Norge har i henhold til WTO-avtalen av 1994
forpliktet seg til videre nedtrapping av tollsatser på enkelte
industrivarer fra 1. januar 2002. Den bundne tollnedtrappingen anslås å gi
et provenytap på 28 mill. kroner i 2002.
Tollsatsene i henhold til nedtrappingsplanen
framgår av vedleggene 2B, 2C og 2D til St.prp. nr. 3 (1994-1995).
Det vises til forslag til vedtak I bokstav D.
Komiteen sluttar seg
til forslag til vedtak I bokstav D i vedtak om tollavgifter for
budsjetterminen 2002.
Regjeringen varslet i Langtidsprogrammet 2002-2005
at den gradvis vil avvikle tollsatsene på industrivarer.
For 2002 foreslår Regjeringen å redusere
industritollen med 90 mill. kroner påløpt. For å oppnå størst mulig
forenklingseffekt innenfor en slik provenyramme, foreslås
i første rekke å fjerne tollsatser på varegrupper
som genererer moderate tollinntekter. Det er også lagt
vekt på å fjerne tollsatser på varer
som benyttes som innsatsvarer i næringslivet. Forslaget omfatter
et meget bredt spekter av varegrupper. Samlet innebærer
dette at om lag 500 tollsatser blir fjernet.
Forslaget anslås å medføre
reduksjoner i industritollen tilsvarende om lag 80 mill. kroner
på 2002-budsjettet.
På tross av at tekstilvarene generelt
er holdt utenfor vareomfanget i dette forslaget, foreslås
det at også tollsatsene på telt fjernes.
Det vises til forslag til vedtak I bokstav E,
samt til vedlegg 3.4 til St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts-
og tollvedtak, som gir en detaljert oversikt over hvilke varegrupper
som blir berørt.
Komiteen sluttar seg
til forslag til vedtak I bokstav E i vedtak om tollavgifter for
budsjetterminen 2002.
Etter WTOs ministerkonferanse i Seattle i 1999
har WTO arbeidet med tiltak for å skape tillit hos utviklingslandene,
samt sikre økt åpenhet og innsyn.
Det ble 1. januar 2000 innledet forhandlinger
innen rammen av den innebygde dagsorden. I landbruksforhandlingene
har Norge lagt fram forhandlingsforslag som legger vekt på betydningen
av landbrukets rolle utover å produsere mat og utviklingslandenes
behov for økt markedsadgang. I tjenesteforhandlingene har Norge
lagt fram forhandlingsforslag med ønske om bedre markedsadgang
på seks tjenesteområder: Skipsfart, energitjenester,
teletjenester, finansielle tjenester, luftfart og forretnings-/yrkestjenester.
Forslaget vektlegger respekt for nasjonale politiske målsettinger
og miljøhensyn. Forhandlingene har i løpet av
første halvår 2001 beveget seg over fra en innledende
presentasjonsfase til en fase med substansdiskusjon av de enkelte
lands forslag.
Parallelt pågår det utvidelsesforhandlinger
med om lag 30 søkerland. Fra norsk side har særlig
forhandlingene om Russlands og Kinas tiltredelse vært prioritert. Forhandlingene
med Kina er nå avsluttet. Norge vil videre ta del i forhandlingene
med blant annet Ukraina, Saudi-Arabia, Vietnam, Hviterussland, Makedonia, Nepal
og Jugoslavia. Et siktemål vil være å bedre
norsk markedsadgang i disse landene. Forhandlingene vil imidlertid
ikke påvirke det norske tollregimet.
I forberedelsene til WTOs fjerde ministerkonferanse i
Qatar i november 2001 arbeides det for å få til
enighet om å lansere en ny bred forhandlingsrunde. Det
er generell oppslutning om forhandlinger om markedsadgang, mens
spesielt utviklingslandene er skeptiske til å innlemme
nye områder som investeringer, konkurranse og miljø.
Regjeringen følger opp Norges engasjement i WTO og støtter
arbeidet for å lansere en ny bred forhandlingsrunde som,
i tillegg til den innebygde dagsorden, omfatter spørsmål
knyttet til bl.a. markedsadgang for industrivarer og fisk, endringer
i eksisterende WTO-regelverk (for eksempel anti dumping-regelverket),
miljø, konkurranse og investeringer. Fra norsk side legger
man vekt på at en ny runde må ha et klart fokus
på utviklingslandenes behov.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kystpartiet, mener det er viktig at Regjeringen følger
opp Norges engasjement i WTO i samsvar med de retningslinjene som
er trukket opp i proposisjonen.
Flertallet vil peke på at
det fra norsk side er viktig, i tillegg til å fremme norske
interesser, å ha et klart fokus på utviklingslandenes
behov i de kommende WTO forhandlingene.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil peike på at det frå norsk
side er viktig å fremje omsynet til dei fattige landa i
dei kommande WTO-rundane, ved sida av å fremje norske interesser.
Desse medlemene ser det som positivt
at sentrale personar både innan WTO og andre internasjonale
organisasjonar har sagt at ein no må ta større omsyn
til dei kritiske røystene mot dei negative sidene ved økonomisk
globalisering. Særleg er det viktig med større
openheit kring prosessane i Verdas Handelsorganisasjon.
Vidare vil desse medlemene understreke
at spørsmåla knytta til miljø, standarder
i arbeidslivet og menneskerettar må verte tatt omsyn til
i forhandlingsrundane, og då på ein måte
som ikkje fører til auka proteksjonisme mot fattige land.
Slike tilhøve må i større grad verte
tatt inn som ein viktig premiss for avtalar om ein friare verdshandel.
Handelsavtalar må legge til grunn at statar og verksemder
må kunne stille krav om akseptable tilhøve på desse
områda. Dei må òg underordnast internasjonale
konvensjonar under FN om dei same tema. Desse medlemene vil
særleg peike på at TRIPS-avtalen må leggjast
under FN sin konvensjon om biologisk mangfald.
Desse medlemene vil òg
peike på den omfattande internasjonale skepsisen mot å ta
inn nye område i WTO-forhandlingane utan først å ha
evaluert konsekvensane av eksisterande avtaler. Desse medlemene vil
med bakgrunn i dette be Regjeringa arbeide for at investeringar
ikkje vert inkludert i den kommande forhandlingsrunden. Desse
medlemene vil òg be Regjeringa vurdere om ein bør
greie nærare ut om offentleg innkjøp og tenester
bør vere ein del av mandatet for ein ny forhandlingsrunde. Desse
medlemene vil peike på at desse krava er reist
av fleire u-land, den internasjonale fagrørsla og miljørørsla
i samband med ministerkonferansen i WTO i Doha i november 2001.
Desse medlemene vil òg
peike på den omfattande internasjonale skepsisen mot å ta
inn nye område i WTO-forhandlingane utan først å ha
evaluert konsekvensane av eksisterande avtaler. Desse medlemene vil
med bakgrunn i dette be Regjeringa arbeide for ei slik evaluering,
og at WTO ikkje blir tilført meir makt og nye ansvarsområde
før evalueringa er gjennomført.
En avtale mellom EFTA-statene og Mexico ble
forhandlet fram høsten 2000 og trådte i kraft
1. juli 2001. Departementet foreslår at teksten i tolltariffens
innledende bestemmelser § 2 nr. 3 justeres i tråd
med dette, jf. forslag til vedtak I bokstav A.
Regjeringen ga sin tilslutning til frihandelsavtalene mellom
EFTA-landene og henholdsvis Kroatia og Jordan 21. juni 2001. Frihandelsavtalene
vil etter all sannsynlighet iverksettes 1. januar 2002. Når
ratifikasjonen av ovennevnte avtaler er i orden har EFTA-landene inngått
frihandelsavtaler med 18 land utenfor EU.
Forhandlinger om frihandelsavtaler pågår
mellom EFTA-landene og Canada, Chile, Makedonia, Singapore, Kypros,
Tunisia og Egypt. Forhandlingene med Canada er i all hovedsak ferdige.
Det gjenstår imidlertid enkelte områder som må løses
før avtalen med Canada kan undertegnes. Dette forventes å skje
i løpet av høsten 2001. Avtalen kan i så fall
tre i kraft i løpet av 2002. Det forventes likeledes at
avtalene med Chile og Singapore vil bli ferdigforhandlet og satt
i verk i løpet av 2002. Det er ventet at de øvrige
forhandlingene vil ta noe lenger tid.
I tillegg til eksisterende forhandlinger forventes
at forhandlinger vil bli igangsatt med Jugoslavia og muligens Sør-Afrika
i løpet av 2002.
Det vises til forslag til vedtak II bokstav
A.
Komiteen viser til
brev frå Finansdepartementet ved finansministeren 18. oktober
2001, som er vedlagt innstillinga. I punkt 8 og 9 i brevet vert
ein gjort merksam på skrivefeil i forslaget til vedtak
i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte, avgifts- og tollvedtak.
Komiteen sluttar seg til forslag
til vedtak II bokstav A om tollavgifter for budsjetterminen 2002
om fullmakt til å iverksetje dei tollmessige sidene av
eventuelle frihandelsavtalar mellom EFTA-landa og høvesvis
Jordan, Kroatia, Canada, Chile, Singapore, Kypros, Tunisia, Makedonia
og Egypt.
Protokoll 3 til EØS-avtalen omfatter
handel med bearbeidede landbruksvarer. Varene i protokollen er underlagt
EØS-avtalens generelle bestemmelser om fri bevegelse av
varer, men avtalepartene kan anvende toll for å utjevne
prisforskjeller på basis landbruksvarer som inngår
i ferdigvaren.
Under EØS-forhandlingene ble protokoll
3 ikke sluttført, og kun deler av protokollen er iverksatt.
Forhandlingene ble tatt opp igjen i januar 1999. EFTA/EØS-landene
har nå kommet til enighet med EU-kommisjonen om en avtale.
Avtalepartene forplikter seg, med unntak for
visse produkter, til å avvikle eventuell industribeskyttelse
i tollsatsene innen 1. juli 2004. Forhandlingsløsningen er
for tiden til intern behandling på EU-siden. Det tas sikte
på at avtalen skal tre i kraft 1. januar 2002.
Departementet ber om fullmakt til å iverksette
de tollmessige sidene av Protokoll 3 til EØS-avtalen. Det vises
til forslag til vedtak II bokstav B.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet, sluttar seg til forslag til vedtak
II bokstav B i vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2002.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet vil vise til den store uenighet
som har vært mellom Norge og EU under forhandlingene om
Protokoll 3 til EØS-avtalen. Avtalen er ikke behandlet
i Stortinget.
Disse medlemmer mener
iverksetting av de tollmessige sidene av Protokoll 3 til EØS-avtalen
må vente til saken er grundigere belyst og åpent
debattert i Stortinget. Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"1. Stortinget ber Regjeringen om å legge
fram Protokoll 3 til EØS-avtalen til behandling i Stortinget.
2. Behandling av forslag til vedtak II bokstav
B i vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2002 utsettes til
etter at Protokoll 3 til EØS-avtalen har vært
gjenstand for behandling i Stortinget."
Toll- og avgiftsdirektoratet har på vegne
av Regjeringen forhandlet fram en rekke avtaler med andre land om
gjensidig administrativ bistand i tollsaker. For tiden pågår
forhandlinger med Israel, Sør-Afrika og Ukraina. Behovet
for tollsamarbeidsavtaler med andre land, bl.a. Romania og Frankrike,
er under vurdering hos partene.
I tillegg til de bilaterale avtalene omhandler
også protokoll 11 i EØS-avtalen og Annex I til
EFTA-konvensjonen tilsvarende rammer for tollsamarbeid. Frihandelsavtalen
mellom EFTA-landene og hhv. Kroatia og Tyrkia inneholder også et
omforent integrert vedlegg om tilsvarende tollsamarbeid.
Komiteen tek dette
til vitande.
GSP-ordningen gir tollpreferanser for import
fra utviklingsland, dvs. at utviklingslandenes produkter nyter godt
av lavere tollsatser ved eksport til industriland. Ordningen er
et ensidig tiltak fra industrilandenes side for å bedre
utviklingslandenes markedsadgang, og utformingen av GSP-preferansene
varierer i de ulike industrilandenes systemer. Tollpreferansene
under GSP-ordningen er ikke bundet i WTO, og kan trekkes tilbake
eller endres. Gjennom den norske GSP-ordningen er det, med visse
unntak, etablert tollfrihet for industrivarer og tollfrihet eller
tollnedsettelser for de fleste landbruksvarer. Fra 1. juli 2002
vil de minst utviklede landene (MUL) ha toll- og kvotefri markedsadgang
for alle produkter innenfor rammen av GSP-ordningen.
Komiteen tek dette
til vitande.
Regjeringen har besluttet å innføre
toll- og kvotefri markedsadgang for import fra land som står
på FNs offisielle MUL-liste. Ordningen vil, med unntak
for korn, mel og kraftfôr, gjelde fra 1. januar 2002. For korn,
mel og kraftfôr trer ordningen i kraft fra 1. juli 2002.
Saken er nærmere omtalt i St. meld.
nr. 2 (2000-2001) Revidert nasjonalbudsjett 2001.
Komiteen tek dette
til vitande.
I punkt. 4.7.3 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts-
og tollvedtak omtales import fra GSP-land og importandelen fra MUL.
Komiteen tek dette
til vitande. Komiteen ser det som viktig at import
frå dei minst utvikla landa i verda ikkje vert utsett for
unødvendige handelshindringar.
De fleste administrative tollnedsettelsene gis
av Statens landbruksforvaltning med hjemmel i tolltariffens innledende
bestemmelser § 5, jf. kgl.res. 30. juni 1995 nr. 600, samt
etter forskrifter vedtatt med hjemmel i denne. I tabell 4.4 i St.prp.
nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak er det gitt en
oversikt over antall individuelle og generelle tollnedsettelser
fordelt på produktgrupper; nærmere omtale er gitt
i punkt 4.8.1 i proposisjonen.
Komiteen tek dette
til vitande.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Kystpartiet vil peke på den sterke økningen
av utgiften til matvarekontroll og dyrehelse etter omleggingen som
følge av Veterinæravtalen. Ifølge svar
på spørsmål 117 fra Senterpartiet til
Finansdepartementet er kostnadene økt med drøyt
220 mill. kroner fra 1998. Disse medlemmer viser
til at regjeringen Stoltenberg foreslo å innføre
nye avgifter på dyrefor, råvarer og salgsprodukter
med over 100 mill. kroner. Disse medlemmer mener
det økte kontrollbehovet er en direkte følge av
EØS-avtalen, og at de økte kostnadene derfor må betales
av de som benytter seg av mulighetene for å importere produkter av
animalsk opprinnelse.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2002, med følgende
endringer:
Avsnitt I bokstav F skal lyde:
De anvendte tollsatsene på matvarer
av animalsk opprinnelse settes slik at tollinntektene øker
med 150 mill. kroner."
De ulike tollkvotene er bundet i avtaler som
WTO-avtalen, EØS-avtalen og i ulike frihandelsavtaler.
For de fleste tollkvotene fordeles disse til importører
for ett år av gangen og normalt høsten i forveien.
Fordelingen er omtalt nærmere i punkt 4.8.2 i St.prp. nr.
1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
Komiteen tek dette
til vitande.
I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr.
19 (1999-2000) sluttet Stortinget seg til at den statlige kjøpeplikten
på korn skulle avvikles og erstattes med en ny markedsordning
basert på målpriser i jordbruksavtalen.
Den nye markedsordningen for korn ble gjort
gjeldende fra 1. juli 2001 og innebar at en la importvernet for
matkorn og råvarer til karbohydratkraftfôr om
til et system med auksjon av tollkvoter til nedsatt tollsats.
Den nye ordningen er omtalt nærmere
i St.prp. nr. 92 (2000-2001).
Komiteen tek dette
til vitande.
Importører av levende planter i samplantinger
og avskårne blomster i blandede buketter har i forståelse med
landbruksmyndighetene gjennom en årrekke utviklet en praksis
for å tariffere de nevnte varer separat i sine respektive
varenummer for den enkelte sort. Denne praksis er imidlertid ikke
i tråd med tolltariffens regelverk. Departementet vil foreslå at
de relevante tekster i tolltariffen endres slik at den etablerte
praksis kan fortsette innenfor regelverket. Det vises til forslag til
vedtak I bokstav B, samt til vedlegg 3.1 til St.prp. nr. 1 (2001-2002)
Skatte-, avgifts- og tollvedtak, der det gis en oversikt over forslaget.
For å forenkle ekspedisjonsrutiner
og praktiseringen av tollkvotene for kalkunrulade, foreslår
departementet en egen oppdeling for nevnte produkt opprettet under
tolltariffens posisjon 16.02. Det vises til forslag til vedtak I
bokstav B, samt til vedlegg 3.2 til St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-,
avgifts- og tollvedtak, der det gis en oversikt over forslaget.
Ordlyden i tekstene til dagens oppdeling for
tariffering av ustekt pizza og andre ustekte produkter til fremstilling
av bakverk medfører usikkerhet om korrekt tariffering av
varene. På denne bakgrunn foreslår departementet
en endring av strukturen for deler av tolltariffens posisjon 19.01.
Dette vil ikke medføre noen endring i tollbelastningen
for berørte produkter.
I dag fører norske tollmyndigheter
ustekt pizza under tolltariffens varenummer 19.01.9090. For produkter som
hører under dette varenummeret blir tollen beregnet etter
en matrise basert på produktets innhold av jordbruksråvarer.
Denne ordning vil videreføres under foreslått
varenummer 19.01.2097. Det vises til forslag til vedtak I bokstav
B, samt til vedlegg 3.3 til St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts-
og tollvedtak, der det gis en oversikt over forslaget.
Komiteen sluttar seg
til forslag til vedtak I bokstav B i vedtak om tollavgifter for
budsjetterminen 2002.
I tolltariffens innledende bestemmelser (tib.) § 14
nr. 10 er det tatt inn et vilkår om utenlandsk eierskap
for å kunne oppnå midlertidig toll- og avgiftsfritak
ved reparasjon/bearbeiding av varer. Departementet foreslår å unnta
midlertidige innførsler knyttet til oljeindustrien på norsk
sokkel fra kravet om utenlandsk eierskap.
Slik ordningen fungerer i dag, innebærer
den både praktiske og økonomiske ulemper for de
norske virksomhetene. Dagens ordning kan føre til at selskapene av
prishensyn heller velger utenlandske verksteder til å utføre
reparasjonsoppdragene. Det foreslås at denne konkurransevridningen
i disfavør av norske selskap fjernes ved å endre § 14
nr. 10. Forslaget er i overensstemmelse med våre internasjonale
forpliktelser etter Kyoto-konvensjonen. Departementet foreslår
at bestemmelsen inntas som nytt fjerde ledd i tib. § 14
nr. 10. Det vises til forslag til vedtak I bokstav A.
I forbindelse med opphevingen av avgiftsfritaksordningen
for Slottet er det også foreslått å oppheve
tib. § 11 nr. 8, jf. forslag til vedtak I bokstav A. Det
vises til nærmere omtale i avsnitt 3.1.3 i St.prp. nr.
1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
Regelverket for tollbehandling av landbruksvarer under
tib. § 17 nr. 2 bokstav b (utenlands bearbeiding) er under
vurdering. Dette regelverket kan, slik det er utformet i dag, gi
skjevheter i tollbehandlingen av landbruksvarer. Departementet vil
komme tilbake til dette.
Komiteen sluttar seg
til forslag til vedtak I bokstav A i vedtak om tollavgifter for
budsjetterminen 2002.
Konvensjonen om Det harmoniserte system (HS)
for beskrivelse og koding av varer inneholder en tollnomenklatur,
heretter kalt HS-nomenklaturen. Konvensjonen er tiltrådt
av Norge, jf. St.prp. nr. 66 (1986-1987). Norsk tolltariff basert
på HS-nomenklaturen ble tatt i bruk 1. januar 1988, jf.
St.prp. nr. 100 (1986-1987). Konvensjonen er tidligere endret i
1992, jf. St.prp. nr. 1 (1991-1992), og i 1996, jf. St.prp. nr.
1 (1995-1996).
Konvensjonen om HS-nomenklaturen er pr. 3. mai 2001
tiltrådt av 103 parter, herunder EU. Omlag 98 pst. av verdenshandelen
tollbehandles i overensstemmelse med HS-nomenklaturen.
Som følge av den teknologiske utvikling,
og utviklingen i internasjonal handel generelt, er det bestemt at HS-nomenklaturen
omtrent hvert 5. år skal oppdateres. Ved årets
revisjon har man lagt vekt på miljøhensyn og hensynet
til sosiale forhold. Verdens tollorganisasjon (World Customs Organization)
har vedtatt 373 endringer av nomenklaturen fordelt på 59
endringer for landbruksvarer, 121 for kjemiske produkter, 26 for
papir, 29 for tekstiler, 18 for uedle metaller og varer derav, 37 for
maskiner og 83 for andre varegrupper.
Gjennomføringen av HS-endringene medfører
justeringer i den norske tolltariffen som dels er av redaksjonell
karakter og dels er en følge av at en rekke varer blir overført
til andre posisjoner i tolltariffen. Endringene er av teknisk karakter
og får ingen betydning for tollinntektene. Til tross for
endringenes tekniske karakter medfører disse omfattende
justeringer i tariffen. Departementet har vurdert muligheten av å be
Stortinget om fullmakt til å gjennomføre dem.
Tidligere praksis ved gjennomføring av endringer som følge
av revisjon av HS nomenklaturen taler imidlertid for at endringene
legges frem for Stortinget. Av hensyn til omfanget av St.prp. nr.
1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, blir endringene lagt
frem i utrykt vedlegg.
Departementet foreslår at tolltariffens
bestemmelser fra 1. januar 2002 blir endret i samsvar med det utrykte vedlegget.
Det vises til forslag til vedtak I bokstav C.
Komiteen sluttar seg
til forslag til vedtak I bokstav C i vedtak om tollavgifter for
budsjetterminen 2002.
I Stortingets plenarvedtak om tollavgifter for
budsjetterminen 2001 er Finansdepartementet gitt fullmakt til å innarbeide
nye tekniske endringer i tolltariffen. Også for budsjetterminen
2002 kan det være behov for endringer blant annet som følge
av at det oppdages feil som må rettes opp, eller at ord
og uttrykk bør endres for å gjøre tolltariffen
mer korrekt og entydig i forhold til den engelske originalteksten.
Felles for de aller fleste tekniske endringene er at de ikke, eller
i helt ubetydelig grad, vil innvirke på varenes tollbelastning.
For å imøtekomme det praktiske behovet for justeringer
og for å forenkle saksbehandlingen, ber departementet også i år om
fullmakt til å iverksette slike tekniske endringer. Det
vises til forslag til vedtak III.
Komiteen sluttar seg
til forslag til vedtak III i vedtak om tollavgifter for budsjetterminen
2002.
Regjeringen vil forenkle tollregelverket. En
opprettholder derfor regjeringen Stoltenbergs forslag om å fjerne
en lang rekke tollavgifter på industrivarer fra 2002. Regjeringen
vil i senere budsjetter komme tilbake med forslag om ytterligere
tollettelser og forslag til forenklinger.
Det fremgår av St.prp. nr. 1 (2001-2002)
Skatte-, avgifts- og tollvedtak at departementet har besluttet å nedsette
en prosjektgruppe som skal utarbeide forslag til en revidert struktur
i tollregelverket. Siktemålet er bl.a. å få utarbeidet
et høringsutkast til en ny tollgrunnlagslov. Prosjektet
vil løpe fra 1. desember 2001 til 30. juni 2003.
Komiteen viser til
at tollregelverksprosjektet er omtala òg i vedlegg 2 til
St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
Komiteen tek dette til vitande.