3.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 9

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet

3.2 Forslag til romertallsvedtak i tilknytning til rammeområde 9 - Nærings- og handels­departementet

Forslag til romertallsvedtak fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) med endringer fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 13 (2002-2003)

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2003 kan:

III

Utbetaling under forsikringsordninger (trekkfullmakter)

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2003 kan foreta utbetalinger til Statens varekrigsforsikring uten bevilgning i den utstrekning behovet for utbetalinger under forsikringsordningen overstiger innestående likvide midler tilknyttet ordningen. Det etableres en trekkfullmaktskonto for Statens varekrigsforsikring. Rammen for trekk på trekkfullmaktskontoen for Statens varekrigsforsikring skal ikke overstige 1 000 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 940 Statens varekrigsforsikring, post 90 Utbetaling iflg. trekkfullmakt, Statens varekrigsforsikring.

IV

Tap på garantier

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2003 uten bevilgning kan utgiftsføre fastslåtte tap på garantier for lån til miljøverntiltak til NOAH AS under kap. 945 NOAH AS post 70 Dekning av garantiansvar for miljøvernlån.

V

Fullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Kongen i 2003 kan overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i selskapene.

VI

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2003 kan:

• 1. gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

• 2. gi Eksportfinans ASA tilsagn om statlig dekning av framtidig underskudd på avregningskontoen for eksisterende eksportkredittordning, den såkalte 108-ordningen. Fullmakten gjelder for samlede framtidige underskudd som oppstår som følge av tilsagn om lån fram til 31. desember 2003. Fullmakten har som forutsetning at:

• • a) Eksportfinans ASA fram til 31. desember 2003 kan gi tilsagn om lån ved eksport av kapitalvarer og skip til de gunstigste rentevilkår og kredittider som OECD (Consensus-reglene) tillater.

  • b) de enkelte innlån til Eksportfinans ASA under ordningen må godkjennes av Nærings- og handelsdepartementet. Nærings- og handelsdepartementet kan for øvrig utarbeide nærmere retningslinjer for ordningen.

VII

Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2003 kan inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger o.l. utover gitt bevilgning under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet post 21 Spesielle driftsutgifter.

VIII

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2003 kan gi:

• 1. Statens nærings- og distriktsutviklingsfond fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 40 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at totalrammen for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 100 mill. kroner.

• 2. garanti for låneopptak til Svensk-Norsk Industrifond for inntil motverdien av SEK 80 000 000.

IX

Dekning av forsikringstilfelle

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2003 kan gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 60 000 000 spesielle trekkrettigheter (SDR) overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, kap. III.

X

Frigivelse av bergrettigheter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2003 kan gi Bergvesenet fullmakt til å foreta frigivelse av bergrettigheter som staten eier. Frigivelse skal først finne sted etter nøye gjennomgang av den enkelte bergrettighet og den betydning rettigheten har for staten.

XI

Merinntektsfullmakt

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2003 kan overskride bevilgningen under kap. 930 Statens veiledningskontor for oppfinnere post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekter under kap. 3930 Statens veiledningskontor for oppfinnere post 2 Tilskudd til samfinansieringsprosjekter.

3.3 Rammevedtak rammeområde 9

Ved Stortingets vedtak 2. desember er netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til kr 1 806 815 000. Dette er en økning på kr 420 000 000 i forhold til framlegget fra Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2002-2003) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 13 (2002-2003).

3.4 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner

3.4.1 Høyre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener forslaget til statsbudsjett for 2003 er et budsjett som vil styrke næringslivets innovasjons- og konkurranseevne, og dermed bidra til økt verdiskaping og velferd. Disse medlemmer viser til at Regjeringen prioriterer en finanspolitikk som legger grunnlaget for redusert lønnsvekst og lavere rente. Disse medlemmer viser til at budsjettforslaget innebærer at veksten i statsbudsjettets utgiftsside er lavere enn den forventede veksten for fastlands-BNP. I tillegg er budsjettforslaget innenfor rammen av handlingsregelen for innfasing av petroleumsinntektene i norsk økonomi. Næringspoli-tikken utgjør en helhet hvor det er summen av tiltakene som er viktige for næringslivet. Disse medlemmer mener derfor Regjeringens satsing på lavere skatter og avgifter, økt næringsrettet forskning, innovasjon og styrket innsats for enklere regelverk er riktige prioriteringer.

Disse medlemmer mener skattelettelser bidrar til økt verdiskaping gjennom bedre ressursutnyttelse, mer investeringer og økt arbeidsinnsats. Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å utvide skattefradraget for bedriftenes utgifter til forskning og utvikling til å gjelde alle bedrifter. Disse medlemmer mener det er riktig at det tas et slikt krafttak for å stimulere til økt forskning og utvikling i næringslivet. Ordningen gir et skattefradrag på 18 pst. Fradraget blir 20 pst. for bedrifter som faller inn under EUs SMB-definisjon. Dette gjelder bedrifter bl.a. med inntil 250 ansatte og hvor maksimum 25 pst. av kapitalen er kontrollert av større bedrifter. Dette kommer i tillegg til fjerning av investeringsavgiften og flypassasjeravgiften som får fullt utslag i 2003. I tillegg foreslås en rekke tollsatser avviklet. Disse medlemmer viser til at samlede skatte- og avgiftslettelser fra Samarbeidsregjeringens tiltredelse til og med budsjettforslaget for 2003 utgjør vel 19 mrd. kroner etter budsjettavtalen mellom Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet. Disse er i stor grad rettet mot næringslivet.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen vil legge til rette for moderate lønnsoppgjør, bl.a. gjennom å lette personbeskatningen og øke fradraget for fagforeningskontigent. Disse medlemmer viser til at Regjeringen i en situasjon med stort behov for arbeidskraft i mange sektorer foreslår tiltak for å øke tilgangen på arbeidskraft og sikre at arbeidssøkere kommer raskt i jobb. Som et tiltak mot økende sykefravær vil avtalen med partene i arbeidslivet om et inkluderende arbeidsliv bli fulgt opp. Disse medlemmer påpeker at det samtidig foreslås skattefritak for arbeidsgivers betaling av ansattes sykeforsikring og behandling ved sykdom. Dette vil også bidra til å redusere sykefraværet.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har oppnevnt et ekspertutvalg som skal vurdere utfordringer for konkurranseutsatt sektor i åra framover. Steinar Holden, professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo, skal lede utvalget. Disse medlemmer viser videre til at ekspertutvalget er en del av Regjeringa sitt initiativ for å styrke og videreføre det inntektspolitiske samarbeidet og til at utvalget skal vurdere hvilke utfordringer som konkurranseutsatt sektor og lønnsdannelsen står overfor og hvordan en kan møte disse utfordringene med sikte på å videreføre lav arbeidsløshet og høy verdiskaping i norsk økonomi. Disse medlemmer har merket seg at utvalget skal avslutte sitt arbeid innen 1. april 2003 og regner med at utvalgets utredning vil inngå som en naturlig del av grunnlaget for Regjeringens vurdering av situasjonen for konkurranseutsatt industri.

Disse medlemmer viser til forslag om å øke det samlede nivået på arbeidsmarkedstiltak med ca. 600 tiltaksplasser i forhold til 2002. Tiltakene vil i første rekke bli satt inn overfor ungdom, innvandrere og langtidsledige. Dette vil gi rom for økt satsning på attføring for å begrense økningen i antallet uførepensjonister og bidra til å bringe flere uførepensjonister tilbake til arbeidslivet. Disse medlemmer mener nevnte tiltak, sammen med fleksible overtidsbestemmelser, vil styrke tilgangen på arbeidskraft og fremme norske bedrifters konkurranseevne.

Disse medlemmer viser også til at bevilgningen til næringsrettet forskning og utvikling gjennom Norges forskningsråd foreslås økt med 15 pst., eller 129 mill. kroner, hvorav 45,5 mill. kroner over NHDs budsjett. Disse medlemmer viser til at Regjeringen samtidig går inn for å styrke Norges deltakelse i internasjonalt forsknings- og teknologisamarbeid. Forslaget om deltakelse i EUs 6. rammeprogram for forskning og teknologi er særlig viktig. Dette innebærer en satsing på 2,6 mrd. kroner over en periode på 5-10 år.

Disse medlemmer viser til etableringen av en ny landsdekkende finansieringsordning for å styrke næringslivet i distriktene. Den nye ordningen skal stimulere til prosjekter som skaper grunnlag for nyetablering og innovasjon. Regjeringen vil komme tilbake til utformingen av ordningen i vårsesjonen 2003. Disse medlemmer viser til at det også vil bli vurdert å supplere med en såkornordning, eller andre ordninger som kan sikre kapital til bedrifter i en tidlig utviklingsfase. Disse medlemmer viser til at Regjeringen i tillegg foreslår å øke rammen for SNDs landsdekkende risikolån fra 100 til 150 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har satt i gang et omfattende arbeid for å bekjempe skjemaveldet og forenkle regelverket for næringslivet. Det settes av 40,1 mill. kroner til AltInn-prosjektet, som omfatter elektronisk innrapportering fra næringslivet til offentlige myndigheter. Disse medlemmer viser til at dette vil bety enklere løsninger, som felles innrapportering og felles elektroniske grensesnitt - i første omgang med Skattedirektoratet, Statistisk sentralbyrå og Brønnøysundregistrene, som til sammen står for 80 pst. av bedriftenes totale skjemabelastning. Totalt økes bevilgningen til Brønnøysundregisteret med 13 pst., eller 21 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at det over Finansdepartementets budsjett er satt av vel 94 mill. kroner til videreføring av SLN-prosjektet, hvor målet bl.a. er elektronisk overføring av ligningsopplysninger fra næringsdrivende til offentlige etater innen 2004.

Disse medlemmer viser til at det er satt av midler til å starte arbeidet med å etablere en infrastruktur for bruk av elektroniske signaturer og videreføre satsingen på høyhastighetskommunikasjon gjennom HØYKOM-programmet. Disse medlemmer viser i tillegg til satsinger på IT i helsesektoren og skolesektoren som vil bidra til å styrke etterspørselen etter bredbånd over hele landet.

Disse medlemmer mener Regjeringens forslag til budsjett er et budsjett for økt verdiskaping, som igjen vil trygge velferden.

3.4.2 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmmer fra Arbeiderpartiet viser tilat et velfungerende og lønnsomt næringsliv danner grunnlaget for sysselsetting, verdiskapning og en trygging og styrking av velferden. Disse medlemmer viser til at alt tyder på at endringene i næringsstrukturen vil gå raskere i framtiden og at det vil være krevende å beholde konkurransekraft i de tradisjonelle virksomhetene.

For å sikre verdiskaping og sysselsetting fremover, er det derfor viktig å utvikle nye bedrifter og legge til rette for at det føres en næringspolitikk som stimulerer til omstilling, nyskaping og næringsutvikling. Disse medlemmer viser til at økonomiske problemer internasjonalt, relativ høy innenlandsk kostnadsvekst, høy rente og høy kronekurs skaper store problemer for norsk konkurranseutsatt industri. Mange bedrifter legger ned eller flytter produksjonen til lavkostland og ledigheten stiger. Dette er problemer som må tas på alvor. Disse medlemmer viser til at problemene særlig rammer arbeidsintensiv industri, som møbelindustri, teknologiindustri, deler av byggevarebransjen og kjemisk industri. Denne utviklingen fører til økende arbeidsledighet og det svekker vårt grunnlag for verdiskaping og velferd. Dette må etter disse medlemmers vurdering møtes med en langt mer offensiv politikk for arbeid og verdiskaping enn det Regjeringen legger opp til i sitt budsjettforslag. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet derfor i sitt alternative budsjett har foreslått en tiltakspakke for næringsliv og sysselsetting på nærmere 2,3 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets forslag inneholdt:

• – Øke avskrivingssatsene for maskiner fra 15 til 20 pst.

• – Økt satsing på SND

• – 1700 flere arbeidsmarkedstiltak

• – Ikke kutt i kompetanseutviklingsprogrammet

• – Ikke endringer i dagpenge- og permitteringsordningen

• – Økte samferdselsinvesteringer

• – Økt støtte til internasjonal markedsføring av Norge

• – Opprettholde nettolønnsordningen og refusjonsordningen for sjøfolk

• – Støtter forslaget om utvidelsen av skattefradragsordningen for forskning

• – Støtter økningen til næringsrettet forskning gjennom Norges forskningsråd

Disse medlemmer vil i tillegg understreke viktigheten av et stramt budsjett, for å bidra til at norsk næringsliv kan ha stabile rammevilkår, og for å unngå ytterligere tap av konkurranseevne.

Disse medlemmer mener det er behov for å få en samlet oversikt over hva Regjeringen mener må til for å sikre norsk eksportindustri gode og robuste rammevilkår for fortsatt utvikling i Norge. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i RNB gi en beskrivelse av situasjonen i norsk næringsliv generelt og eksport­rettet og konkurranseutsatt sektor spesielt. I tillegg bes Regjeringen vurdere og melde tilbake til Stortinget senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2003 på hvilken måte en best kan sikre forutsigbarhet og stabilitet i konkurranseutsatt industris rammevilkår målt opp mot situasjonen for sentrale konkurrentland."

Disse medlemmervilpeke på at industrien bidrar til å skape verdier og bidrar til sysselsettingen over hele landet, samt at nedleggelse og utflytting vil få størst konsekvenser for distriktene. Derfor er det også god distriktspolitikk å legge til rette for å beholde industriarbeidsplassene samt å skape nye virksomheter og arbeidsplasser over hele landet. Etterspørselen etter risikokapital er større enn på lenge, og disse medlemmer vil gjennom sitt forslag til statsbudsjettet for 2003 legge til rette for en aktiv næringspolitikk blant annet gjennom å styrke SNDs virkemidler for å skape vekst og nyskapning. Disse medlemmer viser til et brev fra SND til næringsministeren, hvor SND sier klart fra at gitt de samme rammevilkårene som de hadde i 2001, kan de skape 60 000 nye arbeidsplasser. Disse medlemmer foreslo derfor å øke bevilgningene til SND med i alt 400 mill. kroner utover Regjeringens forslag, hvorav 200 mill. ligger innenfor Nærings- og handelsdepartementets rammeområde. Dette ville gjøre det mulig for SND å skape opptil 45 000 nye arbeidsplasser. Innenfor den økte bevilgningen vil disse medlemmer legge til rette for at SND satser mer på forsknings- og utviklingskontrakter, samt legge til rette for fortsatt satsing på SNDs programmer. Blant de programmene som blir viktige er næringsutvikling i marin sektor, bransjerettet IT-utvikling for effektiv forretningsdrift, kommersialisering av forskningsresultater fra universiteter og høyskoler, næringsrettet design og rådgivning for nyskapere.

Disse medlemmer vil også peke på betydningen av å legge til rette for økt forskning og støtter økningen av bevilgningen til næringsrettet forskning gjennom Norges forskningsråd, samt utvidelsen av skattefradragsordningen for bedriftsbasert forskning.

Disse medlemmer viser til at stadig flere land i Europa, blant annet Sverige og Danmark, har innført lettelser i skatt og sosiale avgifter for sine sjøfolk. Norge sakker nå akterut som attraktiv lokaliserings- og rekrutteringsbase for rederi- og offshorevirksomhet. For å opprettholde norsk maritim næring mener disse medlemmerat det er nødvendig med stabile ordninger som sikrer norske sjøfolk konkurransedyktige rammevilkår tilsvarende det sjømenn i våre naboland har. Disse medlemmer går imot Regjeringens fremlegg om å kutte ut nettolønnsordningen til fergerederiene registrert i NOR som går i utenriksfart og refusjonsordningen for sysselsettingen av sjøfolk.

Disse medlemmer viser til at også reiselivsnæringen i Norge opplever en tiltagende internasjonal konkurranse og at norsk reiseliv har tapt markedsandeler på eksportmarkedene. Disse medlemmerforeslo å øke bevilgningen til internasjonal markedsføring av Norge med 16,2 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

3.4.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, viser til at hovedfundamentet i partiets markedsliberalistiske politikk er at alle bransjer i utgangspunktet skal drive næringsvirksomhet basert på prinsippet om fri konkurranse fordi dette også i praksis gir de beste samfunnsmessige løsninger. Disse medlemmer vil hevde at en betydelig reduksjon i skatte- og avgiftstrykket, effektivisering av den offentlige tjenesteproduksjon, konkurranseutsetting av fellesskapets oppgaver, sterk reduksjon i de offentlige utgifter og systematisk deregulering og avbyrå­kratisering for å finansiere skatte- og avgiftslettelsene, vil være de positive signaler som næringslivet trenger for å skape optimisme og utløse investeringslyst. Med en slik politikk vil norske arbeidsplasser i konkurranseutsatte bedrifter sikres for fremtiden og fortsatt bidra til verdiskaping for det norske samfunnet.

Disse medlemmer konstaterer at norske bedrifter møter et skjerpet konkurranseklima i internasjonaliseringsprosessen. Strukturendringer hos handelspartnere, konkurranse fra land med lavere arbeids-lønninger, virksomheter med en annen bedriftskultur og myndigheter med en bedre økonomisk forståelse, medfører at virksomheter flyttes ut av landet. Skal Norge tiltrekke seg norske eller utenlandske investorer som vil satse på verdiskapning, må det innføres rammebetingelser i verdensklasse på områder det er mulig å innføre dette. Disse medlemmer mener det politiske flertall ikke er villig til å tilpasse skatte- og avgiftsnivået samt andre rammebetingelser til den internasjonale virkelighet.

Disse medlemmer vil understreke at Norge er et land dominert av småbedrifter hvor hele 96 pst. av alle virksomheter har under 20 ansatte. Disse medlemmer mener at det derfor må skapes en næringspolitikk som også ivaretar slike virksomheters interesser. Små bedrifter har vanligvis mindre muligheter til risiko­spredning. Derfor er stabile rammevilkår spesielt viktig for nyetableringer og lønnsom utvikling i slike virksomheter.

Det er viktig for disse medlemmer at skattesystemet stimulerer til aktivt privat eierskap. Det krever at aktive private eiere ikke diskrimineres, og at rammevilkårene er slik at både norske og utenlandske investorer velger å investere i norsk næringsliv. Det nåværende skattesystemet oppfyller ikke disse kravene. For disse medlemmer er det viktig å påpeke at skatten på kapitalinntekter der hvor eieren selv er aktiv ikke er 28 pst., som det ofte hevdes, men langt høyere. Derfor må delingsmodellen fjernes. I tillegg kommer den høye norske arveavgiften som bidrar til at nye generasjoner ikke kan ta over virksomheter som er bygget opp av familien over flere generasjoner. Resultatet er at skattesystemet og nivået motvirker privat kapitaldannelse og stimulerer til kapitalflukt.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. nr. 1 (2002-2003) for en gjennomgang av Fremskrittspartiets forslag om skatte- og avgiftslettelser som samlet sett gir et langt lavere belastningsnivå enn andre partiers alternativer. Det er nødvendig for å gjenvinne tilliten til langsiktig lønnsomhet for investeringer. Disse medlemmer legger til grunn at en tilstrekkelig reduksjon av skatter, avgifter og offentlige inngrep vil ha en positiv dynamisk effekt for norsk økonomi. Videre vil disse medlemmer gå inn for økte bevilgninger til internasjonal markedsføring gjennom Norges Turistråd. Disse medlemmer viser videre til behovet for å redusere skjemaveldet for næringslivet og minner om Fremskrittspartiets forslag, Dokument nr. 8:87 (1999-2000) om å redusere skjemaveldet i norsk forvaltning ved å innføre en ordning der den enkelte statsråd personlig skal godkjenne ethvert nytt skjema som skal brukes i forhold til næringslivet, og at det skal foretas utredning av nye skjemaers økonomiske konsekvenser for næringslivet. Disse medlemmer er kritiske til at Brønnøysundregistrene er en betydelig netto inntektskilde for staten. Derfor mener disse medlemmer det bør startes et arbeid for at gebyrene til registrene blir kraftig redusert og etter en overgangsfase kan baseres på selvkost.

Disse medlemmer vil understreke at avgiftsforskjellen mellom Norge og Sverige på grensehandels- følsomme varer skaper store problemer for næringsvirksomhet langs grensen. Disse medlemmer vil prioritere arbeidet med å redusere nivået på særavgifter.

Disse medlemmer vil foreslå at det innføres en nettolønnsordning for alle norske sjøfolk som er utsatt for internasjonal konkurranse. Når våre naboland har innført nettolønnsordninger for sine sjøfolk medfører det at den norske sjømannen blir utkonkurrert, fordi kostnadene ved å ansette norske sjøfolk blir for høye. Dersom Norge også i fremtiden skal være en av verdens fremste skipsfartsnasjoner er det, etter disse medlemmers oppfatning, helt nødvendig at det innføres rammebetingelser for norsk skipsfart som er på nivå med de beste i verden.

Disse medlemmer vil hevde at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for år 2003 er en synliggjøring av en politikk for et friere samfunn hvor enkeltmennesker og bedrifter gis frihet og oppmuntring til arbeid og innsats. Disse medlemmer vil gi eksempler og forslag som er viktige ledd i en progressiv næringspolitikk:

• – Videreføre satsingen på norsk reiselivsnæring ved å øke bevilgningen til internasjonal markedsføring.

• – Arbeide for å avbyråkratisere den offentlige forvaltning.

• – Opprettholde og styrke hele det norske maritime miljøet med et høyt antall norske sjøfolk på norskregistrerte skip gjennom å innføre en nettolønnsordning for norske sjøfolk.

• – Fjerne etableringshindre og konsesjonslover slik at det åpnes for konkurranse i alle sektorer.

• – Bekjempe gebyr- og skjemaveldet for næringslivet.

• – Redusere arveavgiften og formueskatten for å bedre mulighetene for investeringer og oppbygging av egenkapital

• – Liberalisere arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser, slik at så vel arbeidskraft som produksjonsutstyr kan benyttes mer fleksibelt og rasjonelt.

• – Redusere årsavgiften for biler, samt redusere bensinavgiften, autodieselavgiften og engangsavgiften.

• – Redusere avgiftene på alkohol og tobakk blant annet for å redusere handelslekkasjen.

• – Øke avskrivningssatsene for maskiner fra 15 til 20 pst.

Disse medlemmer har gjennom ovennevnte eksempler synliggjort noen av Fremskrittspartiets forslag som vil frigjøre positive krefter både i form av arbeidskraft og kapital, initiativ og skaperevne i næringslivet.

Disse medlemmer vil hevde at det høye nivået på næringsstøtten innebærer at bedrifter gis en ekstra byrde i form av skatter og avgifter som bidrar til å undergrave virksomhetenes muligheter til å konkurrere i hjemme- og utemarkedene. Disse medlemmer mener nedbygging av den selektive næringsstøtten vil gi et langt bedre utgangspunkt for økt verdiskapning for fastlandsbasert virksomhet.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker en stat som tar et aktivt ansvar for å styrke norske private eiermiljøer, slik at det private eierskapet i Norge kan styrkes betydelig i forhold til i dag, hvor staten fremstår som den største eier av næringsvirksomhet. Disse medlemmer ønsker en debatt om hvordan oljeformuen skal disponeres, og at det bør åpnes for at en større del av denne kan investeres i Norske selskaper, bl.a. gjennom såkornfond eller fonds hvor private interesser og staten investerer i fellesskap. Disse medlemmer viser for øvrig til disse medlemmers merknader og forslag i Innst. S. nr. 264 (2001-2002).

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets primære standpunkt vil fremgå i særmerknadene til de enkelte budsjettkapitler og i tabellene i innstillingen.

3.4.4 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker viktigheten av en helhetlig næringspolitikk som baserer seg på en utvikling av hele Norge innenfor rammen av bærekraftig utvikling. Norge har store utfordringer i å opprettholde spredt bosetting og utvikle næringsområder som kan sikre oss trygg verdiskapning som er basert på annet enn olje og gass.

Norges viktigste formue er folk. Å tilrettelegge for grønn kunnskapsproduksjon i en tid der rammene for tradisjonell, forurensende produksjon strammes, er viktig for å holde arbeidsledigheten nede. En slik tanke ligger til grunn for hele Sosialistisk Venstrepartis næringspolitikk.

Disse medlemmer mener at en aktiv næringspolitikk dreier seg om å sikre arbeidsplasser ved å kombinere fornuftig ressursbruk med lønnsomhet. For de fleste bedrifter er det et selvsagt mål å produsere det samme eller mer for mindre enn tidligere, og på den måten sikre konkurranseevne. I mange henseender sikrer bedrifter derfor et samfunnsmål om kontinuerlig bedre ressursbruk og forbedring av produksjonen, ved å satse på forskning, innovasjon og utvikling.

Likevel er det mange svakheter i systemet. Banker vil ikke finansiere gode og fornuftige utviklingsprosjekter som ikke er umiddelbart lønnsomme, samfunnsmessige lønnsomme prosjekter (høyhastighetstog, trygg mat, nullutslippsbiler, kystflåta) blir systematisk underprioritert i forhold til kortsiktige og ufornuftige løsninger (forurensende fly, aksellererende internasjonal handel med mat, forurensende transport og billigere bensin, og havtrålere), privat og offentlig kapital til gode ideer gis ikke uten sikkerhet i bygninger, virkemiddelapparatet fokuserer for mye på enkeltbedrifter fremfor å få bedrifter i samme bransje til å bruke felles kompetanse til å arbeide frem gode industrielle ideer sammen, virkemiddelapparatet har ikke spesielle krav om bærekraft i de prosjektene de støtter osv.

Disse medlemmer ser derfor med forventning frem til Regjeringens bebudete melding om virkemiddelapparatet, der viktige sider ved statens rolle i innovasjonsprosjekter blir belyst.

Disse medlemmer er spesielt opptatt av at staten fører en politikk som bidrar til utvikling der behovene er størst. SND er svært sentral i arbeidet for innovasjon og nyskaping i distriktene, og disse medlemmer har derfor hele tiden vært svært kritiske til regjeringen Bondevik IIs tidligere forslag til svekkelser i SNDs mulighet til å sikre arbeidsplasser i distriktene. Derfor ønsker disse medlemmer å styrke SNDs rolle som tilrettelegger og bidragsyter for verdiskaping i distriktene, og ønsker å øke rammene for SNDs virksomhet vesentlig utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer er glade for at det allerede ved Regjeringens budsjettinnstilling er satt av tapsmidler til den nye distrikts-milliarden, og ser frem til en konstruktiv dialog med Regjeringen om utforming av bruken av fondsmidlene når saken kommer opp i Stortinget.

Disse medlemmer har hele tiden vært skeptiske til en skatteincentivordning for forskning, fremfor en tilskuddsordning. Disse medlemmer vil peke på at det i St.prp. nr. 1 (2001-2002) understrekes at både bedriftene og NFR/SND har uttalt seg positivt om hvordan en tilskuddsordning fungerer. Disse medlemmer understreker viktigheten av at det legges til rette for utvikling og forskning i små og mellomstore bedrifter landet over. Dette er bedrifter som ofte i mindre grad vil kunne dra nytte av en skatteincentivordning. Med en tilskuddsordning er det også mulig å gi mer til prosjekter som har spesiell miljøprofil, fremfor en skattefritaksordning der villaks-forskning vurderes like viktig som forskning på roterende juletrær.

Disse medlemmer vil også understreke viktigheten av velfungerende infrastruktur over hele landet. Det har vært bred enighet om at alle norske kommuner skal ha tilgang til høyhastighetslinjer innen utgangen av 2002. Erfaringene fra HØYKOM viser også at det finnes gode prosjekter som avslås eller avkortes fordi det ikke finnes midler. Derfor vil disse medlemmer sette av mer penger til HØYKOM enn det Regjeringen foreslår.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, som bl.a. inneholder følgende næringspolitiske satsinger:

• – Forsknings- og utviklingstilskuddet på 1 480 mill. kroner, deriblant 550 mill. kroner, i økning til SND, 300 mill. kroner i tilskuddsordning til forsk­ning, 300 mill. kroner til universiteter og høyskoler, 210 mill. kroner i økning til havbruksforsk­ning og 60 mill. kroner til forsknings- og utviklingskontrakter.

• – Øke avskrivningssatsene på maskiner og utstyr til 20 pst.

• – Satse 939 mill. kroner på grønn innovasjon (ENOVA, skogplanting, biobrensel, dyrevelferd, miljøvennlige produkter, økobygg mv.).

• – Beholde 3 dagers arbeidsgiveransvar ved permitteringer, og ikke øke til 20 dager slik Regjeringen foreslår.

3.4.5 Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til alternativt budsjett fra Senterpartiet der det ble foreslått at rammeområde 9 bevilges med 2 486 315 000 kroner som er nær 1,1 mrd. kroner mer enn Regjeringens forslag .

Dette medlem vil peke på at det er avgjørende å legge til rette for verdiskaping og konkurransedyktige arbeidsplasser over hele landet. Særlig viktig er det å dyrke fram nye initiativ og ny virksomhet. Dette medlem vil understreke betydningen av at Norge velger næringspolitiske strategier som utnytter de fortrinn og muligheter vi har i næringsmessig sammenheng.

Dette medlem viser til at norsk fastlandsindustri er inne i en vanskelig situasjon knyttet til den økonomiske utviklingen både nasjonalt og internasjonalt. I en slik situasjon er det viktig at man ikke pålegger industrien nye kostnader og at såkalt nøytralitet ikke forhindrer fornuftige tiltak som kan redusere skadevirkningene for industrien. En god industri- og nærings-politikk må baseres på et samvirke mellom private krefter og offentlig innsats.

Dette medlem anser det som viktig at det føres en politikk som kan bidra til redusert rente og en redusert og stabil kronekurs. Dette medlem er av den oppfatning at det bør skje gjennom en balansert økonomisk politikk og ved at man vektlegger stabil kronekurs sterkere enn tidligere.

Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett går inn for et sett av tiltak som vil fremme kunnskap og utvikling i næringslivet, som vil styrke kapitaltilgang og som vil redusere kostnadene for næringslivet.

Dette medlem viser til at endring av permisjonsreglene vil medføre en betydelig økt kostnad for bedriftene og kan føre til flere oppsigelser og dermed økt ledighet. Dette medlem vil også understreke betydningen av å redusere kostnadene for næringslivet ved at avskrivningsregelene endres.

Dette medlem viser til at et enstemmig Storting i 2001 vedtok en 5-årig opptrappingsplan for markedsføringsarbeidet av Norge i utlandet. Det er derfor sterkt beklagelig at Regjeringen kutter støtten til reiselivstiltak. Dette medlem vil påpeke at man gjennom beskjeden statlig støtte henter svært god gevinst for de mange reiselivsbedrifter i hele landet.

Dette medlem viser til Regjeringens forslag om endrede rammebetingelser for norske sjøfolk. Dette medlem vil understreke de maritime næringenes viktige posisjon i vårt næringsliv, og hvor viktig det er å bidra til rammebetingelser som gjør næringene konkurransedyktige internasjonalt. Dette medlem støtter innføring av en nettolønnsordning for sjøfolk, og at dette iverksettes i 2004.

Dette medlem mener god infrastruktur er en nødvendig forutsetning for vekst og utvikling i hele landet. Dette medlem konstaterer at bredbåndsutbyg­gingen skjer langsommere enn det regjering og storting tidligere har forutsatt. Dette medlem mener det må til en helt annen og mer ambisiøs satsing fra det offentliges side for å sikre at vi ikke får et digitalt forskjells-Norge, og viser til Senterpartiets budsjett hvor det foreslås 500 mill. kroner til utbygging av bredbånd.

Dette medlem ønsker i tillegg å redusere skattebyrden for private eiere som investerer sin kapital i egen virksomhet og foreslår at arveavgiften på næringsformue fjernes.

Dette medlem viser til at Senterpartiets samlede næringspolitiske satsing består av følgende elementer:

• – Økt satsing på maritim næring gjennom refusjonsordning og tilrettelegging for nettolønnsordning, 430 mill. kroner.

• – Økt satsing på midler til kapital og næringsutvikling gjennom SND, fylker og kommuner, 630 mill. kroner.

• – Reduserte kostnader for arbeidsgiverne ved lønnsplikt samt endring av dagpengeregler, 430 mill. kroner.

• – Økning av avskrivningssatser for maskiner og inventar, 310 mill. kroner.

• – Økt satsing på skogutvikling og ny utvikling i landbruket, 150 mill. kroner.

• – Økning av inntektsfradraget for fiskere og sjøfolk til 100 000 kroner.

• – Fritak for registreringsavgift i Brønnøysundsregisteret for nyetablerte.

• – Fjerning av arveavgift på næringsformue.

• – 1 mrd. kroner i investeringer til utbedring og nybygging av vei.

• – Et eget fond på 500 mill. kroner til samfunnets andel i utbygging av bredbånd.

• – Et eget program for kompetanseutvikling i verftsindustrien på 50 mill. kroner.

• – En satsting på Innovasjon møbel og på Stortingets vedtatte reiselivsstrategi på henholdsvis 10 og 16 mill. kroner.

Dette medlem er av den oppfatning at en slik satsing på over 3,5 mrd. kroner samlet sett ville bidra både til å sikre arbeidsplasser i eksisterende næringsliv samtidig som det vil medvirke til den nyskapning og utvikling som er helt nødvendig i tiden framover. Dette medlem viser til at når arbeidsledigheten er på vei oppover og deler av industrien sliter, så er det desto større grunn for myndighetene til å bidra på en slik måte at det utvikles næringsstrategier som gir grunnlag for ny optimisme og virksomhet.

3.4.6 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 9

Tabellen viser budsjettforslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti innenfor vedtatt ramme, jf. Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003) og primærbudsjettene til Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet slik de framkommer i finansinnstillingen. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

3.5 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 9

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2002-2003) med de endringene som fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 13 (2002-2003).

Den enkelte fraksjon slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 13 (2002-2003), hvor ikke annet fremgår av merknadene under de enkelte kapitler.

3.5.1 Kap. 900 og 3900 Nærings- og handels­departementet

Det foreslås bevilget kr 195 525 000 på kap. 900 og kr 6 200 000 på kap. 3900.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det er behov for en vedlikeholds- og beredskapsdokk i Nord-Norge, både av hensyn til forsvarets behov og av hensyn til Norges behov for å overvåke de store havområder i nord. Flertallet viser til tidligere behandlinger om sluttføring av en prosjekt- og finansieringsplan for bygging av vedlikeholds- og beredskapsdokk i Harstad. Flertallet ser også at det samtidig ligger til rette for å kunne betjene andre større fartøyer her, noe som vil kunne gi store positive ringvirkninger for den nordlige landsdel.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener tidligere effektivisering innenfor departementets virksomhetsområde i tillegg til mulighetene for videreutvikling og rasjonalisering gir rom for besparelser. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 900 post 1 med kr 12 000 000, fra kr 149 025 000 til kr 137 025 000, og post 21 med kr 2 000 000, fra kr 26 500 000 til kr 24 500 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til den fremforhandlede avtale for ramme 9 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og fremmer forslag om å bevilge 25 500 000 kroner under kapittel 3.5.1 post 21. Dette er en reduksjon på 1 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteen sine medlemer frå Sosialistisk Venstreparti meiner det i eit budsjett som er stramt for offentleg sektor, er rom for innsparing også i statsforvaltninga. Desse medlemene vil bevilge kr 144 025 000 på kap. 900 post 1. Dette er ein reduksjon på 5 mill. kroner i forhold til Regjeringa sitt forslag.

3.5.2 Kap. 901 og 3901 Styret for det industrielle rettsvern

Det foreslås bevilget kr 177 400 000 på kap. 901 og kr 177 400 000 på kap. 3901.

Komiteen har merket seg at kun 20 pst. av antallet patentsøknader i 2001 var norske. Komiteen vil derfor understreke at informasjonsvirksomheten er viktig i arbeidet med å bevisstgjøre potensielle rettighetshavere i bruken av industrielt rettsvern som strategisk konkurransefaktor.

Komiteen viser til at Patentstyrets økte avvirkningsmål for ferdigbehandlede patentsøknader neppe vil være tilstrekkelig til å forhindre en ytterligere vekst i antallet restanser i budsjettåret. Komiteen har merket seg at hovedproblemene knyttet til avvirkningen har vært et utilstrekkelig antall fullt operative saksbehandlere samt forsinket effektiviseringsgevinst av SANT-prosjektet.

Komiteen registrerer at Patentstyret likevel forventer en økt avvirkning av patentsøknader slik at det avvirkes minst like mange patentsøknader som antallet innkomne søknader fra og med 2004.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke kravet om selvfinansiering på det foreslåtte høye avgiftsnivået for patenter, varemerker og mønstre. Disse medlemmer mener selvfinansiering av Patentstyret kan gjennomføres på et lavere nivå gjennom reduserte avgifter. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 901 post 1 med kr 14 000 000, fra kr 177 400 000 til kr 163 400 000.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil gi rom for egne prioriteringer, og vil på denne bakgrunn bevilge kr 172 400 000 på kap. 901 post 1. Dette er en reduksjon på 5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

3.5.3 Kap. 902 og 3902 Justervesenet

Det foreslås bevilget kr 86 350 000 på kap. 902 og kr 63 200 000 på kap. 3902.

Komiteen viser til Justervesenets ansvar for den nasjonale måletekniske infrastrukturen som skal sikre at næringslivet og forvaltningen dekker sine behov for sporbare måleresultater og samsvarsvurderinger.

Komiteen ser det som viktig at det skapes nasjonal og internasjonal tillit til norske produkter og tjenester gjennom nøyaktige og pålitelige målinger ved kjøp, salg og industriell produksjon bl.a. fordi det bedrer konkurransemulighetene.

Komiteen viser til at departementet har bedt Justervesenet om å innføre en ny innretting av virksomheten. Komiteen vil understreke at den nye innrettingen skal innføres gradvis over flere år. Komiteen har merket seg at fullstendig iverksetting ikke er mulig uten lovendring, og at departementet derfor har bedt Justervesenet om å utarbeide et forslag til ny lov.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at lite skjer for å oppnå målsettingen om å øke selvfinansieringsgraden. Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 230 (1989-1990) hvor en samlet komité sa seg enig i at virksomheter skulle være selvfinansierende eller at omkostningene ble dekket i innkjøringsperioden. Disse medlemmer mener at målet om selvfinansiering fortsatt står ved lag og vil motsette seg forslaget om økte utgifter før en fase med overgang til selvfinansiering innledes, som resulterer i at utgifter og inntekter kommer på samme nivå i løpet av en fireårs-periode. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 902 post 1 med kr 12 000 000, fra kr 86 250 000 til kr 74 250 000.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil bevilge kr 85 250 000 på kap. 902 post 1. Dette er en reduksjon på 1 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

3.5.4 Kap. 904 og 3904 Brønnøysundregistrene

Det foreslås bevilget kr 181 400 000 på kap. 904 og kr 413 300 000 på kap. 3904.

Komiteen har merket seg at koplinga til rettsgebyret bidrar til at inntektene langt overstiger etatens driftsutgifter. Komiteen har merket seg at departementet i samarbeid med etaten arbeider med en samlet vurdering av gebyrpolitikken med sikte på å legge fram et høringsnotat med forslag til nødvendige lov- og forskriftsendringer høsten 2002.

Komiteen vil understreke at arbeidet med skjemasamordning og -forenkling må videreføres og intensiveres. Komiteen har registrert en første positive trend i form av nedgang i totalbelastningen for næringslivet. Komiteen har merket seg den positive responsen til arbeidet med AltInn-prosjektet.

Komiteen har registrert at saksmengden har økt spesielt i tilknytning til Enhetsregisteret pga. merverdireformen og andre nye regler, og at dette i tillegg til videreutvikling av Oppgaveregistret er hovedårsakene til økningen i bevilgningen.

Komiteen er fornøyd med departementets vurdering av at det er uaktuelt å endre Brønnøysundregistrenes tilknytningsform.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg Brønnøysundregistrenes visjon om å være verdensledende innenfor sine arbeidsområder for å gi næringslivet et internasjonalt konkurransefortrinn. Disse medlemmer har likevel registrert at etableringen av registrene ikke har ført til den ønskede reduksjon i antallet skjemaer eller tidsbruk for næringsdrivende på statlige skjema. Disse medlemmer viser til at registrene går med betydelige overskudd og er kritiske til at de skal være en netto inntektskilde for staten. Disse medlemmer mener derfor at gebyrene til driften av Brønnøysundregistrene bør omarbeides i tråd med selvfinansieringsprinsippet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil påpeke at Brønnøysundsregistrene i utgangspunktet skulle være selvfinansierende. I en situasjon med store overskudd bør det etableres ordninger som kan lette situasjonen for enkelte brukere av registrene. Dette medlem ønsker å redusere kostnadene for nyetablerere knyttet til registrering i Brønnøysundsregistrene og anser at et fritak for denne gruppen også vil oppfylle målet om at registrene skulle være selvfinansierende, ikke en inntektskilde for staten. Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen frita nyetablerere for registreringsavgift i Brønnøysundsregisteret."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at et konstant fokus på samarbeid og forbedring av rutiner må ligge til grunn for at mest mulig av offentlige midler går til produksjon av tjenester for befolkningen. Disse medlemmer har erfart at det er tverrpolitisk enighet om disse mål. I tillegg mener disse medlemmer at statsbyråkratiet bør vike til fordel for større lokalstyre. Disse medlemmer vil gi rom for egne prioriteringer og vil på denne bakgrunn bevilge kr 179 400 000 på kap. 904 post 1. Dette er en reduksjon på 2 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

3.5.5 Kap. 905 og 3905 Norges geologiske undersøkelser

Det foreslås bevilget kr 135 600 000 på kap. 905 og kr 33 600 000 på kap. 3905.

Komiteen viser til at Norges geologiske undersøkelse har en meget sentral rolle i forhold til bistand, miljø, forskning og verdiskaping. Komiteen viser spesielt til at NGU er landets sentrale institusjon for kunnskap om mineralressurser og grunnvann, og komiteen mener at det er viktig å styrke denne institusjonens arbeidsmuligheter, bl.a. for å kartlegge forekomster og bidra til økt verdiskaping innen mineral- og steinindustrien. Komiteen har spesielt merket seg arbeidet med å identifisere mulige geologiske strukturer for deponering av CO2 i kystnære områder.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til den fremforhandlede avtale for ramme 9 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og fremmer forslag om å bevilge 101 600 000 kroner på kap. 905 post 1. Dette er en reduksjon på 1 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

3.5.6 Kap. 906 og 3906 Bergvesenet

Det foreslås bevilget kr 14 740 000 på kap. 906 og kr 800 000 på kap. 3906.

Komiteen viser til at Bergvesenet skal arbeide for at landets mineralressurser forvaltes og utnyttes til beste for samfunnet samt bidra til å gi bergverksnæringen hensiktsmessige rammevilkår.

Komiteen har registrert at Bergmesteren for Svalbard vil bli slått sammen med Bergvesenet fra 1. januar 2003. Komiteen mener det er viktig at Bergmesteren fra Svalbard blir en del av et bredere faglig miljø samtidig som kontoret på Svalbard og bergmesterstillingen for Svalbard opprettholdes.

Komiteen viser til Regjeringens arbeid med et forslag til en ny minerallov med sikte på fremleggelse for Stortinget i løpet av 2003. Komiteen vil minne om egne merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2001-2002) hvor det ble forutsatt at dette arbeidet skulle ha høy prioritet.

Komiteen mener det er et sterkt behov for å for­enkle og modernisere lovgivningen på mineralsektoren, og ber Samarbeidsregjeringen følge opp komiteens standpunkt om høy fremdrift i lovarbeidet.

Komiteen ser på bergverk som en viktig del av industrimiljøet i Norge, og næringen må derfor vies spesiell oppmerksomhet. Komiteen viser til at slike bedrifter er lokalisert der råstoffet finnes og utvinnes, og denne form for industrivirksomhet er derfor en viktig virksomhet i distriktene.

Komiteen mener at tilrettelegging i form av infrastruktur vil være det viktigste virkemiddel for å utvikle denne industrien videre og holde virksomheten i gang.

3.5.7 Kap. 907 og 3907 Sjøfartsdirektoratet

Det foreslås bevilget kr 222 200 000 på kap. 907 og kr 156 900 000 på kap. 3907.

Komiteen vil understreke viktigheten av Sjøfartsdirektoratets overordnede formål om å oppnå høy sikkerhet for liv, helse, fartøy og miljø. Komiteen vil også uttrykke tilfredshet med at Sleipner-kommisjonens arbeid er fulgt opp, og at direktoratet i den forbindelse har gitt IMO (FNs sjøfartsorganisasjon) innspill til forbedringer av det internasjonale regelverk for hurtigbåter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til den fremforhandlede avtale for ramme 9 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og fremmer forslag om å bevilge 212 900 000 kroner på kap. 907 post 1. Dette er en reduksjon på 1 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti vil, for å finne rom for eigne næringspolitiske prioriteringar, bevilge kr 208 900 000 på kap. 907 post 1. Dette er ein reduksjon på 5 mill. kroner i forhold til Regjeringa sitt forslag.

Kap. 3907 post 1

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at verneverdige farty har vore fritatt frå gebyrforskrifta som pålegg eigarar av NOR-registrerte farty å betale for inspeksjonane til Sjøfartsdirektoratet med heimel i Gebyrforskriften sin § 9.2. Denne forskriften er ikkje endra, men ny praksis frå direktoratet har ført til at verneverdige farty med kommersiell drift er pålagt å betale gebyr. Fleirtalet ber om at Regjeringa sørger for at verneverdige farty blir fritatt for gebyra i tråd med tidlegare praksis.

3.5.8 Kap. 908 og 3908 Skipsregistrene

Det foreslås bevilget kr 8 050 000 på kap. 908 og kr 10 600 000 på kap. 3908.

Komiteen viser til Regjeringens forslag om bevilgning til Skipsregistrene. Komiteen støtter forslaget og påpeker viktigheten av å sikre en uavhengig administrering av Norsk Ordinær Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Komiteen viser til St.prp. nr. 1 (2002-2003) som forutsetter tilnærmet uendret aktivitet i NOR.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, støtter Regjeringens forslag om å bevilge kr 10 600 000 på kap. 3908.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å øke gebyrinntektene fra Norsk Internasjonalt Skipsregister med kr 10 000 000, til kr 15 800 000.

3.5.9 Kap. 909 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk

Det foreslås bevilget kr 90 000 000 på kap. 909.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at stadig flere land i Europa, blant annet Sverige og Danmark, har innført lettelser i skatt og sosiale utgifter for sine sjøfolk. Norge sakker nå akterut som attraktiv lokaliserings- og rekrutteringsbase for rederi- og offshorevirksomhet. EU er i ferd med å etablere seg som en maritim stormakt, med rammebetingelser som står i kraftig kontrast til norsk utvikling på dette området. For å opprettholde norsk maritim næring mener flertallet at det er nødvendig med stabile ordninger som sikrer norske sjøfolk konkurransedyktige rammevilkår tilsvarende det sjøfolk i våre naboland har.

Flertallet har merket seg at Regjeringen foreslår å avvikle alle ordninger som hittil har bidratt til å beholde norske sjøfolk på norske skip.

Flertallet ser dette som meget viktige ordninger og foreslår derfor å bevilge nødvendige midler til nettolønnsordningen til fergerederiene registrert i NOR som går i utenriksfart og til refusjonsordningen for sysselsetting av sjøfolk.

Flertallet viser til at spørsmålet om tilskudd til sysselsetting av sjøfolk også var omtalt i budsjettinnstillingen for budsjettåret 2002, og flertallet viser i den forbindelse til vedtaket som ble fattet med stemmene fra alle, unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, hvor det heter:

"Stortinget ber Regjeringen så snart som mulig om å utrede et forslag til et system for å sikre at norske sjøfolk er konkurransedyktige."

Flertallet kan ikke se at en slik utredning av forslag foreligger fra Regjeringen, og flertallet er derfor forbauset over at Regjeringen foreslår å avvikle eksisterende ordninger uten først å ha foretatt den gjennomgangen som Stortinget så klart ba om.

Flertallet mener at Norges maritime næringer nå er ved et veiskille, og flertallet ser klart at uten raske, effektive og stabile tiltak vil Norge som skipsfartsnasjon fort bli sterkt svekket.

Flertallet mener at det nå haster med å få gjenopprettet en situasjon hvor norsk skipsfart med norske sjøfolk kan konkurrere med de øvrige europeiske land, slik at vi bl.a. kan beholde den viktige kompetansen denne næringen er i besittelse av.

Flertallet viser til at den maritime næringen, bortsett fra oljen, er Norges største næring, og flertallet ser det som svært viktig at den fremtidige verdiskaping og utvikling på området skjer i og fra Norge.

Flertallet mener at det nå haster med å få på plass et system som kan sikre at norske sjøfolk er konkurransedyktige, og flertallet mener at Regjeringen innen kort tid må komme tilbake med konkrete tiltak som sikrer norsk skipsfart stabile og konkurransedyktige rammevilkår.

Flertallet ba ved behandlingen av budsjettet for 2002 Regjeringen om å gå i dialog med EU for å finne felles retningslinjer for slik subsidiering.

Flertallet kan ikke se at denne dialogen er opprettet, og ber derfor igjen om at dette gjøres.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at refusjonsordningen for sysselsetting av norske sjøfolk på skip i Norsk Ordinært Register (NOR) ble etablert i 1994. Fra 1996 ble ordningen utvidet til også å gjelde skip i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) med refusjonsberettiget mannskap. Ordningen har vært gjenstand for en rekke endringer og forslag til endringer de senere år.

Refusjonsordningen ble bl.a. foreslått avviklet i forslag til statsbudsjett for hhv. 1997 (Brundtland III), 1998 (Jagland), 1999 (Bondevik I), og i forslag til Revidert nasjonalbudsjett for 2000 (Stoltenberg). Ingen av disse forslagene fikk gjennomslag. Refusjonssatsen ble våren 1998 redusert fra 20 pst. til 12 pst., og omfanget av ordningen ble innskrenket slik at passasjerbetjeningen på passasjerskip og ferjer i NOR-registeret og bøyelastere ble tatt ut av ordningen.

I statsbudsjettet for 2001 foreslo regjeringen Stoltenberg at skip som ikke utførte transporttjenester, skulle tas ut av refusjonsordningen. Forslaget innebar at enkelte skip i petroleumsvirksomheten som seismiske fartøy, hjelpe- og beredskapsfartøy for plattformer for dykkerskip, ble tatt ut av ordningen. Dette forslaget fikk ikke gjennomslag i Stortinget.

I statsbudsjettet for 2002 foreslo regjeringen Stoltenberg å ta fartøyer knyttet til petroleumsvirksomheten og brønnbåter ut av refusjonsordningen. Samtidig ble det foreslått en nettolønnsordning for ansatte i ferjerederier fra 1. juli.

Samarbeidsregjeringen foreslo i sitt budsjettforslag å ta brønnbåtene og fartøyer i petroleumsvirksomhet inn igjen til en refusjonssats på 7,5 pst. Ved behandlingen i Stortinget ble refusjonssatsen for fartøyer i petroleumsvirksomhet og brønnbåter hevet til 9,3 pst. Dagens refusjonsordning innebærer derfor at rederier kan søke refundert brutto lønnsutgifter med 9,3 pst. for brønnbåter og fartøy i petroleumsvirksomhet, og 12 pst. for øvrige fartøysgrupper. Refusjon gis dersom øvrige vilkår for refusjon er oppfylt. For lærlinger eller øvrige opplæringsstillinger gis det tilleggsrefusjon. Ordningen omfatter skip som nyttes til transport og er på minst 100 bruttotonn innenfor fartøygruppene lasteskip, passasjerskip og enkelte slepebåter.

Sjøfartsdirektoratet forvalter refusjonsordningen og foretar utbetaling av refusjon i 6 terminer pr. år. Direktoratet utarbeider terminvise rapporter til departementet om antall sjøfolk under ordningen og størrelsen på utbetalingene.

I en krevende budsjettsituasjon valgte Regjeringen å prioritere de generelle rammebetingelsene for næringslivet, og å redusere den næringsspesifikke støtten. Regjeringen foreslo på denne bakgrunn i forslag til statsbudsjett for 2003 å avvikle refusjonsordningen for sjøfolk og nettolønnsordningen for fergerederier i NOR utenriksfart fra 1. januar 2003.

EUs retningslinjer for offentlig støtte åpner for at det gis driftsstøtte til rederivirksomhet. Samlet nasjonalt støttebeløp uansett støtteform kan maksimalt utgjøre summen av ordinære skatter og sosiale avgifter knyttet til arbeidskraft og ordinære selskapsskatter til rederiene. Bakgrunnen for at EU tillater slik støtte til rederivirksomhet, er blant annet at man ønsker å opprettholde skipsfart som en næring ut fra Europa. Videre vil EU oppmuntre til økt bruk av skipsfart som et alternativ til å bygge ut omfattende infrastruktur for landtransport. Regelverket er utformet slik at det er en mulighet, og ikke et pålegg, om å gi skipsfarten særlig gunstige vilkår innen EU/EØS.

Konkurransesituasjonen for sjøfolk i internasjonal sjøtransport er imidlertid ikke bare styrt av at enkelte land gir gunstige skattevilkår. Slike ordninger vil ofte gi bare en delvis kompensasjon for at lønnskostnadene for sjøfolk er betydelig lavere i en rekke andre land hvor inntektsnivået generelt er lavere.

Disse medlemmer vil vise til budsjettavtalen inngått mellom Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet som bl.a. vil sikre en videreføring av en nettolønnsordning for fergerederier i utenriksfart og en refusjonsordning for norske sjøfolk. Disse medlemmer vil videre vise til forslag om lettelser i rederibeskatningen.

Disse medlemmer viser til at det gjennomføres følgende endringer i rederibeskatningen, med virkning fra og med inntektsåret 2002:

• a) Tonnasjeskatt: Satsstrukturen i tonnasjeskatten reduseres med 30 pst., dvs. alle satsene reduseres prosentvis like mye.

• b) Omlegging av minste gjeldsrentefradrag: Rederiskatteordningen endres slik at det kun beregnes minste gjelds­rentefradrag for den delen av et rederis egenkapital som ev. overstiger 50 pst. av total­kapitalen. Dette vil gi en lettelse i rederibeskatningen, siden rederier i dag kan få inntekts­tillegg til tross for at gjeldsgraden er over 50 pst.

• c) Deltakerliknede selskaper i kjede: Selskapene innenfor rederiskatteordningen gis adgang til å eie deltakerliknede selskaper i kjede.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til budsjettavtalen, hvor partene forplikter seg til at refusjonsordningen for sjøfolk og nettolønn for fergerederiene ikke skal svekkes, og støtter en videreføring av ordningene. Disse medlemmer mener imidlertid at dette ikke er tilstrekkelig, og at det haster med nye tiltak dersom Norge ikke skal bli svekket som sjøfartsnasjon. Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:21 (2002-2003), hvor Arbeiderpartiet ber Regjeringen komme tilbake med konkrete tiltak som sikrer norsk skipsfart stabile og konkurransedyktige rammevilkår.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Regjeringens primære forslag om å avvikle refusjonsordningen for sysselsetting av sjøfolk, samt ordningen med tilskudd til fergerederier i utenriksfart i NOR, ville fremtvunget utflagging av skip og tap av tusenvis av arbeidsplasser til sjøs og til lands. Den omforente løsningen etter budsjettavtalen er etter disse medlemmers oppfatning heller ikke konkurransedyktig i europeisk sammenheng.

Disse medlemmer viser til evalueringen av refusjonsordningen omtalt i St.prp. nr. 51 (1997-1998) og konklusjonen om at ordningen generelt er vellykket og fungerer som tilsiktet. Disse medlemmer vil derfor videreføre og styrke de næringsspesifikke ordninger for sysselsetting av sjøfolk. Frem til refusjonsordningen kan erstattes av nettolønnsordninger vil disse medlemmer øke refusjonsnivået til 20 pst. av brutto lønnsutgifter for all konkurranseutsatt skipsfart som også inkluderer slepebåter, og bøyelastere.

Disse medlemmer mener det snarest mulig må innføres ordninger med nettolønn som er normen for nasjonale sjøfolk i Europa. Disse medlemmer vil hevde at Regjeringen skal presentere forslag til en nettolønnsordning for all konkurranseutsatt skipsfart. Inntil en nettomodell kan gjøres gjeldende, bør nivået for støtte i refusjonsordningen heves til 20 pst. av bruttolønnsutgifter, samt inkludere all annen skipsfart som er utsatt for internasjonal konkurranse i ordningen, inkludert slepebåter og bøyelastere på samme nivå for refusjon. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å øke kap. 909 post 70 med kr 330 000 000, fra kr 40 000 000 til kr 370 000 000, og post 71 med kr 190 000 000, fra kr 50 000 000 til kr 240 000 000.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til at den norske redernæringa har fått lukrative vilkår. Det er eit aukande problem i den globaliserte økonomien at nasjonalstatane er pressa til å underby kvarandre på vilkår for næringslivet. Desse medlemene ønskjer ikkje at Noreg skal vere med i ein subsidiekonkurranse med andre nasjonalstatar. Desse medlemene ønskjer ikkje at staten skal subsidiere norske reiarar ytterlegare og viser til at dette har vore Sosialistisk Venstrepartis konsekvente syn.

Desse medlemene registrerer at Regjeringa legg opp til at særgrupper av arbeidsgjevarar skal få spesielle skatterabattar og subsidiar, trass i nettopp fleire fråsegner om at Regjeringa ikkje vil gi særlege føremoner til einskildgrupper. Regjeringa si hovudgrunngjeving er at alle andre land i EU gjer det same. Grunnen til at EU gjer dette, er for å konkurrere på pris med ikkje-europeiske sjøfolk.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil difor gjere framlegg om:

"Stortinget ber Regjeringen utnytte dei kanalane og moglegheitene som finst for et europeisk samarbeid mellom europeiske kyststatar for å få fjerna skattesubsidiar i maritime næringar."

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti vil gjere framlegg om:

"Stortinget ber Regjeringa ta opp reiarane sine trugsmål om bruk av skatteparadis som eiga sak i FN, og arbeide for internasjonale reglar for maritime næringar som hindrar nasjonale lågskattekonkurransar."

"Stortinget ber Regjeringa gjennomføre ei høyring for å få fram idear, forslag og tiltak som kan vere med på å informere om dei opparbeidde løns- og arbeidsvilkåra som europeiske sjøfolk har til også i større grad å gjelde ikkje-europeiske sjøfolk, og på denne måten skapa like konkurransetilhøve i næringa, slik aktørane sjølve har bede om."

3.5.10 Kap. 912 Bedriftsrettet informasjons­formidling

Det foreslås bevilget kr 13 200 000 på kap. 912.

Komiteen forutsetter at midlene til Euro Info vil bli fordelt slik at de får best mulig effekt, og vil derfor be Regjeringen gå gjennom kriteriene for fordelingen av midlene og melde tilbake til Stortinget om gjennomgangen på egnet måte.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merket seg at det også i 2001 var en økning i antall henvendelser til Narviktelefonene og Bedin, på henholdsvis 1,6 pst. og 150 pst. Flertallet ser positivt på at Narviktelefonene og Bedin også i 2001 har overholdt sin egen svarfrist på 24 timer for alle henvendelser. Flertallet har merket seg at 86 pst. av bedriftene som hadde forespørsler til Narviktelefonene hadde færre enn 10 ansatte og at 77 pst. av forespørslene kom fra etablerere.

Flertallet slutter seg til at tilskuddet til Narviktelefonene/Bedin økes til 10,2 mill. kroner og at tilskuddet til Euro Info videreføres på 3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at tjenester innen EU- informasjon kan utføres av private firmaer eller organisasjoner som selger tjenester i et informasjonsmarked. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 912 post 70.1 med kr 3 000 000 til kr 0.

Underpost 70.2 Narviktelefonene/Bedin

Det foreslås bevilget kr 10 200 000 på underpost 70.2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener næringsinformasjon bør kjøpes i det private marked. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 912 post 70.2 med kr 10 200 000 til kr 0.

3.5.11 Kap. 913 Standardisering

Det foreslås bevilget kr 26 500 000 på kap. 913.

Komiteen er opptatt av å legge til rette for at standardiseringen kan bidra til å ivareta norske interesser internasjonalt. Det er derfor viktig å få et sterkere fokus på arbeidet med å oversette internasjonale standarder og derigjennom øke norske bedrifters konkurranseevne. Komiteen vil derfor understreke Regjeringens ansvar for å legge til rette for dette arbeidet slik at aktiviteten kan økes.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til det viktige arbeidet standardiseringsorganisasjonene gjør, og ønsker å vektlegge at effektiviseringen av virksomheten må fortsette. Disse medlemmer ber Regjeringen vurdere en ytterligere samling av ansvaret for dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener arbeidet innen standardiseringsorganisasjonene bør vektlegge fortsatt effektivisering av virksomheten. Disse medlemmer viser til at den integrasjonsprosess i standardiseringsvirksomheten som det er lagt opp til i St.prp. nr. 106 (1989-1990) ikke er gjennomført. Disse medlemmer har registrert beslutningen om å samle standardiseringsorganisasjonene. Disse medlemmer sier seg enig i dette, men mener en slik samling bør inkludere standardiseringsvirksomhet som i dag ligger utenfor departementets ansvarsområde. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en omorganisering og samling av standardiseringsvirksomheten med sikte på å etablere en ordning hvor det overordnede ansvar for alt standardiseringsarbeid legges til Nærings- og handelsdepartementet."

3.5.12 Kap. 914 Spesielle IT-tiltak

Det foreslås bevilget kr 67 300 000 på kap. 914.

Komiteen vil særlig understreke viktigheten av den økte satsingen på samordning av IT-politikken, herunder bredbåndspolitikken. Dette er særlig viktig med tanke på at ulike departementer har ansvaret for forskjellige deler av IT-politikken og at departementene har ulike mål og hensyn i forhold til sine satsinger på IT-tiltak. Komiteen vil også understreke Regjeringens mål om å realisere eNorge 2005. Komiteen er også tilfreds med at det skal arbeides for å etablere en samfunnsinfrastruktur for elektronisk signatur.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til Stortingets vedtak 7. mai 2002, der Regjeringen er bedt om å komme tilbake til Stortinget med egen sak om å legge til rette for bredbånd der markedet ikke selv ordner opp. Flertallet kan ikke se at Regjeringen er kommet tilbake med midler til denne saken over budsjettet for 2003, og forventer at dette skjer senest i forbindelse med fremleggelsen av Revidert budsjett for 2003. Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en fremdriftsplan og finansieringsplan av bredbånd iht. vedtak av 7. mai 2002 senest i Revidert nasjonalbudsjett for 2003."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til at Regjeringen har varslet fremleggelse av en egen stortingsmelding om anvendelse og utbredelse av bredbånd, og vil be om at bl.a. utvikling i markedet for bredbåndstjenester og eventuelle statlige bredbåndsinvesteringer omtales i denne sammenheng.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en 4-årsplan for nettutbygging i Norge, hvor målsettingen er en helhetlig utbygging, hvor flere teknologiske muligheter vurderes opp mot hverandre, der kapasitet og allmenn anvendelighet gis betydelig føringer for videre utbygginger og der muligheter for synergier mellom ulike nett er gitt en nøyere vurdering enn hva tilfellet er i dag."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at forskjellige departementer er i ferd med å bygge ut ulike høyhastighetslinjer (Tetra, GSM-R, ordinært bredbånd, digitalt bakkenett og UMTS), uten at dette arbeidet koordineres i særlig grad eller uten at utbyggingen er vurdert i lys av muligheten for synergier og felles løsninger. Disse medlemmer vil derfor sette av kr 4 000 000 ekstra til samordning av IT-politikken, under kap. 914 post 22.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å samordne utbyggingen av digitale nett i Norge bedre. Dette bør skje ved å flytte planlegging av digital nettutbygging inn i Nasjonal transportplan."

Komiteens medlem fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning med skattefradrag for bedrifter som investerer i bredbånd. Saken legges fram for Stortinget i løpet av 2003."

Post 50 Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 51 500 000 på post 50.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at arbeidet med å bygge ut høyhastighetskommunikasjon ikke på langt nær vil bli innfridd i tråd med målene dersom dagens utbyggingstakt fortsetter. Disse medlemmer mener det må en helt annen og mer ambisiøs satsing til fra det offentliges side dersom vi skal unngå et digitalt forskjells-Norge. Disse medlemmer viser til at en etterspørselsdrevet politikk ikke er tilstrekkelig dersom målet er å sikre hele landet et likeverdig tilbud til lik pris.

Disse medlemmer mener at den foreslåtte satsinga på HØYKOM er preget av lite engasjement og lite realistiske forestillinger av nødvendigheten av dette tiltaket. Disse medlemmer vil bevilge kr 79 500 000 på kap. 914 Spesielle IT-tiltak post 50 HØYKOM. Dette er 28 mill. kroner mer enn det Regjeringen har foreslått.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til at arbeidet med å bygge ut høyhastighetskommunikasjon skjer i langt lavere grad enn de intensjoner Regjeringen og Stortinget har trukket opp. Dette medlem mener det trengs en helt annen og mer ambisiøs satsing fra det offentlige. Dette medlem vil vise til at det største problemet nå er utbygging av aksessnett. Dette medlem mener det er behov for en egen tilskuddsordning for slik utbygging og vil derfor øke bevilgningen til dette formål med 500 mill. kroner.

3.5.13 Kap. 922 og 3922 Norsk Romsenter

Det foreslås bevilget kr 252 300 000 på kap. 922.

Komiteen viser til at norsk romvirksomhet gjennom sitt arbeid bidrar både til industriell vekst og til å utvikle sterke nasjonale miljøer innen romforskning. Arbeidet er sterkt knyttet til medlemskapet i ESA, er sterkt eksportrettet og er meget kunnskaps- og forsk­ningsintensivt.

Komiteen har merket seg at det er igangsatt en evaluering av Romsenterets virksomhet og ser fram til at Stortinget får seg forelagt eventuelle forslag for den videre virksomheten med bakgrunn i dette arbeidet. Komiteen er av den oppfatning at en evaluering av arbeidet på dette området også bør inkludere en vurdering av hvilket potensial som kan ligge for norsk næringsliv gjennom deltakelse i de ulike frivillige internasjonale program. Dette gjelder særlig innen navigasjon, satellittkommunikasjon og jordobservasjon.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at man fra i år gjennomfører en ordning hvor kontingentmidler til ESA tilbakeføres. Flertallet viser til at man på denne måten vil gå glipp av økte muligheter til deltakelse i frivillige program og mener praksisen omkring dette bør endres slik at midlertidige besparelser på kontingentmidler kan finansiere nye romaktiviteter. Flertallet viser til at denne type praksis benyttes av andre land og betyr en betydelig fleksibilitet som også vil bidra til å gjøre norsk aktivitet i ESA mest mulig i samsvar med Stortingets forutsetning for den totale deltakelsen i programmene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til behovet for et stramt statsbudsjett av hensyn til landets konkurranseutsatte arbeidsplasser og i særdeleshet til eksportorienterte arbeidsplasser. Disse medlemmer viser til de meget positive resultater som norsk romnæring har oppnådd, og det viktige arbeid som Norsk Romsenter utfører. Disse medlemmer ønsker å styrke konkurransekraften til norsk næringsliv gjennom en solid økning av FOU-innsatsen i budsjettet, og har stor tiltro til at denne satsingen vil komme norsk romnæring til gode. Disse medlemmer støtter den foreslåtte bevilgning.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti føreslår, for å finne rom for partiet sine øvrige næringspolitiske prioriteringar, å løyve kr 242 300 000 på kap. 922 post 70. Dette er ein reduksjon på 10 mill. kroner i forhold til Regjeringa sitt forslag.

3.5.14 Kap. 923 Forsknings- og utviklings­kontrakter

Det foreslås bevilget kr 100 000 000 på kap. 923.

Komiteen viser til at OFU og IFU-ordningene er viktige virkemidler for nyskapning ved at de gir risikoavlastning i utviklingsfaser for involverte bedrifter og etater. Komiteen viser til at ordningen bidrar til å legge til rette for styrket teknologi og markedsmessig kompetanse, og viser til at ordningene er etterspurte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peke på at forsknings- og utviklingskontrakter er en svært gode måte å drive innovasjonspolitikk på, ved at støtten har en nyskapings- og teknologiorientering fremfor å være en ren subsidieordning. Flertallet viser til at de to tilskuddsordningene er etablert for å stimulere kunder og leverandører til å samarbeide om utvikling av produkter og tjenester gjennom forsknings- og utviklingsprosjekter. Flertallet vil peke på at formålet med ordningen er å styrke næringslivets konkurranseevne, og at i den situasjon den konkurranseutsatte næringen er i, vil dette være viktige virkemidler.

Flertallet viser til at evaluering av ordningene fremhever at ordningene har en relativt høy formålseffektivitet og betydelig utløsende effekt, noe som er viktig i en tid da næringslivet sliter med nettopp dette.

Flertallet vil peke på at ordningene er betydelig underfinansiert i forhold til etterspørselen og på den betydning ordningene har for teknologispredning fra store til små bedrifter.

Flertallet er derfor svært overrasket over at regjeringen Bondevik II, som sier de vil satse på FoU, ikke har økt rammene til disse ordningene, men har beholdt dem på det samme lave nivået som i 2002.

Flertallet viser til at tilsagnsfullmakten til utvik­lingskontrakter foreslås redusert fra 140 til 100 mill. kroner. Flertallet tar det som en selvfølge at dette ikke innevarsler noen framtidig nedprioritering av slike kontrakter, og viser i den sammenheng til merknadene fra de ulike partiene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser for øvrig til at det i budsjettet legges opp til en styrket FOU-innsats, og vil derfor støtte den foreslåtte bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egne hovedprioriteringer og alternative budsjett, og at dette ville betydd en økt bevilgning på post 70 med til sammen 70 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at etterspørselen etter IFU-kontrakter er langt over rammen for ordningen og har særlig betydning som bidrag til utvikling av konkurransedyktige produkter med et eksportpotensial. Disse medlemmer vil øke innsatsen innenfor bedriftsbasert forskning og utvikling som et bidrag til økt nyskaping og styrket konkurransekraft i næringslivet. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 923 post 70.2 Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter, med kr 10 000 000, fra kr 60 000 000 til kr 70 000 000.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker innenfor den vedtatte ramme å bevilge kr 160 000 000 på kap. 923 post 70. Dette er en styrking på 60 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til Senterpartiets alternative budsjett, der man på denne bakgrunn foreslo å øke bevilgningen til kap. 923 post 70.2 Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter med kr 64 100 000.

3.5.15 Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

Det foreslås bevilget kr 375 500 000 på kap. 924.

Komiteen har merket seg at det foreslås en viss omlegging av utbetalingene til EUs rammeprogrammer ved at det for neste år tas hensyn til ubrukte midler i 2002, mens omleggingen for årene framover innebærer at bevilgningene må tilpasses de faktiske utbetalinger det enkelte år.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene og til det justerte forslaget fra regjeringspartiene i tillegget til finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003)) og vil på denne bakgrunn bevilge kr 310 000 000 på kap. 924 post 71. Dette er en reduksjon på kr 40 000 000 i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at det i 2002 ligger an til å bli lavere kontingentutbetalinger til EUs rammeprogrammer for forskning enn tidligere antatt. Dette skyldes blant annet forsinket framdrift, og vil ikke føre til at bevilgningene til rammeprogrammet samlet sett vil bli redusert.

3.5.16 Kap. 928 FoU-prosjekter i næringslivets regi

Det er ikke foreslått bevilget midler på kap. 928.

Komiteen viser til målsettingen om å trappe opp norsk forskningsinnsats til minst gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2005. Komiteen vil peke på at det er viktig at en betydelig del av opptrappingen knyttes opp til næringslivets utviklingsbehov, og at det bidrar til å øke samspillet og samarbeidet mellom næringslivet, høyskoler og universiteter. Komiteen er kjent med at Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag har invitert næringslivet og FoU-miljøet innen utvalgte næringssektorer i nord for å beskrive sektorens verdiskapingspotensial og næringslivets utviklingsbehov, og at dette arbeidet skal lede frem til konkrete forslag om næringsstyrte forsknings- og utvik­lingsprogrammer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, vil peke på hvor viktig det er at det etableres og legges til rette for finansiering av FoU innen de sektorene som reflekterer landets konkurransemessige fortrinn.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til de gode erfaringene med statlige tilskudd til bedrifter øremerket forsk­ning og utvikling. Ordningene forutsatte at statlige tilskudd skulle utløse bevilgninger fra næringslivet. Ordningen som for 2001 hadde en økonomisk ramme på 200 mill. kroner, ble for 2002 erstattet med en skatteincentivordning. Dette flertallet mener at en tilskuddsordning er mer treffsikker i forhold til prioriterte forskningsområder. Dessuten er tilskudd en likviditetsordning og treffer bedre virksomheter som ikke er i skatteposisjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil i denne sammenheng vise til den omlegging av regionale næringsutviklingsmidler og fylkeskommunens nye rolle som regional utviklingsaktør. Disse medlemmer viser til Regjeringens arbeid for å styrke grunnlaget for innovasjon blant annet gjennom en reorganisering av forskningsrådet. I den bebudede virkemiddelgjennomgangen vil det være viktig å se på kommersialiseringsfasen fra forsk­ning til lønnsom bedrift.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen nå tar et krafttak for å stimulere til økt forskning og utvikling i næringslivet og foreslår å utvide skattefradragsordningen for FoU-utgifter til å omfatte alle bedrifter. I forbindelse med budsjettbehandlingen i fjor ble det vedtatt en skattefradragsordning for bedriftsbasert FoU. I statsbudsjett for 2003 foreslår Regjeringen nå å utvide ordningen til å omfatte alle bedrifter. Fradraget blir 20 pst. for bedrifter som faller inn under EUs SMB-definisjon. Dette gjelder bedrifter bl.a. med inntil 250 ansatte og hvor maksimum 25 pst. av kapitalen er kontrollert av større bedrifter. For større bedrifter vil fradraget bli 18 pst. Utgiftstaket på 4 mill. kroner for bedriftsintern FoU og 8 mill. for kjøp av eksterne FoU-tjenester opprettholdes. Ved å utvide ordningen til også å omfatte bedrifter som har mer enn 100 ansatte, inkluderes større og innovative bedrifter innen konkurranseutsatt sektor. Disse medlemmer viser til at norske forskningsmiljøer og bedrifter gjennom deltakelse i EUs forskningsprogrammer har fått styrket kompetanse og økt konkurransekraft. I statsbudsjettet varsler Regjeringen at den vil foreslå for Stortinget norsk deltakelse i EUs nye og omfattende rammeprogram for forskning og teknologi. Samlede kostnader vil beløpe seg til ca. 2,6 mrd. norske kroner over programmets løpetid.

Disse medlemmer viser også til at det i statsbudsjett for 2003 foreslås å øke bevilgningen til næringsrettet forskning og utvikling gjennom Norges Forskningsråd med 15 pst., eller 129 mill. kroner, hvorav 45,5 mill. kroner over NHDs budsjett. Av disse midlene går ca. 20 mill. kroner til å styrke IKT-forsk­ningen over Norges Forskningsråds budsjett. Kommersialiseringstiltak vil bli prioritert gjennom en økning i bevilgningen til FORNY-programmet på 15 mill. kroner. Det er også lagt inn en økning på ca. 8 mill. kroner til områdene marine og biologiske ressurser, bioteknologi og brukerstyrt materialforskning.

Disse medlemmer viser til at forslagene gir norsk næringsliv helt nye muligheter for å bedre sin innovasjons- og konkurranseevne.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet tar til etterretning at det nå er flertall for en skatteincentivmodell.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å omfordele skatteincentivordningen til en tilskuddsordning med samme økonomiske ramme og ønsker på denne bakgrunn å bevilge kr 300 000 000 på kap. 928 post 70. Dette er en styrking på 300 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

3.5.17 Kap. 929 Bedriftsrettet kompetanse- over­føring

Det foreslås bevilget kr 42 000 000 på kap. 929.

Komiteen har merket seg at formålet for tilskuddene over kap. 929 er å øke kompetansen i norsk næringsliv. Komiteen har også merket seg at det til tross for at flere private selskaper tilbyr tjenester innen området, likevel innen enkelte områder ikke er mulig å dekke behovet gjennom selvfinansierte tilbud, og at det statlige tilskuddet til Teknologisk institutt (TI) og VINN skal bidra til å dekke dette behovet.

Underpost 70.1 Norsk Designråd

Det foreslås bevilget kr 12 000 000 på underpost 70.1.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at målet med tilskuddet til Norsk Designråd er å fremme bruk av profesjonell design som et virkemiddel for å styrke lønnsomhet og konkurranseevne i norsk industri og tjenesteyting.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til behovet for økt fokus på design i arbeidet med å styrke lønnsomhet og konkurranseevne i norsk industri og tjenesteyting. Dette krever et sterkere fokus og prioritering enn det denne Regjeringen legger opp til. Det vises i den sammenheng til budsjettavtalen mellom Regjeringen og Fremskrittspartiet som ikke prioriterer dette viktige arbeidet. Disse medlemmer forutsetter at det vil bli økt fokus på design fra Regjeringens side i forbindelse med etableringen av Norsk Designsenter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener tjenester innenfor design bør kjøpes i et marked hvor designere tilbyr sine tjenester i konkurranse med hverandre. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 929 post 70.1 med kr 12 000 000 til kr 0.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at design spiller en svært viktig rolle i en økonomi der konkurranseevne i stadig større grad er bygget på kompetanse. Design er således en viktig kilde til konkurranseevne som norsk næringsliv i større grad må øke sin bevissthet om. Disse medlemmer vil derfor foreslå at det bevilges kr 14 000 000 på kap. 929 underpost 70.1 Norges Designråd. Dette er 2 mill. kroner mer enn det Regjeringen har foreslått.

Underpost 70.2 Teknologisk Institutt

Det foreslås bevilget kr 21 000 000 på underpost 70.2.

Komiteen slutter seg til at det statlige tilskuddet til TI skal bidra til økt innovasjon og nyskaping i små og mellomstore bedrifter gjennom kunnskapsformidling og teknologi- og kompetanseoverføring.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til den fremforhandlede avtale for ramme 9 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og fremmer forslag om å bevilge 41 000 000 kroner på kap. 929 post 70 underpost 70.2. Dette er en reduksjon på 1 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Underpost 70.3 Veiledningsinstituttet i Nord-Norge (VINN)

Det foreslås bevilget kr 9 000 000 på underpost 70.3.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener private rådgivningsfirmaer i konkurranse og med fravær av subsidierte tjenester vil gi bedriftene valgfrihet. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 929 post 70.3 med kr 9 000 000 til kr 0.

3.5.18 Kap. 930 og 3930 Statens Veiledningskontor for oppfinnere

Det foreslås bevilget kr 16 850 000 på kap. 930.

Komiteen mener SVO har viktige oppgaver med å utvikle og prekvalifisere ideer i tidlig fase. Det er av stor betydning at profesjonell rådgivning og støtte gis idéskapere som har prosjekter med antatt stort potensial for kommersialisering.

Komiteen viser til det fremlagte bevilgningsforslag og samarbeidsavtalen mellom SND og SVO angående regionale prosjekter basert på 50 pst. samfinansiering, samt den foreslåtte merinntektsfullmakten knyttet til ordningen. Komiteen støtter de fremlagte forslag under forutsetning av at endringene ikke medfører økte utgifter for staten.

3.5.19 Kap. 934 Internasjonaliseringstiltak

Det foreslås bevilget kr 231 800 000 på kap. 934.

Komiteen viser til at eksport av varer og tjenester er av stor betydning for norsk økonomi. Komiteen mener det er viktig å styrke arbeidet med å bedre markedstilgangen på det internasjonale markedet med det for øyet å bygge opp en økonomi som i større grad er tuftet på økt videreforedling i Norge. Komiteen viser til at den pågående internasjonaliseringen av næringslivet betyr at mange små og mellomstore bedrifter i større grad enn tidligere ønsker å orientere seg mot et internasjonalt marked. Komiteen understreker at Norges eksportråd er et viktig virkemiddel for å bistå bedrifter som ønsker å etablere seg på utenlandske markeder. Eksportrådets tjenester innenfor rådgivning, informasjon, nettverksbygging og profilering er derfor av stor betydning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at eksport av norsk musikk har et betydelig vekstpotensiale. Flertallet er kjent med at Music Export Norway har som oppgave å koordinere eksporten av all norsk musikk og tilrettelegge for økt internasjonal oppmerksomhet for norsk musikk. Flertallet er positive til det arbeidet som gjøres av Music Export Norway og ønsker å peke på de åpenbare sammenhengene som finnes mellom kultur og næring på musikkområdet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Norges Eksportråd har en viktig oppgave ved å bidra til økonomisk lønnsom eksport og internasjonalisering. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag til et utenlandsbudsjett hvor det foreslås en bevilgning på kr 100 000 000 som kommer i tillegg til bevilgning under kap. 934.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti registrerer at eksportbedriftenes andel av finansieringen av Norges Eksportråd er synkende. Disse medlemmer mener at eksportbedrifter ikke har fått noen mindre egeninteresse i å eksportere de siste årene, og vil ha den private andelen opp igjen. Disse medlemmer foreslår derfor å kutte med kr 10 000 000, fra kr 184 000 000 til kr 174 000 000, i Norges Eksportråd, for å bedre balansen mellom andelen privat/offentlig finansiering.

3.5.20 Kap. 937 Reiselivstiltak

Det foreslås bevilget kr 105 300 000 på kap. 937.

Komiteen viser til at reiselivsnæringen har stor betydning for sysselsetting og norsk økonomi med en betydelig inntjening av valuta gjennom utlendingers kjøp av reiselivstjenester i Norge. Reiselivsnæringen er en av få næringer som har utbredelse over hele landet med stor betydning for sysselsetting og verdiskapning i alle landets fylker. Særlig viktig er det at reiselivsnæringen gir mange kvinnearbeidsplasser, noe som kan være avgjørende for gode og vekstkraftige utkantsamfunn. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå utgjorde næringen 132 000 normalårsverk i 2001, som er 6,7 pst. av samlet sysselsetting i landet.

Komiteen har merket seg at den internasjonale turismen har vokst med ca. 5 pst. pr. år det siste tiåret. Utviklingen er drevet frem av velstandsøkning, global informasjonstilgjengelighet og rimelig transport. Komiteen registrerer imidlertid at norsk reiseliv taper markedsandeler på eksportmarkedene og har de siste tre årene opplevd en tilbakegang på 4,5 pst. i antallet turister som ankommer Norge. Situasjonen for første halvår 2002 viser en fortsatt nedgang på 1 pst. blant utenlandske besøkende og en svak nedgang på 0,5 pst. for norske hotellovernattinger.

Komiteen mener det er viktig å legge til rette for reiselivsnæringen gjennom rammebetingelser som kan bidra til å snu en negativ trend i reiselivet. I en tid med stadig tøffere konkurranse vil komiteen hevde at det blant annet er viktig med en styrket felles markedsinnsats med fokus på profileringskampanjer, styrket posisjon i salgskanalene, bedret kommunikasjon med målgruppene og utviklingen av konkurransedyktige produkter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, vil i denne sammenheng vise til merknader og konkrete forslag inntatt i Innst. S. nr. 209 (1999-2000) fra næringskomiteen om lønnsomme og konkurransedyktige reiselivsnæringer, Innst. S. nr. 344 (2000-2001) fra næringskomiteen om en femårig opptrappingsplan for satsningen på merkevareoppbygging av Norge som reisemål og St.prp. nr. 1 (2001-2002) - Nærings- og handelsdepartementet der den første opptrappingen kom gjennom et øremerket tilskudd på 15 mill. kroner for 2002.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti påpeker at det sentrale i reiselivsmeldingen som Stortinget behandlet i fjor, jf. St.meld. nr. 15 (1999-2000), er at det skal føres en politikk hvor økt lønnsomhet og verdiskaping er det grunnleggende premiss. Disse medlemmer mener det bør legges til rette for et mer effektivt samarbeid mellom næringene, satsing på produkter som markedet etterspør og utvikling av mer internasjonalt attraktive og konkurransedyktige reisemål. Slik sett blir reiselivsnæringene behandlet på lik linje med andre næringer. Det innebærer at det stilles samme krav til lønnsomhet og verdiskaping for bruk av offentlige midler til reiseliv som for andre næringer.

Post 70 Tilskudd til internasjonal markedsføring

Det foreslås bevilget kr 101 300 000 på post 70.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at reiselivsnæringen i Norge kjennetegnes ved en lav kapasitetsutnyttelse, og at norske reiselivsprodukter og tjenester ansees som dyre bl.a. på grunn av høyt prisnivå og en sterk krone. I tillegg opplever den en tiltagende internasjonal konkurranse og at kunnskapen om Norge som reisemål er lav.

Flertallet viser til at Norge og norsk reiseliv har tapt markedsandeler på eksportmarkedene og at vi i de siste 3 årene har opplevd en tilbakegang i antall turister som kommer til Norge på ca. 4,5 pst. I tillegg har hjemmemarkeder i 2002 hatt en svak nedgang det siste året, noe som vanskeliggjør situasjonen ytterligere.

Flertallet viser til Innst. S. nr. 344 (2000-2001) fra næringskomiteen om en femårig opptrappingsplan for satsing på merkevarebygging av Norge som reisemål. Flertallet vil peke på at de forslag til kutt som Regjeringen har foretatt på post 70 Tilskudd til internasjonal markedsføring, vil medføre at denne satsingen til nå har vært bortkastet, og at opptrappingsplanen ikke lar seg gjennomføre.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til den fremforhandlede avtale for ramme 9 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og fremmer forslag om å bevilge 105 30 000 kroner til kap. 937 post 70. Dette er en økning på 4 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egne hovedprioriteringer og alternative budsjett, og at dette ville betydd en økt bevilgning på post 70 med kr 16 200 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil hevde at et budsjettkutt på kr 16 200 000 for 2003 vil få negative konsekvenser og virkninger for merkevarestrategien. Disse medlemmer registrerer at utover tilskuddet på kr 117 500 000 for 2002 som inkluderer et øremerket tilskudd til merkevarebygging på kr 15 000 000 og utover et foreslått redusert tilskudd på kr 101 300 000 uten øremerking, akter ikke Regjeringen å gjøre noe som helst med Stortingets enstemmige vedtak om en 5-årig opptrappingsplan. Disse medlemmer mener reiselivsnæringen har et stort potensial for vekst og lønnsomhet hvis forholdene legges til rette. Disse medlemmer har i en årrekke fremmet forslag ved de årlige budsjettbehandlingene om å øke bevilgningene til reiselivstiltak. Disse medlemmer viser bl.a. til Fremskrittspartiets utenlandsbudsjett for budsjett-terminen 2003, der partiet foreslår en bevilgning med kr 200 000 000 til turistreklame i utlandet. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 937 post 70 med kr 25 000 000 til kr 126 300 000.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å styrke kap. 937 Reiselivstiltak post 70 med kr 8 000 000.

Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslo derfor å øke bevilgningen på kap. 937 post 70 med kr 16 000 000, fra kr 101 300 000 til kr 117 300 000.

3.5.21 Kap. 938 Omstillingstiltak

Det foreslås bevilget kr 40 000 000 på kap. 938.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringa og Framstegspartiet i budsjettavtala vart samde om å halvere bevilgningane til kap. 938 Omstillingstiltak. Fleirtalet er kritiske til denne måten å gjere opp budsjettet på. Kuttet inneber utryggheit i omstillingskommunen Sør-Varanger og utsetjing av prosjekt, utan varsel.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene og til det justerte forslaget fra regjeringspartiene i tillegget til finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003)) og vil på denne bakgrunn bevilge kr 20 000 000 på kap. 938 post 71. Dette er en reduksjon på 20 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at det i statsbudsjettet for 2000 ble bevilget 20 mill. kroner til omstillingstiltak i Sør-Varanger kommune og at det samtidig ble gitt en tilsagnsfullmakt på 100 mill. kroner, slik at total tilsagnsramme for omstillingstilskudd utgjorde 120 mill. kroner. Omstillingsbevilgningen skal benyttes til videreutvikling og omstilling i Sør-Varanger. Den foreslåtte reduksjonen for 2003 innebærer en faseforskyvning av tilskuddet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er skeptiske til de resultatene som er oppnådd gjennom de omstillingsbevilgninger som i en årrekke er tilkommet Sør-Varanger. Disse medlemmer vil avvikle alle særbevilgninger til kommunen. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 938 post 71 med kr 40 000 000 til kr 0.

3.5.22 Kap. 939 Støtte til skipsbygging

Det er ikke foreslått bevilget midler på kap. 939.

Komiteen viser til det vedtak Stortinget gjorde i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en vurdering av den praksis som er etablert hva gjelder motregning av utbetalt verftsstøtte. Eventuelle endringer skal gis anvendelse for alle saker hvor slik motregning har funnet sted, herunder for Fosen Mekaniske Verksteder A/S."

Komiteen fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjøre det den kan for at Fosen Mekaniske Verksteds rettslige stilling blir avklart snarest mulig, og at Stortinget orienteres om status i saken innen utgangen av januar 2003."

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at den norske skipsstøtteordningen formelt ble avvik­let ved årsskiftet 2000/2001. Nye byggekontrakter inngått etter dette tidspunktet var ikke berettiget til støtten på 9 pst. av byggesum - eller det halve for mindre oppdrag og ombyggingsopppdrag. Flertallet viser til at bransjeorganisasjonen Norske Skipsverft har påpekt at norske skipsverft har vært konkurransedyktig innen sine markedsnisjer - ikke minst fartøyer til offshoreindustrien - så lenge prisene, særlig i EØS-området, er basert på reelle kostnader og like konkurransevilkår.

Flertallet registrerer at EU har besluttet å gjenåpne for en tidsbegrenset, kontraktsrelatert støtte på maksimum 6 pst. for containerskip, olje- og kjemikalie­tankskip. Hensikten er å beskytte europeisk skipsbyggingsindustri mot det EU mener er ulovlig koreansk støtte. Parallelt med dette åpner EU sak i WTO om verftsstøtte mot Sør-Korea. Den nye skipsbyggingsforordningen skal gjelde frem til 31. mars 2004, siden dette er tidspunktet EU forventer at en eventuell WTO-sak vil bli avsluttet. Innen utgangen av mars 2003 vil EU undersøke om Sør-Korea eventuelt også bedriver ulovelig subsidiering/dumping av LNG-tankskip. Dersom dette viser seg å være tilfelle, vil også denne fartøystypen kunne motta kontraktsstøtte.

Flertallet viser til at Regjeringen har åpnet for å innføre en begrenset verftsstøtteordning for containerskip, olje- og kjemikalietankskip på 6 pst., etter mønster av den ordningen som EU har åpnet for, dersom EU-landene vedtar dette. Tilsvarende gjelder for LNG-tankskip dersom EU åpner for å gi kontraktsstøtte til denne fartøytypen.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, registrerer at denne klare oppfordringen ikke er fulgt opp fra Regjeringens side. Dette flertallet viser til at Fosen nå er i en alvorlig økonomisk situasjon, samtidig som det er kommet til nye momenter i saken gjennom den utredning som er gjennomført fra uavhengig juridisk hold.

Dette flertallet har merket seg at Regjeringen gir uttrykk for at den vil bidra til en rask behandling av denne saken, men er usikker på hva dette vil innebære. Dette flertallet viser til at situasjonen er i ferd med å bli kritisk for Fosen og at det snarest er behov for en avklaring av situasjonen, alternativt at den motregning av krav Stortinget har oppfordret til, blir gjennomført.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet og Sosialistisk Venstreparti har merka seg at Regjeringa vil vurdere å innføre tilsvarande ordningar om EU innfører kontraktsrelatert verftsstøtte.

3.5.23 Kap. 2420 Statens nærings- og distriktsut­viklingsfond (SND) (jf. kap. 5320 og 5620)

Det foreslås bevilget kr 355 700 000 på kap. 2420 og kr 61 100 000 på kap. 5320.

Komiteen har merket seg at Regjeringen tar sikte på å legge frem en sak for Stortinget i løpet av vårsesjonen 2003 om innretning på og organisering av det statlige virkemiddelapparatet for næringslivet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen Bondevik II opprettholder de lave rammene til SND i forhold til 2001, i en tid da norsk næringsliv sliter på flere områder, spesielt den eksportrettede industrien, og det er nødvendig med bidrag fra det offentlige til FoU/produktutvikling, omstilling og nettverks- og kompetanseutvikling. Flertallet viser til at etterspørselen etter risikokapital er større enn på lenge, og vi vil gjennom vårt forslag til statsbudsjett for 2003 legge til rette for en aktiv næringspolitikk bl.a. gjennom å styrke SNDs virkemidler for å skape vekst og nyskaping.

Flertallet viser til brev fra SND til næringsministeren, hvor SND sier klart fra at gitt de rammevilkår de hadde i 2001, kan de skape 60 000 nye arbeidsplasser.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Regjeringens økning i de landsdekkende ordninger til SND. Den samlede bevilgningen til de landsdekkende innovasjonsordningene var i 2002 89 mill. kroner, mens den totale bevilgning for 2003 er på 103 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett og hovedprioriteringer, og at dette ville betydd en økt bevilgning til SND innenfor Nærings- og handelsdepartementets rammeområde med 200 mill. kroner.

Innenfor den økte bevilgningen ville disse medlemmer lagt til rette for at SND satser mer på forsk­nings- og utviklingskontrakter, samt legge til rette for fortsatt satsing på SNDs programmer. Blant de programmer som blir viktige er næringsutviklingen i marin sektor, bransjerettet IT-utvikling for effektiv forretningsdrift, kommersialisering av forskningsresultater fra universitet og høyskoler, næringsrettet design og rådgivning for nyskapere. Disse medlemmer støtter også møbel- og innredningsindustriens program for omstilling og innovasjon.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til at virkemiddelapparatet, deriblant SND, er Stortinget v/regjeringen sitt viktigste redskap for å stimulere til utvikling som kombinerer bedriftslønnsomhet med samfunnsnytte. Virkemiddelapparatets viktige rolle er, gjennom systematisk satsing på innovasjon, nyskaping og forskning, å skape arbeidsplasser og lage norsk næringsliv konkurransedyktig og lønnsomt i forkant.

Disse medlemmer vil peke på den selvfølgelighet som ligger i at et offentlig virkemiddelapparat skal gjøre den jobben det private markedet ikke greier selv. Det er dette som er virkemiddelapparatets begrunnelse. Nettopp derfor er det viktig at enhetene i virkemiddelapparatet er dyktige i å knytte sin begrunnelse i forhold som det private markedet vanskelig eller i liten grad vil kunne betjene.

Disse medlemmer mener derfor at prosjektmidler som det offentlige finansierer alltid må være knyttet til samfunnsmessige krav utover umiddelbar lønnsomhet som eneste kriterium.

Slike forhold og krav kan være:

• – miljøkrav, ved at innovasjonsprosjekter aldri skal støttes om de bryter med prinsipp om bærekraft, og at prosjekter som vurderes som spesielt miljørettede skal prioriteres

• – krav om samarbeid, ved at bedrifter i samme bransjer eller at flere bedrifter i samme verdikjede som deltar i prosjekter, skal prioriteres fremfor å gi støtte til enkeltbedrifter

• – andre krav til lånesikkerhet, ved at sikkerhet i nye ideer gis større anseelse i forhold til dagens prinsipp om sikkerhet i bygningsmasse

• – mulighet for risiko og langsiktighet, ved at prosjekters totale samfunnsnytte vurderes opp mot kortsiktig bedriftslønnsomhet i større grad enn i dag

Disse medlemmer vil understreke at slike krav og prinsipper bør utformes, presiseres og understrekes i virkemiddelapparatet i større grad enn i dag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil innenfor vedtatt ramme øke bevilgningen til SNDs landsdekkende innovasjonsordning med 66 mill. kroner for å sikre innovasjon og næringsutvikling i hele Norge.

Disse medlemmer vil i forbindelse med Regjeringens varslede gjennomgang av virkemiddelapparatet, foreslå at en sammenslåing av SND og SIVA bør tas opp til vurdering som et ledd i en slik gjennomgang.

Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslo i sitt alternative budsjett å øke bevilgningen til landsdekkende innovasjonsordning med 189 mill. kroner.

Utkantbutikker

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at i en del marginalsamfunn er den siste nærbutikken svært viktig for næringsliv og bosetting. Disse butikkene har ofte en rekke ulike funksjoner i lokalsamfunnet. Selv om butikken drives optimalt, kan det være umulig å få lønnsomhet fordi det bor for få mennesker på stedet.

Flertallet ber Regjeringen sikre tiltak for utkantbutikker i våre mest marginale samfunn, innenfor de vedtatte budsjettrammer for 2003, og på en egnet måte å orientere Stortinget om dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til egne merknader i innst. S. nr. 98 (2001-2002) om gjennomføring av støtte til utkantbutikker.

Post 55 Landsdekkende innovasjons- ordninger, fond

Det foreslås bevilget kr 103 000 000 på post 55.

Møbel- og innredningsindustrien

Komiteen viser til at møbel- og innredningsindustrien de to siste årene har fått problemer. I 2001 falt eksporten for første gang på 10 år. I inneværende år falt eksporten enda mer, mest i hovedsak på grunn av den sterke krona. I tillegg har det vært noe svakere etterspørsel i "business"-markedet, og strukturendring pågår i en del av næringen fordi markedet for furu­møbler har endret seg.

Komiteen viser til at bransjen, med TBL Møbel og innredning i spissen, sammen med SND, Norsk Designråd, Norsk Treindustriarbeiderforbund og andre har utarbeidet programmet "Innovasjon Møbel". Målet med Innovasjon Møbel er bl.a. å bidra til innovasjon og nyskaping, møte omstillingsbehov, fokusere på designdrevet innovasjon og at deltakende bedrifter skal ha en internasjonal ambisjon i sin produktutvikling/design og innovasjon. Komiteen viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og til partienes respektive merknader. Komiteen ser positivt på søknaden til SND om å støtte programmet "Innovasjon møbel".

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det i budsjettet er foreslått en liten økning i rammen for Landsdekkende innovasjon i forhold til 2002. Dette er likevel en dramatisk reduksjon i forhold til bevilgningene i 2001 og 2000. Flertallet vil peke på at dette nærmest fjerner SNDs muligheter til å finansiere risikoprosjekter i bedrifter utenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Flertallet viser til at SND i høring med komiteen sier at:

"Størrelsen på de prosjektene SND går inn i innenfor denne ordningen, har gått dramatisk ned fra 2001 til 2002. Grunnene er at store prosjekter vil ta for stor andel av rammen. Vi må derfor si nei til større prosjekter som kan ha betydelige ringvirkninger innenfor den enkelte bransje og region."

Flertallet viser til at slike prosjekter kan fange opp flere bedrifter, og at flere aktører i virkemiddelapparatet kan bidra, slik at en ved få midler kan nå mange bedrifter. Etter flertallets mening er et eksempel på et slikt prosjekt Innovasjon Møbel.

Flertallet viser til at Innovasjon møbel har et budsjett på totalt 40,1 mill. kroner over tre år, og at bedriftene bidrar med 45 pst. av budsjettet.

Flertallet vil på denne bakgrunn støtte møbel- og innredningsindustriens program for omstilling og innovasjon - Innovasjon Møbel.

Flertallet mener at dette kan være en god modell for slike prosjekter.

Flertallet viser til at ordningen med landsdekkende innovasjon har som målsetting å øke innovasjonsevnen blant gründere og små og mellomstore bedrifter. Ordningen skal gi støtte til prosjekter som bidrag til FoU/produktutvikling, omstilling og betydelige utvidelser, nettverksbygging og kompetanseutvikling.

Flertallet viser til at flere bedrifter og bransjer sliter, og at nettopp hjelp til å bedre innovasjonsevnen, produktutvikling osv. kan føre til at de har en fremtid, og at en kan berge ellers truede arbeidsplasser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egne hovedprioriteringer og alternative budsjett, og at dette ville betydd en økt bevilgning på post 55 med kr 113 800 000.

Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslo å øke bevilgningen på post 55 med 189 400 000 kroner fra 103 000 000 kroner til 292 400 000 kroner.

Distriktsrettet låneordning

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til avtalen som ble inngått mellom Sosialistisk Venstreparti og regjeringspartiene i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 22 (2001-2002) Et mindre og bedre statlig eierskap. I avtalen heter det:

"Avtalepartene ser det som viktig at noen av virkemidlene i forhold til oppbygging av privat kapital blir særlig rettet mot distriktsbasert næringsliv og næringssvake områder. Det bør derfor utredes regionale fond knyttet til hver landsdel som kan bidra til økt kapitaltilgang til private bedrifter i distriktene og næringssvake områder. Dette kan gjelde bedrifter som ikke har like god tilgang på kapital fra det private markedet som bedrifter i sentrale strøk. Det vil også i stor grad gjelde små og mellomstore bedrifter. Fondene kan administrativt legges til SND. Det vil være naturlig å se etablering av slike fond i forbindelse med gjennomgangen av virkemiddelapparatet. Regjeringen legger fram forslag om fond i størrelsesorden 1000 mill. kroner for Stortinget innen 1. februar 2003."

Disse medlemmer er fornøyde med at det allerede ved Regjeringens budsjettforslag er satt av 500 mill. kroner til det planlagte fondet for distriktsbasert næringsliv og næringssvake områder, samt midler til tapsfond på 75 mill. kroner. Tapsfondets størrelse må, i forbindelse med framleggingen av virkemiddelmeldinga, vurderes nærmere, avhengig av innretning på fondet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter opprettelse av en ny distriktsrettet låneordning, men vil likevel understreke at en tilskuddsordning hadde vært både et mer målrettet og offensivt tiltak i denne sammenheng.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at ordningen blir langsiktig og at det derfor legges opp til flerårige rammer for ordningen. Disse medlemmer vil også peke på at i forhold til den risikoprofil slike lån bør ha dersom de virkelig skal nå distriktsområdene, så er tapsfondet altfor lite. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen kommer tilbake med en vurdering av disse forholdene i tilknytning til den varslede gjennomgangen av innretning og organisering av virkemiddelapparatet våren 2003.

Disse medlemmer viser til at dagens såkornfond snart er fulltegnet og at det haster med å etablere nye virkemidler for å sikre slik kapitaltilgang. Disse medlemmer mener at man i tillegg til den foreslåtte distriktsrettede låneordningen også generelt bør bedre mulighetene for kapitaltilgang som kan sikre innovasjon og verdiskapning. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn be Regjeringen om å komme tilbake med forslag om å opprette et nytt landsdekkende såkornfond på 500 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake med forslag om å opprette et nytt landsdekkende såkornfond på 500 mill. kroner."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets program som tilsier en videreføring av SND så lenge skatter og avgifter for næringslivet ikke blir redusert. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke innovasjonsevnen i næringslivet i hele landet gjennom å etablere et nytt landsdekkende såkornfond med et tilhørende tapsfond. Disse medlemmer vil hevde at en slik ordning som gir like muligheter til virksomheter over hele landet vil gi større treffsikkerhet når det gjelder å delfinansiere lønnsomme prosjekter. Dette innebærer at disse medlemmer er uenige i etableringen av den foreslåtte distriktsrettede låneordning på post 96, samt tilhørende tapsfond på post 56 til fordel for en omfordeling av lån og tapsfond til en ny landsdekkende såkornfondordning. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 2420 post 56 med kr 75 000 000 til kr 0, samt øke post 57 (ny) med kr 75 000 000 til kr 75 000 000.

3.5.24 Kap. 950 og 3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656)

Det foreslås bevilget kr 12 500 000 på kap. 950.

Komiteen viser til at det i statsbudsjettet for 2002 ble lagt opp til at utgifter til meglerhonorar med mer i forbindelse med eventuelt aksjesalg skulle budsjetteres under kap. 950 og 3950. Komiteen viser til at departementet i enkeltsaker kan ha behov for å kjøpe faglig bistand ved salg eller kjøp.

Komiteen viser til de respektive partiers merknader og forslag i Innst. S. nr. 264 (2001-2002) Om et mindre og bedre statlig eierskap.

3.5.25 Kap. 953 Kings Bay AS

Det foreslås bevilget kr 13 000 000 på kap. 953.

Komiteen viser til selskapets mål om å yte tjenester til å fremme forskning og vitenskapelig virksomhet samt bidra til utviklingen av Ny-Ålesund som en internasjonal arktisk naturvitenskapelig forskningsstasjon. Annen virksomhet som har næringskarakter, må tilpasses rammen for forskningsvirksomheten.

Komiteen registrerer at Ny-Ålesund fortsatt opprettholder "Large scale facility"-status, som muliggjør finansiering av EU-finansierte forskningsprosjekter.

3.5.26 Kap. 960 og 3960 Raufoss ASA

Komiteen viser til at Raufoss ASAs videre vekst og lønnsomhetsutvikling vil være konsentrert om forretningsområdene "Chassis Technology" som hovedsakelig er fokusert på aluminium hjulopphengskomponenter og "Fluid Technology" som består av produktene bremsekoplinger og systemer for alternative drivstoff til nyttekjøretøy, samt koplinger til vann- og gassrørforsyningsindustrien.

Komiteen viser videre til Innst. S. nr. 264 (2001-2002) Om et mindre og bedre statlig eierskap og de respektive partiers merknader i innstillingen.

3.5.27 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike fraksjonenes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 9 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.

Tabellen viser de kapitlene/postene der det foreligger avvikende forslag til disponering av vedtatt ramme i forhold til Regjeringens forslag. Endring i forhold til Regjeringens forslag i parentes.