5.1 Oppbevaring og sikring av Forsvarets våpen i private hjem

Det er en forutsetning at Forsvarets våpen som oppbevares privat er forsvarlig sikret mot misbruk og tyveri. For å sikre tjenestevåpen som oppbevares privat mot tap og misbruk er det over en toårs periode delt ut kammerlåser til om lag 5 000 personer. Dette har vist seg å fungere godt. Det er bl.a. kommet til rette våpen hvor det kan konstateres at låsen har stått imot forsøk på fjerning. Prosjektet vil bli videreført.

I samarbeid med politiet er det igangsatt et arbeid for å finne bedre systemer og utveksle informasjon når personell som oppbevarer Forsvarets våpen privat begår lovbrudd eller andre handlinger som kan ha betydning for vurdering av om vedkommende er skikket til å ha Forsvarets våpen i bevaring. Det er igangsatt et arbeid på dette området med Oslo og Follo politidistrikt som vil bli videreført. Lovgrunnlaget for muligheter til å kunne frita personell fra taushetsplikt blir vurdert slik at Forsvaret så tidlig som mulig kan informeres om personer som ikke er skikket til å oppbevare våpen og ammunisjon.

5.2 Rammeavtale med Luftfartsverket

Forhandlingene mellom Forsvarsdepartementet og Samferdselsdepartementet om en ny rammeavtale for fordeling av tjenester og utgifter på statens flyplasser er nå sluttført og enighet er oppnådd mellom partene. Avtaleverket er bygd opp med en sentral rammeavtale mellom Forsvarsdepartementet og Samferdselsdepartementet. Når øvrige samarbeidsavtaler og lokale avtaler er utarbeidet, skal det gjennomføres en forstudie av den samlede fordeling av forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdskostnadene. Likeledes skal det etter at avtaleverket er praktisert i tre år, foretas en evaluering og konsekvensanalyse.

5.3 År 2000-problematikken i Forsvaret

Forsvaret har gitt arbeidet med år 2000-problematikken høy prioritet. Arbeidet har i hovedsak vært gjennomført i henhold til Regjeringens handlingsplan for år 2000-problematikken. Selv om arbeidet pågår uavbrutt, kan man aldri være sikker på at eventuelle driftsproblemer ikke vil inntreffe ved overgangen til år 2000. Dette gjelder også selv om Forsvarets egne systemer takler overgangen. Det vil bli innført en utvidet beredskap for eventuelle problemer rundt nyttårshelgen.

5.4 Erfaringer fra Kosovo

Lærdommene fra operasjon "Allied Force" blir nå systematisk gjennomgått i NATO, og det kan allerede nå trekkes en del foreløpige konklusjoner. En grunnleggende lærdom fra Kosovo-operasjonen er at den demonstrerte den vitale betydning av alliert samhold og vilje til å sette makt bak sine ord. Samtidig er terskelen for at alliansen griper inn i konflikter utenfor eget kjerneområde på ingen måte senket. Kosovo-operasjonen illustrerte samtidig behovet for å inkludere Russland, og også de øvrige partnerland i størst mulig grad.

En annen grunnleggende lærdom er betydningen av at NATO i tillegg til å framstå som et militært maskineri, også fungerer effektivt som politisk og diplomatisk aktør. Selv om hver operasjon er individuell, avdekket Kosovo-krisen et generelt behov for å koordinere kriseshåndteringsmekanismene noe bedre, både mellom militære og sivile myndigheter i NATO, mellom NATO og hovedstedene, og mellom NATO og andre internasjonale organisasjoner.

Aksjonen bekreftet det økende teknologiske gapet som eksisterer mellom USA og de europeiske allierte i gjennomføringen av militære fellesoperasjoner og understreker derfor at de europeiske NATO-landene aktivt må følge opp de nye initiativer for å kunne møte de framtidige krav til militær interoperabilitet og samarbeid mellom USA og Europa.

5.5 Alliert luftoperasjonssenter til Reitan (Combined Air Operations Centre – CAOC)

I arbeidet med å revidere kommandostrukturen i NATO er det i Europakommandoen planlagt med 9 statiske CAOC, inkludert en i Norge (ved Reitan, Bodø). Det vil bli foretatt visse endringer i organiseringen av disse luftoperasjonssentrene, bl.a. gjennom å sikre tilstrekkelig flernasjonalitet. NATO har besluttet at kjernestabene ved luftoperasjonssentrene i framtiden maksimalt vil ha 50 pst. personell fra egen nasjon. Når det gjelder bemanning for Interun CAOC på Reitan er utgangspunktet at kjernestaben skal være på minimum 66 personer. Prinsippet om maksimum 50 pst. fra egen nasjon tilsier dermed at det vil bli et 30-talls allierte offiserer ved ICAOC på Reitan.

Den nødvendige ombygging og oppdatering av hovedkvarteret ved Reitan har en kostnadsramme på 70 mill. kroner. Dette er pre-finansiert av Forsvarsdepartementet, under forutsetning av at NATO skal dekke de kostnadene som er direkte relatert til ICAOC-utbyggingen. Fordeling av driftsutgifter er ennå ikke avklart.

ICAOC, som vil ha norsk sjef, vil være samlokalisert med det norske hovedkvarteret og den norske bemanningen der vil kunne utføre oppgaver både nasjonalt og for NATO.

5.6 Komiteens merknader

Komiteen er tilfreds med utviklingen av ICAOC Reitan slik den beskrives i proposisjonen.

Komiteen har merket seg at kostnadsrammen for oppdateringen og ombyggingen på Reitan er prefinansiert med 70 mill. kroner. Komiteen legger derfor til grunn at NATOs innbetaling for sin del tilbakeføres til forsvarsbudsjettet når betaling finner sted.