Siden Nasjonalbudsjettet 2003 er anslagene for
den økonomiske utviklingen oppdatert med utgangspunkt i reviderte
nasjonalregnskapstall for årene 2000-2002, og det er innarbeidet
ny informasjon om bl.a. utviklingen i internasjonal økonomi,
oljemarkedet og finansmarkedene.
Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet
for 2002 anslås nå til 37,6 mrd. kroner, målt
i 2003-priser. Dette er knapt 9 mrd. kroner mer enn lagt til grunn
i Nasjonalbudsjettet 2003. Svekkelsen har i betydelig grad sammenheng
med lavere skatteinngang som bare delvis forklares av korreksjoner
knyttet til konjunktursituasjonen. Regnskapsinformasjonen for 2002
tilsier at også skatte- og avgiftsanslagene for 2003 justeres ned.
Sammen med et høyere nivå på dagpengeutbetalingene
bidrar dette isolert sett til å øke det strukturelle
underskuddet i 2003 sammenliknet med det anslåtte nivået
fra Nasjonalbudsjettet 2003 på 30,7 mrd. kroner.
Regjeringens reviderte budsjettforslag for 2003 innebærer
at en ikke dekker inn anslagsendringer knyttet til skatteinntekter
og dagpengeutbetalinger, og slik at nivået på det
strukturelle underskuddet er uendret fra 2002 til 2003. Inndekning
av de nevnte anslagsendringene i 2003 ville ha medført
en kraftig innstramming i finanspolitikken i en situasjon der arbeidsledigheten øker
markert. Regjeringens forslag innebærer et strukturelt,
oljekorrigert budsjettunderskudd i 2003 på samme nivå som
i 2002, dvs. 37,6 mrd. kroner.
Utviklingen i internasjonale finansmarkeder
og styrkingen av norske kroner gjennom fjoråret bidro til at
kapitalen i Statens petroleumsfond ble redusert med om lag 15 mrd.
kroner gjennom 2002, til tross for at fondet ble tilført
betydelige midler. Ifølge statsregnskapet for 2002 utgjorde
kapitalen i fondet ved inngangen til 2003 om lag 605 mrd. kroner,
dvs. om lag 60 mrd. kroner mindre enn anslått i Nasjonalbudsjettet
2003. Forventet realavkastning av fondet i 2003, beregnet som 4
pst. av kapitalen i fondet ved inngangen til året, anslås
nå til 24,2 mrd. kroner.
De nye anslagene for Petroleumsfondet og det
strukturelle underskuddet understreker at handlingsregelen ikke
kan anvendes mekanisk. Siktemålet med handlingsregelen
er å sørge for en jevn innfasing av de høye
oljeinntektene som anslås for de nærmeste årene. Da
retningslinjene ble innført våren 2001, pekte anslagene
mot at handlingsregelen ville gi rom for å øke
bruken av oljeinntekter med nærmere 24 mrd. kroner over
perioden 2001-2005. Anslagene i denne meldingen innebærer
imidlertid at rommet for økt innfasing i denne perioden
ikke er mer enn knapt 3,5 mrd. kroner. Forskjellen fra tidligere
anslag skyldes at nivået på det strukturelle underskuddet
i 2001 er blitt justert opp med drøyt 10 mrd. kroner, samtidig
som anslaget på forventet realavkastning av Statens petroleumsfond i
2005 er blitt justert ned med knapt 10 mrd. kroner.
Også nivåene for det strukturelle
underskuddet i 2002 og 2003 er betydelig oppjustert, til et nivå på rundt
37,5 mrd. kroner, jf. ovenfor. Samlet sett innebærer dette
at bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet er klart høyere
enn tidligere lagt til grunn. Samtidig har handlingsrommet i budsjettpolitikken
framover blitt redusert som følge av lav avkastning i internasjonale
kapitalmarkeder. Regjeringens reviderte budsjettforslag for 2003
innebærer dermed et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd
som ligger om lag 13,5 mrd. kroner høyere enn forventet
realavkastning av kapitalen i Statens petroleumsfond ved inngangen
til året.
Også i Nasjonalbudsjettet 2003 ble
det lagt opp til en høyere bruk av oljeinntekter i 2003
enn det som svarer til forventet realavkastning av Petroleumsfondet.
Siktemålet var å oppnå en jevn innfasing
av oljeinntekter mellom 2002 og 2004, i tråd med handlingsregelen. Regjeringens
reviderte budsjettforslag for 2003 og anslagene i denne meldingen,
innebærer at det vil ta lengre tid før en er tilbake
til en bruk av oljeinntekter som samsvarer med forventet realavkastning
av Petroleumsfondet. Anslagene bygger på en forutsetning
om at kronen vil svekke seg framover i tråd med terminkursene
ved utgangen av 1. kvartal i år. En slik utvikling vil
langt på vei reversere den markerte styrkingen av kronen
gjennom 2001 og 2002.
Regjeringens reviderte budsjettforslag for 2003
vil virke om lag nøytralt på aktiviteten i økonomien,
målt ved endringen i den strukturelle, oljekorrigerte budsjettbalansen.
Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter fra
2002 til 2003 er nær null.
Budsjettopplegget er godt tilpasset den økonomiske situasjonen.
Innretningen av budsjettpolitikken må ta hensyn til at
pengepolitikken nå har fått en klar rolle i å stabilisere
den økonomiske utviklingen. Budsjettpolitikken og pengepolitikken
må virke sammen for å skape en stabil utvikling
i økonomien. Skal vi sikre langsiktig balanse i norsk økonomi
og unngå en kostnadsbestemt og mer langvarig økning
i arbeidsledigheten, må lønnsveksten bli mer på linje med
utviklingen hos våre handelspartnere. I tillegg må kronekursen
vende tilbake til et nivå som sikrer en langsiktig balansert
utvikling i norsk økonomi. Potensialet og behovet for lavere
rente og svakere krone er fortsatt betydelig. Finanspolitikken må ikke
motvirke lettelser i pengepolitikken.
På denne bakgrunn har Regjeringen lagt
opp til følgende hovedlinjer for revisjonen av budsjettet
for 2003:
– Et strukturelt,
oljekorrigert budsjettunderskudd på 37,6 mrd. kroner. Dette
er en økning på 6,9 mrd. kroner sammenliknet med
saldert budsjett. Som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge er
det strukturelle underskuddet om lag uendret fra 2002 til 2003.
Målt ved den tradisjonelle budsjettindikatoren kan budsjettpolitikken
dermed karakteriseres som om lag konjunkturnøytral.
– En reell, underliggende vekst
i statsbudsjettets utgifter på nær null, etter
en vekst på vel 3,25 pst. i 2002. Nedjusteringen av anslaget
for utgiftsveksten for 2003 må ses i sammenheng med at utgiftsnivået
i 2002 ble høyere enn tidligere anslått.
– Det foreslås endringer
i skatte- og avgiftsreglene som reduserer bokførte skatter
og avgifter med om lag 140 mill. kroner i 2003, mens påløpte
skatter og avgifter øker med om lag 340 mill. kroner. De
samlede skatte- og avgiftslettelsene i 2003, dvs. summen av endringer
som allerede er vedtatt, og de forslagene som nå legges
fram, er knapt 8,6 mrd. kroner påløpt og knapt
11,8 mrd. kroner bokført, eksklusive endringer i barnetrygden.
– Statsbudsjettets oljekorrigerte
underskudd i 2003 anslås nå til 50,8 mrd. kroner,
som er 16,0 mrd. kroner mer enn i saldert budsjett. Det oljekorrigerte underskuddet
dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens petroleumsfond.
Forskjellen mellom det oljekorrigerte underskuddet og det strukturelle, oljekorrigerte
underskuddet i 2003 skyldes at skatteinntektene er lavere enn i
en normal konjunktursituasjon, samtidig som overføringene
fra Norges Bank og netto renteinntektene fra Norges Bank og utlandet
er lavere enn normalnivåene.
– Statens netto kontantstrøm
fra petroleumsvirksomheten anslås til 158,1 mrd. kroner
i 2003. Dette er 14,7 mrd. kroner mindre enn anslått i
Nasjonalbudsjettet 2003. Anslaget på gjennomsnittlig oljepris
i 2003 er oppjustert fra 180 kroner pr. fat i nasjonalbudsjettet
til 190 kroner pr. fat. Dette motvirkes av at innbetalte oljeskatter
har vært lavere enn lagt til grunn, samt av noe høyere
statlige investeringer i oljevirksomheten.
– Medregnet renter og utbytte
mv. i Statens petroleumsfond anslås et samlet overskudd
på statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond i 2003 på 128,8 mrd.
kroner. Dette er 33,1 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett.
– Ved utgangen av 2003 anslås
den samlede kapitalen i Statens petroleumsfond til om lag 816 mrd. kroner.
Tilsvarende anslag i Nasjonalbudsjettet 2003 var på 846
mrd. kroner. Nedjusteringen skyldes særlig den svake utviklingen
i aksjemarkedene i andre halvår i fjor og lavere netto
kontantstrøm fra oljevirksomheten.
Regjeringen fremmer forslag om netto reduserte utgifter
(utenom dagpenger og regnskapsmessige korreksjoner) på 1,2
mrd. kroner, mens forslagene på inntektssiden innebærer
om lag uendret inntektsnivå.
Endringene på utgiftssiden omfatter
bl.a. økte bevilgninger til innvandringsformål
på om lag 1 mrd. kroner, 300 mill. kroner i økte
bevilgninger til innsatsstyrt finansiering av sykehusforetakene
og om lag 150 mill. kroner til økt bostipend for elever
i videregående opplæring. Nye opplysninger innebærer
reduserte anslag for utgiftene i folketrygden på knapt
1,4 mrd. kroner, reduserte utgifter til rentestøtte i Statens lånekasse
for utdanning på 187 mill. kroner og lavere utgifter til
Statens pensjonskasse på 184 mill. kroner. Stortinget har
vedtatt påplusninger i forhold til Regjeringens forslag
når det gjelder tiltak i forbindelse med økte
kraftpriser og situasjonen i arbeidsmarkedet. Deler av de påplusningene
som regjeringspartiene ikke har sluttet seg til, foreslår
Regjeringen nå å reversere. Reserveavsetningen
under ymseposten er redusert med 1,2 mrd. kroner. Dette må bl.a.
ses i sammenheng med at lønnsveksten er nedjustert fra
5 i nasjonalbudsjettet til 4,5 pst. i denne meldingen, noe som reduserer
statens utgifter i forbindelse med stats- og trygdeoppgjørene.
På inntektssiden er den største
bevilgningsendringen knyttet til reduserte renteinntekter fra statsbankene
på om lag 1,7 mrd. kroner. Inntekter fra utbyttebetalinger, særlig
fra Telenor og Statkraft, øker med til sammen 609 mill.
kroner i forhold til saldert budsjett.
Regjeringen legger ikke opp til en særskilt
regulering av folketrygdens grunnbeløp i forkant av årets trygdeoppgjør.
Regjeringen foreslår imidlertid et tillegg til retningslinjene
for regulering av grunnbeløpet.
For øvrig vil Regjeringen komme tilbake
til disse spørsmålene i proposisjonen om trygdeoppgjøret. Videre
foreslår Regjeringen å reversere Stortingets vedtak
fra i høst om utvidet skattefritak for arbeidsgiverbetalte
barnehageplasser. Det vises for øvrig til nærmere
omtale av Regjeringens prioriteringer og inndekningsforslag i St.prp.
nr. 65 (2002-2003).
Komiteen viser til
sine merknader nedenfor og i Innst. S. nr. 260 (2002-2003) samt
Innst. O. nr. 122 (2002-2003).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, har registrert innspillene til en reformert nettolønnsmodell
med kompetanseprofil, hvor virkemidlene rettes inn mot opplæring
og erfaringsoverføring knyttet til sentrale funksjoner
på skipene.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er naturlig at
Regjeringen kommer tilbake med en vurdering av dette på en
egnet måte.
Disse medlemmer slutter seg til
Regjeringens omtale av gjennomføringen av budsjettpolitikken
for 2003. Disse medlemmer vil påpeke at
hovedhensikten med årets budsjett har vært å legge
grunnlaget for en rentenedgang og svekket kronekurs. Dette for å styrke
konkurranseevnen og bekjempe den økende arbeidsledigheten.
I en slik situasjon er det viktig at ikke finanspolitikken reduserer
handlingsrommet til pengepolitikken. Disse medlemmer mener
de rentenedsettelser som har vært det siste halvåret,
og utsiktene til nye lettelser i pengepolitikken, viser at Regjeringens økonomiske
opplegg er godt tilpasset den økonomiske situasjonen.
Disse medlemmer er også fornøyd
med Regjeringens bruk av handlingsregelen. Hensikten med regelen
er å få en jamn innfasing av oljeinntektene over
tid, og ikke en statisk bruk av en regel. Store svingninger i avkastningen
på fondet må jevnes ut for å unngå for
store negative utslag i finanspolitikken, ikke minst når
arbeidsledigheten stiger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sine merknader under kapittel 2.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
generelt at behandlingen av revidert budsjett bør reflektere
at hensikten med budsjettrevidering er å justere det vedtatte
stats- og nasjonalbudsjett i forhold til endringer i de økonomiske rammebetingelser
eller ved særskilte behov for endringer i bevilgningsvedtak
som har oppstått etter at det ordinære budsjettet
ble vedtatt. Disse medlemmer mener at Regjeringen
ikke tar tilstrekkelig hensyn til de endringer som faktisk har funnet
sted siden budsjettet ble vedtatt. Etter disse medlemmers oppfatning,
var flere av de prognoser og beregninger som lå til grunn
for behandlingen av statsbudsjettet for 2003 ikke realistiske, noe
de senere måneders utvikling til fulle har dokumentert.
Regjeringens anslag for ledighetsutvikling var åpenbart
for lave og de økonomiske utsiktene var åpenbart
for optimistiske. Dette må derfor tas hensyn til i forbindelse
med revideringen av statsbudsjettet. Når norsk økonomi
nå åpenbart er inne i en resesjon, synes disse
medlemmer det er svært urovekkende og ikke minst uansvarlig
at Regjeringen fortsatt fastholder at budsjettrammene skal være "stramme"
og at det er pengepolitikken som nå alene skal få "få økonomien
på rett kjøl" igjen. Etter disse medlemmers vurdering
er dette langt fra tilstrekkelig, tvert imot svært passivt
fra Regjeringens side i en tid som roper på en langt mer
aktiv finanspolitikk.
Profilen i Fremskrittspartiets forslag til endringer
av revidert budsjett kan i grove trekk oppsummeres på følgende
måte:
– den inngåtte
budsjettavtale mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene fra
høsten 2003 skal oppfylles
– arbeidsledigheten må dempes
gjennom en rekke tiltak omtalt både i denne innstillingen
og Innst. S. nr. 260 (2002-2003)
– vedtak fattet av Stortinget
som Regjeringen ikke har fulgt opp, som trygdeoppgjør,
nettolønn for offshore, barnehager, øremerking
av leirskoletilskudd osv, følges opp i tråd med
forutsetningene
– en kraftig satsing på kriminalitetsbekjempelse, gjennom
særlig å styrke politiets driftsbudsjett
– en styrking av sykehusøkonomien,
særlig gjennom bevilgninger til utstyrsinvesteringer
– kompensasjon for tapte skatteinntekter
for kommunesektoren
– gå mot Regjeringens
forslag til skjerping av egenandeler
– gå mot Regjeringens
forslag til skatte- og avgiftsøkninger
– gå mot Regjeringens
kraftige økning av midler til asyl- og flyktningeformål
– gå mot Regjeringens
forslag til økt utbytte fra statseide selskaper
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader i denne innstillingen og i Innst. S. nr. 260 (2002-2003),
samt Innst. O. nr. 122 (2002-2003).
Disse medlemmer viser til at
den maritime politikken har vært gjenstand for store skift
og betydelig usikkerhet gjennom mange år. Disse medlemmer mener
dette er uheldig fordi det skaper usikkerhet i en næring
som er avhengig av stabile og forutsigbare rammebetingelser. Etter disse
medlemmers oppfatning er tiden overmoden for at rammebetingelsene
blir forankret og klargjort. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet gjennom mange år har kjempet
for full nettolønn i Norge og mener fortsatt at dette ville vært
det beste bidraget fra myndighetenes side i forhold til å skape
et konkurransedyktig maritimt regime i Norge. Disse medlemmer viser
til gjennomgangen av den maritime politikken som Regjeringen har iverksatt.
Dette skal resultere i en stortingsmelding med behandling våren
2004. Disse medlemmer legger særlig vekt
på at prosessen knyttet til meldingen gir langsiktige og
stabile rammebetingelser. Det samlede maritime næringsmiljø er
en av Norges viktigste verdiskaper. Når det gjelder rammebetingelsene
for rederier og sjøfolk registrerer disse medlemmer at det
er en avstand mellom det faktiske norske regelverket og tilsvarende
rammebetingelser internasjonalt, og særlig i EU-området.
Når det gjelder nettolønnssystemet
registrerer disse medlemmer at den norske bruken
av virkemidler atskiller seg fra det vi finner hos våre
naboer, både i teknisk utforming og i omfang. Den norske
refusjonsordningen har en sterkt varierende intensitet fra fartøysgruppe
til fartøysgruppe.
Disse medlemmer har registrert
innspillene til en reformert nettolønnsmodell med kompetanseprofil, hvor
virkemidlene rettes inn mot opplæring og erfaringsoverføring
knyttet til sentrale funksjoner på skipene. Disse
medlemmer ber Regjeringen komme tilbake med en vurdering
av ulike modeller som ivaretar alle fartøysgrupper og sjøfolk,
i statsbudsjettet for 2004.
Disse medlemmer vil vise til
den subsidiære avtalen som ble inngått om statsbudsjettet
for 2003 mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene. Disse
medlemmer vil hevde at Regjeringen, gjennom sine forslag
til revidert budsjett, på flere punkter ikke har fulgt
denne avtalen opp. Dette aksepteres ikke av disse medlemmer.
Disse medlemmer forutsetter at
regjeringspartiene står ved sine skriftlig inngåtte
avtaler, og derved foreslår de nødvendige endringer
som skal til for at avtalen i sin helhet er oppfylt.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen på flere områder unnlater å følge
opp Stortingets vedtak. Dette er etter disse medlemmers oppfatning
ikke akseptabelt. Regjeringen plikter å varsle Stortinget
om dette før vedtak blir fattet av Stortinget, ikke når
det måtte passe Regjeringen. Disse medlemmer vil selvsagt
vedstå seg alle de vedtak Fremskrittspartiet har bidratt
til å skape flertall for i Stortinget. Disse medlemmer viser
til sine merknader og forslag i Innst. S. nr. 260 (2002-2003) og
i Innst. O. nr. 122 (2002-2003).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti påpeker
at det vedtatte budsjettet åpenbart er basert på for
optimistiske anslag for utviklingen av norsk økonomi. Arbeidsledigheten øker raskere
enn forutsatt, og veksten er svakere enn anslagene i fjor høst.
Sjøl om forslaget til revidert budsjett til en viss grad
retter opp dette, framstår Regjeringens innsats for å bekjempe
arbeidsledigheten som kraftløse.
Disse medlemmer understreker
at kampen mot arbeidsledigheten er den viktigste saken i revideringen av
budsjettet. På dette området foreslår disse medlemmer en
rekke tiltak, jf. merknader til kapittel 10 i denne innstillingen,
som balanseres innenfor en ramme som innebærer en noe mer
ekspansiv finanspolitikk. Det legges opp til at hovedvekten av stimulansen
skal skje gjennom lavere rente, men disse medlemmer går
også inn for å bruke de finanspolitiske virkemidlene.
Utover dette vil disse medlemmer prioritere
følgende saker:
– Skole,
eldreomsorg og velferdsproduksjon i kommunene.
– Fjerning av usosiale kutt.
– Rettferdig pensjonsoppgjør
for de trygdede.
– Sikre penger til gjennomføring
av stortingsvedtak knytta til barnehager, trygdeoppgjøret,
sjøfolka og de som ble rammet hardest av strømkrisa.
Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og
Kystpartiet merker seg at Regjeringa omtaler budsjettopplegget
som godt tilpassa den økonomiske situasjonen. Mellom anna
vert det presisert at det reviderte budsjettforslaget for 2003 vil
virke bortimot nøytralt på aktiviteten, gjeve
at endringa i det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskottet
er minimal.
Desse medlemene vil derimot minne
om at veksten i norsk økonomi hausten 2002 så å seie
stoppa opp. Veksten i talet på arbeidslause, tiltakande
nedlegging og utflagging av norske arbeidsplassar og nedjusterte anslag
for den økonomiske utviklinga framover er ein direkte konsekvens
av dette. Senterpartiet og Kystpartiet meiner at dette krev ein
annan finanspolitisk reaksjon enn eit konjunkturnøytral
opplegg. Spesielt er det viktig å setje i verk motkonjunkturelle
politikktiltak som kan hindre at arbeidsløysa fester seg
på eit for høgt nivå. Dette vert gjerne
kalla hystereseeffektar, og vil typisk gje opphav til monalege velferdstap
for norsk økonomi. Desse medlemene meiner
at Regjeringa sitt reviderte budsjettforslag kjem til kort i høve
den akutte utfordringa som forverringa på arbeidsmarknaden
representerer.
Regjeringa tek i sitt framlegg til orde for å reversere ei
rekkje stortingsvedtak. Dette signaliserer ei nyorientering i forhold
til sedvanleg parlamentarisme. Desse medlemene observerer
ein historisk ironi i at nettopp Venstre stiller seg bak dette.