Det er en forutsetning at Forsvarets våpen
som oppbevares privat er forsvarlig sikret mot misbruk og tyveri.
For å sikre tjenestevåpen som oppbevares privat mot
tap og misbruk er det over en toårs periode delt ut kammerlåser
til om lag 5 000 personer. Dette har vist seg å fungere
godt. Det er bl.a. kommet til rette våpen hvor det kan
konstateres at låsen har stått imot forsøk på fjerning.
Prosjektet vil bli videreført.
I samarbeid med politiet er det igangsatt et
arbeid for å finne bedre systemer og utveksle informasjon
når personell som oppbevarer Forsvarets våpen
privat begår lovbrudd eller andre handlinger som kan ha betydning
for vurdering av om vedkommende er skikket til å ha Forsvarets
våpen i bevaring. Det er igangsatt et arbeid på dette
området med Oslo og Follo politidistrikt som vil bli videreført.
Lovgrunnlaget for muligheter til å kunne frita personell
fra taushetsplikt blir vurdert slik at Forsvaret så tidlig
som mulig kan informeres om personer som ikke er skikket til å oppbevare
våpen og ammunisjon.
Forhandlingene mellom Forsvarsdepartementet
og Samferdselsdepartementet om en ny rammeavtale for fordeling av
tjenester og utgifter på statens flyplasser er nå sluttført
og enighet er oppnådd mellom partene. Avtaleverket er bygd
opp med en sentral rammeavtale mellom Forsvarsdepartementet og Samferdselsdepartementet.
Når øvrige samarbeidsavtaler og lokale avtaler
er utarbeidet, skal det gjennomføres en forstudie av den
samlede fordeling av forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdskostnadene.
Likeledes skal det etter at avtaleverket er praktisert i tre år,
foretas en evaluering og konsekvensanalyse.
Forsvaret har gitt arbeidet med år
2000-problematikken høy prioritet. Arbeidet har i hovedsak
vært gjennomført i henhold til Regjeringens handlingsplan
for år 2000-problematikken. Selv om arbeidet pågår
uavbrutt, kan man aldri være sikker på at eventuelle
driftsproblemer ikke vil inntreffe ved overgangen til år 2000.
Dette gjelder også selv om Forsvarets egne systemer takler
overgangen. Det vil bli innført en utvidet beredskap for
eventuelle problemer rundt nyttårshelgen.
Lærdommene fra operasjon "Allied Force"
blir nå systematisk gjennomgått i NATO, og det
kan allerede nå trekkes en del foreløpige konklusjoner.
En grunnleggende lærdom fra Kosovo-operasjonen er at den demonstrerte
den vitale betydning av alliert samhold og vilje til å sette
makt bak sine ord. Samtidig er terskelen for at alliansen griper
inn i konflikter utenfor eget kjerneområde på ingen
måte senket. Kosovo-operasjonen illustrerte samtidig behovet
for å inkludere Russland, og også de øvrige
partnerland i størst mulig grad.
En annen grunnleggende lærdom er betydningen
av at NATO i tillegg til å framstå som et militært
maskineri, også fungerer effektivt som politisk og diplomatisk
aktør. Selv om hver operasjon er individuell, avdekket
Kosovo-krisen et generelt behov for å koordinere kriseshåndteringsmekanismene
noe bedre, både mellom militære og sivile myndigheter
i NATO, mellom NATO og hovedstedene, og mellom NATO og andre internasjonale
organisasjoner.
Aksjonen bekreftet det økende teknologiske
gapet som eksisterer mellom USA og de europeiske allierte i gjennomføringen
av militære fellesoperasjoner og understreker derfor at
de europeiske NATO-landene aktivt må følge opp
de nye initiativer for å kunne møte de framtidige
krav til militær interoperabilitet og samarbeid mellom
USA og Europa.
I arbeidet med å revidere kommandostrukturen
i NATO er det i Europakommandoen planlagt med 9 statiske CAOC, inkludert
en i Norge (ved Reitan, Bodø). Det vil bli foretatt visse
endringer i organiseringen av disse luftoperasjonssentrene, bl.a.
gjennom å sikre tilstrekkelig flernasjonalitet. NATO har
besluttet at kjernestabene ved luftoperasjonssentrene i framtiden
maksimalt vil ha 50 pst. personell fra egen nasjon. Når
det gjelder bemanning for Interun CAOC på Reitan er utgangspunktet
at kjernestaben skal være på minimum 66 personer.
Prinsippet om maksimum 50 pst. fra egen nasjon tilsier dermed at
det vil bli et 30-talls allierte offiserer ved ICAOC på Reitan.
Den nødvendige ombygging og oppdatering
av hovedkvarteret ved Reitan har en kostnadsramme på 70
mill. kroner. Dette er pre-finansiert av Forsvarsdepartementet,
under forutsetning av at NATO skal dekke de kostnadene som er direkte
relatert til ICAOC-utbyggingen. Fordeling av driftsutgifter er ennå ikke
avklart.
ICAOC, som vil ha norsk sjef, vil være
samlokalisert med det norske hovedkvarteret og den norske bemanningen
der vil kunne utføre oppgaver både nasjonalt og for
NATO.
Komiteen er tilfreds med utviklingen
av ICAOC Reitan slik den beskrives i proposisjonen.
Komiteen har merket seg at kostnadsrammen
for oppdateringen og ombyggingen på Reitan er prefinansiert
med 70 mill. kroner. Komiteen legger derfor til grunn
at NATOs innbetaling for sin del tilbakeføres til forsvarsbudsjettet
når betaling finner sted.