Jeg viser til brev datert 11. oktober i år.
Vedlagt følger en kopi av brev fra
Lovavdelingen i Justis- og politidepartementet til Industridepartementet datert
11. juli 1980.
Vedlagt følger også kopi av
de retningslinjene for håndtering av innsynsbegjæringer
fra Riksrevisjonen som det er vist til i pkt. 7.3 i St.prp. nr.
1 (2002-2003) Gul bok. Dette gjelder følgende dokumenter:
– Retningslinjer
for Finansdepartementet om Riksrevisjonens kontrollmyndighet og
departementenes opplysningsplikt av 10. august 1988.
– Retningslinjer for Kultur- og
kirkedepartementet om Riksrevisjonens kontrollmyndighet og departementenes
opplysningsplikt datert 24. mars 1994.
– Retningslinjer for Justis- og
politidepartementet om behandling av saker som er tatt opp av Riksrevisjonen
mv. datert 18. mai 1998.
– Retningslinjer for behandling
av riksrevisjonssaker i Barne- og familiedepartementet fastsatt
16. april 1999.
– Retningslinjer for behandling
av riksrevisjonssaker i Arbeids- og administrasjonsdepartementet
fastsatt juni 1999.
– Retningslinjer for behandling
av riksrevisjonssaker i Landbruksdepartementet fastsatt 23. desember 1999.
– Retningslinjer for Sosial- og
helsedepartementet om forespørsler fra Riksrevisjonen om
arkivinnsyn datert 4. mai 2001. Disse retningslinjene er videreført
i henholdsvis Helsedepartementet og Sosialdepartementet.
– Retningslinjer for behandling
av riksrevisjonssaker i Nærings- og handelsdepartementet
fastsatt i oktober 2001.
Etter det jeg har fått opplyst skal
Riksrevisjonen ha vært gjort kjent med innholdet i disse
retningslinjene.
Når det gjelder anmodningen om en redegjørelse
for i hvilke saker Riksrevisjonen har blitt nektet innsyn i dokumenter
i departementene, vil jeg vise til det som er sagt i pkt. 7.3 i
St.prp. nr. 1 (2002-2003). Det fremgår her at med unntak
av korrespondansen angående det interne notat fra Regionalpolitisk
avdeling om "SIVA - Framtidig organisering og geografidimensjon"
til politisk ledelse i Kommunal- og regionaldepartementet, som foranlediget
Riksrevisjonens merknad i Dok. 3:2 (2000-2001), er Statsministerens
kontor ikke kjent med at Riksrevisjonen skriftlig har tatt opp avslag
på innsyn i dokumenter som inneholder departementenes interne politiske
overveielser.
Det fremgår videre av redegjørelsen
i St.prp. nr. 1 (2002-2003) at i enkelte departementer har innsynsbegjæringer
fra Riksrevisjonen blitt behandlet på samme måte
som innsynsbegjæringer fra pressen, det vil si ved at Riksrevisjonen
går igjennom departementenes postjournaler og påfører
listene en påtegning om hvilke dokumenter de ønsker
innsyn i. I motsetning til innsynsbegjæringer fra pressen
som vurderes etter offentlighetsloven, skal forespørsler
fra Riksrevisjonen om innsyn i departementenes dokumenter vurderes
etter lov om statens revisionsvæsen § 2, som gir
langt videre rett til innsyn enn offentlighetsloven. I forståelse
med Riksrevisjonen oversender enkelte departementer regelmessig
sin løpende journal til revisjonen, slik at Riksrevisjonen
lett skal kunne identifisere dokumenter som de ønsker kopi
av.
Frem gjennom årene er det ikke laget
en samlet oversikt over slike forespørsler om innsyn gjort
med utgangspunkt i departementenes postlister og departementenes
avslag på disse. Men dokumenter hvor departementene ikke
har etterkommet Riksrevisjonens begjæringer om innsyn har
blant annet vært saker som utkast til regjeringsnotater,
korrespondanse mellom fagdepartement og Finansdepartementet om utarbeidelsen
av neste års budsjett og innspill til statsråders taler.
Selv om departementene har gitt avslag på innsyn i enkeltdokumenter,
har det blitt gitt muntlige og/eller skriftlige redegjørelser
om de forhold Riksrevisjonen har tatt opp. Jeg er ikke kjent med
at Riksrevisjonen har påklaget avslag på forespørsler
om innsyn gjort med utgangspunkt i postlister.
I omtalen i pkt. 7.3 i St.prp. nr. 1 (2002-2003)
fremgår det også at det er grunn til å anta
at det har forekommet at Riksrevisjonen muntlig har bedt om og muntlig fått
avslag på innsyn i departementenes interne dokumenter som
inneholder politiske overveielser. Så lenge slike anmodninger
om innsyn ikke er fulgt opp skriftlig fra Riksrevisjonens side,
er det imidlertid ikke mulig å gi en oversikt over slike
saker.