Riksrevisjonen la 9. november 2001 fram Dok.
nr. 32 (2001-2002) om Riksrevisjonens kontroll med statsrådenes
(departementenes) forvaltning av statens interesser i selskaper,
banker mv. for 2000. Riksrevisjonen hadde merknader til statsrådens
forvaltning av Selskapet for industrivekst SF (SIVA). Merknaden
gikk på at Riksrevisjonen var nektet innsyn i et dokument
som omhandlet spørsmål knyttet til Kommunal- og
regionaldepartementets forvaltning av statens eierinteresser i SIVA.
I forbindelse med Stortingets behandling av
Dok. nr 3:2 (2001-2002) anmodet flertallet i kontroll- og konstitusjonskomiteen
i Innst. S. nr. 111 (2001-2002) Regjeringen om å redegjøre
for i hvilke andre saker Riksrevisjonen er blitt nektet dokumentinnsyn,
og begrunnelsen for disse avslagene. Flertallet i komiteen uttalte
videre at det ville være en fordel for alle parter å få klarhet
i dagens praksis på dette feltet, før utkastet
til ny lov for Riksrevisjonen legges fram for Stortinget.
I tilbakemeldingen til Stortinget i St.prp.
nr. 1 (2002 2003), pkt. 7.3, uttales: "Med unntak av korrespondansen
angående det interne notat fra Regionalpolitisk avdeling
om "SIVA - Framtidig organisering og geografidimensjon" til politisk
ledelse i Kommunal- og regionaldepartementet, som foranlediget Riksrevisjonens
merknader i Dok. nr. 3:2 (2001-2002), er en imidlertid ikke kjent
med at det foreligger saker hvor Riksrevisjonen skriftlig har tatt
opp avslag på innsyn i dokumenter som inneholder departementenes
interne politiske overveielser".
Riksrevisjonen er heller ikke kjent med at den
i andre saker er nektet innsyn, selv om det i enkelte tilfeller
har vært en dialog om innsynsretten. Det er derfor vår
erfaring at Riksrevisjonen normalt har fått innsyn i alle relevante
interne dokumenter, også dokumenter som inneholder politiske
overveielser og dokumenter med påtegning fra politisk ledelse.
Riksrevisjonen har imidlertid i likhet med Justisdepartementets
lovavdeling lagt til grunn at Riksrevisjonen ikke har innsyn i R-notater.
I proposisjonen uttales videre at det ikke har
vært uvanlig at departementene har gitt avslag på begjæringer
om innsyn i konkrete dokumenter begrunnet med at aktuelle dokumenter
har inneholdt interne politiske overveielser, og at Riksrevisjonen
ikke har påklaget disse avslagene.
Det uttales videre at det i tillegg er grunn
til å anta at det har forekommet at Riksrevisjonen muntlig
har bedt om og muntlig fått avslag på innsyni departementenes interne dokumenter
som inneholder politiske overveielser uten at dette er fulgt opp
skriftlig fra Riksrevisjonens side.
Riksrevisjonen erikke
kjent med hvilke saker det her siktes til. Etter en intern gjennomgang
i Riksrevisjonen har det heller ikke vært mulig å framskaffe
eksempler på slike saker. Vi kan vel imidlertid ikke se
bort fra at en revisor ute på oppdrag på et eller
annet tidspunkt kan ha fått avslag på innsyn uten
at det er gått videre med saken. Grunnen til dette er i
tilfelle at seksjon eller avdeling har vurdert det slik at det ikke
har vært behov for innsyn i det aktuelle dokumentet. Nåværende
seksjons- og avdelingsledere kjenner imidlertid ikke til tilfeller
der det er gjort slike vurderinger. Vi vil for øvrig bemerke
at Riksrevisjonen ikke har vært kjent med at enkelte departementer
likestiller henvendelser fra Stortinget kontrollorgan med innsynsbegjæringer
fra pressen.
Som tidligere omtalt har Riksrevisjonen med
det unntak som er rapportert til Stortinget i 2001, ikke blitt nektet
innsyn i relevante dokumenter. Ved gjennomføringen av forvaltningsrevisjoner
har f.eks. Riksrevisjonen hatt tilgang til alle interne dokumenter
vi har bedt om, og vi er ikke kjent med at det har vært
forsøkt tilbakeholdt informasjon i slike saker. Mange av
disse revisjonene er i hovedsak basert på innsyn i interne dokumenter
i departementene, som f.eks. Winix-saken, Gardermo-utbyggingen,
byggingen av nytt Rikshospital, renoveringen av Slottet m.m. Disse
sakene hadde det ikke vært mulig å belyse på en
dekkende måte dersom departementene hadde nektet innsyn
i interne dokumenter som også kan inneholde politiske overveielser.
Dersom Riksrevisjonen ikke skulle ha tilgang
til denne type dokumenter i forvaltningen, ville det heller ikke
være mulig å gjennomføre undersøkelser
for å klarlegge om Stortingets vedtak og forutsetninger
er fulgt opp på en relevant måte. Det ville heller
ikke være mulig å analysere fullt ut hvorfor et
saksforhold har utviklet seg på en annen måte
enn forutsatt, som for eksempel i saker hvor kostnadsanslagene endres
underveis. Innsyn i interne dokumenter er også en forutsetning
for å gjennomføre undersøkelser rettet
mot det beslutningsgrunnlaget som Stortinget har fått seg
forelagt, slik at Stortinget eventuelt gis mulighet til å vurdere
i ettertid om Regjeringen har overholdt opplysningsplikten i den
aktuelle saken.