til grunnskoleopplæring
for innvandrere i alderen 16-20 år er oppført
med 30 mill. kroner, samme beløp som i 1998.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, har merket seg at Statens
ressurs- og voksenopplæringssenter har et høyt
aktivitetsnivå og at deltagerne for en stor del er kvinner. Flertallet vil understreke
viktigheten av SRV sin rolle for voksne med innvandrerbakgrunn og
støtter de målsetninger som er satt opp for 1999.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, registrerer at tilskuddssatsene
for 1999 videreføres med samme satsene som 1998. Dette flertallet er
bekymret for at dette kan bety et langt dårligere tilbud
for voksne med innvandrerbakgrunn. Dette flertallet forutsetter
at Regjeringen kommer tilbake med tilleggsbevilgning i Revidert
nasjonalbudsjett 1999 dersom tilbudet blir betydelig redusert.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 209 507 000 under dette kapitlet. Tilskudd til studiearbeid
er ut fra gjennomsnittet av innrapportering 1995-97 økt
til 127 mill. kroner. Tilskuddet på 11 mill. kroner til
studieringer på høyere nivå er overført
fra kap. 203.
Komiteen slutter seg
til proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at den statssubsidierte virksomheten innen denne sektor bør
konsentreres om de kurs som er klart yrkesrettede og kompetansegivende.
En del av de kurs som nå tilbys (og gis støtte)
er kurs av hobbymessig karakter.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen
gjennomgå regelverket for tildeling av støtte
til voksenopplæring innen studieforbundene med
sikte på at den statssubsidierte virksomheten innen denne
sektor blir konsentrert om de kurs som er klart yrkesrettede og
kompetansegivende. Kurs av hobbymessig karakter skal ikke gis støtte.»
Departementet foreslår å videreføre
bevilgningsnivået fra 1998 og har ført opp kr
38 796 000 under dette kapitlet.
Komiteen slutter seg
til proposisjonen.
Departementet foreslår at bevilgningene
til folkehøgskoletiltak øker til kr 356 313 000
bl.a. på bakgrunn av økt elevtall. I forhold til
situasjonen etter Revidert nasjonalbudsjett foreslås tilskuddene
til folkehøgskolene økt med 17 mill. kroner ut
over ordinær prisomregning.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, merker seg at en gjennomgang
og revisjon av lov og regelverk er startet opp og forventes fullført
i 1999.
Det har vært en økning på nær
2 000 elever på folkehøgskolenes hovedkurs siste år. Flertallet ser
på stortingsvedtaket fra januar 1997 om å gi 3
konkurransepoeng for folkehøgskole ved opptak til høgre
utdanning som en vesentlig grunn til økningen. En bedret
stipendordning for 19-åringer som kommer direkte fra videregående
opplæring, kan også ha bidratt til dette.
Flertallet ser det som positivt
at de 80 skolene som har sendt skoledokumentasjon til vurdering,
har fått godkjent sin dokumentasjon fram til 1. juli 2002.
Flertallet vil også peke
på at folkehøgskolene kan være med å gi
ulike, gode undervisningstilbud med tanke på å nå målsettinger
i St.meld. nr. 42 (1997-98), Kompetansereformen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
redusere bevilgningen til folkehøgskolene med tilsammen
kr 33 977 000. Disse medlemmer vil prioritere de
offentlige utdanningsinstitusjonene, og viser til at de borgerlige
partiene reduserer det offentlige utdanningstilbudet med 328 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
de private folkehøgskolene som et verdifullt supplement
til utdanningssystemet. Disse medlemmer mener imidlertid
at det ikke er en fylkeskommunal oppgave å drive slike
institusjoner.
Departementet foreslår å øke
bevilgningen til kr 44 301 000 under dette kapitlet. Tilskuddet
til forsknings- og utviklingsarbeid foreslås økt,
jf. prioriterte områder for dette i St.meld. nr. 42 (1997-98).
10 mill. kroner er avsatt hovedsakelig til dokumentasjon av realkompetanse
inn mot videregående opplæring.
Komiteen har merket
seg at Regjeringen betrakter videregående opplæring
for voksne som en av hovedpillarene i etter- og videreutdanningsreformen. Komiteen slutter
seg til dette synspunkt og støtter forslaget om en bevilgning
på 10 mill. kroner til dette satsingsområdet.
Komiteen vil komme tilbake til
voksenopplæring i den kommende innstillingen om St.meld.
nr. 42 (1997-98) Kompetansereformen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Venstre, slutter seg til bevilgningsforslaget under dette
kapitlet.
Komiteens medlem fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti vil understreke at vi står
foran store omstillinger knyttet opp til kompetansereformen. Disse
medlemmer vil vise til Regjeringens intensjoner om å etablere
en tilskuddsordning for kompetanseutviklingsprogrammer og finansieringsordninger
til økt bruk av IKT i opplæring og utvikling av
fleksible og brukertilpassede opplæringstilbud, voksenpedagogiske
metoder og mediepedagogikk. Ulike systemer for nettverksbygging
vil være viktig for å fremme kompetanseutviklingen,
særlig i små og mellomstore bedrifter. Disse
medlemmer ser det som nødvendig at de ulike utviklingstiltakene
settes i gang snarest mulig.Disse medlemmer viser
til sine respektive forslag til budsjetter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
foreslå en bevilgning på 15 mill. kroner til forskning
og forsøksprosjekter innenfor studieforbundene og de høyere
utdanningsinstitusjonene. Disse medlemmer viser i
denne sammenheng til sine forslag under kap. 200. Det forutsettes
at disse midlene knyttes opp til konkrete prosjekter der søkerne gis
adgang på bakgrunn av sin realkompetanse og der prosjektgjennomføringen
vil bidra bl.a. til bedre dokumentasjonsordninger.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti øker
bevilgningen med 8,7 mill. kroner, øremerket utviklingstiltak
knyttet til kompetansereformen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, vil peke på betydningen
av kvinneuniversitetene og Kornhaug fredssenters verdifulle innsats for
kompetansebygging.
Flertallet mener kvinneuniversitetene
vil være viktige aktører i den kommende kompetansereformen med
hensyn til den erfaring de har innen studietilbud og organisering
av slike for kvinner.
Flertallet er tilfreds med at
det er foreslått en liten økonomisk økning
til Kornhaug fredssenter, da bevilgningene har ligget på det
samme nivå i flere år.
Flertallet er kjent med at det
også er et fredssenter i Narvik. Flertallet ber
departementet vurdere økonomisk støtte også til
denne organisasjonen.
Flertallet vil særlig
framheve den demokratiseringsskolering fredssentrene driver, både
her hjemme og for folk fra andre land.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at Kornhaug fredssenter
som eies og drives av flere fredsorganisasjoner, er inne på statsbudsjettet
med en mindre bevilgning. Forslaget til bevilgning for 1999 er 0,520
mill. kroner som er det samme som for 1998 justert for forventet
prisvekst. Disse medlemmer mener en slik grunnbevilgning
er viktig både som et symbol og ikke minst fordi det gir
et nødvendig grunnlag for driften av senteret.
Narvik Fredssenter i Nord ble stiftet i 1990.
Senteret er en ideell stiftelse som organiserer fredsarbeid. Målet er
mellomfolkelig forståelse og samarbeid. Senteret arbeider
spesielt med kompetansegivende og aktiviserende tiltak der en viktig
målgruppe er ungdom på tvers av grenser, ideologier
og livssyn. Senteret står bak flere viktige prosjekter.
Disse medlemmer viser dessuten
til at Fredssenteret over årets statsbudsjett er innvilget
prosjektstøtte på kr 100 000. I tildelingsbrevet
uttaler departementet at de «dessverre ikke kan gi støtte
til den generelle driften».
For å sikre driften og gi grunnlag
for utvidet aktivitet mener dette medlem at Narvik Fredssenter på samme måte
som Kornhaug, må gis en generell driftsstøtte. Dette
medlem foreslår derfor at Narvik Fredssenter kommer
inn på statsbudsjettet med en grunnbevilgning på 0,5
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
på denne bakgrunn øke bevilgningen til kvinneuniversitetet
Nord med kr 250 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at post 70 bl.a. inneholder særlige utviklingstiltak
for Finnmark, kurs/konferanser, kvinneuniversitetene og
Kornhaug Fredssenter. Dette er tiltak som etter disse medlemmers syn
ikke kan prioriteres, jf. Fremskrittspartiets alternative budsjett.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil øke
bevilgningen til kvinneuniversitetet med kr 200 000.
Programkategori 07.60 Høgre utdanning
omfatter universiteter, vitenskapelige høgskoler og andre
statlige høgskoler under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet,
private høgskoler og ulike fellestiltak innenfor sektoren.
Det norske meteorologiske institutt er fra 1999 overført
til programkategori 07.70 Forskning.
Byggebevilgning ligger under Arbeids- og administrasjonsdepartementets
budsjett og er for universiteter og vitenskapelige høgskoler
omtalt under kap. 1580 og for de statlige høgskolene under
kap. 2445 post 30.
Departementets budsjettforslag under høyere
utdanning innebærer i forhold til 1998 en økning på ca. 7,8 pst.
når en korrigerer for oppjusteringen av inntektskapitlene. Departementet
går inn for å videreføre den høye opptakskapasiteten innenfor prioriterte utdanninger
som helsefag- og IT-utdanninger. Ved private høgskoler
gjelder dette også lærerutdanninger. Departementet
har prioritert å ikke ta ut full helårseffekt
av reduksjonen på 2 000 studieplasser i 1998-budsjettet. Dette
gir isolert sett en økning i bevilgningen pr. student.
Som følge av demografiske endringer og redusert søkning
til høyere utdanning legger departementet opp til en omstilling
i universitets- og høgskolesektoren som isolert sett medfører
500 færre studieplasser fra høsten 1999.
Departementet spesifiserer i proposisjonen målene for
politikken i denne sektoren og gir en tilstandsvurdering i forhold
til måloppfyllelse. Videre presenteres sentrale strategier
og tiltak i budsjettforslaget for 1999, jf. nærmere omtale
under kap. 274, 281 og 282. Mjøs-utvalget skal gi en samlet
innstilling om feltet 1. april 2000. Departementet har imidlertid
bedt utvalget avgi en delutredning om rammene for organisering av
oppdragsvirksomhet og samarbeid med randsoneinstitusjoner innen
1. april 1999.
Komiteen viser til
at lov om universiteter og høgskoler utgjør rammeverket
for styringen av høyere utdanning. Komiteen mener
det er ønskelig å gi de universitetene og høyskolene
som ønsker det større frihet til å organisere
seg selv og prøve ut nye styringsordninger. Dagens lovgivning
gir liten mulighet for å prøve ut nye ordninger. Komiteen mener
derfor det bør innarbeides en forsøksparagraf
i loven som gir departementet mulighet til å dispensere
fra lovens bestemmelser.
På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen
fremme forslag om en lovhjemmel om forsøksvirksomhet i
lov om universiteter og høgskoler.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at det i Arbeiderpartiets alternative budsjett ble foreslått
en økning på 100 mill. kroner til vitenskapelig
utstyr og forskning. Dette ville gi en bedre økonomisk
situasjon og økt aktivitet innenfor sektoren. Dessverre
har Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre inngått
et budsjettforlik med Høyre og Fremskrittspartiet som reduserer
det offentlige utdanningssystemet med 328 mill. kroner. På denne bakgrunn
kan ikke disse medlemmer opprettholde dette forslaget.
Imidlertid vil disse medlemmer gå imot
den forverringen av universitetenes økonomi som flertallet legger
opp til.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative budsjettet og påpeker at de forskjellige
utdanningsinstitusjoner innen høyere utdanning har et rasjonaliseringspotensiale
innenfor administrasjon, og ønsker denne rasjonaliseringsgevinsten. Disse
medlemmer er oppmerksom på at rasjonalisering kan
være vanskelig, spesielt på grunn av utdanningsinstitusjonenes
stive struktur, og til en viss grad styringen som skjer via departement. Disse medlemmer viser
til sine generelle merknader og forslag til vedtak som vil avhjelpe
denne situasjonen.
Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til
at Høyre i sitt alternative forslag til statsbudsjett for 1999
la opp til en klar prioritering av høyere utdannelse og
forskning, med forslag om å øke bevilgningene
med 230 mill. kroner ut over Regjeringens forslag. Høyres
forslag ville bidra til en styrkelse av grunnforskningen, som i
betydelig grad skjer ved universitetene. Høyre la også inn
forslag om å styrke studiefinansieringen og forslag om økede
midler til bygging av studentboliger. Siden Høyres samlede
forslag ble nedstemt under finansdebatten, vil disse medlemmer ikke
fremme de konkrete enkeltforslag i denne innstilling.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av å fortsette arbeidet for å utvikle
alternative modeller for tildelingen av ressurser til universiteter
og høyskoler. Utviklingen etter budsjettkuttet for 1998
viser klart at skadevirkningene av en for ensidig kobling mellom studenttall
og bevilgningsnivå er store, både for forskningen
og for kvaliteten på undervisningen. Disse medlemmer mener
at en videre oppfølging av Stortingets vedtak fra april
1998 om at ressurstildelingen til universitetene i sterkere grad
skal vektlegge forskningsdelen av virksomheten, vil kunne
gi positive resultater. Disse medlemmer har merket
seg at Regjeringen i løpet av inneværende sesjon
vil legge frem den lenge varslede melding om høyskolenes økonomi.
Komiteen viser til
at de høyere utdanningsinstitusjonene i dag har adgang
til å ta egenandeler av kursdeltakere for studier inntil
ett år (20 vekttall), og at departementet her foreslår
en utvidelse til inntil ett og et halvt år (30 vekttall). Komiteen mener
det er grunn til allerede nå å oppheve gjeldende
vekttallsbegrensning på denne adgangen, og har endret utkast
til vedtak under fullmakter i samsvar med dette.
Komiteen vil komme tilbake til
spørsmålet om vekttall/egenandel i sin
innstilling om St.meld. nr. 42 (1997-98) Kompetansereformen.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 2 603 874 000 under dette kapitlet.
Komiteen konstaterar
at Universitetet i Oslo (UiO) gjennom sin storleik står
i ei særstilling innan høgare utdanning. Arbeidsforholda
ved UiO har difor stor innverknad på den generelle vurderinga
av situasjonen innan høgare utdanning. Komiteen har merka
seg at UiO i all hovudsak har oppfylt dei oppsette resultatmåla,
trass i ein stram budsjettsituasjon og svært store plassproblem.
Komiteen har også merka seg at
Regjeringa legg opp til at budsjettverknaden av det foreslåtte kuttet
på 115 studieplassar i 1999 skal fordelast over 3 år, og ser dette
som ei oppfølging av tidlegare signal frå Stortinget.
Komiteen har merka seg dei prekære
plassproblema ved Institutt for informatikk (IFI), og har fått sterke
signal om at denne situasjonen er til skade for kapasiteten, for
kvaliteten i studietilbodet og for instituttets evne til å rekruttere
og halde på lærekrefter. Komiteen er
kjend med at det vert arbeidd med eit eige nybygg for IFI, og at
det også er mogeleg å løyse IFI sine
rombehov ved at UiO leiger areal i det nybygget som er planlagt
i regi av SINTEF/Noregs forskningsråd. Komiteen forutset
at bygget finansierast ved auka låneopptak. Komiteen legg
avgjerande vekt på at det er naudsynt å sette
fortgang i arbeidet med å skaffe instituttet meir plass,
og ber Regjeringa legge til rette for at Noregs forskingsråd
allereie i 1999 kan starte arbeidet med å utvide det såkalla «Informatikkbygget» i
Gaustadbekkdalen i Oslo med eit byggetrinn på inntil 10
000 m2. Komiteen meiner
dette kan gi plass både for naudsynt ekspansjon for informatikkmiljøa
ved Universitetet i Oslo og for det nyoppretta Teknologirådet
samlokalisert med sekretariatet for dei forskingsetiske komiteane
(jf. St.prp. nr. 1 (1998-99), s. 238). Komiteen
ber departementet følgje opp med naudsynt auke i rammene
til å dekkje universitetet sine auka leigekostnader frå det
tidspunktet bygget vert teke i bruk.
Komiteen viser til at helseministeren
i februar 1998 varsla Stortinget om at det skulle utgreiast om Sentralsykehuset
i Akershus (SiA) igjen skulle få universitetsfunksjon for å drive
klinisk utdanning av medisinarstudentar. Komiteen har
merka seg at UiO rår til ei slik løysing, og understrekar
at reetablering av medisinarutdanninga ved SiA vil vere med å auke
tilgangen på legar. Komiteen har også merka
seg at Regjeringa har foreslått å løyve
1 mill. kroner over helsebudsjettet til planarbeid, og ber om at
dei budsjettmessige konsekvensane av etablering av medisinarutdanning
ved SiA frå år 2000 vert lagt fram for Stortinget
i samband med statsbudsjettet høsten 1999.
Komiteen mener at det er nødvendig å gjennomføre
tiltak for å bedre legesituasjonen i Nord-Norge. Komiteen ser
ingen motsetning mellom dette målet og reetablering av
medisinerutdanningen ved Sentralsykehuset i Akershus. Komiteen forutsetter
at medisinerutdanningen ved Sentralsykehuset i Akershus ikke får
negative konsekvenser for medisinerutdanningen i andre deler av
landet.
Komiteen ber om at en ny stortingsmelding
om dimensjoneringen av høgere utdanning inneholder tiltak
for å øke kapasiteten til legeutdanningen i de
ulike regionene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er en geografisk
skjev fordeling av leger i Norge. Nord-Norge har opplevd en nedgang
i legedekningen, spesielt i Nordland og Finnmark. Utdanning av helsepersonell
i ulike regioner er et effektivt virkemiddel for å rekruttere
leger i distriktene. Disse medlemmer forutsetter
at en reetablering av medisinerutdanningen på SiA skal
være et bidrag til å øke den samlede
utdanningskapasiteten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader og slutter seg til komiteens merknad
om at medisinstudenter igjen skal kunne benytte SiA som utdanningssykehus. Disse
medlemmer anser dette som meget positivt, spesielt på bakgrunn
av at Akershus fylke har den største netto befolkningsveksten
i landet. Disse medlemmer vil i tillegg vise til
at SiA sine problemer ikke på det nåværende
tidspunkt kan ansees å være løst, men
at sykehuset igjen får status som universitetsklinikk sammen
med Rikshospitalet vil være et viktig skritt med tanke
på reell bedring for Akershus’ store og raskt økende
befolkning.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 1 481 615 000 under dette kapitlet.
Komiteen merker seg
at det foreslås en nominell økning i utgiftene
på 13,4 pst. i forhold til opprinnelig budsjett for 1998.
Universitetets egne inntekter foreslås økt nominelt
med 35 pst. fra 1998 til 1999.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, har merket seg at forskningsaktiviteten
har særlig tyngde innen marine fag. Flertallet er
kjent med at SARS-sentret nå er etablert som del av universitets
virksomhet innen dette fagområdet. Flertallet ser
det som viktig at det her legges til rette for et nært samarbeid
med andre forskningsinstitusjoner. Fortsatt utbygging og satsning
på marine fag må etter flertallets mening
ha høyeste prioritet.
Flertallet er kjent med at universitetet
nå etablerer samarbeid med Høgskolen i Bergen
og Norges Handelshøyskole om felles utvikling og tilrettelegging av
tilbud innenfor etter- og videreutdanning. De offentlige utdanningsinstitusjonene
vil få en sentral rolle når det skal utvikles
utdanningstilbud til nye grupper. Flertallet vil
derfor understreke det positive i at en går nye veier og
etablerer nye samarbeidsformer i arbeidet med nye utdanningstilbud.
Flertallet viser til at BB-bygget
er foreslått videreført og ferdigstilt. Dette
er et viktig prosjekt som vil ha stor betydning for universitetets
utdanning av leger.
Økt utdanningskapasitet ved helseprofesjonsutdanningene
ved høgskolene krever flere lærere. Flertallet vil
understreke universitetets ansvar for å utdanne denne type
arbeidskraft. Flertallet vil i den forbindelse understreke
betydningen av at departementet legger til rette for at desentraliserte
undervisningstilbud på hovedfagsnivå blir videreført.
Dette er et viktig bidrag til å øke kapasiteten
av hovedfagskandidater innen helsefagene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
imidlertid til alternativt budsjett og sine generelle merknader
om rasjonaliseringspotensiale.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 1 843 396 000 under dette kapitlet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, vil understreke at NTNU
skal være senteret for teknologiske utdanninger i Norge.
Det er viktig at institusjonen fortsatt blir prioritert når
eventuelle nye studieplasser skal fordeles, og at det foretas interne prioriteringer
for å oppfylle måltallet.
På grunn av fagprofilen med færre
frie studier enn de øvrige universiteter har NTNU bedre
vekttallsproduksjon.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, viser i den sammenheng til
at en større del av bevilgningene til universitetene blir
gitt etter antall produserte vekttall. Dette slår uheldig
ut for NTNU siden profesjonsstudiene gir mindre uttelling enn andre
fag, og kan gi en skjev fordeling mellom universitetene. Dette
flertallet vil be departementet vurdere denne ordningen
og komme tilbake til eventuelle endringer. Dette flertallet mener
det er viktig at flere kvinner velger teknologisk utdanning, og
er svært positiv til innsatsen som er gjort for å rekruttere flere
kvinner til blant annet IT-utdanning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader og Fremskrittspartiets alternative
budsjett. Disse medlemmer viser også til
Rammeavtalen og støtter denne.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 830 709 000 under dette kapitlet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke
den store betydningen Universitetet i Tromsø har for høyere
utdanning, forskning og næringsliv i Nord-Norge. Universitetet
i Tromsø har bl.a. en avgjørende rolle i arbeidet med å dekke
behovene for høyt utdannet helsepersonell i landsdelen.
Den foreslåtte bevilgningen til utvidelse av undervisningsdelen
ved Regionsykehuset i Tromsø gjør det mulig for
Universitetet i Tromsø å øke opptaket
til 90 legestudenter i året. Imidlertid er det fremdeles
behov for å utvide lokalene til medisin og helsefagbygget
ved Universitetet i Tromsø, da dette i dag er dimensjonert
for kull på 50 legestudenter, og det er behov for en utvidelse
av sykehusdelen, laboratorier osv. ved RiTø for å håndtere
en økt studentmasse.
Flertallet viser til at flere
bedrifter har blitt etablert i kjølvannet av utdanning
og forskning ved Universitetet i Tromsø. Flertallet viser
til at Universitetet i Tromsø er et nasjonalt tyngdepunkt
innenfor marin forskning, og kunnskapsutvikling og nyskaping innenfor
dette området er helt sentralt for å trygge bosettingen
i landsdelen.
Den nordnorske landsdelen har med sitt bosettingsmønster
og næringsstruktur særlige utfordringer knyttet
til etter- og videreutdanningsreformen. Her viser flertallet til
at Universitetet i Tromsø har en ressurs ved UNIKOM og
Sentralorganet for Fjernundervisning (SOFF) som ligger i Tromsø.
Flertallet viser til at universitetet
er en viktig aktør innenfor det arbeidet som har skjedd
i tilknytning til at Regionsykehuset i Tromsø har landsfunksjon
for telemedisin.
Flertallet mener i likhet med
Regjeringen at teorifagbygget i Tromsø er høyest
prioritert blant statlige byggeprosjekter, og merker seg at Regjeringen
vil søke å sette i gang dette prosjektet så raskt
de økonomiske forholdene tilsier det. Flertallet forutsetter
at departementene er i gang med planlegging av en utvidelse av RiTø og
MH-bygget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til planene om tannlegeutdanning
ved Universitetet i Tromsø. Disse medlemmer mener
at tannlegeutdanning ved Universitetet i Tromsø kan være et nødvendig
tiltak for å øke tilgangen på tannleger i Nord-Norge.
Disse medlemmer viser til våre
innledende merknader om forskning der vi påpeker forskningens betydning
for bosetting og utvikling, og at forskningsmeldingen bør
drøfte og eventuelt fremme forslag til ulike innsatsområder
innenfor forskningsområdet for landsdelen. Eksempler på slike
innsatsområder er marin forskning, forskning på telemedisin,
rom- og atmosfæreforskning, IKT-forskning og polar forskning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader og Fremskrittspartiets alternative
budsjett. Disse medlemmer viser også til
Rammeavtalen og støtter denne.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 161 304 000 under dette kapitlet.
Komiteen slutter seg
til proposisjonen.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 42 102 000 under dette kapitlet.
Komiteen sluttar seg
til proposisjonen.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 81 546 000 under dette kapitlet.
Komiteen sluttar seg
til proposisjonen.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 85 795 000 under dette kapitlet.
Komiteen slutter seg
til proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under kap. 273.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 137 372 000 til driften av Kunsthøgskolen
i Oslo og Kunsthøgskolen i Bergen.
Komiteen slutter seg
til proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine prioriteringer i Fremskrittspartiets alternative budsjett. Disse
medlemmer vil vise til at det utdannes flere studenter innenfor
områdene musikk og kunst i utlandet enn det man anser som
forsvarlig. Disse medlemmer viser til den tidligere omlegging
av gebyrstipendet og forslaget i St.prp. nr. 1 (1998-99) om å inndra
de økonomiske muligheter for 300 utenlandsstudenter. På bakgrunn
av ovennevnte og spesielt ut fra en sterk prioritering reduserte disse medlemmer kap.
269 og kap. 273 vesentlig i sitt alternative budsjett.
Disse medlemmer har merket seg
at måltallene for de statlige kunsthøgskolene
kun synes å bli oppnådd dersom man ser høyskolene
under ett. Kunsthøyskolen i Bergen lå under måltallet
både i henhold til St.prp. nr. 1 (1997-98) og likeså i
den foreliggende St.prp. nr. 1 (1998-99). Disse medlemmer anser det
som ønskelig å få vurdert om behovet
for de utdanninger man har i Bergen er mettet på kort sikt.
Videre bør det etter disse medlemmers oppfatning
vurderes om antall og nivå på utenlandsstudenter
skaper usikkerhet for de norskutdannede.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 5 331 048 000 under dette kapitlet, jf. også omtale
under kap. 243 om overføring av midler.
Departementet vil legge fram en melding om økonomien
i høgskolen, jf. NOU 1998:6. Omfordeling av midler mellom
høgskolene for å utjevne forskjeller i tildeling
finner sted gradvis slik at høgskolene får anledning
til å tilpasse seg endrede rammer, jf. Budsjett-innst.
S. nr. 12 (1996-97). Departementet redegjør i proposisjonen
for arbeidet med å innføre nye rammeplaner i lærerutdanningen,
jf. Innst. S. nr. 285 (1996-97). Bedriftsintern videreutdanning
for sykepleiere blir organisert som oppdragsundervisning fra høgskolene med
fylkene som samarbeidspart. For øvrig er antall kandidater
på sykepleier- og allmennlærerutdanningene grunnlag
for resultatbasert tildeling av midler i høgskolesektoren.
De statlige høgskolenes andel av reduksjonen
på 500 studieplasser på lavere prioriterte utdanninger
er 225 studieplasser. Nye studieplasser i 1998 er videreført. 20
nye studieplasser ved radiografi foreslås opprettet høsten
1999 som oppfølging av den nasjonale kreftplanen. Tannteknikerutdanningen
foreslås som 3-årig høgskoleutdanning
fra høsten 1999.
8 mill. kroner er avsatt til ekstra kostnader
ved desentralisert utdanning. Midlene skal fordeles til høyt prioriterte
utdanninger i regioner med særskilt behov.
Komiteen understreker
at de statlige høyskolene er en viktig del av det nasjonale
utdanningssystemet. Høyskolene har en særlig oppgave
i det å sørge for at mennesker over hele landet
får ta del i kompetanseutviklingen. Utdanningsmuligheter
og kompetanseutvikling er avgjørende for utvikling i regionene.
Mange voksne etterspør mer utdanning, særlig er
det viktig at kvinner i distriktene blir gitt tilbud. Komiteen mener
det er behov for en sterkere satsing på desentralisert
høyere utdanning. Komiteen ser det som en nasjonal
oppgave å gi studietilbud desentralisert, og vil stimulere
de høgskoler som velger å legge ut en del av sine
tilbud. Komiteen ser det som positivt at departementet
foreslår 8 mill. kroner til dette.
I tillegg vil komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet be om at det blir satt av 10 mill. kroner
innenfor bevilgningsrammen for kap. 274 slik at det blir en totalbevilgning
på 18 mill. kroner. Dette skal gå til å stimulere
de høgskolene som legger ut nye studier. I denne sammenhengen
vil disse medlemmer vise til at det flere steder
i landet arbeides med såkalte studiesentra.
Disse medlemmer vil i tillegg
foreslå at rammen for denne bevilgningen utvides med 24,397
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til de gode resultater som bl.a. ble oppnådd med desentralisert
lærerutdanning i Sogn og Fjordane, og den store interessen
fylkene har vist for desentralisert høyskoleutdanning også innen
helse- og omsorgsarbeid. Disse medlemmer ber om at desentralisert
utdanning utvikles optimalt for de ovenfor nevnte profesjonsyrker.
Komiteen viser også til
den viktige oppgaven høyskolene har når det gjelder å utdanne
personell til viktige satsingsområder innenfor helsesektoren
og i skolen. Komiteen deler departementets syn på at høyskolene
må legge større vekt på rekrutteringsarbeid for
at skolene skal nå måltallene innenfor disse utdanningene. Komiteen peker
spesielt på behovet for å rekruttere lærere
til skolen og understreker at det haster å få plass
Handlingsplan for rekruttering av lærere. Samtidig vil komiteen peke
på at ikke bare kvantitet, men også kvaliteten
på utdanningen må vurderes. Komiteen ser
det derfor som positivt at departementet vil foreta en gjennomgang
av studentenes arbeidsmiljø og at man har satt ned et utvalg
som skal vurdere tiltak for å øke funksjonsdyktigheten
for nyutdannede sykepleiere.
Komiteen har merket seg at høyskolene
er blitt tildelt en stor andel av den ekstra satsingen på utdanning innenfor
informasjons- og kommunikasjonsteknologi i 1998, og understreker
at denne satsingen må fortsette. Komiteen ser
det som positivt og viktig at høyskolene også omprioriterer
innenfor egne studieplasser, og at skolene arbeider med å integrere
informasjons- og kommunikasjonsteknologi i andre utdanninger.
Komiteen har merket seg at det
har vært en bedring i rekrutteringen til IT-relaterte fag,
men at det fortsatt er problemer på andre studieretninger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet minner
om sin merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (1997-98) hvor det heter:
«Komiteen mener at et tiltak for å øke
rekrutteringen til ingeniørutdanningen vil være å gi
institusjonene frihet til å gi spesielt forkurs med vekttall
i realfag for søkere som ikke har spesiell studiekompetanse.
Dette skal ikke utgjøre en del av ingeniørutdanningen.»
Komiteen har merket
seg høyskolenes bekymring over den økonomiske
situasjonen og understreker at det er viktig at høyskolenes økonomiske
situasjon blir belyst gjennom den varslede stortingsmeldingen.
Komiteen har merket seg Høgskolerådets ønske om
et utvalg som har i oppgave å vurdere kostnadssiden ved
innføring av nye rammeplaner og forskrifter, og ber departementet
følge opp dette. Samtidig viser komiteen til
at departementet har fulgt opp tidligere merknader om at det skal
skje en omfordeling av ressurser mellom høyskolene for å utjevne
forskjellene som ikke kan begrunnes gjennom reelle kostnadsforskjellene. Komiteen mener
det er viktig med åpne kriterier for budsjettildeling,
blant annet for at institusjonene skal kunne foreta en langsiktig
og målrettet tilpasning av sin budsjettering, og ber departementet
om å sørge for større åpenhet
om kriteriene for budsjetttildeling i ulike typer utdanninger slik
Høgskolerådet har bedt om.
Komiteen ser det som svært
viktig at høyskolene er fleksible og omstillingsdyktige
slik at skiftende behov i omgivelsene også får
innvirkning på skolenes tilbud. Høyskolene må rette
inn virksomheten for å imøtekomme behovene for
etter- og videreutdanning i samfunnet. Komiteen vil
understreke betydningen av at høyskolene samarbeider med
næringsliv og offentlig forvaltning for å imøtekomme
behov for regional kompetanseutvikling både når
det gjelder forskningsaktivitet og etterutdanningstilbud. I den sammenheng
vil komiteen fremholde at departementets godkjenningsordninger
av nye utdanningstilbud er for omfattende og tidkrevende. Komiteen mener
det er viktig å få til en enklere godkjenningsordning,
og at det i langt større grad må delegeres myndighet
til høyskolene selv.
Komiteen viser til at Statsbygg
samarbeider med departementet om en utvidelse av Bislett Høgskolesenter
i Pilestredet Park. Komiteen er kjent med at høyskolens
lokalbehov er tatt med i Oslo kommunes vedtatte reguleringsplan
for området, og understreker viktigheten av at dette arbeidet
framskyndes.
Komiteen ser det som ønskelig
at Høgskolestiftelsen i samarbeid med Universitetsstudiene
på Kjeller utvikler nye studietilbud med utgangspunkt i
den kompetanse som er etablert i området, herunder studiet
i informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Komiteen mener
det er naturlig at Høgskolen i Akershus trekkes inn i det
videre samarbeid om utvikling av nye fag- og studietilbud.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det opprinnelig var klare skiller mellom universitetene og
høyskolene. Disse skillelinjene blir gradvis visket ut,
noe disse medlemmer anser som bekymringsfullt. Bekymringen
består i at Norge med sin relativt beskjedne befolkningsmengde, neppe
kan oppnå faglige gevinster ved å desentralisere universitetenes
spisskompetanse.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 474 137 000 under dette kapitlet.
Komiteen slutter seg
til proposisjonen.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 193 960 000 under dette kapitlet.
Komiteen slutter seg til proposisjonen.
Departementet foreslår en
bevilgning på kr 675 744 000 under dette kapitlet, ekskl.
post 90 Kapitalinnskudd i forskningsstiftelser som behandles i Innst.
S. nr. 6 (1998-99) fra finanskomiteen. Tidligere kap. 280 Riksbibliotektjenesten
er overført hit. Det samme gjelder stipendmidler for etterutdanning
av kunstnere fra kap. 2410, jf. Stortingets behandling av St.prp.
nr. 47 (1998-99). Hensikten er å få et mer systematisk
etterutdanningstilbud for kunstnere.
Departementet foreslår å videreføre
ordningen med incentivbasert budsjettering, knyttet til bl.a. gjennomføringen
av hovedfag og doktorgrader. For universitetene er bevilgningene
også delvis avhengig av antall avlagte vekttall.
Norgesnettrådet og Riksbibliotektjenesten
vil bli samlokalisert med Statens bibliotektilsyn og Norsk museumsutvikling
i 1999. Informasjonssenter for internasjonal utdanning (NAIC) blir
fra 1999 organisert innenfor Norgesnettrådet. Egne tilskuddsposter blir
opprettet for hhv. universitetsstudiene på Svalbard og
universitetsstudiene på Kjeller fra år 2000.
Regjeringen legger opp til at universitetene
og høgskolene skal spille en viktig rolle i kompetansereformen,
jf. St.meld. nr. 42 (1997-98). I budsjettforslaget blir det langsiktige
arbeidet med å utvikle digitale læremidler videreført.
Videre er det lagt til grunn at sentralorganet for fjernundervisning
på universitets- og høgskolenivå (SOFF)
bidrar til å realisere intensjonene i reformen. Stortinget
har tidligere bl.a. gitt fullmakt til at statlige utdanningsinstitusjoner
kan kreve kursavgifter for studier av inntil et halvt års
varighet (10 vekttall). I budsjettforslaget fremmes utkast til vedtak
om at fullmakten som foreslått i stortingsmeldingen gjelder
inntil 30 vekttall.
I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 10 (1998-99) foreslår departementet å fjerne
den overførbare bevilgningen på 25 mill. kroner
over post 49 Kjøp av eiendom. Bakgrunnen er at det på det
nåværende tidspunkt ikke foreligger noen løsning
av spørsmålet om statlig overtakelse av Menighetsfakultetets
bygg i forbindelse med samlokalisering av Norges musikkhøgskole.
Reduksjonen innebærer bare en faseforskyvning.
Til nødvendig utvidelse av undervisningsdelen
ved Regionsykehuset i Tromsø foreslår departementet videre
en overførbar bevilgning på 10 mill. kroner over ny
post 61, samt en tilsagnsfullmakt om ytterligere 5 mill. kroner.
Kostnadsoverslaget er på 40 mill. kroner. Resterende 25
mill. kroner finansieres gjennom kapitalrefusjonsordningen over
Sosial- og helsedepartementets budsjett.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, viser til at det har vært
bred enighet om å bygge ut høyere utdanning i
Norge. Det har vært en kraftig vekst i antallet studenter
de siste årene. Dette har kommet som en følge
av økt etterspørsel og store årskull.
Til tross for stadig flere plasser har det vært vanskelig å komme
inn på flere fag og studiesteder. Nå er det imidlertid
mye som tyder på at situasjonen endrer seg. Flere institusjoner
har svake søknads- og opptakstall. Dette gjelder særlig
Universitetet i Tromsø og statlige høgskoler utenfor
de største byene. Samtidig er det press på de
største institusjonene, særlig universitetene
i Oslo og Bergen. Flertallet er bekymret for denne
utviklingen. Det er ikke heldig at kompetansemiljøene i
distriktene blir svekket. En slik situasjon er heller ikke noen
fordel for de store institusjonene. Flertallet mener
derfor at det bør legges til rette for en viss omfordeling
av studenter. Flertallet forutsetter at dette ikke
svekker økonomien ved universitetene, og vil særlig
understreke viktigheten av at grunnforskningen får et løft.
Flertallet viser til at departementet
raskt skal legge fram en ny dimensjoneringsmelding, og vil komme
tilbake til eventuell omfordeling av studieplasser i forbindelse
med denne behandlingen. Flertallet mener også det
er behov for en gjennomgang av privatistordningen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti ber departementet vurdere en økning
av tildelingen av kvotestudieplasser til Nordvest-Russland og at
disse studieplassene tildeles nordnorske utdanningsinstitusjoner.
En mer målrettet bruk av disse studieplassene vil kunne
få stor betydning for utviklingen i Barents-området.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har registrert at søkningen til høyere
utdannelse er gått ned de senere år. Dette tilsier at
det ikke er behov for en generell økning av antallet studieplasser,
mens det fortsatt er nødvendig å øke kapasiteten
i enkelte prioriterte utdannelser. Det er også behov for å foreta
omdisponeringer av studieplasser, både internt i institusjonene
og mellom institusjoner. Disse medlemmer mener at
det fortsatt må være et mål at flere
studieplasser omgjøres fra lavere til høyere nivå. Disse
medlemmer understreker at man både ved omdisponeringer
og opprettelse av studieplasser må legge vekt på faglige
behov. Disse medlemmer henviser til at Stortinget
i løpet av våren vil få anledning til å diskutere
dimensjonering og kapasitet i høyere utdannelse.
Komiteen er kjent
med at statsråden i forlengelse av en utdanningspolitisk
redegjørelse i Stortinget våren 1998 har gitt
sin tilslutning til Norgesnettrådets forslag og faglige
kriterier og prosedyrer for vurdering av søknader fra statlige
høgskolers rett til å gi doktorgradsstudier og
tildele doktorgrad. Komiteen påpeker at
departementet på selvstendig grunnlag skal foreta den endelige
vurderingen. Komiteen minner videre om at Norgesnettrådet
er et rådgivende organ, og at det ikke skal tilføres
oppgaver som virker til at det på eget grunnlag iverksetter
tiltak.
Komiteen vil legge avgjørende
vekt på faglig kvalitet når en vurderer om en
institusjon skal få rett til å tildele doktorgrad,
og at en slik rett i prinsippet også skal gjelde for statlige
høgskoler dersom de har tilstrekkelig faglig nivå.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser videre til at departementet har bedt Norgesnettrådet
igangsette oppnevning av sakkyndige på grunnlag av tidligere innsendte
søknader fra høgskolene i Agder, Bodø og Stavanger,
og komme med en tilråding til de innsendte søknadene
innen 1. juli 1999. Dersom de tre høgskolene blir tildelt
doktorgradsstudier, forutsetter flertallet at det
i budsjettet for år 2000 klargjøres et finansieringsgrunnlag
for doktorgradsprogrammet.
Et flertall, medlemmene fra
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og
Venstre, henviser til budsjettforliket mellom disse partier
og til den vedtatte rammen for rammeområde 17. I samsvar
med dette vil dette flertallet redusere post 01 med
6 mill. kroner.
Dette flertallet vil peke på at
universitetene i dag mottar et tilskudd for å tilrettelegge
for tre-termins studieordning. Dette flertallet mener
institusjonene i større grad bør finne midler
til et slikt tilbud over egne budsjett.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at flertallet forverrer den økonomiske situasjonen til universiteter
og høgskoler med 6 mill. kroner. Disse medlemmer vil
vise til at tresemestersordningen har vært et vellykket tiltak og
finner det merkelig at de borgerlige partiene nedprioriterer dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil komme tilbake til spørsmål
i forbindelse med ressurstilgangen til de statlige høyskoler
i forbindelse med den varslede melding om høyskolenes økonomi. Disse
medlemmer finner det videre mest naturlig å vurdere
oppdragsforskningen ved de statlige høyskoler i forbindelse
med den varslede forskningsmeldingen.
Komiteen mener det
bør satses sterkere på de områdene hvor
Norge har naturlige fortrinn. Komiteen vil peke på den
unike infrastrukturen og kompetansen innen rom- og atmosfæreforskning,
som er på Svalbard, Tromsø og Andøya.
Dette vil kunne være en vekstnæring i landsdelen,
og bidra til å skape nye attraktive arbeidsplasser. Næringen
er svært kompetansekrevende, det er derfor nyttig at det
nå blir gitt sivilingeniørutdanning innen romteknologi,
hvor Høgskolen i Narvik samarbeider med Andøya
rakettskytefelt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, mener det bør legges til
rette for at kompetansen ved rakettskytefeltet i større
grad kan benyttes på alle nivåer innen utdanningen
for å sikre rekruttering og bidra til en fortsatt positiv
utvikling i næringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at virksomheten Norsk Romsenter drives på kommersiell
basis - og finner ikke grunn til å gi noen pålegg
til bedriften, som selv må vurdere sine behov.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Venstre, henviser til budsjettforliket mellom disse partier
og til den vedtatte rammen for rammeområde 17. I samsvar
med dette vil flertallet redusere post 60 med 15
mill. kroner i tilskuddet til RiT 2000.
Flertallet viser til at framdriften
i prosjektet er forsinket, og at man får en forskyvning
av tidspunktet for når statens utbetalinger til prosjektet
påløper i henhold til St.prp. nr. 1 (1998-99).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at flertallet kutter
kr 15 000 000 i tilskuddet til RiT 2000. Disse medlemmer er
bekymret for at dette vil føre til at universitetsfunksjonene
ikke blir tilfredsstillende utbygd. Men på grunn av at
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har inngått
et forlik med Høyre og Fremskrittspartiet som reduserer
det offentlige utdanningssystemet med 328 mill. kroner, er det ikke
mulig å opprettholde bevilgningen.
Komiteen viser til
brev fra statsråden av 30. november 1998 om bygg i universitets-
og høgskolesektoren. Komiteen viser videre
til at departementet prioriterer nytt teorifagbygg i Tromsø øverst.
I tillegg vil komiteen vise til sin merknad i Budsjett-innst.
S. nr. 12 (1997-98) hvor det heter:
«Komiteen viser til at ansvaret for bygg
i universitets- og høgskulesektoren no er overført
til det nye Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Ein er kjend
med at fleire institusjonar er i gang med utgreiingar om konsekvensar
og kostnader ved samlokalisering av høgskular. Komiteen
meiner slik samlokalisering kan vere viktig for den faglege utviklinga.»
Komiteen har registrert
at statsråden har gitt signaler om samlokalisering ved
høgskolene i Bodø, Akershus, Stavanger, Østfold
og Bergen. Komiteen er enig i dette. Komiteen viser
videre til at statsråden har gitt signaler om en videre
utbygging ved høgskolen i Nesna og på Hamar.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre støtter
også dette.
For å gi Stortinget et bedre vedtaksgrunnlag
for prioritering av framtidige bygg, ber komiteen om
at Regjeringa våren 1999 legger fram en sak om byggebehov
i universitets- og høyskolesektoren. Komiteen fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen
legge fram en sak om byggebehov i universitets- og høgskolesektoren. Saken
bør legges fram våren 1999.»
Departementet foreslår en bevilgning
kr 344 088 000 i tilskudd til private høgskoler.
Departementet vil i løpet av høsten
starte en gjennomgang av tilskuddsberegningen for private skoler. Spørsmålet
om lovbeskyttelse av betegnelsene universitet og vitenskapelig høgskole,
jf. Innst. S. nr. 16 (1996-97), reiser bredere utdanningspolitiske
problemstillinger. Disse vil bli forelagt Norgesnettrådet som
departementets rådgivende organ i sektorovergripende og
prinsipielle spørsmål. En del andre spørsmål vil
bli forelagt Stortinget i en lovproposisjon våren 1999.
Regjeringen mener de private høgskolene
har en viktig plass innenfor samarbeidet i Norgesnettet. Private høgskoler
vil bli vurdert på linje med statlige når det gjelder
tildeling av knutepunktfunksjonen. Rekrutteringsstipendprogrammet
under kap. 281 gjelder også private høgskoler
som er godkjent for å tildele doktorgrad.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Venstre, ser de private høgskolene som et verdifullt
supplement til de offentlige institusjoner innen høyere
utdanning.
Flertallet ser også de
private høyskolene som en viktig faktor i den kommende
satsing på etter- og videreutdanning, og er kjent med at
flere av høgskolene allerede er aktive på dette
området.
Flertallet slutter seg til bevilgningsforslaget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at flertallet reduserer
den offentlige utdanningen med 328 mill. kroner, samtidig som de
private institusjonene skjermes. Disse medlemmer mener
dette er et uheldig linjevalg og vil prioritere de offentlige systemene. Disse
medlemmer mener det er grunnlag for å redusere
bevilgningene til de private høgskolene, og vil peke på at
det er ledig kapasitet innenfor statlige høgskoler og universiteter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
redusere kap. 282 med kr 44 044 000.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har
redusert bevilgningen under kapitlet med 60 mill. kroner. Dette
medlem vise til at regjeringspartiene, Fremskrittspartiet
og Høyre i sine reduksjoner utelukkende har rammet det
offentlige utdanningstilbud både for grunnskolen, videregående
skole og høyere utdanning.
Dette medlem vil presisere at
reduksjonen på 60 mill. kroner ikke skal ramme bevilgninger øremerket utdanningstilbud
innenfor økonomi- og datautdanning.
Programkategori 07.80 Stipend og sosiale formål omfatter
stipend, rentestøtte og avskrivninger for elever i videregående
opplæring og studenter i høgre utdanning, særskilte
støtteordninger for norske studenter i utlandet, sosiale
tiltak for elever og studenter, samt drift av Statens lånekasse
for utdanning.
Departementet foreslår å opprettholde
stipendandelen over aldersskillet på 30 pst. Kostnadsnormen økes med
3,3 pst. fra undervisningsåret 1999-2000. Det markedsbaserte
utlånssystemet med flytende rente foreslås videreført
i 1999. Men departementet vil i samarbeid med Lånekassen
legge til rette for at arbeidet med et fastrentetilbud kan utredes
og forberedes slik at det kan settes i drift i år 2000.
Reisestøtten for utenlandsstudenter og stipendet til forberedende
språkkurs foreslås bedret. Gebyrstipendet til
kunstfagutdanning i Storbritannia foreslås strammet inn.
Videre foreslås en økning av aldersskillet for
visse elevgrupper i videregående opplæring.
Departementet foreslår å øke
rammen for nye tilsagn til studentboliger med 100 enheter. Antall
studentbarnehageplasser foreslås videreført. En
arbeidsgruppe som ser på ansvarsforholdet mellom vertskommune
og utdanningsinstitusjon/samskipnad, skal levere endelig rapport
innen 1. april 1999.
Det er oppnevnt et offentlig utvalg som skal
gjennomgå utdanningsstøtteordningen under Statens
lånekasse for utdanning i lys av de utfordringene støttesystemet
er stilt overfor. Utvalget skal avgi sin innstilling innen 1. november
1999.
Departementet har også oppnevnt et
utvalg som med samme frist skal gjennomgå de generelle
reglene i studiefinansieringsordningen med sikte på en
bedre tilpasning til etter- og videreutdanningsstudenter, jf. også St.meld.
nr. 42 (1997-98).
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 281 574 000 under dette kapitlet. I St.prp. nr. 1.
Tillegg nr. 10 (1998-99) foreslår departementet en engangsbevilgning
på 5,55 mill. kroner under post 74 til å delfinansiere
idrettsbygg i Tromsø, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (1997-98).
Kulturdepartementet er innstilt på å fordele spillemidler
til prosjektet.
Komiteen vil understreke
velferdstiltakenes betydning som en del av det totale studietilbudet.
Tilbud om rimelige utleieboliger, barnehageplasser, sosial- /helsetjeneste
og fritidstilbud er alle viktige for studentenes velferd og trivsel. Komiteen vil
påpeke velferdstilbudenes betydning for rekruttering av
studenter til ulike studiesteder. Satsing på velferdstiltak
er dermed en måte å rekruttere studenter til utdanningsinstitusjoner
i distriktene og må derfor være en del av den samlede
utdanningspolitikken. Komiteen vil samtidig understreke
vertskommunenes ansvar for studenter når det gjelder for
eksempel å tilby rimelige tomter med sentral beliggenhet
til studentboliger.
Komiteen vil også understreke
det ansvaret vertskommuner for videregående skoler har
for elever fra andre kommuner når det gjelder for eksempel
bygging av rimelige utleieboliger, kulturtiltak og forebyggende tiltak.
Når det gjelder studier i utlandet,
viser komiteen til merknadene i Innst. S. nr. 295
(1996-97), jf. St.meld. nr. 19 (1996-97) Om studier i utlandet. Komiteen vil trekke
fram den ambisiøse og positive målsettingen om at
50 pst. av studentmassen skal ta hele eller deler av sin utdanning
i utlandet. I dag får utenlandsstudenter gjennom stipend
og lån dekking av reelle utgifter til reise og livsopphold,
men ikke til skolepenger. Komiteen mener det bør
vurderes hvordan det kan gis en bedre støtte til skolepenger.
Samtidig må vi unngå at utdanningsinstitusjoner,
spesielt i EU og USA, skrur opp prisene til norske studenter. Dette
problemet må i tilfelle møtes gjennom dialog mellom
norske myndigheter og utdanningsmyndigheter, spesielt i EU og USA.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til intensjonene i Innst. S. nr. 295 (1996-97), om at 50 pst. av
studentmassen skal ta hele eller deler av sin utdanning i utlandet. Dette medlem mener
at reisestøtten er et viktig virkemiddel for å oppnå dette
og opprettholder derfor Regjeringens forslag.
Komiteen viser til
den nylig framlagte levekårsundersøkelsen blant
studenter der det kom fram at studentene har dårligere
bostandard enn befolkningen for øvrig. Spesielt i de store
byene rammes studentene hardt når det er trangt på leiemarkedet.
Bygging av studentboliger er viktig både for å bedre
tilgangen til unge på leiemarkedet generelt og som velferdstiltak
for studenter. Komiteen vil i denne sammenhengen
vektlegge studentsamskipnadenes erfaring i bygging og utleie av
studentboliger.
Samtidig vil komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, peke på at
det er en del regler som i dag begrenser samskipnadenes muligheter
til å bygge gode, rimelige studentboliger og mener at følgende
skal legges til grunn:
1. Fjerne dagens tak
på kr 160 000 pr. ordinær boenhet og la tilskuddet
utgjøre 60 pst. av forhåndsgodkjente byggekostnader.
Standardkrav skal være de samme som i dag. Dagens totalramme
på kr 300 - 350 000 pr. boenhet kan beholdes, men allerede
i dag har Gaustadbekkdalen i Oslo blitt godkjent med en større
ramme enn dette. Det er dyrere å bygge i pressområder,
også når tomteprisene holdes utenfor. Dette problemet
kan løses ved å innføre et tillegg i
pressområder til dagens kostnadsramme pr. boenhet. Flertallet er
klar over at en omlegging til 60/40 - pst. finansiering
med dagens rammer kan bety færre boenheter, men dagens
ordning fører til at enkelte studentsamskipnader ikke igangsetter
byggeprosjekter fordi de blir for dyre. Alternativet er å fire
på standarden, noe som igjen betyr økte vedlikeholdskostnader.
Det er bedre at det blir bygd færre boliger enn at gode
prosjekter som det er behov for ikke kan realiseres.
2. Flertallet mener studentboliger
og ungdomsboliger bør gis dispensasjon fra kostnadskrevende kommunale
bestemmelser om garasjer.
3. Flertallet mener departementet
også kan gi tilsagn til kjøp og rehabilitering
av eksisterende boligmasse til studentboligformål. Dette
vil være et viktig virkemiddel for å integrere
studentboliger i andre bomiljø.
4. For å sikre bedre finansiering
av studentboliger for funksjonshemmede studenter mener flertallet at
studentboliger til funksjonshemmede må sees i sammenheng
med Kommunal- og regionaldepartementets finansieringsordning for
kommunale omsorgsboliger.
For å bedre bosituasjonen for studenter
mener flertallet at det trengs en økt satsing
på studentboliger og vil be departementet komme tilbake
med en handlingsplan.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til eget forslag under generelle merknader.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 7 063 120 000 under dette kapitlet. (ekskl. post
90). I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 10 (1998-99) er tilsagnsfullmakten
om tillegg i lån for studenter som tar del i sommerundervisning
oppjustert p.g.a. teknisk feil.
Komiteen vil understreke
den avgjørende rollen Statens lånekasse for utdanning
har for å sikre alle lik rett til utdanning. I løpet
av 90-årene har studiefinansieringen blitt bedret, spesielt
gjennom at stipendandelen har blitt mer enn doblet, samtidig som
det har vært en markert økning av antallet studenter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, viser
til merknader under punktet statsbankene i finanskomiteens Budsjett-innst.
S. I (1998-99) og til at Stortinget vedtok forslaget om fastrente
som ble fremmet av et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet
og Høyre.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser
til ulike merknader fra disse partier i Budsjett-innst. S. I (1998-99)
når det gjelder spørsmålet om fast rente
på studielån.
Komiteen er kjent
med at det er nedsatt et offentlig utvalg som foretar en bred gjennomgang
av reglene i Statens lånekasse for utdanning. Dette utvalget (Aamodt-utvalget)
skal legge fram sin innstilling 1. november 1999. Komiteen merker
seg at dette er en måned etter at statsbudsjettet for år
2000 er lagt fram. Komiteen vil understreke at dette
ikke bør være noe hinder for å foreslå eventuelle
endringer av dagens studiefinansiering før utvalget er
ferdig med sitt arbeid. Komiteen viser i den forbindelse
til de merknader om studiefinansiering partiene legger inn i forbindelse med
behandlingen av Kompetansereformen.
Komiteen viser til at valutasvingninger
gjør at dagens måte å beregne hva utenlandsstudenter
får utbetalt, ikke er forutsigbart. Spesielt i fjor rammet dette
særlig studenter i Storbritannia, og Stortinget ga da en
valutakompensasjon for disse. Dette er ikke en holdbar løsning
på sikt. For 1998-99 blir kursen fastsatt medio april og
departementet varsler i proposisjonen at Lånekassen har
startet en utredning om hvilke forutsetninger som må oppfylles
for å kunne fastsette kursen i mai/juni for 1999-2000
uten at det skal føre til forsinkelser i utbetalingene
eller dårligere service. Også Aamo-utvalget har
dette til vurdering. Komiteen er kjent med at ANSA
har utviklet en egen modell for beregning og utbetaling av støtte
til studenter i utlandet.
Komiteen støtter prinsippet
i denne modellen om at staten ved Lånekassen blir belastet
eller får gevinsten for svingninger i valuta.
Komiteen ber departementet
komme tilbake til Stortinget med dette, slik at det senest til studieåret 2000-2001
blir et system for beregning og utbetaling av støtte som
er mer forutsigbart enn i dag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Stortingets gjentatte uttalelser om å fullstipendiere
den videregående skolen.
Komiteens flertall, medlemmene
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, viser til at Stortinget tidligere
har vedtatt å redusere kunstfagstipendet fra 66,6 pst.
til 35,5 pst. Inntektsstatistikken for de ulike kunstnergruppene viser
store inntektsforskjeller. Forventet årsinntekt er for
mange grupper slik at de må defineres som lavinntektsgrupper. Flertallet mener
kunstfagstipendet må målrettes inn mot disse gruppene. Flertallet kan ikke
se at det er sterke grunner til å ha en høyere stipendandel for
kunstutdanninger der en som ferdig utdannet kan forvente lønnsinntekter
på linje med det de andre langtidsutdanna vil oppnå.
Flertallet mener omfordelingen
i hovedsak skal gjennomføres innenfor de rammer som i dag
gis som kunstfagstipend. Flertallet ber departementet
foreta en kritisk gjennomgang av hvilke faggrupper som skal kvalifisere
til kunstfagstipend slik at ordningen med økt kunstfagstipend
blir mer målrettet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Venstre, henviser til budsjettforliket mellom disse partier
og til den vedtatte rammen for rammeområde 17. I samsvar
med dette vil dette flertallet redusere dette kapitlet
med 13,8 mill. kroner.
Flertallet viser til St.prp.
nr. 1 (1998-99) der Regjeringen foreslår for undervisningsåret
1999-2000 en omlegging av reisestøtten for studenter som
tar utdanning i land utenfor Norden. Under henvisning til budsjettforliket
mellom disse partier og den vedtatte rammen for rammeområde
17, mener flertallet støtten skal gis som
70 pst. stipend og 30 pst. lån.
For å møte behovet for leger
har Norge kjøpt opp studieplasser i utlandet. Dette vurderes
av departementet som en kunstig ordning så lenge det av
kapasitetsmessige grunner er vanskelig å øke utdanningskapasiteten ved
norske læresteder innenfor enkelte prioriterte utdanninger. Komiteen vil
imidlertid understreke det betenkelige ved den forskjellsbehandlingen
dette medfører mellom norske studenter på kjøpte
plasser og norske studenter som etter å ha reist ut på eget
initiativ, får store egenutgifter. Komiteen vil
i denne sammenhengen vise til at ANSA spesielt har tatt opp situasjonen
for medisinstudenter i Irland der i dag 18 studenter får
dekket skolepenger mens 52 studenter må dekke 141 000 NOK
selv per år. Komiteen understreker at målsettingen
er å avvikle ordningen med kjøp av studieplasser
i utlandet.
Komiteen understreker at de som
velger å studere medisin, eller andre fag i utlandet, utgjør
en viktig ressurs for det norske samfunn. Komiteen mener
det derfor er viktig å bedre vilkårene generelt
for utenlandsstudenter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti,
viser til Innst. S. nr. 173 (1996-97) der et flertall understreket
at bruk av gebyr- og tilleggsstipend kan være mer effektivt
enn oppkjøp av studieplasser og ber departementet vurdere
om det er bedre å omprioritere fra en ordning med oppkjøp
til økt gebyrstipend. I første omgang kan økt
gebyrstipend gå til studenter som tar utdanninger det er
stort behov for i Norge, som for medisinstudenter. Flertallet vil
understreke at de som er på allerede oppkjøpte
plasser, må få fullført sine studier
på samme betingelser.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går
inn for at ved læresteder der det i dag praktiseres oppkjøp
av studieplasser på medisin, tildeles alle andre medisinerstudenter
tilleggsstipend. Disse medlemmer foreslår å bevilge
1 mill. kroner til dette formål.