I tabellane under dei einskilde budsjettkapitla
i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Samferdselsdepartementet er budsjettendringar
i hovudsak sett i høve til saldert budsjett 2001. I tabellar
side 53 og 54 i proposisjonen er det gitt ei totaloversikt over
budsjettendringar i høve til saldert budsjett; jf. St.prp.
nr. 80/Innst. S. nr. 274 (2000-2001) og St.prp. nr. 84/Innst.
S. nr. 84 (2000-2001).
For kapittel og postar som ikkje er nemnde nedanfor,
har komiteen ingen merknader og sluttar seg til budsjettforslaget.
(i 1 000 kroner)
Kap. | Saldert budsjett
2001 | St.prp. nr.
1
(2001-2002) | St.prp. nr.
1.
Tillegg nr. 4
(2001-2002) | Pst. endring
2001/2002 (St.prp nr.1. Tillegg nr. 4/
saldert budsjett 2001) |
1300 | 113 200 | 115 200 | 115 100 | 1,7 |
4300 | 1 800 | 1 800 | 1 800 | 0 |
Innen kategorien administrasjon m.m. er departementets
driftsbudsjett foreslått videreført på om
lag samme nivå som saldert budsjett 2001.
For 2002 som i tidligere år, er det
satt av egne midler til Trygg Trafikk samt til Syklistenes Landsforening, jf.
post 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål som foreslås
bevilget med 14,1 mill. kroner for 2002. Saldert budsjett for 2001
var 13,7 mill. kroner.
I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) foreslås
rammeoverført 0,1 mill. kroner fra Samferdselsdepartementets
(SDs) driftsbudsjett til Nærings- og handelsdepartementets
(NHDs) driftsbudsjett. Over post 1 foreslås bevilget 88,1
mill. kroner, mot tidligere foreslått 88,2 mill. kroner.
Dette har sammenheng med at med virkning fra 1. januar 2002 skal
NHD overta ansvaret for å ivareta statens eieransvar i
SAS AB fra SD.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag om å overføre
ansvaret for å ivareta statens eieransvar i SAS AB fra
Samferdselsdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg videre til forslaget om at kap. 1300 post 1 reduseres
med 0,1 mill. kroner som følge av dette.
Flertallet har merket seg Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) om å øke
bevilgningen til oppgradering av T-banen i Oslo med 45 mill. kroner,
om å sette av 5 mill. kroner til forsert planlegging av
bybane i Bergen og 15 mill. kroner ekstra til å styrke
den landsomfattende ordningen med skole- og studentrabatt på kollektivreiser,
og viser til merknader om dette til tilknytning til bevilgningsforslagene
under kap. 1320 og kap. 1351.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative budsjettforslag, slik det foreligger i finansinnstillingen. Disse
medlemmer vil understreke at Arbeiderpartiet her har foreslått vel
75 mill. kroner mer til rammeområde 18 enn regjeringspartiene. Disse
medlemmer konstaterer at dette forslaget ikke har fått
flertall, og viser til Regjeringens arbeid med å effektivisere
offentlig sektor. På denne bakgrunn foreslår disse
medlemmer at kap. 1300 post 1 reduseres med 5 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til sitt
alternative budsjettopplegg slik det framgår i Budsjett-innst.
S. I. (2001-2002), hvor Arbeiderpartiet foreslår 5 mill.
kroner til kollektivtiltak i Stavanger og ytterligere 5 mill. kroner
til kollektivtiltak i Trondheim. Disse medlemmer foreslår
derfor 10 mill. kroner til dette formålet. Disse
medlemmer legger til grunn at disse midlene kan disponeres
til drift, vedlikehold eller investeringer etter innstilling fra
de berørte kommuner og fylkeskommuner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til fellesmerknad fra Sosialistisk
Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet i Budsjett-innst. S.
nr. 1 (2001-2002) side 89, kap. 7.1 Avkastningskrav og utbyttepolitikk
mv. (Rammeområde 24).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter
seg til at ansvaret for å ivareta eierskapet i SAS AB flyttes
fra Samferdselsdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet. Disse
medlemmer mener det er betydelige muligheter for effektivisering
av organisasjonen og foreslår derfor en reduksjon på 4,9
mill. kroner under kap. 1300 post 1.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at i Sosialistisk Venstreparti sitt budsjettforslag innenfor
rammen ønsker partiet å øke bevilgningene
utover regjeringen Bondevik sitt forslag med 160 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår
at de til sammen 210 mill. kronene utover budsjettforslaget til
regjeringen Stoltenberg skal fordele seg slik:
Fordeling | Mill. kroner |
Oslo | 95 |
Akershus | 30 |
Trondheimsområdet | 20 |
Bergensområdet | 20 |
Til kollektivtransportsatsing
i resten
av landet etter søknad fra fylkene | 45 |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg
til Regjeringens forslag om å bevilge 14,1 mill. kroner
under kap. 1300 post 71, og har merket seg at midlene er fordelt med
13,8 mill. kroner til Trygg Trafikk og 0,3 mill. kroner til Syklistenes
Landsforening.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til det viktige arbeidet Trygg Trafikk gjør. Disse
medlemmer mener arbeidet som Trygg Trafikk gjør
for barn og unge er viktig trafikksikkerhetsmessig arbeide, og mener
dette arbeidet bør styrkes. Holdningsskapende arbeide gjennom
opplæring i skole og nærmiljø er viktig
for disse medlemmer og foreslår at rammen
til Trygg Trafikk økes fra 13,8 mill. kroner til 14,1 mill.
kroner, dvs. at tilskudd til Syklistens Landsforening reduseres
med 0,3 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
merket seg det positive holdningsskapende arbeidet Trygg Trafikk
utfører spesielt overfor barn. Organisasjonen har i de
senere år effektivisert og målrettet sitt arbeid. Disse
medlemmer har merket seg at Trygg Trafikk har søkt
om 16,9 mill. kroner fra Samferdselsdepartementet for 2002, og at Regjeringen
foreslår å bevilge 13,8 mill. kroner.
Disse medlemmer mener det er
viktig for Trygg Trafikk sin troverdighet i sitt holdningsskapende arbeid
overfor barn og unge at organisasjonen avstår fra reklameinntekter.
Dette begrenser organisasjonens mulighet til å hente inntekter
fra næringslivet. Disse medlemmer mener
derfor at myndighetene må ta et større ansvar
for å sikre arbeidet Trygg Trafikk driver.
Disse medlemmer vil foreslå at
at post 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål økes
med 2 mill. kroner, og bevilges med 16,1 mill. kroner.
(i 1 000 kroner)
Kap. | Saldert budsjett 2001 | St.prp. nr.
1 (2001-2002) | Pst. endring 2001/2002 |
1301 | 97 000 | 123 100 | 26,9 |
Veksten på kap. 1301 forklares med økt
innsats på telekommunikasjonsforskning og transportforskning,
i tillegg til at det er satt av utredningsmidler bl.a. til forsøk
med ny organisering av transportforvaltningen i byområder,
til kartlegging av bredbåndsmarkedet og til å utrede
operative og tekniske løsninger som kan bedre funksjonshemmedes
tilgjengelighet til buss.
På post 21 Utredninger vedrørende
miljø, trafikksikkerhet mv. foreslås det bevilget
21,6 mill. kroner for 2002. Saldert budsjett 2001 var 9,2 mill.
kroner.
På post 50 Samferdselsforskning foreslås
bevilget 84,0 mill. kroner for 2002, en økning på 11,2
mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2001. Bevilgningen vil fordeles
mellom transportforskning og telekommunikasjonsforskning, med henholdsvis
30,4 mill. kroner og 53,6 mill. kroner.
Post 70 Tilskudd til rasjonell og miljømessig
transport mv. foreslås bevilget med 7,5 mill. kroner for 2002,
en reduksjon på 2,5 mill. kroner i forhold til saldert
budsjett 2001. Post 70 er vedtatt avviklet og midlene for 2002 skal
nyttes til å innfri tilsagnsfullmakt (5 mill. kroner) og
tilskudd til forsøk med alternativt drivstoff.
Post 71 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser
for funksjonshemmede foreslås bevilget med 10,0 mill. kroner
for 2002 til gjennomføring av den delen av forsøk
som ligger under Samferdselsdepartementet.
Komiteen merker seg
med interesse den utvikling som skjer innen forskning og utvikling
av brenselsceller til bruk i biler. Flere bilprodusenter har allerede bygd
biler som ikke slipper ut annet enn rent vann. Det gjenstår
likevel mye forsknings- og utviklingsarbeid før disse bilene
når markedet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfredse med
at Samarbeidsregjeringen tar utviklingen på alvor når
den skriver i Sem-erklæringen at den vil "stimulere til
overgang til 0-utslippsbiler, bl.a. elektriske biler, hydrogenbiler eller
biler med andre miljøvennlige løsninger".
Flertallet mener at myndighetene
må bidra til en utvikling mot stadig mer miljøvennlige
drivstoff og forbrenningsteknologi. Norge som gassnasjon har et spesielt
ansvar for å bidra til forskning og utvikling innen brenselscelleteknologier.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at tilskuddsordningene over post 70 Tilskudd til rasjonell
og miljømessig transport mv. har vært operative
i 10 år, og at tilskuddene i stadig større grad
bærer preg av å være ordinære
driftstilskudd med avtakende nytte som forsøks- og utviklingsordninger. Flertallet viser
til at Stortinget i behandlingen av Statsbudsjettet for 2001 sluttet
seg til å avvikle ordningen med slike tilskudd over Samferdselsdepartementets
budsjett, og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning
over denne posten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at den mest effektive måten å minske ulykkesfrekvensene
vil være å bevilge mer midler til å utbedre
vegstandarden. Disse medlemmer har merket seg at
utbygging av E6 gjennom Akershus har ført til en vesentlig
nedgang i ulykkesfrekvensen. Dette viser etter disse medlemmers syn
at den beste måte å forhindre ulykker på er,
sammen med et lavere avgiftsnivå på bil og bilbruk, å bevilge
mer midler til veg.
Disse medlemmer viser videre
til den forskning som utføres av bilfabrikantene, noe som
blant annet har medført både bedre sikkerhetsmessige
og miljømessige biler, en forskning som drives uten økonomisk tilskudd
fra det offentlige.
Disse medlemmer vil vise til
Fremskrittspartiets merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr.
1 (2001-2002) avsnitt 3.7, der partiet foreslår en kraftig reduksjon
på bil- og bilrelaterte avgifter. Disse medlemmer mener
en reduksjon i skatte- og avgiftsnivået vil medføre
en raskere utskifting av dagens bilpark, noe som vil resultere i
en mer miljøvennlig og trafikksikker bilpark.
Disse medlemmer viser til at
det er foreslått bevilget 2,5 mill. kroner til forsøk
med alternative drivstoff. Disse medlemmer vil hevde
at det først og fremst bør være private
interesser, som bilprodusenter, oljeselskaper o.l. som står
for slik forskning, og går følgelig imot bevilgningen.
På denne bakgrunn vil disse
medlemmerredusere bevilgningen
til kap. 1301 med 34,5 pst, fordelt henholdsvis med 10 mill. kroner
på post 21, med 30 mill. på post 50 og 2,5 mill.
kroner på post 70.
Disse medlemmer vil vise til
sine merknader og forslag i dette dokument om økte bevilgninger
til investeringer og drift av vegsektoren under kap. 1320, samt
Fremskrittspartiets merknader og forslag i Budsjett-innst. S. I
(2001-2002) hvor det ble foreslått å bruke 2 270
mill. kroner mer til vegformål, noe som etter disse
medlemmers syn vil gi langt bedre trafikksikkerhet for de
forskjellige trafikantene enn flere utredninger.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
foreslå at post 70 Tilskudd til rasjonell og miljøvennlig
transport mv. videreføres, og økes med 4,5 mill.
kroner og bevilges med 12 mill. kroner.
(i 1 000 kroner)
Kap. | Saldert budsjett
2001 | St.prp.
nr. 1
(2001-2002) | St.prp. nr.
1.
Tillegg nr. 4
(2001-2002) | Pst. endring
2001/2002 (St.prp nr.1. Tillegg
nr. 4/saldert budsjett 2001) |
1310 | 387 800 | 412 400 | 403 400 | 4,0 |
I St.prp. nr. 1 (2001-2002) vert kjøp
av bedriftsøkonomisk ulønsame flyruter for 2002
foreslått auka med 23,6 mill. kroner eller med 6,3 pst.
i høve til saldert budsjett 2001. Auken skuldast i hovudsak
reforhandling av anbodskontraktar med flyselskapa som følgje av
omlegginga av passasjeravgifta pr. 1. april 2001, meirverdiavgiftsreforma
pr. 1. juli 2001 og forventa kompensasjon for prisstiging i samsvar
med kontrakt.
I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) foreslår Regjeringa å avvikle
flypassasjeravgifta frå 1. april 2002, og at passasjertrafikk
i luftfarten frå same tidspunkt ikkje lenger skal gå inn
i meirverdiavgiftsgrunnlaget. Nettoeffekta av bortfall av nullsatsen
for meirverdiavgift og avvikling av flypassasjeravgifta er rekna
til 9 mill. kroner for 2002. Over post 70 vert foreslått
løyvd 403,4 mill. kroner, mot tidligare foreslått 412,4
mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,har med undring merket seg at regjeringen
Stoltenberg i statsbudsjettet for 2002 ikke fremmet tiltak for å bedre
luftfartens rammebetingelser, sett på bakgrunn av de store
problemene luftfarten er inne i.
Flertallet er derfor meget tilfreds
med de avgiftslettelser som Samarbeidsregjeringen har foreslått
for luftfarten, og som ble vedtatt i Stortinget med støtte
fra Fremskrittspartiet.
Flertallet vil vise til at omtrent
90 pst. av antall innenlandsreiser i dag er pålagt passasjeravgift,
mens 10 pst. av antall reiser er fritatt. Fjerningen av flypassasjeravgiften
innebærer en lettelse på årsbasis på om lag
1,65 mrd. kroner. Fjerningen av fradragsretten for moms innebærer
isolert sett en skjerpelse på 0,3 mrd. kroner på årsbasis.
Netto avgiftslettelse for luftfarten er dermed 1,35 mrd. kroner,
sammenliknet med en videreføring av dagens system. Nord-Norge
vil også, sammenlignet med systemet i 2001, få glede
av denne avgiftslettelsen, bl.a. ved at flyginger til/fra
Bodø og Tromsø vil slippe avgift som de betaler
i dag. Samlet sett er det liten tvil om at Samarbeidsregjeringens
forslag til endringer i luftfarten kommer hele landet til gode,
også Nord-Norge.
Avgiftslettelsen vil være en kraftig
stimulans for luftfarten og bidra til å bedre økonomien
til så vel flyselskap som Luftfartsverket. Luftfartsverket
har i dag betydelige problemer med å finansiere oppgradering og
utbygging av sine flyplasser. Ved en økning av flyaktiviteten,
som fjerning av passasjeravgiften vil være en kraftig stimulans
til, vil Luftfartsverket ha langt bedre forutsetning til å klare
oppgraderingen og utbyggingen av flyplassene. Utfordringene i forhold
til oppgradering og utbygging av flyplasser er ikke minst til stede
i Nord-Norge.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet har merket seg at regjeringen Bondevik
II i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) foreslår å redusere
Kap. 1310 post 70 med 9 mill. kroner, grunnet tekniske justeringer
som følge av at flypassasjeravgiften foreslås
fjernet fra 1. april 2002, og at luftfartens 0-sats innenfor merverdiavgiftssystemet
foreslås fjernet fra samme tidspunkt. Disse medlemmer ser
med bekymring på at disse avgiftsendringene kan medføre
en prisøkning på en del strekninger i Nord-Norge,
og registrerer at maksimalprisene på de flyruter som omfattes
av ordningen med offentlig kjøp av flytjenester ikke vil
bli endret. Disse medlemmer har merket seg at disse
endringene i hovedsak gir seg utslag i at billettprisene på strekninger
mellom større byer i Sør-Norge vil bli om lag
100 kroner billigere. Disse medlemmer er av den oppfatning at
dette er et lite målrettet tiltak for å bedre
situasjonene for de reisende med fly, og at disse avgiftslettelsene
i liten grad kommer distriktene til gode.
Disse medlemmer er videre kjent
med at nytt anbud på kortbanenettet skal lyses ut i løpet
av våren 2002, og forutsetter at denne anbudsrunden bidrar
til å gi et godt flytilbud til en lavere pris enn hva som
i dag er tilfelle. Disse medlemmer ber departementet på egnet
måte orientere om kriterier og ordning for denne anbudsrunden.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at regjeringen Stoltenberg i sitt budsjettforslag foreslo å fjerne
overskuddskravet til Luftfartsverket, noe som innebærer
en lettelse på 134 mill. kroner, og derfor er et betydelig
tiltak for å bedre luftfartens rammebetingelser. Dette
kommer i tillegg til innføringen av en 0-sats i momssystemet
for luftfarten, som regjeringen Stoltenberg fikk gjennomslag for å innføre
fra 1. juli 2001, men som Regjeringen nå fjerner. Disse
medlemmer viser imidlertid til at en akutt situasjon har
oppstått for luftfarten etter at
regjeringen Stoltenberg avsluttet arbeidet med sitt statsbudsjett,
og at Arbeiderpartiet sammen med Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet derfor har fått flertall
for et stortingsvedtak som innebærer at Luftfartsverkets økonomi
skal sikres. Disse medlemmer konstaterer at dette
vedtaket ble gjort mot regjeringspartienes stemmer.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti konstaterer
at dersom Regjeringa ønsker å redusere prisene
for de brukerne som har høgest billettpris og ingen alternative
reiseformer, som f.eks. jernbane - dvs. reisestrekninger mellom
Nord- og Sør-Norge og internt i Nord-Norge, så vil
det med de foreslåtte tiltak føre til det motsatte.
Fjerning av passasjeravgiften vil ha særdeles
begrenset virkning for reisende i Nord-Norge og mellom Nord- og
Sør-Norge. For de få strekninger det gir utslag,
vil det gi en prosentvis bagatellmessig utslag i prisen. Det vil
derimot gi full uttelling for Sør-Norge. Det vil også styrke
flyselskapenes konkurranseevne på de strekninger hvor toget
er alternativ.
Når Regjeringa foreslår å ta
flytransport ut av momssystemet, fjerner de fradragsretten for inngående moms.
Resultatet av disse to endringer er at når disse økte
kostnader på momsendringene fordeles, vil det bety økte
priser for de reisende som ikke er omfatta av passasjeravgifta,
dvs. de fleste reisende i Nord-Norge og mellom Nord- og Sør-Norge,
mens det blir reduserte kostnader internt i Sør-Norge.
Disse medlemmer viser til at
dette er en dårlig distrikts- og miljøpolitikk.
Disse medlemmer er kjent med
at nytt anbud på kortbanenettet skal lyses ut i løpet
av våren 2002. Prisene på en del strekninger på regionalnettet
er svært høye. Det fører bl.a. til at
det kan koste svært mye å benytte fly internt
i fylker, ikke minst i Nordland og Finmark. Billettprisene er også betydelig
høyere for dem som må kombinere strekninger på stamrutenettet
med strekninger på regionalnettet. Ved siste anbudsrunde
for strekninger på regionalnettet ble anbud delt opp. Det
har bl.a. ført til at det er flere ulike selskap som trafikerer regionalnettet,
også innen ett og samme fylke.
Disse medlemmer mener det er
viktig å redusere flyprisene på stamrutenettet
internt i Nord-Norge og mellom Nord-Norge og Sør-Norge,
samt for dem som må kombinere reiser på regionalnettet
og stamrutenettet. Muligheten for å legge ut stamrutenettet
i Nord-Norge og mellom Nord-Norge og Sør-Norge til offentlig
kjøp bør utredes.
Disse medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med neste anbudsperiode for kjøp av flyrutetjenester på det
regionale rutenettet legge til grunn for anbyder en prisreduksjon
på 30 pst.".
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at flybillettane på kortbanenettet er svært
høge. Denne medlemen viser til Senterpartiets
alternative budsjettforslag der løyvinga til statleg kjøp
av flyteneste på kap. 1310 vart auka med 100 mill. kroner
for å redusere prisen på flybillettar på kortbanenettet.
(i 1 000 kroner)
Kap. | Saldert budsjett 2001 | St.prp.
nr. 1 (2001-2002) | Pst. endring 2001/2002 |
1311 | 104 000 | 107 100 | 3,0 |
Tilskudd til regionale flyplasser foreslås økt
med 3,1 mill. kroner for 2002 i forhold til saldert budsjett 2001.
Komiteen har merka
seg at det er sett av 97 mill. kroner som tilskott frå staten
til delvis kompensasjon for utgifter ved drift og investeringar
ved dei regionale lufthamnene. Komiteen syner til
den vanskelege situasjonen i luftfartsbransjen, der både
SAS og Braathens har varsla nedbemanning og reduksjon i rutetilbodet.
På denne bakgrunn vil komiteen be
om at utviklinga i den regionale luftfarten vert følgt
nøye, og at Stortinget vert orientert om situasjonen på eigna
måte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
det har vært en målsetting om å behandle
meldinga om kortbanenettet før den nye anbudsrunden på kortbanenettet
våren 2002.
Disse medlemmer mener at en slik
melding vil berøre infrastrukturen i mange fylker og må gis
en grundig behandling med høringer i de berørte
kommuner og fylkeskommuner.
Det er videre viktig å se flyplasstrukturen
i sammenheng med øvrig infrastruktur som veg og jernbane.
Disse medlemmer mener derfor
at meldinga om kortbanenettet må behandles sammen med revideringen
av Nasjonal transportplan i 2004.
Disse medlemmer forutsetter at
Nasjonal transportplan legges fram for Stortinget slik
at det er mulig med en forsvarlig behandling våren 2004.
(i 1 000 kroner)
Kap. | Saldert budsjett 2001 | St.prp.
nr. 1 (2001-2002) | Pst. endring 2001/2002 |
1313 | 108 800 | 116 300 | 6,9 |
4313 | 34 900 | 41 000 | 17,5 |
Luftfartstilsynets driftsbudsjett, kap. 1313
post 1, foreslås bevilget med 116,3 mill. kroner for 2002,
en økning på 7,5 mill. kroner eller 6,9 pst. i
forhold til saldert budsjett 2001.
Bemanningen i tilsynet har siden etableringen
1. januar 2000 økt fra om lag 100 til om lag 140 årsverk. Etter
nøye vurderinger har departementet kommet til å ville
anbefale en stillingsramme på 145 årsverk for Luftfartstilsynet.
Utgiftsøkningen til økt antall årsverk i
Luftfartstilsynet gjenspeiles av økte gebyrinntekter under
kap. 4313 der det foreslås økning for 2002 på 17,5
pst. i forhold til saldert budsjett 2001. Luftfartstilsynets inntekter
kommer nesten utelukkende fra godkjenning og tilsyn med luftfarten.
Etter hvert som nye tilsynsområder kommer til, legges det
til grunn at denne tilsynsvirksomheten i utgangspunktet skal fullfinansieres
gjennom gebyrer.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at Regjeringen
i sitt opplegg foreslår en økning i Luftfartstilsynets bemanning
til en stillingsramme på 145 årsverk. Dette er
en økning på om lag 45 årsverk siden
etableringen av tilsynet 1. januar 2000.
Flertallet viser til Budsjett-innst.
nr. 13 (1999-2000) hvor det heter:
"Komiteen vil vise til Innst. S. nr. 226 (1998-1999) der
komiteen bl.a. uttalte følgende i forhold til Luftfartstilsynet:"Komiteen
forutsetter at det blir en effektiv ressursbruk i det nye tilsynet
slik at man begrenser økning av avgifter.
Komiteen
har merket seg at det nye tilsynet krever økt bemanning
i forhold til dagens situasjon. For å holde kostnadene
nede, forutsetter komiteen at det utvises nøkternhet i
dette arbeidet."
Komiteen mener det er nødvendig
at Luftfartstilsynet har bred kompetanse fra ulike faggrupper, men
vil advare mot en økning av administrasjonen, som vil resultere
i en kraftig gebyrøkning. Dette vil påføre
flyselskapene større utgifter og kan tvinge flyselskapene til å legge
ned ulønnsomme ruter eller økning av billettprisene
for passasjerene."
Flertallet legger fortsatt dette
til grunn, og forutsetter at den foreslåtte bemanningsøkningen
er i tråd med dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Luftfartstilsynet etter etableringen har vært i
kraftig vekst. Store deler av kostnadene ved Luftfartstilsynet videreføres
til flyselskapene, som sender regningen videre til passasjerene.
Dagens flypriser er meget høye, noe som blant annet skyldes
de høye brukeravgiftene som Luftfartstilsynet er en del av.
Disse medlemmer setter flysikkerhet
i høysetet, men dette kan etter disse medlemmers syn
gjøres innenfor en lavere ramme. Disse medlemmer mener
at det er et betydelig effektiviseringspotensial i tilsynet, noe
som kan realiseres uten at dette går ut over sikkerheten.
Disse medlemmer foreslår
på denne bakgrunn at bevilgningen nedsettes med 12 mill.
kroner i forhold til Regjeringens forslag.
(i 1 000 kroner)
Kap. | Saldert budsjett 2001 | St.prp.
nr. 1 (2001-2002) | Pst. endring 2001/2002 |
1314 | 16 000 | 20 200 | 26,2 |
Budsjettet for Havarikommisjonen for sivil luftfart (HSL)
foreslås bevilget med 20,2 mill. kroner for 2002, en økning
på 6,0 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2001. Økningen
henger i hovedsak sammen med utvidelsen av ansvarsområdet.
HSL vil heretter også få ansvaret for å undersøke
ulykker og alvorlige hendelser i jernbanesektoren.
Komiteen har merket
seg at budsjettet for Havarikommisjonen for sivil luftfart (HSL)
er økt med 4,2 mill. kroner og at økningen er
knyttet til at HSLs ansvarsområder er utvidet til også å gjelde
undersøkelse av ulykker og alvorlige hendelser i jernbanesektoren. Komiteen slutter
seg til forslaget til bevilgning.
(i 1 000 kroner)
Kap. | Saldert budsjett 2001* | St.prp.
nr. 1 (2001-2002) | Pst. endring 2001/2002 |
2450 | 1 182 600 | 1
254 400 | 6,1 |
5450 | 340 000 | 238 400 | -29,9 |
* Senere er det gjort relativt omfattende
endringer i saldert budsjett, jf. St.prp. nr. 84/Innst.
S. nr. 325 (2000-2001).
I premissene for Luftfartsverkets budsjett er
det lagt til grunn at trafikkutviklingen fra 2001 til 2002 vil bli relativt
stabil (nullvekst). Dette innebærer at Luftfartsverkets
trafikkinntekter, tatt hensyn til kompensasjon for prisutviklingen,
vil bli litt høyere enn anslåtte trafikkinntekter
for 2001. Basert på forutsetninger om inntekts- og utgiftsutviklingen,
kan Luftfartsverkets bedriftsøkonomiske overskudd i 2002
anslås til om lag 240 mill. kroner, mot 400 mill. kroner
i 2001. Stagnerende flytrafikk er hovedforklaringen til at Luftfartsverkets økonomi
er betydelig svekket i de seneste år.
Regjeringen foreslår at Luftfartsverket
ikke skal innbetale utbytte til staten for 2002, dvs. kravet til
driftsresultat er redusert med 134 mill. kroner målt mot
saldert budsjett 2001. Foreslått investeringsbudsjett på 598,4
mill. kroner er allikevel om lag 100 mill. kroner lavere enn saldert
budsjett 2001. Investeringsbudsjettet er foreslått fordelt
med 493,4 mill. kroner til stamruteplassene og 105 mill. kroner
til de regionale lufthavnene. Hovedprofilen for investeringene gjenspeiler myndighets-
og flysikkerhetskrav.
I budsjettforslaget er det lagt til grunn at
Luftfartsverket skal hente ut 205,5 mill. kroner i avkastning på innskutt
kapital i Oslo Lufthavn AS.
Produktivitetsutviklingen i 2001 anslås å bli
svekket til -2,9 pst., mot antatt +2,2 i budsjettproposisjonen
for 2001.
På oppdrag fra Samferdselsdepartementet
har Luftfartsverket igangsatt et utredningsarbeid vedrørende den
framtidige regionale lufthavnstrukturen, jf. St.meld. nr. 46 (1999-2000)/Innst.
S. nr. 119 (2000-2001) Nasjonal transportplan 2001-2011. Departementet
vil komme tilbake til Stortinget med oppfølging av dette
arbeidet.
Samferdselsdepartementet legger inntil videre
til grunn at trafikken på Honningsvåg lufthavn
skal kunne fortsette som nå. Departementet legger opp til å komme
tilbake til saken på et senere tidspunkt.
Komiteen ser med bekymring
på den alvorlige situasjonen luftfarten og Luftfartsverket
har kommet i som følge av terroraksjonene mot USA 11. september 2001,
og viser i den forbindelse til Budsjett-innst. S. I. (2001-2002),
hvor det heter i forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet at:
"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av
Luftfartsverkets økonomi, og vurdere behov for tilleggsbevilgninger
eller andre tiltak i 2002 på bakgrunn av Luftfartsverkets
svært usikre inntektsgrunnlag. gjennomgangen forutsettes
også å omfatte forholdet mellom administrasjon
og drift i Luftfartsverket. Regjeringen bes om å komme
tilbake til dette til Stortinget på egnet måte
så raskt som mulig, og senest i vårsesjonen 2002."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til
at forslaget ble vedtatt i Stortinget den 28. november 2001 med
Fremskrittspartiets støtte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, forutsetter at Regjeringen kommer tilbake
til Stortinget med saken så snart som mulig.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at Luftfartsverket i
utgangspunktet er selvfinansierende, og at driften ved noen få større
flyplasser bidrar til å finansiere de ulønnsomme
flyplassene. Flertallet er opptatt av å sikre
at det blir foretatt nødvendige investeringer i kapasitetsforbedrende
tiltak ved disse store flyplassene, slik at de også i framtida
sikres muligheter til å være inntektsbringende
for Luftfartsverket.
Flertallet viser i denne sammenheng
særlig til planene om utvidelse av ekspedisjonsbygget ved
Stavanger Lufthavn Sola. Flertallet har merket seg
at departementet vil komme tilbake til Stortinget med omtale av
dette prosjektet når revidert plan foreligger, og viser
til departementets svar på spørsmål 9
fra komiteen, hvor det heter:
"Det har vært en betydelig svikt i passasjertrafikken i
den senere tid, og trafikken på Stavanger Lufthavn, Sola
var ved utgangen av september 2001 på samme nivå som
i 1997. På denne bakgrunn ønsker Luftfartsverket å utsette
oppstart av prosjektet. Det er per i dag ikke tatt stilling til
nytt oppstartstidspunkt."
Flertallet viser til at dette
prosjektet er forventet å gi kommersiell inntjening til
Luftfartsverket, og legger til grunn at en kritisk økonomisk
situasjon i Luftfartsverket ikke bør forhindre investeringer
som kan gi økonomisk inntjening i framtida. Flertallet forutsetter
derfor at den videre behandlingen av dette prosjektet vil foregå som
planlagt, og at investeringsbehovet ved flyplassene blir en del
av departementets gjennomgang av Luftfartsverkets økonomi.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at situasjonen for luftfarten i Norge, som ellers i verden,
er blitt forandret etter angrepene på New York og USA den
11. september 2001. Men selv om det har oppstått en ny
situasjonen for luftfarten etter angrepet på USA, har utviklingen
fra slutten av 1999 og fram til i dag vist en betydelig reduksjon
i flyrutetilbudet i Norge. Dette skyldes etter disse medlemmers syn
først og fremst det høye prisnivået på innenlandsk
flyging. Selv om grunnene for et høyt prisnivå er
sammensatte, vil disse medlemmer hevde at de særnorske
avgiftene og det særnorske avgiftsnivået er en
betydelig årsak til det høye prisnivået
på flyreiser i Norge.
Disse medlemmer viser videre
til at Norge har en flyplasstruktur som avviker fra de fleste land
det er naturlig å sammenligne seg med. Siden driften av
flyplasstrukturen er selvfinansierende, fører dette til
høye brukerrelaterte avgifter.
Disse medlemmerviser
videre til at framtidsutsiktene for norsk luftfart er uoversiktlige.
Dette kommer både av den internasjonale situasjonen, og
av usikkerheten rundt SAS" oppkjøp av Braathens,
som ikke er avklart. En sammenslåing av selskapene vil
med stor sannsynlighet føre til færre ruter, og
mindre inntekter for Luftfartsverket. Alle disse forutsetningene
gjør situasjonen vanskelig for Luftfartsverket som er avhengige
av volum i trafikken for å holde sine budsjettrammer. En
slik situasjon krever at Luftfartsverket har en fleksibel organisasjon
som er i stand til å omstille seg til en lavere aktivitet.
Selv om disse medlemmer registrerer
at Luftfartsverket er i ferd med å gjennomgå organiseringen av
virksomheten og tjenestetilbudet med sikte på en mer kostnadseffektiv
organisasjon, samt vurdere rimeligere konsept for utbygging og drift
av lufthavnene, er disse medlemmer bekymret over
faren for en økning av de brukerrelaterte flyavgiftene.
Disse medlemmer vil vise til
at norske flyavgifter er blant verdens høyeste, og vil
poengtere viktigheten i at Luftfartsverket klarer å omstille
seg til å møte en hverdag med færre flyavganger
og mindre inntekter, slik at luftfartsrelaterte avgifter holdes
på et lavest mulig nivå.
Disse medlemmer ber om at Stortinget
orienteres om framdriften og resultatene av dette arbeidet i forbindelse
med framleggelse av Revidert nasjonalbudsjett 2002.
På denne bakgrunn slutter disse
medlemmer seg til Regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
vil vise til at Luftfartsverkets hovedoppgave er å bygge,
eie og drive lufthavner og luftfartsanlegg, og på forretningsmessig
grunnlag yte lufthavn- og flysikringstjenester til flyselskaper
og andre brukere.
Luftfartsverket er i dag organisert som en forvaltningsbedrift. Flertallet mener
at en slik organisering er problematisk for Luftfartsverket og ønsker å omgjøre
Luftfartsverket til et aksjeselskap. En slik organisering som aksjeselskap
vil medføre flere fordeler for Luftfartsverket. Blant annet
vil Luftfartsverket få adgang til lånefinansiering
i det private lånemarkedet og det vil bli større
grad av langsiktighet og forutsigbarhet i den økonomiske
planleggingen.
Flertallet vil på denne
bakgrunn fremme forslag om at Stortinget ber Regjeringen sette i
gang arbeidet med å omgjøre Luftfartsverket til
aksjeselskap, jf. forslag i kap. 3.2.1.
Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti ogSenterpartiet har
merka seg at Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti
foreslår å gjere Luftfartsverket om til aksjeselskap.
Desse medlemene vil vise til
Innst. S. nr. 226 (1998-1999) der medlemene frå Arbeiderpartiet,
Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Venstre mellom anna seier:
"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Venstre, legger til grunn at lufthavnene er en viktig del av den
helhetlige infrastrukturen i samferdselssektoren i Norge, på linje
med bl.a. veg og jernbane."
(..)
"Flertallet
mener videre at politisk styring av luftfartssektoren er et viktig
distriktspolitisk virkemiddel og at investeringer i luftfartssektoren
må ses i sammenheng med annen infrastruktur i samferdselssektoren."
(..)
"Flertallet
vektlegger spesielt hensynet til politisk og samfunnsmessig styring,
luftfartssektoren som distriktspolitisk virkemiddel og muligheten
for å ivareta politisk styring av ordningen med krysssubsidiering."
Desse medlemene finn det merkeleg
at Kristeleg Folkeparti også i denne saka går
bort fra det partiet har stått for i tidlegare merknader.
Desse medlemene meiner fortsatt
at lufthamnene er ein viktig del av infrastrukturen i Noreg. Infrastrukturen
i samferdselssektoren har bl.a. til oppgåve å redusere
avstandsulempene og gjere det mogeleg med næringsutvikling
i heile landet. Desse medlemene meiner difor det
er viktig med politisk styring slik at den bedriftsøkonomiske
lønsemda ved den enkelte lufthamna ikkje blir avgjerande
for aktiviteten ved lufthamnene.
På bakgrunn av dette går desse
medlemene mot forslaget om å gjere Luftfartsverket
om til aksjeselskap.
Komiteen er kjent
med at Luftfartsverket har lagt fram et forslag om endringer i flyplasstrukturen
på det regionale kortbanenettet, og vil understreke at
det er helhetlige samferdselsmessige og distriktspolitiske vurderinger
som må ligge til grunn når denne strukturen skal
vurderes, ikke Luftfartsverkets økonomiske situasjon alene. Komiteen legger
til grunn at Regjeringen vil fremme forslag til Stortinget om strukturen på det
regionale kortbanenettet, og vil komme tilbake til eventuelle endringsforslag
rundt denne strukturen i denne sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til sine
merknader under kap. 5.4.2.
(i 1 000 kroner)
Kap. | Saldert budsjett 2001 | St.prp. nr.
1 (2000-2002) | Pst. endring 2001/2002 |
5619 | 500 000 | 466 000 | -6,8 |
På grunnlag av vilkårene i
låneavtalen er det foreløpig lagt til grunn at
renter på statens lån til Oslo Lufthavn AS (post
80) i 2002 vil utgjøre 466 mill. kroner for 2002.
Komiteen har ingen
merknader til forslag til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at det ser ut til å bli en sterk nedgang i både
flyavganger og passasjerer ved Oslo Lufthavn Gardermoen. Disse
medlemmer ber Regjeringen følge denne utviklingen,
og komme tilbake til Stortinget med en vurdering av de økonomiske
forholdene rundt Oslo Lufthavn AS.
I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) vises
det til at det er store effektivitetsgevinster å hente
på å organisere Statens vegvesens forvaltningsdel
på en annen måte enn i dag. Dette vil gjøre
at mindre ressurser brukes på administrasjon, og dermed
at mer penger kan brukes ute på vegen til utbygging og
vedlikehold.
I St.prp. nr. 1 (2001-2002) la Regjeringen Stoltenberg
fram forslag til omorganisering av Statens vegvesens forvaltningsdel.
I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) klargjøres enkelte
forhold omtalt i St.prp. nr. 1 (2001-2002).
Regjeringen legger opp til at ordningen med
et landsomfattende statlig vegvesen med statlige vegkontorer opprettholdes.
Regjeringen ønsker en overføring
av midler fra administrative oppgaver over til utbyggings- og vedlikeholdsoppgaver
på vegnettet.
Det vil skje en delegering av oppgaver fra Vegdirektoratet
til regionene. Budsjettet til drift og vedlikehold fordeles til
region med beslutningsmyndighet for videre tildeling innen regionen.
Det vil bli lagt vekt på at prioriteringer og beslutninger
som angår regionen (stamvegprioriteringer, drift, vedlikehold
osv.) skal behandles og til dels avgjøres innenfor regionen.
En inndeling i større regioner legger godt til rette for
en ytterligere delegering av oppgaver, bl.a. anbudsavgjørelse
og lignende. Det foreslåtte antall regioner er av om lag
samme omfang som for de andre transportetatene. Dette vil bidra
til å forenkle regional samordning og planlegging på tvers
av transportsektorene.
Av hensyn til tempo i omorganisering av produksjonsvirksomheten
er det nødvendig at forvaltningsdelen får en avklart
organisering denne høsten. Omorganiseringen av forvaltningsdelen
planlegges gjennom-ført fra 1. januar 2003. En
slik framdrift forutsetter avklaring av det politiske grunnlaget
før 2002. Departementet anser disse hensyn som svært
tungtveiende for rask framdrift.
I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) vises
det til at formålet med å omorganisere Statens
vegvesens produksjonsavdeling er å effektivisere virksomheten
slik at vi får mer ut av pengene som brukes til vegformål. En
nødvendig forutsetning for effektivisering av virksomheten
er økt konkurranseutsetting av Statens vegvesens oppgaver,
der også vegvesenet selv kan konkurrere om oppdragene.
Samtidig er Samferdsels-departementet opptatt av at strategiske
vegfaglige hensyn ivaretas, og at staten har sektorpolitiske målsettinger
med å ha en statlig tjenesteleverandør på produksjonssiden
innen samferdselsområdet.
I St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra regjeringen
Stoltenberg ble det lagt fram et forslag om at Statens vegvesens
produksjonsvirksomhet skal organiseres som en divisjon innenfor
etaten fra 1. januar 2003, hvor 70 pst. av produksjonsvirksomheten
skulle konkurranseutsettes i løpet av en fireårsperiode.
Med grunnlag i "Sem-erklæringen" og Samarbeidsregjeringens ønske
om å gjennomføre full konkurranseeksponering av
vegvesenets produksjonsavdeling, er det på dette området
nødvendig med endring i forhold til St.prp. nr. 1 (2001-2002).
I den forbindelse er det etter departementets vurdering naturlig
og riktig også å vurdere produksjonsvirksomhetens
organisasjonsform.
Det er sentralt at målet for omorganiseringen
av produksjonsvirksomheten er klart definert og danner grunnlaget
for valg av organisasjonsform. Selskapsformen vil medføre økt
effektivitet.
Samferdselsdepartementet vektlegger at effektivisering
fordrer økt konkurranseutsetting av Statens vegvesens oppgaver.
Departementet legger opp til full konkurranseutsettting av vegvesenets
oppgaver, der bruk av forhandlede kontrakter begrenses til mindre oppdrag
som er vanskelig å spesifisere i et anbud. For å gjøre
dette på en troverdig måte, også med
hensyn til gjeldende regelverk, framstår selskapsmodellen
som den mest hensiktsmessige. Organisering som selskap vil skape
klare ansvars- og styringsforhold mellom myndighetsorganet som bestiller
og produksjonsvirksomheten som utfører.
Samferdselsdepartementet tilrår dermed å organisere produksjonsvirksomheten
som et statlig aksjeselskap. Etableringen av et statlig aksjeselskap
og overgang til full konkurranseutsetting innebærer omfattende omstillingskrav.
Det vil følgelig være behov for en omstillingsperiode,
både for myndighetssiden og produksjonsvirksomheten i Statens
vegvesen.
Samferdselsdepartementet vil i samarbeid med
Vegdirektoratet arbeide videre med problemstillinger knyttet bl.a.
til krav til opptrapping til full konkurranseutsetting. Departementet
ser det som nødvendig at overgangen til selskap kan skje
så raskt som mulig.
Departementet vil komme tilbake til Stortinget
med saken i vårsesjonen 2002, herunder spørsmålet
om forvaltning av eierskap til selskapet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, viser til at det i regjeringen Stoltenberg sitt
forslag til budsjett legges opp til en omfattende omorganisering
av Statens vegvesens forvaltningsdel, og at dette videreføres
med justeringer av regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1. Tillegg
nr. 4. (2001-2002).
Flertallet legger til grunn at
et statlig vegvesen gir best mulig styring av gjennomføringen
av en nasjonal samferdselspolitikk, og at det er effektivitetsgevinster å hente
i å organisere forvaltningsdelen på en annen måte
enn i dag. Flertallet ønsker å bruke
disse gevinstene til å få mer veg for pengene
og gi brukere et bedre tilbud.
Flertallet viser til at hensynet
til effektivitet og samordning av transportsystemet, også over
fylkesgrensene, tilsier at vegforvaltningen organiseres i vesentlig
større enheter enn i dag, og støtter på denne bakgrunn
Regjeringens forslag til omorganisering. Flertallet legger
vekt på at en slik organisering av vegetaten ikke fører
til en sentralisering, og at det skjer en desentralisering av oppgaver
fra Vegdirektoratet til regionene og fra regionene til de lokale
enhetene. Det legges også til grunn at en slik omorganisering
medfører mindre ressursbruk til administrasjon.
Flertallet viser til St.prp.
nr. 1 (2001-2002) og St. prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) hvor
det anslås at det er mulig å redusere antallet
ansatte i forvaltningen i Statens vegvesen med om lag 1000 årsverk
gjennom den omorganiseringen forvaltningsdelen nå skal
igjennom. Videre vises det til muligheten av å desentralisere 400-800 årsverk.
De frigjorte ressursene skal brukes til økt vegbygging
og vedlikehold.
Flertallet vil understreke viktigheten
av at disse målene blir nådd ved omorganiseringen.
Flertallet er enig i Vegdirektoratets
forslag om fem regionale vegkontorer. Flertallet forutsetter
at rasjonaliseringsgevinsten settes inn for å forsere tempoet
i riksvegutbyggingen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil peke på behovet
for samordning av planansvar innenfor hele samferdselssektoren.
Derfor bør det utredes muligheter for å gi regionkontorene
et utvidet planansvar for sjø-, luft-, jernbane- og kollektivtransport. Disse medlemmer ber
departementet komme tilbake til dette på egnet måte.
Komiteen sine medlemer frå Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet viser til desse partia sine
standpunkt i Innst. S. nr. 307 (2000-2001), Innstilling fra kommunalkomiteen
om kommune, fylke, stat - en bedre oppgavefordeling.
I merknadene til Innst. S. nr. 307 (2000-2001)
seier medlemene frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mellom anna:
"Disse medlemmer mener at vegkontorene bør
integreres i fylkenes samferdselsetat, slik at vi får en
felles samferdsels- og vegetat. Disse medlemmer mener at det statlige
vegkontoret skal ha ansvar for stamvegene, og at den fylkeskommunale
samferdsels- og vegetat skal utføre arbeidet også på stamvegene
når det gjelder byggeprosjekter, drift og vedlikehold.
Disse medlemmer mener at antall vegkontorer ikke må reduseres."
Desse medlemene meiner dette
vil gi ein effektiv samferdselsetat og vere eit godt grunnlag for
ein regional heilskapleg samferdselspolitikk.
Desse medlemene vil streke under
verdien av den fylkespolitiske medverknaden innan vegsektoren. Den
fylkespolitiske medverknaden er nødvendig for å samordne
Nasjonal transportplan med fylkesplanane og dei 4-årige
regionale utviklingsprogramma. I dette arbeidet er det viktig med
nært samarbeid der det regionalpolitiske nivået
har ein viktig samordningsfunksjon.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkepart,
vil vise til at Samarbeidsregjeringen i Sem-erklæringen
har slått fast at det er nødvendig å få mest
mulig igjen for de midlene som stilles til disposisjon for Statens
vegvesen. Det innebærer at det statlige kjøpet
av utbyggings- og vedlikeholdstjenester må konkurranseutsettes.
Flertallet vil peke på at
dette vil få konsekvenser for Statens vegvesens produksjonsavdeling
som er landets største entreprenør innen vegsektoren.
Produksjonsavdelingen er i dag en integrert del av forvaltningen,
noe som fører til ulike konkurranseforhold mellom produksjonsavdelingen
og de private entreprenørene. Når det statlige
kjøpet av utbyggings- og vedlikeholdstjenester konkurranseutsettes,
er det nødvendig med like konkurranseforhold mellom produksjons-avdelingen
og de private entreprenørene.
Flertallet støtter derfor
regjeringen Bondevik II sitt forslag om å omgjøre
produksjonsavdelingen i Statens vegvesen til et aksjeselskap. En
slik organisering er med å skape like konkurransevilkår
mellom produksjonsavdelingen og private entreprenører.
Produksjonsavdelingen blir et eget rettssubjekt, og mulighetene
for kryssubsidiering faller bort. En slik organisering fører
til et klart skille mellom rollene som byggherre og utbygger, og
gir Statens vegvesen mulighet til å konsentrere seg om
byggherreoppgavene og sikre at vi får mest mulig veg igjen
for de pengene som bevilges.
Flertallet har merket seg at
regjeringen Bondevik II i løpet av vårsesjonen
2002 vil komme tilbake til Stortinget med en framdriftsplan for
omorganiseringen.
Flertallet vil understreke viktigheten
av at produksjonsavdelingen ikke blir tilført langsiktige
kontrakter utover det volum produksjonsavdelingen har i dag, inntil
produksjonsavdelingen er omorganisert til aksjeselskap og kan konkurrere
om kontrakter på samme vilkår som private entreprenører.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til regjeringen
Stoltenbergs forslag til omorganisering av Statens vegvesens produksjonsvirksomhet,
hvor denne foreslås organisert som en divisjon. Disse
medlemmer viser til at utgangspunktet for omorganiseringen
av produksjonsvirksomheten er å oppnå økt
effektivisering, noe som bl.a. fordrer økt konkurranse. Disse
medlemmer vil peke på at alle de modellene som
departementet har vurdert, legger til rette for dette.
Disse medlemmer er videre av
den oppfatning at Statens vegvesen må beholde en styringsmulighet overfor
produksjonsvirksomheten og at den må inngå i en
sektorpolitisk sammenheng. Disse medlemmer mener
at hovedbegrunnelsen for å opprettholde en egen produksjonsvirksomhet
må være at den skal kunne brukes sektorpolitisk
og ivareta strategiske hensyn. Disse medlemmer mener
at full konkurranseutsetting og omgjøring av produksjonsvirksomheten til
et aksjeselskap, slik Regjeringen Bondevik legger opp til, ikke
ivaretar disse hensynene. Disse medlemmer vil derfor
opprettholde regjeringen Stoltenbergs forslag om at denne virksomheten
organiseres som en divisjonsmodell. Dette innebærer at
produksjonsvirksomheten vil være underlagt vegdirektøren, og
fortsatt vil være en del av forvaltningsorganet Statens
vegvesen. Den vil være underlagt det offentlige innkjøps-
og avtaleregelverket, og vil i motsetning til ved en aksjeselskapsmodell
ikke kunne gå konkurs. Samtidig understreker disse
medlemmer at det skal tilrettelegges for konkurranse om
Statens vegvesens oppgaver i større grad enn i dag, og
at forhandlede kontrakter med egen produksjon bare benyttes der dette
gir et bedre totalresultat, og der dette er begrunnet og avklart
i forkant.
Disse medlemmer legger til grunn
at dersom en aksjeselskapsform for produksjonsvirksomheten likevel
skulle bli vedtatt, er det viktig at dette selskapet reelt sikres
mulighet til å konkurrere på like vilkår
med andre produksjonsselskaper. Dette innebærer også at selskapet
må sikres en god åpningsbalanse og en forsvarlig
og forutsigbar utbyttepolitikk. Disse medlemmer har
merket seg at departementet vil komme tilbake til Stortinget med
saken i vårsesjonen 2002, og vil komme nærmere
tilbake til disse spørsmålene i denne sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at Regjeringen legger opp til en effektivisering av vegadministrasjonen,
og at dette vil gi mer veg for pengene.
Disse medlemmer viser til innledende
merknader, og anbefaler at Statens vegvesens avdelinger organiseres
som aksjeselskaper, og forutsettes å drive i konkurranse
med andre entreprenørselskaper. Omfanget av statlig eierskap
av disse selskapene bør være under en løpende
vurdering. Den forvaltningsmessige delen av vegvesenets oppgaver
bør overlates til direktoratet.
(i 1 000 kroner)
Kap. | Saldert budsjett
2001 | St.prp. nr.
1
(2001-2002)* | St.prp. nr.
1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) | Pst. endring
2001/2002 (St.prp nr.1. Tillegg
nr. 4/saldert budsjett 2001) |
1320 | 10 257 400 | 10 906 400 | 11 056 400 | 7,8 |
4320 | 263 400 | 271 400 | 271 400 | 3,0 |
*Det er gjort følgende endringer
i forhold til saldert budsjett 2001: Post 23 er økt med
20,399 mill. kroner, post 30 er økt med 17,728 mill. kroner,
jf. Innst. S. nr. 235 (2000-2001).
I St.prp. nr. 1 (2001-2002) er det foreslått
et vegbudsjett for 2002 (kap. 1320) på 10 906,4 mill. kroner
som er en økning på 649 mill. kroner eller 6,3
pst. fra saldert budsjett 2001. Budsjettforslaget er om lag 750
mill. kroner lavere enn 25 pst. av handlingsprogrammet første år
av planperioden 2002-2005, jf. Stortingets behandling av St.meld.
nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011. Økt
innsats rettet mot drift og vedlikehold er særlig prioritert,
herunder tiltak som vil gi økt trafikksikkerhet. I forhold
til investeringene er rasjonell anleggsdrift prioritert. Det er
funnet rom for oppstart av flere nye prosjekter.
Av tekniske budsjettendringer kan vises til
at Samferdselsdepartementet foreslår å opprette
en egen post (post 72) for statens utgifter til riksvegferjedriften
fra og med 2002. Rammen for ferjedrift var ikke skilt ut som en
egen post i St.meld. nr. 46 (1999-2000). Post 72 er foreslått
bevilget med 1 050,3 mill. kroner for 2002. Det er lagt opp til å prioritere
midler til ferjedrift på om lag samme nivå som
i 2001.
Videre gikk Stortinget ved behandlingen av statsbudsjettet
for 2001 inn for å gjenopprette post 31 Rassikring. Totalt
foreslås om lag 320 mill. kroner til prosjekter og tiltak
med rassikringsgevinster i 2002, hvorav 146,6 mill. kroner på post
31.
I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) foreslås bevilgningen
under kap. 1320 post 30 økt med 150 mill. kroner. Budsjettforslaget
vil da være om lag 600 mill. kroner lavere enn 25 pst.
av handlingsprogrammet første år av planperioden
2002-2005.
Det vert for 2001 foreslått ei løyving
på 5 312,0 mill. kroner på post 23. Dette utgjer
ei nominell auke på 279,2 mill. kroner (5,5 pst.) i høve
til saldert budsjett for 2001 eksklusive midlar til riksvegferjedrifta.
Midlar til riksvegferjedrifta blei til og med 2001 løyvd under
denne posten. Forslag 2002 på post 23 utgjer 25 pst. av
handlingsprogram 2002-2005.
Det har vore nødvendig å føreta
strenge prioriteringar. Departementet har funne det riktig å prioritere
trafikktryggleik. Dette gjeld tiltak innan trafikant- og kjøretøyområdet,
drift og vedlikehald og investeringar. I tillegg har departementet
funne det nødvendig å prioritere tiltak knytta
til bevaring av vegkapitalen. Totalt har dette medført
at post 23 vert foreslått prioritert på kostnad
av post 32 Veginvesteringar.
For 2002 er avkastningen for Statens vegvesens
produksjon satt til 110 mill. kroner. Det legges opp til at produksjonsvirksomheten
i Statens vegvesen organiseres som en egen divisjon fra 1. januar
2003, se omtale under kap. 5.9.
I St.prp. nr. 1 (2001-2002) foreslås
det bevilget 4 551,2 mill. kroner til riksveginvesteringer over
post 30 Riksveginvesteringer og post 31 Rassikring i 2002. Forslaget
for 2002 utgjør 21,8 pst. av rammen for handlingsprogrammet
for perioden 2002-2005 (inkl. rassikring). I forhold til saldert
budsjett 2001 gir forslaget en nominell økning på 348
mill. kroner eller 8,3 pst.
I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) foreslås bevilgningen
under post 30 økt med 150 mill. kroner. Med denne økningen
utgjør forslaget for 2002 22,3 pst. (inkl. rassikring)
av rammen for handlingsprogrammet for perioden 2002-2005.
Av økningen på 150 mill. kroner
foreslår Regjeringen å øke bevilgningene
til riksveginvesteringer med 100 mill. kroner, og i hovedsak brukt
til forsert utbygging av vegprosjekter som er foreslått
startet i 2002.
Innen post 30 er det prioritert midler for å sikre
at igangværende anlegg blir drevet rasjonelt og at grenseverdiforskriften
til forurensningsloven innfris. I tillegg er det lagt vekt på å følge
opp statens forpliktelser i inngåtte bompengeavtaler. Den
samlede innsatsen til rassikring i forslaget for 2002 ligger på om
lag samme nivå som i 2001.
For bl.a. å bidra til en jevnere, og
dermed mer rasjonell utnyttelse av ressursene både i Statens
vegvesen og blant private entreprenører, legger departementet opp
til å starte flere større prosjekter i 2002.
Med budsjettforslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002)
for 2002 vil bindinger knyttet til fullføring av igangsatte prosjekter
utgjøre 4,1 mrd. kroner pr. 1. januar 2003, hvor 3,5 mrd.
kroner skal dekkes ved statlige midler. Med økning i statlige
bindinger på 800 mill. kroner i 2002 vil de totale bindinger
pr. 1. januar 2003 utgjøre 5,5 mrd. kroner inklusive refusjoner
og oppfølging av kravene i grenseverdiforskriften til forurensningsloven.
I tillegg kommer statens forpliktelser knyttet til oppfølging
av bompengepakker.
I handlingsprogrammet er det forutsatt 1,5 mrd.
kroner til særskilte trafikksikkerhetstiltak i perioden
2002-2005, hvorav 1,4 mrd. kroner i statlige midler. Dette er en økning
på nærmere 80 pst. i forhold til perioden 1998-2001.
Det foreslås 390 mill. kroner til særskilte trafikksikkerhetstiltak
i 2002, hvorav 340 mill. kroner i statlige midler. Dette er en økning
på 50 pst. i forhold til Revidert nasjonalbudsjett for
2001.
I handlingsprogrammet er det forutsatt om lag
1,5 mrd. kroner til bygging av gang- og sykkelveger i perioden 2002-2005,
hvorav 1,2 mrd. kroner i statlige midler. Dette er en økning
på om lag 20 pst. i forhold til perioden 1998-2001. I 2002
foreslås det 355 mill. kroner, hvorav om lag 270 mill.
kroner i statlige midler.
I handlingsprogrammet er det forutsatt om lag
2,3 mrd. kroner til særskilte kollektivtrafikktiltak i
perioden 2002-2005 inkl. alternativ bruk av riksvegmidler til dette
formålet. Dette fordeler seg med om lag 0,8 mrd. kroner
i statlige midler og om lag 1,5 mrd. kroner i annen finansiering.
Dette er økning på 80 pst. i forhold til perioden
1998-2001. Midlene vil i hovedsak gå til å styrke
kollektivtrafikken i de fire storbyområdene Oslo, Stavanger,
Bergen og Trondheim. Det foreslås om lag 470 mill. kroner
til særskilte kollektivtrafikktiltak i 2002, hvorav 115
mill. kroner i statlige midler.
Av den foreslåtte økningen
i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) under post 30, foreslås
45 mill. kroner til oppgradering av linjenettet på T-banen
i Oslo og 5 mill. kroner til forsert planlegging av bybane i Bergen.
For 2002 forutsettes om lag 1 670 mill. kroner
stilt til rådighet fra bompengeselskapene.
Det vert foreslått løyvd 102,9
mill. kroner over post 33 i 2002.
Det er opprettet en egen post for statens utgifter
til riksvegferjedriften, og det foreslås bevilget 1 050,3 mill.
kroner på post 72 i 2002. Dette er om lag det samme som
i 2001. Til sammenlikning utgjorde statens utgifter til ferjedrift
650 mill. kroner i 1998. For 2002 foreslås en nominell
takstøkning på 5 pst. Gjennomsnittlig trafikkvekst
er anslått til 1,6 pst.
Departementet har i samarbeid med Statens vegvesen
gjort en vurdering av i hvilken grad det kan være mulig å effektivisere
ferjedriften, og har kommet til at det er et effektiviseringspotensial
i riksvegferjedriften, spesielt på noe lengre sikt. Som
ledd i dette vil Vegdirektoratet i løpet av 2002 arbeide
med å tilrettelegge for flerårige kjøpsavtaler
innenfor riksvegferjedriften slik at dette kan praktiseres fra 2003.
Samferdselsdepartementet vurderer nå innføring
av generell adgang til bruk av anbud i ferjedriften.
Med forbehold om fylkeskommunal behandling går Samferdselsdepartementet
inn for at sambandet Geiranger-Hellesylt i Møre og Romsdal
skal fristilles fra ferjeregulativet, og at sambandet skal kunne
drives på forretningsmessig basis. Departementet har videre
satt i gang et arbeid med revisjon av riksregulativet for ferjetakster.
For 2002 foreslås det at Samferdselsdepartementet kan
gi tilsagn om statsgaranti for 2. prioritetslån, slik at totalrammen
for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 1 140 mill. kroner.
Fullmakten gir rom for å stille statsgarantier for anslagsvis
200 mill. kroner i 2002.
Av St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002)
går det fram at Regjeringen mener det bør satses
på distribusjon og bruk av naturgass innenlands der dette
gir miljømessig positive effekter, og vil derfor gi tilsagn
om kontrahering av naturgassferjer i de samband som ligger til rette
for dette.
Med bakgrunn i flertallsmerknader i Innst. S.
nr. 119 (2000-2001) Nasjonal transportplan 2002-2011, gis det i
proposisjonen en vurdering av ulike muligheter for å benytte
innsparte midler ved kommunesammenslåing, differensiert
arbeidsgiveravgift og alternativ bruk av ferjetilskudd for å få realisert
samferdselsprosjekter.
Samferdselsdepartementet gir i proposisjonen eksempel
på hvordan innspart ferjetilskudd gjennom lokal forskottering
kan legges til grunn for finansieringsopplegget for fire ferjeavløsningsprosjekter. Departementet
vil understreke at det er stor usikkerhet knyttet til prosjektene
og beregningene og at departementet ikke har vurdert realitetene
i prosjektene.
I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) ser
Regjeringen positivt på at de eventuelt innsparte midler
ved ferjeavløsningsprosjekter synliggjøres og
tas hensyn til, og vil komme tilbake til dette der det er aktuelt.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at
det er store udekkede behov innen utbyggingen av vegsektoren. Samtidig
er det et stort etterslep i forhold til vedlikehold av vegnettet,
noe som fører til en forringelse av vegkapitalen.
Flertallet vil derfor understreke
viktigheten av at bevilgningsnivået til vegsektoren økes
i de kommende årene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil vise til at Samarbeidsregjeringen
foreslår å øke bevilgningen til rikveginvesteringer
med 507 mill. kroner i 2002 i forhold til saldert budsjett for 2001.
Gjennom forliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
om disponering av rammeområde 18, økes bevilgningen
med ytterligere 11 mill. kroner, jf. oversikt under kap. 3.2.1.
Dette innebærer en bevilgning på totalt 4 565,6
mill. kroner under kap. 1320 post 30 i 2002.
Disse medlemmer vil vise til
at Samarbeidsregjeringen i sitt budsjettforslag foreslo å øke
riksvegbevilgningene med 100 mill. kroner i forhold til budsjettforslaget
fra regjeringen Stoltenberg.
Disse medlemmer vil vise til
at denne påplussingen vil bli fordelt på følgende
måte:
E18 Brokelandsheia-Vinterkjær
| 40 mill. kroner |
E6 Sneppen bru-Selli | 30 mill. kroner |
E39 Stigedalen | 15 mill. kroner |
E18 Brakerøya-Frydenhaug,
planlegging av motorvegbru | 5 mill. kroner |
Rv 864 Internveg Berg,
Senja | 10 mill. kroner |
En slik kraftig satsing på vegbygging
bidrar til å realisere målsettingen om at alle
deler av landet skal ha en moderne infrastruktur og er en viktig
del av Samarbeidsregjeringens distriktssatsing. Disse medlemmer vil
understreke den avgjørende betydningen en godt utbygget
infrastruktur innen samferdselssektoren har for sysselsetting og
bosetting i distriktene. Med lange avstander og spredt bosetting
er Norge som nasjon avhengig av et godt transporttilbud.
I tillegg innebærer de økte
vegbevilgningene å bedre rammebetingelsene for næringslivet. Disse
medlemmer mener det må videre være en
hovedoppgave å legge de transportpolitiske forutsetningene
slik til rette at det eksisterende næringsliv fortsatt
skal finne det mulig å drive sin virksomhet i eller ut
fra Norge, også å stimulere til nyetableringer
i Norge. I tillegg kommer økte bevilgninger miljøet,
framkommeligheten og sikkerheten til gode.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at regjeringen Stoltenberg har foreslått å øke
bevilgningene til vegformål med 650 mill. kroner i forhold
til saldert budsjett for 2001, og er tilfreds med at dette er den
største økningen på mange år. Disse medlemmer viser
videre til Arbeiderpartiets budsjettforslag i Budsjett-innst. S.
I. (2001-2002), hvor bevilgningene på kap. 1320 foreslås økt
med ytterligere 185 mill. kroner, og at dette er om lag 85 mill.
kroner mer enn regjeringspartienes forslag på området.
Innenfor den rammen som er vedtatt av stortingsflertallet,
bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre
og Fremskrittspartiet, vil disse medlemmer øke
rammene til vegformål over kap. 1320 med 11 mill. kroner
i forhold til regjeringspartienes opplegg i finansinnstillingen.
Disse medlemmer legger til grunn
planrammene fra regjeringen Stoltenbergs Nasjonal transportplan
2002-2011, og viser til at budsjettforslaget innebærer
at 23,4 pst. av denne rammen er oppfylt på vegsektoren. Disse
medlemmer mener derfor at bevilgningene til vegformål
må økes ytterligere i perioden.
Disse medlemmer viser til vegtransportens store
betydning for næringslivet og for folks velferd, og vil
legge hensyn til sikkerhet, framkommelighet og miljø til
grunn for sine prioriteringer på vegbudsjettet. Disse
medlemmer er tilfreds med at Regjeringen innenfor denne
sektoren har prioritert midler til trafikktilsyn, drift og vedlikehold
høyest, og at planrammen på dette området
er oppfylt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår
at nettorammesum for rammeområde 18 settes til 19 055 905
000 kroner, som er en økning i forhold til St.prp. nr.
1. Tillegg nr. 1-4 (2001-2002) på 1 221 600 000 kroner.
Disse medlemmer erkjenner at
et godt utbygd samferdselstilbud er en av de viktigste faktorene
for at samfunnet skal kunne fungere. Uten et godt utbygd infrastrukturnett
vil det være umulig for bedrifter og enkeltpersoner å etablere
seg og bo rundt omkring i landet.
Samferdselsnettet må ses i helhet,
der bil-, bane-, båt- og lufttransport utfyller hverandre.
I et land som Norge med lange avstander og spredt bosetting, vil
et godt utbygd veinett med høy standard være avgjørende for
at næringsliv skal kunne fungere på en effektiv måte.
Derfor ønsker disse medlemmer å prioritere investeringer
og vedlikehold av vegnettet høyest. Disse medlemmer ser
på mulighetene som det enkelte individ har til bruk av
bil, både til arbeidsformål og rekreasjon, som
positivt, og noe som bedrer den enkeltes livskvalitet. I konkurranse
med jernbane har bilen overlegne konkurransefortrinn, der kan her
nevnes hurtighet, fleksibilitet og ikke minst økonomi.
Norge som et land med lange avstander og spredt bebyggelse
burde, for å utligne ulempene med å ligge langt
fra markedene, ha et bedre utbygd vegnett enn andre land. Dessverre
er det motsatte tilfelle. Norge ligger langt etter de fleste europeiske
land. Bevilgningene til vegformål har gjennom flere år
gått reelt ned, samtidig har trafikkveksten vært
sterk, og ulykkesfrekvensen negativ. For disse medlemmer er
det en klar sammenheng mellom økt trafikk og flere ulykker på den
ene siden, og mindre penger til vegformål på den
andre siden. Disse medlemmer ønsker derfor å forsere
utbyggingen av vegnettet i Norge samt forbedre vedlikeholdet. Dette
vil føre til færre ulykker og et mer lønnsomt
næringsliv. Spesielt vil dette virke positivt for næringsliv
og befolkning i Distrikts-Norge. Disse medlemmer er
bekymret over at en stadig større del av investeringsmidlene
innen vegsektoren bompengefinansieres. Den stadig økende
bruk av bompenger, som i realiteten er en ekstra avgift for bilisten, går disse
medlemmer på det sterkeste mot.
Disse medlemmer viser til at
Norge har et for dårlig utbygd vegnett sammenliknet med
andre europeiske land. En god vegstandard er avhengig av at investeringstakten økes,
og at som et minimum bør handlingsprogrammet oppfylles.
Disse medlemmer vil understreke
at budsjettforslaget fra Regjeringen innebærer en reell
nedgang, og en kraftig nedprioritering av en sektor som er fundamentet
for videreutvikling og vekst i Norge. Budsjettet følger
trenden fra foregående år, der samferdselssektoren
har opplevd tilbakegang med den følge at nødvendig
vedlikehold ikke blir utført, igangsatte anlegg drives
urasjonelt og nye anlegg ikke blir startet.
Disse medlemmer vil peke på at
konsekvensene av denne politikken er at det nå er ca. 3
000 ansatte i anleggsbransjen som enten "går på tomgang"
eller er ledige. Dersom samferdselsbudsjettet ikke får økte midler,
vil en relativt stor andel av anleggsnæringens arbeidskraft
og kompetanse gå tapt.
Disse medlemmer vil videre peke
på at anleggsnæringen i stor grad er en distriktsnæring.
Det er ledig kapasitet, og dermed vil det heller ikke bli press
i økonomien om det tilføres økte bevilgninger
til vedlikehold av eksisterende vegnett og start av nye anlegg utover
det som er foreslått av Regjeringen.
Disse medlemmer viser til at
ECON har gjennomført en analyse av ressurssituasjonen i
anleggssektoren. De har kommet fram til at de ledige ressurser er ca.
18 pst. inkludert Statens vegvesen.
Disse medlemmer vil understreke
at utredningen fra ECON og øvrige beregninger gir et grunnlag for å øke
bevilgningene til infrastrukturtiltak med ca. 2,5 mrd. kroner uten
at dette skaper press i økonomien.
Disse medlemmer viser til kap.
5.10.5 over fordeling av forslag til økning på post
30 Riksveginvesteringer på stamvegruter, øvrig
riksvegnett mv.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
merket seg at verken regjeringen Bondevik eller regjeringen Stoltenberg
har prioritert å satse på kollektivtransporten
i forslaget til statsbudsjett for 2002. Behovet for investeringer
og driftsmidler til kollektivtransporten er stort.
Disse medlemmer foreslår å kutte
bevilgninger til nye vegprosjekter som vil øke luftforurensningen
i byene, eller komme i konflikt med hensynet til det biologiske
mangfoldet eller verdifull dyrket matjord.
Disse medlemmer har også merket
seg at midlene som er satt av til rassikring er langt mindre enn forutsatt
i handlingsplanen for rassikring. Disse medlemmer foreslår
derfor å øke overføringene til rassikringstiltak.
Disse medlemmer vil prioritere
tiltak for kollektivtrafikken og rassikring foran nye vegutbygginger.
På denne bakgrunn vil disse
medlemmer omprioritere midlene innenfor post 30 (i forhold
til regjeringen Stoltenbergs budsjettforslag) på følgende
måte:
Prosjekter | Mill. kroner |
E18 Brokelandsheia-Vinterkjær | -115 |
E18 Gutu-Helland | -40 |
E18 Brakerøya-Frydenhaug
| -5 |
E6 Assurtjern-Klemetsrud | -40 |
E6 Skjerdingstad-Jaktøyen | -150 |
E6 Sneppen bru-Selli | -30 |
E39 Hop-Fjøsanger | -50 |
Eiksundsambandet, Møre
og Romsdal | -70 |
Særskilte tiltak
for kollektivtrafikken | 210 |
Tiltak for gang- og sykkelveger | 30 |
Fylkesfordelt ramme Finnmark | 18 |
Fylkesfordelt ramme Troms | 25 |
Fylkesfordelt
ramme Nordland | 25 |
SUM | -192 |
Disse medlemmer vil foreslå at
post 30 reduseres med 192 mill. kroner og bevilges med 4 362,6 mill. kroner.
Komiteen sin medlem frå Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å auke
løyvinga på kap. 1320 med 794,9 mill. kroner i
høve til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).
Denne medlemen viser til Senterpartiet
sine prioriteringar ved handsaming av Nasjonal transportplan 2002-2011,
der det vart lagt vekt på ei sterk satsing på riksveginvesteringar
i Distrikt-Noreg. For å oppnå dette er det behov
for ei lang høgare løyving til vegsektoren enn
det som er lagt til grunn frå Samarbeidsregjeringa.
Denne medlemen viser til at det
i dag er mellom 2000 og 3000 som står uten arbeid i anleggsbransjen. Den
ledige kapasiteten er stort sett utanfor dei mest sentrale område
i landet. Bruk av samferdselsinvesteringar i distrikta vi ikkje
medføre same press i økonomien som i byområda. Denne
medlemen meiner det er viktig å ta omsyn til den
ledige kapasiteten i anleggsbransjen og tilsikte ei best mogeleg
utnytting av denne ledige kapasiteten. Det er difor grunnlag for å investere
meir i infrastruktur i distrika.
Denne medlemen vil fordele den
auka løyvinga på kap. 1320 slik:
– 150 mill.
kroner til rassikring (kap. 1320 post 31)
– 60 mill. kroner til gang- og
sykkelvegar (kap. 1320 post 30)
– 100 mill. kroner til vedlikehald
(kap.1330 post 23)
– 264,9 mill kroner til riksveginvesteringar
(kap. 1320 post 30)
– 220 mill. kroner for å redusere
ferjetakstane på riksvegferjer med 20 pst. (1320 post 31)
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at EU sine krav
til luftkvalitet er strengere enn de norske, og at Norge gjennom
EØS har akseptert å skjerpe luftkvalitetskriteriene
(EØS-komiteens beslutning nr. 138/2001 om endring
av EØS-avtalens vedlegg XX (Miljø)). Implementering
av de skjerpede kravene til luftforurensning krever nye tiltak for å begrense
vegtrafikken i de store byene som er mest utsatt for helsefarlig
luftforurensning.
Disse medlemmer vil derfor fremme
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake med en totalvurdering av hvilke vegprosjekter som kan bidra til å svekke
eller styrke mulighetene til å nå de nye kravene
til luftkvalitet."
Komiteen viser til
forslaget om å iverksette alternativ organisering av forvaltningen
av transportsektoren i større byområder. Byområdene
Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø inviteres
til å delta i utredning og gjennomføring av forsøk
med organisering innen samferdselssektoren.
Komiteen vil be departementet å vurdere å inkluderer
området Fredrikstad og Sarpsborg som en byenhet i forsøket.
Komiteen viser til
merknader under kap. 5.9.2 om ny organisering av forvaltningsdelen
i Statens vegvesen.
Komiteen viser til at i budsjettforslaget
er satsingen på drift og vedlikehold økt betydelig. Komiteen sier
seg tilfreds med at Regjeringens budsjettforslag på dette
området oppfyller 25 pst. av planrammene for Nasjonal transportplan
2002-2011. Komiteen viser til at budsjettforslaget
innebærer en nominell økning på 279,2
mill. kroner til dette formålet i forhold til saldert budsjett
for 2001.
Komiteen vil videre peke på at
etterslepet på drifts- og vedlikeholdssiden fortsatt er
stort for riksvegene, og legger derfor til grunn at planrammene
for transportplanen vil bli oppfylt minst på samme nivå ved
de kommende års budsjetter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative budsjettforslag, slik det foreligger i finansinnstillingen. Disse
medlemmer vil understreke at Arbeiderpartiet her har foreslått vel
75 mill. kroner mer til rammeområde 18 enn regjeringspartiene. Disse
medlemmer konstaterer at dette forslaget ikke har fått
flertall, og viser til at det er startet et arbeid for å effektivisere
forvaltningsarbeidet i Statens vegvesen. På denne bakgrunn
foreslår disse medlemmer at post 23 reduseres
med 19 mill. kroner, og forutsetter at denne reduksjonen kommer innenfor
administrative funksjoner i Statens vegvesen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at etterslepet innen drift og vedlikehold er på omlag
9 mrd. kroner.
Disse medlemmer er derfor ikke
fornøyd med de små bevilgningene som medfører
at vegkapitalen stadig forringes. Disse medlemmer viser
til sitt alternative budsjett hvor Fremskrittspartiet foreslår å øke
bevilgningen på post 23 med 800 mill. kroner.
Disse medlemmer vil i sitt forslag
innen vedtatt ramme for rammeområde 18 foreslå å øke
bevilgningen på post 23 med 375 mill. kroner i i forhold
til regjeringen Bondevik II sitt forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
understreke betydningen av å prioritere trafikksikkerhetstiltak. Disse
medlemmer mener det er mulig å effektivisere driften
av vegnettet og vil redusere bevilgningen til dette formålet.
Disse medlemmer foreslår å redusere
post 23 med 24 mill. kroner og bevilges med 5 288 mill. kroner.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at etterslepet innan drifts- og vedlikehaldssektoren framleis
er svært stort. Denne medlemen viser til
at Senterpartiet i sitt alternative budsjett forslår å auke
løyvinga over post 23 med 100 mill. kroner.
Komiteen har videre
merket seg at det i budsjettet legges opp til å finansiere
ferdigstillelsen av et Norsk Fjellsprengingsmuseum over post 23
over 2 år. Komiteen understreker betydningen
av et slikt museum, og har merket seg at private interessenter bidrar
med betydelige beløp for å få dette realisert. Komiteen støtter
derfor dette forslaget.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at Regjeringen
i budsjettproposisjonen foreslår å holde rv 7
over Hardangervidda fortsatt vinteråpen, men samtidig understreke
at vegen ikke er å betrakte som en helårsveg.
Flertallet har merket seg at
vegen vil bli vurdert stengt om det skulle oppstå en konkret
situasjon hvor vegens barriereeffekt blir alvorlig for villreinen,
og at Direktoratet for Naturforvaltning og Vegdirektoratet forutsettes å ha
et nært samarbeid om disse vurderingene.
Flertallet viser videre til at
Vegdirektoratet vil fortsette sitt samarbeid med Direktoratet for
Naturforvaltning om rv 7 sin påvirkning på villreinen,
da det fortsatt er nødvendig å framskaffe økt
kunnskap om sammenhengen mellom villreinens levekår og
framtidig vinterdrift av rv 7.
Flertallet støtter på denne
bakgrunn at rv 7 over Hardangervidda holdes åpen vinteren
2001/2002, med de premisser som ligger i Regjeringens forslag.
Flertallet forutsetter at Regjeringen
kommer tilbake til Stortinget med erfaringer fra samarbeidet mellom
de to direktoratene i dette spørsmålet, og med eventuell
ny kunnskap om konsekvenser av vinterdrift på rv 7 på villreinens
levekår, samt eventuelle nye opplysninger om reisemønster
mellom Øst- og Vestlandet i god tid før eventuell
videre vinteråpning vurderes.
Flertallet ser det som viktig
at også sikkerhetsaspektet ved ferdsel på vegen
vinterstid blir vurdert.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
understreke det internasjonale ansvaret Norge har for forvaltning
av villrein. 90 pst. av den europeiske villreinbestanden befinner
seg i Norge.
Disse medlemmer har merket seg
at de miljøfaglige myndighetene, i dette tilfelle Direktoratet
for Naturforvaltning, av hensyn til villreinbestanden sterkt går
inn for å vinterstenge rv 7 over Hardangervidda for trafikk.
Disse medlemmer har merket seg
at forskning fra blant annet Norsk institutt for naturforskning (NINA)
viser at i en sone på 7 km på begge sider av rv 7
er det langt mer lav enn ellers i området fordi reinen ikke
beiter der. Dette viser at vegen utgjør en barriere i terrenget.
Ifølge Direktoratet for Naturforvaltning vil vinterdrift
av rv 7 over Hardangervidda utgjøre en barriere for villreinens
bruk av vidda, og dermed hindre en god utveksling av villrein mellom
Nordfjella og Hardangervidda.
Disse medlemmer vil støtte
en vinteråpning av rv 50 mellom Hol og Aurland forutsatt
at rv 7 over Hardangervidda vinterstenges.
Disse medlemmer vil derfor fremme
følgende forslag:
"Rv 7 over Hardangervidda stenges
for vintertrafikk."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener
det må være opptil vegkontorene og fylkestingene
i Buskerud og Sogn og Fjordane å bestemme om de innenfor
driftsbudsjettet til riksvegene vil prioritere vinterbrøyting
av rv 50 Hol-Aurland.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at rv 50 Aurland-Hol foreslås
vinterstengt av Samferdselsdepartementet.
Disse medlemmer vil peke på at
dette er en viktig veg for regionen Øvre Hallingdal, den
største turistregionen i landet. Disse medlemmer vil
også peke på at dette er en alternativ transportkorridor øst-vest som
også er ferjefri, og samtidig har god regularitet. Disse
medlemmer går derfor inn for fortsatt vinteråpning
også av rv 50 Hol-Aurland vinteren 2001/2002 på samme
vilkår som rv 7 over Hardangervidda.
Komiteen viser til
Stortingets tidligere behandling av "Grusvegpakka". Fra 2001 ble
midlene til vegpakka fjernet som øremerket tilskudd og
lagt inn i riksvegbevilgningene til fylkene. Komiteen legger
til grunn at intensjonene i "Grusvegpakka" blir oppfylt og forutsetter
at alle riksveger skal ha fast dekke i 2003.
Komiteen viser til
Budsjett-innst. S. I (2001-2002) og foreslår at avkastningen
for Statens vegvesens produksjon settes til 160 mill. kroner.
Komiteen viser for øvrig
til merknader under kap. 5.9.2 om ny organisering av produksjonsvirksomheten i
Statens vegvesen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser
til sine merknader under kap. 3.2.1 vedrørende omdisponeringer
mv. under post 30 Riksveginvesteringer.
Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet viser til at regjeringen Stoltenbergs forslag
til statsbudsjett legger opp til en betydelig økning i bevilgningene
til vegformål i forhold til saldert budsjett for 2001,
og at økningen på investeringssiden er på om
lag 350 mill. kroner. Disse medlemmer viser videre
til at Arbeiderpartiet i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) har gått
inn for en økning på ytterligere 125 mill. kroner
til riksveginvesteringer, samt 60 mill. kroner til kollektivtiltak
over denne posten. Disse medlemmer vil peke på at
disse økningene er et langt skritt på vegen mot å nå planrammene
for Statens vegvesens handlingsprogram 2002-2005. Disse medlemmer vil
imidlertid understreke at for å nå disse planrammene
fullt ut, må bevilgningene til investeringsformål
på vegsiden økes ytterligere ut over i perioden.
Særlig gjelder dette på stamvegsiden.
Disse medlemmer er tilfreds med
at det på denne posten er prioritert trafikksikkerhetstiltak,
midler for å sikre at igangværende anlegg blir
drevet rasjonelt og at grenseverdiene til forurensningsloven innfris.
Disse medlemmer vil innenfor
den rammen stortingsflertallet bestående av Høyre,
Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet har vedtatt,
foreslå å øke bevilgningene på post
30 med 20 mill. kroner.
Disse medlemmer vil foreslå følgende
endringer/omdisponeringer på denne posten:
Stamrute 1. E6 Østfold
| +35 mill. kroner |
Stamrute 3. E6 gjennom
Steinkjer sentrum | -30 mill. kroner |
Øvrige riksveger:
Fylkesfordelt ramme for Telemark | +5 mill. kroner |
Kollektivtiltak i Trondheim
og
Stavanger | +10 mill. kroner |
Disse medlemmer viser for øvrig
til merknader under de enkelte stamvegstrekninger på stamvegnettet og
fylker på det øvrige riksvegnettet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringens forslag innebærer en oppfyllingsgrad
(inkl. post 31 Rassikring) på kun 22,3 pst. i forhold til
rammen for handlingsprogrammet for perioden 2002-2005.
Disse medlemmer foreslår å øke
post 30 med 624,4 mill. kroner innenfor rammen, men viser til at Fremskrittspartiets
prinsipale forslag innebar en økning på 1 446
mill. kroner.
Disse medlemmer vil foreslå økninger
på stamvegruter som følgende:
Fremskrittspartiets forslag
til økninger på stamvegruter innen vedtatt ramme
for område 18.
Rute | (tall i mill. kr.) | Gul bok 2002 | Tillegg
nr. 4 | SUM | FrP - tillegg 2002 |
1 | E6 Riksgrensen/Svinesund
- Oslo | 215 | | 215 | 100 |
2 | E6 Oslo - Trondheim | 200 | | 200 | 60 |
3 | E6 Trondheim
- Fauske m/tilknytninger | 238 | 30 | 268 | 75 |
4 | E6 Fauske - Nordkjosbotn
m/tilknytninger | 133 | | 133 | |
5 | E6 Nordkjosbotn- Kirkenes
m/tilknytninger | 60 | | 60 | |
6 | E18 Riksgrensen/Ørje
- Oslo | 115 | | 115 | |
7 | E18 Oslo - Kristiansand | 555 | 45 | 600 | 174,4 |
8 | E39 Kristiansand - Bergen | 66 | | 66 | 90 |
9 | E39 Bergen-Ålesund
(Vågsbotn-Spjelkavik) | 170 | 15 | 185 | 25 |
10 | E39 Ålesund –Trondheim
(Kjelbotn-Klett) | 80 | | 80 | |
11 | E134 Drammen - Haugesund | 153 | | 153 | |
12 | E16 Sandvika - Bergen | 100 | | 100 | 100 |
13 | E15 Otta - Hjelle | | | | |
14 | E136 Dombås - Ålesund | | | | |
15 | Rv 2 Riksgrensen/Magnor
- Kløfta | | | | |
16 | Rv 3 Kolåmoen
- Ulsberg | | | | |
17 | Rv 35 Hønefoss
- Jessheim | 264 | | 264 | |
18 | Rv 23 Lier
- Drøbak - Vassum | 8 | | 8 | |
| Sum | 2357 | 90 | 2447 | 624,4 |
Disse medlemmer viser ellers
til sitt prinsipale budsjettforslag der det ble lagt opp til følgende økninger
på stamvegruter:
Fremskrittspartiets prinsipale
forslag, tilleggsforslag for stamvegruter (alle beløp i
mill. kroner)
Rute | (tall i mill. kr.) | Gul bok 2002 | Tillegg
nr. 4 | SUM | FrP - tillegg 2002 |
1 | E6 Riksgrensen/Svinesund
- Oslo | 215 | | 215 | 180 |
2 | E6 Oslo - Trondheim | 200 | | 200 | 250 |
3 | E6 Trondheim - Fauske m/tilknytninger | 238 | 30 | 268 | 50 |
4 | E6 Fauske - Nordkjosbotn
m/tilknytninger | 133 | | 133 | 61 |
5 | E6 Nordkjosbotn- Kirkenes
m/tilknytninger | 60 | | 60 | 50 |
6 | E18 Riksgrensen/Ørje
- Oslo | 115 | | 115 | 75 |
7 | E18 Oslo - Kristiansand | 555 | | 555 | 200 |
8 | E39 Kristiansand - Bergen | 66 | | 66 | 110 |
9 | E39 Bergen-Ålesund
(Vågsbotn-Spjelkavik) | 170 | 15 | 185 | 50 |
10 | E39 Ålesund –Trondheim
(Kjelbotn-Klett) | 80 | | 80 | 40 |
11 | E134 Drammen - Haugesund | 153 | | 153 | 50 |
12 | E16 Sandvika - Bergen | 100 | | 100 | 150 |
13 | E15 Otta - Hjelle | | | | 20 |
14 | E136 Dombås - Ålesund | | | | 40 |
15 | Rv 2 Riksgrensen/Magnor
- Kløfta | | | | 40 |
16 | Rv 3 Kolåmoen
- Ulsberg | | | | 40 |
17 | Rv 35 Hønefoss
- Jessheim | 264 | | 264 | 20 |
18 | Rv 23 Lier
- Drøbak - Vassum | 8 | | 8 | 20 |
| Sum | 2357 | 45 | 2402 | 1446 |
Disse medlemmer viser ellers
til sitt prinsipale budsjettforslag, og legger opp til fordeling
av midler til det øvrige riksvegnettet fordelt på fylker
som følger:
Fremskrittspartiets prinsipale
forslag, tilleggsforslag til det øvrige riksvegnett fordelt
på fylker
(alle beløp i mill. kroner)
Fylkesfordelt øvrige riksveger (mill. kroner) | Gul bok 2002 | Tillegg
nr. 4 | Sum | FrP - Tillegg 2002 |
Østfold | 182 | | 182 | 60 |
Akershus | 615 | | 615 | 90 |
Oslo | 488 | | 488 | 40 |
Hedmark | 67 | | 67 | 40 |
Oppland | 68 | | 68 | 50 |
Buskerud | 283 | | 283 | 50 |
Vestfold | 84 | | 84 | 30 |
Telemark | 128 | | 128 | 60 |
Aust-Agder | 83 | | 83 | 40 |
Vest-Agder | 110,5 | | 110,5 | 30 |
Rogaland | 195 | | 195 | 40 |
Hordaland | 565,9 | | 565,9 | 25 |
Sogn og Fjordane | 168 | | 168 | 35 |
Møre og Romsdal | 109,4 | | 109,4 | 40 |
Sør-Trøndelag | 124,8 | | 124,8 | 35 |
Nord-Trøndelag | 88,5 | | 88,5 | 25 |
Nordland | 137 | | 137 | 40 |
Troms | 89 | 10 | 99 | 40 |
Finnmark | 114 | | 114 | 30 |
Sum | 3700,1 | 10 | 3710,1 | 800 |
Disse medlemmer viser ellers
til sine forslag i Innst. S. nr. 119 (2000-2001) Om Nasjonal transportplan
og til utenlandsbudsjettet.
Disse medlemmer viser til forslag
om en del bompengeprosjekter under forslag til vedtak i St.prp. nr.
1 (2001-2002) Samferdselsdepartementet, jf. Andre fullmakter romertall
XIII.
Disse medlemmer viser til Nasjonal
transportplan og sine innledningsmerknader i Budsjett-innst. S. 13
(2001-2002) der disse prosjektene er fullfinansiert med statlige
midler. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn
gå imot fullmaktene til å innkreve bompengene
under de nevnte prosjekter.
Disse medlemmer vil dermed stemme
imot romertall I Fullmakt til å kreve inn bompenger under B.
Rammeuavhengige forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
understreke viktigheten av å satse på rassikring,
jf. ellers merknader under kap. 5.10.6 (post 31 rassikring). Det
er nødvendig både med hensyn til sikkerhet og
framkommelighet. Ras og rasfare er et stort problem for innbyggerne
og vegtrafikken i mange deler av landet, og det er viktig at rassikringstiltak
blir prioritert innen vegsektoren.
Disse medlemmer vil også framheve
viktigheten av at rassikring blir prioritert over den fylkeskommunale
rammen, og vil derfor i denne omgang øke rammen til Finnmark,
Troms og Nordland.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner
det er behov for ei kraftig auke i løyvinga til riksveginvesteringar
i høve til Regjeringa sitt forslag. Denne medlemen viser
til at Senterpartiet sitt alternative budsjett foreslår å auke
løyvinga over post 30 riksveginvesteringar med 324,9 mill.
kroner, ut over forslaget i St.prp.nr.1. Tillegg nr.4 (2001-2002).
Denne medlemen viser til at det
er eit skrikande behov for å få gjort noko med
vegstandarden mange stader, og at mange prosjekt står klar
til å bli realiserte. Forslaget i Senterpartiets alternative
budsjett om å auke løyvinga vil kunne utløyste
at mange høgt prioriterte prosjekt kunne komme i gang.
Denne medlemen støttar tilleggsløyvinga
på 100 mill. kroner og fordeling av denne som vart fremma
i tilleggsproposisjonen (St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).
Av den auka løyvinga på 324,9
mill. kroner som denne medlemen går inn
for på post 30, skal 60 mill. kroner gå til utbygging
av gang- og sykkelvegar innafor den fylkesfordelte ramma. 10 mill.
kroner av løyvinga skal gå til E6 i Østfold,
strekninga Patterød-Jonstein.
Denne medlemen vil ved fordeling
av auka riksveginvesteringar blant anna legge vekt på fylke
som har dårleg vegstandard, behov for utbetring av flaskehalsar
og mange vegar som er rasutsette. Denne medlemen vil
foreslå ein slik auke i rammene til fylka:
Finnmark | 15 mill. kroner |
Troms | 20 mill. kroner |
Nordland | 25 mill. kroner |
Nord-Trøndelag
| 25 mill. kroner |
Sør-Trøndelag
| 15 mill. kroner |
Møre og Romsdal
| 25 mill. kroner |
Sogn og Fjordane | 25 mill. kroner |
Hordaland | 25 mill. kroner |
Rogaland | 25 mill. kroner |
Vest-Agder | 15 mill. kroner |
Aust-Agder | 15 mill. kroner |
Telemark | 24,9 mill. kroner |
Oppland | 15 mill. kroner |
Hedmark | 15 mill. kroner |
Østfold | 15 mill. kroner |
Buskerud | 15 mill. kroner |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
vil vise til den sterke trafikkveksten som har vært på E6
gjennom Østfold de siste årene. E6 gjennom Østfold
er Norges viktigste vegstrekning for eksport og import på landevegen
og det er viktig at strekningen blir bygget ut til firefelts motorveg
raskere enn det ble lagt opp til ved Stortingets behandling av Østfoldpakka,
for eksempel ved OPS-prosjekt.
Flertallet vil vise til at Høyre,
Fremskrittspartiene og Kristelig Folkeparti som en del av forliket
om disponering av rammeområde 18 ble enige om å bevilge 10
mill. kroner til strekningen Patterød-Jonstein på E6 i Østfold.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartietviser til at det i regjeringa Stoltenberg
sitt budsjettframlegg er gjort framlegg om å løyva
230 mill. kroner til Svinesundbrua og til strekninga Patterød-Akershus
grense. Då budsjettet vart lagt fram, var ikkje reguleringsplan
for ny strekning godkjent, men dette er nå i orden. Desse
medlemeneser svært
alvorleg på dei svære ulukkestala som er på stamvegane
gjennom Østfold, og ser det som ønskjeleg at heile Østfoldpakka
vert ferdig tidlegare enn planlagt i Nasjonal transportplan. E6/E18
er våre hovudtrasear til Sverige og nedover i Europa, og
ny veg vil gje stor gevinst for så vel næringsliv
som privatpersonar. Desse medlemene viser til at
Arbeidarpartiet i finansinnstillinga gjorde framlegg om å løyva
40 mill. kroner til vidare arbeid med Østfoldpakka.
Desse medlemene vil innafor den
ramma stortingsfleirtalet beståande av Høgre,
Kristeleg Folkeparti, Venstre og Framstegspartiet har vedteke, foreslå å auke
løyvingane med 35 mill. kroner til dette arbeidet.
Komiteen sin medlem frå Senterpartiet er
kjend med at det har vore sterk trafikkvekst på E6 gjennom Østfold.
Dette er ein viktig veg for eksport og import og denne medlemen løyver
difor 10 mill. kroner til strekningen Patterød-Jonstein
på E6 i Østfold.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det er forventet start av dette prosjektet sommeren 2002. Disse
medlemmer viser videre til at det ikke foreligger godkjent reguleringsplan
for hele prosjektet. Dette er problematisk, ettersom en reell behandling
av en reguleringsplan forutsetter at det ikke er lagt økonomiske
føringer i forkant.
I lys av dette, de store utfordringene på vegsektoren mange
steder i landet, og behov for bevilgninger til kollektive transportalternativer
i Oslo-regionen, går disse medlemmer derfor
imot denne bevilgningen. Disse medlemmer går
imidlertid inn for at det kan bevilges penger til prosjektet ved
behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2002, om godkjent reguleringsplan
foreligger på dette tidspunkt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative budsjettforslag, slik det foreligger i finansinnstillingen. Disse
medlemmer vil understreke at Arbeiderpartiet her har foreslått vel
75 mill. kroner mer til rammeområde 18 enn regjeringspartiene.
Disse medlemmer konstaterer at
dette forslaget ikke har fått flertall, og viser til at
framdriften på utbyggingen av E6 gjennom Steinkjer sentrum
(Sneppen bru-Selli) var tilfredsstillede også med regjeringen Stoltenbergs
opprinnelige forslag til bevilgning. På denne bakgrunn
foreslår disse medlemmer å redusere
bevilgningene til dette prosjektet med 30 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og
Sosialistisk Venstreparti, er tilfreds med at det er satt
av midler til Bjørvikaprosjektet med sikte på anleggsstart
i første planperiode.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til omtale av Bjørvikaprosjektet
Nasjonal transportplan 2002-2011. Disse medlemmer er
kjent med Oslo kommunes planer for byutvikling i området
og for utflytting av havnevirksomhet. Det vises også til
vedtaket om lokalisering av opera i området. Disse medlemmer deler
vurderingen om at frigjorte arealer som følge av prosjektet
vil få en betydelig verdiøkning, og er kjent med
at Oslo kommune har vedtatt å bidra med 150 mill. kroner
til realisering av tunnel.
Disse medlemmer mener at Bjørvikaprosjektet både
er et samferdsels- og et byutviklingsprosjekt, og at det derfor
må realiseres som et spleiselag mellom flere aktører. Disse
medlemmer er tilfreds med at det er satt av midler til prosjektet
med sikte på anleggsstart i første planperiode.
Disse medlemmer ber Regjeringen
bidra til å få fortgang i arbeidet med Bjørvikaprosjektet
med sikte på en rask avklaring på finansieringen
i et spleiselag der stat, kommune og private grunneiere samarbeider.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er kjent med at det gjennom en egen
styringsgruppe arbeides med å etablere et felles eiendomsselskap
innen 1. juni 2002. Disse medlemmer forutsetter at
arbeidet med å få fram en samlet finansieringsplan
for Bjørvikaprosjektet blir en helt sentral del i denne
prosessen, og at partene samarbeider tett om dette.
Disse medlemmer vil peke på at
realisering av vegprosjektet er av avgjørende betydning
for at byutviklingen i området skal la seg gjennomføre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at det planlagte vegsystemet i Bjørvikaområdet
kommer i stedet for det eksisterende. Slik vegsystemet er i dag,
fungerer det relativt godt. Det er et robust veganlegg av tilnærmet
motorvegstandard og vekslende 4-6 felt, og en kapasitetssterkt kryss med
rv 4 ved det såkalte "Bispelokket".
Det har vært framholdt at det av hensyn
til den planlagte operabygningen i området bør
bygges en senketunnel for E18 fra Ekebergtunnelen til Festningstunnelen.
Den planlagte løsningen med senketunnel vil imidlertid
ikke forbedre kapasiteten i området. Tunnelen bygges derfor
ikke av trafikale årsaker, men av kulturelle. Tunnelen
bør derfor finansieres over Kulturdepartementets budsjett,
ikke over Samferdselsdeparte-mentets.
Disse medlemmer vil for øvrig
anbefale Regjeringen å se på en broløsning
som et alternativ til senketunnel. En klassisk bybro vil bli et
flott landemerke, og er samtidig langt enklere og mindre kostnadskrevende.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, er tilfreds med at Vegpakke Drammen prioriteres
i handlingsprogrammet i tråd med Stortingets behandling
av Nasjonal transportplan 2002-2011, og har merket seg at departementet
vil komme tilbake til Stortinget med et opplegg for sluttføring
av Vegpakke Drammen som egen sak etter at den lokalpolitiske behandlingen
er sluttført. Flertallet viser i den forbindelse
til Innst. S. nr. 119 (2000-2001), hvor det heter fra flertallet:
"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre
viser til avtalen mellom Drammen kommune, Buskerud fylkeskommune
og staten om framdriften av "Drammenspakken" og forutsetter at denne
ligger til grunn. Flertallet peker på at kostnadsøkningene
for prosjektene innenfor vegpakke Drammen er store. Flertallet ber
Regjeringen komme tilbake til finansieringen av Drammenspakka i
forbindelse med rullering av Nasjonal transportplan i 2004."
Flertallet forutsetter at dette
også ligger til grunn for det videre arbeidet med vegpakke
Drammen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Budsjett-innst. S. I (2001-2002), hvor Arbeiderpartiet går
inn for å bruke 5 mill. kroner mer til vegpakke Drammen
(planlegging av motorvegbru på stamvegrute 7) i forhold
til regjeringen Stoltenbergs forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at det er stor trafikkbelastning gjennom Fauske sentrum,
og da spesielt av tyngre kjøretøy.
Flertallet viser videre til at
en omlegging av E6 utenom Fauske sentrum er kostnadsberegnet til
215 mill. kroner og at dette prosjektet ikke er prioritert i handlingsprogrammet
for Nasjonal transportplan 2002-2011.
Flertalletvil
vise til at en deling av trafikken mellom den nåværende
Storgata og Sjøgata vil kunne være en gunstig
løsning.
Flertallet vil derfor be Regjeringen
få utredet og kostnadsberegnet en slik løsning
og legge den fram for Stortinget på en egnet måte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til et stort flertall i Innst. S. nr. 119 (2000-2001) Nasjonal
transportplan som legger til grunn at videreføringen av
Lofotens fastlandsforbindelse skal startes så raskt som
mulig i første fireårsperiode. Flertallet er
glad for at departementet ønsker å få en
rask planavklaring etter vedtatt trase, slik at ekstern kvalitetssikring
kan komme i gang så snart som mulig.
Flertallet forutsetter at departementet
kommer tilbake med prosjektet så snart kvalitetssikringen
er gjennomført.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at et stort flertall i Innst. S. nr. 119 (2000-2001) Nasjonal
transportplan legger til grunn at en videreføring av Lofoten
fastlandsforbindelse skal startes så raskt som mulig. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet allerede i Budsjett-innst. S.
nr. 1 (2000-2001) foreslo at det ble bevilget midler til oppstart
av Lofoten fastlandsforbindelse, dessverre gikk flertallet på Stortinget
imot forslaget.
Disse medlemmer håper
på en raskest mulig igangsetting av prosjektet, og viser
til sitt primære forslag til rammer, jf. Budsjett-innst.
S. I(2001-2002), og som er gjengitt i avsnitt
3.2.4. i dette dokument, hvor oppstart av Lofoten fastlandsforbindelse
er en del av bevilgningsforslaget.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er
tilfreds med at departementet så raskt som mulig vil komme
tilbake til Stortinget med planer for Lofotens fastlandsforbindelse.
Byggestart forutsettes som vedtatt i NTP første del av
planperioden 2002-2005.
Disse medlemmer mener imidlertid
at trasévalget Raftsundet-Gullesfjord for fastlandsforbindelsen
er et alvorlig inngrep verneverdig natur. Vegtraseen vil splitte
opp det største gjenværende uberørte
naturområdet i Lofoten og Vesterålen. Traseen
berører med leveområdene til over 20 sårbare
og truede fuglearter, og den kommer i konflikt med en planlagt nasjonalpark
og et planlagt landskapsvernområde.
Disse medlemmer er også klar
over at det er gjort en ny utredning av en alternativ trasé som
bør vurderes grundigere før byggestart for Lofotens
fastlandsforbindelse tar til.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at det er uenighet om valg av ny trase på strekningen Wøyen-Bjørum
på E16 i Bærum. Det legges opp til utbygging av
traseen i løpet av perioden 2002-2005.
Flertallet viser til at valg
av trasé på strekningen ikke er avklart. Hvis
traseavklaringen på strekningen Wøyen-Bjørum
ikke kommer på plass i tide til at den foreslåtte
bevilgning kan benyttes i løpet av perioden 2002-2005,
ber flertallet Regjeringen komme tilbake til Stortinget
med saken, med sikte på at midlene kan forskyves til fullføring
av denne strekningen på E16 i planperioden 2005-2011.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, vil vise
til Innst. S. nr. 119 (2000-2001) hvor en samlet komite uttrykte
følgende om E16 i Lærdalsdalen og over Fillefjell:
"Komiteen mener det av hensyn til trafikkavviklingen
er viktig at den planlagte opprustningen skjer raskest mulig og
kontinuerlig. Komiteen ber om at det blir utarbeidet en plan for
opprustning av E16 i Oppland og Sogn og Fjordane. Dette slik at
de dårligste strekningene, og spesielt fjellstrekningene
Steinklepp-Øye, kan få sin opprustning."
Flertallet vil derfor be Regjeringen
orientere Stortinget om planstatus og framdrift på stamvegrute 12,
E16 Kjørbo/Sandvika-Bergen (Vågsbotn),og
spesielt strekningen E16 Steinklepp-Øye i egnet form.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ber departementet gjøre
de nødvendige avklaringer om konsekvensene - utredningsplikten
for prosjektet E6 Skjerdingstad-Jaktøyen, slik at bestemmelsene
om utredningsplikt etterleves før bygging på de
aktuelle parsellene iverksettes.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til forutsetningene Stortinget
la til grunn i Budsjett-innst. S. nr. 14 (1996-1997) hvor det heter:
"Komiteen ber om at det foretas en justering av prosjektet
slik at man finner løsninger som sparer landskapet langs
elva, og forutsetter at elva ikke blir berørt."
Disse medlemmer viser til at
en slik justering har blitt foretatt, slik at ikke noen del av vegen
blir bygd ut i elva, samtidig som det opprettes ny strandsone for å sikre
større bredde på grøntområdet
mellom vegen og elva. Disse medlemmer forutsetter
at også de løsninger som velges for tilknytningsveger
og videre arealutvikling, sparer elva slik Stortinget tidligere
har lagt til grunn.
Disse medlemmer vil understreke
at reglene for konsekvensutredningsplikt skal følges ved
alle nye vegprosjekt. Disse medlemmer merker seg
at det er kommet fram påstander om at denne plikten ikke
er fulgt opp på deler av den planlagte strekningen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
understreke at den foreslåtte vegtraseen E6 Skjerdingstad-Jaktøyen
er i konflikt med det vernede vassdraget Gaula. 140 meter av vegen
er foreslått bygd direkte i elva, og vesentlige deler av
den 7 km lange strekningen ligger innenfor 100-metersbeltet, og
er således plassert i selve elvelandskapet. Disse
medlemmer vil understreke at dette er brudd med forutsetningene
som Stortinget la til grunn i Budsjett-innst. S. nr. 14 (1996 -97)
hvor det heter:
"Komiteen ber om at det foretas en justering av prosjektet
slik at man finner løsninger som sparer landskapet langs
elva, og forutsetter at elva ikke blir berørt."
Disse medlemmer er orientert
om at Naturvernforbundet har innlevert en begjæring om
omgjøring av Miljøverndepartementets vedtak 15.
august 2000 i sak Melhus kommune.
Disse medlemmer vil også framheve
at prosjektet alene vil medføre tap av 300 dekar av matkornjord klasse
A. Disse medlemmer er
orientert om at konsekvensutredningen er mangelfull. Ifølge
godkjent reguleringsplan planlegges fire felts veg, mens konsekvensutredningen
omhandler to felt. Utredningen viser heller ikke konsekvensene for
matkornjord, tettsteder og vassdrag i den uunngåelige forlengelsen
av vegen sør og nord for Melhus. Det samlede forbruk av
matkornjord antas å bli nærmere 1000 mål.
Disse medlemmer mener det påbegynte
arbeidet på vegprosjektet E6 Skjerdingstad-Jaktøyen
må stanses, og at det må utredes nye trasevalg
som ikke berører det vernede vassdraget Gaula.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
understreke at miljøbelastningen av den foreslåtte
E6 Nordre avlastningsveg er stor. Prosjektet vil kunne føre
til økt trafikk i Trondheim sentrum, utgjøre en
barriere mot fjorden, og ifølge Trondheim Trafikkselskap
føre til dårligere kollektiv-løsninger
i Trondheim.
Trondheim er en by hvor luftforurensningen til
tider overskrider det som regnes som helsefarlig. Disse medlemmer har
merket seg at EU sine krav til luftkvalitet er strengere enn de
norske, og at Norge gjennom EØS har akseptert å skjerpe
luftkvalitetskriteriene (EØS-komiteens beslutning nr. 138/2001
om endring av EØS-atalens vedlegg XX (Miljø)).
Skal de skjerpede kravene til luftkvalitet nås, må Trondheimspakken
inklusive E6 Nordre avlastningsveg gjennomgås på nytt.
Disse medlemmer vil derfor fremme
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til oppfølgingen av Trondheimspakken, inklusive
en totalvurdering av hensiktsmessigheten av Nordre avlastningsveg,
gitt de skjerpede kravene til luftkvalitet, og muligheten for økt
overgang fra bil til kollektivtransport."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
videre følgende merknader under stamvegruter/prosjekter:
Disse medlemmer har
merket seg at Samferdselsdepartementet legger opp til å vurdere
finansiering og gjennomføring av en større vegutbygging
på E18 Vestkorridoren fram mot revisjonen av Nasjonal transportplan
for perioden 2006-2015.
Disse medlemmer vil understreke
at det planlagte prosjektet vil medføre en stor økning
i forurensningsbelastningen i Oslo og Akershus.
Disse medlemmer har merket seg
at EU sine krav til luftkvalitet er strengere enn de norske, og
at Norge gjennom EØS har akseptert å skjerpe luftkvalitetskriteriene
(EØS-komiteens beslutning nr. 138/2001 om endring
av EØS-avtalens vedlegg XX (Miljø)). Disse
medlemmer forutsetter at hensynet til å nå de
nye skjerpede kravene til luftforurensning vil veie tungt i departementets
vurdering av vegprosjektet.
Disse medlemmer har
merket seg at den gjenværende del av dette prosjektet er
de to gjenstående felt på den 3 km lange firefelts
motorvegen mellom Helland og Kopstad. Dette krever totalt 230 mill.
kroner i 2002, og det er forutsatt at bompengeselskapet bidrar med
190 mill. kroner.
Disse medlemmer mener ferdigstillelsen
av denne strekningen ikke kan være et prioritert prosjekt
i budsjettet for 2002. I valget mellom veg og jernbane velger disse
medlemmer heller å prioritere Vestfoldbanen, og
går derfor imot den foreslåtte bevilgningen.
Disse medlemmer har
merket seg at vegprosjektet E18 Brokelandsheia-Vinterkjær
har negative konsekvenser for biologisk mangfold. Vegen vil splitte opp
et større sammenhengende naturområde, og gå svært
nært et automatisk fredet kulturminne ved Moland. Vegen
vil dermed redusere verdien av kulturmiljøet.
Disse medlemmer har merket seg
at det er satt av 75 mill. statlige kroner i til oppstart av prosjektet
i 2002. Disse medlemmer deler ikke denne prioriteringen.
Disse medlemmer har
merket seg at bygging av firefelts motorveg på E39 Hop-Fjøsanger
vil legge til rette for en kraftig økning i vegtrafikken.
Vegen vil gå i et område som allerede er plaget
av luftforurensning fra biltrafikken. Statens forurensningstilsyn
(SFT) har beregnet at inntil 140 bergensere dør en for
tidlig død hvert år på grunn av luftforurensning.
SFT har også beregnet at de samfunnsøkonomiske
kostnadene for luftforurensning i Bergen er inntil 1,8 mrd. kroner hvert år.
Disse medlemmer har merket seg
at Bergen bystyre har stanset boligbyggingen i området
fordi beregninger viser at SFT anbefalte grenseverdier for luftforurensning
vil bli overskredet med en vegutbygging.
Disse medlemmer har merket seg
at EU sine krav til luftkvalitet er strengere enn de norske, og
at Norge gjennom EØS har akseptert å skjerpe luftkvalitetskriteriene
(EØS-komiteens beslutning nr. 138/2001 om endring
av EØS-avtalens vedlegg XX (Miljø)). Skal de skjerpede
kravene til luftkvalitet nås må Bergenspakken,
og E39 Hop-Fjøsanger gjennomgås på nytt.
Disse medlemmer har merket seg
at det er satt av 66 mill. kroner til rute 8 på budsjettet
for 2002.
Disse medlemmer vil derfor fremme
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til oppfølgingen av Bergenspakken, og en totalvurdering
av hensiktsmessigheten av firefeltsveg på strekningen Hop-Fjøsanger,
gitt de skjerpede kravene til luftkvalitet, samt muligheten for økt
overgang fra bil til den planlagte bybanen."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
vil vise til at Høyre, Fremskrittspartiene og Kristelig
Folkeparti som en del av forliket om disponering av rammeområde
18 har foretatt en omfordeling av de fylkesfordelte bevilgningene
til øvrige riksveger. Flertallet viser i
denne forbindelse til tabell i kap. 3.2.1 som viser omfordelingen
på fylker. Flertallet viser ellers til statistikk
fra Opplysningsrådet for Veitrafikken over antall drepte
og skadede i trafikken.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har med undring
merket seg at flertallet, bestående av Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, foreslår en
omfordeling innenfor fylkesfordelt ramme som medfører at
fylkene Buskerud, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane,
Sør-Trøndelag og Finnmark får reduserte
bevilgninger til dette formålet, mens 5 fylker får
en økning.
Disse medlemmer kan ikke se at
det er framlagt noen begrunnelse for en slik omfordeling, og vil
stille spørsmålstegn ved hvilke kriterier som
er lagt til grunn for disse endringene. Disse medlemmer kan
heller ikke se at det framgår av denne omfordelingen om flertallet ønsker
en varig endring av fordelingen av fylkesfordelt ramme i den retning
disse endringene indikerer.
Komiteen viser til
Innst. S. nr. 119 (2000-2001) hvor det heter:
"Komiteen viser til at Oslo kommune har opprettet
et eget plankontor for Groruddalen. Dette kontoret har som overordnet
mål å utvikle en helhetlig strategi og en tiltaksplan
for dalen.
Komiteen ber departementet medvirke til
i et slikt arbeid, og viser til arbeidet med prosjekt "samferdselsplan
for Groruddalen", hvor bl.a. Statens Vegvesen i Oslo og Akershus
deltar. Komiteen forutsetter at det senest innen neste rullering
av transportplanen i 2004 er ferdigstilt planer for helhetlig infrastrukturtiltak
som kan bedre miljøstandarden i Groruddalen.
Komiteen
viser til at Rv.4 Fossumdiagonalen i transportplanen bør
vurderes tatt inn i første del av planperioden. Komiteen
understreker at dette prosjektet vil bidra til vesentlige miljøforbedringer
i området.."
Komiteen legger fortsatt dette
til grunn, og ber departementet komme tilbake på egnet
måte med en vurdering av muligheten for en slik framskynding
slik at oppstart av Fossumdiagonalen kan igangsettes så tidlig
som mulig i første del av planperioden.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til St.prp. nr. 1 (2001-2002) hvor det heter:
"Det arbeides videre med planer for senking av den tidligere
omkjøringsvegen til evt. 6 i Brummunddal (fv 84) med sikte
på ombygging av "bygate" på terrengnivå."
Disse medlemmer har merket seg
at det arbeides videre med sikte på en avtale mellom staten,
Hedmark fylke og Ringsaker kommune, og forutsetter at Stortinget
orienteres om denne avtalen på egnet måte når
den foreligger.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at rv
38 Innfartsveg Kragerø i Nasjonal transportplan 2002-2011
er prioritert for oppstart i første del av planperioden
på strekningen Kragerøtunnelen-Kalstadkrysset.
Komitees medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjettopplegg for 2002 slik det
framgår i Budsjett-innst. S. I (2001-2002), hvor det foreslås
at fylkesfordelt ramme til Telemark økes med 5 mill. kroner
med henblikk på å starte arbeidet på denne
strekningen.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn foreslå at fylkesfordelt ramme til Telemark økes
med 5 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
mener fylkeskommunenes prioriteringer som hovedregel skal legges
til grunn ved prioriteringen av midler til øvrige riksveger,
og at det skal foreligge helt spesielle grunner før disse
prioriteringene avvikes. Flertallet vil i den forbindelse
peke på at Sogn og Fjordane fylkeskommune har gått
inn for å omprioritere midler slik at rassikringen av rv
617 Måløy-Raudeberg kan forseres.
Flertallet mener dette er en
prioritering som bør legges til grunn, og forutsetter at
departementet vurderer saken på nytt, senest i forbindelse
med statsbudsjettet for 2003.
Komiteen sine medlemer frå Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet meiner det skal
føreliggje heilt spesielle grunnar før fylkeskommunen
sine prioriteringar til øvrige riksvegar skal fråvikast.
Desse medlemenehar
merka seg at fylkestinget i Sogn og Fjordane i sitt vedtak om handlingsprogram på eit
par punkt avvik frå vegkontoret sitt forslag til handlingsprogram.
Samanlikna med vegkontoret sitt forslag til handlingsprogram, inneber
fylkestinget sitt vedtak ei anna fordeling, på prioriterte
prosjekt, av ramma for Sogn og Fjordane. Desse medlemene legg
til grunn at midlane skal brukast slik fylkestinget i Sogn og Fjordane
har vedtatt, då ein ikkje kan sjå at det ligg
føre spesielle grunnar til å avvike frå dette.
Komiteen medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til behandlingen av St.prp. nr. 27 (1999-2000), og Innst. S. nr.
96 (1999-2000), hvor medlemmet i komiteen fra Sosialistisk Venstreparti hadde
følgende merknader:
"Dette medlem vil peke på at departementet
viser til at Vegdirektoratet i etatsplanen foreslår en
fylkesramme på 1 050 mill. kroner for perioden 2002-2011 for
Møre og Romsdal fylke. Dersom dette blir rammen for Møre
og Romsdal, vil det innebære at med en statlig andel på 615
mill. kroner om kostnadsanslaget holder, vil Eiksundsambandet alene
ta 6 års investeringer, i sin helhet, av fylkets rammer.
Selv om rammene justeres noe opp, vil dette innebære at
for en lang periode vil ingen andre tiltak kunne gjennomføres.
Dette
medlem viser til at i Møre og Romsdal er det mange viktige
uløste oppgaver. Det er flere rassikringsprosjekt, veger
uten fast dekke, flaskehalser for framkommelighet, uløste
oppgaver når det gjelder bedring av trafikksikkerhet, bl.a.
gang- og sykkelveger, og videre ombygging/tilpassing av
ferjeleier, riksveger som trenger opprustning, utskifting av Skodje bru
etc."
Disse medlemmerkan
ikke se bevilgningene til Møre og Romsdal har økt
tilstrekkelig til at disse medlemmers betenkeligheter
knyttet til dette prosjektet forsvinner, og går derfor
ikke inn for de foreslåtte økningene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
vil vise til omtale av store fylkesveiprosjekter i tidligere stortingsdokumenter. Flertallet vil videre
vise til St.prp. nr. 1 (2001-2002) hvor det orienteres om at Regjeringen
har startet et arbeid med en vurdering av en todeling av veinettet.
Flertallet vil be Regjeringen
vurdere de store fylkesveiprosjektene i denne sammenheng når
saken om eventuell todeling av veinettet legges frem for Stortinget.
Komiteen sine medlemer frå Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til merknaden
i Nasjonal transportplan 2002-2011 frå Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre:
"Etter flertallets vurdering vil det på landsbasis
kun være noen få større nye fylkesvegprosjekter
som er aktuelle å realisere i første 4-års
periode. Den opprinnelige fordelingen av kostnadene knyttet til
finansieringen av slike prosjekter var prosentvis 40 og 60 mellom
fylkeskommune og stat. Flertallet er usikre på om de aktuelle
fylkeskommuner vil være i stand til å realisere
slike nye prosjekter, uten at disse prosjektene må få riksvegstatus."
(..)
"Disse
medlemmer ber derfor departementet om å komme tilbake til
Stortinget med forslag til en overgangsordning som sikrer at de
få gjenværende store fylkesvegprosjektene blir
realisert i Nasjonal transportplanperioden."
Desse medlemene forventar at
departementet snarast legg fram forslag til ein overgangsordning
slik stortingsfleirtalet ba om i NTP.
Desse medlemene er kjende med
at nokre fylker som har store fylkesvegprosjekt er klar til å gjennomføre
prosjekta, noko som blir tunge løft for fylkeskommunane
dersom dei må ta heile kostnaden. Dette gjeld bl.a. Jondalstunnelen
i Hordaland og sambindingsveg mellom Bulandet og Værlandet
i Sogn og Fjordane.
Komiteen vil understreke
betydningen av en godt utbygd kollektivtransport. Uten en effektiv
kollektivtransport i de største byene er det umulig å nå de
nasjonale målene om redusert forurensning og støy.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at
kollektivavvikling av rushtrafikk rundt de store byene er den mest
miljøvennlige og samfunnsøkonomisk mest lønnsomme løsningen.
Sammenliknet med rushtrafikkavvikling med privatbil er kollektive
løsninger mindre arealkrevende, mindre forurensende og
gir færre støyproblemer.
Flertallethar
merket seg at regjeringen Bondevik II har foreslått å øke
bevilgningen til kollektivtransporttiltak i Oslo med 45 mill. kroner,
samt 5 mill. kroner til forsert planlegging av bybane i Bergen. Flertallet stiller
seg positiv til denne økningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti,
registrerer at regjeringen Stoltenberg foreslår å bruke
115 mill. statlige kroner på kollektivtrafikken i 2002,
hvorav 80 mill. kroner skal gå til storbyområdene.
Dette innebærer en kraftig reduksjon i bevilgningene sammenliknet
med budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkepart, Senterpartiet
og Venstre i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2000-2001), hvor flertallet
bevilget 140 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at prioritering
av trafikkavvikling med kollektivtransport i byområder
kan gi betydelige fordeler også for de øvrige
transportbrukerne, og spesielt til næringslivets transporter.
Disse medlemmer vil peke på at
Oslo Sporveier er i en særstilling blant kollektivselskapene. Årlig
frakter selskapet dobbelt så mange passasjerer som NSB. På tross
av reduserte kommunale driftstilskudd de siste årene har
selskapet hatt en økning i passasjerantallet. Mangel på investeringer
og vedlikehold har imidlertid ført til store problemer
i trafikkavviklingen både for Oslo og Akershus. Den alvorlige
situasjonen krever en felles innsats fra både staten og
Oslo kommune.
Disse medlemmer vil derfor be
Regjeringen om å oppta forhandlinger med Oslo kommune og
Akershus fylke med sikte på et spleiselag og et samarbeid
for å løse de nødvendige investeringer
i infrastrukturen for kollektivtrafikken og kjøp av nye
T- banevogner.
Disse medlemmer viser til at
det i Sør-Trøndelag er gjennomført vellykkede
forsøk med studentrabatter for tilsvarende bevilgninger
inneværende års budsjett, og at fylkeskommunen
har søkt om støtte til videreføring av
dette forsøket fram til studentrabatter gjennomføres
på landsplan fra 1. august. 2002. Disse medlemmer viser
til at denne økte bevilgninger vil kunne gjøre
det mulig å videreføre dette forsøket
for studenter i Trondheim.
Disse medlemmer viser til at
ordningen for refusjon av autodieselavgift ble lagt om i 1999, med virkning
for år 2000. Det endelige oppgjøret for dette, som
er foretatt i inneværende år, viser at endringen
har gitt urimelig store utslag for enkelte fylkeskommuner, blant
annet Hordaland. Disse medlemmer ber departementet
medvirke til at deler av disse store endringene kompenseres for
de berørte fylkeskommuner med et engangsbeløp,
slik at dette ikke behøver å gi utslag i rutenedskjæringer
eller takstøkninger i disse fylkeskommunene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at det ifølge budsjettproposisjonen ble brukt over
6,1 mrd. kroner over offentlige budsjetter til kollektivtransport
i 2000 (i tillegg til Jernbaneverkets budsjett), og at statens bidrag
til dette senere er økt betraktelig til bl.a. kjøp
av tjenester fra NSB og tilskudd til riksvegferjer. Disse
medlemmer viser videre til at Arbeiderpartiet foreslår å bruke
10 mill. kroner mer til kollektivtransport i 2002 enn hva regjeringspartiene
legger opp til. Disse medlemmer viser til at det
i budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg er foreslått å bruke
470 mill. kroner til særskilte kollektivtiltak i 2002,
hvorav 440 mill. kroner til storbyområdene, og konstaterer
at dette er en økning til dette formålet i forhold
til bevilgningene i 2001. Disse medlemmer viser til
at disse midlene skal brukes til investeringer i infrastrukturtiltak
for kollektivtransport. Disse medlemmer viser til
at det er foreslått 115 mill. kroner av statlige midler
til dette formålet i 2002, hvorav 80 mill. kroner til storbyene. Disse
medlemmer konstaterer at det ikke er foreslått
noen økning i disse midlene fra regjeringen Bondevik II,
men ser positivt på at Regjeringen har foreslått
en bevilgning på 45 mill. kroner til oppgradering av linjenettet
på T-banen i Oslo, og på 5 mill. kroner til forsert
planlegging av bybane i Bergen. Disse medlemmer støtter
disse forslagene.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative
budsjettforslag der det foreslås å øke bevilgningene
til kollektivtransport med 10 mill. kroner, fordelt med 5 mill.
kroner til kollektivtiltak i Stavanger, og 5 mill. kroner til kollektivtiltak
i Trondheim.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn foreslå at det bevilges 10 mill. kroner til dette
formålet, og forutsetter at disse midlene kan brukes til
vedlikehold, investeringer og drift etter innstilling fra de berørte kommuner
og fylkeskommuner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
merket seg at behovet for kollektivinvesteringer i Oslofjordregionen,
Trondheimsområdet, Bergensområdet og
Stavangerområdet er store. Disse medlemmer ønsker
derfor å øke bevilgningene utover regjeringen
Bondevik II sitt forslag med 160 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår
at de til sammen 210 mill. kroner utover budsjettforslaget til regjeringen
Stoltenberg skal fordele seg slik:
Fordeling | Mill. kroner |
Oslo | 95 |
Akershus | 30 |
Trondheimsområdet | 20 |
Bergensområdet | 20 |
Til kollektivtransportsatsing
i resten
av landet etter søknad fra fylkene | 45 |
Disse medlemmer mener bruken
av midlene må innrettes mot den hovedmålsetting å få flere
til å velge kollektive transportløsninger framfor
privatbil.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i alternativt budsjettforslag foreslår å auke
løyvinga til kollektivtransport over den fylkeskommunale
ramma (kap. 572) med 100 mill. kroner. Denne medlemen viser
til at hovudansvaret for utforminga av kollektivtransporten er lagt
til fylkeskommunane. Stramme økonomiske rammer har i mange
fylke ført til at både materiell og kollektivtilbod
ikkje er tilfredsstillande i høve til behova. Dersom det
skal vere mogleg å føre meir persontransport over på kollektiv,
noko som er heilt naudsynt ut frå omsynet til miljøet,
må fylkeskommunane få auka økonomiske rammer.
Denne medlemen viser vidare til
at Senterpartiet har foreslått å sanere gjeld
i kommunesektoren med 12 mrd. kroner. Dette vil frigjere midlar
og såleis betre den økonomiske handlefridomen
for fylkeskommunen.
Denne medlemen har merka seg
at regjeringa Bondevik II har foreslått å auke
løyvinga til kollektivtiltak i Oslo med 45 mill. kroner
og 5 mill. kroner til forsert planlegging av bybane i Bergen. Denne medlemen stør
dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er opptatt av betydningen
av sykkel som transportmiddel så vel som den viktige rollen
sykkelen spiller i frilufts- og mosjonssammenheng. Over 28 pst.
av alle daglige bilturer i norske byer og tettsteder er kortere
enn to kilometer, mens 16 pst. er kortere enn 1 kilometer. En vesentlig
andel av disse kunne godt ha skjedd til fots eller på sykkel.
Flertallet ser stort potensial
for økt bruk av sykkel i Norge. Særlig er potensialet
for økt bruk av sykkel stort i byer og tettsteder, der
også miljøgevinsten ved en overgang fra bil til
sykkel vil være størst.
Økt bruk av sykkel vil også ha
meget store helsegevinster. Ifølge en rapport fra Statens
råd for ernæring og fysisk aktivitet, vil selv
meget moderat mosjon ha store samfunnsmessige gevinster.
Det største hinderet folk flest har
for bruk av sykkel som transportmiddel til og fra arbeid i byene
er trafikksituasjonen og den manglende sikkerheten for syklistene.
Erfaringer fra blant annet Trondheim viser at et sykkelvegnett kan
utvikles med relativt små midler dersom en helhetlig planlegging
legges til grunn. Flertallet forventer at bygging
av nye veger integrerer gang- og sykkelstier som en naturlig del
av hele prosjektet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke
bevilgningen til dette formålet med 30 mill. kroner.
Komiteen sin medlem frå Senterpartiet viser
til i Senterpartiets alternative budsjett er det foreslått å auke
løyvinga til gang- og sykkelvegar med 60 mill. kroner som
er lagt inn i den fylkesfordelte ramma.
Komiteen har merket
seg at Regjeringen har foreslått om lag 320 mill. kroner
til prosjekter og tiltak med rassikringsgevinster i 2002, hvorav
146,6 mill. kroner på post 31.
Både som trygghets- og framkommelighetsproblem kan
rasfare være en medvirkende årsak til utflytting
fra distrikter og sentralisering av næringsliv. Komiteen viser
til at det i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for
2001 og St.meld. nr. 46 (1999-2001) Nasjonal transportplan 2002-2011
ble understreket at rassikring skal prioriteres.
Komiteen viser til at det i Handlingsprogrammet for
rassikring av veger er forutsatt 2 mrd. kroner til særskilte
rassikringstiltak og strekningsvise investeringer som også har
rassikringsgevinster i perioden 2002-2005, hvorav 1,8 mrd. kroner
i statlige midler. Komiteenviser
også til innspillene fra den nasjonale rassikringsgruppen,
som består av representanter fra de sju mest rasutsatte
fylker, hvor det går fram at gruppen mener at det samlede
behovet for å rassikre det offentlige vegnettet er beregnet
til koste ca. 15 mrd. kroner.
Komiteen registrerer at posten
for rassikring er økt fra i fjor, men noterer seg at forslag
til bevilgning er mindre enn nødvendig til at Handlingsprogrammet for
rassikring kan nås innen 2005.
Komiteen har videre merket seg
at kun halvparten av de økte bevilgninger til rassikringstiltak
for 2001, vedtatt ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for
2001, er brukt i inneværende år. Dette er bekymringsfullt,
i lys av de store utfordringene på dette området.
Komiteen vil derfor fremme følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med en orientering om framdriften av Handlingsprogrammet
for rassikring senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2002."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til partiets alternative budsjettopplegg, slik det framgår
av Budsjett-innst. S. I (2001-2002), hvor Arbeiderpartiet foreslår å øke
denne post 31 med 10 mill. kroner for 2002.
Disse medlemmer vil foreslå at
post 31 økes med 10 mill. kroner, og forutsetter at 3,5
mill.kroner av disse midlene brukes til å fullføre
det oppstartede arbeidet med rassikring på rv 769 Hemmingsskaret
i Nord-Trøndelag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
sette av 24 mill. kroner i tillegg til post 31 Rassikring.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke
post 31 med 55 mill. kroner og bevilges med totalt 201,6 mill. kroner.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at ras og rasfare er eit stort problem for innbyggjarar og vegtrafikken
i deler av landet. Satsing på rassikring vil difor vere
eit viktig tryggingstiltak for dei som ferdast langs vegen. Denne
medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett
foreslår å auke løyvinga til rassikring
med 150 mill. kroner, som ville kunne bidra til at mange sårt
trengte rassikringstiltak kunne blitt realiserte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, foreslår
at post 33 reduseres med 50 mill. kroner til 52,9 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til
at regjeringspartiene i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) har gått
inn for å nær å halvere Regjeringens
bevilgningsforslag til kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Disse
medlemmer viser til at regjeringen Bondevik i statsbudsjettet
for 2000 la opp til å bevilge om lag 600 mill. kroner til
dette formålet over en seksårsperiode som kompensasjon
for at enkelte næringer nå må betale
full arbeidsgiveravgift uansett hvor arbeidstakeren er bosatt.
Disse medlemmer viser til at
regjeringspartiene nå går bort fra dette vedtaket,
og at denne særlig rammer de 3 nordligste fylkene. Disse
medlemmer vil peke på den betydning disse midlene
har for næringslivet i de berørte områdene. Disse
medlemmer viser til at dette er ett av flere eksempler i
statsbudsjettet på at regjeringspartiene bidrar til å svekke
distriktene, og særlig næringslivet i distriktsområder.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at dette kuttet på post
33 er en forutsetning for det totale kuttet i rammeområde
18 som regjeringspartiene har fått flertall for i Stortinget,
og vil derfor ikke kunne gå imot dette kuttforslaget når
disse rammene ligger til grunn. Disse medlemmer viser
imidlertid til Arbeiderpartiets og Sosialistisk Venstrepartis budsjettopplegg
i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) i denne forbindelse.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser for øvrig til Budsjett-innst.
S. I (2001-2002).
Komiteen sin medlem frå Senterpartietviser til at Senterpartiet i alternativt
budsjett går inn for å løyve 102,9 mill.
kroner til kompensasjon for auka arbeidsgjevaravgift.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
vil peke på at riksvegferjene utgjør en viktig del
av et godt kommunikasjonstilbud for Kyst-Norge. For næringslivet
er god kapasitet og høy frekvens avgjørende for å opprettholde
og øke aktiviteten i bedriftene.
Flertallet har merket seg at
den store politiske interessen knyttet til ferjespørsmål
har ført til at det er opprettet en egen post 72 til formålet
i budsjettet for 2002. Bevilgningen er om lag på samme
nivå som for 2001, og de økte rabattordninger
som ble innført i 2001, er videreført.
Flertallet tar til etterretning
at det ikke er funnet rom til å øke bevilgningene
til riksvegferjedriften ytterligere i 2002 i tråd med Innst.
S. nr. 119 (2000-2001) Om Nasjonal transportplan 2002-2011. Flertallet vil
likevel understreke viktigheten av at de signaler som flertallet ga
i innstillingen til St.meld. nr. 46 (1999-2000), blir fulgt opp
i løpet av fireårsperioden.
Flertallet er tilfreds med at
departementet har satt i gang et arbeid med revisjon av riksregulativet
for ferjetakster der også storbrukerrabatter vil bli vurdert. Ferjeflåten
har fortsatt en høy gjennomsnittsalder, og flertallet er
derfor glad for at fire nybygg blir satt i drift i 2002. Den nye
fullmakten for 2002 gir rom for å stille nye statsgarantier
for anslagsvis 200 mill. kroner knyttet til nybygg, ombygg og kjøp
av eksisterende ferjer.
Flertallet viser til at departementet
arbeider med klarlegging av forutsetningene for utprøving
av en ferje av typen Ferry Cat 120. Flertallet stiller
seg positiv til at denne ferjetypen kan prøves ut i et
riksvegferjesamband der det ligger til rette for det.
Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merka seg
at ferjesambandet Hjellestad-Klokkarvik i Hordaland er foreslått
nedlagt. I St.prp.nr.1 (2001-2002) blir det opplyst at sambandet har
omkøyringsalternativ og at sambandet har liten trafikk. Desse
medlemene er kjend med at den aktuelle omkøyringsvegen
blir svært lang for brukarane. Vidare er desse medlemene også kjend
med at ikkje alle brukarane av sambandet Hjellestad-Klokkarvik har
alternativ omkøyringsveg. Innbyggjarane på øyane
Lerøy og Bjelkarøy har sambandet Hjellestad-Klokkarvik
som einaste alternativ for å reise til fastlandet med bil. Desse
medlemene meiner difor at ferjesambandet Hjellestad-Klokkarvik
ikkje kan leggjast ned så lenge innbyggjarane på Lerøy
og Bjelkarøy ikkje har eit anna fullgodt alternativ.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til Senterpartiet i sitt alternative budsjettforslag foreslår å auke
løyvinga over post 72 tilskot til riksferjedrift med 220
mill. kroner ut over St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). Dette
gjer det mogleg å redusere ferjetakstane med 20 pst. i
2002.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
vil vise til at et godt ferjetilbud er av avgjørende betydning
for bosettingen og verdiskapningen i Kyst-Norge. Riksvegferjene
utgjør hovedtyngden i et godt ferjetilbud.
Dessverre er ikke ferjetilbudet godt nok på mange ferjesamband,
noe som skaper problem for næringslivet og innbyggerne.
Problemene skyldes både mangel på kapasitet og
for lav frekvens og fører til usikkerhet ved leveranser, økt
tidsforbruk og økte utgifter for næringslivet.
Det er derfor nødvendig å bedre ferjetilbudet
samtidig som det er vanskelig å finne rom for å øke
tilskuddene til riksvegferjene innenfor stramme budsjett. Det er
derfor nødvendig å finne andre måter å bedre
ferjetilbudet på.
Flertallet mener at ved å sette
riksvegfergesambandene ut på anbud, vil effektiviteten øke
og medføre bedre frekvens og kapasitet.
Flertalletvil
vise til at det allerede er satt i gang forsøk med konkurranseutsetting
av riksvegferjesamband, men er samtidig innforstått med
at det vil ta tid å innføre konkurranseutsetting
på alle samband.
Flertallet vil på denne
bakgrunn fremme forslag om at Stortinget ber Regjeringen legge til
rette for at riksvegferjedriften konkurranseutsettes. jf. forslag
i kap. 3.2.1.
Flertallet legger til grunn at
anbud gjennomføres etter hvert som tidligere kontrakter
utløper såfremt ikke spesielle årsaker
tilsier noe annet.
Flertallet er samtidig innforstått
med at det vil ta tid å innføre konkurranse på alle
samband.
Flertallet ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med et ferdig opplegg for anbud på ferjesektoren.
Regjeringen må her ta hensyn til de erfaringene man har
gjort på ferjesambandene der anbud har vært forsøkt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
departementet i samarbeid med Statens vegvesen har gjort en vurdering
av hvilken grad det kan være mulig å effektivisere
ferjedriften. En har kommet fram til at det er et potensial for
effektivisering. Det er spesielt pekt på at Regjeringen
vil tilrettelegge for flerårig kjøpsavtale fra
2003. I tillegg vil Regjeringen vurdere å innføre
generell adgang til bruk av anbud i ferjedriften.
Disse medlemmer viser til erfaringene
fra forsøk med prøveanbud i riksvegferjeavgiften
som er evaluert av Møreforskning. Vinnerne av prøveanbudene har
lagt til grunn en reduksjon av driftskostnadene på 13 pst.
i sine anbud på tross av forbedring av tilbudet. Etter
første anbudsår rapporterte selskapene at de ikke hadde
klart å realisere de planlagte kostnadsreduksjonene.
Disse medlemmer viser til at
en generell åpning for anbud i riksvegferjedriften raskt
vil kunne føre til fusjoner og en monopolsituasjon innenfor
rederistrukturen. Det er bl.a. bekreftet av rederinæringen.
Ei slik langsiktig utvikling kunne drive opp kostnadene i riksvegferjedriften. Disse
medlemmer mener erfaringene så langt ikke bør
konkludere med en generell adgang til anbud innefor riksvegferjedriften.
Disse medlemmer viser til at
stortingsflertallet (Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Venstre) ved behandlingen av St.meld nr. 46 (1999-2000)
Nasjonal transportplan 2002-2011 ville komme tilbake til bruk av
anbud i forbindelse med en eventuell framlegging av endringene i
samferdselsloven.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti har merket seg at Regjeringen ser
positivt på at eventuelt innsparte midler ved ferjeavløsningsprosjekter
synliggjøres og tas hensyn til, og ber Regjeringen arbeide
videre med nærmere avklaring.
Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merka seg
at Regjeringa i St.prp.nr.1. Tillegg nr.4 (2001-2002) seier at Regjeringa
vil kome tilbake til alternativ bruk av ferjetilskot der dette er aktuelt.
Desse medlemene føreset
at Regjeringa arbeider vidare med forslag om korleis alternativ
bruk av ferjetilskot kan brukast som medfinansiering for å realisere
samferdselsprosjekt, og reknar med at Regjeringa kjem tilbake til
Stortinget der dette er aktuelt. Desse medlemene føreset
at slike prosjekt ikkje fortrenger andre prioriterte prosjekt.
Komiteen støtter
Regjeringen i at det bør satses på distribusjon
og bruk av naturgass innenlands der dette gir miljømessig
positive effekter. Flertallet er derfor enig i at
det bør gis tilsagn om kontrahering av naturgassferjer
i de samband som ligger til rette for dette.
Komiteen mener det er riktig å ta
i bruk gassferjer fra et miljøsynspunkt. Dette vil være
aktuelt på Vestlandet.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, vil understreke
at for å kunne utvide bruken av gass til transportformål,
er det en forutsetning å få bygget ut distibusjonssystemer. For å få lønnsomhet
i distribusjonen er det viktig å involvere andre sektorer
enn samferdselssektoren. Flertallet mener derfor
at det er nødvendig at flere departementer samordner sin
politikk, slik at distribusjonen av gass blir bedret.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at i annen halvdel av 1990-årene
ble det etablert tre ferjeforbindelser (Senjaferjene) som skulle gi økte
muligheter for en positiv nærings- og samfunnsutvikling
i kystområdene i nordre del av Nordland og sørlige
del av Troms: Ferjesambandet Andøy-Senja, ferjesambandet
Harstad-Sør-Senja og Malangsforbindelsen. Samarbeidet mellom
de tre selskapene er kalt Senjaferjene. Ferjeforbindelsene drives
av tre private ferjeselskaper, uten offentlig medfinansiering.
Flertallet viser til at statlige
tilskudd eller garantier i en begrenset periode ifølge
selskapene er avgjørende for videre drift, og ber departementet
inngå i en dialog med ferjeselskapene for å finne
løsninger som med statlig medvirkning kan sikre videre
drift av disse forbindelsene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker
at det her legges opp til en statlig medvirkning med tilskudd eller
garantier for en begrenset periode for å sikre videre drift,
ikke at disse ferjene skal inn i det ordinære riksvegferjetilbudet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil minne om at regjeringen Stoltenberg
fremmet forslag om å fristille sambandet Geiranger-Hellesylt,
som i likhet med Senjafergene er spesielt viktig fra reiselivet,
fra riksregulativet for ferjesatser og drives på forretningsmessig
basis. Disse medlemmer merker seg at Arbeiderpartiet
fortsatt slutter seg til dette, og finner det påfallende
at Arbeiderpartiet på samme tid ønsker å innføre
det motsatte prinsippet hva gjelder Senjaferjene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det statlige utvalget for Nasjonal turistveg har tilrådd
at yttersiden av Senja skal få status som Nasjonal turistveg.
Yttersiden av Andøy vil trolig få samme status.
Senjaferjene knytter disse to framtidige turistvegene sammen, og
vil være avgjørende for å innfri ambisjonene
i Nasjonal turistveg i regionene. Senjaferjene er dermed noe mer
enn et ordinært samferdselsprosjekt.
Disse medlemmer viser til at
de tre Senjaferjene er en integrert del av det samlede samferdselstilbudet
i nordre Nordland og Sør-Troms. Disse medlemmer vil
peke på at ferjeforbindelsene er en sentral tilførselsveg
for lokalt og regionalt næringsliv og fraktet til sammen
53 200 passasjerer sommeren 2001, og er med på å knytte
befolkningen i kystområdene sammen. For å sikre
videre utvikling og drift av ferjene, er offentlig medfinansiering
helt avgjørende. Derfor vil disse medlemmer foreslå at
det bevilges 3,5 mill. kroner årlig slik at driften kan
videreføres.
(i 1 000 kroner)
Kap. | Saldert budsjett
2001 | St.prp. nr.
1 (2001-2002) | St.prp. nr.
1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) | Pst. endring
2001/2002 (St.prp nr.1. Tillegg
nr. 4/saldert budsjett 2001) |
1330 | 245 900 | 205 800 | 180 800 | -26,5 |
Budsjettforslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002)
for særskilte transporttiltak innebærer en betydelig
nedgang målt mot saldert budsjett 2001.
Samferdselsdepartementet foreslår å fortsette
nedtrappingen av kompensasjonsordningen for autodieselavgift for
ekspressbusser, med sikte på full avvikling i 2003. Til
post 71 Tilskudd til ekspressbusser, blir det i St.prp. nr. 1 (2001-2002)
foreslått bevilget 25,0 mill. kroner for 2002, en reduksjon
på 25 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2001.
I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) pekes
det på at ekspressbussvirksomheten er en kommersiell næring.
Regjeringen foreslår å avvikle denne ordningen
med virkning fra 1. januar 2002, og over post 71 foreslås
ingen bevilgning, mot tidligere foreslått 25 mill. kroner.
Til post 70 Tilskudd til Hurtigruten, blir det
foreslått 180,8 mill. kroner for 2002, en reduksjon på 15,1
mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2001. Budsjettforslaget
er i samsvar med den nye femårige avtalen gjeldende fra
og med 2002.
I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) blir
det vist til at den nye hurtigruteavtalen fortsatt er til vurdering i
EFTAs overvåkningsorgan ESA. ESA mener at den nye avtalen
ikke er forenlig med EØS-avtalen. Regjeringen vil arbeide
for å finne en løsning sammen med ESA for at den
nye avtalen skal kunne iverksettes fra 1. januar 2002. Dette kan
innebære at avtaleperioden blir kortere enn fem år.
Regjeringen vil komme tilbake med en nærmere omtale av
saken på en egnet måte når den er avklart
med ESA.
Komiteen viser til
Hurtigruteavtalen, og har ellers ingen merknader til forslaget til
bevilgning.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringen
i St.prp.nr.1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) redegjør for at ESA
mener at den nye hurtigruteavtalen ikke er forenlig med EØS-avtalen.
Flertallet viser til at det har
vært helårs ruteseiling med statlig støtte
mellom Trondheim og Hammerfest siden 1893, og at Hurtigruta spiller
en stor rolle i transporttilbudet langs kysten. Flertallet mener
det er et klart behov for å videreføre de tjenester
Hurtigruta utfører, og konstaterer at en videreføring
av dagens seilingsmønster hele året forutsetter
et statlig kjøp av tjenester. Flertallet er
opptatt av å skape trygghet og forutsigbarhet for hurtigrutedrift
i kystsamfunnene i framtida.
Flertallet forutsetter at Regjeringen
legger dette til grunn når de vil arbeide sammen med ESA
for å finne en løsning for den nye avtalen.
Komiteen vil peke
på at ekspressbussene er et miljøvennlig, fleksibelt
og rimelig kollektivmiddel. Ekspressbussene har særlig
stor betydning for distriktene hvor de ofte er det eneste kollektivtilbudet.
En reduksjon i tilskuddet vil kunne føre til at flere viktige ekspressbussruter
blir nedlagt, noe som igjen kan føre til at fylkeskommunene
må gi tilskudd for å opprette de samme rutene.
I mange deler av landet er ekspressbussruten eneste alternativ til
privatbilen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
mener det må bli langt lettere å få konsesjon
til å drive ekspressbusser, og at evt. konkurranse med
jernbane i seg selv ikke skal være avgjørende grunn
for avslag på slike søknader. Flertallet mener også at
saksbehandlingstiden for slike konsesjoner må reduseres. Flertallet ber
også om at Regjeringen kommer tilbake til konkurransevilkårene
for dette viktige kollektivtilbudet i den varslede stortingsmeldingen
om kollektivtrafikken.
Flertallet vil videre vise til
forliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet hvor det
er enighet om å øke bevilgningene til ekspressbussene
med 4 mill. kroner til 29 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
at Regjeringen i St.prp.nr.1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) har foreslått å fjerne
det foreslåtte tilskuddet til ekspressbusser. Disse
medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 13 (2000-2001), hvor
komiteens medlemmer fra Høyre sammen med Fremskrittspartiet
uttalte om støtten til ekspressbusser at:
"Disse medlemmer oppfatter reduksjonen av støtten til å være
et nytt angrep fra Arbeiderpartiet og sentrumspartiene på ekspressbussene.
Disse partiene har ved gjentatte anledninger benyttet anledningen
til å lage vanskeligheter for ekspressbussene, til tross
for at dette er et billig, fleksibelt og miljøvennlig alternativ."
På denne bakgrunn er disse medlemmer overrasket
over at en Regjering hvor Høyre har et flertall av statsrådene,
foreslår å kutte denne støtten helt fra
2002.
Disse medlemmer viser til ekspressbussenes store
betydning for Distrikts-Norge, og vil derfor ikke støtte
en fortsatt nedtrapping av denne støtteordningen i årene
framover. Disse medlemmer viser imidlertid til at
dagens tilskuddsordning til ekspressbussene er lite målrettet,
da den er knyttet til kompensasjon for fritak for autodieselavgift. Disse
medlemmer har videre merket seg at ESA har meddelt beslutning
om formell undersøkelsesprosedyre i saken. Disse medlemmer ber
derfor Regjeringen vurdere alternative modeller og komme tilbake
til Stortinget med eventuell forslag til ny modell for støtte
til ekspressbussene, med henblikk på å oppnå en
støtteordning som er mer målrettet i forhold til
distriktshensyn, og som tar hensyn ESAs innvendinger. Disse
medlemmer mener at offentlig kjøp av ekspressbusstjenester
på enkelte strekninger kan være ett mulig alternativ
til en slik modell. Disse medlemmer legger til grunn
at Regjeringen vil kunne legge fram et forslag til slik modell i
den bebudede stortingsmeldingen om kollektivtransport, eller på annen
egnet måte.
Disse medlemmer viser til at
det i stortingsbehandlingen av Nasjonal transportplan var bred enighet om
at det skal bli lettere å få konsesjon til å drive ekspressbusser. Disse
medlemmer er likevel av den oppfatning at særlig
sårbare jernbanestrekninger bør skjermes mot slik
konkurranse. Disse medlemmer mener også at
saksbehandlingstiden for slike konsesjoner må reduseres. Disse
medlemmer har merket seg at flertallet ber om at Regjeringen
kommer tilbake til konkurransevilkårene for dette viktige
kollektivtilbudet i den varslede stortingsmeldingen om kollektivtrafikken,
og støtter denne anmodningen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti foreslår at det bevilges
29 mill. kroner på post 71.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til Budsjett-innst. S. I (2001-2002),
og foreslår at post 70 bevilges med 25 mill. kroner, dvs.
en økning på 29 mill. kroner i forhold til forslaget
fra regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
meget overrasket over at Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre reduserer bevilgningen til ekspressbussene.
Ettersom det ikke synes å kommet til
nye momenter i saken siden Regjeringen foreslo å bevilge
midlene i statsbudsjettet for 2001, vil disse medlemmer videreføre
bevilgningen på 50 mill. kroner til ekspressbussene.
Disse medlemmer registrerer at
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre
nå har fått Høyre med seg i sine angrep
på ekspressbussene. Disse partiene har ved gjentatte anledninger benyttet
anledningen til å lage vanskeligheter for ekspressbussene,
til tross for at dette er et billig, fleksibelt og miljøvennlig
transportmiddel.
Disse medlemmer vil peke på at
ekspressbussene har særlig stor betydning for distriktene,
hvor de ofte er det eneste kollektivtilbudet. Ekspressbussene har
en begrenset konkurranseflate mot jernbanen, og det er derfor ingen
grunn til å hindre fri etablering av ekspressbussruter.
På denne bakgrunn foreslår disse
medlemmer at ekspressbussene gis et tilskudd for å dekke
kostnadene med avgift på diesel på 50 mill. kroner.
Disse medlemmer har merket seg
at flere ekspressbussruter som har konkurranseflate mot jernbane
ikke får anledning til å etablere slike ruter. Disse medlemmer mener
dette er en uheldig praksis som gir brukerne et dårligere
tilbud. Disse medlemmer mener at ekspressbusser skal
kunne etablere seg selv om de kan komme i konkurranse med jernbanen.
Disse medlemmer viser til at
turbuss er pålagt full dieselavgift. Når rutegående
busser og ekspressbussruter får refusjon for dieselavgiften
fører dette til konkurransevridning. Ofte brukes busser
som til daglig går i rute eller brukes til ekspressruter,
også til turkjøring. Det er etter disse
medlemmer heller ingen god grunn til at idrettslag, musikkforeninger,
teatergrupper og andre som leier inn turbusser for å delta
i forskjellige arrangementer i forbindelse med helger eller lengere
turneer ikke skal kunne komme inn under dieselrefusjonsordningen.
Slike frivillige lag og foreninger gjør et betydelig samfunnsmessig
arbeide til glede for både for unge og gamle. Når
en vet at det offentlige, med bagrunn i det arbeid disse gjør
for det samfunnet, gir tilskudd til driften av frivillige lag og foreninger,
finner disse medlemmer det forunderlig at de må betale
høyere turpris fordi staten ikke gir dieselrefusjon. Dette
fører i tillegg til at det er etablert en urettferdig ordning,
også til uklare og vanskelige grensedragninger. Disse
medlemmer mener derfor at dieselrefusjonen bør
gjøres generell. Disse medlemmer ber på denne
bakgrunn Regjeringen fremme forslag for Stortinget om at dieselrefusjonsordningen
gjøres generell for busser.
Komiteen sin medlem frå Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslo å auke
løyvinga til tilskot til ekspressbussar med 50 mill. kroner.
(i 1000 kroner)
Kap. | Saldert budsjett 2001 | St.prp. nr.
1 (2001-2002) | Pst. endring 2001/2002 |
1350 | 3 904 700 | 4 256 700 | 9,0 |
4350 | 483 700 | 665 400 | 37,6 |
Som for vegformål er auka innsats mot
drift og vedlikehald prioritert innanfor Jernbaneverket sitt budsjett.
Budsjettforslaget for Jernbaneverket er om lag
630 mill. kroner lågare enn 25 pst. av handlingsprogrammet
første år av planperioden 2002-2005, jf. Stortingets
behandling av St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan
2002-2011.
Totalt til drift og vedlikehald i Jernbaneverket
for 2002 er foreslått løyvd med 2 864,9 mill.
kroner, som er ein auke på 91,9 mill. kroner eller 4,4
pst. i høve til saldert budsjett 2001. Forslag 2002 i pst.
av handlingsprogram 2002-2005 er 24,5 pst., derav drift 25,2 og vedlikehald
23,2.
Det vert foreslått eit driftsbudsjett
på 1 864,9 mill. kroner for 2002, som er 5,2 pst., høgre
enn saldert budsjett 2001. Vedlikehaldsbudsjettet for 2002 vert
foreslått til 1000 mill. kroner som er ei nominell videreføring
av saldert budsjett 2001.
Tiltak for å betre driftsforholda på eksisterande
nett er gitt særleg prioritet.
Det er foreslått løyvd 88,5
mill. kroner for 2002. Dette er ein auke på 5,2 mill. kroner
eller 6,2 pst. i høve til saldert budsjett 2001. Brukaravgiften
frå operatørane er inntektsført med eit
tilsvarande beløp i 2002 på kap. 4350 post 70
Betaling for bruk av Gardermobanen. Det er lagt til grunn at drift
og vedlikehald av Gardermobanen skal brukarfinansierast.
For 2002 vert foreslått løyvd
1 303,3 mill. kroner til investeringar. Dette er ein vekst på 254,9
mill. kroner eller 24,3 pst. høve til saldert budsjett
2001. Forslag 2002 i pst. av handlingsprogram 2002-2005 er 17,3
pst. Budsjettforslaget inneber at det vil vere nødvendig med
auka satsing på investeringar dei neste åra for å følgje
opp handlingsprogrammet.
Departementet prioriterer sluttføring
av igangverande investeringsprosjekt og prosjektering og utbygging
av nytt dobbeltspor på strekninga Sandvika-Asker. I tillegg
vert prioritert tiltak innanfor programområda trafikktryggleik,
kapasitetsaukande tiltak og stasjonar/knutepunkt.
Kap. 4350 vert foreslått totalt løyvd
med 665,4 mill. kroner for 2002, dette er ein auke på 181,7
mill. kroner i høve til saldert budsjett 2001.
Forslag til løyving post 1 Kjørevegsavgift
for 2001 er 61,8 mill. kroner. For 2002 legg Samferdselsdepartementet
opp til at satsane for kjørevegsavgifta reelt vert haldne
uendra i høve til 2001.
Post 7 Betaling for bruk av Gardermobanen vert foreslått
løyvd med 88,5 mill. kroner, ein auke på 5,2 mill.
kroner i høve til saldert budsjett 2001. Det vert foreslått
at Jernbaneverket kan overskride løyvingane på kap.
1350 post 25 Drift og vedlikehald av Gardermobanen post 30 Investeringar
i lina, tilsvarande regnskapsførte meirinntekter på kap.
4350 post 7, slik at nivået for drift og vedlikehald av
Gardermobanen reflekterer operatørane sin bruk av banen.
Komiteen sitt fleirtal, alle
unnateke medlemene frå Framstegspartiet, har merka seg
at det til jernbaneformål er foreslått ein auke
på 667 mill. kroner i høve til saldert budsjett
2001.
Fleirtalet strekar likevel under
at ein til tross for denne auken har berre oppfylt 22,1 pst. av
Jernbaneverkets handlingsprogram for perioden 2002-2005, og at ramma
til jernbaneformål difor må auke ytterlegare seinare
i perioden for å oppfylle denne planramma i perioden. Fleirtalet har
merka seg at det særleg er Jernbaneverkets investeringsbudsjett
som må aukast seinare i perioden, da løyvinga
utgjer berre 17,3 pst. handlingsprogrammet for perioden 2002-2005.
Fleirtalet har merka seg at drift
og vedlikehald er prioritert på Jernbaneverkets budsjett,
og strekar under at dette er nødvendige investeringar også for å få full effekt
av dei store investeringane som er gjort av NSB BA på materiellsida
i dei seinare år.
Fleirtalet har vidare merka seg
at utbygging av Drammensbanen (Sandvika-Asker) er prioritert på investeringssida. Fleirtalet viser
til den store betydninga utbygging av sporkapasitet i det sentrale
Austlandsområdet har for jernbanenettet, og støttar
difor ei slik prioritering. Fleirtalet har vidare
merka seg at det pågår ei betydeleg teknisk og
tryggleiksmessig oppgradering av Lieråsen tunnel, og understrekar
at dette er nødvendige tiltak etter mange års
slitasje og nedbryting som følgje av vasslekkasjar. Fleirtalet har
likevel merka seg at det ikkje er funne midlar til nødvendige
investeringar på Vestfoldbanen, og føreset at
dette vert prioritert som fastsett i planperioden for å få ut
effekten av allereie investerte midlar.
Fleirtalet vil vidare peike på viktigheita
av dei planlagde godsterminalane på Leangen i Trondheim
og på Ganddal ved Stavanger, og legg til grunn at utbygging
av desse vil bli gjort som føresett i Nasjonal transportplan
2002-2011. Fleirtalet vil streke under at det er
mogleg å oppnå betydelege besparingar ved ein samtidig
realisering av godsterminalen på Leangen og den planlagde
utbygginga av E6 Nordre avlastingsveg i Trondheim på stamvegrute
2.
Fleirtalet har merka seg at det
ikkje er fremma forslag om løyving til utbygging av godsterminalen
på Ganddal. Fleirtalet er kjent med at reguleringsplanen
for denne utbygginga no er godkjent, og legg til grunn at terminalen
vert bygd ut som føresett.
Fleirtalet er opptatt av å få meir
godstransport over frå veg til bane, og føreset
at dette ligg til grunn for departementets prioriteringar på investeringssida. Fleirtalet vil
peike på at Dovrebanen og Rørosbanen i realiteten
gjer at vi har eit "dobbeltspor" på store delar av strekninga
mellom Trondheim og Oslo, og vil peike på at dette medfører
at moglegheita for godstransport på denne strekninga er
betydeleg.
Fleirtaleter
opptekne av at det skal vera god framdrift og god kontinuitet i
planarbeid for nye strekningar, og syner til tidlegare års
innstillingar der dette har vore peika på når
det gjeld Eidangertunnelen (Farriseidet-Porsgrunn). Fleirtaletlegg fortsatt dette til grunn. Fleirtalet ser
det som positivt at Porsgrunn kommune, etter initiativ frå samferdselsministeren,
har stilt opp med delfinansiering av planlegginga.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
vil vise til at Høyre, Fremskrittspartiene og Kristelig
Folkeparti som en del av forliket om disponering av rammeområde
18 ble enige om å redusere bevilgningen til Jernbaneverket
med 15 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
at flertallet, bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti
og Fremskrittspartiet foreslår å kutte Jernbaneverkets
investeringsbudsjett med 15 mill. kroner. Disse medlemmer er
overrasket over dette forslaget, da bevilgningsforslaget også i utgangspunktet
var lavt i forhold til Jernbaneverkets handlingsplan, som er utarbeidet
på bakgrunn av Stortingets behandling av Nasjonal transportplan
2002-2011. Disse medlemmer viser til Regjeringens politiske
plattform slikt den er uttrykt i Sem-erklæringen, hvor
det heter:
"det legges opp til en økning av bevilgningene
til Jernbaneverket."
Disse medlemmer konstaterer at
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre heller ikke på dette
området oppfyller sine løfter fra Sem-erklæringen.
Disse medlemmer viser til jernbanens
viktige rolle for frakt av personer og gods, og til at jernbanen tar
en betydelig andel reisende rundt de store byene i rushtiden. Mindre
satsing på jernbane vil derfor kunne føre til
at vegnettet belastes ytterligere i denne perioden. Disse
medlemmer viser til at det er store utfordringer på investeringssiden
for Jernbaneverket - særlig i det sentrale østlandsområdet
og rundt de store byene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet står
fast på regjeringen Stoltenbergs forslag til bevilgninger
til Jernbaneverket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at jernbanen har en svært lav markedsandel, bare litt
over 4 pst. av så vel person- og godstransporten i Norge.
Med den utvikling vi ser i folks reisemønster med hyppigere
bruk av fly på lange strekninger, til tross for særavgifter
for å tvinge folk til å bruke toget, og økningen
i komfort og effektivitet innenfor busstransporten, har jernbanen
som personbefordrer svekket sin rolle. Til tross for enorme subsidier har
NSB ikke maktet å gjøre jernbanen konkurransedyktig
som transportmiddel.
Disse medlemmer mener utviklingen
går i retning av mer og mer flytrafikk og mindre jernbanebruk på hele
strekninger mellom store byer som Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger
Kristiansand og Bodø. Jernbanens styrke er først
og fremst nærtrafikken i de største befolkningssentrene,
samt spesielle transportstrekninger som f. eks. Gardermobanen. Siden
det uansett må være veg mellom byer og tettsteder,
blir jernbanelinjer et supplement som etter hvert har en for høy pris. Disse
medlemmer vil derfor vurdere om lange jernbanestrekninger
bør legges ned og erstattes av et langt bedre transporttilbud
basert på buss.
Disse medlemmer ønsker
at jernbanenettet åpnes for fri konkurranse, slik at skinnegående
transport kan bli mer konkurransedyktig. Økt konkurranse vil
føre til bedre og billigere tilbud, som igjen vil gi en betydelig
miljøgevinst. Trafikken på jernbanenettet må derfor
dereguleres ved endringer av forskriftene til jernbaneloven, og åpnes
for fri konkurranse.
Disse medlemmer vil at kontroll
med jernbanevirksomheten legges til et framtidig Transportdirektorat
med et særskilt ansvar for sikkerheten.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
merket seg at Regjeringen foreslår å bruke 1 303,3
mill. kroner til investeringer i linjenettet, og at dette utgjør
en vekst på 24,3 pst. i forhold til saldert budsjett for
2001.
Disse medlemmer har også merket
seg at dette innebærer en reduksjon i forhold til rammen
i Nasjonal transportplan med nesten en tredjedel. Skulle flertallets ramme
i Nasjonal transportplan bli fulgt, skulle det for neste år
blitt bevilget ca. 600 mill. kroner mer til investeringer i linjenettet
enn det Regjeringen foreslår. Nasjonal transportplan er
det viktigste planredskapet Stortinget vedtar for samferdselssektoren,
og det er bare et halvt år siden Stortinget behandlet Nasjonal transportplan.
Disse medlemmer vil understreke
at hvis investeringsnivået som Regjeringen har lagt seg
på for neste års budsjett blir videreført,
vil viktige jernbaneinvesteringer ikke bli gjennomført
i planperioden. Dette gjelder dobbeltspor på Vestfoldbanen;
Barkåker-Tønsberg, godsterminalen på Ganddal
og Jærbanen; Stavanger-Sandnes. Et så lavt investeringsnivå vil
også føre til at dobbeltsporet mellom Asker og
Jong som er planlagt ferdigstilt i 2006, ikke blir ferdigstilt før
i 2007. I tillegg vil stasjons- og knutepunktsutviklingen reduseres betydelig.
Disse medlemmer vil peke på nødvendigheten av
at Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett kommer
tilbake til Stortinget med en investeringsplan som oppfyller ambisjonsnivået
i Nasjonal transportplan.
Disse medlemmer vil derfor fremme
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget i vårsesjonen med en investeringsplan
for jernbaneinvesteringer som er i tråd med ambisjonsnivået
i Nasjonal transportplan."
Disse medlemmer viser
til at det er en økende grad av forskjellsbehandling mellom
investeringer i infrastruktur for bil og infrastruktur for tog i
Vestfold. Realiteten er at mens bilister snart har god kvalitet motorveg
gjennom hele fylket, bruker toget 13 minutter lengre tid til Oslo
i dag enn det gjorde i 1973.
Resultatet er at andelen av bil på strekningen
gjennom Vestfold sammenlignet med tog øker, noe disse medlemmer synes
er i klar konflikt med intensjonen om å få mer
av trafikken over på tog.
Disse medlemmer viser til merknadene
fra Kristelig Folkeparti i behandlingen av Nasjonal transportplan
St.meld. nr. 46 (1999-2000) om bevilgningene til utbygging av Vestfoldbanen.
I denne merknaden skrev medlemmene fra Kristelig Folkeparti:
"Disse medlemmer mener det er viktig at investeringene
i infrastruktur for tog ikke sakker akterut. Det kan føre
til at et feil reisemønster etableres. Derfor ønsker disse
medlemmer en raskere realisering av viktige tiltak på Vestfoldbanen.
Disse medlemmer er kjent med den store reisetidsgevinsten det vil
gi om en realiserer Eidangertunnelen. Denne er en forutsetning for
senere å kunne realisere en sammenkobling mellom Sørlandsbanen
og Vestfoldbanen. Disse medlemmer har videre merket seg at NSB prioriterer
videreføring av dobbeltsporet til Tønsberg høyt,
og mener det er grunn til å legge vekt på vurderingene
til det selskapet som kjører togene."
(..)
"Disse
medlemmer vil peke på at de jernbanestrekningene NSB i
dag trafikkerer i stor grad har en skinnegang som er svært
gammel. Disse medlemmer mener det er viktig at det ved utbygging
av nye strekninger tas hensyn til at den infrastrukturen som bygges skal
brukes i lang tid framover. Derfor bør det tas høyde
for at det i framtida kan bli aktuelt å kjøre
tog med vesentlig høyere hastigheter enn det NSB kjører
i dag og har planer for de nærmeste årene."
Disse medlemmer støtter
medlemmene fra Kristelig Folkeparti i dette synet, og ønsker
blant annet med bakgrunn i det å øke bevilgningene
til dobbeltspor Tønsberg-Barkåker og planlegging
av Eidangertunnelen.
Disse medlemmer viser
til sine merknader i Innst. S. nr. 119 (2000-2001) om Nasjonal transportplan
2002-2001. I behandlingen av denne ble det pekt på at økte
rammer til Jernbaneverket ville muliggjøre en forsering
av krengetogtiltak på Kongsvinger/Østfoldbanen. Disse
medlemmer ønsker å øke bevilgningene
til dette tiltaket.
Disse medlemmer vil
understreke betydningen av en effektiv og miljøvennlig
avvikling rushtrafikken i Oslo-området. Det er en viktig
målsetting at en større andel av pendlertrafikken
fra Akershus skjer kollektivt. Utbedringer av Ski stasjon vil kunne
skape en slik overgang fra veg til bane. Disse medlemmer vil derfor
avsette planleggingsmidler til utbedringer av Ski stasjon på neste års
budsjett.
Disse medlemmer har
registrert den suksessen i form av passasjerøkning som
har vært på Jærbanen mellom Sandnes og
Stavanger. Bygging av dobbeltspor på denne strekningen
er et prioritert prosjekt i Nasjonal transportplan. Disse
medlemmer vil derfor avsette planleggingsmidler til Sandnes-Stavanger
i neste års budsjett.
Disse medlemmer viser
til sine merknader i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr.
46 (1999-2000), jf. Innst. S. nr. 119 (2000-2001) verdrøremde Østfoldpakken. Disse
medlemmer vil understreke at Østfoldpakken ikke
er en helhetlig transportløsning fordi investeringene i
jernbanelinjen er skjøvet ut i tid. Disse medlemmer vil
framskynde satsingen på Østfoldbanen og vil derfor
prioritere å sette av planleggingsmidler til Mossetunnelen
i neste års budsjett.
Disse medlemmervil prioritere tiltak i trafikksikkerhet
på linjenettet. Jernbaneverket har i sin plan for å bedre
sikkerheten prioritert tiltak for å forhindre sammenstøt
mellom tog, tunnelsikring og tiltak for å forebygge ulykker
på planoverganger.
Når det gjelder arbeidet med å sanere
og sikre planoverganger, gjenstår ved inngangen til 2002
fortsatt mer enn 4-500 planoverganger. Det er foreslått
96,2 mill. kroner til formålet. Det rekker til å sikre
100 planoverganger. Det har vært flere tragiske dødsulykker
de siste årene ved planoverganger. Disse medlemmer mener
derfor at innsatsen på dette område må økes.
Disse medlemmer vil øke
programområde trafikksikkerhet med 30 mill. kroner.
Disse medlemmer mener
kapasitetsøkende tiltak på jernbanen må prioriteres
for å øke kapasiteten for gods og persontransport
på jernbanenettet. Profilutvidelse av tunneler og bygging
av flere krysningsspor er en viktig strategi for å få mer
gods over fra veg til jernbane. Det er avsatt 147 mill. kroner til
kapasitetsøkende tiltak i 2002.
Disse medlemmer mener at mange års
forsømmelse av investeringer på jernbanenettet
krever at dette området må prioriteres.
Disse medlemmer vil øke
bevilgningene til kapasitetsøkende tiltak med 20 mill.
kroner.
Disse medlemmer har
merket seg at Regjeringen foreslår å bevilge 52
mill. kroner kroner til Jernbaneverkets arbeid med stasjoner og
knutepunktutvikling. Disse medlemmer vil understreke
at dette medfører en kraftig reduksjon i de utbyggingsplaner Jernbaneverket
har lagt på bakgrunn av satsingen lagt i Nasjonal transportplan.
Utvikling av gode skyssstasjoner og knutepunkter er nøkkelen
til å skape et konkurransedyktig kollektivtilbud i konkurranse
med økt vegtrafikk.
Disse medlemmer vil peke på at
sentrale og tungt trafikkerte stasjoner som Nationalteatret, Oslo
S Øst, Grorud, Trondheim, Heimdal, Levanger og Kristiansand
ikke vil bli gjennomført i planperioden hvis investeringsnivået
fra forslaget til statsbudsjett blir videreført. Disse
medlemmer vil derfor øke investeringene til stasjoner
og knutepunkter.
Disse medlemmer ser
tilknytting til havn som et viktig element i utbygging av nye godsterminaler.
Når det gjelder Ganddal godsterminal, har kommunen fattet
reguleringsplanvedtak, men vedtaket er imidlertid påklaget
til Fylkesmannen. Disse medlemmer registrerer at
det ikke er foreslått bevilgninger til dette prosjektet
i budsjettet for 2002 og støtter dette.
Lokalisering til Leangen er derfor ikke optimal,
ikke minst fordi lokaliseringen også er miljøpolitisk
kontroversiell.
Disse medlemmer registrerer at
et flertall på Stortinget likevel gikk inn for denne lokaliseringen, men ønsker
ikke å gå inn for byggestart før reguleringsplan
er endelig behandlet. Dessuten har både NSB og Jernbaneverket
sagt i komiteens høringer at denne terminalen ikke er prioritert
fra deres side.
Disse medlemmer går
derfor imot de foreslåtte bevilgningene til dette prosjektet,
men er forberedt på å komme tilbake til spørsmålet
i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 dersom reguleringsplanen og
en eventuell klagesak er ferdigbehandlet.
Disse medlemmer vil i neste års
budsjett bevilge 126,4 mill. kroner mer over post 30 enn det Regjeringen
foreslår. Disse medlemmer vil at midlene
skal fordele seg på følgende måte:
Prosjekter | Mill. kroner |
Vestfoldbanen (Barkåker-Tønsberg) | 56 |
Krengetogtiltak Kongsvinger-/
Østfoldbanen | 15,4 |
Eidangertunnelen | 15 |
Ski stasjon | 10 |
Jærbanen (Stavanger-Sandnes) | 5 |
Mossetunnel | 5 |
Programområde:
Trafikksikkerhet | 30 |
Programområde:
Kapasitetsøkende tiltak | 20 |
Stasjoner og knutepunktutvikling | 10 |
Leangen Godsterminal | -40 |
Disse medlemmer vil derfor foreslå at
post 30 økes med 126,4 mill. kroner og bevilges med 1 429,7 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Jernbaneverkets forvaltningsansvar er hele det ordinære
jernbanenettet i Norge, med unntak av private sidespor og private godsterminaler.
Disse medlemmer har merket seg
at foreslåtte bevilgninger til post 23 er økt
svakt sammenlignet med saldert budsjett for 2001. Videre har disse
medlemmer merket seg at vedlikeholdsbudsjettet er foreslått
holdt på en nominell videreføring av årets
salderte budsjett.
Det er bred politisk enighet om at det er viktig
med en satsing på jernbanen, og at det er ønskelig
med en overgang fra veg til bane. Dette er gunstig fra både
et miljø, samt et samfunnsmessig synspunkt. Men skal dette
kunne skje, må det gis tilstrekkelige midler til drift
og vedlikehold. Jernbaneverket anser at dette beløpet er
tilstrekkelig for å opprettholde dagens standard på jernbanenettet. Disse
medlemmer anser imidlertid at dagens standard av jernbanenettet
ikke er tilfredsstillende, og ser et godt vedlikehold som en sentral
del av et godt jernbanetilbud.
Disse medlemmer forslår
at post 23 økes med 15 mill. kroner og bevilges med 2 879,9
millioner kroner
(i 1000 kroner)
Kap. | Saldert budsjett
2001 | St.prp. nr.
1
(2001-2002) | St.prp. nr.
1.
Tillegg nr. 4
(2001-2002) | Pst. endring
2001/2002 (St.prp nr.1. Tillegg
nr. 4/saldert budsjett 2001) |
1351 | 987 000 | 1 293 000 | 1 298 000 | 31,5 |
Etter forhandlinger med NSB BA foreslås
det i St.prp. nr. 1 (2001-2002) bevilget 1 293 mill. kroner til betaling
for persontransporttjenester utført av NSB BA for 2002.
Dette er en økning på 306 mill. kroner eller 31
pst. i forhold til saldert budsjett 2001, og en økning på om
lag 7 pst. i forhold til Revidert nasjonalbudsjett 2001.
Avtalen innebærer en videreføring
av dagens togproduksjon. Helårseffekten av bl.a. økte
kapitalkostnader for nytt materiell vil isolert sett medføre
et høyere beløp i 2003.
Statlig kjøp av persontransporttjenester
omfatter toggruppene nærtrafikk, intercitytrafikk og region-
og lokaltog. Ingen av disse toggruppene drives i dag bedriftsøkonomisk
lønnsomt.
I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) foreslås
det økt skole- og studentrabatt for kollektivreiser. Forslaget
gir anslagsvis 5 mill. kroner i økte kostnader for NSB
BA, som foreslås kompensert gjennom ordningen med statlig
kjøp. Over post 70 foreslås det bevilget 1 298
mill. kroner, mot tidligere foreslått 1 293 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at jernbanene
har et klart miljømessig fortrinn framfor andre transportalternativer,
og til tross for flere ulykker de siste årene er tog fremdeles
langt sikrere å reise med en for eksempel bil.
Flertallet har merket seg at
kap. 1351 Overføringer til NSB BA i St.prp. nr. 1 (2001-2002)
er foreslått bevilget med 1 293 mill. kroner, en øking
med 7 pst., i forhold til Revidert nasjonalbudsjett 2001. Flertallet har
videre merket seg at regjeringen Bondevik II har foreslått
en øking av dette kapittelet med ytterligere 5 mill. kroner.
Denne økningen skal kompensere for utvidelse av studentrabatten
fra 30 til 50 pst.
Flertallet har merket seg at
forslaget til bevilgning legger til grunn en kraftig økning
av nærtrafikken fra 2001 til 2002 på 25,3 pst.
og en øking på 6,1 pst. av intercitytrafikken.
Videre legges til grunn bruk av 36 nye lokaltog i Oslo-området
og på Jærbanen, samt 6 nye krengetogsett i intercitytrafikken
på Østfoldbanen, fra høsten 2002. Flertallet støtter
dette.
Flertallet har merket seg avtalen
mellom Samferdselsdepartementet og Buskerud fylkeskommune om kollektivtrafikken
mellom Drammen og Hønefoss fra 1. januar 2002. Staten gir
kompensasjon for dette over Kommunal- og regionaldepartementets
budsjett til Buskerud fylkeskommune, og fylkeskommunen står fritt
til å benytte disse midlene til forhandlinger med NSB BA
og rutebilselskaper om alternative transportløsningsmetoder. Flertallet støtter
denne ordningen.
Flertallet har merket seg at
avtalen mellom Samferdselsdepartementet og NSB BA ikke er sluttført,
og at Samferdselsdepartementet vil søke å videreutvikle avtaleverket
i retning av et system med bruk av kvalitetskontrakter/resultatavhengige
tilskuddsordninger. Flertallet støtter denne
tilnærmingen og imøteser Transportøkonomisk
Institutts utviklingsarbeid på dette området.
Flertallet minner om at tog først
og fremst har store samfunnsøkonomiske fordeler, og at
anvendelse utelukkende bedriftsøkonomiske prinsipper ikke
vil gjøre bruk av tog lønnsomt. Flertallet peker
derfor på nødvendigheten av at avtaleverket inkluderer
reelle økninger i antall reisende i tillegg til behov for
incitamenter for kostnadseffektivitet, balansert risiko mellom Staten
og NSB BA og de bedriftsøkonomiske målene for
transportselskapene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti er positiv til økningene,
som viderefører de gode erfaringene en har med statlige
kjøp flere steder i år. To eksempler på dette
er Jærbanen og Trønderbanen. Dette ser disse medlemmer som
eksempler på at statlige kjøp fører til økt
trafikkgrunnlag, og en overgang fra veg til bane, slik det er et
bredt politisk flertall for.
Disse medlemmer minner om flertallsmerknaden
i behandlingen av St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan
2002-2011, hvor det ble pekt på at det er mulig å få flere
til å reise med tog dersom det er politisk vilje til å satse
på jernbanen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
fram en vurdering av hvordan økt offentlig kjøp
av persontransporttjenester på jernbane kan medføre økt
trafikkoverføring fra veg til jernbane."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at selv en dramatisk økning av togtrafikken
knapt vil være tilstrekkelig til å fange opp den
samlede økningen i transportbehovet, og langt mindre være
tilstrekkelig til å redusere behovet for vegbasert transport.
Disse medlemmer mener derfor
at de svært knappe ressursene som står til disposisjon
vil gjøre mye mer nytte ved at de bevilges til veg enn
at de benyttes på særdeles ulønnsomme
jernbanestrekninger.
Komiteen registrerer at regionstilbudet
med tog i Hallingdal nå vil bli gjeninnført tidligst
mulig i 2002, og støtter dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
vil vise til at det nå er åpnet for konkurranse
innen godstransport på Jernbaneverkets spor. Samtidig er
det tegn som tyder på at jernbanesektoren internasjonalt
står foran en liberalisering der jernbanesporene blir åpnet
slik at flere selskaper kan tilby sine tjenester også innen
persontransport. Ettersom EU er en viktig pådriver for
en slik utvikling vil Norge, som en del EØS-området,
måtte legge til for at også norske jernbanespor
vil bli åpnet for konkurranse for persontransport.
Flertallet ser det som positivt å få flere
transportører også innen persontransport.
Flertallet forutsettes at hensynet
til trafikksikkerhet og tilgjengelig sporkapasitet blir ivaretatt
når det åpnes for konkurranse innen persontransport
med jernbane.
Det er i dag få aktører som
står klare til gå inn i konkurranse med NSB på persontransportsiden.
Det å drive jernbanevirksomhet stiller høye krav
både til kompetanse og kapital. Det er derfor viktig at
Regjeringen tar seg nødvendig tid til den nødvendige
tilrettelegging slik at det etableres virksom konkurranse på dette
området. Det vil kunne styrke jernbanen i forhold til andre
transportmiddel.
Flertallet vil derfor vise til
forslag om at Stortinget ber Regjeringen endre forskriftene slik
at forholdene legges rette til for ytterligere konkurranse innen persontransport
på Jernbaneverkets skinneganger. Det forutsettes at hensynet
til trafikksikkerhet og tilgjengelig sporkapasitet blir ivaretatt,
jf. forslag i kap. 3.2.1.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
at flertallet, bestående av Kristelig Folkeparti, Høyre
og Fremskrittspartiet går inn for økt konkurranse
innenfor jernbanesektoren også innenfor persontransport. Disse
medlemmer viser til at Samferdselsdepartementet ved statsråden
i brev den 14. november 2001 år skriver at:
"I tråd med framlegg i St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal
transportplan 2002-2011, jf. Innst. S. nr. 119 (2000-2001) legges
det fra Samferdselsdepartementets side i første omgang
opp til å utvide forskriftene om tilgang på sporet
til også å omfatte godkjente jernbaneforetak som ønsker å utføre
godstransporter på strekninger der det er ledig kapasitet
på jernbanenettet."
Disse medlemmer er på denne
bakgrunn overrasket over at regjeringspartiene har skiftet meining
i dette spørsmålet på så kort
tid.
Disse medlemmer finner det ikke
sannsynliggjort at de potensielle gevinstene ved å åpne
jernbanenettet i persontransport for flere aktører er større
enn de samfunnsøkonomiske konsekvensene som følger
av et slikt system. Disse medlemmer er bekymret for
at et hastevedtak i et slikt spørsmål medfører
at dette ikke i tilstrekkelig grad ses i sammenheng med ledig sporkapasitet
og hensynet til trafikksikkerheten.
Disse medlemmer vil ellers understreke
at Norge er blant de land i Europa som organisatorisk og lovmessig
har kommet lengst med å legge forholdene til rette for å åpne
for konkurranse på jernbanenettet. Disse medlemmer mener
derfor at det er liten grunn til å frykte at EU i nær
framtid vil forsøke å tvinge fram noen raskere
utvikling på dette området enn hva det er lagt
opp til i St. meld. nr. 46 (1999-2000). Disse medlemmer deler
derfor ikke flertallets bekymring i så henseende.
Disse medlemmer går
på denne bakgrunn imot forslaget om å utvide konkurransen
innen persontransport på Jernbaneverkets skinneganger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
vil vise til at NSB er et selskap som i stigende grad blir utsatt
for konkurranse. Skal NSB kunne løse de viktige oppgavene
de er satt til i det norske transportsystemet er det viktig at selskapet
har de samme rammebetingelsene som de selskapene de konkurrere med.
Det har ikke NSB så lenge det er organisert som et BA.
Flertallet ønsker å bedre
NSBs konkurranseevne gjennom å omgjøre selskapet
til et aksjeselskap og vil på denne bakgrunn fremme forslag
om at Stortinget ber Regjeringen sette i gang arbeidet med å omgjøre NSB
BA til aksjeselskap, jf. forslag i kap. 3.2.1.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet registrerer at
avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet går
inn for at NSB BA omgjøres til et statlig aksjeselskap.
Disse medlemmer vil minne om
at NSB BA fyller et meget samfunnsmessig viktig mål, og
at det vil være av ytterst stor betydning om bedriften
kunne gå konkurs, noe en omorganisering til statsaksjeselskap ville
kunne gjøre mulig.
Disse medlemmer vil peke på at
ved organisering som et statsaksjeselskap ville staten miste mye
av sin mulighet til å styre bedriftens virke i samfunnsmessig ønsket
retning.
Disse medlemmer frykter at aksjeloven
med sin vektlegging av bedriftsøkonomiske kriterier vil
kunne ha sterke negative konsekvenser for muligheten for å sikre
likeverdige tilbud i hele landet. Investering og utbygging av tjenestetilbudet
vil bli styrt etter hvor det gir størst økonomisk
avkastning, mens andre hensyn som distrikts-, fordelings-, miljø-
og sysselsettingsmessige hensyn blir nedprioritert.
Disse medlemmer viser til at
en omorganisering fra dagens ordning til et statsaksjeselskap vil
ha stor betydning for de ansatte og deres avtalte og opparbeidede
rettigheter. Den beskyttelse ansatte har mot oppsigelser, permisjoner
og lignende forhold vil bli påvirket ved en omorganisering
til et statsaksjeselskap.
Disse medlemmer finner det uakseptabelt
at framtiden til en bedrift av NSB BAs betydning ikke blir gjenstand
for mer grundig diskusjon i samfunnet. Den foreslåtte omorganiseringen
har ikke blitt diskutert med de ansatte, eller i samfunnet for øvrig. Disse medlemmer går
derfor imot den foreslåtte omorganiseringen til statsaksjeselskap.
(i 1000 kroner)
Kap. | Saldert budsjett 2001 | St.prp. nr.
1 (2001-2002) | Pst. endring 2001/2002 |
1354 | 12 000 | 20 900 | 74,2 |
For 2002 foreslås bevilget 20,9 mill.
kroner til drift av Statens jernbanetilsyn. Dette er en økning
på 74,2 pst. i forhold til saldert budsjett 2001 og 7,3
pst. i forhold til Revidert nasjonalbudsjett for 2001.
Mange av de oppgaver og aktiviteter som har
pågått i 2001 vil måtte videreføres
til 2002. Det forventes at en del av arbeidet direkte knyttet til
oppfølging av Groth-kommisjonens rapport vil være
avsluttet i løpet av 2001. Resultatet av mye av dette arbeidet
vil imidlertid medføre at Statens jernbanetilsyn påføres
ekstra permanente oppgaver.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader
til forslag til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det har vært en kraftig vekst i Jernbanetilsynet. Disse
medlemmer støtter et sterkt jernbanetilsyn, men
mener veksten går for raskt. Disse medlemmer mener
videre at potensial for effektivisering som følge av rask
vekst ikke er tatt hensyn til. På denne bakgrunn foreslår disse
medlemmer en reduksjon på 2 mill. kroner i forhold
til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser for øvrig
til forslag og merknader i forbindelse med behandling av Innst.
S. nr. 119 (2000-2001) om Nasjonal transportplan, der Fremskrittspartiet ønsket å opprette
et eget transporttilsyn som skulle føre kontroll med all
transport til lands, til vanns, i luften og havnevirksomhet.
(i 1000 kroner)
Kap. | Saldert budsjett 2001 | St.prp. nr.
1 (2001-2002) | Pst. endring 2001/2002 |
1360 | 41 909 | 43 000 | 2,6 |
Budsjettforslaget for 2002 for samferdselsberedskap er
på 43 mill. kroner og innebærer en videreføring
på om lag samme nivå som saldert budsjett 2001.
I lys av terrorangrepet i New York og Washington 11. september
2001 er det skapt et nytt fiendebilde som også vil ha betydning
for samferdselsberedskapen. Komiteen vil derfor be
om at dette perspektivet blir inkludert i Forsvarets forskningsinstitutts
prosjekt "Beskyttelse av samfunnet 4/Sårbarhetsreduserende tiltak
innen transport".
Komiteen har ingen merknad til
bevilgningsforslaget.
(i 1000 kroner)
Kap. | Saldert budsjett 2001 | St.prp. nr.
1 (2001-2001) | Pst. endring 2001/2002 |
1370 | 540 000 | 372 000 | -31,1 |
Til statlig kjøp av bedriftsøkonomiske
ulønnsomme posttjenester for 2002 er det foreslått
bevilget 372 mill. kroner. Dette er en nedgang på 168 mill.
kroner eller 31,1 pst. i forhold til saldert budsjett for 2001.
Nedgangen skyldes at det er tatt i bruk en ny beregningsmodell for
statlig kjøp. Styret for Posten har foreløpig
ikke foreslått portoøkninger for 2002.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
det er innført en ny beregningsmodell for statlig kjøp
av ulønnsomme posttjenester, og at dette medfører
en reduksjon av bevilgningene til slike kjøp i forhold
til tidligere års budsjetter.
Flertallet har merket seg at
departementet og Posten mener at prinsippene som ligger til grunn
for denne nye modellen er bedre enn hva som tidligere har ligget til
grunn. Flertallet forutsetter at dette ikke medfører
et dårligere tjenestetilbud.
Flertallet har videre merket
seg at det høsten 2001 er fastsatt ny konsesjon for Posten,
og at denne gjelder fram til 31. desember 2005. Konsesjonens formål
er å sikre et landsdekkende tilbud av leveringspliktige
tjenester til rimelig pris og god kvalitet. Flertallet vil
understreke betydningen av gode posttjenester i hele landet, og
forutsetter at den nye konsesjonen sikrer dette.
Flertallet ser positivt på at
begrepet "basistjeneste" er erstattet med "leveringspliktig tjeneste"
i den nye konsesjonen, og at dette er gjort for å understreke at
det er en plikt å levere den angitte tjeneste.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
regjeringen Bondevik i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002)
foreslår å øke utbyttet fra Posten Norge
BA med 100 mill. kroner, og ser med bekymring på at regjeringspartiene
i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) foreslår å øke
dette utbyttet ytterligere. Disse medlemmer viser
til at Posten Norge BA er en bedrift i omstilling, og trenger nødvendige
ressurser for å gjennomføre dette på en
forsvarlig måte. Disse medlemmer har også ved
flere anledninger blitt varslet om en mulig nødvendig kapitaltilførsel
for bedriften. På denne bakgrunn er disse medlemmer bekymret
for at regjeringen Bondevik II har lagt opp til å hente
ut uforsvarlig høyt utbytte fra Posten Norge BA, og at
denne økningen i større grad skyldes behov for
budsjettinndekning enn hensynet til bedriftens beste. Disse
medlemmer understreker at staten må opptre som
en profesjonell bedriftseier, og derfor drive en forsvarlig utbyttepolitikk
overfor de statlige bedriftene. Disse medlemmer legger
til grunn at dette ikke medfører noen varig økning
i nivået for eventuelt framtidig utbytte fra Posten. Disse medlemmer viser
til budsjettforslaget, hvor det heter at:
"Det har vært lagt til grunn at det skal
utbetales et utbytte på 30 pst. av selskapets overskudd
etter skatt."
Disse medlemmer forutsetter at
dette vil ligge til grunn i den framtidige utbyttepolitikken.
Disse medlemmer viser til Innst.
S. nr. 275 (2000-2001), hvor det heter:
"Komiteen viser til at Posten gjennomgår
omfattende omstillinger innen alle forretningsområder,
og er kjent med at dette har betydelige personalkonsekvenser.
Komiteen
understreker at omstillingsprosessen må foregå i
nært samarbeid med de ansatte."
(..)
"Komiteen
ser med bekymring på veksten av uføretrygdede
og det høye sykefraværet i bedriften. Komiteen
legger til grunn at dette blant annet kan henge sammen med de store
omstillingene og nedbemanningen som Posten gjennomfører,
hvor presset på den enkelte kan være høyt.
Komiteen
vil understreke viktigheten av forebyggende arbeid og oppfølging
i hele konsernet, og at Posten iverksetter nødvendige tiltak
for å få ned sykefraværet og antall uføretrygdede"
Disse medlemmer legger fortsatt
dette til grunn, og ber om å bli løpende orientert
om utviklingen av sykefravær og antall uføretrygdete
i bedriften.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
være åpen for økt konkurranse på posttjenester,
noe som vil medføre økt effektivitetskrav og som
igjen stimulerer til alternative og mer rasjonelle løsninger
og organiseringer.
Disse medlemmer vil også vise
til de midler som er bevilget tidligere til omstrukturering av Posten Norge
BA.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn redusere bevilgningene til dette formål med 50
mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag for 2002.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
vil vise til at Posten Norge BA opererer i et marked som er i rask
forandring. Grenser mellom produkter og markeder forsvinner, og
det er grunn til å anta at Posten står foran en
lignende prosess som telemarkedet har gjennomgått. Dette
stiller Posten overfor store utfordringer. Det er derfor nødvendig å organisere
Posten slik at selskapet har best mulig konkurransemuligheter og
handlingsrom. Det kan best oppnås ved Posten omdannes til
et aksjeselskap.
Flertallet vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag om at Stortinget ber Regjeringen
sette i gang arbeidet med å omgjøre Posten BA
til aksjeselskap, jf. forslag under kap. 3.2.1.
Flertallet vil understreke at
Posten fremdeles vil være underlagt de samme konsesjonskrav
om at hele landet skal ha tilbud om formidling av leveringspliktige
tjenester til rimelig pris og god kvalitet.
Flertallet vil videre vise til
St. prp. nr. 1 (2001-2002) hvor det varsles at Posten har behov
for en kapitaltilførsel i størrelsesorden 2,3
mrd. kroner og til St. meld. nr. 26 (2000-2001) hvor det orienteres
om at styret i Posten Norge BA har bedt om at selskapets organisasjonsform
vurderes.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
at flertallet bestående av Kristelig Folkeparti, Høyre
og Fremskrittspartiet, legger opp til et hastevedtak om at Posten
Norge BA skal omdannes til aksjeselskap. Disse medlemmer mener
at Postens frihet, handlingsrom og konkurransemuligheter er godt
sikret i dagens organsisasjonsform, og at denne modellen også sikrer
muligheten til samfunnsmessig helhetstenking og rettigheter for
de ansatte på en bedre måte enn en aksjeselskapsmodell vil
gjøre.
Disse medlemmer viser til at
Posten Norge BA gjennomgår en omfattende omorganisering
og effektivisering innenfor BA-modellen, og at dette viser at Posten
kan møte utfordringer med et marked i rask forandring også innenfor
dagens organisasjonsmodell.
Disse medlemmer er bekymret for
at det samme flertallet vil ønske å selge ut statens
aksjer i Posten etter at en slik omdanning er gjennomført,
noe som vil redusere muligheten for å benytte Posten som
virkemiddel i en samfunnsmessig helhetstenking betraktelig. Disse
medlemmer mener at en slik omorganisering vil medføre
en større risiko for at postsystemet i mindre grad vil
sikre lik tilgjengelighet over hele landet til en mest mulig lik
pris.
Disse medlemmer peker på at
en omorganisering av den størrelsen som foreslås
kan være av meget stor betydning for samfunnet som helhet
og for de ansatte. Da er det viktig at omorganiseringen er gjenstand
for en grundig behandling, ikke minst gjennom at de ansatte er involvert
i diskusjonen. Disse medlemmer mener det er problematisk
at en slik grundig behandling ikke har skjedd, og går imot
den foreslåtte omorganiseringen.
(i 1000 kroner)
Kap. | Saldert budsjett 2001 | St.prp. nr.
1 (2001-2002) | Pst. endring 2001/2002 |
5612 | 26 000 | 28 000 | 7,7 |
Beløpet under post 81 på 28
mill. kroner for 2002 gjelder renteinntekter fra et ansvarlig statlig
lån på 400 mill. kroner.
Komiteen har ingen
merknader.
(i 1000 kroner)
Kap. | Saldert budsjett 2001 | St.prp. nr.
1 (2001-2002) | Pst. endring 2001/2002 |
1380 | 161 300 | 169 300 | 5,0 |
4380 | 151 300 | 159 300 | 5,3 |
Det er budsjettert med 145,1 mill. kroner i
driftsutgifter for 2002. Dette inneber ein viss auke målt
mot saldert budsjett 2001 og kan forklarast med innføring av
meirverdiavgift på tenester frå 1. juli 2001 og
generell prisstiging.
Tilsynet har utarbeidd ein plan for fornying
og effektivisering av verksemda som m.a. betyr at talet på tilsette
kan reduserast med 20 pst. innan 2004.
Utgiftsbudsjettet omfattar 10 mill. kroner til å ivareta ansvaret
for Radiostøykontrollen. Dette beløpet skal ikkje
dekkjast av tilsvarande inntekter hos Post- og teletilsynet.
Fleirtalet i komiteen,
alle unntatt medlemene frå Fremskrittspartiet, syner til
at Post- og teletilsynet har utarbeida ein plan for fornying og
effektivisering av verksemda. Fleirtalet har merka
seg at som følgje av effektiviseringspotensial i organisasjonen
kan talet på tilsette reduserast med 20 pst. innan 2004. Post-
og teletilsynet har som mål å gjennomføre
50 pst. av denne reduksjonen i 2002.
Fleirtalet vil understreke at
det er viktig at arbeidet med omlegginga i organisasjonen skjer
i ein open dialog med dei tilsette, og legg til grunn at desse blir trekt
inn og haldne orientert om omlegginga.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative budsjettforslag, slik det foreligger i finansinnstillingen. Disse
medlemmer vil understreke at Arbeiderpartiet her har foreslått vel
75 mill. kroner mer til rammeområde 18 enn regjeringspartiene. Disse
medlemmer konstaterer at dette forslaget ikke har fått
flertall, og viser til at Post- og teletilsynet har startet et arbeid
med fornyelse og effektivisering av tilsynets arbeid, som ventes å gi utslag
i en reduksjon av antall ansatte allerede i 2002. På denne
bakgrunn, og på bakgrunn av at det i budsjettproposisjonen
er foreslått en betydelig økning i bevilgningene
til Post og teletilsynet, vil disse medlemmer foreslå å redusere
bevilgningene til Post- og teletilsynet med 10 mill. kroner
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er et betydelig effektiviseringspotensial i Post- og teletilsynet. Disse
medlemmer registrer at det er utarbeidet en plan for å effektivisere tilsynet
innen 2004. Disse medlemmer mener det er grunnlag
for og hente inn 10 mill. kroner i effektivisering allerede i 2002.
På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer at
kap. 1380 post 1 reduseres med 10 mill. kroner.
Komiteen vil understreke betydningen
av en effektiv og virksom konkurranse på post- og telemarkedene
for å sikre husstander og bedrifter tilgang til grunnleggende
post- og teletjenester av høy kvalitet til rimelig pris.
Virksom konkurranse i post- og telemarkedet er et sentralt virkemiddel
for å oppnå samfunnsmessige mål.
Når det gjelder konkurransesituasjonen
på telemarkedet, er flere tilbydere allerede etablert og
det må antas at økt markedstilgang til det faste
aksessnettet vil skjerpe konkurransen ytterligere. Aksessnettene,
til boliger, bedrifter, institusjoner, osv. utgjør ofte
den største kostnadsfaktoren. Det er derfor viktig å få etablert
effektiv konkurranse som kan bringe kostnadene ned raskere enn når
stamnett og aksessnett har samme eier, jf. departementets nettforskrifter
av 11. februar 2001. Det motvirker også problemer med at
enkeltselskaper kan få kontroll over alle ledd i verdikjeden,
fra nett til innhold.
Komiteen ser det som viktig at
departementet og andre berørte myndigheter styrker innsatsen
for oppfølging og videreføring av rammevilkår
som bidrar til et konkurransedyktig kostnadsnivå på høykapasitets- nett
og -tjenester i landet. Det gjelder bl.a. en økt satsning
på utbygging, innhold og sikkerhet i nettene. Likeledes
at man får nettforskrifter som bidrar til å få en
nettstruktur som gjør det enkelt for brukerne å velge mellom
ulike tilbydere. Det vil også motvirke monopolisering fra
enkeltselskaper som begrenser konkurransen på tjenester
og priser.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener det må være et
mål å sørge for lik tilgang og pris på høyhastighetsbånd
til alle landets kommuner innen 2005. Høyhastighetsbånd
vil få stor betydning for informasjonstilgang og næringsutvikling
i hele landet i fremtiden.
Erfaringene fra installasjoner av digital infrastruktur er,
etter disse medlemmersmening,
at det foreløpig er mer preget av innbyrdes konkurranse
om dominans og markedsandeler enn av å nå viktige
samfunnsmessige mål som tilgjengelighet og gode teknologiske løsninger. Disse
medlemmer vil peke på at et kreativt og åpent
teknologisk samarbeid mellom utbyggere og tjenesteleverandører
er å foretrekke framfor en uforutsigbar konkurranse om
pris og standarder, der de beste teknologiske løsningene
på lang sikt ikke nødvendigvis vinner frem.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget
ber Regjeringen:
– sørge for at høyhastighetsbånd
i prinsippet skal være tilgjengelig for alle landets kommuner
innen utgangen av 2005
– komme tilbake med et forslag
om hvordan en slik utbygging skal muliggjøres og utføres,
i egen melding, innen 2002
– komme tilbake med et forslag
på løsninger for å gjøre stamnettet
til en nasjonal infrastruktur, slik at nettet blir tilgjengelig
for alle på likt grunnlag, i egen melding, innen 2002."
Komiteen viser til
at det eksisterer tilgjengelig mobilteksttelefonløsninger
for døve i Norge. Tilgjengelighet til slike systemer vil
innebære en vesentlig forbedring av de døves hverdag. Komiteen ber
derfor departementet om å medvirke til at døve
i Norge får tilgang til slike løsninger
Alle sektortilskuddene ble fra 1994 slått
sammen til to tilskudd på daværende Kommunal-
og arbeidsdepartementets budsjett.
I forbindelse med at Samferdselsdepartementet
foreslår nye rabattsystemer for ungdom i lokal rutetransport
fra 1. august 2002, legges det opp til at fylkeskommunene skal kompenseres
gjennom en økning i rammetilskuddet. Det legges opp til
at kompensasjonen skal bli 11 mill. kroner for ungdomskort og 16 mill.
kroner for skole- og studentrabatt.
I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) foreslår Regjeringen å øke
rabattsatsen i den foreslåtte ordningen med skole- og studentrabatt
på månedskort og lignende. Regjeringen foreslår
15 mill. kroner til dette formålet, fordelt med 10 mill.
kroner på fylkeskommunene og 5 mill. kroner på NSB
BA. Førstnevnte foreslås kompensert fylkeskommunene
over rammetilskuddet på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.
Det foreslås en kompensasjon til Buskerud
fylkeskommune på 5,5 mill. kroner gjennom rammetilskuddet
forbindelse med overtaking av ansvaret for den lokale kollektivtransporten
mellom Drammen og Hønefoss fra 1. januar 2002. Bevilgningen
til jernbaneformål reduseres tilsvarende.
I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) vises
det til at i Sem-erklæringen går Regjeringen inn
for at statens årlige tilskudd til kollektivtransport skal
flyttes fra fylkeskommunenes rammeoverføringer til Samferdselsdepartementets
budsjett. Regjeringen vil komme tilbake til dette i forbindelse
med den varslede stortingsmeldingen om kollektivtransport, og/eller
i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2003.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er svært tilfreds
med at Regjeringen legger opp til en ordning med nye rabattsystemer
for ungdom i lokal rutetransport.
Flertallet viser til at regjeringen
Bondevik har foreslått en økt bevilgning til ordningen
med høyere rabattsats enn regjeringen Stoltenberg, og at
beregningene for kompensasjon til fylkeskommunen er gjort på nøyaktig
samme måte av begge regjeringer, bygd på opplysninger
fylkeskommunene selv har rapportert inn. Flertallet viser
til at det til nå ikke har kommet fram opplysninger som
tilsier at beregningene fra regjeringen Stoltenberg og regjeringen
Bondevik er uriktige, men forutsetter at Regjeringen følger
situasjonen nøye, slik at intensjonen med ordningen kan
oppfylles.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartie,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
at det høsten 2001 er igangsatt et forsøk med
studentrabatter for studenter i Trondheim. Disse medlemmer ber
departementet om i samråd med Sør-Trøndelag
fylkeskommune å medvirke til at denne ordningen kan videreføres
fram til 1. august 2002, da den statlige ordningen med studentrabatter
vil tre i kraft.