I overenskomst mellom Danmark, Finland, Island, Norge
og Sverige om Den nordiske investeringsbanken, framgår
det at Den nordiske investeringsbanken og dens inntekter, aktiva
og eiendom skal være fritatt for all beskatning, med de
presiseringer som framgår av bestemmelsen.
Finansdepartementet har implementert overenskomsten
ved å anvende generelle dispensasjonsbestemmelser i regelverket
for merverdiavgift, toll og særavgift. Det foreslås
at fritaket kodifiseres i følgende særavgiftsvedtak:
Avgift på alkohol, CO2-avgift
på mineralske produkter, svovelavgift, grunnavgift på fyringsolje mv.,
avgift på tobakkvarer, forbruksavgift på elektrisk kraft,
avgift på HFK og PFK, avgift på alkoholfrie drikkevarer
mv., avgift på bensin, avgift på sjokolade- og
sukkervarer mv., avgift på sukker mv., engangsavgift på motorvogner
m.m., årsavgift og dokumentavgift. Fritaket skal kun gjelde
avgift knyttet til anskaffelser som er nødvendige for bankens
offisielle virksomhet, jf. overenskomsten art. 9 fjerde ledd.
Komiteen slutter seg
til at avgiftsfritaket implementeres i de ulike avgiftsvedtakene. Komiteen viser
i denne forbindelse til punkt 6 i brev 18. oktober 2002 (vedlagt
innstillingen) fra finansministeren.
ESA har åpnet formell undersøkelsesprosedyre
knyttet til de norske avgiftsordningene for el-avgift, CO2- og SO2-avgift.
Det gjøres nærmere rede for dette i punkt 3.1.3
i proposisjonen.
Komiteen tar dette
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet viser til at ESAs inngripen
i denne typen saker som alle har ment lå utenfor EØS-avtalens
rammer, er en alvorlig trussel mot vår suverenitet på viktige
politikkområder. Disse medlemmer ser en
klar tendens til at EU gjennom ESA på en offensiv måte
går inn for å utvide området som omfattes
av EØS-avtalens bestemmelser. Dette kan etter disse
medlemmers oppfatning ikke aksepteres.
Disse medlemmer påpeker
at flere av ESAs innvendinger mot unntakene fra miljøavgiftene
ut fra hensynet til miljøet, er vektige. Det er derfor
god grunn til å foreta en gjennomgang av unntakene fra
miljøavgiftene, men disse medlemmer understreker
at dette må gjøres ut fra hensyn norske politikere
vektlegger, ikke på bakgrunn av pålegg fra Brussel.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
gi uttrykk for at miljøhensyn må ilegges avgjørende
betydning ved en gjennomgang av el-avgiften, CO2-avgiften
og SO2-avgiften.
Et forslag til ny reisegodsforskrift er sendt
på høring med høringsfrist 15. oktober
2002. Forslaget går bl.a. ut på at alle kvoter
bortsett fra for alkohol, tobakkvarer og kjøtt oppheves.
Videre er kjøttkvoten foreslått økt fra
3 kg til 10 kg, og det åpnes for avgiftsfri innførsel av
de fleste varer, med unntak for motorvogner. Varer som er underlagt
andre innførselsrestriksjoner, f.eks. våpen, vil
det selvsagt fremdeles ikke være anledning til å ta
med etter reisegodsbestemmelsene. Verdigrensene er foreslått økt
med 1 000 kroner fra hhv. 5 000 kroner og 2 000 kroner, til hhv.
6 000 kroner for opphold utenfor Norge i mer enn 24 timer og 3 000
kroner for kortere opphold enn 24 timer. I tillegg er det foreslått
en del andre forenklinger.
Etter vurderingen av de innkomne høringsuttalelsene tar
departementet sikte på å fastsette den nye forskriften
så raskt som mulig.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kystpartiet, tar dette til etterretning.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet vil peike på at Regjeringa
legg fram revisjon av reisegodsreglane og forslag til endringar
av desse, utan at desse medlemene er kjend med resultatet
av høyringsrunda og vurderinga av høyringsuttalene.
Desse medlemene er særleg
oppteken av at ein aukar kvoten for innføring av kjøt
og opphevar kvoten på 10 kg andre landbruksvarer som meieriprodukt, mjølvarer,
frukt, bær osb., og vil peike på at forslaget er
urovekkjande i høve sjukdomsmessige tilhøve. Ein av
dei viktigaste årsakene til at vi i Noreg har ein svært god
situasjon når det gjeld matboren smitte og smittsame
husdyrsjukdommar, er at det har vore ei avgrensa og regulert import
av fôrvarer, husdyr og husdyrprodukt.
Desse medlemene vil understreke
at husdyrprodukta som vert seld i grensehandelsområda i
Sverige, har sitt opphav frå andre EU-land eller tredje
land, med monaleg dårlegare dyrehelsesituasjon enn i Noreg.
Det er grunn til å minne om at årsaka til utbrotet
av munn- og klauvsjukeepidemien i England i 2002, var importert
smitte gjennom matvarer.
Desse medlemene vil òg
peike på at EU, ved innføring av kjøtvarer,
i dag har ei generell avgrensa innføring på 1
kg. Andre landbruksvarer som mjølk, smør, ost,
egg, sukker og poteter kan ikkje førast fritt inn i EU.
Dersom ein ynskjer å ta med kjøt ut over 1 kg, eller
andre landbruksvarer, må varene fortollast på vanleg
måte, og det er krav om importlisens. Desse medlemene vil
hevde at det er ulogisk at vi skal strekkje oss så langt
som forslaget til endringar i reisegodsreglane legg opp til, når
EU er så strenge.
Desse medlemene viser til at
EU-kommisjonen har, ut frå smittemessige årsaker,
nyleg foreslått å stramme inn i sitt regelverk
ved generelt å forby privat import av kjøtvarer
og meieriprodukt inn til EU. Dette vil gi EU harmoniserte reglar
med det som gjeld for privat import inn til USA, Australia m.fl. Desse medlemene vil
peike på at det med bakgrunn i dette, er uheldig at Noreg
går den andre vegen. Sjølv samanlikna med det
regelverket vi har i dag, har EU ei meir restriktiv linje enn Noreg.
Endringane som er foreslått, vil auke forskjellane i regelverket.
Endringane i beløpsgrensa og ei auke eller fjerning av
kvotar, slik forslaget legg opp til, vil vere ei einsidig norsk
innrømming utan motyting frå EU.
Desse medlemene vil, med bakgrunn
i dette, gå imot forslaga til endringar i reisegodsreglane. Desse medlemene viser
vidare til at det i desse dagar vert opna forhandlingar med EU om
handelen med landbruksvarer i høve artikkel 19 i EØS-avtalen. Desse medlemene finn
det naturleg at spørsmål knytta til handelshindringar
mellom Noreg og EU vert med i desse forhandlingane.
Komiteens medlemmer fraSenterpartiet og Kystpartiet vil
i tillegg vise til at talsmenn for kjøttprodusentene og
kjøttindustrien har pekt på at de forslåtte
endringene kan føre til en dramatisk økning av
egenimporten av kjøtt. Kjøttindustriens Fellesforening
(KIFF) mener at en økning tilsvarende 11 pst. av den norske
kjøttproduksjonen ikke er urealistisk, og at dette i tilfelle
ville innebære over 1 400 tapte arbeidsplasser i kjøttindustrien.
Norges Bondelag har i sin høringsuttalelse anført
at tapt produksjon i primærproduksjonen kan utgjøre
1 000-1 500 årsverk. Disse medlemmer vil
minne om at et større tap også vil komme i transport-
og handelsnæringen, og at statens økonomiske tap
gjennom tapte skatter og avgifter og tapt sysselsetting vil være
meget stort. Disse medlemmer mener at
når det finnes muligheter for at konsekvensene kan bli
så alvorlige, er det nødvendig å foreta
nøyere undersøkelser og vurderinger enn det som
er gjort fra Finansdepartementets side.
Merverdiavgift- og investeringsavgift er anslått
til å utgjøre 132,9 mrd. kroner i 2003.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, viser
til merknader nedenfor knyttet til merverdiavgift og for øvrig
til forslag til vedtak VIII under rammeområde 23.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til merknad under punkt 4.6.
Komiteens medlem fra Kystpartiet ønsker å bidra
til at budsjettet får en verdikonservativ sentrumsprofil.
Skatte- og avgiftslettelsene bør først og fremst
komme på nødvendighetsgoder som bolig, mat og
arbeid. På denne måten legges forholdene til rette for
at den enkelte skal kunne klare seg på egen inntekt.
Dette medlem vil peke på den
samfunnsøkonomiske betydningen av å sikre trygg
og billig mat. Gjennom sin fiskeproduksjon bidrar Norge i betydelig
grad til å gi verdens befolkning sunn mat. Ressursene og kysten
må fortsatt være under nasjonal kontroll. Skatten
på mat bør avvikles. Det vil gi grunnlag for lavere lønnskrav
og dermed bedre norsk næringslivs konkurransekraft. En
avvikling av matmomsen vil også kunne begrense handelslekkasjen.
Kystpartiet foreslår derfor å senke matmomsen
fra 12 til 6 pst. i 2003. Det gir forbrukerne et betydelig prisavslag
på matvarer.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak VIII Merverdiavgift for budsjetterminen 2003 med
følgende endringer:
§ 2 skal lyde:
Fra 1. januar 2003 skal det betales
6 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om
merverdiavgift for næringsmidler. Som næringsmidler
anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt
til å konsumeres av mennesker, unntatt:
Fra 1. januar 2003 skal det betales
12 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om
merverdiavgift for kringkastingsselskap under utøvelse
av allmennkringkasting som er finansiert av kringkastingsavgift
som nevnt i kringkastingsloven § 6-4.
Departementet kan gi nærmere
forskrifter om avgrensing av avgiftsplikten."
Investeringsavgiften ble i forbindelse med behandlingen
av statsbudsjettet for 2002 vedtatt avviklet med virkning fra 1.
oktober 2002. Avviklingen av investeringsavgiften innebærer
at en rekke forskrifter kan oppheves. Videre må det foretas
endringer i flere forskrifter og i enkelte lover. Det er likevel
ikke blitt ansett nødvendig å endre disse bestemmelsene
samtidig som investeringsavgiften ble avviklet. Når investeringsavgiften
nå er avviklet, følger det naturlig at bestemmelser
som omhandler investeringsavgiften ikke lenger er relevante på dette
punktet. Finansdepartementet mener også at det vil være
hensiktsmessig å avvente enkelte endringer til regnskapsåret
2002 er avviklet. Bakgrunnen for dette er blant annet at de aktuelle
bestemmelsene som skal endres, vil ha betydning også for
disposisjoner foretatt mens investeringsavgiften var i kraft. De
enkelte regelendringer vil derfor bli foretatt fortløpende.
Avviklingen av investeringsavgiften er omtalt
nærmere i punkt 3.2.1 i proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, slutter seg til Regjeringens vurderinger. Flertallet viser
til at fjerningen av investeringsavgiften gir lettelser for norsk
næringsliv og norske arbeidsplasser på 6 mrd.
kroner i året.
Flertallet viser videre til at
investeringsavgiften skulle være en midlertidig avgift,
men ble værende i over 30 år. Den var en av de
aller mest kompliserte norske avgiftene, og førte med seg
nærmere 40 ulike forskrifter med unntak og unntak fra unntakene
igjen. Dette ga et stort merarbeid for bedriftene som måtte settes
seg inn i alle de kompliserte detaljene. Spesielt har regelverket
vært en belastning for alle de små, nyskapende
virksomhetene. Fjerningen av investeringsavgiften er dermed ikke
bare en viktig avgiftslettelse for næringslivet, det innebærer
også en klar forenkling av regelverket og et enklere Norge.
Flertallet viser til at fjerningen
av investeringsavgiften først og fremst er en stor lettelse
for alt det mindre og nyskapende næringslivet som tidligere
var sterkest rammet av avgiften, men disse medlemmer vil også peke
på at industrien har måttet betale investeringsavgift
for de deler av virksomheten som ikke var industriell vareproduksjon.
Industrien vil også nyte godt av at underleverandører
som før har måtte betale investeringsavgift nå kan
redusere sine priser i tråd med bortfallet av investeringsavgiften.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Kystpartiet vil vise til at avviklingen
av investeringsavgiften ble avtalt og vedtatt som del av budsjettforhandlingene
høsten 2000 mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre. Avviklingen av investeringsavgiften medfører
en betydelig forenkling for næringslivet og for skatteetaten.
Den direkte økonomiske gevinsten for de ulike næringer
går fram av tabell 3.2 i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og
Kystpartiet har merket seg at bare om lag 10 pst. av gevinsten
går til industrien. Disse medlemmer mener
at det må tas hensyn til fordelingen av denne gevinsten
på over 6 mrd. kroner når det bestemmes hvilke
næringer som skal tilgodeses med statlig støtte
f.eks. fra SND eller andre stimulanser, og hvor evt. bremsetiltak
skal settes inn.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet vil
peke på at det nå er særlig behov for
tiltak for å styrke konkurranseutsatte vareproduserende
næringer.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og
Kystpartiet har merket seg at Regjeringen ikke har utredet
eller kommentert konsekvenser av den ulike fordelingen av en så stor
avgiftslettelse f.eks når det gjelder konkurransen mellom
næringer om arbeidskraft og pressvirkninger i økonomien
ved at enkelte næringer får sin kjøpekraft
sterkt forbedret. Disse medlemmer vil vise til at
det ved tidligere lettelser i investeringsavgiften er effekten av
dette trukket inn f.eks i jordbruksforhandlingene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre, vil samtidig peke på at innsparinger for næringslivet
ved bortfall av investeringsavgiften ikke uten nærmere
analyse må brukes som argument for å redusere
bevilgninger til næringsrettet forskning eller støtte
til markedsføring i utlandet av Norge som reiselivsmål.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at disse medlemmer har gått imot opphevelsen
av investeringsavgiften. Disse medlemmer påpeker
at dette koster 6 mrd. kroner på årsbasis. Dette
er altså en vesentlig del av Bondevik-regjeringens tiltak
for å bedre de generelle rammevilkårene for næringslivet,
og utgjør ca. 20 pst. av de totale skattelettelsene som
er lovet i løpet av Stortingsperioden i Sem-erklæringen.
Til sammenligning påpeker disse medlemmer at
de samlede kostnadene til barnehagereformen i Regjeringens forslag
til statsbudsjett koster 1,67 mrd. kroner.
I dagens situasjon med høy kronekurs
og høy rente er det først og fremst konkurranseutsatt
industri som sliter. Men av de 6 mrd. kroner opphevelsen av investeringsavgiften
koster, tjener industrien kun 10 pst. Tjenesteytende sektor får
ca. 5 mrd. kroner. Disse medlemmer understreker at
dette ikke er en fornuftig innretting på avgiftslettelsen.
Disse medlemmer viser til at
stortingsflertallet gjentatte ganger har vedtatt denne opphevelsen,
og fremmer derfor ikke forslag om gjeninnføring av investeringsavgiften.
I Revidert nasjonalbudsjett for 2002 er det
uttalt at en tar sikte på å komme tilbake til
spørsmålet om ytterligere merverdiavgiftsunntak
for alternativ medisin i forbindelse med budsjettet for 2003.
Forslaget er omtalt nærmere i Ot.prp.
nr. 1 (2002-2003) punkt 10.6.
Komiteen ser positivt
på at tjenester benevnt som alternativ medisin i større
grad kan bli fritatt for merverdiavgift, og at de tjenester som
blir omfattet av unntaket derved kan underlegges en form for kvalitetskontroll
og samtidig gis en positiv aksept. Komiteen har merket
seg det arbeidet som er i gang med oppfølging av Aarbakkeutvalgets
innstilling (NOU 1998:21 Alternativ medisin), og at det varsles
en odelstingsproposisjon høsten 2002. Komiteen slutter
seg til at "helserelaterte tjenester" blir omfattet av unntaket
for merverdiavgift i merverdiavgiftsloven § 5b første
ledd nr. 1, og at omfanget av unntaket vil bli fastsatt i forskrift
til merverdiavgiftsloven ut fra kriterier fastsatt i samarbeid med
Helsedepartementet.
Regjeringen legger til grunn at hovedformålet
med Stortingets anmodningsvedtak, jf. Innst. S. nr. 116 (2001-2002),
er å fjerne den prisbarrieren som merverdiavgiften representerer
for NRKs allmennkringkastingsvirksomhet ved valget mellom å utføre
tjenester ved egne ansatte (egenproduksjon) eller å kjøpe
tjenester fra andre (eksternproduksjon).
Regjeringens vurderinger av alternative løsninger
og forslag er presentert i punkt 3.2.3 i proposisjonen. Regjeringen
foreslår at NRKs allmennkringkastingsvirksomhet tas inn
i merverdiavgiftssystemet med full fradragsrett og redusert merverdiavgiftssats
på 12 pst. Forslaget innebærer økte merverdiavgiftsinntekter
til staten, som tilbakeføres til NRK som kompensasjon for merverdiavgiftsomleggingen.
Kompensasjonen er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2002-2003)
Finansdepartementet. Omleggingen er om lag provenynøytral for
staten. Denne omleggingen kan i utgangspunktet gjennomføres
slik at den økonomiske stillingen for både NRK,
lisensbetalerne og staten er uendret. Regjeringen ser imidlertid
behov for at NRKs økonomiske stilling styrkes, og foreslår
en reell økning i kringkastingsavgiften (inklusiv merverdiavgift).
Forslaget til endret kringkastingsavgift er nærmere omtalt
i St.prp. nr. 1 (2002-2003) Kultur- og kirkedepartementet.
Forslaget om å ta NRKs allmennkringkastingsvirksomhet
inn i merverdiavgiftssystemet nødvendiggjør endringer
i merverdiavgiftsloven.
Forslaget om en redusert sats på NRKs
allmennkringkastingsvirksomhet nødvendiggjør endringer
i Stortingets vedtak om merverdiavgift. Det vises til forslag til
vedtak om merverdiavgift mv. § 2 nr. 2.
Komiteen viser til
merknader under punkt 4.4.1 ovenfor når det gjelder standpunkt
til avgiftsvedtak.
Komiteen viser til merknader
i Innst. O. nr. 19 (2002-2003) punkt 10.2 når det gjelder
standpunkt til forslaget om endring i merverdiavgiftsloven.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet har
merket seg at Regjeringen følger opp Stortinget vedtak
i Innst. S. nr. 116 (2001-2002), jf. Dokument nr. 8:34 (2001-2002),
som hadde som siktemål å likestille egenproduksjon
og eksternproduksjon innafor NRKs allmennkringkastingsvirksomhet.
Regjeringen foreslår at nevnte virksomhet i NRK tas inn
i merverdiavgiftssystemet med full fradragsrett for inngående
moms og en redusert sats på 12 pst. på kringkastingsavgiften.
De økte merverdiavgiftsinntektene til staten skal i sin
helhet tilbakeføres til NRK ved en refusjonsordning som
blir en ny post på statsbudsjettet. Disse medlemmer har merket
seg at departementet har beregnet at en refusjon på 150
mill. kroner vil føre til at ordningen blir provenynøytral
for staten. Disse medlemmer har videre merket seg
at omleggingen i seg selv ikke medfører en styrking av
NRKs økonomi, og at dette er foreslått gjennom
en økning av kringkastingslisensen. Disse medlemmer har
merket seg at det ikke er kommet negative reaksjoner fra NRK på forslaget.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre støtter den nye ordningen
med at NRK tas inn i merverdiavgiftssystemet med full fradragsrett
for inngående merverdiavgift og en merverdiavgiftssats
på 12 pst., der staten tilbakefører de økte
merverdiavgiftsinntektene til NRK. Disse medlemmer mener
det er positivt at denne ordningen, kombinert med en økning
av kringkastingsavgiften, styrker NRKs økonomi. Fjerning
av prisbarrieren mellom eksterne og interne produksjoner betyr at
NRK nå vil kunne hente ut ytterligere gevinst gjennom effektivisering
og kjøp av tjenester og produksjoner eksternt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter
seg til Regjeringens forslag om å ta NRKs allmennkringkastingsvirksomhet
inn i merverdiavgiftssystemet med full fradragsrett og redusert merverdiavgiftssats
på 12 pst.
Disse medlemmer mener at dette
bør gjennomføres slik at den økonomiske
stillingen både for NRK, lisensbetalerne og staten er uendret,
og deler ikke Regjeringens oppfatning at NRKs økonomiske
stilling bør styrkes gjennom økt kringkastingsavgift.
Hensikten med omleggingen som NRK har bedt om, var
nettopp å gi NRK muligheten til selv å styrke
sin økonomiske stilling gjennom å sette ut deler
av virksomheten på anbud. Disse medlemmer vil
gå imot en økning av kringkastingsavgiften.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise
til at Senterpartiet i Dokument nr. 8:28 (2001-2002), jf. Innst.
S. nr. 93 (2001-2002), foreslo å innlemme NRK i merverdiavgiftsystemet
med nullsats for utgående mva. slik at det ikke ble tillagt
mva. på lisensen og at omleggingen i seg selv skulle gi
NRK en styrket økonomi. Dette medlem har
merket seg at departementet argumenterer mot denne ordningen med at
støtten blir mer skjult og at de reelle kostnadene ved allmennkringkasting
ikke blir synliggjort. Dette medlem mener at dette
argumentet for en refusjonsordning i stedet for en nullsats ikke
er tungtveiende. Det vil også med en nullsats være
enkelt å påvise i hvilken grad NRK som allmennkringkasting
gis statlig støtte. Dette medlem vil peke
på at en refusjonsordning gjør NRKs økonomi
sårbar ved at refusjonens størrelse kan bli gjenstand
for debatt ved hver budsjettbehandling.
Dette medlem vil vise til at
NRK som en følge av Regjeringens forslag til merverdiavgiftomleggingen,
refusjonen og ny lisens får en økning i inntektene
som nominelt utgjør 110-130 mill. kroner. Dette er en økning
på om lag 3,5 pst. fra 2002 til 2003, noe som knapt nok
dekker kostnadsveksten. Dette medlem mener NRK må gis
en større inntektsvekst enn dette bl.a. for å kunne
foreta investeringer knytta til overgangen til den digitale teknologien. Dette
medlem er opptatt av at NRK skal kunne møte disse
nye utfordringene uten at dette går ut over kvaliteten
i programproduksjonen og uten at distriktskontorer må legges
ned.
Dette medlem foreslår
at NRKs allmennkringkastingsvirksomhet tas inn i merverdiavgiftssystemet med
nullsats på utgående moms fra 1. juli 2003, at
den foreslåtte momsrefusjon utgår og at lisensen
fastsettes til 1 850 kroner. I sum vil disse forslagene gi NRK en merinntekt
på om lag 200 mill. kroner i forhold til Regjeringens opplegg
på årsbasis. For staten vil disse forslagene medføre
en tapt momsinntekt på om lag 240 mill. kroner i forhold
til Regjeringens opplegg.
Dette medlem vil stemme mot forslag
til vedtak om merverdiavgift mv. § 2 nr. 2 og fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak VIII Merverdiavgift for budsjetterminen 2003 med
slike endringer:
§ 2 nr. 2 utgår.
Fra 1. juli 2003 skal § 3
lyde:
Fra 1. juli 2003 skal det betales
0 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om
merverdiavgift for kringkastingsselskap under utøvelse
av allmennkringkasting som er finansiert av kringkastingsavgift
som nevnt i kringkastingslovens § 6-4.
Departementet kan gi nærmere
forskrifter om avgrensing av avgiftsplikten."
Stortinget har ved anmodningsvedtak av 4. juni
2002 bedt Regjeringen om å fremme lovendringsforslag for å sikre
at energi levert fra alternative energikilder som fjernvarme, biobrensel
og varmepumper blir likebehandlet med elektrisk kraft i Finnmark,
Troms og Nordland.
Det foreslås at likebehandlingen gjennomføres
ved at dagens fritak utvides til å omfatte energi fra alternative energikilder.
Komiteen viser til
merknader i Innst. O. nr. 19 (2002-2003) punkt 10.5.
Utleie av båtplasser i næring
er i dag etter nærmere vilkår merverdiavgiftspliktig.
Ved behandlingen av Dokument nr. 8:87 (2001-2002) vedtok Stortinget å be regjeringen
i forbindelse med budsjettet for 2003 om å komme med et
forslag om å frita utleie av båtplasser fra merverdiavgiftsområdet,
jf. Innst. S. nr. 145 (2001-2002). Regjeringen foreslår
at utleie av båtplasser til fartøy under 15 meter
unntas fra denne avgiftsplikten. Unntaket foreslås å gjelde
fra og med 1. januar 2003.
Komiteen viser til
merknader i Innst. O. nr. 19 (2002-2003) punkt 10.3.
Merverdiavgift på persontransport er
omtalt i punkt 3.2.6 i proposisjonen.
Merverdiavgiftsunntaket for persontransporttjenester
skaper en rekke problemer, og etter Finansdepartementets vurdering
er disse etter hvert så mange at endringer må vurderes.
Den beste løsningen er å innføre merverdiavgift
på persontransporttjenester. Med en generell avgiftsplikt
på persontransporttjenester vil en unngå mange
av dagens uheldige virkninger, samtidig som regelverket vil bli
mer i samsvar med andre lands regler på dette området.
Dessuten vil en oppnå forenklinger som både vil
komme de næringsdrivende og myndighetene til gode.
Finansdepartementet anser det som lite aktuelt å innføre
en merverdiavgiftssats på 24 pst. på persontransport.
Det er derfor nærliggende å vurdere en ny redusert
merverdiavgiftssats på dette tjenesteområdet.
Regjeringen vil vurdere å foreslå merverdiavgiftsplikt
på persontransporttjenester med en ny redusert sats i budsjettet
for 2004.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet registrerer at
unntaket for merverdiavgift for persontransporttjenester skaper
en rekke problemer knytta til avgiftsbegrunnede tilpasninger og
brudd på prinsippene i merverdiavgiftssystemet. Disse
medlemmer er enig i at dette er problemer som vi av hensyn
til en best mulig utnyttelse av de samlede ressurser i økonomien
bør løse.
Disse medlemmer understreker
at en løsning ikke må innebære svekket økonomi
for kollektivselskapene. Deres allerede svake økonomi betyr
dårligere kollektivtilbud neste år, og ytterligere
svekkelse kan ikke godtas.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens
vurderinger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at Regjeringen vil vurdere å foreslå merverdiavgiftsplikt
på persontransport med en ny, redusert sats. Disse
medlemmer tar dette til orientering og vil vurdere saken
når et konkret forslag foreligger.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti støtter
Regjeringens intensjon om å finne en løsning på dette
som bedrer kollektivselskapenes økonomi. Disse medlemmer merker
seg at en avgiftssats på 12 pst. vil bety en skjerpelse
for kollektivtrafikken samla. En ny sats i merverdiavgiftssystemet
kan imidlertid skape flere problemer, kanskje særlig i
forhold til næringsdrivende som søker å komme inn
under den lavere avgiftssatsen. Disse medlemmer vil
derfor anbefale at persontransport inkluderes i merverdiavgiftssystemet,
med sats 0 og fradragsrett for inngående avgift. Dette
vil gi ikke gi et mer komplisert avgiftssystem, og vil samtidig
være den løsningen som gir kollektivselskapene
den beste løsningen.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og
Kystpartiet har merket seg at Regjeringen vil vurdere å foreslå merverdiavgiftsplikt
på persontransport med en ny redusert sats. Begrunnelsen
for en større gjennomgang som skal gi grunnlaget for denne vurderingen,
er de avgrensningsproblemer og konkurransevridninger som dagens
unntak fra merverdiavgiftsplikt for persontransporttjenester skaper. Disse medlemmer anser
at de argumenter som brukes i proposisjonen for å innlemme
persontransporttjenester i merverdiavgiftssystem var kjent og ble
vurdert da merverdiavgiftsreformen 2001 ble vedtatt. Disse medlemmer vil
derfor fastholde at persontransport fortsatt skal ha et generelt
unntak fra den generelle merverdiavgiftsplikten. Disse medlemmer mener at
det vil oppstå nye avgrensningsproblemer og konkurransevridninger
også om merverdiavgiftsplikt med en lågere sats
enn 24 pst. blir innført.
Etter merverdiavgiftsloven er veldedige og allmennnyttige
institusjoners og organisasjoners salg av varer til betydelig overpris
utenfor merverdiavgiftsområdet. Slike virksomheters salg
av prospektkort, brosjyrer, kalendere og andre gjenstander av ubetydelig
verdi er også på nærmere vilkår
utenfor avgiftsområdet. Unntakene omfatter kun virksomhetenes
eget salg, ikke salg ved kommisjon. Regjeringen foreslår
at unntakene utvides med virkning fra og med 1. januar 2003, slik
at også salg ved kommisjon omfattes. På usikkert
grunnlag antas forslaget å gi en ubetydelig provenyvirkning.
Komiteen viser til
merknader i Innst. O. nr. 19 (2002-2003) punkt 10.1.
I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett
2001 ba et flertall i finanskomiteen regjeringen komme tilbake med
en ordning for å kompensere frivillige organisasjoner fullt
ut som følge av innføring av merverdiavgiftsreformen.
I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002 ble det foreslått
en søknadsbasert refusjonsordning i form av en tilskuddsordning.
Ordningen er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2002-2003)
Finansdepartementet. Finansdepartementet har sammen med Skattedirektoratet
utarbeidet nærmere retningslinjer for ordningen.
Komiteen har merket
seg at retningslinjer for utbetaling av momskompensasjon til frivillige
organisasjoner ble fastsatt av Finansdepartementet 9. juli 2002.
Av den samlede bevilgning på 200 mill. kroner ble 5 mill.
kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2002 bevilget
til Skatteetatens arbeide med kompensasjonsordningen. Komiteen har
merket seg at det i 2002 vil bli bevilget inntil 130 mill. kroner
for perioden 1. juli 2001 - 30. juni 2002, mens det resterende av
de 195 mill. kroner vil bli utbetalt i 2003. I tillegg bevilges
65 mill. kroner for 2003.
Komiteen ser positivt på at
de frivillige organisasjonene får kompensert for innføringen
av moms på tjenester.
Komiteen er klar over at Finansdepartementet
har utsatt søknadsfristen til 15. april 2003. Komiteen mener
at den foreslåtte ordning for momskompensasjon ikke har
funnet sin endelige form med tanke på effektivitet og treffsikkerhet.
Komiteen vil derfor understreke
at Finansdepartementet må sørge for at de 195
mill. kroner, som ble vedtatt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002,
utbetales til de frivillige organisasjonene, og vil understreke
viktigheten av at de organisasjonene som søker og dokumenterer
utgifter må få utbetalt de penger de har krav
på.
Komiteen mener Finansdepartementet
må innføre en sjablongordning for restbeløpet
utover det som er tildelt etter søknad der paraply-/sentralorganisasjonene får
utbetalt sine rettmessige beløp, som disse igjen fordeler
videre til sine regionale og lokale ledd. En slik ordning bør
utarbeides i samarbeid mellom Finansdepartementet, en uavhengig
forskningsinstitusjon og FRISAM.
Komiteen viser til at alle de
frivillige organisasjonene støtter en slik ordning og ber
om en varig ordning for momskompensasjon til frivillige organisasjoner som
legges fram for Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett for 2003.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Kystpartiet mener en ordning med momskompensasjon er
for komplisert og kostbar, og at det er fare for at særlig
de mindre lagene ikke får sine merutgifter dekket. Disse
medlemmer vil særlig peke på at en nedre
grense for søknadssum på 10 000 kroner er svært
høg. Disse medlemmer går derfor
inn for å erstatte momskompensasjonsordningen med en ordning
med nullsats i momssystemet fra 1. januar 2004. Disse medlemmer vil
vise til at denne ordningen ifølge svar fra Finansdepartementet
datert 24. oktober 2002 på spørsmål nr.
127 fra Senterpartiet vil medføre et avgiftstap for staten
på 400 mill. kroner i året. Det samme beløp
vil framstå som en gevinst for frivillig sektor som utfører
en samfunnsnytte av uvurderlig verdi.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
og foreslå en ordning der frivillige organisasjoner blir
omfattet av merverdiavgiftsloven med nullsats på utgående
avgift fra 1. januar 2004".
Komiteen viser til
merknader i Budsjett-innst. S. nr. 6 (2002-2003) når det
gjelder den aktuelle bevilgningen under kap. 1632 post 70.
Et generelt trekk ved merverdiavgiftssystemet
er at den avgiftspliktige kan trekke fra inngående merverdiavgift
på sine anskaffelser til virksomheten. Det er imidlertid
gjort enkelte unntak fra fradragsretten, bl.a. for anskaffelse av
personkjøretøy. Dette skyldes bl.a. faren for
omgåelse ved at personkjøretøy anskaffes
til private formål, og at persontransport ligger utenfor avgiftsområdet.
Næringsdrivende som driver med yrkesmessig utleie av personkjøretøy
omfattes imidlertid ikke av dette unntaket, og disse kan derfor
trekke fra inngående merverdiavgift ved anskaffelse av
personkjøretøy på vanlig måte.
For å unngå avgiftsmotivert spekulasjon ved at
personkjøretøy som har fått løftet
av merverdiavgiften blir solgt videre kort tid etter anskaffelse,
er det gitt særlige regler om bindingstid. Etter forskrift
om beregning av merverdiavgift på personkjøretøyer
i yrkesmessig utleievirksomhet (forskrift nr. 90), skal fradragsført
merverdiavgift tilbakeføres forholdsmessig dersom personkjøretøy
selges eller tas ut før det har gått 36 måneder
etter at kjøretøyet ble registrert.
Gjeldende regler er omtalt i punkt 3.2.9 i proposisjonen.
Fra bransjehold er det hevdet at dagens regler
medfører en forfordeling av leasing på bekostning
av korttidsutleie. I denne sammenheng vises det bl.a. til at det enkelte
kjøretøy ved korttidsutleie gjennomgående
har lavere belegg enn ved leasing. I motsetning til korttidsutleie
er det ved leasing vanlig med kontrakter som løper i 36
måneder, slik at bilen leies ut i hele bindingsperioden.
Utleiebransjen har derfor kortere inntjeningsperiode å avskrive
avgiftsfordelen på. På bakgrunn av innspillene
fra bransjen vil Finansdepartementet vurdere om det er grunnlag
for å endre regelverket på dette området.
Departementet vil komme tilbake til dette på et senere
tidspunkt.
Komiteen tar dette
til orientering.
Betalte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten,
ekskl. CO2 -avgift, er anslått
til 103 300 mill. kroner i 2003, fordelt på 39 000 mill.
kroner under post 71, 63 000 mill. kroner under post 72, 700 mill.
kroner under post 73 og 600 mill. kroner under post 74.
Komiteen viser til
at satsene under kap. 5507 post 71 (ordinær skatt på formue
og inntekt) og post 72 (særskatt på oljeinntekter)
fastsettes i Stortingets skattevedtak kapittel 4. Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag til dette og til forslaget om bevilgning på 39
000 mill. kroner under post 71 og 63 000 mill. kroner under post
72.
Komiteen viser videre til at
inntektene under kap. 5507 post 73 (produksjonsavgift) og post 74
(arealavgift mv.) pålegges i petroleumsloven og at satsene
fastsettes i forskrift til denne loven. Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til bevilgninger på 700 mill.
kroner under post 73 og 600 mill. kroner under post 74.
Det foreslås at avgiftene prisjusteres
fra 2002 til 2003.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak
IX nr. 1 under rammeområde 23.
Komiteen viser til
finansministerens rettebrev 18. oktober 2002 punkt 5 (inntatt som
vedlegg til innstillingen) og foreslår at henvisningen
i § 1 annet ledd i vedtaket om alkoholavgift skal være
til § 2 bokstav e.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
med uro på utviklingen i handelslekkasjen til utlandet.
Det nøyaktige omfanget er vanskelig å anslå,
men det er bred enighet om det er sterkt økende, anslagsvis
med ca. 15 pst. pr. år. Høye norske matvarepriser,
kombinert med skyhøye avgifter på varer som alkohol,
tobakk, sjokolade og sukkervarer er helt åpenbart årsak
til at så mange nordmenn drar over grensen for å handle.
Handelslekkasjen rammer enkelte fylker spesielt hardt, særlig
langs grensen til Sverige og har ført til at forretninger
på norsk side har måttet legge ned driften. Disse
medlemmer ønsker å stoppe denne utviklingen
på den eneste mulige måten, nemlig ved å utjevne
forskjellene i avgift mellom Norge og nabolandene på det
som vanligvis kalles lokkevarer. Sverige er i gang med å tilpasse
sitt avgiftsnivå til nivået i EU-landene, og avstanden
til Norge er voksende.
Disse medlemmer vil vise til
at det særnorske avgiftsnivået, særlig
på alkohol og tobakk også skaper andre problemer
enn en raskt økende grensehandel med Sverige og Danmark.
Profesjonelle smuglerbander lar seg lokke av de store fortjenestemulighetene
i det norske markedet, og det blir anslått at det årlig
blir smuglet 2-2,5 millioner liter 96 pst. sprit inn i Norge. Dette
tilsvarer 6-7,5 millioner flasker brennevin, og sammen med hjemmebrenning
og privatimport (tax-free), utgjør dette over 50 pst. av
brennevinskonsumet her i landet. Flertallets alkoholpolitikk har
altså ført til et stort illegalt marked, med mafialiknende
kriminelle organisasjoner som styrer store deler av spritomsetningen.
Utviklingen er åpenbart helt ute av kontroll, og Regjeringen
pøser på med mer av det samme, nemlig høyere
avgifter. Disse medlemmer vil hevde at det er helt
feil virkemiddel når billig smuglet og hjemmeprodusert
sprit er lett tilgjengelig, og stadig mer sosialt akseptert, dessverre
også blant ungom helt ned i 12 - 13 års alderen.
Problemet lar seg løse ved å tilpasse det norske
avgiftsnivået til nivået i nabolandene. Erfaringer
fra andre land viser at ved en avgiftstilpasning vil den illegale
omsetningen bli sterkt redusert og det legale salget vil overta.
Derfor vil Fremskrittspartiet foreslå å redusere
alkoholavgiftene ned til svensk nivå.
Disse medlemmer viser til at
når det gjelder virkningen på statens avgiftsinntekter
så finnes det erfaringsmateriale både fra Norge
og fra andre land. Ved faktiske avgiftsreduksjoner for sterkere
alkoholvarer de siste tre årene har resultatet for statsinntektene hver
gang vist seg å være langt gunstigere enn anslått av
Regjeringens eksperter. Forskningssjef Ådne Cappelen i
SSB har bekreftet hva norske økonomer har visst i lang
tid: Dersom den registrerte prisen på en grensehandelsutsatt
vare reduseres slik at den nærmer seg nabolandets nivå,
vil grensehandelen "trekkes hjem" og erstattes av registrert salg
her hjemme.
I 1999 reduserte Sveits sin brennevinsavgift
med i gjennomsnitt 15.9 pst. Landets finansdepartement anslo provenytapet
til 30 mill. CHF, men i det påfølgende budsjettår økte
avgiftsinntektene fra CHF 261,5 mill. til CHF 271,5 mill. Sammen
med momsgevinsten av redusert grensehandel ble statens inntekter
styrket med 21 mill. CHF. Resultatene ble grundig analysert og dokumentert
av alkoholmyndigheten Alcosuisse, og har vakt stor oppmerksomhet
blant sveitsiske politikere og forskere.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen
2003 nr. 1 Avgift på alkohol med følgende endringer:
§ 1 første ledd
nr. 1 til 4 skal lyde:
1. Drikk med alkoholstyrke
over 22 volumprosent alkohol: kr 4,03 pr. volumprosent og liter.
2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol:
kr 1,96 pr. volumprosent og liter.
3. Drikk med alkoholstyrke over 4,75 volumprosent og
under 15 volumprosent alkohol: kr 1,51 pr. volumprosent og liter.
4. Drikk med alkoholstyrke:
a) til
og med 0,7 volumprosent alkohol: kr 0,00 pr. liter
b) over 0,7 til og med 2,75 volumprosent
alkohol: kr 0,00 pr. liter
c) over 2,75 til og med 3,75 volumprosent
alkohol: kr 4,00 pr. liter
d) over 3,75 til og med 4,75 volumprosent
alkohol: kr 5,02 pr. liter."
Disse medlemmer legger til grunn
at dette vil gi 2 889 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5526 postene
71 og 72 enn Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til punkt 2.1 der dette medlem fremmer forslag om å heve
alkoholavgiftene på brennevin og vin. Dette medlem viser
til svar fra Finansdepartementet på spørsmål
nr. 182 fra Senterpartiets fraksjon i finanskomiteen. Dette
medlem ba om å få oppgitt hvilken avgiftssats
på brennevin som måtte innføres dersom
avgiften på brennevin ble økt med 150 mill. kroner.
Til dette svarte departementet:
"Det er usikkert om det er mulig å øke
inntektene fra brennevinsavgiften med 150 mill. kroner. Med de pris-elastisitetene
og andre forutsetninger som departementet benytter i sine provenyberegninger,
er det ikke mulig å oppnå en provenyøkning
på 150 mill. kroner ved å øke avgiften
på brennevin. En så kraftig økning i avgiften
vil trolig føre til at den uregistrerte omsetningen av
brennevin (smugling, tax-free og grensehandel) vil øke
formidabelt og på bekostning av registrert innenlands omsetning.
Departementet har ikke tall for hvor mye uregistrert omsetning vil øke
ved så store endringer i avgiften på brennevin."
Dette er et interessant svar med tanke på hva
Bondevik II foreslo av lettelser i spritavgiften under budsjettbehandlingen
i fjor høst. I Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002) står
det følgende under kap 3.5.1.2:
"Regjeringen foreslår at alkoholavgiftene
senkes i forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag. Den viktigste
begrunnelsen for å senke avgiftene på alkohol
er å begrense det uregistrerte forbruket. Det uregistrerte forbruket
består av smugling, hjemmeproduksjon, taxfree handel og
grensehandel.
Beregninger fra Statens institutt for
rusmiddelforskning (SIRUS) viser at om lag halvparten
av forbruket av brennevin kommer fra uregistrerte kilder. En del
av dette er illegale aktiviteter som hjemmebrenning og smugling.
For å begrense omfanget av dette, foreslår Regjeringen å redusere
avgiften på brennevin med 15 % i forhold til regjeringen
Stoltenbergs forslag. Dette vil gi et provenytap på om
lag 145 mill. kroner påløpt og om lag 135 mill.
kroner bokført for 2002."
Dette medlem synes det er useriøst
av Finansdepartementet når det svares at det er "usikkert
om det er mulig å øke inntektene fra brennevinsavgiften
med 150 millioner kroner", når vi vet at om lag 150 mill.
kroner tilsvarer den lettelsen Regjeringen selv fikk gjennomslag
for i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2002. Dette
medlem viser til at ifølge departementets svar
vil altså det illegale salget av sprit øke formidabelt
og på bekostning av registrert innenlands omsetning. Kan
departementet imidlertid dokumentere at grensehandel og smugling
gikk "formidabelt ned" som følge av lettelsene i spritavgiften
som regjeringen Bondevik II gjennomførte med virkning fra
1. januar 2002? Slik dokumentasjon finnes knapt etter det dette medlem har
brakt på det rene.
Dette medlem fremmer derfor forslag
om å reversere den lettelsen som ble gjennomført
fra 1. januar 2002 og antar på nøkternt grunnlag
at avgiften må settes til kr 7,04 pr. volumprosent og liter.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen
2003 nr. 1 Avgift på alkohol med følgende endringer:
§ 1 første ledd
nr. 1 til 3 skal lyde:
1. Drikk med alkoholstyrke
over 22 volumprosent alkohol: kr 7,04 pr. volumprosent og liter.
2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol:
kr 4,26 pr. volumprosent og liter.
3. Drikk med alkoholstyrke over 4,75 og
under 15 volumprosent alkohol: kr 4,26 pr. volumprosent og liter."
Kontroll med utøvelsen av statlige
bevillinger gitt for skjenking av alkoholholdig drikk på tog,
fly og skip m.m. etter alkoholloven §§ 5-2 og
5-3 annet ledd, tilligger departementet. Bevillingsgebyrene tilfaller
staten. Det foreslås bevilget 300 000 kroner.
Vinmonopolavgiften utgjør i praksis
det beløpet AS Vinmonopolet skulle ha betalt i kommuneskatt
på bakgrunn av regnskapsåret 2001, og beregnes
som 28 pst. av virksomhetens resultat. Avgiften skal innbetales
til staten i januar 2003 og vil utgjøre 23,7 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Det foreslås at avgiftene på tobakkvarer
prisjusteres for 2003.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak
IX nr. 2 under rammeområde 23.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det høye og særnorske avgiftsnivået på alkohol
og tobakksvarer er årsaken til en stor, og stadig økende
smugling av disse varene til Norge, og til dannelsen av kriminelle
bander som henter ut store fortjenester på det som skulle
vært statlige avgiftsinntekter.
Det har utviklet seg til et betydelig samfunnsproblem hvor
også norsk ungdom blir rekruttert til organisert kriminalitet.
Disse medlemmer mener derfor
at norske avgifter på disse områdene bør
harmoniseres med avgiftene i våre nærmeste naboland.
Dette er helt nødvendig, ikke bare for å komme
smuglingen til livs, men også for å demme opp
for den stadig økende grensehandelen som skaper store problemer
for næringslivet i grensefylkene, og også gir
store avgiftstap til staten. Disse medlemmer foreslår
derfor å redusere tobakksavgiftene ned til svensk nivå.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen
2003 nr. 2 Avgift på tobakkvarer med følgende endringer:
§ 1 første ledd
skal lyde:
Fra 1. januar 2003 skal det i henhold
til lov av 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift
til statskassen etter følgende satser av:
a) Sigarer: kr 0,72
pr. gram av pakningens nettovekt.
Vekten av fastmunnstykke skal tas med
i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.
b) Sigaretter: kr 0,72 pr. stk.
Med én sigarett menes en sigarett
som har en lengde til og med 90 m.m., som to regnes sigaretten dersom
den har en lengde på over 90 m.m., men maksimalt 180 m.m.
osv.
Filter og munnstykke tas ikke med ved
beregningen av lengden.
c) Røyketobakk, karvet skråtobakk,
råtobakk i forbrukerpakning: kr 0,56 pr. gram pakningens
nettovekt.
d) Skråtobakk: kr 0,23 pr. gram
av pakningens nettovekt.
e) Snus: kr 0,23 pr. gram av pakningens
nettovekt.
f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr
0,026 pr. stk. av innholdet i pakningen."
Disse medlemmer legger til grunn
at det vil gi 2 860 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5531
post 70 enn Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til helseskadene som oppstår ved røyking og vil øke
avgiften for å bidra til at færre unge mennesker begynner å røyke.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen
2003 nr. 2 Avgift på tobakksvarer med følgende endringer:
§ 1 første ledd
bokstavene c til e skal lyde:
c) Røyketobakk,
karvet skråtobakk råtobakk i forbrukerpakning:
kr 1,51 pr. gram av pakningens nettovekt.
d) Skråtobakk: kr 0,70 pr. gram
av pakningens nettovekt.
e) Snus: kr 0,70 pr. gram av pakningens
nettovekt."
Det blir satt ned en arbeidsgruppe som skal
utrede et nytt engangsavgiftssystem for personbiler. Arbeidet er en
oppfølging av Stortingets anmodning i Budsjett-innst. S.
nr. 1 (2000-2001), og gruppen skal også se på forholdet
mellom engangsavgiften og andre bilavgifter. I tillegg skal arbeidsgruppen
vurdere eventuelle endringer i bruksfradraget ved import av brukte
biler. Gruppen skal trekke ulike interessegrupper inn i arbeidet.
Eventuelle forslag til endringer i bilavgiftene kan legges fram
i forbindelse med budsjettet for 2004.
Komiteen viser til
merknader under punkt 2.2
Fra 1. april 2001 ble engangsavgiften lagt om
fra en innførselsavgift til en avgift som betales ved førstegangsregistrering
i det sentrale motorvognregisteret.
Etter omleggingen av engangsavgiften fra 1.
april 2001 fastsettes vektavgiftsgrunnlaget, sammen med slagvolum
og motoreffekt, på bakgrunn av kjøretekniske data
slik disse framkommer i kjøretøyets typegodkjenning
og/eller vognkort. Denne endringen ble imidlertid ikke
gjennomført i vedtaket om engangsavgift. Dette foreslås
nå innarbeidet i § 4. Samtidig foreslås
det at begrepet "vektavgiftsgrunnlag" i § 2 erstattes med
"egenvekt". Forslagene innebærer ingen realitetsendringer.
Det foreslås ingen endringer i vrakpantavgiften
for 2003.
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/53/EC
"Om kasserte kjøretøy" ble vedtatt i EU 18. september
2000. Norge må, som en del av forpliktelsene i EØS-avtalen, implementere
direktivet i norsk rett. Hovedprinsippet i EUs bilvrakdirektiv er
en bilvrakordning basert på produsentansvar. Fra 1. juli
2002 overtok bilbransjen ansvaret for å samle inn og behandle
alle nye kjøretøy som settes på markedet,
og etter 1. januar 2007 skal bilbransjen overta ansvaret for alle
kjøretøy, uavhengig av alder. Miljøverndepartementet
har hatt på høring utkast til forskrift som skal
implementere direktivet i Norge, og forskriften trådte
i kraft 1. juli 2002.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak IX nr. 3 avsnitt
I under rammeområde 23.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at meningene er delte når det gjelder utformingen av
og nivået på engangsavgiftene. Disse medlemmer vil
peke på viktigheten av at det faglige grunnlaget for avgiftenes
nivå og utforming utredes grundig, slik at systemet får
en positiv effekt både for sikkerhet og miljø.
Disse medlemmer ber Regjeringen
foreta en grundig vurdering av gjeldende og alternative systemer for
beregning av engangsavgift for personbiler med utgangspunkt i rapport
nr. 434/1999 fra Transportøkonomisk
institutt.
Disse medlemmer viser til at
bilen er viktig for folks hverdag, og helt nødvendig for
den mobiliteten som det moderne samfunnet forutsetter, både
når det gjelder arbeid og fritid. I et land med store avstander
og spredt bosetting er privatbilen uten sammenlikning det viktigste
transportmiddelet, og for de fleste helt uunnværlig.
Særlig gjelder dette i distriktene
hvor kollektivtilbudet er og nødvendigvis må være
mye dårligere enn i de store byene.
Dessverre legger det særnorske avgiftsnivået
og systemet sterke hindringer i veien for at folk flest skal ha mulighet
til å skaffe seg den bilen de har behov for.
Dette ønsker disse medlemmer å gjøre
noe med gjennom å foreslå betydelige avgiftsreduksjoner.
Forslaget til statsbudsjett inneholder ingen
tiltak for å fornye bilparken, noe som ville vært
det viktigste miljøtiltaket på bilsiden. Den norske
bilparken har en gjennomsnittsalder på over 10 år,
og over 30 pst. av bilene er fortsatt uten katalysator for rensing
av avgasser. Den høye gjennomsnittsalderen har også et
sikkerhetsaspekt idet nye biler er vesentlig sikrere enn gamle.
De siste årene har det vært
en rivende utvikling på sikkerhetsområdet, og
de bør ikke være slik at norske bilister, på grunn
av høye avgifter skal være nødt til å kjøre
med mer trafikkfarlige biler enn bilister i andre land.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn bruke 2.5 mrd kroner på å redusere nivået
og å dempe progresjonen i engangsavgiftssystemet for motorvogner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen
2003 nr. 3 Avgift på motorvogner mv. avsnitt I Engangsavgift
på motorvogner mv. med følgende endringer:
§ 2 skal lyde:
Avgiften betales etter følgende
avgiftsgrupper og satser:
Avgiftsgruppe a:
1. Personbiler,
2. varebiler klasse 1 og busser under 6
meter og inntil 17 seteplasser:
kr 27,39 av de første 1 150 kg
av vektavgiftsgrunnlaget
kr 29,00 for resten
dessuten
kr 8,09 av de første 1 200 cm3
av slagvolumet,
kr 22,00 pr. cm3 for resten (slagvolumavgift)
dessuten
kr 105,79 pr. Kw av de første
65 kW av motoreffekten
kr 430,00 pr. kW av resten (motoreffektavgift)
Avgiftsguppe b:
Varebiler klasse 2:
20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe
a.
Avgiftsgruppe c:
Campingbiler:
13 pst. av avgiften under avgiftsgruppe
a.
Avgiftsgruppe d:
Kombinerte biler med totalvekt inntil 6000
kg:
55 pst. av avgiften under avgiftsgruppe
a.
Avgiftsgruppe e:
Beltebiler:
36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.
Avgiftsgruppe f:
Motorsykler:
kr 7 095 pr. stk. (stykkavgift)
dessuten:
kr 0 pr. cm3 av de første 125cm3
av slagvolumet,
kr 24,37 pr. cm3 av de neste 775 cm3 av
slagvolumet,
kr 53,44 pr. cm3 av resten (slagvolumavgift)
dessuten:
kr 0 pr. kW av de første 11 kW
av motoreffekten,
kr 315,57 pr. kW av resten (motoreffektavgift).
Avgiftsgruppe g:
Beltemotorsykler (snøscootere)
kr 12,50 pr. kg av de første 100
kg av egenvekten,
kr 25,00 pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten,
kr 49,99 pr. kg av resten (vektavgift),
dessuten:
kr 2,61 pr. cm3 av de første 200
cm3 av slagvolumet,
kr 5,21 pr. cm3 av de neste 200 cm3 av
slagvolumet,
kr 10,41 av resten (slagvolumavgift)
dessuten:
kr 33,33 pr. kW av de første 20
kW av motoreffekten,
kr 66,65 pr. kW av de neste 20 kW av motoreffekten,
kr 133,30 pr. kW av resten (motoreffektavgift).
Motorvogner i avgiftsgruppe a, som
ved første gangs registrering her i landet blir registrert
på løyveinnehaver til bruk som ordinær
drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport
av funksjonshemmede. 40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Busser under 6 meter med inntil 17 sitteplasser, hvorav
minst 10 er fastmontert i fartsretningen. 35 pst. av avgiften under
avgiftsgruppe a."
Det foreslås å prisjustere
satsene for årsavgiften for 2003.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak
IX nr. 3 avsnitt II under rammeområde 23.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at bilavgiftene i Norge er for høye, både i forhold
til andre land, og i forhold til hva bilistene får igjen
i form av forbedret veistandard. Fremskrittspartiet ønsker å redusere
alle avgiftene som knytter seg til bil og bilbruk, fordi vi ser
på bil og bilbruk som en nødvendighet både
for den enkelte og for samfunnet. Disse medlemmer finner
det helt urimelig at gjennomsnittsbilisten bruker ca. 60 000 kroner
i året på helt nødvendig bruk av bil.
Årsavgiften skiller heller ikke mellom
de som bruker bilen lite og de som kjører mye, slik at
avgiften blir urimelig høy for de med minst kjørelengde. Disse medlemmer vil
derfor foreslå å redusere årsavgiften med
20 pst.
Disse medlemmer vil videre hevde
at for motorsykler med sin lave vekt, bare to hjul, og
begrensede bruktid ut fra klimatiske forhold, også betaler
en helt urimelig høy årsavgift, og vil foreslå en
reduksjon i avgiften for motorsykler med 50 pst.
For campingvogner ønsker disse
medlemmer å fjerne årsavgiften.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen
2003 nr. 3 Avgift på motorvogner mv. avsnitt II Årsavgift
med følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
For 2003 betales i henhold til lov
19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer
og båter avgift til statskassen med:
a) personbiler,
b) varebiler,
c) campingbiler med tillatt totalvekt mindre
enn 12 000 kg,
d) busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser),
e) kombinerte biler med tillatt totalvekt
mindre enn 6 000 kg,
f) årsprøvekjennemerker
for kjøretøy.
a) følgende
kjøretøy med tillatt totalvekt fra 3 500 kg inntil
12 000 kg:
– lastebiler,
– trekkbiler,
b) kombinerte biler med tillatt totalvekt
fra 6 000 kg inntil 12 000 kg,
c) busser med tillat totalvekt mindre enn
12 000 kg som ikke faller inn under nr. 1 bokstav d."
Disse medlemmer viser til at
både personbiler, motorsykler, campingvogner og andre som
ikke er registrert hele året, likevel avkreves full avgift
hvis de er registrert før 1. juli. Disse medlemmer mener det
bør innføres en ordning den en kun betaler for
den delen av året som kjøretøyet er registrert.
Dette kan for eks. gjøres gjennom en refusjonsordning. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem forslag i Revidert nasjonalbudsjett for 2003 om at årsavgiften kun
skal betales for den del av året som kjøretøyet
er registrert."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sitt forslag om økning av CO2-avgiften.
For å kompensere for økte brukskostnader vil disse
medlemmer gjøre det billigere å eie bil,
spesielt i de deler av landet der det ofte mangler miljøvennlige
transportalternativ. Disse medlemmer fremmer forslag
om differensiert årsavgift etter arbeidsgiveravgiftssoner.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen
2003 nr. 3 Avgift på motorvogner mv. Avsnitt II Årsavgift
med følgende endringer fra 1. juli 2003:
§ 1 nr. 1 skal lyde:
For 2003 betales i henhold til lov
19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer
og båter avgift til statskassen fra 1. juli 2003:
a) Personbiler
b) Varebiler
c) Campingbiler med tillatt totalvekt mindre
enn 12.000 kg
d) Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser)
e) Kombinerte biler med tillatt totalvekt
mindre enn 3.500 kg
f) Årsprøvekjennemerker
for kjøretøy
– kr
2 200 når kjøretøyets eier er bosatt
i sone I etter Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv.
til folketrygden for 2001 § 1 om arbeidsgiveravgifter
– kr 1 200 når kjøretøyets
eier er bosatt i sone II
– kr 0 når kjøretøyets
eier er bosatt i sone III, IV og V.
Vektårsavgiften omfatter 2 komponenter,
en vektgradert årsavgift og en miljødifferensiert årsavgift.
Satsene foreslås prisjustert i 2003.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartie, slutter
seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak IX nr.
3 avsnitt III under rammeområde 23.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til at i forbindelse med omleggingen
av årsavgiften for tyngre kjøretøy ble
det innført en miljødifferensiert årsavgift
som er delt inn i 4 klasser, der biler med EURO III-motorer er fritatt
for avgift mens biler som ikke er utstyrt med slike motorer får
en langt høyere avgift. Disse medlemmer registrerer
at nye lastebiler som selges er utstyrt med EURO III motorer. Disse
medlemmer mener at det vil skje forholdsvis rask utskifting
av lastebilparken på grunn stor slitasje, og ser derfor
ikke behovet for en ordning med miljøbasert årsavgift.
Disse medlemmer viser til at
den vektgraderte årsavgiften er delt inn i to, en lav sats
for lastebiler med luftfjæring og en høy sats
for lastebiler med et annet fjæringssystem. Disse blir
rammet særdeles hardt. Dette er biler som naturlig vil
bli skiftet ut de nærmeste årene, eller det er
biler som brukes i transportoppdrag der luftfjæring ikke
egner seg. (anleggsbiler etc.)
Disse medlemmer vil foreslå at
denne avgiften ikke prisreguleres for 2003, og mener at differensiert avgift
med bakgrunn i fjæringssystem bør avskaffes.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med forslag om å avvikle ordningen
med miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne
kjøretøy."
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett legge frem forslag om å avvikle ordningen
med vektgradert årsavgift basert på to fjæringssystemer."
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen
2003 nr. 3 Avgift på motorvogner mv. avsnitt III Vektårsavgift,
med følgende endringer:
§ 1 nr. 1 og 2 skal lyde:
1. Vektgradert årsavgift
A. Motorkjøretøyer
Avgiftsgruppe | Luft-
fjæring | Annet fjæringssystem |
| | |
2
aksler | | |
12 000 - 12999 kg | 0 | 266 |
13 000 - 13 999 kg | 266 | 739 |
14 000 - 14 999 kg | 739 | 1 039 |
15 000 kg over | 1 039 | 2 354 |
| | |
3
aksler | | |
12 000 - 14 999 kg | 0 | 0 |
15 000 - 16 999 kg | 266 | 464 |
17 000 - 18 999 kg | 464 | 953 |
19 000 - 20 999 kg | 953 | 1 237 |
21 000 - 22 999 kg | 1 237 | 1 907 |
23 000 kg og over | 1 907 | 2 963 |
| | |
Minst
4 aksler | | |
12 000 - 24 999 kg | 1 237 | 1 254 |
25 000 - 26 999 kg | 1 254 | 1 959 |
27 000 - 28 999 kg | 1 959 | 3 109 |
29 000 kg og over | 3 109 | 4 612 |
B. Kombinasjoner
av kjøretøy (vogntog)
Avgiftsgruppe | Luft-
fjæring | Annet fjæringssystem |
| | |
2 + 1aksler | | |
12 000 - 13 999 kg | 0 | 0 |
14 000 - 15 999 kg | 0 | 0 |
16 000 - 17 999 kg | 0 | 120 |
18 000 - 19 999 kg | 120 | 274 |
20 000 - 21 999 kg | 274 | 644 |
22 000 - 22 999 kg | 644 | 833 |
23 000 - 24 999 kg | 833 | 1 503 |
25 000 - 27 999 kg | 1 503 | 2 636 |
28 000 kg og over | 2 636 | 4 625 |
| | |
2 + 2
aksler | | |
16 000 - 24 999 | 258 | 600 |
25 000 - 25 999 | 600 | 987 |
26 000 - 27 999 | 987 | 1 452 |
28 000 - 28 999 | 1 452 | 1 753 |
29 000 - 30 999 | 1 753 | 2 878 |
31 000 - 32 999 | 2 878 | 3 994 |
33 000 kg og over | 3 994 | 6 064 |
| | |
2 + minst
3 aksler | | |
16 000 - 37 999 kg | 3 178 | 4 423 |
38 000 - 40 000 kg | 4 423 | 6 013 |
Over 40 000 kg | 6 013 | 8 168 |
| | |
Minst
3 + 1 aksel | | |
16 000 - 24 999 kg | 258 | 600 |
25 000 - 25 999 kg | 600 | 987 |
26 000 - 27 999 kg | 987 | 1 452 |
28 000 - 28 999 kg | 1 452 | 1 753 |
29 000 - 30 999 kg | 1 753 | 2 878 |
31 000 - 32 999 kg | 2 878 | 3 994 |
33 000 kg og over | 3 994 | 6 064 |
| | |
Minst
3 + 2 aksler | | |
16 000 - 37 999 kg | 2 808 | 3 900 |
38 000 - 40 000 kg | 3 900 | 5 395 |
Over 40 000 kg | 5 395 | 7 980 |
| | |
Minst
3 + minst 3 aksler | | |
16 000 - 37 999 kg | 1 598 | 1 933 |
38 000 - 40 000 kg | 1 933 | 2 886 |
Over 40 000 kg | 2 886 | 4 596 |
2. Miljødifferensiert årsavgift
for dieseldrevne
kjøretøy
| Avgasskravnivå |
Vektklasser | Ikke EURO | EURO
I | EURO II | EURO III |
12 000 - 19 999 kg | 5 656 | 3 143 | 2 200 | 0 |
20 000 kg og over | 10 057 | 5 761 | 4 085 | 0" |
Satsene for omregistreringsavgiften foreslås
prisjustert fra 2002 til 2003.
Departementet foreslår at sletting
av registrert eier eller medeier i motorvognregisteret fritas for
avgiftsplikt. Registrering av nye eiere/medeiere vil fortsatt utløse
avgiftsplikt, med mindre omregistreringen er omfattet av en annen
fritaksordning.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter
seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak IX nr.
3 avsnitt IV under rammeområde 23.
Komiteen viser til
at vedtaket om omregistreringsavgift for 2002 ikke ble som tilsiktet
på grunn av feil inndeling av årstallene i brev
fra finansministeren til Stortinget 18. oktober 2001 (inntatt som
vedlegg til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002)). Finansministeren gjorde
Stortinget oppmerksom på feilen i brev 18. desember 2001. Komiteen slutter
seg til at avgiftssatsen skal være lik for kjøretøy
registrert i hhv. 2002 og 2003.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til at omregistreringsavgiften har
steget betydelig de senere årene, og at denne avgiften
på ingen måte gjenspeiler kostnadene ved å omregistrere
bil eller motorsykkel.
Disse medlemmer mener at dette
ikke bør være en fiskal avgift, men at avgiften
i større grad bør gjenspeile de reelle kostnadene
ved omregistreringen.
Disse medlemmer foreslår
derfor at registreringsavgiften reduseres med 50 pst. Og at den
endres slik at det bare blir to klasser. En klasse for biler fra registreringsåret
2003-1991, og en klasse for biler fra 1990 og eldre. Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen
2003 nr. 3 Avgift på motorvogner mv. avsnitt IV Omregistreringsavgift,
med følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2003 skal det i henhold
til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer
og båter betales avgift til statskassen ved omregistrering av
nedenfornevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og
tilhengere med følgende beløp:
| | | Registreringsår |
| | | 2003 til og med 1991 kr | 1990 og
eldre kr |
| | | | |
a. | Mopeder.
Motorsykler. Beltemotorsykler | | |
| 1. | Mopeder | 270 | 270 |
| 2. | Motorsykler og beltemotorsykler
| 770 | 670 |
b. | Personbiler.
Busser | 3 775 | 670 |
c. | Lastebiler.
Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte biler. Campingbiler. Beltebiler | | |
| Egenvekt (typegodkjent): | | |
| 1. | t.o.m. 2 000 kg | 3 100 | 657 |
| 2. | over 2 000 kg | 7 703 | 657 |
d. | Biltilhengere,
herunder semitrailere og campingtilhengere
med egenvekt over 350 kg | | |
| 1. | t.o.m. 2 000 kg | 3 100 | 1 178 |
| 2. | over 2 000 kg | 5 353 | 1 178" |
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at omregistreringsavgiften på tyngre lastebiler er
urimelig høy. Dette gjelder særlig lastebiler
som er registrert før 1989. Dette medlem viser
til at Senterpartiet i forbindelse med budsjettet for 2002 foreslo en
kraftig reduksjon.
Dette medlem vil derfor komme
tilbake til dette avgiftsspørsmålet i forbindelse
med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2003.
I Budsjett-innst. S. II (2001-2002) ba Stortinget regjeringen
om å legge fram forslag om lavere avgift for autodiesel
og bensin med lavt svovelinnhold (under 0,001 pst.) i forbindelse
med budsjettet for 2003.
Finansdepartementet har, sammen med Miljøverndepartementet,
vurdert spørsmålet om ytterligere differensiering.
På oppdrag fra Miljøverndepartementet har Statens
Forurensingstilsyn (SFT) beregnet miljøgevinstene i 2003
av å innføre "svovelfri" bensin. Beregningene
viser at dette tiltaket kan være samfunnsøkonomisk
lønnsomt hvis bransjens minimumsanslag for det nødvendige
avgiftsincentivet legges til grunn. Beregningene er imidlertid svært
usikre. Det er også knyttet stor usikkerhet til hvor stor
del av markedet som vil få tilgang på denne kvaliteten
i løpet av 2003, noe som gjør at det er vanskelig å beregne
provenyvirkningene av tiltaket. På bakgrunn av denne usikkerheten,
og potensielt store provenykonsekvenser, har Regjeringen ikke funnet
det riktig å legge fram forslag om dette nå. Departementet
vil arbeide videre med saken, med sikte på å avklare
forhold som har betydning for om en ytterligere differensiering
bør foreslås.
Det foreslås at avgiftssatsene for
bensin prisjusteres fra 2002 til 2003.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak IX nr. 3 avsnitt
V under rammeområde 23.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under punkt 4.17. 3 og fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen
2003 nr. 3 Avgift på motorvogner mv. avsnitt V Avgift på bensin,
med følgende endringer:
§ 1 første ledd
skal lyde:
Fra 1. januar 2003 skal det i henhold
til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift
til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende
beløp pr. liter:
a) for blyholdig bensin:
kr 3,14 pr. liter
b) for blyfri bensin: kr 2,30 pr. liter"
SFT har også gjort beregninger av miljøgevinstene av
en overgang til autodiesel med under 0,001 pst. vektandel svovel.
Disse beregningene viser at det med dagens teknologi ikke er samfunnsøkonomisk
lønnsomt, gitt bransjens minimumsanslag for nødvendig avgiftsincentiv.
Dersom det blir innført virkemidler for å stimulere
til rensing av partikkelutslipp i tyngre kjøretøy,
vil miljøgevinstene bli betydelig større. Utstyr som
renser utslippene, virker best med "svovelfri" autodiesel, og slikt
utstyr kan redusere partikkelutslippene med opptil 95 pst. for det
enkelte kjøretøyet. Det er imidlertid behov for å finne
egnede virkemidler for å stimulere til montering av slikt
utstyr i tyngre kjøretøy.
På denne bakgrunn foreslås
det at innføringen av et eventuelt avgiftsincentiv for
autodiesel utsettes til det er nærmere avklart hvordan
man skal kunne utløse de potensielle miljøgevinstene.
Regjeringen vil komme tilbake til dette når en har fått
vurdert et samlet sett av virkemidler som kan redusere partikkelutslippene
fra tyngre kjøretøy.
Det foreslås en prisjustering av satsene
for autodiesel fra 2002 til 2003.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak IX nr. 3 avsnitt
VI under rammeområde 23.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under punkt 4.17.3 og fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen
2003 nr. 3 Avgifter på motorvogner avsnitt VI Avgift på mineralolje
til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) med følgende
endringer:
§ 1 første ledd
skal lyde:
Fra 1. januar 2003 skal det i henhold
til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift
til statskassen med kr 2,61 pr. liter mineralolje til fremdrift
av motorvogn. For mineralolje til fremdrift av motorvogn som inneholder
0,005 pst. vektandel svovel eller mindre, betales avgift med kr
2,27 pr. liter."
Avgiften foreslås prisjustert fra 2002
til 2003.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter
seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak IX nr.
4 under rammeområde 23.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til Dokument nr. 8:147 (2001-2002)
fra Fremskrittspartiet, jf. Innst. S. nr. 13 (2002-2003) om avvikling
av HK-avgiften på båtmotorer.
Disse medlemmer betrakter denne
avgiften som en ren fiskal avgift, og ikke som en miljøavgift,
da den etter disse medlemmers syn har en negativ
miljøeffekt fordi den fører til at motorer som
er gamle, støyende og forurensende ikke blir byttet ut
med støysvake og mindre forurensende motorer. Disse
medlemmer går imot at avgiften prisjusteres for
2003.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen
2003 nr. 4 Avgift på båtmotorer med følgende
endring:
§ 1 første ledd
skal lyde:
Fra 1. januar 2003 skal det i henhold
til lov av 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift
til statskassen ved import og innenlands tilvirkning av båtmotorer (fremdriftsmotorer)
med kr 126,50 pr. hk. Som båtmotor anses også motorblokker
av slike."
Disse medlemmer legger til grunn
at dette vil gi 2 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5537
post 71 enn Regjeringens forslag.
Det foreslås at avgiften på elektrisk
kraft prisjusteres fra 2002 til 2003.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak
IX nr. 5 under rammeområde 23.
Komiteen viser til
finansministerens rettebrev 18. oktober 2002 punkt 6 (inntatt som
vedlegg til innstillingen) og foreslår at § 2
bokstav j i vedtaket om el-avgift skal lyde:
"j. Leveres til Den nordiske investeringsbankens offisielle
virksomhet."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at el-avgiften er en avgift som rammer blindt, og som alle må betale,
uavhengig av betalingsevne.
Den rammer trygdede, pensjonister og barnefamilier, og
muligheten til å påvirke eget strømforbruk
er begrenset. Norge er et kaldt land, og mange er helt avhengig
av strøm til oppvarming. Når strømleverandørene
nå melder at strømprisen vil stige betydelig i tiden
som kommer, bør el-avgiften senkes kraftig.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen
2003 nr. 5 Forbruksavgift på elektrisk kraft med følgende
endring:
§ 1 første ledd
skal lyde:
Fra 1. januar 2003 skal det i henhold
til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift
til statskassen på elektrisk kraft som leveres eller innføres
til bruk her i landet. Avgift skal betales også ved uttak
av elektrisk kraft til eget bruk. Avgiftssatsen er 4,5 øre
pr. kWh."
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti vil
peike på at reduksjon i elektrisitetsavgifta kan true lønsemda
til miljøvennlege oppvarmingsprosjekt basert på til
dømes varmepumper og bioenergi. Desse medlemene vil
understreke at hovudutfordringane i norsk energipolitikk ikkje først og
fremst handlar om korleis vi skal skaffe oss meir kraft, men korleis
vi skal bruke den krafta vi har meir effektivt. Noreg har det høgaste
elektrisitetsforbruket i verda, og ligg vesentleg over land ein
kan samanlikne seg med. Dette skuldast primært at det over år
ikkje har blitt satsa systematisk på å bruke vannboren
varme og nye fornybare energikjelder. Noreg har alle føresetnader
til å verte eit foregangsland i teknologiutvikling for straumsparing,
men det føreset at styresmaktene prioriterer dette systematisk,
og at forbrukarane har ein vinst ved å følgje
opp.
Desse medlemene vil fremje følgjande
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen
2003 nr. 5 Forbruksavgift på elektrisk kraft, med følgjande
endringar:
§ 1 første ledd
skal lyde:
Fra 1. januar 2003 skal det i henhold
til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift
til statskassen på elektrisk kraft som leveres eller innføres
til bruk her i landet. Avgift skal betales også ved uttak
av elektrisk kraft til eget bruk. Avgiftssatsen er 10,50 øre
pr. kWh."
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil vise til at ei auke i forbruksavgifta
på elektrisk kraft for å redusere elektrisitetsforbruket
kan ha fordelingsmessige uheldige verknader. Desse medlemene vil
difor be Regjeringa om å utgreie ein modell for differensiert forbruksavgift
på elektrisitet. Eit slikt system vil medverke til at hushaldningane
vert stimulerte til å spare straum.
Desse medlemene fremjar følgjande
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa komme
tilbake i Revidert nasjonalbudsjett for 2003 med ein modell for
differensiert forbruksavgift på elektrisitet for hushaldningane. Ein
slik modell må innehalde incitament for straumsparing ved
premiering av lågt forbruk, og auka byrde ved høgare
forbruk. Fritidsbustader skal ha høgaste sats."
Det foreslås at avgiften prisjusteres
fra 2002 til 2003.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak IX nr. 6 under
rammeområde 23.
Komiteen viser til
finansministerens rettebrev 18. oktober 2002 punkt 6 (inntatt som
vedlegg til innstillingen) og foreslår at § 3
nr. 13 i vedtaket om avgift på mineralolje skal lyde:
"13. Nødvendig bruk i Den nordiske investeringsbankens
offisielle virksomhet."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet foreslår betydelige reduksjoner
i el-avgiften, og for å for å skape prisnøytralitet
mellom e.l. og fyringsolje foreslår disse medlemmer å redusere
grunnavgiften på fyringsolje med 55 pst. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen
2003 nr. 6 Grunnavgift på fyringsolje mv. med følgende
endring:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2003 skal det i henhold
til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift
til statskassen på mineralolje med kr 0,179 pr. liter."
Disse medlemmer legger til grunn
at det vil gi 684 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5542
post 70 enn Regjeringens forslag.
For 2003 foreslås det at avgiften og
refusjonssatsen blir prisjustert.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter
seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak IX nr.
7 avsnitt C under rammeområde 23.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til sine merknader under punkt 2.1
i dette dokument og fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen
2003 nr. 7 Miljøavgifter på mineralske produkter mv.
avsnitt C. Avgift på smøreolje med følgende
endring:
§ 1 første ledd
skal lyde:
Fra 1. januar 2003 skal det i henhold
til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift
til statskassen på smøreolje mv. med kr 1,53 pr.
liter."
Disse medlemmer legger til grunn
at det vil gi 2 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5542 post
71 enn Regjeringens forslag.
CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten
foreslås prisjustert fra 2002 til 2003.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak
IV under rammeområde 23.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sin holdning om nominell videreføring av avgifter og
fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak IV CO2-avgift i petroleumsvirksomheten
på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2003 med følgende
endringer:
Første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2003 skal det i henhold
til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av
CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
betales CO2-avgift til statskassen etter
følgende satser:
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker
at dersom en skatt bidrar til å korrigere befolkningens
adferd i ønsket retning, bidrar skatten til et mer effektivt
skattesystem. Miljøavgifter setter en prislapp på ødeleggelse
av fellesgoder som ren luft og rent vann. Det betyr at forurenserne må ta
hensyn til dette når de velger hvordan og hvor mye de skal
produsere, eller - for folk flest - hvordan man skal komme seg til
jobb. Andre eksempler på det samme er tobakksavgifter og
alkoholavgifter. I tillegg til å skaffe inntekter til fellesskapet,
bidrar de til å redusere forbruket av tobakk og alkohol
og dermed lavere utgifter til helse og sosialsektoren. Slike avgifter
gir en vinn-vinn-situasjon, og bør utnyttes maksimalt,
slik at andre skatter og avgifter kan reduseres.
Disse medlemmer påpeker
at CO2-avgiften er det viktigste virkemiddelet
for å begrense norske utslipp av klimagasser, og viser
i denne sammenheng til behandlingen av klimameldingen, Innst. S.
nr. 240 (2001-2002). Norske klimagassutslipp øker, og disse medlemmer går
derfor inn for å øke CO2-avgiften med
20 øre i alle anvendelser.
Kull og koks er energikilder som skaper svært
høye CO2-utslipp. Disse
medlemmer går derfor mot forslaget om å frita
kull og koks fra CO2-avgift.
Disse medlemmer vil fremme følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak IV CO2-avgift i petroleumsvirksomheten
på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2003 med følgende
endringer:
Første og annet ledd skal
lyde:
Fra 1. januar 2003 skal det i henhold
til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av
CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
betales CO2-avgift til statskassen etter
følgende satser:
For mineralske produkter som omfattes
av bokstav b), og som er avgiftsbelagt etter Stortingets vedtak
om CO2-avgift på mineralske
produkter, skal satsen være 46 øre pr. liter."
Det foreslås at CO2-avgiften
på mineralolje prisjusteres fra 2002 til 2003.
For å foreta en tilpasning til ESAs
nye retningslinjer for miljøstøtte foreslås
det å frita all bruk av kull og koks fra CO2-avgiften,
slik at den kun blir en avgift på mineraloljeprodukter.
Siden 1. januar 1991 har det vært en
egen CO2-avgift på bensin. Det
er ulikheter i avgiftssatsene på CO2-utslipp,
og bensin er ilagt den høyeste CO2-avgiftsatsen.
Det foreslås at satsen prisjusteres fra 2002 til 2003.
Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen
av St.prp. nr. 54 (1997-1998) Grønne skatter at en del
sektorer som tidligere hadde fritak for CO2-avgiften
skulle ilegges en avgift med lav sats tilsvarende 100 kroner pr. tonn
CO2. Dette gjelder innenriks luftfart,
godstransport i innenriks sjøfart, supplyflåten
og anlegg på kontinentalsokkelen. Det foreslås
at den reduserte satsen prisjusteres fra 2002 til 2003.
I Stortingets vedtak om svovelavgift er det
presisert at fritaket for tollager, jf. § 3 nr. 1 bokstav
b, ikke gjelder når det skal betales redusert svovelavgift
etter § 2. Det foreslås at tilsvarende presisering
tas inn i CO2-avgiftsvedtaket § 3
nr. 1 bokstav b.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til
forslag til vedtak IX nr. 7 avsnitt A under rammeområde
23.
Komiteen viser til
finansministerens rettebrev 18. oktober 2002 punkt 6 (inntatt som
vedlegg til innstillingen) og foreslår at § 3
nr. 1 bokstav f i vedtaket om CO2-avgift
skal lyde:
"f. Selges til eller innføres til Den nordiske investeringsbanken
og som er nødvendige for bankens offisielle virksomhet."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til sine merknader under punkt 2.1
i dette dokument og fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg Regjeringens
forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen
2003 nr. 7 Miljøavgifter på mineralske produkter
mv. avsnitt A. CO2-avgift på mineralske
produkter med følgende endringer:
§ 1 første ledd
skal lyde:
Fra 1. januar 2003 skal det i henhold
til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen på følgende
mineralske produkter i henhold til følgende satser:
a) Mineralolje:
kr 0,49 pr. liter.
b) Bensin: kr 0,73 pr. liter.
a) Mineralolje:
kr 0,28 pr. liter. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien
er satsen kr 0,245 pr. liter.
b) Bensin: kr 0,26 pr. liter."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader under punkt 4.22.1.
Disse medlemmer understreker
at luftfarten er den mest forurensende formen for transport. Det
er derfor uheldig at denne næringen i stor grad er unntatt CO2-avgift. Disse medlemmer foreslår å pålegge luftfarten
CO2-avgift på lik linje med
andre sektorer.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen
2003 nr. 7 Miljøavgifter på mineralske produkter mv.
avsnitt A. CO2-avgift på mineralske
produkter med følgende endringer:
§ 1 første ledd
skal lyde:
Fra 1. januar 2003 skal det i henhold
til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen på følgende
mineralske produkter i henhold til følgende satser:
a) Mineralolje:
kr 0,70 pr. liter.
b) Kull og koks: kr 0,70 pr. kg.
c) Bensin: kr 0,95 pr. liter.
a) Mineralolje:
kr 0,49 pr. liter. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien
er satsen kr 0,45 pr. liter.
b) Bensin: kr 0,47 pr. liter.
Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til
at nærfraktefartøyene i Norge i dag konkurrerer
på hjemmemarkedet med flere ulemper enn utenlandske fartøyer. Dette
medlem viser til at mange utenlandske fartøyer
henter bunkers i utlandet og så konkurrerer i norske innenriksfart,
på denne måten unngår disse fartøyene å betale
CO2-avgift. Dette medlem ønsker å likestille
disse fartøyene, og fremmer derfor forslag om at de norske
nærfraktefartøyene også skal være
fritatt for CO2-avgift.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen
2003 nr. 7 Miljøavgifter på mineralske produkter mv.
avsnitt A. CO2-avgift på mineralske
produkter med følgende endringer:
§ 2 nr. 1 bokstav c utgår.
§ 3 nr. 2 bokstav f skal
lyde:
f. Godstransport i innenriks sjøfart."
Det foreslås at svovelavgiften på mineralolje
holdes nominelt uendret i 2003.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak IX nr.
7 avsnitt B under rammeområde 23.
Komiteen viser til finansministerens
rettebrev 18. oktober 2002 punkt 6 (inntatt som vedlegg til innstillingen)
og foreslår at § 3 bokstav g i vedtaket om svovelavgift
skal lyde:
"g. Nødvendig bruk i Den nordiske investeringsbankens
offisielle virksomhet."
Omsetningstallene så langt viser at
det nye avgiftssystemet har god effekt og man har fått
både redusert omsetning og overgang til plantevernmiddel
i lavere avgiftsklasser, dvs. midler med lavere miljø-
og helserisiko. For 2003 er det budsjettert med inntekter på 40 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker
at i en strategi for økologisering av landbruket må bruken
av kunstgjødsel dempes. Disse medlemmer foreslår
at kunstgjødselavgiften gjeninnføres, med et anslått
proveny på 100 mill. kroner, for å oppnå dette.
I Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001) ba finanskomiteen
regjeringen vurdere hvordan sluttbehandlingsavgiften kan endres
slik at den i større grad enn i dag stimulerer til energigjenvinning
og samsvarer med miljøkostnadene forbundet med sluttbehandling
av avfall for alle anlegg. En slik vurdering bør innbefatte mulighetene
for å legge avgift direkte på utslippene ved forbrenning.
Komiteen ba regjeringen legge fram en slik vurdering i forbindelse
med statsbudsjettet for 2002. På bakgrunn av finanskomiteens
innstilling satte Finansdepartementet ned en interdepartemental arbeidsgruppe
som bl.a. vurderte en utslippsavgift på forbrenning av
avfall. Det ble gitt en omtale av arbeidsgruppens vurderinger i
budsjettet for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts-
og tollvedtak. En tok sikte på å komme tilbake
med konkrete forslag til endringer i budsjettet for 2003. Finanskomiteen
hadde ikke merknader til opplegget, jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002).
Nærmere omtale er inntatt i punkt 3.12
i proposisjonen.
Etter gjeldende vedtak om avgift på sluttbehandling av
avfall er avgiftsplikten knyttet til innlevert mengde avfall, jf.
gjeldende avgiftsvedtak § 1. En omlegging av avgiften for
forbrenningsanlegg til en utslippsavgift, vil medføre at
avgiftsplikten for deponier og forbrenningsanlegg knyttes til ulike
kriterier. Det foreslås derfor at avgiftsplikten for deponier
og forbrenningsanlegg reguleres i to bestemmelser, jf. forslag til avgiftsvedtak § 2
og § 3.
Avfall som er fritatt for avgift reguleres i
forslag til avgiftsvedtak § 4. Bestemmelsen er en videreføring
av gjeldende § 2. Etter gjeldende vedtak § 2 nr.
3 er avfall som består av ensartet uorganisk materiale
og som legges på særskilt opplagsplass, fritatt
for avgift. Departementet foreslår at ordet "ensartet"
utgår. Endringen er av teknisk karakter. For øvrig
foreslås det ikke endringer i fritaksbestemmelsen. Omleggingen
av avgiften til en utslippsavgift innebærer for øvrig
at anlegg som forbrenner avgiftsfritt avfall sammen med avgiftspliktig avfall,
vil måtte betale avgift av hele utslippet. I praksis er
det ikke mulig å skille mellom utslipp som stammer fra
henholdsvis avgiftsfritt og avgiftspliktig avfall.
Det foreslås at omleggingen av avgiften
iverksettes i sin helhet fra 1. juli 2003. Avgiftsomleggingen vil
bli notifisert til ESA før iverksettelse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak
IX nr. 8 under rammeområde 23.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
enig at det er behov for en omlegging av avgiften for sluttbehandling
av restavfall som benyttes til energigjenvinning da dagens avgiftssystem
er et hinder for etablering av anlegg som vil være både økonomisk og
miljømessig fornuftige.
Disse medlemmer viser til at
det er reist flere innvendinger mot den ordningen regjeringen har
lagt fram. Ordningen krever blant annet godkjenning av ESA og den
foreslåtte ordningen fjerner ikke forskjellen mellom kommunale
forbrenningsanlegg og industriens forbrenningsanlegg,
en forskjellsbehandling som ESA vurderer å åpne
sak mot Norge i forhold til.
Disse medlemmerviser
videre til at en ordning med avgift på utslipp, kombinert
med tilskudd for produsert energi er administrativt mer krevende
enn en ordning hvor avgiften pr. tonn restavfall som forbrennes
avtrappes etter energigjenvinningsgrad, kfr forslaget i Dokument
nr. 8:68 (2001-2002). Disse medlemmer mener en slik
ordning ville være enklere å praktisere, den vil
fjerne forskjellsbehandlingen mellom kommunale anlegg og tilsvarende
anlegg i industribedrifter, samt at den ikke vil trenge
godkjennelse fra ESA.
På bakgrunn av at forslaget i Dokument
nr. 8:68 (2001-2002) ikke fikk tilslutning fra et flertall i Stortinget,
vil disse medlemmer slutte seg til Regjeringens forslag
nå, slik at en omlegging av dagens ordning ikke forsinkes
ytterligere.
Disse medlemmer er enig i at
avgiftssystemet for deponier også bør utformes
slik at det inneholder incitament for energiutnyttelse av metangass
fra eksisterende deponier som tilfredsstiller krav om sigevannsoppsamling
og metangassuttak, slik at det blir økonomisk grunnlag
for å etablere slike anlegg, og derved redusere utslippet
av klimagasser og utnytte mulighetene for energigjenvinning.
Disse medlemmer vil understreke
at det må foretas en konkret risikovurdering av utslipp
av sigevann fra anlegg som ikke oppfyller kravet om dobbelt bunn-
og sidetetting, kfr. vedtakets § 2, slik at anlegg med
tilfredsstillende tetting kan komme inn under laveste avgiftssats.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet understreker at avfallsbehandlingen
må tilstrebe et avfallshierarki der gjenvinning er det
primære og forbrenning det sekundære, mens deponering
må være det siste alternativ for behandling av
avfall. Forbrenningsanlegg bør derfor ha en begrenset plass
i avfallsbildet. Det er store globale utfordringer knyttet til det høye
uttaket av naturressurser. Etter disse medlemmers mening
er avfallshåndtering etter avfallshierarkiet
det mest miljøvennlige. Avfallshierarkiet bør være
som følger:
Disse medlemmer mener at dette
avfallshierarkiet bør være bestemmende for avfallshåndteringen. Det
vil medføre at den totale avfallsmengden vil bli redusert,
noe som også er et overordnet mål for avfallshåndtering
i Norge.
I dag settes sluttbehandlingsavgiften på forbrenning per
tonn avfall til anlegget, og etter graden av energiutnyttelse på det
enkelte anlegg. Regjeringen foreslår i stedet å sette
den etter utslippsmengder. Begrunnelsen er at man ønsker å oppmuntre
til bedre rensing, og at den skal reflektere miljøkostnaden.
Men på denne måten gjør
man forbrenning mer lønnsomt, på bekostning av
gjenbruk. Med den foreslåtte avgiften vil det gis et incentiv
til å brenne store mengder avfall, bare det gir lite utslipp
per mengde. Gevinsten ved rensing av utslipp kan følgelig
bli motvirket og utslippene kan til og med øke ved økt
omfang av forbrenning. I tillegg vil subsidier for energiproduksjon,
gi et ytterligere incitament til å brenne avfall. Dette
er ikke gunstig i et miljøperspektiv. Den foreslåtte
endringen i sluttbehandlingsavgiften på avfall strider
etter disse medlemmers oppfatning, derfor mot en
bærekraftig og langsiktig avfallspolitikk. Disse
medlemmer viser til at Sem-erklæringen påpeker
at gjenvinning skal være det primære mens forbrenning
skal være det sekundære. Hensikten med en avgift
på forbrenning bør være å styre
avfallet unna denne behandlingsformen og mot avfallsreduksjon, ombruk
og materialgjenvinning.
Disse medlemmer mener at en bærekraftig
og langsiktig avfallspolitikk bedre oppnås ved å stimulere til
gjenbruk, samt å redusere utslipp fra forbrenning gjennom
for eksempel å skjerpe grenseverdiene for utslipp i tråd
med den teknologiske utviklingen. Dagens utforming av sluttbehandlingsavgiften
på forbrenning relatert til mengde avfall er etter disse medlemmers mening,
mer formålstjenlig.
Disse medlemmer viser til Innst.
S. nr. 295 (2000-2001) om Regjeringens miljøvernpolitikk
og rikets miljøtilstand hvor et bredt flertall, fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Venstre, mente at "en for omfattende avfallsforbrenning vil kunne
være til hinder for å nå hovedmålet
om avfallsreduksjon og for materialgjenvinning". Dette flertallet ønsket
derfor at departementet skulle etablere rammebetingelser som forebygger overetablering
av forbrenningsanlegg. Disse medlemmer mener at den
foreslåtte omleggingen tvert imot stimulerer til etablering
av forbrenningsanlegg. Videre sa det samme flertallet at det er
et "behov for nasjonal styring og planlegging knyttet til etablering
og bruk av forbrenningsanlegg". Flertallet i energi- og miljøkomiteen
understreket at i prinsippet skal intet våtorganisk avfall
forbrennes. Bakgrunnen er at energimengden for det første
er liten, og at store mengder fosfor brukes i kunstgjødsel.
Dette er næringsstoffer som bør tilbakeføres
til naturen. Matjorda begynner allerede å bli utarmet og
innholdet av organisk materiale og næringsstoffer i matjorda
er synkende.
Disse medlemmer vil derfor gå imot å erstatte dagens
sluttbehandlingsavgift med en utslippsavgift på forbrenning
og tilskudd til energiproduksjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet fastholder sin tilslutning til omleggingen
av avgiftssystemet for sluttbehandling av avfall, og forutsetter
at omleggingen skal være provenynøytral.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag
til avgiftssatser som gjør omleggingen av avgiftssystemet for
sluttbehandlingsavgift på avfall provenynøytral."
Avgiftene på trikloreten (post 70)
og tetrakloreten (post 71) foreslås prisjustert i 2003.
Komiteen flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak IX nr. 9 under
rammeområde 23.
Komiteen viser til
finansministerens rettebrev 18. oktober 2002 punkt 8 (inntatt som
vedlegg til innstillingen) og foreslår at § 2
bokstav b i vedtaket om miljøavgift på klimagasser
skal lyde:
"b. Legges inn på tollager, når
varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt
i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under punkt 2.1 i dette dokumentet og fremmer
følgende forslag:
"Stortinget slutter seg Regjeringens
forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen
2003 nr. 9 Avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten
(PER) med følgende endringer:
§ 1 første til
tredje ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2003 skal det i henhold
til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift
til statskassen på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER),
herunder gjenvunnet TRI og PER.
For TRI og PER som inngår
som bestanddel i andre produkter, betales avgift av andelen TRI
og PER. Avgift betales bare dersom andelen TRI er over 1 vektprosent
av produktets totale vekt eller andelen PER er over 0,1 vektprosent
av produktets totale vekt.
Avgift svares etter følgende
intervaller og satser:
Innhold TRI/PER | kr pr. kg |
Pst. | TRI | PER |
1. Over 0,1 - t.o.m. 1 | | 0,51 |
2. Over 1 - t.o.m. 5 | 2,65 | 2,65 |
3. Over 5 - t.o.m. 10 | 5,30 | 5,30 |
4. Over 10 - t.o.m. 30 | 15,70 | 15,70 |
5. Over 30 - t.o.m. 60 | 31,40 | 31,40 |
6. Over 60 - t.o.m. 100 | 52,40 | 54,40" |
I St.meld. nr. 15 (2001-2002) Tilleggsmelding
til St.meld. nr. 54 (2000-2001) Norsk klimapolitikk, varslet Regjeringen
at en ville innføre avgifter på klimagassene hydrofluorkarboner
(HFK) og perfluorkarboner (PFK) i 2003.
I tråd med det som ble varslet i Regjeringens
tilleggsmelding om klimapolitikk, blir avgiftssatsen satt til samme
nivå som dagens CO2-avgift på fyringsolje.
I tilleggsmeldingen ble det også varslet at en eventuell refusjonsordning
for innlevert gass ville bli vurdert. Etter en nærmere
vurdering foreslås det ikke å innføre en
slik refusjonsordning.
Departementet foreslår at avgiftsplikten
på HFK og PKF reguleres av samme avgiftsvedtak. Særavgiften vil
omfatte både HFK/PFK som er produsert innenlands,
og HFK/PFK som importeres. Avgiftsplikten omfatter både
gass importert i bulk og gass som inngår i importerte produkter.
Fordi det ikke innføres en refusjonsordning foreslås
det, for å unngå dobbelt avgiftsbelegging, at
gjenvunnet gass ikke omfattes av avgiftsplikten. Dette er gjort
ved å presisere i vedtaket at gjenvinning ikke anses som
produksjon.
Den nærmere utformingen av avgiftsgrunnlaget
og avgiftssatsen gjenspeiler gassens globale oppvarmingspotensial
(GWP). GWP-verdien er et uttrykk for hvor mange ganger sterkere
den aktuelle klimagassen er i forhold til CO2.
Med en tilsvarende avgiftssats som CO2-avgiften
på fyringsolje, dvs. 180 kroner pr. tonn, vil satsene framkomme
i vedtaket som 0,18 kroner pr. kg multiplisert med GWP-verdien.
Vedtaket åpner for at det i forskrift
kan foretas en alternativ fastsettelse av avgiften på gass
som inngår i importerte produkter, ved at f.eks. avgiften
knyttes til den enkelte vare eller at det fastsettes en sjablon
sats ut i fra hvilken gasstype som vanligvis inngår i produktet. Eksempelvis
kan avgiften på et klimaanlegg i en personbil settes til
235 kroner. Et annet alternativ kan være at det settes
en sjablonsats ut i fra den gasstype som normalt inngår
i en vare, men slik at avgiftsberegningen likevel varierer med f.eks.
mengden gass i den enkelte vare.
De nærmere regler om oppkreving av
de nye avgiftene vil som hovedregel følge systemet for
oppkreving av de øvrige særavgifter. Bestemmelsene
om dette vil bli inntatt i særavgiftsforskriften.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti, Venstre og Senterpartiet slutter seg
til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak IX nr.
10 under rammeområde 23.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknad og forslag nedenfor og slutter seg subsidiært
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti, Venstre og Senterpartiet viser til
flertallsmerknad fra Innst. S. nr. 240 (2001-2002) der det heter:
"Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er positive til at det innføres avgifter på de
sterke drivhusgassene HFK og PFK som et incentiv til utfasing og
substitusjon av disse gassene. Flertallet ber likevel Regjeringen
om å opprettholde de etablerte innsamlings- og informasjonsorganene
og vurdere en refusjonsordning for HFK og PFK som leveres inn til mottak
- og på denne måten tilbakeføre avgiften
til disse selskapene som kompensasjon for innsamlingsarbeidet."
Disse medlemmer vil foreslå en
refusjonsordning ved behandlingen av Miljøverndepartementets budsjett.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at et flertall
i Stortingets energi- og miljøkomité i Innst.
S. nr. 240 (2001-2002) om Norsk klimapolitikk og Tilleggsmelding
til Norsk klimapolitikk var positive til at det innføres
avgifter på HFK og PFK som et intensiv til utfasing og
substitusjon av disse gassene. I innstillingen heter det videre:
"Flertallet ber likevel Regjeringen om å opprettholde de
etablerte innsamlings- og informasjonsorganene og vurdere en refusjonsordning
for HFK og PFK som leveres inn til mottak – og på denne
måten tilbakeføre avgiften til disse selskapene
som en kompensasjon for innsamlingsarbeidet."
En slik vurdering var også varslet
i tilleggsmeldingen.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen i St.prp nr. 1 (2002-2003) sier at "etter en nærmere
vurdering foreslås det ikke å innføre
en slik refusjonsordning". I et brev
til finanskomiteen, utdyper Finansdepartementet dette på denne
måten:
"Toll- og avgiftsdirektoratet har vist til at en
refunderbar avgift medfører kontrollproblemer, og at en
ordning med avgiftsfritak på gjenvunnet gass vil være
en enklere ordning med færre pengestrømmer å administrere.
Etter hvert som flere produkter med et større volum restgass
ville blitt innsamlet innenfor en returordning, ville dessuten utgifter
til administrasjon knyttet til en slik refusjonsordning økt
kraftig. Regjeringen har i stedet lagt vekt på at gjenvunnet
gass ikke skal pålegges ny avgift. Sammen med avgiften
vil dette stimulere til gjenbruk av de aktuelle gassene."
Disse medlemmer viser til at
det fra bransjen er kommet alvorlige innvendinger mot innføring
av en slik avgift uten refusjonsordning fordi dette vil undergrave
den eksisterende gebyr- og pantesystemet på bl.a. HFK som
bransjen selv har innført og føre til at den etter
hvert omfattende innsamling av disse gassene kan falle bort og at
det miljømessige målet med avgiften dermed ikke
oppnås.
Disse medlemmer viser til Finansdepartementets
begrunnelse for ikke å kombinere avgiften med en refusjonsordning
for innsamlet gass, og mener dette bekrefter bransjens påpeking
av at en avgift uten refusjonsordning vil undergrave den etablerte
innsamlingsordningen og dermed også undergrave ordningen
med fritak for gjenvunnet gass.
Disse medlemmer viser videre
til at Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon i
et brev til finanskomiteen peker på at det er fremforhandlet
en avtale mellom bransjen og Statens Forurensningstilsyn hvor en
slik avgift skulle erstatte dagens frivillige panteordning og at
de innsamlingsordningene bransjen har etablert fortsetter ved at
avgiften betales tilbake ved salg/innlevering av brukt
medium hos Stiftelsen ReturGass. I tillegg innebar avtalen at samt
at Kulde- og varmepumpebransjens informasjons og kompetansesenter skulle
etableres for å drive med skolering/oppgradering av
kuldemontører og brukere for å redusere lekkasje
fra kuldeanlegg. Dette skulle også finansieres via avgiften.
Disse medlemmer viser videre
til en henvendelse fra isolasjonsbedriften Jackon som nylig har
tatt i bruk HFP som erstatning for andre typer gass i sin og gjennom
dette reduserer utslippet av klimagasser med 95 pst. i forhold
til 1990. Bedriften arbeider videre med erstatninger som også vil
innebære en utfasing av HFK-gassen . For denne bedriften
vil innføring av den foreslåtte avgiften innebære
en kostnadsøkning på 15-20 pst. på produktene,
noe som vil føre til at produksjonen legges ned og de aktuelle
produktene blir produsert i utlandet ved hjelp av HFK-gass.
Disse medlemmer viser til brev
fra Heien Larssen AS som peker på at avgiften vil tre-fire-doble
prisen på brannslukningsanlegg hvor HFK-gass er erstattet
med halogen, og at dette vil prise disse anleggene ut av markedet.
Resultatet kan være at det benyttes mindre effektive anlegg,
men fare for at verdier og liv kan gå tapt i en brann på de
steder HFK-anleggene er mest effektive.
Disse medlemmer mener disse innvendingene reiser
velbegrunnet tvil om de miljømessige målsettingene
kan oppnås gjennom innføring av en avgift på HFK/PFK-gasser
uten at det etableres refusjonsordninger som kan sikre at de eksisterende
innsamlingsordningen beholdes og kan bygges ut. Disse medlemmer mener
at avgiften på andre områder kan ha alvorlige
negative virkninger og vil på denne bakgrunn gå imot
innføring av en slik avgift.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ber
Regjeringen i samarbeid med bransjen komme fram til en avtale som
omfatter en refusjonsordning og komme tilbake til Stortinget med
et nytt forslag som sikrer at de miljømessige målsettingene kan
oppnås.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen besørge
inngåelse av en avtale med de berørte bransjer
om en avgifts/panteordning som omfatter en refusjonsordning
for innsamlet HFK/PFK-gass."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker
at dersom en skatt bidrar til å korrigere befolkningens
adferd i ønsket retning, bidrar skatten til et mer effektivt
skattesystem. Miljøavgifter setter en prislapp på ødeleggelse
av fellesgoder som ren luft og rent vann. Det betyr at forurenserne må ta
hensyn til dette når de velger hvordan og hvor mye de skal
produsere, eller - for folk flest - hvordan man skal komme seg til
jobb. Andre eksempler på det samme er tobakksavgifter og
alkoholavgifter. I tillegg til å skaffe inntekter til fellesskapet,
bidrar de til å redusere forbruket av tobakk og alkohol
og dermed lavere utgifter til helse og sosialsektoren. Slike avgifter
gir en vinn-vinn-situasjon, og bør utnyttes maksimalt,
slik at andre skatter og avgifter kan reduseres.
Disse medlemmer mener at bruk
av klimagassene HFK og PFK også må avgiftsbelegges
i tråd med de skadene disse påfører miljøet.
Det er forventet at forbruket av disse gassene vil øke
markant i årene framover, noe som gjør et operativt
avgiftssystem viktigere.
Disse medlemmer merker seg at
Regjeringen ikke følger opp flertallsmerknad fra Innst.
S. nr. 240 (2001-2002) der det heter:
"Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er positive til at det innføres avgifter på de
sterke drivhusgassene HFK og PFK som et incentiv til utfasing og
substitusjon av disse gassene. Flertallet ber likevel Regjeringen
om å opprettholde de etablerte innsamlings- og informasjonsorganene
og vurdere en refusjonsordning for HFK og PFK som leveres inn til mottak
- og på denne måten tilbakeføre avgiften
til disse selskapene som kompensasjon for innsamlingsarbeidet."
Disse medlemmer understreker
at refusjon av avgiften for tilbakelevert gass, er helt sentralt
for å sikre at disse gassene ikke slippes ut i atmosfæren. Disse
medlemmer viser til at disse gassene i prinsippet kan gjenvinnes
utallige ganger, men Regjeringens forslag der gjenvunnet gass fritas
for avgift, gir ingen incentiver til innsamling av gassen etter
at den har vært gjenvunnet første gang. Disse
medlemmer viser til at det finnes en ferdigforhandlet, pliktig bransjeavtale
der finansieringen er avhengig av tilbakeføring av avgiften. Disse
medlemmer går derfor inn for en avgift på all
bruk av HFK og PFK, men der avgiften refunderes ved innlevering
til gjenvinning. En slik refusjonsordning vil administreres av Statens
Forurensingstilsyn. Disse medlemmer vil følge
opp dette i behandlingen av Miljøverndepartementets budsjett.
Disse medlemmer viser til at
i tråd med målet om utfasing og substitusjon av
HFK, PFK og SF6, bør 1. januar
2006 settes som siste dag disse gassene kan tillates importert,
brukt og solgt i nye anlegg.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen
2003 nr. 10 Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner
(PFK) med følgende endringer:
§ 1 første og annet
ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2003 skal det i henhold
til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift
til statskassen på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK),
herunder gjenvunnet HFK og PFK.
Avgiftsplikten etter første
ledd omfatter også HFK og PFK som inngår som bestanddel
i andre varer. Departementet kan gi bestemmelser om at avgiften
på HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre
varer, fastsettes på annen måte enn etter vekt
og at avgifter i slike tilfeller skal betales etter sjablonsatser.
§ 3 bokstav d skal lyde:
d. Gjenvinnes til eget
bruk.
Bokstav d, e og f blir bokstav e, f og
g."
Disse medlemmer vil subsidiært
støtte Regjeringens forslag.
Avgiften foreslås prisjustert fra 2002
til 2003.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og
Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til
vedtak IX nr. 11 under rammeområde 23.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet har ved flere anledninger foreslått
denne avgiften avviklet. Avgiften har etter disse medlemmers syn
ikke annet enn en fiskal begrunnelse, og har flere uheldige virkninger.
Den fører til ufornuftig produktutforming
og den fører til konkurransevridning mellom beslektede
produkter som dels rammes og dels ikke rammes av avgiften.
Dessuten forsterker den grensehandelsproblematikken
idet Sverige har fjernet denne avgiften.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
en plan for avvikling av avgiften på sjokolade og sukkervarer senest
i budsjettet for 2004."
Disse medlemmer registrerer at
Regjeringen nok en gang foreslår å prisjustere
denne avgiften og fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen
2003 nr. 11 Avgift på sjokolade- og sukkervarer med følgende
endringer:
§ 1 første ledd
skal lyde:
Fra 1. januar 2003 skal det i henhold
til lov av 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift
til statskassen på sjokolade- og sukkervarer m.m. med kr
14,85 pr. kg. av varens avgiftspliktige vekt. Det skal også betales
av slike varer uten tilsetning av sukker eller søtningsmidler.
Departementet kan gi forskrifter om hva som skal anses som avgiftspliktig
sjokolade- og sukkervarer."
Disse medlemmer legger til grunn
at det vil gi 15 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5555 post 70
enn Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til punkt 2.1 der dette medlem foreslår å heve avgiften
på sjokolade og sukkervarer med 100 mill. kroner.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen
2003 nr. 11 Avgift på sjokolade- og sukkervarer med følgende
endringer:
§ 1 første ledd
første punktum skal lyde:
Fra 1. januar 2003 skal det i henhold
til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift
til statskassen på sjokolade- og sukkervarer m.m. med kr
17,35 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt."
Det foreslås at avgiften på alkoholfrie
drikkevarer prisjusteres fra 2002 til 2003.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter
seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak IX nr.
12 under rammeområde 23.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet vil gå imot Regjeringens forslag
om å prisjustere avgiften på alkoholfrie drikkevarer
og fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg Regjeringens
forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen
2003 nr. 12 Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m. med
følgende endringer:
§ 1 første ledd
skal lyde:
Fra 1. januar 2003 skal det i henhold
til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgifter
til statskassen på:
a) alkoholfrie drikkevarer,
pr. liter salgsvare: kr 1,52
b) sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling
av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener og lignende, pr.
liter salgsvare: kr 9,27
c) kullsyre som blir solgt eller innført
til tilvirkning av alkoholfrie drikkevarer som ikke skal selges,
pr. kg. kullsyre: kr 61,52."
Disse medlemmer legger til grunn
at det vil gi 18 mill. kroner lavere inntekt under kap. 5556 post
70 enn Regjeringens forslag.
For 2003 foreslås det å prisjustere
avgiftssatsene for drikkevareemballasje.
Emballasje for vann uten tilsetningsstoffer
er i dag fritatt fra miljøavgiften. Salget av vann uten
tilsetningsstoffer øker kraftig, og vann på flaske
blir ofte drukket utenfor hjemmet. Dette øker risikoen
for at emballasjen blir kastet i naturen. For å sikre fortsatt høy
returandel, foreslås det at denne typen emballasje blir
ilagt miljøavgift. I dag har bryggeriene en høy
returandel for denne typen emballasje, og hvis bryggeriene opprettholder
denne returandelen for vannflasker, vil utvidelsen av avgiftsgrunnlaget
ikke gi noe økt proveny.
Det betales i dag miljøavgift med varierende
satser på emballasje av glass, metall, plast og kartong/papp. Dersom
emballasjen inneholder bestemte kullsyrefrie drikkevarer som er
listet opp i vedtaket, skal det ikke betales slik miljøavgift.
Dagens fritak er formulert som et fritak for selve drikkevaren og
ikke for emballasje med slikt innhold. Finansdepartementet foreslår
en redaksjonell endring av avgiftsvedtaket § 2 for å få frem
at fritaket fra miljøavgiften gjelder emballasje til slike
drikkevarer som nevnt i vedtaket. Det foreslås også å presisere
at fritaket kun gjelder for emballasje til slike alkoholfrie drikkevarer.
Forslagene innebærer ingen endring av gjeldende rett.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet
og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til
forslag til vedtak IX nr. 13 under rammeområde 23.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter
forslaget om prisjustering av avgiftssatsen og om å la
miljøavgiften på drikkevareemballasje også omfatte
vann uten tilsetningsstoffer for å sikre en høy returandel
på denne type emballasje. Disse medlemmerviser til at kildevann ikke kan tappes
på gjenbruksflasker som er brukt til andre produkter og
i økende grad må tappes på engangsemballasje
fordi omsetningen er økt så kraftig, at bruk av
gjenbruksflasker til kildevann gir overkapasitet av denne type emballasje
til andre produkter. For å sikre at det fortsatt skal være økonomisk
forsvarlig å foreta tappingen av kildevann ved kilden,
noe som er nødvendig for å beholde merkenavnet
"kildevann", vil disse medlemmer foreslå at
engangsemballasje til kildevann fritas for grunnavgift, og fremmer
derfor følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for 2003
nr. 13 Avgift på drikkevareemballasje med følgende
endringer:
§ 2 skal lyde:
Unntatt fra miljøavgiften
er følgende kullsyrefrie drikkevarer:
a) råsaft,
saftkonsentrat, juice, nektar, sirup, drikkevarer fremstilt av grønnsaker,
saft av frukt og bær samt konsentrat av disse,
b) melk, melkeprodukter,
c) drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade
og konsentrat av dette,
d) varer i pulverform, og
e) vann uten tilsetning av smaksstoffer.
For grunnavgiften gjelder bokstavene
b-e tilsvarende."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til at grunnavgiften på engangsemballasje
for drikkevarer ble innført for å beskytte bryggerinæringen
fra en omlegging av tappelinjer fra flasker til boks, og for at
ikke engangsemballasjen ikke skulle kastes i naturen. Med et endret
system for drikkevareemballasje har begrunnelsen for avgiften falt
bort. Derfor mener disse medlemmer at avgiften bør
fjernes.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem en plan for avvikling av grunnavgiften for drikkevareemballasje snarest,
og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2004."
Disse medlemmer viser til sine
merknader under avsnitt 1 i dette dokument, og går imot å prisjustere
denne avgiften. Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen
2003 nr. 13 Avgifter på drikkevareemballasje med følgende
endringer:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2003 skal det i henhold
til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift
og grunnavgift til statskassen på følgende drikkevareemballasje
og etter følgende satser pr. emballasjeenhet:
Departementet kan på nærmere
vilkår frita for, sette ned eller refundere miljøavgiften
dersom emballasjen inngår i et retursystem.
Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan
gjennbrukes i sin opprinnelige form.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
og utfylling av denne bestemmelsen."
Avgiftssatsen foreslås prisjustert
fra 2002 til 2003.
Avgiften på sukker omfatter i dag roe-
og rørsukker, og sirup og sukkeroppløsning av
nevnte varer. Vedtaket har en bestemmelse som gir Finansdepartementer
fullmakt til å avgiftsbelegge varer som inneholder slikt sukker,
og som er ment som, eller som departementet finner tjenlig som,
erstatning for avgiftspliktig vare.
Fullmakten har til nå ikke vært
benyttet, og dette synes heller ikke aktuelt. Finansdepartementet
foreslår derfor at denne fullmaktsbestemmelsen oppheves.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter
seg til Regjeringens forslag til vedtak IX nr. 14 under rammeområde
23.
Komiteen viser til
finansministerens rettebrev 18. oktober 2002 punkt 4 (inntatt som
vedlegg til innstillingen) og foreslår at henvisningen
i § 4 i vedtaket om sukkeravgift mv. skal være
til § 3 bokstav d.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til sine merknader i punkt 2.1 i dette
dokument og går mot å prisjustere denne avgiften.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen
2003 nr. 14 Avgift på sukker mv. med følgende endring:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2003 skal det i henhold
til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift
til statskassen på sukker mv. med kr 5,75 pr. kg. av varens
avgiftspliktige vekt."
Disse medlemmer legger til grunn
at det vil gi 4 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5557 post
70 enn Regjeringens forslag.
Det foreslås ingen satsendringer i
avgiften for 2003.
Departementet vil med virkning fra fremleggelsen
av statsbudsjettet endre praktiseringen av fritaket for overføring
til gjenlevende ektefelle ved den annen ektefelles død.
Tinglysingsordningen har ført til at det har oppstått
en uheldig forskjell i praktiseringen av fritaket avhengig av om
overføringen skjer ved privat eller offentlig skifte. Ved
offentlig skifte har gjenlevende ektefelle fått fullt fritak
for dokumentavgiften, mens han/hun har måttet
betale delvis dokumentavgift ved privat skifte. Fritaket skal for
framtiden praktiseres likt ved at gjenlevende ektefelle gis fullt
fritak for dokumentavgiften uavhengig av om skiftet gjennomføres
privat eller offentlig. Endringen antas ikke å ha økonomiske
eller administrative konsekvenser av betydning.
Inntil 1. januar 2002 var HM Kongen fritatt
for en rekke avgifter, herunder dokumentavgift. Fritakene falt bort
fra 1. januar 2002 ved at kongehusets avgiftsprivilegier generelt
ble opphevet. Det ble tatt hensyn til de økonomiske konsekvensene
for kongehuset ved fastsettelse av den årlig apanasjen.
Det foreslås likevel inntatt i vedtaket om dokumentavgift
at det gis fritak ved overdragelse av fast eiendom mellom den krets
av kongefamilien som har arve- og gaveavgiftsfritak. Kongeparets
eller kronprinsparets innkjøp av fast eiendom fra tredjemann,
eller fast eiendom i arv/gave fra borgerlige foreldre,
skal ikke fritas for dokumentavgift. Begrunnelsen for forslaget
er tronfølgerens behov for å overta monarkens
private eiendom, og da særlig tronfølgerboligen
(Skaugum), avgiftsfritt. Dokumentavgift ved gaveoverdragelser innen
kongefamilien har klare likhetstrekk med arve- og gaveavgift. Begrunnelsen
for det vedtatte fritaket etter arveavgiftsloven har derfor en viss
gyldighet også for dokumentavgiften. Fritaket foreslås
innarbeidet i avgiftsvedtaket § 2 ny bokstav h.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til
forslag til vedtak IX nr. 15 under rammeområde 23.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Kystpartiet viser til at dokumentavgiften kun har fiskal
begrunnelse. Disse medlemmer mener denne avgiften
etter hvert bør utfases, fordi den bidrar til at kostnaden
ved kjøp av bolig blir høyere enn nødvendig.
Disse medlemmer foreslår
i denne omgang fritak for dokumentavgift for ungdom under 30 år.
Dette er et fritak som er enkelt å praktisere, og vil bidra
til at kostnaden ved boligkjøp blir mindre for ungdom.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen
2003 nr. 15 Dokumentavgift, med følgende endring:
§ 2 første ledd
bokstav h skal lyde:
Overføring av hjemmel til
fast eiendom når erverver av eiendommen er under 30 år
og skal benytte eiendommen til egen bolig."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at dokumentavgiften er en ren fiskal avgift som rammer alle
som har behov for å bytte bolig enten av familiære
eller arbeidsmessige årsaker, og den rammer ikke minst
unge i etableringsfasen som skal skaffe seg bolig. Disse må i
tillegg til høye boliglån ta opp dyre topplån
for å betale denne avgiften. I tillegg har prisutviklingen
i boligmarkedet ført til at denne "flytteskatten" har hatt
en økning som har vært langt høyere enn
andre avgifter. Fremskrittspartiet ønsker å foreta
en nedtrapping av denne avgiften.
På denne bagrunn vil disse medlemmer fremme følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen
2003 nr. 15 Dokumentavgift med følgende endring:
§ 1 første ledd
skal lyde:
Fra 1. januar 2003 skal det i henhold
til lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift
til staten ved tinglysning av dokument som overfører hjemmel
til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn med
1,9 pst. av avgiftsgrunnlaget, dog minst kr 250."
Under posten føres inntekter fra avgift
på totalisatorspill. For 2003 foreslås en bevilgning
under posten på 92,5 mill. kroner. I forslaget er det lagt
til grunn uendret avgiftssats på 3,7 pst. av omsetningen,
og en nedgang i omsetningen i forhold til 2002.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteenviser
til brev fra næringskomiteen til finanskomiteen 14. november
2002 vedrørende søknad om omlegging av totalisatoravgiften,
og ber Regjeringen foreta en vurdering av beregningsmetoden for avgiften.
For 2003 foreslår departementet en
avgiftsinngang på 131,3 mill. kroner gjennom å legge
en avgift på 1,3 pst. på apotekenes reelle innkjøpspris
på legemidler. Avgiften inntektsføres under kap.
5577 post 70.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om en bevilgning på 131,3 mill.
kroner under kap. 5577 post 70 og viser til forslag til vedtak XII
under rammeområde 23.
Avgiften er en kombinasjon av en søknadsavgift
og en kontrollavgift lagt på legemiddelprodusentenes omsetning.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om bevilgninger på 58,298 mill.
kroner under kap. 5578 post 70 og 44,363 mill. kroner under post
71.
Ved behandling av St.prp. nr. 70 (1995-1996)
sluttet Stortinget seg til et forslag om at Samferdselsdepartementet
skulle kunne fastsette en avgift for tilgang til og bruk av frekvenser
generelt. Forslaget fikk i første omgang relevans for tildelingen
og bruken av frekvenser i 1800 MHz båndet (DCS 1800), der
det i dag oppkreves en årlig frekvensavgift med 1 mill.
kroner pr. MHz for konsesjoner knyttet til drift av DCS 1800 systemet.
Det er i dag tildelt to konsesjoner, hver på 10 MHz. Det
foreslås at denne satsen videreføres i 2003.
Ved kgl. res. av 1. desember 2000 tildelte Regjeringen
4 konsesjoner for utbygging og drift av UMTS i Norge. Ved behandlingen
av St.meld. nr. 24 (1999-2000) ble det besluttet å innføre
en avgift for disponering av frekvenser for tredje generasjons mobilsystem, tilsvarende
ordningen for DCS 1800. Den årlige frekvensavgiften for
UMTS ble ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2000 satt
til 20 mill. kroner pr. konsesjon for år 2001. Det foreslås å videreføre denne
satsen for 2003. I tillegg til å fastsette den årlige frekvensavgiften,
ble det ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett også besluttet å innføre
en engangsavgift med 200 mill. kroner pr. konsesjon.
Ved auksjon høsten 2001 ble det tildelt
nye konsesjoner til bruk av ledige frekvenser i 900 og 1800 MHz båndene.
Ved tildelingen ble det stilt som vilkår at det skulle
betales årlig avgift for bruken av frekvensene tilsvarende
avgiftene for DCS 1800. I tillegg til at Telenor Mobil AS og NetCom
GSM as i denne runden ble tildelt ytterligere avgiftsbelagte frekvensressurser,
ble nye konsesjoner i 900 og 1800 MHz båndene tildelt selskapene
Teletopia Mobile Communications AS og Bane Tele AS. I tillegg til
ovennevnte avgifter for DCS 1800, er det i 2002 gjort krav på 27
mill. kroner i frekvensavgifter for disponering av frekvenser i
900 og 1800 MHz båndene. Det foreslås at disse
satsene videreføres i 2003.
I St.meld. nr. 32 (2001-2002) Om situasjonen
i den norske mobilmarknaden er det foreslått at den ledige UMTS
konsesjonen skal deles ut igjen ved auksjon, og at det på samme
måte som ved forrige tildeling stilles vilkår
om en engangsbetaling ved tildeling av konsesjonen, jf. punkt 3.21
i proposisjonen, samt vilkår om betaling av 20 mill. kroner
i årlig frekvensavgift for disponering av frekvensene.
Under forutsetning av Stortingets tilslutning vil førstegangsbetaling
av frekvensavgift i forhold til denne konsesjonen bli i 2003.
Fra 1999 har Post- og teletilsynet lagt ut 5-sifrede telefonnummer
for salg. Prisingen av enkeltnummer i den 5-sifrede serien har som
formål å sikre en effektiv forvaltning og bruk
av nummerresursene. Provenyet fra dette salget anslås til
6,5 mill. kroner i 2003.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til bevilgning på 114 mill. kroner
under kap. 5583 post 70 og viser til forslag til vedtak X under
rammeområde 23.